Nr. 1 2010 Et kundemagasin fra YIT AS Multilight Multivent - smartere kontorstyring Energi - energieffektive tekniske løsninger
LEDER INNHOLD NR 1-2010 GJESTESKRIBENT Trygve B. Thøgersen Administrerende direktør YIT AS YIT - en betydelig bidragsyter til norsk energieffektivisering Som teknisk totalentreprenør med tverrfaglig service står vi ovenfor to utfordringer innen energibruk i norske bygg. Fordelen er at begge kan løses. 3 Enova - sammen kan vi gjøre det 4 Forskrift om energimerking 6 Slippen i Porsgrunn, fremtidens bygg 7 EUs Bygningsenergidirektiv revideres 8 Energi og miljø 10 Aktuelt 12 Teknologisiden 13 Vannkvalitet gir systemkvalitet Håvard Solem Områdeleder Bygg Enova SF Sammen kan vi gjøre det! Vi har eksisterende bygg, og i sær bygg som er bygget de siste tjue årene. Med TEK 97 skulle energiforbruket i norske bygg reduseres med 20 %. Tallet 20 traff vi, men med feil fortegn. Energiforbruket økte betydelig, og grunnene til dette er mange. Utstrakt bruk av glassfasader er ett element som hyppig har fått skylden, men manglende samordning av tekniske installasjoner er også en del av forklaringen. Investeringslysten er ikke høy hos økonomene når det gjelder anlegg som fortsatt er under avskrivning. Bransjen har gjennom organisasjonen Norsk Teknologi fått gjennomslag for raskere avskrivingstakt på tekniske installasjoner i bygg, fra 2 % til 10 % pr år. Dette kan utløse investeringer som sparer 14 TWh. Denne avskrivningssatsen kombinert med offentlige tilskudd til energieffektivisering åpner muligheter for det som kalles Energy Performance Contracting, også kalt sparefinansiert ENØK. Disse regnestykkene blir da attraktive for økonomene. Når vi også skal energimerke og vurdere norske bygninger, vil det avdekkes et stort potensial i gode tiltak. Til fordel for økonomi og samfunn. Vi har også utfordringen med nye bygg. Byggematerialer gir stadig bedre U-verdier, og teknologien blir mer intelligent. Gode materialer og god teknologi koster litt mer enn dårligere løsninger. Hvem skal betale for dette, spør utbyggerne. Ikke vi, sier leietakerne. Da skjer det ingenting. Agendaen må settes annerledes. I et forskningsprosjekt YIT har støttet sammen med KruseSmith, er det vist at produktiviteten i kontorbygg påvirkes ved gode tekniske løsninger. Fremfor å diskutere om leieprisen er 1500 eller 2000 kroner kvadraten, er det bedre økonomi i å diskutere produktivitet. Dette understøttes av en ny standard: NS-EN 15251 som angir inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. Standard Norge sier om denne at nye undersøkelser viser at kostnadene som et dårlig inneklima påfører arbeidsgiveren, bygningens eier og samfunnet, totalt sett ofte er betydelig høyere enn bygningens energikostnader. Det har også vist seg at god kvalitet på inneklimaet kan forbedre den samlede effektiviteten hva angår arbeid og læring, samt redusere sykefravær. 14 Multilight/Multivent 15 Aktuelt 16 Månelandingen på Mongstad er i gang 17 Dagens teknikk er morgendagens utfordring 18 GreenConServe - en grønnere teknologisk hverdag 18 Adgangskontroll og innbruddsalarm til Forsvaret Nummer 1 2010 Opplag 15 000 Kundemagasin for YIT AS Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo Tlf: 22 87 40 00 Ansvarlig redaktør: Anders Bredesen I redaksjonen: Marit Gann, Magne Skåltveit Redaksjonen avsluttet 22. mars 2010 Forside: Multilight/Multivent Foto: Jan Indrehus, Magne Skåltveit, Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as, Arkitektfirmaet Spacegroup, Statoil, Øyvind Hagen, LPO arkitekter Produksjon, layout og design: voice reklame YIT har slagordet: Together we can do it. Det slagordet beskriver like godt et avgjørende element i Enovas arbeid med en klimavennlig omlegging av Norges energibruk. Enova har en ambisjon om at i 2020 skjer det aller meste av nybygging og rehabilitering på passivbyggnivå. For å nå disse målene er vi avhengige av å jobbe sammen med både tilbydere og kunder i alle sektorer i Norge, spesielt innenfor bygg- og industrisektorene. Enova skal bidra til en endring i byggeskikken, ikke via reguleringer, men ved å støtte markedet slik at de selv kan drive frem de beste løsningene. Samtidig som Enova støtter klimavennlig energiomlegging gjennom gratis rådgiving og investeringsstøtte, er det på vei stadig flere regulatoriske virkemidler som vil påvirke energieffektiviteten i nær fremtid. I september i fjor kom det på plass en europeisk standard i energiledelse som nå også er gjeldende i Norge. Dette tror vi kan være et viktig bidrag til kvalitetssikring av energiarbeidet i bedriftene. Det er også varslet en innskjerping av energikravene i teknisk forskrift i årene som kommer, med en mulig passivbygg som standard innen 2020. Farten på den klimavennlige energiomleggingen øker stadig og vi ser at markedet forbereder seg på konsekvensene dette får, både tilbydere og kunder. For eksempel vil innføringen av energimerking av bygg fra 1. juli i år bety at alle som skal selge eller leie ut bygg må skaffe til veie en energiattest som dokumenterer bygningens energieffektivitet. Dette vil gi en bedre oversikt over kostnadene knyttet til bruken av bygningen og dermed skape et større fokus på energieffektive bygg. Et annet virkemiddel som vil gi økt oppmerksomhet rundt energieffektivitet er påbudet om energi- og klimaplaner i kommunene. Kommunene står for 25 prosent av alle yrkesbygg i Norge og 1/3 av energibruken i norske næringsbygg. Ta muligheter i bruk! Teknologiutvikling skaper stadig flere muligheter til energieffektivisering, men det er enkeltmennesker sammen med samfunnets holdninger som bestemmer om mulighetene blir utnyttet. Enova tilbyr gratis energiråd til alle som ønsker det og økonomisk støtte til en rekke forskjellige energitiltak i næringslivet og hos offentlige virksomheter. Dersom både leverandører og kunder gjør en innsats for å se på hva som kan gjøres for å velge de mer klimavennlige løsningene, vil vi ikke bare spare penger, men faktisk lykkes med å skape en bedre fremtid både for våre virksomheter og våre barnebarn. Om vi kan få redusert energiforbruk, redusert sykefravær og økt produktivitet i samme pakke, kan det vel populært omtales som et ekte Kinderegg! Trygve B. Thøgersen Adm. direktør YIT AS 2 Nr. 1 2010 PARTNER PARTNER Nr. 1 2010 3
