Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Transkript

1 Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5

2 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende tekst Flytting av bestemmelser til andre deler av regelverket Konsekvenser og vurdering Ingen 6

3 14-2 Krav til energieffektivitet 1) Betydelig innstramming av netto grensen Konsekvenser og vurdering Økt investeringskostnad Høy kvalitet på materialer og tekniske installasjoner Robust fremgangsmåte, sikrer en energigjerrig bygningskropp og installasjoner Krevende bygningsfysiske vurderinger Krevende optimalisering mellom investering i teknikk og bygningskropp Lite frihet 7

4 Fleksibilitet? Kilde: Konsekvensvurdering av Energiregler 2015, Multiconsult 8

5 14-2 Krav til energieffektivitet 1) Kvaliteter som ligger til grunn for beregning av energirammer Økt isolering av gulv I de fleste tilfeller uproblematisk U-verdi vinduer 0,8 W/m²K Uproblematisk for vinduer uten supplerende krav Lavere lekkasjetall 0,6 h -1 Svært krevende, men mulig Lavere kuldebroverdi 0,03 W/m²K Kan være utfordrende Mer energieffektiv belysning 8 => 4 W/m² Svært energieffektiv belysning med dagslysstyring (Bemerk at beregningen tar ikke hensyn til bl.a. solskjerming Optimistisk antakelse) Lavere snittluftmengde 10 => 8 (m³/h)/m² Omfattende DCV, mulig men krevende SFP 1,5 => 2,0 kw/m³/s Uproblematisk, er allerede innfridd ved DCV Gjenvinning 80 => 85 % Godt mulig i de fleste bygg, men vil bli utfordrende i bygg med noen forurensning (sykehus, restauranter m.m.) Kjøling satt til maksimum 10 (kwh/m²)/ år (ikke effekt) Mulig men vanskelig Driver for; adiabatisk kjøling, termisk masse, god bygningsdesign 9

6 14-2 Krav til energieffektivitet 2) Ingen Konsekvenser og vurdering Ingen 10

7 14-2 Krav til energieffektivitet 3) Flytting av eksisterende bestemmelse Åpner for bruk av likeverdige europeiske standarder Konsekvenser og vurdering Sannsynligvis ingen Uklart hva bruk av likeverdige europeiske standarder medfører, idet det finnes ingen. 11

8 14-2 Krav til energieffektivitet 4) Innfører «virkelig» energiberegning Er dette netto eller levert? Konsekvenser og vurdering Kan forbedre dialog mellom prosjekterende og de som drifter og eier bygg Kan gi en omforent forventning til bygningers virkelige energibruk Bør være ved levert energi grensesnittet, hvis dette skal være nyttig. Økt omfang/kostnad ved energiberegning En mulig juridisk risiko for den prosjekterende? 12

9 14-2 Krav til energieffektivitet 5) Krav om formålsdelt energimåling av varme Konsekvenser og vurdering Forbedrer muligheten for driftsoppfølging Økt investering? Hva med kjøling og andre hovedposter? Bra, men unyansert 13

10 14-3 Minimumskrav til energieffektivitet Strammer inn på U-verdi vinduer og dør, samt lekkasjetall Isolasjonstykkelser på rør, utstyr og kanaler relateres til energiøkonomisk beregning Fjerner U-verdi som funksjon av andel vindu og dør av BRA Fjerner krav til g-verdi på solbelastede fasader Konsekvenser og vurdering U-verdi og lekkasje Liten påvirkning Isolasjon Bør lede til mer reelle vurderinger. Her har bransjen forbedringspotensial. g-verdi Redusert robusthet 14

11 14-4 Krav til energiforsyning 2) A) Utvider forbudet mot olje som grunnlast til å gjelde all bruk av fossilt brensel til varmeformål B) Samme som A, med unntak av at det er lov til å bruke gass til spisslast Konsekvenser og vurdering Ytterligere begrensning på fossilt til grunnlast er bra Usikker på om det er behov for å hindre all bruk av fossile brensler allerede nå Haster overgang til bioolje og -gass Forsterker effekttopper på el-nettet Merkelig unntak for gass i B) 15

12 14-4 Krav til energiforsyning 2) Forenkler dokumentasjon Fjerner direkte henvisning til tilknytningsplikt, men bygg vil stadig bli underlagt tilknytningsplikt idet det reguleres ikke her. Fjerner forbudet mot direktevirkende elektrisitet Innfører krav om energifleksible varmesystemer Det nevnes at dette kan både være vannbårne og luftbårne systemer 16

13 14-4 Krav til energiforsyning 2) Konsekvenser og vurdering Energifleksibilitet er lite definert Burde stilles klarere krav til hva et energifleksibelt varmesystem er: Hva skal leveres med dette anlegget Dekningsgrader Temperaturnivå Luftbåren varme vil få et løft Bygg med systemer som GK-huset, panelovner som spiss. I prosjekter med stor fokus på investering, og liten fokus på drift og miljø vil det dukke opp løsninger som el-kjel på vannbårent system Savner mer regulering av termisk energiforsyning, både varme og kjøling 17

