KOMMENTARER TIL NY FORSKRIFT OM INNKJØPSREGLER FOR FORSYNINGSSEKTORENE

Like dokumenter
Deres ref Vår ref Dato 15/ /

Prop. 129 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser

Viser til tidligere sendt fylkesrådsnotat for behandling av ny forordning for kjøp av kollektivtransport på vei og jernbane.

LOA/FOA Leverandørmøte Fylkeshuset Aust-Agder 9. februar 2017 Knut Otto Pedersen, Vest-Agder fylkeskommune/ofa

Dosent Ingun Sletnes

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014

NOTAT HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY FORSYNINGSFORSKRIFT

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene

Deres ref: 15/ Vår ref: 15/ Dato: Utlendingsdirektoratet har følgende innspill til endringsforslagene:

Offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike delene av anskaffelsesforskriften (foa)

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland

Ifølge liste 15/ Deres ref Vår ref Dato

Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene:

Deres ref Vår ref Dato

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland. KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato:

Nye anskaffelsesdirektiver

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor

Veiledende kunngjøring Denne kunngjøringen tar sikte på å redusere tidsfristen for mottak av tilbud

EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil

Dosent Ingun Sletnes

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Entreprisejuridisk seminar 2008

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket

Offentlige anskaffelser

Deres ref.: Vår ref.: RA Oslo, 29. november 2010 NYE REGLER OM KABOTASJE GJELDENDE I EU FRA 14. MAI 2010 BEHOV FOR HÅNDHEVINGSINSTRUKS

Landbruksdirektoratet

Høringsuttalelse - endringer i regelverket for offentlige anskaffelser

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Nye anskaffelsesregler de viktigste endringene

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Veiledende kunngjøring

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Arctic Entrepreneur 23. januar Forsyningsforskriften: trynefaktor eller konkurranse

Bergen kommune VA-etaten. Etablering av kvalifikasjonsordning for vassdragstekniske rådgivningstjenester. Forsyningsforskriften EØS

Høringssvar NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser

Når jus'en møter sunn fornuft i det nye regelverket. Advokat Morten Goller

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring

Olje- og gassindustri Anskaffelsesprosesser Erfaringer og regelverk. Peter J. Tronslin Stillasdagene Gardermoen, 16.

Dosent Ingun Sletnes Høst 2016 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Kontroll på rester av veterinærlegemidler og forurensninger i animalsk mat

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Terskelverdien heves nå

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Byrådssak 296/14. Høringsuttalelse til NOU 2014: 4, Enklere regler - bedre anskaffelser ESARK

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Offentlige anskaffelser Beregning av en kontrakts verdi. Planlegging av konkurranser og konkurranseformer BAL og organisasjon og ledelse

Innst. 356 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. se Prop. 51 L ( ).

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp

Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Virkeområde I bokstav a er det presisert at godsbaner faller inn under virkeområdet.

/ Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg

Velkommen til KS anskaffelsesseminar Holmen fjordhotell 6-7. september

NYTT REGELVERK. Ole Henrik Fjeld, Innkjøpskontoret AS

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Høringsnotat. Forslag om endring av reglene om anbud på flyruter i forskrift 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS.

Oppdragsgiver har mottatt følgende spørsmål til anbudskonkurransen.

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere

Høring Ny forskrift om tildeling av konsesjonskontrakter

Høringsuttalelse endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016

Innhold Nye valg i oppsett av konkurranse... 3 Utfylling av kunngjøringsskjema... 4 Fanebladet Beskrivelse nye felter... 6 Innstilling av type

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk

Offentlige anskaffelser

Konfliktskapende anskaffelsesregler? Advokat Gro Amdal Entreprisedagen i Vest, 12. april 2018

Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser til mottatt høringsbrev av

Gjennomgang av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser mandat for offentlig uredningsutvalg

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser Levert: :28 Svartype:

Jernbaneverket. Kapittel B 1. Regler for gjennomføring av konkurransen

NYE BESTEMMELSER I NY FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER OG NY FORSKRIFT OM INNKJØPSREGLER I FORSYNINGSSEKTORENE

Arbeidsrettet Tiltak (AMO): Kunnskapsyrker og saksbehandling med praksis

Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

NOU 2014: 4 Forenkling av det norske regelverket «tilbudskonkurranse» Professor dr juris Lasse Simonsen

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / /

Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18. Jurist, Ingrid B.

