Pelletsproduksjon på Mongstad Side 1 av 40

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 1 av 40 Forord Denne rapporten gjør for rede mulighetene knyttet til foredling av trebrensler på Vestlandet gjennom å utnytte tilgjengelig spillvarme og tilgjengelige bioenergiressurser i regionen. En styringsgruppe i Naturvernforbundet Hordaland bestående av Erlend Randeberg, Oddvar Skre, Joar Helgheim og Unn Jenny Utne Kvam har gitt viktige innspill til arbeidet med å utarbeide rapporten. Rapporten er ikke ment å være en lærebok eller oversikt over tekniske løsninger for bioenergi. For mer informasjon om tekniske forhold knyttet til bioenergi vil vi vise til boka Bioenergi Miljø, teknikk og marked som Energigården gav ut i 2001. Rapporten er skrevet av Erik Natvig og John Martin Jacobsen i Naturvernforbundet Hordaland. Arbeidet med rapporten er støttet økonomisk av Statoil Mongstad etter initiativ fra Naturvernforbundet Hordaland

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 2 av 40 Sammendrag Målet med denne rapporten er å se nærmere på produksjon av pellets på Vestlandet gjennom å utnytte tilgjengelige spillvarme- og bioenergiressurser i regionen. Bioenergi er større enn vannkraft i Norden i dag. Bioenergi er en fornybar og CO 2 - nøytral energikilde. Ved bruk av moderne renseteknologi gir forbrenningsanlegg for biobrensel ikke vesentlig lokal luftforurensning. Biomasse er utgangspunktet for bioenergi. Biomasse kan foredles til ulike biobrensler som flis, briketter og pellets. De foredlede biobrenslene kan brukes både i mindre anlegg som f.eks. på gårdsbruk og til punktoppvarming av eneboliger, til sentralvarme i større bygg, bygningskomplekser eller boligområder og i varmesentraler til nær- og fjernvarmenett. Norge er på grunn av vannkraftressursene et av de land i verden som har det høyeste forbruket av elektrisitet til oppvarming. Oppvarming ved hjelp av elektrisitet må betraktes som sløsing med en høyverdig energiressurs. Med unntak av vannbåren varme basert på olje- og vedfyring, er det liten tradisjon i Norge for bruk av energifleksible oppvarmingsløsninger. I dag brukes det totalt 30 TWh elektrisitet til oppvarming i Norge og fram til 2010 vil oppvarmingsbehovet for nybygg bidra med ytterligere 6 TWh. Store deler av dette behovet kan dekkes ved økt bruk av pellets og annen bioenergi. Beregninger viser at det mulig å tredoble bruken av bioenergi i Norge. Landbruket forvalter en rekke samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Kulturlandskapet på Vestlandet er i forandring og forfaller. Det tradisjonelle åpne og varierte landskapsbildet er på grunn av endrede driftsformer i landbruket i ferd med gro igjen. Det er store muligheter for å bruke gjengroingsskogen til energiformål. En samlet oversikt over tilgjengelige energiressurser i gjengroingsskog finnes ikke, men det er rimelig å anta at ressursene er betydelige. Tilveksten i biomasse fra skogen i Vestlandsfylkene tilsvarer 7 TWh ny bioenergi årlig. Gjengroingsskog er ikke tatt med. Tilveksten av gran i Hordaland vil øke kraftig de neste 40 årene. I år 2040 vil tilveksten av gran bare i Hordaland være over 1 TWh. Det ligger her store muligheter for landbruket på Vestlandet i å ta i bruk disse store ressursene til energiformål. Gran på Vestlandet er i all hovedsak plantet og er dermed en innført art. Naturvernforbundet mener at det er miljømessig fornuftig på sikt å utnytte 2 TWh gran årlig på Vestlandet til energiformål. Uttak av trevirke kan imidlertid i noen tilfeller komme i konflikt med det biologiske mangfoldet, og potensialet er estimert ut i fra at dette hensynet ivaretas. I dag finnes det store uutnyttede spillvarmeressurser fra virksomheter i Hordaland. Statoil Mongstad peker seg ut som den største av disse, med en overskuddsvarme på om lag 3 TWh som i dag slippes ut til vann og luft. Deler av denne varmen kan brukes til tørking av biomasse (rå skogflis). Tørket flis er ideelt som råstoff for pellets. Beregninger viser at Statoil Mongstad har nok spillvarme til å tørke hele tilveksten av skog på Vestlandet hvert år. Hver ny TWh pellets produsert gir mellom 200 og 370 varige arbeidsplasser. Dersom det etableres pelletsproduksjon på Mongstad med en kapasitet på 2,5 TWh, vil dette gi

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 3 av 40 mellom 500 og 925 varige arbeidsplasser, for det meste i distriktene, knyttet til uttak av skog og produksjon av foredlede biobrensler. Naturvernforbundet mener at forholdene ligger godt til rette for å produsere pellets på Mongstad ved hjelp av spillvarmen derfra og skogressurser på Vestlandet. En pelletsfabrikk som har kapasitet til å produsere brensel tilsvarende 2,5 TWh årlig kan frigjøre store mengder elektrisitet som i dag blir brukt til oppvarming. Naturvernforbundet har ikke sett nærmere på tekniske og økonomiske forhold knyttet til å realisere en slik fabrikk. Uavhengig av dette vil vi hevde at en satsing på foredling av bioenergiressurser på Vestlandet, i et samfunnsøkonomisk perspektiv, vil være lønnsomt. Dette med bakgrunn i de store positive ringvirkningene en slik satsing vil føre med seg i forhold til ivaretakelse av kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet og spredd bosetning, samt økt fleksibilitet i energiforsyningen. Staten burde etter vårt syn legge rammebetingelser og infrastruktur til rette for en slik satsing.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 4 av 40 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 2 Innhold... 4 1. Innledning... 5 2. Miljøutfordringer innen energiproduksjon og forbruk... 7 2.1 Dagens energisituasjon... 7 2.2 Konsekvenser av energiproduksjon og forbruk... 7 2.3 Energisituasjonen i Norge... 8 2.4 Energiformer og energifleksibilitet... 9 2.4.1 Høyverdig og lavverdig energi... 9 2.4.2 Samsvar mellom energiform og formål... 10 2.4.4 Energifleksibilitet... 11 2.4.5 Vannbåren varme... 12 3. Bioenergi og miljø... 13 3.1 Bioenergi og klima... 13 3.2 Bioenergi og lokal luftforurensning... 15 3.3 Bioenergi og biologisk mangfold... 18 3.4 Bioenergi og kulturlandskap... 20 4. Bioenergi nå og i framtida... 21 4.1 Myndighetene sin satsing på bioenergi... 21 4.2 Bioenergiressurser i Norge... 22 4.2.1 Dagens bruk av bioenergi i Norge... 22 4.2.2 Potensialet for bioenergiressurser i Norge... 24 4.3 Bioenergiressurser i Hordaland... 24 4.3.1 Dagens bruk av bioenergi i Hordaland... 24 4.3.2 Potensialet for bioenergiressurser Hordaland... 25 4.4 Produksjon av pellets... 28 4.4.1 Råvarer... 28 4.4.2 Produksjon... 28 4.4.3 Distribusjon og lagring... 29 5. Spillvarmeressurser i Hordaland... 30 6. Konsekvenser for sysselsetting... 32 7. Avsluttende kommentar... 34 Referanser/litteratur... 36 Oversikt over figurer og tabeller... 37 Vedlegg 1. Barrierer og tiltak for økt satsing på bioenergi... 38