HOVEDSAK Nå er det ikke bare bilen som skal på EU-kontroll jens-petter.burud@yit.no Energimerking og energivurdering 1. januar 2010 trådte Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i kraft. Plikten til å merke boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut gjelder derimot først fra 1. juli 2010. Forskriften er hjemlet i energiloven og er et resultat av at EUs Bygningsenergidirektiv er innført i Norge. Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m 2 som skal selges eller leies ut må ha en energiattest som inneholder et energimerke og et oppvarmingsmerke som skal stimulere til mer bruk av andre energibærere enn strøm, olje og gass. Alle yrkesbygg over 1000 m 2 må regelmessig merkes av eksperter og ha resultatet av merkingen synlig i bygningen. Det blir også obligatorisk med energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, kjøleanlegg for klimaanlegg og ventilasjonsanlegg. Varmeanlegg skal engangsvurderes. Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk. Målet er at flere bygningseiere skal gjennomføre utbedringer som gjør bygget eller boligen mer energieffektiv. Bygninger med god energistandard vil trolig bli mer attraktive på eiendomsmarkedet. Man regner med at 150.000 yrkesbygg skal merkes. Likeledes at det finnes 90.000 120.000 kjelanlegg og 100.000 kjøle- og ventilasjonsanlegg som skal energivurderes. Dette vil føre til et stort behov for kompetent personell som kan gjennomføre energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg. For energimerking av yrkesbygg over 1000 m 2 og energivurdering av tekniske anlegg blir det en overgangsperiode frem til 1. januar 2012 før denne må være gjennomført første gang. Energimerket Skala for energimerke går fra karakteren A (best) til G (dårligst). Energimerket er basert på beregnet levert energi ved normalisert bruk og normalisert klima. Karakteren gir en indikasjon på om bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre bygninger i samme bygningskategori. Et nytt bygg som tilfredsstiller minstekravene i TEK 07 (Byggeforskriften) vil sannsynligvis ligge på C-nivå). Karakter A kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll av bygningen. Energimerket utgjør et supplement til TEK 07 og er tenkt å gi motivasjon for å strekke seg lenger i gjennomføring av energitiltak på bygg. Det er verdt å merke seg følgende: Energimerket er basert på beregnet levert energi, det betyr summen av energi for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke gjenvinnes. En varmepumpeløsning vil redusere levert energi betydelig og gi positivt utslag på tildeling av energimerke. TEK 07 setter krav til netto energibehov, det betyr bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Levert energi og netto energibehov har derfor sjelden samme tallverdi. Oppvarmingsmerke Gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje eller gass. Oppvarming med fornybar energi blir vurdert høyest (grønn). Oppvarmingsmerket skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Målt energi For eksisterende bygninger vil det også være mulig å legge inn tall for hvor mye energi bygningen virkelig har brukt. Energiattestens sammendrag vil dokumentere de viktigste opplysningene som eieren har gitt om bygningen, herunder identifiserte tiltak. Energiattesten kan oppdateres når som helst og er gyldig i 10 år. Utbedringer for å gjøre bygget eller boligen mer energieffektiv vil kunne påvirke energitilstanden og karakteren. Eksempler på gode energieffektiviseringstiltak: Gjenvinning av fraluftsvarme i ventilasjonssystem Gjenvinning av kondensvarme fra kjølemaskin SD-anlegg Lysstyring, skifte av armaturer Behovsstyring av ventilasjonsanlegg Innregulering av varmeanlegg Innregulering av ventilasjonssystem Skifte energibærer i varmeanlegget, for eksempel fra olje til varmepumpe, fjernvarme, bio Etterisolering Tette luftlekkasjer og isolere kuldebroer Skifte vinduer Systematisert drift- og vedlikehold Energivurdering av tekniske anlegg Målet med energivurdering av tekniske anlegg er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Det er kommet tre ordninger: Energivurdering av kjelanlegg, engangsvurdering av varmeanlegg og energivurdering av klimaanlegg. Energimerking av bygningen og energivurderingen kan gjøres samtidig for best mulig effektivitet. Kontroll Hvis energiattest ikke foreligger eller det er oppgitt feil opplysninger i attesten, kan selger/utleier bli erstatningsansvarlig overfor kjøper/ leietaker. Eventuelle konflikter må løses privatrettslig. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med energimerkeordningen. NVE kan ilegge overtredelsesgebyr hvis plikten til merking og energivurdering ikke blir overholdt. 4 Nr. 1 2010 PARTNER PARTNER Nr. 1 2010 5
ENERGIBYGG I PORSGRUNN NORSK TEKNOLOGI Et forbilde for fremtidens bygg Det er ikke bare slående arkitektur og beliggenheten helt i vannkanten langs Porsgrunnselva som er spesielt. Det nye Næringsbygget Slippen blir også et signalbygg når det gjelder Enøk. nicolai.hodne@yit.no Det er Porsgrunn Næringspark AS som bygger Grenlandsregionens første og hittil eneste prosjekt med forbildestøtte fra Enova. - I tillegg gjennomføres prosjektet av lokale aktører, både når det gjelder arkitekt, rådgiver og byggentreprenør, og YIT i Porsgrunn er med på laget som totalteknisk entreprenør. Dette blir et bygg vi alle kan være stolte av. Og da tenker jeg ikke bare i distriktssammenheng, men også nasjonalt, sier YITs entusiastiske avdelingsleder, Nicolai Hodne. Gjennomført i alle detaljer Energiforsyningen til bygget er basert blant annet på varmepumpe med elva som energikilde. Det betyr 90 % energideknings-grad med varmeopptak og varmeavgivelse via kollektører i vannet, som også vil bli utnyttet til frikjøling i kombinasjon med YITs KlimaTak. Videre er det behovsprøvet styring av luftmengder, temperatur og lys samt varmegjenvinning og solavskjerming. Et annet YIT-konsept, e-drift, sammen med et SRO-anlegg betyr effektiv og fleksibel regulering og overvåking via nettet. De samlede tekniske installasjonene og en gjennomtenkt bygningskropp med særdeles lave U-verdier har muliggjort et energimål på rekordlave 83 kwh/m² i året som kjøpt energi. Tekniske totalentrepriser som YIT leverer utgjør en stadig større del av totalkostnadene Svein Ellingsen, Porsgrunn Næringspark Dette gjorde at bygget fikk forbildestøtte fra Enova hvor YIT bidro i søknadsprosessen. En referanse for alle involverte Porsgrunn Næringspark som eiendomsutvikler har satset utover det vanlige når det gjelder Slippen. Svein Ellingsen sitter sentralt i selskapet og mener at dette er et stort skritt i retning av bygg vi vil se i fremtiden. - Vi må ha med alle involverte aktører til å tenke energi og miljø i en slik byggeprosess. Derfor er YIT viktig med sin kompetanse og systemer hvor de ser sammenhengen mellom de tekniske fagene med god Enøk-forståelse. Tekniske totalentrepriser som YIT leverer utgjør en stadig større del av totalkostnadene. Da gjelder det at kvalitet og økonomi er innenfor våre rammer, noe YIT er flinke til, hevder Ellingsen. YIT flytter inn - At vi i YIT selv blir leietakere betyr at vi samtidig får et flott referanseanlegg med egne installasjoner. Tiltakene for å spare energi går godt utover konvensjonelle løsninger, og over tid vil alle være vinnere, - økonomisk, miljømessig og ikke minst innen personlig helse og trivsel, hevder Hodne. Med bakgrunn i VVS-bransjen er han spesielt opptatt av den store rørleveransen til YIT. - Akkurat her følger jeg spesielt godt med, ler han og legger til at YIT skal drifte og vedlikeholde bygget gjennom en ServiFlexavtale som skal sikre at byggets funksjonalitet blir optimal i årene fremover. Næringsbygget Slippen har en vakker beliggenhet langs Porsgrunnselva. Bilde øverst til venstre Nicolai Hodne i YIT, Svein Ellingsen i Porsgrunn Næringspark og Trond Wolles i YIT. De sikter alle mot energibesparelser. Rørleggerne Filip Dingum (t.v.) og Pål M. Hansen jobber på Slippen. Den ene lærling, den andre bas. Mer fokus på teknikk i revidert Bygningsenergidirektiv Alle er enige - energiforbruket i bygninger skal ned. EU, norske myndigheter, byggenæringen og deres kunder arbeider i samme retning. EUs Bygningsenergidirektiv