Krav til digitalisering i nytt regelverk og konsekvenser

Deres referanse Vår referanse Dato 04/2522 C ejs/sin /KGR 18. januar 2005

Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier

Notat Høringsnotat forslag til ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester)

Renholdstjenester Campus Ringerike

Forsøk med Supported Employment ved NAV Rana og NAV Hemnes

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Høringssvar forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Svein Dahl, Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen

Departementets forslag til gjennomføring av disse og andre bestemmelser i det nye direktivet er beskrevet i det følgende.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Transkript:

www.transport.no Moderniseringsdepartementet Adr: postmottak@mod.dep.no Oslo, 17. august 2005 KOMMENTARER TIL NY FORSKRIFT OM INNKJØPSREGLER FOR FORSYNINGSSEKTORENE 1. Innledning. Vi viser til høringsbrev av 08.06.05 om forslag til ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene. Synspunkter og merknader fra Transportbedriftenes Landsforening fremgår nedenfor. Vi har konsentrert oss om en del punkter som er vesentlige for persontransportsektoren, der det kan være behov for endringer, presiseringer eller forklaringer. For øvrig har vi regnet med at departementets forslag er i samsvar med det underliggende EU-direktiv 2004/17. Vi holder oss stort sett til reglene for anskaffelser over EØS-terskelverdiene, idet disse regler er mest aktuelle i transportbransjen. 2. Direktivers tilpasning til nasjonale regelverk. Direktiver er som kjent bare bindende for medlemsstatene og EFTAs EØSmedlemmer med hensyn til de mål som skal nås, og statene kan selv velge formen for nasjonale regler. Reglene skal imidlertid omsettes til nasjonal rett i overensstemmelse med EUs kriterier. Det skal skapes en rettstilstand som er sammenlignbar mellom de ulike land og som allmennheten kan kjenne igjen. Formålet med å lage et eget regelverk for forsyningssektorene må være at dette anses bedre tilpasset de aktuelle sektorer enn det generelle anskaffelsesregelverket er. Etter vår oppfatning tilsier dette at hovedtrekkene i EUs opplegg for forsyningssektorene må følges i nasjonal rett. Vi mener derfor at forslaget til ny forsyningsforskrift bryter med EUs retningslinjer for overføring til nasjonal rett på et vesentlig punkt. Det gjelder forslaget om at offentlige myndigheter som oppdragsgivere skal følge forskrift om offentlige anskaffelser i stedet for forsyningsforskriften, også når det gjelder virksomhet som ligger innenfor forsyningssektorene. Dette mener vi er et avvik som ligger utenfor rammen av den adgang man har til å tilpasse direktiver til nasjonal rett. Transportbedriftenes Landsforening Postboks 5477 Majorstuen, 0305 Oslo Org. nr. 970 168 168 Tlf.: 23 08 86 00 Faks: 23 08 86 01 E-post: tl@transport.no Internett: www.transport.no