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 5 av 40 1. Innledning Målet med denne rapporten er å se nærmere på foredling av trebrensler på Vestlandet gjennom å utnytte tilgjengelig spillvarme og tilgjengelige bioenergiressurser i regionen. I dag er bioenergi større enn vannkraft i Norden. Bioenergi er en fornybar og CO 2 - nøytral energikilde. Ved bruk av moderne renseteknologi vil utslippene fra forbrenningsanlegg/ovner for biobrensel ikke føre til nevneverdig lokal luftforurensning. Biomasse er utgangspunktet for bioenergi. Biomasse kan foredles til ulike biobrensler som flis, briketter og pellets. De foredlede biobrenslene kan brukes både i mindre anlegg som f.eks. på gårdsbruk og til punktoppvarming av eneboliger, til sentralvarme av større bygg, bygningskomplekser eller boligområder og i varmesentraler til nær- og fjernvarmenett. Denne rapporten fokuserer ikke på mulighetene for å bruke avfall til energiformål. Norge er på grunn av vannkraftressursene et av de land i verden som har det høyeste forbruket av elektrisitet til oppvarming. Bruken av høyverdig energi i form av elektrisitet til oppvarming er sløsing med en verdifull ressurs, som har mange alternative bruksområder. Med unntak av vannbåren varme basert på olje- og vedfyring er det i Norge liten tradisjon for bruk av energifleksible oppvarmingsløsninger. Trusselen om globale klimaendringer har ført til økt internasjonalt fokus på ny fornybar energi. Gjennom Kyoto-protokollen har Norge forpliktet seg til å øke utslippene av klimagasser med maksimalt én prosent fra 1990 fram til perioden 2008-2012. I Norge har det vært stor fokus på bruk av fossilgass til energiformål, noe som kan øke de nasjonale utslippene av klimagassen CO 2. Stortinget har gjennom behandlingen av energimeldingen vedtatt at det i 2010 skal produseres 4 TWh ny fornybar varme i Norge. En økt satsing på ny fornybar varme forutsetter en oppbygging av en infrastruktur for energifleksible oppvarmingsløsninger. Økt bruk av bioenergi kan frigjøre elektrisitet til andre formål og samtidig bidra til å innfri Norges internasjonale forpliktelser innen klimaområdet dersom det bidrar til utfasing av olje og gass. Vinteren 2002-2003 var det en høylytt debatt om energipriser. Sterke svingninger i energiprisene er åpenbart et problem for de med lav inntekt, høyt energibehov og/eller lite fleksible oppvarmingsløsninger. Imidlertid vil nok det høye fokuset på strøm- og energipriser på sikt føre noe positivt med seg, ved at vi kan få et skikkelig løft i satsingen på fleksible og fornybare energiløsninger. På sikt vil dette bidra til å stabilisere prisnivået på energi, og til at energien prises etter rett energikvalitet. Gjennom en strategisk satsing på bioenergi kan norsk landbruk få et nytt bein å stå på, i tillegg som produsent av mat og fiber. Dersom landbruket i framtiden skal produsere viktige samfunnsbidrag, som for eksempel et variert kulturlandskap, må man bidra til en næringsutvikling i distriktene som både er sosialt, kulturelt og miljømessig akseptert.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 6 av 40 Kulturlandskapet på Vestlandet er i forandring. Det tradisjonelle åpne og varierte landskapsbildet er på grunn av endrede driftsformer i landbruket i ferd med å gro igjen. Landbruket forvalter en rekke samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Landbruket skaper gjennom aktiv produksjon fellesgoder. Dette er miljøgoder som dekker viktige behov hos befolkningen. Denne rapporten er delt inn i syv kapitler. I kapittel to vil vi ta for oss miljøutfordringer innen energiproduksjon og forbruk og i kapittel tre ser vi nærmere på sentrale forhold knyttet til bioenergi og miljø. I kapittel fire gir vi først en beskrivelse av myndighetene sin satsing på bioenergi i dag og på bruken av og potensialet for å ta i bruk mer bioenergi i Norge og i Hordaland. I kapittel fem går vi nærmere inn på spillvarmeressursene i Hordaland. Disse kan brukes til tørking av rå flis for produksjon av trepellets. I kapittel seks ser vi nærmere på konsekvensensene på sysselsetting av en økt satsing på bioenergi. Vi har valgt å avgrense rapporten til kun å omfatte rene brensler fra skogen. Hovedfokuset vil være på de mulighetene som finnes på Vestlandet i dag for å produsere og bruke foredlede biobrensler lokalt.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 7 av 40 2. Miljøutfordringer innen energiproduksjon og forbruk 2.1 Dagens energisituasjon Nesten alle tenkelige aktiviteter i et samfunn trenger energi. Energien kan være brennstoff til oppvarming, drivstoff i kjøretøyer og utstyr, elektrisitet til maskiner og apparater av mange ulike slag. Vi vil i denne rapporten først og fremst konsentrere oss om stasjonær energibruk, det vil si energi til oppvarming, belysning, drift av maskiner og liknende. Vi kan grovt sett skille mellom to typer energikilder - fornybare og ikke-fornybare. De fornybare er energikilder som konstant blir erstattet av naturens eget kretsløp etter hvert som de brukes opp. Eksempler på fornybare energikilder er vannkraft, vindkraft, bioenergi (for eksempel trevirke), bølgeenergi og solenergi. Strengt tatt er alle disse energiformene solenergi, fordi sola bidrar med innkommende energi og driver naturens kretsløp. Ikke-fornybare energikilder erstattes derimot ikke av naturens kretsløp i samme hastighet som de blir brukt. Disse trenger millioner av år på å bli fornyet. Her har vi olje, gass og kull. Samfunnets behov for energi bestemmes gjennom en rekke forhold. Norge har for eksempel mye kraftkrevende industri, som bidrar til et høyt elektrisitetsforbruk. Mengden energi som kreves til oppvarming av bygningsmassen er bestemt av byggemønster, boligstørrelse, plassering i landskapet, klima, isolasjon, type oppvarming med mer. Transportsektorens energibehov bestemmes av reisemønster, type reisemidler, reiseavstander, infrastruktur, arealbruk med mer. 2.2 Konsekvenser av energiproduksjon