Grønn forskning 38/2002

Avling og bestand av frøblandingar med kløver Rettleiingsprøving av kløversortane Alpo, Bjursele, Kolpo og Nordi Production of seed mixtures with clover Advisory test of the clover varieties Alpo, Bjursele, Kolpo and Nordi Steinar Bø & Lars Nesheim Grønn forskning 38/2002 ISBN 82-479-0335-0 ISSN 0809-1757 2002 Pris/price NOK 100,- For bestilling kontakt/this report can be ordered from: Planteforsk Kvithamar forskingssenter N-7500 Stjørdal

SAMANDRAG I åra 1991-97 vart ei frøblanding med berre timotei og engsvingel, og blandingar med gras og ein tredel Bjursele, Kolpo og Nordi raudkløver, eller Alpo alsikekløver samanlikna på 18 forsøksfelt frå Agder til Troms. I attlegga vart det gjødsla med 2-8 kg N (nitrogen)/daa. I engåra vart det tilført gjennomsnittleg 9 kg N/daa i Nord-Norge og fjellbygder og 14 kg N i Sør-Norge (utanom fjellbygder), med variasjon frå 0 til 24 kg N/daa mellom felta. Grønfôrdekkvekst av bygg eller havre i attlegget seinka etableringa av kløver. Men i engåra var det like mykje kløver og like stor avling på ruter som var sådd med dekkvekst som på dei som var sådd utan. I Nord-Norge og fjellbygder var det nødvending med dekkvekst for å få tilfredsstillande avlingsmengd i attleggsåret. I første slått i Sør-Norge minka kløverinnhaldet frå omkring 44% første engår til 24% tredje engår der det var sådd Kolpo eller Nordi, og frå 29 til16% der det var nytta Bjursele. I Nord-Norge og fjellbygder var det mindre kløver, men om lag same mengd for dei tre sortane, som minka med åra frå 24 til 20%. Første engåret var det 20-30% kløver i avlinga på ruter sådd med alsikekløver Alpo. I Nord-Norge og fjellbygder var det berre att 3% alsikekløver andre året, og i Sør-Norge 7% tredje året. Den raskare nedgangen av raudkløver i Sør-Norge skuldast truleg sterkare nitrogengjødsling. Peace lusern, som vart prøvd på tre felt, utgjorde høgst 20% i avlinga på somme ruter og gjekk fort ut. I Nord-Norge og fjellbygder gav blandinga med Kolpo eller Bjursele størst tørrstoffavling. I Sør-Norge var det liten forskjell mellom dei tre raudkløverblandingane. Blandinga med Alpo gav mindre avling. Berre på eit våtlendt felt med sur og næringsfattig jord i Sørli i Nord-Trøndelag var det størst avling der ein hadde sådd alsikekløver. Kløverblandingane gav frå 19 til 70 kg større tørrstoffavling per dekar og år enn blandinga med timotei og engsvingel. Andre slåtten i Nord-Norge og fjellbygder vart hausta på eit tidleg utviklingstadium, og hadde betre kvalitet enn andre slåtten i Sør-Norge og første slåtten. Påviste signifikante kvalitetsforskjellar mellom frøblandingar skuldast mest ulikt innhald av kløver i avlinga. Særleg i andre slått minka meltegrad, NDF (fiber) og karbohydrat med aukande kløverprosent, medan proteininnhald og bufferevne auka. Nøkkelord: Kløversortar, dekkvekst, kløveretablering, kløveravling, fôrkvalitet. ABSTRACT In the years 1991-97 a seed mixture of only timothy and meadow fescue, and mixtures with a third of Bjursele, Kolpo and Nordi red clover or Alpo alsike clover were compared in 18 field experiments from Agder to Troms counties. The sowing year 20-80 kg N (nitrogen)/ha was applied to the fields. In the ley years on average 90 kg N/ha was used in North Norway and the mountain areas, and 140 kg N ha in