Vi ber om at departementet revurderer sitt forslag om overføring, og viser til våre merknader under punkt 3 om de uheldige praktiske konsekvenser overføringen vil ha for transportsektoren. 2 3. Overføring av offentlige oppdragsgivere til klassisk sektor. Oppdragsgivere som inngår kontrakter med transportører om drift av personruter med buss er av følgende kategorier: Kommuner, fylkekommuner og staten Administrasjonsselskaper opprettet av fylkeskommuner for å administrere rutene i fylket (Yrkestransportloven, 21.). Virksomheter som ikke er offentlige myndigheter, men som driver virksomheten på grunnlag av en enerett eller særrett (gjeldende forsyningsforskrift b) og som driver rutenett innenfor persontransport. Det bør være kjent at en del fylker har opprettet administrasjonsselskaper, andre har det ikke. Både i disse to varianter og i den tredje, bedrifter med eneretter/særretter settes tjenestekontrakter som er av svært lik karakter ut på anbud. I hovedsak brukes i dag forsyningsforskriften, men i enkelte tilfelle brukes de særnorske anbudsforskrifter som er knyttet opp til yrkestransportloven. Disse forskrifter er imidlertid svært uhensiktsmessige, de tillater for eksempel bare åpne anbud, som i en del tilfelle fungerer uhensiktsmessig ved bruk av anbud i kollektivtrafikken. Vi kan ikke se noen rimelig grunn til at departementet nå vil innføre en tredje konkurranseprosedyre, som innebærer at offentlige organer skal bruke anskaffelsesforskriften. Det vil bli svært upraktisk og tjener neppe noe reelt formål at man skal måtte operere med ulike forskrifter fra fylke til fylke, alt etter hvilken måte fylkeskommunene har valgt å organisere kollektivtrafikken. En transportør som driver for eksempel på Østlandet, må forholde seg til forsyningsforskriften i Akershus, anskaffelsesforskriften i Buskerud, forsyningsforskriften i forhold til AS Oslo Sporveier, men anskaffelsesforskriften når Oslo kommune legger ut annen trafikk på anbud Dette blir rot og unødvendig plunder i stedet for forenkling. Reelt sett dreier det seg jo om sammenlignbare transportopplegg som bør underlegges den samme lovgivning. Det er også slik at det er forsyningsforskriften som er best tilpasset forholdene i kollektivtrafikken. Blant annet gis det full åpning for bruk av kjøp etter forhandling, noe som brukes mye fordi oppdragene kan være vanskelige å definere og det blir behov for dialog mellom oppdragsgiver og anbyder. I sitt høringsnotat har departementet overhodet ikke nevnt forholdene i transportsektoren i forbindelse med sitt forslag om å overføre offentlige oppdragsgivere til anskaffelsesforskriften. Det virker ikke som man er tilstrekkelig klar over forholdene i denne sektor. Det er etter vårt syn behov for å redusere antall ulike anskaffelsesprosedyrer, ikke øke dem. Vi ber departementet av ovennevnte prinsipielle og praktiske grunner nevnt under foregående og dette punkt om ikke å overføre de offentlige oppdragsgivere til anskaffelsesforskriften, i alle fall når det gjelder transportsektoren.