og forbruk Alle måter vi produserer og bruker energi har konsekvenser for natur og miljø. Grovt sett kan vi skille mellom konsekvensene ved bruk av fornybare og ikke-fornybare energikilder. Bruk av fornybare energikilder har først og fremst konsekvenser for det lokale miljøet. En vannkraftubygging er et større naturinngrep, og kan forandre store deler av lokalmiljøet og framstå som et sår i landskapet. En slik utbygging har konsekvenser både for dyre- og plantelivet i området. Flere vannkraftutbygginger i et område kan dessuten i sum være svært uheldig for det biologiske mangfoldet. Vindkraftverk representerer også inngrep i landskapet. I tillegg kan disse være problematiske i forhold til støy og dyreliv. Forbrenning av biomasse kan føre til lokal luftforurensing, særlig i tettbygde strøk. Felles for de fornybare energikildene er imidlertid at de - som navnet indikerer - representerer en utømmelig ressurs. I et langt perspektiv er disse energikildene de eneste vi kan satse på. De ikke-fornybare energikildene har langt mer alvorlige konsekvenser for miljøet enn de fornybare. De fossile brenslene kull, olje og gass sørger nemlig for netto tilførsel av karbondioksid (CO 2 ) til atmosfæren - med konsekvenser for jordas klima. Fossile

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 8 av 40 brensler produseres i løpet av mange millioner år, og forbrenning sørger dermed for at mengden CO 2 i atmosfæren vokser mye raskere enn det produseres nye fossile brensler. Resultatet kan være at klimaet endres, med dramatiske følger for hele kloden. Se også kapittel 3.1 for en videre drøfting av dette. Sur nedbør er en annen konsekvens av forbrenning av fossile brensler, ved at gassene svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO x ) slippes ut i atmosfæren. Disse gassene dannes ved forbrenningen, og fører til lokale og regionale miljøproblemer. Utslippene av NO x er en av hovedutfordringene når det gjelder lokal luftforurensning i storbyer. Ikke-fornybar energi i form av atomenergi har også svært alvorlige miljøkonsekvenser. For det første er bruk av atomenergi en trussel ved at radioaktivt materiale kan spres over lange avstander ved ulykker. Slik forurensing skaper dermed store miljøproblemer i lang tid. Den andre alvorlige følgen av atomenergi er de radioaktive avfallsproduktene. Mange av disse stoffene har halveringstid på mange tusen år, og er dermed en stor miljøtrussel ikke bare for oss, men også for kommende generasjoner. Radioaktiv stråling kan endre arvestoffet og forårsake kreftsykdommer. En tredje alvorlig innvending mot atomenergi er at produksjonen skaper stoffer som kan brukes i atomvåpen og til terrorformål. Også på den måten utsettes menneskeheten for økt risiko ved bruk av atomenergi. Distribusjon av energi forårsaker problemer i seg selv. Bruk av elektrisk energi forutsetter for eksempel et linjenett for å distribuere strømmen. Slike kraftlinjer oppleves ofte som store inngrep i naturen, og er skjemmende både i ellers inngrepsfri natur og i bebygde områder. Ulike typer brensler fraktes for det meste i store biler, som bidrar med luftforurensing, støy og støv. Olje fraktes også ofte i tankskip, med risiko for forlis. Det kanskje mest kjente eksempelet et forliset av Exxon Valdez utenfor kysten av Alaska i 1989. Oljeutslipp gir ofte katastrofale følger for natur og miljø. Norskekysten har også vært utsatt for oljeutslipp, mest i form av olje fra havarerte skip. 2.3 Energisituasjonen i Norge Norge har gode naturgitte forutsetninger for å få fatt i store mengder energi. For det første er Norge en stor olje- og gassnasjon, og vi eksporterer det meste av petroleumsproduktene vi henter opp fra kontinentalsokkelen. For det andre så har vi gjennom å regulere vassdrag til kraftformål vært sikret tilgang på elektrisitet. Omlag 99 prosent av all elektrisiteten som blir produsert i Norge kommer fra vannkraft [1]. Det vil derfor være riktig å si at bruk av elektrisitet som frigjøres fra dagens forbruk er fra fornybare kilder. Samtidig er store deler av kraftproduksjonen i det markedet Norge er en del av basert på termiske kraftverk fra fossil energi eller atomkraft. Det vil derfor ikke være riktig å anta at all bruk av strøm i Norge er uten utslippsmessige konsekvenser. I stedet for å importere elektrisitet fra forurensende kullkraft, bør vi bruke elektrisiteten mer effektivt og eksportere overskuddsproduksjonen. Figur 2.1 viser forholdet mellom produksjon og forbruk av elektrisitet i Norge fra 1979 til 2002.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 9 av 40 Vi har imidlertid allerede bygd ut 63 prosent av det tilgjengelige vannkraftpotensialet i landet vårt [2], og videre utbygging er svært kontroversielt. Dessuten har de mest lønnsomme vassdragene allerede blitt bygd ut. Produksjon og forbruk 1979-2002 GWh 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Produksjon Forbruk 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 Figur 2.1: Produksjon og forbruk av kraft i Norge 1979-2002. Kilde: [3]. Stasjonær energiproduksjon, det vil si all energi som produseres utenom det som går til transport, omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. Begge deler blir produsert i Norge, men i Norge er elektrisitetsproduksjonen mye større enn varmeproduksjonen. Andre land har en mye større andel varmeproduksjon i forhold til total produksjon. I 2001 hadde vi en energiproduksjon på 160 TWh. Av dette utgjør: - 122 TWh elektrisitet - 38 TWh varmeenergi Det vil si at vi produserte 76 % elektrisitet og 24 % varmeenergi. År I tillegg produserte Norge i 2001 162,1 millioner tonn olje og 51,7 millioner tonn oljeekvivalenter naturgass. Det tilsvarer 4,5 % av verdens oljeproduksjon og 2,3 % av verdens gassproduksjon. Mesteparten av dette går til eksport, men noe går til transport og en liten del til varme i Norge [4]. 2.4 Energiformer og energifleksibilitet 2.4.1 Høyverdig og lavverdig energi Energi finnes i mange former, og de ulike energiformene har ulik kvalitet. Termodynamikkens første hovedsetning sier at alle energiformer er likeverdige - med hensyn på varmeverdien. Den andre hovedsetningen sier imidlertid at noen energiformer er bedre enn andre - de har ulik kvalitet. Energiformenes kvalitet måler

