Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling



Like dokumenter
Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse og omsorg

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i Trøndelag

Planprogram. Oppvekstplan

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Hvilke kompetanser kreves?

Kommunedelplan oppvekst

Samskaping av kunnskap i Nord-Trøndelag. NAPHA Forskningskonferanse. Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid. Trondheim, 3.

Kommunedelplan oppvekst fagutvalget

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Hvordan jobbe med psykisk helse i skolen?

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

Seniorundersøkelsen Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag?

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Prosjekt Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Handlingsplan for SLT/Politiråd

SLT HANDLINGSPLAN

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring april Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Innbyggerdialog i endringstid -hvordan jobber vi i Steinkjer kommune med dette? Per Morten Bjørgum Fagleder planlegging Plan- og utredningstjenesten

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Del 3 Innovasjonsprosjekter

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid

«Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst» Stiklestad 24. april 2019 Kari Skullerud Ugland og Erling Lien Barlindhaug

Ørland kommune - mellom himmel og hav

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Familieprosjektet Lerkendal. Et tverretatlig samarbeid mellom Barne- og familietjenesten, Helse- og velferdskontoret og NAV

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Felles hovedutvalgsmøte 7. juni

«Gått vaksin, trygg alderdom» Forebyggende hjemmebesøk for 75 åringer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Kommunereformprosessen Innherred

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Hvordan kan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor bidra til å løse morgendagens utfordringer? Kommunalsjef Geir Skjæveland, Arendal kommune

Grunnleggende prinsipper for rusarbeid i Verdal og Levanger:

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Hva er riktig perspektiv?

Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn tildeling Nord-Trøndelag. Tittel prosjekt Søker Beskrivelse

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Kompetansekobling. Mai Roald Lysø: Håkon Sivertsen:

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Status: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda

Oppvekst i Steinkjer kommune

Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Kommunevalgprogram Inderøy Senterparti

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars Haugaland videregående skole

Møteprotokoll. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

PROSJEKTPLAN. for forprosjekt Ruspolitisk handlingsplan for Innherred samkommune

KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Foredrag 09. april Foredrag for FOP - Forening For Organisasjonspsykologi

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

Transkript:

Hverdagsbarnevernet Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

Jeg skal snakke med dere om: Forskningsresultater: Seniorundersøkelsen 2011 1100 seniorer i Innherred Undersøkelse om frivillighet, velferdsutfordringer og fysisk aktivitet Oppvekst i Steinkjer 2014 Aksjonsforskningsprosjekt med enhetsledere i kommune og frivillighet Samarbeidsmuligheter for forskning, kommuner og frivillighet

Seniorundersøkelsen 2011 Oppdragsgiver: Innherred seniorforum v/arvid Vada Problemstilling: Hvordan kan vi identifisere elementer som gir en økt livskvalitet for seniorgruppen? Senior = 55+ Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer og Verran =20 000 seniorer 1100 svar på spørreskjema!

Oppvekst i Steinkjer Aksjonsforskning: personer fra kommunen, barnehage, skole, Familiens hus, barnevern, frivillighet, politikere, oppvekst og helsesjef, foreldrerepresentant sammen med TFoU. Hva er status i oppvekstmiljøet i Steinkjer? Hva sier oppdatert forskning om oppvekstmiljø? Hvilke tiltak kan settes i verk for å redusere utgifter (på lang sikt)? Forprosjekt som har ledet frem til flere tiltaksforslag.

Tiltaksforslag T1 Hverdagsbarnevern Navn Kort beskrivelse Hverdagsbarnevernet for dem som har det litt vanskelig. T2 Foreldreskole/familieskole/boligskole Foreldreaktiv oppvekst! T3 Forebyggende familieteam Styrking av den proaktive delen av barnevernet. T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 Systematisk refleksjon over egen praksis Organisering av barnevernet Økt bruk av avlastningsenheten SamBa modellen Motiverende samtale (MI) Helhetlig tilnærming gjennom bruk av familieplaner Psykisk helse for barn og unge Utvikle kommunen til å bli mer lærings og utviklingsorientert Hvilke oppgaver bør/kan barnevernet sette ut til andre? Oppdeling i reaktivt og proaktivt barnevern Utrede muligheten for å bruke avlastningsenheten i gråsonesaker Adapsjon av modell som har systematisert mye av det Steinkjer gjør allerede i dag Øke bruken av metodikk som er egnet for livsendring og motivasjon Etablering av familieplaner for familier med flere IP og sammensatte behov Styrke kompetanse på unges psykiske helse. Spre kunnskap i organisasjonen og til hverdagsbarnevernet T11 Opplæringsprogram for innvandrere Inkludering, Verdier, T12 Opplæringsprogram om innvandrere For ansatte og innbyggere. T13 Gjeninnføring av omsorgsutvalget/klientutvalg Kontrollorgan for omsorgsovertakelsessaker for folkevalgte