har så langt vært den viktigste drivkraften også i Norge. Direktivet er nå oppe til revisjon hvor tekniske installasjoner i bygg blir vektlagt i større grad. anders.bredesen@yit.no Rundt 40 prosent av det norske stasjonære energiforbruket går til bygging og drift av bygg, og bransjen er derved en desidert storforbruker. IEA, Det internasjonale energibyrået har beregnet at mot 2030 vil verdens energiforbruk øke med rundt 60 %. Ved å bygge energieffektive nye bygg og rehabilitere eksisterende bygninger, vil man kunne redusere energiforbruket i bygninger de neste tiårene. Et område i endring Tidlig i 2007 kom de første nye reguleringene i Norge som følge av Bygningsenergidirektivet gjennom skjerpede energikrav i teknisk forskrift. Da hadde man i flere år arbeidet intenst med å få direktivet tilpasset norske forhold hvor en rekke etater, instanser og organisasjoner var involvert. Krav til energimerking og periodisk energivurdering av tekniske anlegg trådde i kraft 1. januar 2010, ordninger som også er følger av bygningsenergidirektivet. Erfaringer på kontinentet har økt forståelsen for potensialet til å bedre energiforvaltningen gjennom gode tekniske installasjoner. Dette har vært sentralt i en pågående revisjon av direktivet. - En foreløpig tekst som ble presentert høsten 2009 viser en bedre balanse mellom tiltak på bygningskropp og tekniske installasjoner. En må prioritere rekkefølgen av de tiltak som kan gi energibesparelser, og samtidig tenke kostnadseffektivitet - hva er mest lønnsomt for kunden. Derfor har de tekniske installasjonene fått et sterkere fokus enn tidligere, forklarer rådgiver Oddvin Breiteig i Norsk Teknologi, en landsforening i NHO. Norsk tilpassning Bruk av energi i bygg vil variere mellom de ulike landene i Europa. Norge benytter naturlig nok mer til oppvarming enn sydlige land i Europa hvor kjøling er energislukeren. - Vi må tilpasse energibesparende tiltak etter forhold som lokalt klima og bruksforhold. Enkelt sagt handler det om å kun bruke energi ved behov, når man trenger den og i riktig mengde. Tekniske entreprenører kan se hva helheten av en teknisk byggleveranse kan gi av energibesparelser. Det vil si at eksempelvis selskapet YIT, som en flerfaglig leverandør, vil kunne sette sammen energibesparende totalpakker. Noe som vil gi et konkurransefortrinn, lette implementeringen av myndighetenes krav, gi sunne bygg og ikke minst gi et bærekraftig og energieffektivt bygg som kunden blir fornøyd med, mener Breiteig. Kommer raskt Utviklingen fremover innen byggebransjen er ikke reversibel. Krav til energieffektive bygg vil i økende grad bestemme de byggtekniske løsningene. Og det går fort. Revisjonen av Bygningsenergidirektivet skal være klar allerede våren 2010. Da legges løpet for innstramming mot praktisk talt nullenergibygg. I foreløpig versjon har EU satt dette målet til 2020, og for offentlige bygg 2018. - Aktører og myndigheter trenger naturlig nok tid for tilpasning og gjennomføring av de ulike tiltakene. Derfor blir det en trinnvis innskjerping, og i Norge er neste revisjon av energikravene i teknisk forskrift varslet i 2012/13. De bedrifter som tar denne utviklingen på alvor, og er tidlig ute med implementeringen, vil selvsagt ha en fordel, avrunder Breiteig. De tekniske installasjonene i bygg får et sterkere fokus enn tidligere i det reviderte Bygningsenergidirektivet, sier rådgiver Oddvin Breiteig i Norsk Teknologi. 6 Nr. 1 2010 PARTNER PARTNER Nr. 1 2010 7
SPAREBANKEN 1 Energi og miljø - høyt prioritert i Trondheim To prosjektledere, - til venstre Odd Einar Landsem i Teknobygg Entreprenør og Harald Hasfjord i YIT. For energibesparelser må bygningskonstruksjonen og de tekniske installasjonene sees i en total sammenheng, mener de. Sparebank 1 SMN Midt-Norge bygger nytt hovedkontor i Trondheim. Bankens målsetting er å reise det ledende kontorbygget i landet når det gjelder løsninger som tjener både det ytre og indre miljø. Begrenset bruk av energi står derfor sentralt. harald.hasfjord@yit.no Banken med 71 lokaliseringer vil samle hele konsernadministrasjonen på sin eiendom midt i Trondheim sentrum. Beregninger viste at det 30 år gamle eksisterende bygget måtte rives for å kunne få et hovedkontor som tilfredsstilte bankens krav til et signalbygg når det gjaldt energiforbruket. Senere kom også Enova på banen og klassifiserte bygget under det de kaller forbildeprosjekter. Det handler om å se helheten Behovet for levert energi er beregnet til 102 kwh/m² som et årlig gjennomsnitt. Med tanke på at myndighetenes krav er på over 160 kwh/ m² vil dette bygget virkelig fremstå som et forbildeprosjekt. Både bygningskonstruksjon og tekniske installasjoner muliggjør dette. - YIT leverer de tekniske installasjonene og det gjelder å kombinere disse i en integrert sammenheng. Siden YIT har alle fagene har vi også forutsetninger til å skape gode grensesnitt og optimal tilpassning mellom fagene. Både når det gjelder ventilasjon, varme, kjøling og lys, men også gjenvinning av energi, informerer prosjektleder i YIT, Harald Hasfjord. Han legger til at det siste innen teknisk nyvinning benyttes, og i tillegg kommer optimalt tilpasset styring og overvåking av anleggene med tanke på energireduksjon. Vi registrerer at YIT kommer med forslag til løsninger Odd Einar Landsem, Teknobygg Bygget - Selve bygningskroppen er i seg selv energikonserverende med lavt varmetap, god lufttetthet og utnytter passive soltilskudd. Dessuten har yttervegger, vinduer, glassfasader og tak U-verdier som er svært lave, ned til 0,1 W/m 2 K, kan byggentreprenørens prosjektleder, Odd Einar Landsem i Teknobygg Entreprenør, fortelle. Videre gir han en innføring i bruken av den termiske massen i de innvendige konstruksjoner som utjevner temperatursvingninger og begrenser energiforbruket både når det gjelder varme og kjøling. Hasfjord følger opp med å si at bygget har et balansert lavtrykks ventilasjonssystem med behovsstyring og høyeffektiv varmegjenvinning. Lysarmaturene har dagslysstyring og er utstyrt med tilstedeværelsessensorer. En løsning med dobbelt gulv for de tekniske installasjonene er også spesielt. - Det er et samspill mellom bygg og teknikk som virkelig monner, mener både Landsem og Hasfjord. Midt i byen kompliserer Med bygging av over 20 000 m² i en av de travleste sentrumsgatene i byen må det god planlegging til med gjennomtenkt logistikk. - Beliggenheten kompliserer og kan innvirke FAKTA Sparebank 1 SMN i Trondheim har satset offensivt for å få et rekordlavt energiforbruk i sitt nye bygg midt i byens sentrum. Noen ganger enklest på gulvplan.thomas Bremseth foran, Stian Jarwson bak og Kennet Skogstad til høyre. på fremdriften. Mer enn i andre bygg må man jobbe smart for å holde tidsterminene. Spesielt med å tilrettelegge for enkel tilgang av materiell og utstyr for våre 50 YIT-ansatte som er engasjert med alt fra elektro, ventilasjon, kjøling, varme, alarmer og ikke minst rørarbeider, opplyser Hasfjord. Det er ikke bare byggherren Sparebank 1 som er opptatt av at tidsplanene holdes. Hasfjord sier at Teknobygg følger særs godt med på framdriften. - Snora klippes 20.10.2010 kl. 20:10, og da skal ting være på plass, - garantert, forsikrer Hasfjord. Tidlig inne i planleggingen Den muligheten YIT fikk til å komme tidlig inn i planleggingen har påvirket både valg av løsninger, integrert pretesting og framdrift. - Vi registrerer at YIT kommer med forslag til løsninger, men innehar også evnen til gjennomføring. Vi forholder oss til én teknisk leverandør, noe som gjør samarbeidet lettere håndterlig for vår del. Dessuten, under selve byggeprosessen, vil jeg gjerne føye til at det er lite støy med YIT, kommenterer Landsem. Årlig netto energibehov for kontorarealet: Romoppvarming: 7 kwh/m 2 Vannoppvarming: 5 kwh/m 2 Vannoppvarming: 5 kwh/m 2 Vifter og pumper: 12 kwh/m 2 Belysning: 20kWh/m 2 Teknisk utstyr: 34 kwh/m 2 Kjøling: 3kWh/m 2 Totalt energibehov: 102 kwh/m 2 8 Nr. 1 2010 PARTNER PARTNER Nr. 1 2010 9