South Norway (except mountain areas), varying from 0 to 240 kg between the fields. A nurse crop of barley or oat delayed the establishment of clover in the sowing year. However, in the ley years there was equal amount of clover and equal yields in plots sown with or without a nurse crop. In North Norway and mountain areas, a nurse crop was needed to obtain sufficient DM yields. In the first cut in South Norway the proportion of clover decreased in the plots seeded with Kolpo or Nordi, from about 44% the first ley year to 24% the third year, and in the plots established with Bjursele from 29 to 16%. In North Norway and mountain areas there were less clover, however equal amounts, for the red clover varieties, decreasing from 24 to 20% 2

during the years. In the first ley year the proportion of Alpo alsike clover was 20-30% of DM yield, but in North Norway and mountain areas the proportion was only 3% in the second year. The corresponding figure for South Norway in the third year was 7%. The more rapid decrease of red clover in South Norway was probably related to a higher nitrogen application. Peace lucern, included in three experiments, made up at the most 20% of the DM the yield on some plots, but disappeared rapidly. In North Norway and mountain areas, the seed mixtures with Kolpo or Bjursele resulted in the highest DM yields. In South Norway, plots seeded with any of the three red clover varieties yielded about similarly, and better than plots with alsike clover. In one field trial only, on a wet, acid and infertile soil, alsike clover resulted in higher yields than red clover. The clover mixtures yielded 190 to 700 kg DM per hectare and year more than the mixture with timothy and meadow fescue only. The second cut at the experiments in North Norway and the mountain areas was harvested at an early stage of plant development, and the forage quality was better than for the second cut in South Norway, and for the first cut in both regions. Significant quality differences between seed mixtures were mostly related to different proportions of clover in the yield. Particularly in the second cut the digestibility and the content of NDF and water-soluble carbohydrates decreased with increasing clover percentage, while the content of crude protein and the buffer capacity increased. Key words: Clover varieties, nurse crop, clover establishment, clover yield, forage quality. INNLEIING Ut gjennom 1980-åra førte aukande prisar på nitrogengjødsel til større interesse for dyrking av kløver. I tillegg til å kunne redusere gjødselkostnaden gir kløver eit mineral- og proteinrikt fôr, som kan gjere det muleg å bruke mindre og/eller billigare kraftfôr. I økologisk jordbruk, som begynte å få eit visst omfang i den tida, er kløver i enga ein føresetnad for tilfredsstillande avlingar. Det er også kjent at kløverrøtene kan gi betre jordstruktur. Etter verdiprøving og godkjenning i 1989, var det interesse for å prøve dei nye kløversortane Kolpo og Nordi i større omfang. I verdiprøvinga var sortane prøvde i reinbestand eller i ei blanding med opptil halvdelen timoteifrø. Dei fleste felta låg på forsøksstasjonar (Bø 1996). I rettleiingsprøvinga ønskte ein å samanlikne sortane i blanding med meir grasfrø på vanlege gardar, og gjerne i marginale områder. Forsøksplanen