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 10 av 40 vi etter deres evne til å gjøre arbeid 1. Den delen av energien som kan brukes til å gjøre arbeid kalles eksergi eller arbeidsverdi, og den resterende delen kalles anergi eller varmeverdi. De ulike energiformene har til dels svært forskjellige anvendelsesmuligheter. I den ene enden av skalaen finner vi elektrisitet og mekanisk energi, som kan brukes til å drive maskiner og motorer, skaffe lys, varme opp og kjøle ned. I den andre enden finner vi for eksempel vann med romtemperatur, som ikke kan brukes til stort annet enn oppvarming. Energi i form av elektrisitet har altså høy grad av eksergi, mens energi i form av varmt vann har liten grad av eksergi. 2.4.2 Samsvar mellom energiform og formål For å utnytte energi effektivt er det viktig at energiformen er tilpasset formålet den skal brukes til. Det betyr blant annet at høyverdige energiformer (det vil si energiformer med høy grad av eksergi) bør brukes til formål som bare slike energiformer kan utføre. Høyverdig energi, som for eksempel elektrisitet, bør altså ikke brukes direkte til å produsere varmeenergi. Da bør en heller bruke energi som bare kan brukes til oppvarmingsformål. Panelovner bruker energien ved at strømmen bremses ned og friksjonen skaper varme. En slik bruk av elektrisitet utnytter i praksis bare 6 prosent av elektrisitetens teoretiske evne til å varme opp en bygning [5]. Vedovner og pelletskaminer er eksempler på oppvarmingsmåter hvor vi bruker en energiform som passer bedre til formålet enn elektrisitet til oppvarming gjennom panelovner. Elektrisitet er en altfor høyverdig ressurs til å bruke til oppvarming av boliger. Vi ser av figur 2.3 at det i Norge i dag brukes om lag 30 TWh elektrisitet til oppvarming i dag. Det er forventet at det framtidige oppvarmingsbehovet for nybygg fram til 2010 vil være 6 TWh. Økt bruk av lavverdig energi, som bioenergi i for eksempel nær- og fjernvarmesystemer vil frigjøre store mengder høyverdig energi - i første rekke elektrisitet. En analyse ved NTNU/SINTEF viser at det norske samfunnet teoretisk sett kunne fått de samme varer og tjenester som i dag med en firedel av energien som blir brukt i dag [5]. Utviklingen går imidlertid i feil retning, med stadig voksende forbruk i husholdninger og tjenesteyting. En kraftig satsing på vannbåren varme basert på fornybare energikilder i stedet for elektrisk oppvarming med panelovner er riktig vei å gå for å utnytte energien mer effektivt og frigjøre elektrisitet til andre formål. 1 Her snakker vi om fysikkens definisjon av ordet arbeid, som dreier seg om forflytning i en eller annen forstand.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 11 av 40 Figur 2.3: Skjematisk inndeling av det norske oppvarmingsmarkedet, fordelt på energibærere og distribusjonssystem. Kilde: [6] Figur 2.4: Skjematisk fremstilling av det norske energimarkedet. Netto innenlands energiforbruk i 2001. Kilde: [6] 2.4.4 Energifleksibilitet Et energisystem er fleksibelt dersom man lett kan veksle mellom ulike energibærere. Motivasjonen for dette kan være rent økonomisk eller basert på et ønske om en mer miljøvennlig energiforsyning. Dersom man lett kan bytte energibærer, vil man til enhver tid kunne benytte den billigste og best tilgjengelige energibæreren. Oppvarming bare basert på panelovner er et eksempel på et system med svært liten energifleksibilitet. Panelovnene kan kun drives av elektrisitet, og andre energibærere er dermed utelukket. Vedfyring i tillegg til panelovner øker energifleksibiliteten, men de mest fleksible oppvarmingssystemene er basert på vannbåren varme (radiatorer eller golvvarme i rør). Bygninger med vannbåren varme kan benytte praktisk talt alle energiformer, også lavverdige.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 12 av 40 2.4.5 Vannbåren varme Som nevnt ovenfor er vannbårne oppvarmingssystemer de mest energifleksible. I slike systemer kan man benytte lavverdige energiformer som bioenergi, jordvarme, solvarme, fjernvarme og sjøvarme til å varme opp vann som ledes rundt i bygningen. Fleksibiliteten ligger i at man lett kan veksle mellom de ulike energiformene, ved å velge en annen energikilde til å varme opp vannet. Slik er det mulig å benytte den til en hver tid gunstigste energibæreren. Myndighetene peker også på behovet for å satse på vannbåren varme [1]: Det viser seg at utnyttelsen av en rekke energikilder og energiteknologier strander blant annet på at vi i mange år i liten grad har lagt til rette for vannbåren varme i nye bygg. Vannbåren varme er en betingelse for utnyttelse av fjernvarme og varmepumper, og også til en viss grad biobrensel. Tradisjonell vedfyring krever ikke vannbårne varmesystemer, men effektiv oppvarming med biomasse, særlig av store bygg, forutsetter slike systemer. Etablering av vannbåren varme i eksisterende bygg med elektrisk oppvarming innebærer relativt store kostnader, og det er derfor er mest aktuelt i forbindelse med rehabilitering og ombygging. Ved nybygging er også kostnadene ved å etablere vannbåren varme høyere enn ved installasjon av panelovner, men investeringen spares relativt fort inn - avhengig av prisen på energi. Det er viktig å legge merke til at elektrisitetsnettet har blitt bygd ut på en slik måte at kostnadene har blitt fordelt på svært mange. Kostnadene ved utbygging, vedlikehold og utvidelse av nettet merkes derfor i liten grad av den enkelte forbruker. Infrastruktur for energiforsyning med vannbåren varme må derimot bekostes av forbrukeren selv, og det blir da vesentlig færre som deler på kostnadene. Resultatet har blitt at oppvarming med elektrisitet og vannbåren varme ikke konkurrerer på like fot.