4. Hva er en oppdragsgiver i transportsektoren? Vi forutsetter i det følgende at gruppen offentlige oppdragsgivere blir ført tilbake til forsyningsforskriften når det gjelder transportsektoren. Definisjonen av oppdragsgiver i gjeldende anskaffelsesforskrift forutsetter at oppdragsgiveren utøver en virksomhet, for eksempel persontrafikk. Når en utøver som i kraft av særrett eller enerett legger ut en del av sin virksomhet på anbud, skaper dette ikke noen problemer. Dette er imidlertid et forholdsvis sjeldent tilfelle. Mange problemer har imidlertid oppstått når et offentlig eller offentligrettslig organ, for eksempel en fylkeskommune eller et administrasjonsselskap konkurranseutsetter trafikk. Det har i mange tilfelle vært sterk tvil om disse to typer av organer kan sies å utøve kollektivtrafikk. Det kan nevnes at generaladvokat Mischo i saken Concordia Bus Finland v. Helsingin kaupunki (2000)REG1-7213 hevdet at Helsinki by ikke kunne sies å utøve transportvirksomhet, og at det aktuelle oppdrag derfor kom inn under direktiv 92/50. Saken kom aldri til doms, men det nevnes at også den svenske Rikstrafiken, som legger ut på anbud og betaler støtte til driften av en del sekundære jernbaner bruker anskaffelsesdirektivet.. Rikstrafiken er ikke engasjert i utøvelse av trafikken selv. Den nevnte uklarhet er så vidt vi har forstått en hovedgrunn til at nevnte bestemmelse om å utøve, i direktiv 2004/17 og i forslaget til anskaffelsesforskrift er endret til stille til rådighet eller drive rutenett.( 1-4.c). Formuleringen å stille til rådighet slik vi forstår den, må være ment å dekke flere og andre oppgaver enn rene driftsoppgaver, således de oppgaver som en oppdragsgiver (f.eks. fylkeskommune eller administrasjonsselskap) vanligvis har i forhold til kollektivtrafikken. Utstedelse av ruteløyve, definisjon av rutenett, frekvenser, kapasitet og lignende samt betaling for tjenestene ut over det trafikken kan innbringe er oppgaver som vi mener ligger innenfor rådighetsbegrepet. Drøftelser vi har hatt med DG TREN gjennom internasjonale organisasjoner bekrefter at den nye formulering er valgt for å unngå problemer av den art vi har nevnt ovenfor. Er vår forståelse riktig eliminerer det en uheldig usikkerhet når man skal bedømme om anskaffelsesforskriften skal anvendes. Det ville etter vår mening være svært nyttig om det i tillegg til forskriften blir utarbeidet et fortolkningsnotat som i klartekst sier at 1-4.3 skal forstås slik at oppgavene til de organer som er oppført som oppdragsgivere klart kommer inn under beskrivelsen stille til rådighet. En fortsatt usikkerhet på nevnte felt vil gjøre det vanskelig å praktisere anskaffelsesregelverket både for oppdragsgivere og operatører innen persontransport. 5. Tjenestekontrakter og tjenestekonsesjoner. Under 4-1 er begrepet tjenestekontrakt definert under pkt. h) og tjenestekonsesjon under pkt i). Definisjonene er greie nok, en tjenestekontrakt kalles ofte bruttokontrakt, som sluttes etter reglene i forsyningsforskriften eller annen relevant forskrift. Bruttokontrakter er karakterisert ved at operatørene bare har kostnadsansvar, evt. med noen insitamenter lagt inn, mens oppdragsgiver har inntektsansvaret og hva som dermed hører til (informasjon, ruteplanlegging, etc.) En tjenestekonsesjon, som ofte kalles en nettokontrakt er, slik det står i definisjonen, en kontrakt der operatøren bærer hele eller en vesentlig del av det samlede 3

resultatansvar, eventuelt supplert med offentlige midler i form av såkalt kompensasjon. Det står imidlertid ikke noe om hvorvidt begge disse kontraktstyper skal behandles i henhold til anskaffelsesforskriften, og dette kan skape en unødvendig uklarhet. Tjenestekonsesjoner kan ha ulik form i ulike land, det er foreløpig ikke trukket opp felles retningslinjer fra EU om hvilke prosedyrer som skal følges ved inngåelse av kontrakter basert på tjenestekonsesjon. Visse retningslinjer har imidlertid kommet fra EU, viktigst er de såkalte Altmark-kriterier (Europadomstolens sak C-280/00). I de siste år har også Kommisjonen og Rådet arbeidet med et forslag om kontraktsforhold m.v. for kollektivtrafikken: Amended proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council on action by Member States concerning public service requirements and the award of public service contracts in passenger transport by rail, road and inland waterway, COM(2002)107. Kommisjonen la i slutten av juli i år frem et endret forslag til dette. Det avviker ikke nevneverdig fra det refererte på det området vi behandler. Forordningsforslaget skiller klart mellom tjenestekontrakter, som skal inngås i henhold til forsynings- eller anskaffelsesdirektivene, og tjenestekonsesjonskontrakter som skal inngås etter regler som trekkes opp i forordningen, og som er i samsvar med Altmark-kriteriene. Grunnen til at vi omtaler dette problemkompleks såpass utførlig er at det leder oss til den konklusjon at det klart bør fremgå at tjenestekonsesjoner ikke skal omfattes av forsyningsforskriften, tilsvarende forslaget til anskaffelsesforskrift, 1-4.j. Vi ber derfor om at tjenestekonsesjoner blir ekskludert fra forsyningsforskriftens virkeområde. Inntil nye behandlingsregler for tjenestekonsesjoner kommer fra EU, vil vi i Norge kunne benytte yrkestransportlovens regler for utstedelse og vilkår for ruteløyve, selv om disse heller ikke er helt tilfredsstillende. 6. Unntak for visse aktiviteter. Etter gjeldende forskrifts 6.(1) er busstjenester som opereres der det er fri markedsadgang unntatt fra forskriften. I forslaget opprettholdes unntaket for oppdragsgivere som før 1. januar 2006 drev slik aktivitet. Senere kan bare ESA innvilge slike unntak etter søknad (forslagets 14-1. Vi finner den nye prosedyre unødvendig komplisert. Dersom våre samferdselsmyndigheter etter en politisk vurdering vil innføre fri markedsadgang for visse busstransporter, bør man kunne gjøre det på grunnlag av den gamle bestemmelse. Dette ble gjort for noen år siden med ekspressbusstrafikk som krysser fylkesgrenser. Det er selvsagt at man må holde seg innenfor de generelle regler for konkurranse i transportsektoren som finnes i forordning 1017/68. Dertil vil det jo fortsatt være mulig å klage til ESA. Bruken av ordet oppdragsgiver i forslagets 1-5 synes oss meningsløs. Når det er konkurranse med fri markedsadgang finnes jo ingen oppdragsgiver, heller ingen kontraktør Derfor bør man i paragrafen benytte begrepet foretak, det gir den riktige mening. 4