AKTUELT Lyd og bilde i Halden fengsel kurt-erik.jensen@yit.no Audiovisuelle produkter og systemer er, som ellers i samfunnet, en viktig del av et moderne norsk fengsel. Dette fremkommer tydelig i Halden fengsel som er noe av det fremste fengselsvesenet kan vise til her i landet. Her leverer YIT varierte audiovisuelle løsninger. - Det er lenge siden et fengsel stort sett innholdt celler. I Halden fengsel arnt-gunnar.rodland@yit.no Når man styrer kranene på en borerigg til havs må man vite hva man gjør. Her står personlig sikkerhet og store økonomiske tap på spill. Derfor bygger Aker Solutions simulatorer for at operatørene kan få den nødvendige instruksjon og trening. YIT i Kristiansand er med i produksjonen av en slik simulator hvor Arnt Gunnar Rødland leder YITs engasjement. - For oss er dette et helt spesielt audiovisuelt oppdrag. Operatørene vil under opplæring sitte ved finner man i dag møterom og undervisningsrom, auditorier og videokonferanserom. De har alle behov for AV-utstyr som formidler lyd og bilde på en effektiv måte, sier prosjektleder Kurt Erik Jenssen ved YITs divisjon AV om deres produktog systemleveranser. YIT i Halden har hatt oppgaven med den omfattende installasjonen. Som IKT seniorkonsulent i Kriminalomsorgen har Jens Torgeir Simulatorer for opplæring og utprøving joysticks og se på bilder som visuelt skaper en reell arbeidssituasjon. Ved bruk av prosjektører, lerret og bilde vil operatøren oppleve situasjoner vedkommende møter ute på riggen, sier Rødland som legger til at også elektro-, ventilasjon- og rørleggerinstallasjoner er en del av YITs totale leveranse. Klaus Davidsen i Aker Solutions utfyller Rødlands kommentarer med å si at en simulator også gir en unik mulighet for å prøve ut nye arbeidssituasjoner etter modifisering og oppgradering. Konsekvensen av Næss vært YITs nære samarbeidspartner. Han sier at i de AVløsningene som er valgt ligger det en målsetting om å tilpasse bruk og behov for fremtiden. - Kanskje spesielt vil jeg si at anvendelse av IP-overføring internt i fengselet illustrerer dette. Vi tar eksempelvis inn TV-signaler over parabol, men formidler dette til mottakerne i cellene og lokalene ved hjelp av digitale signaler som er tilpasset denne typen overføringer, endringer i software/hardware for en rigg vil lett kunne visualiseres. - Det å operere rommet er forholdsvis enkelt med hjelp av den styrings- og kontrollpakken YIT har levert. Elektronikken vil ikke være synlig, men er likevel den mest utfordrende delen ved bygging av et simulatorrom, sier Davidsen. Han mener YIT er lette å samarbeide med, forklarer Næss. Halden fengsel har et variert og omfattende AV-anlegg som på mange måter kan være et eksempel for flere andre større brukere som hotell, konferansesentre og lignende. Næss understreker avslutningsvis at et fengsel i så måte ikke skiller seg ut fra en hvilken som helst annen kjøper av AV-produkter og -løsninger. Halden fengsel installerer blant annet dette fra YIT: TV-apparater for informasjon og TV-mottak Projektorer Lydanlegg Interaktive tavler (SMARTBoards) Videokonferanserom og fjernundervisning Infrastruktur videokonferanse Thomas Manger (t.v.) og Ole Martin Brodin (t.h.), begge YIT, her sammen med kunden Klaus Davidsen i Aker Solutions. Arbeidsplassen er sterkt preget av bilder, lyd og lys, men også skjult elektronikk. og at utførelsen av denne jobben er godt i samsvar med tidligere oppdrag YIT har utført for Aker Solutions. - Prosjektet har en kompleksitet ikke alle firmaer har mulighet til å utføre. Samtidig er vi avhengig av forslag til løsninger, noe YIT er flinke til, avrunder Davidsen. Rammeavtale med Forsvarsbygg bent.myhre@yit.no I de senere årene har YIT i Harstad, i likhet med øvrige YIT-avdelinger i landet, økt sin kapasitet betydelig innen rørleveranser. Det har gjort YIT til en aktør med kompetanse og kapasitet innen rørleveranser, noe blant annet Forsvarsbygg har merket seg. Som et resultat av dette er det nylig inngått en rammeavtale med Forsvarsbygg etter at YIT kom best ut i en åpen anbudsrunde om rørtjenester i Harstad-området. For Forsvarsbygg har Bjørnar Henriksen vært sentral i utarbeidelsen av avtalen med YIT. - Med en rammeavtale ønsker vi å oppnå pris-, leverings- og kvalitetsmessige forpliktelser gjennom vårt nye samarbeid med remi.waagan@yit.no Som navnet tilsier har Luftfartstilsynet det overordnede tilsyn med luftfarten her i landet. Det innebærer at de har et ansvar og en kontrollfunksjon for alle aspekter rundt vår flytrafikk. De holder til i Bodø og nå er de i gang med nytt administrasjonsbygg. - Dette blir et bygg som vil få en helt spesiell betydning både i byen og landsdelen forøvrig. Det vil bli svært framtidsrettet når det gjelder arkitektur, interiørløsninger og ikke minst tekniske installasjoner, sier avdelingssjef Remi A. Wågan i YIT, som er i full gang med sin del av prosjektet. Han opplyser at YIT har YIT. Dessuten en forutsigbar og hurtig respons innen rørleggertjenester og leveranser av materiell. Slik avtalen er utformet vil den dekke vedlikehold, service, montering, rehabilitering- og reparasjonsarbeider, sier Henriksen. I Harstad leder Bent Myhre YITs avdeling. - Forsvarsbygg har en stor bygningsmasse i regionen og dette er for oss en betydelig kontrakt som ikke bare betyr anerkjennelse for vår satsning innen faget, men resulterer også i en videre økning med flere ansatte, forteller Myhre. Han anser Forsvarsbygg som en krevende kunde med varierte oppdrag som vil styrke avdelingen innen rørfaget. Avtalen går over to år med mulighet til ytterligere to års forlengelse. den totale tekniske entreprisen hvor målsettingen ikke bare er å levere det siste av produkter og systemer, men lage et helhetlig teknisk konsept med spesiell vekt på lavt energiforbruk. Bygget på syv etasjer og 7200 m² blir liggende helt i vannkanten og vil huse hele den administrative delen av Luftfartstilsynet. For YIT i Bodø er dette en historisk kontrakt. Det nordnorske entreprenørselskapet Consto står for byggingen og samarbeider med YIT. - Vi har valgt YIT som teknisk leverandør ut fra løsninger og kapasitet til å gjennomføre et så vidt stort prosjekt, hvor også prosjekteringen er en del av YITs ansvar, sier prosjekteringsleder Kjell kjell.norbakk@yit.no AKTUELT Stort Sørlandssenter blir enda større Nye Sørlandssenteret blir en av Olav Thon Gruppens aller største utbygginger. Sammen med deleier Vital forsikring er det besluttet å utvide et av landets største kjøpesenter i to etapper frem til år 2013. Det nye senteret vil dekke