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 13 av 40 3. Bioenergi og miljø Alle energikilder og -bærere har sine fordeler og ulemper. Det er ikke vanskelig å rangere til egen fordel ved å velge de forutsetninger som måtte passe best. Går man til ytterpunktene er det lett å enes om at vedfyring i en gammel vedovn gir større lokale utslipp enn et moderne oljefyringsanlegg når det gjelder lokal luftforurensning, men det blir ikke riktig å gjøre denne sammenligningen når det gjelder utslipp av klimagasser. Dersom man velger å gjøre slike sammenligninger må flere forhold være kjent som for eksempel: type biobrensel og oljetype, hvilken teknologi, hvilken prosess, hvilke måleenheter og ikke minst hvilket volum og kapasitet de ulike anleggene har. Med en stadig forbedret forbrennings- og renseteknologi blir forskjellene i lokale utslipp fra biobrensel og fossilt brensel mindre. Den største og avgjørende forskjellen er imidlertid fortsatt at bioenergi er fornybart og ikke fører til netto utslipp av klimagasser. Biomasse inneholder generelt mindre energi per volum- og masseenhet enn fossile brensler. Det betyr at økt utnyttelse av bioenergi kan medføre miljøbelastninger i form av transport. Stor grad av nærhet mellom produsent og forbruker av bioenergi kan bøte på noe av dette. Ressursene som finnes i form av bioenergi bør altså i høy grad utnyttes lokalt. Det bør også nevnes at det kreves større lagringsvolumer for oppbevaring av bioenergi enn for en tilsvarende energimengde olje, selv for foredlet biobrensel i form av pellets og briketter som er komprimerte for å lette håndteringen. Netto utslipp av CO2 for biobrensler og fossile brensler 600 g/kwh 500 400 300 200 100 0 490 330 340 290 250 95 0 Biomasse Naturgass Propan Lettolje Tungolje Kull Avfall 3.1 Bioenergi og klima Figur 3.1: Netto utslipp av CO 2 i for biobrensler og fossile brensler 2.Kilde: Kilde: [7] Forbrenning av biomasse gir null netto utslipp av klimagassen CO 2 til atmosfæren hvis tilveksten er like stor som uttaket av biologisk materiale. Bioenergi er i 2 Avfall er en blanding av fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 14 av 40 motsetning til fossile brensler en fornybar ressurs. Dersom bioenergi brukes til å erstatte oljefyring, oppnås dermed en positiv miljøgevinst i forhold til utslipp av klimagasser. Det er altså en vesensforskjell mellom CO 2 -utslipp fra bruk av bioenergi og utslipp fra bruk av fossile brensler. Se også kapittel 2 for en drøfting av skille mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder. I St.meld.nr.25 (2002-2003) "Om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" oppsummeres konklusjonen i den foreløpig siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) slik: "Tredje hovedrapport fra FNs klimapanel fordrer større kutt i klimagassutslippene. Klimapanelet har utarbeidet framtidsbilder for klimagassutslipp, såkalte klimagasscenarier. Disse gir en CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren som minst fordobles fra i dag og fram til 2100, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Blant annet på denne bakgrunn anslår panelet en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på mellom 1,4 C og 5,8 C i løpet av de neste 100 år. Dette vil i så fall være den raskeste økningen i middeltemperaturen på 10 000 år og gi den høyeste globale middeltemperaturen på 150 000 år. Til sammenligning ble det i forrige hovedrapport fra IPCC angitt en temperaturøkning på mellom 1 og 3,5 C for samme tidsrom, basert på tidligere scenarie-modeller." Klimapanelet beskriver en utvikling hvor havnivået allerede har økt mellom 10 og 20 centimeter i løpet av de siste 100 årene. På grunnlag av scenariene for temperaturstigning anslår IPCC at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 centimeter fram til 2100. På grunn av systemets treghet vil havet fortsette å stige i mange århundrer etter at klimagassutslippene er stabilisert. FNs klimapanel venter også at ekstreme værsituasjoner som tørke, flom, unormale varmeperioder og vindstormer vil øke i styrke og hyppighet utover i dette århundret. De største konsekvensene vil ventelig ramme de fattigste landene og øystatene som også har de knappeste ressursene til å kunne møte klimautfordringene, men også her i landet forventes det betydelige virkninger på både naturlige økosystemer, samfunn og økonomi. I følge FNs klimapanel har klimaendringene i de senere år sammenheng med en kraftig økning i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. I rapporten fra 2001 konkluderer klimapanelet med at det nå er "nye og sterke bevis på at det meste av oppvarmingen som er observert de siste 50 år kan tilskrives menneskeskapte aktiviteter". Det er derfor på sikt behov for mye større reduksjoner i utslippene av klimagasser fra industrilandenes side enn det som det legges opp til i Kyotoprotokollen. Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) "Om klimapolitikken" beskriver også utviklingen av utslippene i Norge: "I likhet med andre land er CO 2 den viktigste klimagassen i Norge. Utslipp av CO 2 utgjorde ca. 75 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge i 2001, mot ca. 68 prosent i 1990. Veksten i klimagassutslippene er med andre ord først og fremst knyttet til CO 2. Utslippene av de andre gassene (metan, lystgass, HFK, PFK og SF 6 )

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 15 av 40 målt i CO 2 -ekvivalenter har i sum gått ned med 16,5 prosent i perioden 1990 til 2001. Det er forventet at utslippene vil bli ytterligere redusert fram mot 2010. " Dette understreker sterkt betydningen av å bruke energiteknologi som reduserer utslippene av CO 2. Norge er forpliktet i Kyotoprotokollen til å ikke øke utslippene av klimagasser med mer enn én prosent fra 1990 til perioden 2008-2012. Som figur 3-2 viser er Norge langt fra å nå dette målet. Figur 3.2: Utvikling og framskriving for utslipp av klimagasser i Norge. Kilde. [8] 3.2 Bioenergi og lokal luftforurensning Forbrenning av bioenergi medfører i varierende grad lokal luftforurensing. Tradisjonell vedfyring i Norge kan karakteriseres ved utstrakt bruk av rundfyring, det vil si fyring på lav last med liten lufttilførsel. Slik fyring i gamle ildsteder kan føre til ufullstendig forbrenning og lokale utslipp av CO, tjærestoffer og partikler. Nye ovner har imidlertid redusert dette problemet med over 90 prosent [8]. I tillegg til reduksjon av luftforurensingen oppnås også økt energieffektivitet ved bruk av moderne ovner.