5 6. Kvalifikasjonsordning. Kvalifikasjonsordninger (prekvalifisering) er mye anvendt i persontransportsektoren. De gir et praktisk grunnlag for utvelgelse av aktuelle anbydere/tilbydere, spesielt ved kjøp etter forhandling. Selv om det egentlig fremgår, mener vi det bør presiseres at slike ordninger er frivillige. Vi har inntrykk av at man lett oppfatter prekvalifisering som påbudt ved begrenset konkurranse eller kjøp etter forhandling. 7. Anskaffelsesprosedyrer. Vi har noen korte kommentarer til de enkelte konkurranseformer: Åpent anbud er svært uaktuelt for kollektivtrafikken, idet oppdragene er såpass kompliserte at denne formen er uegnet (til tross for at den angis som eneste tillatte form hvis man anvender yrkestransportlovens anbudsforskrifter). Det brukes neste bare begrenset anbud eller kjøp ved forhandling. Dynamiske innkjøpsordninger har vi naturlig nok ingen erfaring med, og kan ikke si om disse kan være praktiske for transportsektoren. 8. Underleverandører. Etter 7.-2 skal anbyder/tilbyder opplyse om det skal benyttes underleverandør(er). Bestemmelsen er i og for seg grei nok, men vi er kjent med at oppdragsgivere har ønsket å unngå bruk av underleverandør, enten ved å si nei eller begrense den del av oppdraget som kan settes bort. Hensikten kan ha vært å hindre at man får kontraktsparter som det av saklige grunner ikke er ønskelig å ha. Vi ser gjerne at departementet på en eller annen måte klargjør om det kan være adgang til å nekte eller begrense bruken av underleverandør. 9. Bruk av ukjente uttrykk og forkortelser. Vi har lagt merke til at det i forslaget er brukt uttrykk og forkortelser som man ikke kan regne med at alle er kjent med. Vi kan nevne uttrykket oppdragsgivers kjøperprofil samt forkortelsene EMAS, CPV, DOFFIN og TED. De to siste er vel kjent av mange, men vi mener at alle uttrykk og forkortelser der betydningen ikke er umiddelbart innlysende bør forklares første gang de opptrer. 10. Avslutning. I punktene foran har vi dels tatt opp forslag om endringer, dels bedt om klargjøring av enkelte punkter som i praksis kan volde vanskeligheter for partene. Slik klargjøring kan nok i mange tilfelle ikke direkte innarbeides i forsyningsforskriften, men det ville være nyttig med en form for fortolkningsnotat som kunne legges ved forskriften. EU gjør selv utstrakt bruk av slike notater ( interpretative communications ), dessuten har man ofte fortalene (premissene) i originallovgivningen til støtte. Med vennlig hilsen TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING Christian Aubert (sign) Adm. direktør