hele 115 000 m², mot dagens 44 000 m². Totalentreprenøren AF Br. Reme AS / Block Berge Bygg AS, som er en del av Veidekke, har valgt YIT som teknisk totalleverandør. Prosjektutvikler hos Br. Reme er Roar Kristiansen - YIT ble valgt ut fra totaliteten i sitt samlede tilbud. Etter noen runder føler vi oss trygge på deres evne til å levere etter forventningene. Prosjektet er stort og det stilles strenge krav til oss som byggentreprenør. Det vil også gjenspeile seg i samarbeidet med YIT hvor avgjørende Utenfor Kristiansand ligger Sørlandssenteret. Det skal bli enda større med hjelp av YIT. kriterier vil være tett samarbeid og åpen dialog slik at vi sammen skal kunne avslutte prosjektet slik byggherren ønsker det, sier Kristiansen. - Samarbeidet med Br. Reme vil gi oss god beskjeftigelse i flere år fremover og representerer det største prosjektet i regionen noensinne innenfor sitt område. Vi kan nå glede oss over kontrakten som ble inngått etter en kjempeinnsats av en rekke ansatte som har vært involvert i dette tilbudet. Omfanget av våre leveranser er spesielt hyggelig da vi skal levere både elektro, ventilasjonsanleggene og rørinstallasjonene, uttaler leder for prosjekteringsavdelingen ved YIT i Kristiansand, Kjell Norbakk, som ser på utbyggingen som et prestigeprosjekt for alle involverte aktører. Luftfartstilsynet med nytt bygg i Bodø Kvandal i Consto. YITs KlimaTak er valgt og for Kvandal representerer det noe nytt. - Det er første gang dette tekniske konseptet blir installert her i Bodø. Det representerer spennende løsninger som er godt tilpasset byggets arkitektur og utforming, mener han. 10 Nr 1 2010 PARTNER PARTNER Nr. 1 2010 11
TEKNOLOGISIDEN VANNRENSING Importforbud av HKFKkuldemedier Vannkvalitet gir systemkvalitet Vannkvaliteten i varme- og kjøleanlegg har en direkte sammenheng med kostnader, energiforbruk og miljø. Det sier forvaltningssjef Jan Karlsen i Avantor Eiendomsforvaltning AS, et selskap som har bygget og drifter et stort antall næringsbygg i Oslos nye bydel, Nydalen. Ozonreduserende stoffer reguleres i kapittel 6 i produktforskriften, fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juli 2004. Forskriftens formål er å hindre utslipp av stoffer som fører til nedbryting av ozonlaget i stratosfæren. All import av ozonnedbrytende stoffer stanses innen 2010. Dette betyr at det fra 1. januar 2010 er importstopp av HKFK, og at det fra samme dato er forbudt å etterfylle nye og gamle anlegg med ny HKFK. Typiske HKFK-medier er R-22, R-401, R-402 og R-409. Det vil være tillatt å etterfylle med regenerert HKFK frem til 2015 såfremt dette er tilgjengelig. I tillegg må det lages en plan for utfasing av HKFKanlegg. Etter 31. desember 2014 vil det fortsatt være tillatt å drive HKFK-baserte anlegg, men det vil ikke være tillatt med noen form tilførsel av HKFK i form av vedlikehold eller etterfylling. Dette kommer av at definisjonen av bruk ikke omfatter et HKFK-medie som allerede befinner seg i en lukket krets. Bruk omfatter bruk i produksjon, bruk til avfetting, rensing eller vedlikehold og etterfylling av produkter og utstyr. Hva er alternativet til HKFK? HFK-medier brukes på de aller fleste nye anlegg. Disse betegnes som 3. generasjons kuldemedier og er ikke skadelige for ozonlaget. Men, de er ofte sterke klimagasser og er avgiftsbelagt med ca 200 kr per GWP-tonn. Naturlige kuldemedier, som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner, er mer miljøvennlige alternativer som allerede i dag kan erstatte HKFK og HFK i en rekke installasjoner, og teknologien er under stadig utvikling. For å formidle kunnskap om miljøvennlige alternativer har Forum for kuldebrukere på oppdrag fra Nordisk Kjemikaliegruppe laget faktablader om naturlige kuldemedier. Alle HFK-anlegg må være basert på estersmøremidler, og alle pakninger må være bestandige mot dette middelet. Dette gjør at en del anlegg ikke kan bygges om fra HKFK- til HFK-medier. F-gass direktivet pålegger fra 1.7.2009 alle EU-land om å utføre årlig lekkasjekontroll av alle anlegg som inneholder mer enn 3 kg HFK. Kontrollen skal utføres av sertifisert personell. Inneholder anlegget mellom 30 og 300 kg HFK økes kontrollen til fire ganger i året, og over 300 kg skal det foretas månedlige lekkasjekontroller og det kreves et lekkasjedeteksjonssystem. F-gass direktivet vil også gjelde i Norge som en del av EØS-avtalen. I Norge er det Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) som vil forvalte regelverket, og som vil besørge innfasing av regelverket så snart dette foreligger. Konklusjon: HFK vil fremdeles være det mest brukte kuldemedie i kommende år. Man kan velge R-134a fremfor R-507 i DX-kjøleanlegg med stor fylling. Tette anlegg vil være en forutsetning (myndighetene har uttalt at gjennomsnittlig årlig etterfylling ikke bør overstige 3 % av anleggets fylling). Nye anlegg må bygges slik at lekkasjer ikke oppstår. Eksisterende anlegg må vedlikeholdes, og anlegg som lekker må utbedres. De som foretar slikt vedlikehold må trenes i å søke også etter potensielle lekkasjer. Man bør ha et rapporteringssystem hvor etterfylling av kuldemedie overvåkes. arild.johansen@yit.no Dårlig vannkvalitet har store konsekvenser - I de siste årene har utbyggere og eiendomsbesittere blitt mer bevisst de negative konsekvensene av dårlig vannkvalitet i varme- og kjøleanlegg. Slam, frigjorte partikler og høyt oksygeninnhold som danner korrosjon betyr lavere virkningsgrad i anleggene, sier Karlsen. YIT har derfor installert utstyr hos Avantor som vil bedre vannkvaliteten med løsninger fra blant annet norske Niprox Technology AS. Den siste ut- Tiltak for bedret vannkvalitet vil snart bli en selvfølge Jan Karlsen, Avantor. byggingen i Nydalen inneholder flere slike anlegg levert av YIT. Målsettingen med disse installasjonene er høyere virkningsgrad og lengre levetid på anleggene gjennom redusert slitasje. Videre selvsagt en miljøgevinst. Derfor prøver nå Avantor forskjellige typer vannrensesystemer for å ha et best mulig grunnlag for videre investeringer. Fjerner partikler og oksygen Prosjektleder Arild Johansen i YIT forklarer hvorfor Niprox mønsterbeskyttede systemer nå benyttes i stadig flere anlegg med gode resultater. - Oksygen og partikler er de store syndebukkene, og de blir effektivt og miljøvennlig fjernet med denne teknologien. Vannet i anleggene føres gjennom en katalysator som omdanner oksygen ned til en ikke målbar verdi samtidig som partikler fjernes. Disse partiklene danner slam som legger seg i rørene og skaper slitasje i pumper, bend og ventiler, forklarer Johansen. Kjernen i systemet er katalysatoren som inneholder et filterhus og spesielle syrefaste patroner med filtermasse som omdanner oksygenet til vann. Niprox anlegg kan monteres både i nye og gamle sentral- og fjernvarmeanlegg samt kjøle-, isvann- og glykolsystemer. Evaluerer virkningen Avantor mener at med deres betydelige eiendomsmasse vil man økonomisk og miljømessig oppnå store fordeler med god vannkvalitet. - Tiltak for bedret vannkvalitet vil snart bli en selvfølge, tror Karlsen, og begrunner dette med lavere energi- og vedlikeholdskostnader som vil gi leietakerne lavere felleskostnader, Katalysatoren som renser vannet er godt isolert for at ikke varme- eller kuldeenergi skal gå tapt. Gjennomført energibevissthet med andre ord. og i tillegg vil utslipp av miljøgasser gå ned. Niprox-prosessen krever ikke bruk av kjemikalier, noe som er godt i samsvar med Avantors miljøprofil. - I så måte på linje med YIT, kommenterer Johansen, som i likhet med Karlsen ser med spenning frem til de kommende driftsresultatene av Niprox-installasjonene. FAKTA Dette kan YIT bidra med. Anleggene blir mer driftssikre. Anleggenes levetid forlenges 75-90 % (ifg. Sintef). Innsparing i form av reduserte fyringsutgifter. Innsparing i form av reduserte vedlikeholdsutgifter. Billig forsikring for kostbare anlegg. Markerer miljøbevissthet. Ta kontakt med YIT vi kan hjelpe deg med kontroll og utbedring av ditt anlegg. Jan Karlsen (t.v.) i Avantor og Arild Johansen i YIT ser frem til de første rapportene 12 Nr. 1 2010 PARTNER om Niprox-anleggenes effekt på vannkvaliteten ved anlegget i Nydalen. PARTNER Nr. 1 2010 13