Tiltak 1: Hverdagsbarnevern Erkjennelser: Barnevernet vil alltid ha et veldig polarisert omdømme, og aldri være i posisjon til å rette på et dårlig omdømme. Barnevernet arbeider reaktivt og proaktivt. Det er vanskelig å avdekke gevinsten av å arbeide proaktivt. Den reaktive delen av barnevernets arbeid er kostbar. Barnevernet har mye spisskompetanse. Mange andre institusjoner har mye spisskompetanse. Det er for lite kommunikasjon mellom disse institusjonene. Det er for lite kunnskapsoverføring mellom disse institusjonene.

Ulike modeller for organisering Hva er hensikten Hvem er med? Hva holder det sammen? Hvor lenge varer det? Uformelt nettverk samle og viderebringe forretningsinformasjon venner og forretningsforbindelser felles behov så lenge personene har en grunn til å være med Prosjektteam å utføre en bestemt oppgave ansatte plukket ut av en ledelse prosjektets milepæler og mål Til prosjektet er fullført Formell arbeidsgruppe å levere en tjeneste eller produkt alle som rapporterer til gruppens leder arbeidsbeskrivelser og felles mål til neste omorganisering Praksis-fellesskap å utvikle medlemmenes kompetanse, bygge og dele kunnskap medlemmer som velger det selv lidenskap, forpliktelse og identitet til gruppens ekspertise så lenge det er interesse for å opprettholde gruppen

Hverdagsbarnevernet i Steinkjer hva/hvem er det? Vi har tidligere listet opp aktører i hverdagsbarnevernet. Hva skal til for å kalle seg en aktør i hverdagsbarnevernet? Det bestemmer vi! Noen kjennetegn: Interesse av å skape gode oppvekstmiljø i Steinkjer Organisatoriske krav eller mål om å drive forebygging Direkte eller indirekte kontakt med barn og unge Innehar kompetanse om barn og unge Ønske om å lære mer

Hverdagsbarnevernets aktører, interessenter og kompetanser HVERDAGS BARNEVERN Mellomromsarbeider Handlings og samhandlingskompetanse Relasjonskompetanse Læringskompetanse Fagkompetanse Kunnskap om Ferdigheter Holdninger Tillit Anerkjennelse Kjerne Mål Oppgaver Ansvar Roller Handlingsrom Beslutningskompetanse Grensesnitt Fellesskap Interesser Engasjement Samfunnsansvar Offentlige aktører: Folkevalgte Barnevern Politi Skole Barnehage Helsesøster PPT Familiens Hus NAV Frivillige: Idrett Kretser/ grender Organisasjoner Foreninger Annen frivillighet FoU Næringsliv: Bedrifter Organisasjoner Foreninger

Hvordan skal hverdagsbarnevernet fungere? Samling 1 Samling 4 Hverdagsbarnevernet Samling 2 Samling 3

Offentlige aktører Aktør Mål Oppgave Kompetanser Handlingsrom Motstand/ terskel Barnevernet Eksisterende praksisfellesskap NAV Barneskoler Ungdomsskoler Videregående skoler Barnehager Politi Helsesøster Politikere Flyktningetjenesten

Frivillige aktører Aktør Mål Kompetanse Oppgave Handlingsrom Motstand/terskel Idrettslag Kulturaktører Politiske organisasjoner Målrettede ideelle organisasjoner Bygdesentral Velforeninger

Næringsliv og FoU Aktør Mål Kompetanse Oppgave Handlingsrom Motstand/terskel Næringslivsaktører kjøpesenter ol Andre aktører som har direkte kontakt med barn/unge Høgskole/universitet

Forutsetninger/ressurser Mellomromsarbeider Sekretær Sted Tid Legitimitet Servering Sosial arena

T2 Foreldreskolen: foreldreaktiv oppvekst Beskrivelse «Det er ingen sertifikat for å bli foreldre» Foreldreskole handler om å ta grep for å ha et strategisk opplæringsprogram for foreldre i kommunen. Foreldreskolen foreslås oppbygd i moduler. Utfordringen er forskjellig gjennomforeldreløpet og likseå interessen for å lære noe nytt. Eks: Modul 1 parforhold og svangerskap Modul 2 Barseltiden Modul 3 økonomi i familien Modul 4 aktiviteter for 4 åringer Modul 5 lesetrening i hjemmet Modul 6 grensesetting Modul 19 oppdage rusmisbruk indikert Selektert Universell

«mandat» til hverdagsbarnevernet Aktørene skal få bedre oversikt over hverandre Det kan foregå en kompetanseutvikling Nettverksbygging Løsningsfokusering