14 14-5 Unntak Forenkling av eksisterende tekst Konsekvenser Ingen 18

15 TEK 15 vs tiltak på eksisterende bygg Bedre veiledning for energieffektivisering ved rehabilitering Departementet vil sette i gang arbeid med forbedret veiledning for å stimulere til mer energieffektiv rehabilitering. Veiledningen vil gi konkrete anbefalinger og tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, hva som anbefales i ulike typer bygg og hvilke virkemidler som er aktuelle for å sikre mer energieffektive bygningsdeler og tekniske systemer i eksisterende bygg. Det bør i tillegg vurderes nærmere hvilket regelverk som kan benyttes til å hjemle komponentkrav, ut over plan- og bygningsloven. Annet aktuelt lovverk kan for eksempel være produktkontrolloven som blant annet hjemler økodesignkrav til produkter. (sitat fra høringsnotatet) Svar gitt på høringsmøte 14.04: DiBKs mandat er å lage strengere nybyggkrav. TEK og SAK tilsier at nybyggkravene gjelder for rehabilitering over et visst nivå («hovedombygging»). DIBK fastholdt at mandatet tilsier at reglene kun gjelder nybygg. Hva skjer? Hvordan beregne og dokumentere «uforholdsmessig kostnad» for disp ved titak?? 19

16 Krav vs verifiserte ytelser Status ved dagens bygg, etter at entreprenør har varslet «alt OK»* 10 av 10 Funksjonsmangler på legionellaspyling. ( Lite vanntrykk, lav temperatur) 10 av 10 Funksjonsfeil SD-anlegg (feilmapping, feil bilder, manglende informasjon). 9 av 10 Dørfuksjoner har funksjonsmangler. ( Lukker ikke mekanisk) 8 av 10 Funksjonsfeil brannport/gardiner, Røykluker. ( lukker ikke) 8 av 10 Funksjonsfeil på brannvarslingsanlegg. Mangler Talevarsling, mangler detektor koblet til sone, mangler I/O signal. 7 av 10 Funksjonsmangler på varmepumpe/ kjølemaskinnstillinger. 7 av 10 Funksjonsmangler varmeanlegg ( krysskobling tur/retur) 6 av 10 Funksjonsmangler Sonestyring, KNX, (feilmontasje, feilprogramering) 4 av 10 Funksjonsfeil ved reservekraft/ups ( innkoblingstid) 3 av 10 Funksjonmangler ventilasjon. (Spjeld/ventiler lukker ikke, mangler reguleringssekvens) * kilde: Brynjulf Skjulsvik, Pro Integrated Management AS på medlemsmøte prns

17 Bygget er ikke en øy Systemgrenser: Regulering av «byggets iboende (passive) egenskaper» før ferdigstillelse...hva med Byggets plassering vs energi- og klima effektiv infrastruktur? «Walk Score» bør implementeres: Nærhet til kollektivtrafikk, bilpool og sykkelbruk premieres Krav til tilrettelegging for bærekraftig mobilitet, regelverket bør se bygg, energiforsyning og transportinfrastruktur i en sammenheng; krav om tilrettelegging av ladefasiliteter og energiinfrastruktur for CO2-effektive transportmåter, f eks elbiler, elskutere og syker knyttet til utbygging (NBEF-innspill i 2013) Insentiver til klimaeffektiv adferd hos brukere! 21

18 Syretesten på krav: Byggkvalitet for bruker og eier Bidrar de til at våre bygg blir kvalitativt bedre og fungerer optimalt for eier og bruker over levetiden? Støtter de produktivitet for bruker (inneklima, dagslys, mobilitet osv) Støtter de LCC- og bærekraftskrav: o o o o Fleksibilitet (mulighet for å endre areal/planløsning) Generalitet (mulighet for endring av funksjon/huse annen type virksomhet) Elastisitet (mulighet for å endre volum, bygge på/til, seksjonering) Livsløpsplanlegging (integrert arkitektur og teknologi - langsiktige løsninger) Kort sagt: Blir det gode bygg økonomisk, sosialt og miljømessig? 22

19 Byggets fire økonomisystemer: Byggets bidrag til verdiskaping 1.Prosjektering 2.Utbygger 3.Byggeier 4.Leietaker Prosjekteringskostnader Byggekostnader 45% FDVU-kostnader Virksomhetskostnader 49% Tidligfase, konsept, flerfaglig, 15% 8,5% 1,5% 4,7% 0,8% 0,25% 0,04% 2,25% 2,45% Kilde: Svein Bjørberg, Medlemsmøte Multiconsult NBEF