MULTILIGHT/MULTIVENT AKTUELT I YIT arbeides det bevisst og målrettet med å utvikle ny teknologi og nye systemer. Det siste har fått betegnelsen Multilight og Multivent, og gir mulighet for individuell tilpassning av innemiljøet. Bedre kontroll over egen arbeidsplass stein-gerhard.johannessen@yit.no Folk er forskjellig blir det sagt. Det er noe driftspersonell i et bygg vet mye om. Individuelle ønsker om temperatur, lys og ventilasjon varierer fra person til person. Med YITs siste produkt- og systemutvikling har man kommet nærmere dette målet, - utover å gi energibesparelser. Måling utføres der personen befinner seg Følere, sensorer og brytere er i dag plassert bort fra personen eller personene i rommet. Med Multilight og Multivent flyttes funksjonene helt i nærheten av den enkelte arbeidsplass. Vedkommende kan så ved hjelp av en nyutviklet sensor og betjeningsenhet kunne foreta individuell styring. - Vi har nå flyttet intelligensen over til området der den enkelte befinner seg. Ved hjelp av betjeningsenheten får man nå en personlig justeringsmulighet for inneklimaet som ikke var mulig tidligere, sier teknologirådgiver Stein G. Johannessen i YIT. I likhet med YIT ønsker vi å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Adm.dir Arne Førre, Berg Eiendom Utviklingssamarbeid Selskapet Function leverer løsninger for styringssystemer i bolig og næringsbygg. De har i samarbeid med YIT utviklet den nye betjeningsenheten som populært blir kalt tryllestaven, og hvor den nye EIB/KNX teknologien benyttes. EIB/KNX åpner for kommunikasjon over flere medier og har den fordelen at det er en åpen standard som kan kombinere utstyr fra flere leverandører. KNX Multilight er tilpasset slik at den kan bygges inn i nedhengte armaturtyper som har trekksnor. Armaturen får dermed temperatursensor, bevegelsessensor og betjening for temperatur og persienner. Dette i tillegg til mulighetene som ligger i et standard armatur med for eksempel overstyring og dimming av belysning. Forenkler - Bedre integrering av enkeltprodukter er også representert ved en ny trykkventil for YITs KlimaTak som har nye og forbedrede funksjoner. Også her er KNX teknologi benyttet og gir nye muligheter i forhold til kablingsstruktur og funksjonalitet, i følge Johannessen. Han påpeker at siden produktene har sin egen intelligens oppnås forenklet planlegging, montasje og igangkjøring samt enklere service. Berg Eiendom tidlig ute For eiendomsselskapet Berg Eiendom i Haugesund har YIT vært teknisk leverandør for et nytt bygg hvor adm. dir. Arne Førre i selskapet har sitt kontor. - I likhet med YIT ønsker vi å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Multilight og Multivent har en mulighet vi ble fasinert av rent teknisk med tanke på individuelle styringsmuligheter. Men vi har også en annen målsetting ved å prøve ut produktet - vi ønsker å vise våre potensielle leietakere produkter for innemiljøet som representerer fremtiden, sier Førre. Selv med begrenset driftstid er Førre, som selv benytter tryllestaven på sitt kontor, absolutt positiv til hvordan systemet fungerer, og legger til: - Dette skal bli spennende i månedene fremover når våren kommer med klimaendringer. Ved hjelp av den nyutviklede betjeningsenheten vil man med Multilight og Multivent få en individuell justeringsmulighet av eget innemiljø. Et samlet ønske om miljøprofil paul-arne.skjold@yit.no - De siste årene har vi merket en klar endring i hva våre leietagere ønsker. Miljø og energi i utvidet forstand blir stadig mer fokusert. Da snakker vi om byggets energiforbruk og leietakernes innemiljø. Dette uttaler daglig leder Magnus Bergesen i eiendomsselskapet Krokatjønnveien 15 AS, - og legger til: - Derfor er ikke vårt nye bygg bare et resultat av egen miljøprofil og myndighetenes krav, men det er også slik våre leietakere ønsker det. Krokatjønnveien 15 AS har engasjert YIT for de komplette tekniske leveransene. - Tendensen mot energigjerrige næringsbygg er klar, fastslår markedssjef Paul Arne Skjold i YIT. - Derfor er de løsninger, produkter og systemer som er valgt, utover selve styringen og overvåkingen av energiforbruket, blant det beste markedet kan tilby. Det skjer nå en rivende utvikling når det gjelder å skape framtidens bygg, og da gjelder det å ikke sove i timen! Et eksempel på individuelle muligheter til å styre sitt eget inneklima er YITs nye konsept Multivent og Multilight. At den enkelte fra sin kontorplass kan tilpasse ønsket innetemperatur, gir grunnlag for økt personlig trivsel og energibesparelser. At lyset slås av, og ventilasjon og kjøling automatisk reduseres når kontoret står ubrukt, bidrar også effektivt til lavere energiforbruk. Nybygget får vannbåren varme ved et energieffektivt luft-vann varmepumpeanlegg. Dette anlegget er noe Skjold setter pris på av flere grunner. - Varmeanlegget, sammen med leveransen av sanitær- og sprinkleranlegget, har gitt oss en total rørentreprise som løfter oss også innen dette faget, mener Skjold. De skaper sammen et energigjerrig bygg. Magnus Bergesen (t.v.) representerer Krokatjønnveien 15, mens markedssjef Paul Arne Skjold og prosjektleder Roy Sætre er begge fra YIT. Stål og logistikk i skjønn forening ernst-ove.eide@yit.no I en destillasjonsprosess av råolje får man produkter som spenner fra gasser og flybensin til asfalt og koks. Når det gjelder sistnevnte har YIT ved Statoils raffineri på Mongstad fått i oppdrag å modifisere og rehabilitere deler av det anlegget som på fagspråket har betegnelsen Delay Coker Revamp eller koksen som det ofte refereres til. - Raffineriet har vært - og er - en av våre store oppdragsgivere. Nå er i vi i full gang med å prefabrikkere og montere 150 tonn med galvanisert stål for trappetårn og plattformer, flere hundre kvadratmeter med brannog eksplosjonsikkert panel samt arbeider inne i selve koksanlegget, forteller YITs prosjektleder Ernst-Ove Eide. YIT på Mongstad har tradisjonelt tilbudt mekanisk arbeid, fortsetter Eide, og skiller seg i så måte noe ut fra resten av konsernet. Selv om stål, sveising og mekanisk arbeid utgjør det meste av YITs oppgaver er dette oppdraget flerfaglig. YIT står for kabling, elektro og instrumentering i tillegg til hydraulikkinstallasjon med pumpeog slangemontasje. Arbeidet pågår under full drift av anlegget og tilgangen er derfor begrenset. Kun i korte perioder kan de 250 tonn store kranene rykke inn. Da er forberedelser, planlegging og logistikk nøkkelen til at man klarer tidsterminene, og dette bestemmer på mange måter prosjektets suksess. HMS er samtidig en integrert og svært viktig del av gjennomføringen som utføres i store høyder og i et område med høyst brannfarlige produkter. På Mongstad arbeides det i høyden. YIT er i gang med å montere 150 tonn galvanisert stål for trappetårn og plattformer til dette destillasjonsanlegget. - Helse og sikkerhet blir noe enhver leverandør til oss må forholde seg til, og her har vi god erfaring med YIT som har mye av samme sikkerhetsfilosofi som oss i Statoil, bekrefter Rune Sætre som er assisterende byggleder. - Framdriften går bra, men når anlegget er i drift oppstår det til tider uforutsigbare endringer i en ellers god planlegging. Da mener jeg YIT viser fleksibilitet og evne til å tilpasse seg raskt etter de rådende forhold, uttaler Sætre. 14 Nr. 1 2010 PARTNER PARTNER Nr. 1 2010 15