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 16 av 40 mg/kwh 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Tradisjonell vedovn Ny vedovn Pelletskamin Fyringsolje Parafin Gass Figur 3.3: Utslipp av partikler fra ulike energiteknologier. Kilde [10] Figuren over viser partikkelmålinger fra ulike energiteknologier. Vi ser av figuren at en pelletskamin har 10 til 20 ganger lavere partikkelutslipp enn en vedovn. Dette er viktig for den lokale luftkvaliteten. Kurvene viser at en kontrollert og styrt forbrenning har stor betydning for energiutnyttelsen i brenselet og dermed også utslippet av partikler. Dette gir økonomisk fyring og reduserer faren for sotdannelse i skorsteinen. Når det gjelder andre utslipp fra biobrensler, ligger NO x -utslippene normalt 20-40 prosent lavere enn fra forbrenning av fossile brensler. Utslipp av sot og partikler fra større biobrenselanlegg ligger på omtrent samme nivå som oljefyrte anlegg [10]. Typiske utslipp fra NO x fra ulike brensler er vist i figur 3.4. Typisk utslipp av NOx fra ulike brensler NOx som NO2 (mg/kwh) 1200 1000 800 600 400 200 0 410 280 190 120 Flis - ristovn Flis - BFB Flis - CFB Naturgass Propan Lettolje Tungolje (6 LS) 150 250 630 1000 Tungolje (nr. 6) 790 Kull Figur 3.4: Typisk utslipp av NO x fra ulike brensler. Kilde: [7] St.mld.nr. 54 (2002-2003) "Om klimapolitikken" [11] beskriver også de lokale miljøskadene som kan oppstå ved forbrenning av fossile brensler: "Forsuring forårsaket av utslipp av svoveloksider (SO x ), nitrogenoksider (NO x ) og ammoniakk (NH 3 ) er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge, særlig i ferskvann. Den mest synlige effekten er skader på fiskebestanden, særlig i

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 17 av 40 Sør-Norge. Kombinasjonen av flyktige organiske forbindelser (VOC) og nitrogenoksider gir bakkenært ozon som ved høye konsentrasjoner kan gi helseskader, skader på vegetasjon, avlinger og materialer. Tilførsel av nitrogenoksider og ammoniakk kan medføre overgjødsling." Meldingen viser her til flere alvorlige miljøskader som oppstår ved forbrenning av fossile brensler enn utslipp av klimagasser. Mens virkningen av klimagassutslippene er globale, så er virkningen av sur nedbør, VOC og nitrogenoksider lokale og/eller regionale i sin natur. Selv en forholdsvis liten ekstrabelastning av disse stoffene kan forårsake helseskader, og hvis naturens tålegrense er overskredet kan et nytt tilskudd gjøre det mye vanskeligere å bringe økosystemet tilbake til en tilstand som den hadde før forurensningen tok til. Miljøverndepartementet tar opp dette i Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" [12]: "Luftforurensning og støy representerer i dag en betydelig helse- og trivselsmessig problem i mange norske byer og tettsteder." I byer med mye biltrafikk og ineffektiv ved- og oljefyring er lokal luftforurensning et betydelig problem. Særlig PM 10 (partikkelforurensning) og NO x er en helseplage for folk. SFT anslår at 200 000 Osloboere er utsatt for helsefarlig luft, og at luftforurensningen årlig fører til 2200 for tidlige dødsfall i Norge. Samtidig er det beregnet at helseskadene fører til samfunnsøkonomiske kostnader på mellom 2,6 og 28 milliarder kroner årlig, avhengig av forutsetningene for beregningene. Utslipp av SO2 for ulike brensler 6000 5000 4900 4000 mg/kwh 3000 2900 2000 1700 1000 0 45 0 0 Biomasse Naturgass Propan Lettolje Tungolje (6 LS) 105 Tungolje (nr. 6) Kull Figur 3.5: Utslipp av SO 2 fra ulike brensler. Kilde: [7] Norges har forpliktet seg internasjonalt gjennom Gøteborg-protokollen til å redusere utslippene av fire forurensende gasser i 2010 målt mot dagens utslippsnivå. Det gjelder svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksider (NO x ),ammoniakk (NH 3 ) og flyktige

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 18 av 40 organiske forbindelser med unntak av metan (NMVOC). De maksimale utslippsnivåene som er angitt i protokollen skal overholdes innen 2010. Gøteborgprotokollen ventes å tre i kraft i 2003 eller 2004. 3.3 Bioenergi og biologisk mangfold I St. meld. Nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" [13] er det understreket at det ved ressurs- og arealutnyttelse må tas hensyn til at et robust biologisk mangfold er en forutsetning for alt liv på jorda blant annet for å sikre tilstrekkelig tilgang på ressurser for biologisk produksjon. Ressursutnytting og utbygging har ført til at urørt natur blir et stadig knappere gode. Spesielt i de siste 20-30 årene har utviklingen gått så fort at det finnes få villmarkspregede naturområder igjen i Sør-Norge. Veier, spesielt skogsbilveier, vannkraftutbygging, hyttebygging og kraftlinjer står for det største presset mot de inngrepsfrie naturområdene. Figur 3.6 Villmarkpregede områder i Norge. Kilde: [14] Størsteparten av elektrisiteten i Norge er produsert fra vannkraft. Påvirkning av det biologiske mangfoldet er en av de største miljøeffektene knyttet til vannkraftproduksjon og overføring av elektrisitet. Produksjon og forbruk av andre energikilder vil imidlertid også ha virkninger for det biologiske mangfoldet. Bruk av

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 19 av 40 fossile brensler har virkninger for biologisk mangfold gjennom sur nedbør, og kan også som følge av framtidige klimaendringer føre til store endringer i det biologiske mangfoldet. Uttak av hogstavfall fra skog for produksjon av bioenergi vil også kunne ha direkte virkninger for biologisk mangfold. Mange organismer er avhengige av dødt tremateriale, og vil miste livsgrunnlaget på de arealene hvor hogstavfallet er fjernet. Over lang tid kan en tenke seg at gjentatte uttak av alt hogstavfall vil kunne forstyrre næringsbalansen i skogbunnen, ettersom næringsstoffer som vanligvis ville blitt tilbakeført til jordsmonnet hentes ut. Uttaket av hogstavfall må derfor vurderes i forhold til behovet for naturlig tilførsel av næringsstoffer. Uttaket av bioenergi fra skog kan også økes ved å dyrke hurtigvoksende energiskog, slik det gjøres i Sverige. Slike skogplantasjer har mindre biologisk mangfold enn naturskog. Omfang og geografisk plassering av slike plantasjer må derfor vurderes i forhold til eksisterende skogstyper. Trolig vil ekstensiv utnytting av utmarka være bedre for det biologiske mangfoldet, dersom man får til en skogsdrift som ligner på de tradisjonelle høstingregimene. Ivaretakelse av biologisk mangfold forutsetter stor grad av kontinuitet i høstingsregimer. Gjengroing er en del av den naturlige utviklingen. Et beitelandskap der skjøtsel/beiting opphører vil gå mot mindre mangfold blant annet som følge av at trær og busker vil utkonkurrere mange lyskrevende arter. Størstedelen av utmarka har tidligere blitt utnyttet. Planter og dyr har gjennom tusenvis av år tilpasset seg menneskenes høsting. Raske endringer i høstingsregimer er dermed en trussel mot mangfoldet. Dette gjelder både ved opphør av høsting og intensivering av høsting. Ved uttak av biobrensel må man ta hensyn til det biologiske mangfoldet. For å sikre det biologiske mangfoldet må vekster og