TEKNOLOGISENTERET PÅ MONGSTAD Jens Stoltenberg snakket i en av sine nyttårstaler om utvikling av norsk teknologi for CO2-fangst -den såkalte norske månelandingen. Forberedelser til landingen er nå i gang ved bygging av et teknologianlegg. Månelandingen er i gang Dagens teknikk er morgendagens utfordring ENERGIBESPARELSER I 2006 tok oljeselskapet Aibel i bruk sitt nye bygg i Stavanger. For alle aktørene involvert i planlegging og bygging var det full konsentrasjon rundt energiforbruket. Nå, snart fire år senere, er spørsmålet - holder det mål eller burde man gjort ting annerledes? andreas.klem@yit.no Alt har store dimensjoner på Mongstad, hvor teknologisenteret er under utbygging like ved raffineriet til Statoil. Det skal videreutvikles og testes to ulike teknologier knyttet til CO2-fangst fra eksosgass fra kraftvarmeverket og fra en røykgasskilde fra raffineriet. Disse oppgavene kommer på hele 5 milliarder kroner, og store aktører som Statoil, Shell og staten ved Gassnova SF er med i prosjektet TCM - Europeisk CO2 Teknologisenter Mongstad. Gjennom YIT kjøpes trygghet Hallvard Grodås, prosjektansvarlig Statoil Fangstmetodene utvikles av Aker Clean Carbon og Alstom, og testresultatene vil ha stor betydning for videre planlegging og utforming av et fullskala CO2 renseanlegg. I tidens ånd De mål som nå hele verden har for å begrense utslipp av klimagasser gjør anlegget internasjonalt interessant. Senteret skal stå ferdig til neste år, noe som betyr at YIT er i full gang med å oppfylle sine kontrakter. - Vår oppgave er å levere en komplett teknisk entreprise for administrasjonsbygget som foruten kontorarealer inneholder kontrollrom, laboratorium, verksted og lager, sier Andreas Klem som syntes oppgavene på et slikt byggeprosjekt er spesielle og utfordrende. - På et område hvor man skal håndtere gass har selvsagt sikkerhet høy prioritet. Mye av det elektriske utstyret må være Ex-klassifisert og innen HMS er det nulltoleranse. Vi må alle gjennomføre et interaktivt sikkerhetskurs. Engelsk benyttes i all skriftlig kommunikasjon som beskrivelser, kravspesifikasjoner og møterapporter, opplyser Klem. Kjøper seg trygghet YITs leveranser består av de totale elektrotekniske leveransene, det komplette røropplegget samt ventilasjon med spesielle løsninger. - Vår tidligere erfaring med YIT er at de i likhet med oss i Statoil er opptatt av god systematikk og strukturert gjennomføring. At fremdriften nå går som en klokke mener jeg skyldes nettopp evnen til å se totalen i anlegget og være bevisst de klare kravene vi i Statoil stiller, understreker Statoils prosjektansvarlig for administrasjonsbygget, Hallvard Grodås, som føyer til at gjennom YIT mener de å kjøpe seg trygghet og en sikker leveranse. Bruker de man kjenner Totalentreprenør til administrasjonsbygget er firmaet Larsen, Atterås og Brosvik AS. Lasse Smilden har fått oppgaven med å lede LAB-prosjektet på Mongstad. - Vi kjenner YIT fra tidligere både når det gjelder deres evne til fremdrift, tilgjengelighet og tanker rundt ulike løsninger, sier Smilden som er enig med Grodås når han nevner YITs oppfyllelse av funksjonskravene. Klems respons er å takke for tilliten og nevne at YIT gjennom dette prosjektet høster en rik erfaring innen et spesielt område. per-sigve.nordbo@yit.no Bygget på 25 000 kvm² fordelt på seks etasjer er dimensjonert for rundt 1 250 arbeidsplasser. Konstruksjonen er betongelement med mye glass i fasaden, og bygget er formet som et rektangel med atrium i midten. Energiforbruket første driftsår var 108 kwh/ m². Ifølge Enova bruker kontorbygg bygget etter 1987 i snitt 270 kwh/m². Energologi Samme år som Aibel-bygget ble tatt i bruk innførte YIT et nytt begrep - Energologi - som er kunnskapen om energi og teknologi i bygg. - Det siste av produkter og systemer på markedet ble benyttet i Aibel-bygget og installasjonene var det man kan kalle energologiske, sier Per Sigve Nordbø i YIT. Han berømmer at Seabrokers Eiendom som byggherre satset innovativt og lot YIT få anledning til å prøve nye konsepter i en større skala. Skjæringspunktene mellom energi og komfort I utformingen av Aibel-bygget er bygningskroppen brettet rundt et åpent atrium. Varmetapet reduseres betydelig når nesten halvparten av fasaden vender innover mot atriet på 1 000 kvm², og utgjør sammen med de tekniske løsningene selve kjernen for byggets energiløsninger. - Bygget er et godt Vi har en god dialog med YIT for å regulere driften eksempel på hvordan man kan spare energi. Det vi nå er opptatt av er å utnytte styrings- og kontrollfunksjonene maksimalt gjennom SD-anlegget og YITs webbaserte e-drift, sier Harald Hansen i Ess, et firma Seabrokers benytter for driftstjenester. Planlagt registrering, dokumentasjon og rapportering mener han er nødvendig for å kunne utnytte systemene for optimal justering av energiforbruket. Harald Hansen, driftskonsulent ESS Support Services AS Helsesjekk Hansen legger vekt på at endringer av kontorlandskapet, nye installasjoner eller holdninger fra beboerne, også tilsier endringer i driften. - Når tidligere gitte forutsetninger blir endret må vi ha en god dialog med YIT for igjen å regulere driften opp mot eksempelvis KlimaTak for ventilasjon og kjøling, fjernvarme og e-drift. Med andre ord må man ikke ha et avslappet forhold til energiforbruket, selv om historiske data er positive. Ingenting er statisk og det kreves kontinuerlig service og tilpasninger fra YIT som utstyrleverandør, vektlegger Hansen. Brukerne er forskjellige På spørsmålet om man burde ha gjort ting annerledes med de tekniske installasjonene svarer Paul Haaland i YIT: - I dag har vi mer erfaring og ny teknologi er tilgjenglig. Man kan få energiforbruket ytterligere ned, men man må finne et skjæringspunkt mellom myndighetenes krav, økonomi og de individuelle personlige ønskene om komfort. Vi mener at i 2006 benyttet vi det beste tilgjenglige av produkter og systemer for å nå dette skjæringspunktet. Bygget holder godt dagens krav og mål for lavt energiforbruk, men det må ikke bli en sovepute for de kommende årene. Man må være på hugget og alltid tenke på optimal energiutnyttelse ved bruk av YITs energioppfølgingsprogrammer, konkluderer Haaland. Fra venstre Andreas Klem i YIT, Lasse Smilden i Larsen, Atterås og Brosvik, Paul Arne Skjold i YIT og Statoils Hallvard Grodås. 16 Nr. 1 2010 PARTNER Det gjelder å få maksimal utnyttelse av de tekniske installasjonene med gode styringsprogrammer for energiforbruket, mener (f.v.) Per Sigve Nordbø og Paul Haaland i YIT og Harald Hansen i Ess. PARTNER Nr. 1 2010 17
ENERGIEFFEKTIVISERING GreenConServe - en grønnere teknologisk hverdag Byggebransjen tar i bruk IT-teknologi i et raskt økende tempo. Det gjør seg ikke minst gjeldende innen kommunikasjonen mellom aktørene. GreenConServe er et EU-prosjekt for å utvikle en bærekraftig byggeindustri gjennom denne digitale formen for informasjonsutveksling. anders.bredesen@yit.no Partner har tidligere omtalt internasjonal digital kommunikasjon og begreper som buildingsmart, BIM, IFD og IFC. Systemer og språk som muliggjør mer effektiv informasjonsflyt. Formålet er bedre, billigere og mer miljøvennlige bygg, færre feil, mer for pengene og selvsagt bedret kommunikasjon. Catenda er et selskap som har utspring i denne tankegangen og utvikler nå dataverktøy og tjenester for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Med bakgrunn i SINTEF er nå selskapet engasjert i et nytt og spennende prosjekt, GreenConServe. Som ledende og innovativ teknisk entreprenør har også YIT engasjert seg. Vi er avhengig av bedrifter som YIT i vårt arbeid Håvard Bell, teknologi- og salgssjef, Catenda Miljø og bærekraft - Kort fortalt er det overordnede mål for GreenConServe å bedre bedrifter i byggebransjen med støtte og rammeverk for miljørelatert og bærekraftig innovasjon. Det benyttes felles åpne digitale kommunikasjonsstandarder i denne prosessen, ikke minst buildingsmart. Foreløpig er Tyskland og Frankrike, utover Norge, med i dette EU-baserte prosjektet, sier teknologi- og salgssjef i Catenda, Håvard Bell. Med den IT-teknologien som nå foreligger har man en helt ny mulighet til innovasjonshastighet ved bruk av felles plattformer og forankrede standarder. Offentlig engasjement Utvikling av gode miljørettede løsninger innen byggeindustrien er nå i flere sammenhenger et krav fra myndighetene og dessuten samfunnsmessig ønskelig. GreenConServe vil være basert på et offentlig/privat samarbeid hvor byggorganisasjoner og offentlige etater bistår, og hvor myndighetene bidrar med økonomisk støtte for både teknisk og forretningsmessig utvikling til de bedrifter som satser. Her i landet er det Innovasjon Norge. Bell legger vekt på at prosjektet er i startfasen, men likevel har aktører i bransjen, som YIT, allerede engasjert seg. - Vi er avhengig av bedrifter som YIT i vårt arbeid. Det er de som har førstehånds kjennskap til markedet. Et samspill er helt nødvendig for at GreenConServe skal finne gode løsninger og lykkes med implementeringen, mener Bell. Om å gå foran - En av våre store kunder, Forsvarsbygg, satte oss i kontakt med GreenConServe. Prosjektet ønsket å få med seg enkelte store entreprenører i Europa i en såkalt Lion Group. Tanken bak denne gruppen er at de skal gå foran som eksempler for små og mellomstore bedrifter. Som en betydelig europeisk aktør føler vi at vi kan bidra, samtidig som vi selv utvikler oss, sier Anders Bredesen som er Senior Vice President Communications for YIT Building and Industrial Services i Europa. Teknologi- og salgssjef i Catenda, Håvard Bell, sier det er et overordnet mål for GreenConServe å bedre bedrifter i byggebransjen med støtte og rammeverk for miljørelatert og bærekraftig innovasjon. Ved bruk av nettet er dagens alminnelig tilgjengelige elektronikk også et verktøy for kommunikasjonen mellom aktørene i byggebransjen. Alle gode ting er tre FORSVARET OG SIKKERHET Anlegg for adgangskontroll og innbruddsalarm er en viktig del av Forsvarets sikkerhetsinstallasjoner. Nylig har tre anlegg innen dette området blitt lagt ut på anbud i Nord-Norge. YIT i Bodø leverer alle tre. atle.andreassen@yit.no - Når det gjelder sikkerhet lever man i en mer kompleks og integrert verden enn tidligere. Vi i Forsvaret blir ikke minst påvirket av utviklingen. Derfor har vi behov for leverandører av sikkerhetsutstyr som takler den nye situasjonen. YIT er derfor involvert i flere prosjekter i Nord-Norge, ikke bare her ved Bodø Flystasjonen, men også ved Forsvarets operative hovedkvarter og på Drevjamoen, sier Trond Winther, prosjektoffiser elektronisk sikring i Luftforsvaret. Bygget opp kompetanse Det er på ingen måte første gang YIT opererer i militær sone i Bodø. De har gradvis fått større oppdrag på flystasjonen som setter sitt preg på byen og er en viktig kunde. - Gjennom de siste årene med rammekontrakt, har vi styrket vår kunnskap og leveringskapasitet. Det har vært en bevisst oppbygging av et kompetansesenter i YIT Bodø som bør gi muligheter for hele landsregionen. Da er det en ubetinget fordel å være del av et større konsern som tenker langsiktig og som kan bistå oss, hevder Atle Andreassen. Enklere med oppgradering - Det er fremtidens system vi nå kjøper, kommenterer Winther. Han mener at med produkter og systemer fra YIT, som eksempelvis OnGuard konseptet, får flystasjonen et anlegg som kan endres og moderniseres på en vesentlig enklere måte enn tidligere. Winther ser for seg lang levetid på de totale sikkerhetsanleggene med de muligheter som nå foreligger med oppgradering til nye softwareversjoner på en forholdsvis rask og forutsigbar måte. Produkter og system ikke nok for å lykkes -Vi har satset på å gi våre tekniske ansatte mer enn kun fagkunnskap. Kundehåndtering og - betjening er avgjørende for at kunden blir fornøyd. Det er 50 prosent av jobben mener Andreassen. - Der mener jeg du tar feil, jeg sier 70 prosent, er Winters kommentar. Han skryter av YIT-teknikernes innsats og mener YIT har den rette serviceinnstillingen. - Vi registrerer at nei ikke er et ord i deres vokabular. Forsvarsbygg overtar - Forsvaret har høy egenkompetanse og er derfor en utfordrende kunde, understreker Andreassen. Han vil i fremtiden møte Geir Arne Storøy som overtar etter Winther til våren. Da er det Forsvarsbygg som vil overta ansvaret for sikkerhetsanleggene. - Nå skal vi i Forsvarsbygg bare surfe videre på YITs godt utførte arbeider, spøker Storøy. Han er imidlertid rask til å tilføye at det vil bli mange utfordringer og han ser frem til et fortsatt godt samarbeid med YITs avdeling sikkerhet i Bodø. Vi registrerer at nei ikke er et ord i YITansattes vokabular Trond Winther, prosjektoffiser elektronisk sikring i Luftforsvaret 18 Nr. 1 2010 PARTNER Atle Andreassen i YIT (t.v.) og Trond Winther i Luftforsvaret har samarbeidet om sikkerhetsinstallasjoner på Bodø Flystasjon. Geir Arne Storøy i Forsvarsbygg tar nå over oppgavene til Winther. PARTNER Nr. 1 2010 19
Vær sikker helgarder med YIT I svært mange moderne kontorbygg er energiforbruket mye høyere enn nødvendig rett og slett fordi det er valgt tekniske løsninger som er billige for utbygger. Regningen for dette er det du som leietager som får, gjennom høye energiutgifter år etter år. Langsiktige utbyggere tenker annerledes. De investerer litt mer med en gang, slik at de kan tilby et godt arbeidsmiljø og lave årlige driftsutgifter. I YIT er vi eksperter på slike byggløsninger som både sparer energi og gir et godt arbeidsmiljø. Med disse løsningene kan energiforbruket mer enn halveres.