dyrearter med forskjellige vokse- og habitatskrav ha tilgang til den rette biotopen. En biotop er levestedet der den aktuelle arten får oppfylt sine livsvilkår. Innenfor biotopen snakker vi om nøkkelelementer. Dette er elementer som har betydning for de artene som lever der. Nøkkelelementer kan for eksempel være gamle trær, død ved, steinblokker og bergvegger. Død ved er et viktig nøkkelelement for en rekke insekter, sopper og lavarter og har indirekte stor verdi for insektetende fugler. De mest sjeldne artene er ofte avhengig av grov, død ved, men døde småtrær og busker har også betydning. Ulike løvtrær avhengig av art, alder og voksested, kan ha stor verdi for plante- og dyreliv. Videre finnes det et stort antall spesielle verdifulle naturtyper eller nøkkelbiotoper. Mange arter er avhengige av økologiske forhold som er sjeldne. Ved uttak av biomasse til energiformål må hensynet til biologisk mangfold og økologisk forsvarlig skogsdrift veie tungt. I tallene over bioenergipotensiale som vil bli presentert i kapittel fire er slike hensyn tatt.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 20 av 40 3.4 Bioenergi og kulturlandskap Landbruket forvalter en rekke samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Landbruket skaper gjennom aktiv produksjon miljøgoder. Dette er miljøgoder som dekker viktige behov hos befolkningen. Kulturlandskapet på Vestlandet er i forandring. Det tradisjonelle åpne og varierte landskapsbildet er på grunn av endrede driftsformer i landbruket i ferd med å gro igjen. I den senere tid at det vært en økende oppmerksomhet i samfunnet når det gjelder den raskt økende gjengroingen. Samfunnet stiller i økende grad krav om at verdiene i kulturlandskapet blir tatt vare på. Det er flere verdier knyttet til kulturlandskapet. Kulturlandskapet er for det første en del av produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. For det andre er det en viktig kilde for friluftsliv, opplevelser og en del av vår identitet. Videre er kulturlandskapet viktig for det tar vare på mangfoldet av naturtyper og mangfoldet av arter. Kulturminnene i kulturlandskapet forteller noe om bruken av landskapet og de som har bodd der og det er viktig for å bære videre tradisjonsbåren kunnskap om driftsformer knyttet til landskapet. Om lag 20 % av det produktive skogarealet på Vestlandet er treslagsskiftet fra løv og furuskog eller snaumark til granskog. Gran er et ikke naturlig voksende treslag på Vestlandet bortsett fra noen får steder som indre Voss og indre Nordmøre. De opprinnelige skogtypene på Vestlandet er unike i europeisk sammenheng da dette er det eneste stedet det ikke vokser gran. Innføringen av fremmede arter som gran på Vestlandet er en stor trussel mot dette. Grana er nå i selvfrøing. I store områder sprer den seg i utmarka og fortrenger annen trevegetasjon og forandrer dermed økosystemet. Samtidig er kvaliteten på den plantede granskogen av varierende kvalitet, på grunn av den hurtige veksten som medfører til brede årringer og dermed dårligere bæreevne for trærne. Dette er med på å skape en høy andel av såkalt sliptømmer; tømmer som går til papirproduksjon. Med relativt lave priser på slip vil det på sikt være for dyrt å sende dette til fabrikkene i Trøndelag og Østlandet. Man bør derfor i stedet lage biobrensel av det og samtidig øke hogsten av grana som er et biologisk og estetisk problem. Det bør undersøkes nærmere om Norge gjennom ratifiseringen av Rio-konvensjonen om biologisk mangfold har forpliktet seg til å fjerne plantet gran som er en innført art på store deler av Vestlandet. Enkelte har hevdet at det bør startes opp et arbeid med å gjøre fjordene på Vestlandet granfrie. Dette er og et forhold som bør undersøkes nærmere spesielt med hensyn til Rio-konvensjonen og hvordan turister opplever grana.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 21 av 40 4. Bioenergi nå og i framtida I dette kapitlet vil vi først gjøre kort rede for myndighetene sin satsing på bioenergi før vi går inn på dagens bruk av bioenergi i Norge og Hordaland og potensialene for framtidig bruk. 4.1 Myndighetene sin satsing på bioenergi De politiske målene for omlegging av energiforbruk og -produksjon ble formulert i Energimeldingen St.meld. nr. 29 (1998-99) [15]: å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010, å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. Bak disse målene ligger det bl.a. et ønske om å redusere elektrisitsavhengigheten i den norske energiforsyningen. Dette ble spesielt aktualisert etter tørråret 1996 og gjennom strømpriskrisen vinteren 2002-2003. Regjeringen har videre i tilleggsmeldingen til klimameldingen (St.meld. nr. 15 (2001-2002)) fastlagt et mål om å redusere bruken av mineraloljer til oppvarming med 25 % i perioden 2008-2012 sammenlignet med perioden 1996-2000, som ett av tiltakene for å oppfylle Kyotoprotokollen. Reduksjonen skal skje ved overgang til fornybare energikilder og ved økt bruk av varmepumper. Det har vært diskutert om næringslivet skulle få fritak for el-avgift til alt forbruk. Regjeringen har lagt fram et forslag som først skal tre i kraft fra om lag midten av 2004 som gjør at det igjen blir el-avgift på oppvarming av næringsbygg. Regjeringen sitt forslag innebærer imidlertid at næringslivet vil være fritatt el-avgift i første halvdel av 2004. Dette har ført til usikkerhet i bransjen og har ført til at det har blitt en stopp i bygging av nye anlegg som for eksempel bioenergianlegg. Landbruksdepartementet (LD) er også en viktig aktør innenfor bioenergiområdet. LD sine mål for arbeidet for økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket er tredelt: øke verdiskapingen fra landbruket fremming av miljømessige mål: dvs. bidra til en klimagevinst og bedre avfallshåndtering bidra positivt til å dekke opp landets energibehov Som et første steg i denne satsingen ble det avsatt 15 mill. kroner i jordbruksavtalen 2002. LDs engasjement må ses i sammenheng med den generelle satsingen gjennom Olje- og energidepartementet på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 22 av 40 Etableringen av Enova er viktig for å sette fokus på alternativ energiproduksjon og iverksetting av konkrete energieffektiviseringstiltak. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det og er Olje- og energidepartementet sitt verktøy for å nå målene som Stortinget har vedtatt i energimeldingen. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Det er satt klare mål for virksomheten. 4.2 Bioenergiressurser i Norge KanEnergi og Norges landbrukshøgskole laget i 2003 en rapport til Norges vassdragsog energidirektorat [17] hvor man oppsummerte dagens bruk av biobrensler i Norge samt mulig økt anvendelse av bioenergi basert på norske ressurser. Resultatene fra denne studien blir presentert her. 4.2.1 Dagens bruk av bioenergi i Norge 15 prosent av verdens samlede energiforbruk dekkes av bioenergi, og for omtrent halvparten av verdens befolkning er det den viktigste energikilden. Bioenergi i Norden TWh 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sverige Finland Danmark Norge Figur 4.1 Bruk av bioenergi i Norden. Kilde: [7] I Sverige og Finland utgjør bioenergi henholdsvis 17 og 19 prosent av energibehovet. Norge ligger mye lavere - bare i overkant av fem prosent av energien er bioenergi. I Norden har det de siste 15-20 årene vært en solid vekst i bruken av bioenergi. Produksjonen årlig er på 213 TWh og den vokser med 6-7 TWh i året [7]. Med andre ord produseres det mer bioenergi enn vannkraft i Norden. SSB har beregnet netto innenlands forbruk av «ved, avlut, avfall» i tjenesteyting, husholdning, mv. til å være 7,2 TWh i 2002. Dette er i hovedsak vedforbruk i husholdningene. I Norge bidrar bioenergi med 6 prosent av dagens totale energiproduksjon på ca. 230 TWh. I 1998 og 1999 var den nasjonale produksjonen av energi basert på biomasse på 12,8 TWh i året. 7 TWh av dette ble brukt av private husholdninger mens omtrent 6

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 23 av 40 TWh ble brukt blant annet i sagbruks- og treforedlingsindustrien. KanEnergi og Norges landbrukshøgskole har imidlertid kommet til et noe høyere tall i deres rapport om bioenergiressurser i Norge til NVE. Forbruket som de oppgir av bioenergi i Norge er oppgitt til 16 TWh. Skogsindustrien dekker 30 prosent av sitt eget energibehov ved å bruke treavfall fra egen virksomhet. Figur 4.2: Bioenergiressurser til energiformål. Kilde: [17] Hvert år øker produksjonen av bioenergi i Norge med nærmere en halv TWh, som tilsvarer oppvarming av omkring 20 000 eneboliger. En fjerdedel av norske boliger har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Denne formen for oppvarming har økt de siste årene, og fire av fem norske husstander har mulighet til å bruke ved til oppvarming. Den vanligste anvendelsen av biobrensel er oppvarming, men det er også mulig å bruke det til å produsere elektrisitet i kombinerte kraftvarmeverk (CHP (combined heat and power)). Dette blir mer og mer vanlig i Europa.

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 24 av 40 4.2.2 Potensialet for bioenergiressurser i Norge Figur 4.3: Potensialet for bioenergi i Norge. Kilde: [17] Et estimat for Norge som helhet sier at potensialet for bioenergi er mellom 27-31 TWh per år [17]. Mesteparten av dette potensialet kan tas ut til priser som ligger innenfor området 15-45 øre/kwh. Det teoretiske potensialet for økt bruk av biomasse til energiformål er beregnet til ca 425 TWh/år [7]. Det finnes ikke beregninger som viser hvor stor del av det totale norske bioenergipotensialet som er lokalisert i Hordaland. 4.3 Bioenergiressurser i Hordaland 4.3.1 Dagens bruk av bioenergi i Hordaland Om lag 145.000 tonn biomasse blir benyttet til brensel i Hordaland i 1997 [18]. Dette tilsvarer et energiinnhold på 680 GWh. I hovedsak er dette bruk av ved, og levert varme svarer til om lag 440 GWh dersom en regner med en virkningsgrad på 65 prosent i ovnene. Moderne bruk av bioenergi er mer avgrenset i fylket. Flere bioenergiprosjekt i Hordaland har fått offentlig støtte de siste årene, men ikke alle har blitt realisert. Fylkesutvalget vedtok i 1996 at Hordaland skulle bli et pilotfylke for satsing på bioenergi. Vaksdal Biobrensel AS startet produksjonen av foredlet biobrensel i form av 6 og 10 mm trepellets i 1998. I årene som har gått har de bygd opp en produksjon med en kapasitet på ca. 50 tonn trepellets pr. døgn. På et helt år kan de produsere ca 10.000 tonn trepellets. Dette er nok til å dekke oppvarmingsbehovet for 3000-4000

Pelletsproduksjon på Mongstad Side 25 av 40 eneboliger. Voss Jordbruksskule satte i år 2001 i drift et nytt flisfyringsanlegg. Anlegget var til bruk i undervisningen og baseres på eget skogsavfall og innkjøpt flis. Det har blitt vurdert å kjøpe ferdig varme til Haukeland Sykehus fra et bioanlegg basert på rent biobrensel. Også fylkessjukehuset på Voss, Stend Jordbruksskule og flere anlegg i Stord og Fitjar kommuner har blitt vurdert for bruk av bioenergi. Voss kommunestyre har vedtatt at oppvarmingen av det nye Vossestrand Omsorgstun skal varmes opp av bioenergi. Det er selskapet Voss Bioenergi AS som skal levere brensel til anlegget. Tabell 4.3: Bioenergi i Hordaland 2003. Kilde: [20] Bergen kommune: Salhus skole, Eidsvåg skole, Åstveithallen Lien Rosemålarverkstad Hordaland fylkeskommune: Voss jordbruksskule Ask Varme Ølen 4 år Biokjel Pellets 1999 Ca 1,8 MWh totalt ved full drift Tiltak/utbygger Type anlegg Råstoff Oppstart Energimengde Vaksdal Biobrensel Produksjon av Biprodukt frå 1999 pellets sagbruk Bergensområdets interkomm. renovasjonsselskap Forbrenningsanlegg Avfall og biobrensel 1999 230 GWh damp krav om 50% energiutny tting innan Flisfyringsanlegg Gardsanlegg flis Treavfall frå produksjonen Skogsvirke 2001 Rein skogsflis 2000 1999 800 m 3 brensel pr år Djupvåg båtbyggeri Treavfall frå 2000 produksjonen Skånevik/Ølen Kraftlag Biobrenselkjel Treavfall/skogsvirke 2001 1MW 4.3.2 Potensialet for bioenergiressurser Hordaland Det finnes ikke nøyaktige tall for hvor stort potensialet er for bruk av bioenergi i Hordaland. Forklaringene er mange: En viss usikkerhet omkring ressurstilgangen, hensynet til biologisk forsvarlig skogsdrift, hensynet til rasjonell og lønnsom skogsdrift, hensynet til prisen på biobrenselet, varierende virkningsgrad i ovner, og så videre. Det finnes imidlertid flere studier som gir estimater på hvor stort potensialet for produksjon av bioenergi er innenfor disse rammene [17]. Tilveksten i skogen i Hordaland er på cirka 1,3 TWh per år [21]. Dersom hele tilveksten benyttes til energiformål tilsvarer dette potensialet for bioenergi fra skog. Imidlertid er ikke dette realistisk. Driftskostnader, miljøhensyn, tekniske begrensninger, er faktorer som begrenser uttaket.