vart også laga slik at feltvertane og tilsette i forsøksringane kunne få meir generell innsikt i kløverdyrking. Derfor vart felta lagt ut med ruter med og utan dekkvekst, og det vart gitt rettleiing om korleis reduksjon av N- mengdene skulle gjennomførast. Planteforsk Kvithamar tilbydde i perioden 1991-1994 forsøksringar felta som det blir gjort greie for her. Kvart år vart enkeltresultat og samandrag av felta sendt forsøksringane som deltok. Resultata vart også gjort kjent på markdagar og informasjonsmøte. Sortane som var nye den gongen har no vore i praktisk dyrking i mange år. For dokumentasjon, og for å sjå på ymse sider ved kløverdyrking, meiner vi likevel at det er behov for ei samla framstilling av forsøksresultata. 3

MATERIALE OG METODAR Forsøksplan Felta vart lagt ut med fire storruter, utan og med dekkvekst, i to gjentak. Storrutene vart delte i 5 (6) småruter der følgjande frøblandingar og frømengder i kg/daa vart sådde: 1,5 kg timotei timothy + 0,8 kg engsvingel meadow fescue 0,8 kg Bjursele raudkløver red clover + 1,1 kg timotei + 0,6 kg engsvingel 0,8 kg Kolpo raudkløver red clover + 1,1 kg timotei + 0,6 kg engsvingel 0,8 kg Nordi raudkløver red clover + 1,1 kg timotei + 0,6 kg engsvingel 0,8 kg Alpo alsikekløver alsike clover + 1,1 kg timotei + 0,6 kg engsvingel (0,8 kg Peace lusern lucern + 0,5 kg timotei + 1,5 kg bladfaks smooth bromegrass) Forsøksledda var tilfeldig fordelte i gjentaka og på storrutene for kvart felt. Sidan felta skulle kunne leggast ut i heile landet, inneheldt blandinga like mykje av timoteisortane Bodin og Grindstad, og like mykje av engsvingelsortane Salten og Fure. Ymse opplysningar om forsøka Om våren i åra 1991-94 vart det frå Agder til Troms lagt ut 21 felt, av desse tre med lusern. På fem felt vart det sprøytt mot ugras med Basagran. På eitt av desse tok likevel ugraset overhand. Av andre årsaker vart attlegget mislukka på to andre, slik at ein har registreringar frå 18 felt. Desse er gruppert i to geografiske områder, region Sør-Norge (utanom fjellbygder) og region Nord-Norge og fjellbygder (tabell 1). Feltet i Ytre Fjordane er plassert i den siste regionen fordi resultata passa best der. Dette feltet hadde svært høgt kalsiumtal og lågt fosfortal, og kløveren gjekk ut etter første engår, på to andre felt gjekk kløveren ut etter andre engår. På eitt av dei to felta i Troms vart kløveren borte alt etter første vinteren. Fjorten felt vart hausta i tre engår, og to i fire år. Da registreringane var mangelfulle på mange felt, representerer middeltala i resultattabellane aldri alle felta. I Nord-Norge og fjellbygder vart somme felt hausta berre ein gong i året. I Sør-Norge manglar også registreringar frå somme haustingar. Eitt felt vart slått tre gonger. Avlingstala i tabellane er middel av alle registreringane for vedkomande slått. Avlingssummen av haustingane er derfor ikkje alltid lik årsavlinga. For å sikre gode veksevilkår for kløveren vart det tilrådd å kalke dersom ph var lågare enn 5,7 i jorda. På eitt felt var likevel ph berre 5,4. Der etablerte kløveren seg dårleg, og gjekk heilt ut etter to vintrar. I samråd med tilrådingane vart det ikkje gjødsla med meir enn 8 kg N (nitrogen)/daa i attlegget på noko felt. Alt etter jord og veksestad vart det i engåra gjødsla med 3-6 kg P (fosfor) og 9-18 kg K (kalium)/daa/år. N-mengda skulle tilpassast innhaldet av kløver i enga. På felt med opp til 30% kløver vart det tilrådd å redusere mengd nitrogen med 10-20% i forhold til tilsvarande eng utan kløver. Med meir kløver skulle reduksjonen vere lik prosenten av kløver, for. eksempel halvering av nitrogen når det var 50% kløver. Dette vart ikkje alltid følgt, og tilført nitrogen varierte mellom 0 og 24 kg. Feltet som ikkje fekk nitrogen i engåra låg på ein økologisk driven gard. I utleggsåret og første engåret var N-gjødslinga nokså lik i dei to regionane. I 2. og 3. engår vart det gjødsla sterkast i Sør-Norge. På dei fleste felta vart det sådd frå 9 til 15 kg bygg eller havre per dekar til dekkvekst, som vart hausta når kornet skaut. Dato for haustingane går fram av tabell 1. På fire felt i Sør-Norge vart det hausta ein gong til i utleggsåret, omkring to månader seinare enn første gongen. I Nord-Norge og fjellbygder vart attlegget hausta berre ein gong. 4

Tabell 1. Plassering og opplysningar om dei enkelte forsøksfelta. Felta er gruppert geografisk etter klimatisk gode (øvst) og mindre gode veksestader. Høgd over havet, jordart (1 sand-, 2 silt-, og 4 moldjord), resultat av jordanalysar, haustedato for 1. og 2. slått i forsøksåra (0 = attleggsår, 1-3 = middel av 1.-3. engår) og nitrogengjødsel på vedkomande felt. Data manglar for somme. Table 1. Site of the field experiments, grouped after climatic good (South Norway) and less good condition. Altitude, soil information (1 sand, 2 silt and 4 organic soil), result of soil analyses, experimental years, harvest dates for 1 st and 2 nd cut in the years (0= sowing year, 1-3 = average of 1 st 3 rd ley year) and the nitrogen fertiliser (kg N/0,1ha) in the experimental years for each site. Region Høgd Jord- Glø- P- Kaliumtal Mg- Ca- For- Haustedato i forsøksåra Kg N/daa i forsøksår Forsøksring moh art detap ph AL AL HNO 3 AL AL søksår 0, slått 1 1-3, sl. 1 1-3, sl. 2 0 1 2 3 Sør-Norge South Norway Lyngdal 5 1 13 6,2 20 4 22 10 240 91-94 4.7. 7.6. 25.8. 8 10 13 16 Flekkefjordregion 125 1 18 6,3 13 4 36 6 128 91-94 10.7. 17.6. 15.8. 8 17 18 18 Midt-Agder 350 1 11 5,7 36 42 70 19 160 91-95 4.7. 18.6. 21.8. 4 14 17 17 Indre Fosen 20 4 91-94 15.6. 1.9. 5 14 14 Ytre MidtHordland 20 1 20 6,5 27 13 76 24 342 91-94 6.8. 16.6. 17.8. 8 11 13 21 Fosenringen 5 1 4 6,3 11 12 44 7 110 92-95 23.6. 20.8. 8 12 21 24 Jæren 10 1 10 5,8 7 7 34 8 103 92-95 30.7. 6.6. 2.8. 6 22 14 9 Tingvoll gard 10 1 7 6.0 22 9 117 7 133 93-96 25.6. 24.8. 4 4 2 2 Sør-Trøndelag 50 1 2 6,4 4 7 301 5 50 93-95 25.6. 18.8. 12 21 20 Middel Mean 17.7. 17.6. 20.8. 7 12 15 16 Nord-Norge og fjellbygder North Norway and mountain region Indre Namdal 340 2 7 5,7 3,2 13 85 4 103 91-94 13.7. 28.7. 15.9. 2 4 5 5 Balsfjord og Storfj. 38 1 10 5,4 15 13 57 13 100 91-92 14.8. 20.7. 2.9. 8 9 Indre Namndal 470 1 2 5,8 2 4 662 21 163 92-95 16.9. 29.7. 3 7 5 14 Balsfjord og Storfj. 3 1 2 6,0 9 4 304 13 96 92 24.8. 8 Ofoten 15 1 19 6,1 15 7 131 32 217 92-94 31.7. 11.7. 28.8. 7 12 12 Nord-Østerdal 740 1 7 5,9 31 14 94 13 204 93-94 10.8. 15.7. 8.9. 6 24 14 15 Neadalen (Selbu) 175 1 6 6,0 7 14 63 14 92 93-95 23.8. 12.7. 27.8. 8 10 10 10 Nord-Helgeland 10 1 111 5,6 13 8 142 16 58 94-97 23.9. 15.7. 22.8. 6 0 0 0 Ytre Fjordane 1 7 6,6 1 34 190 30 1460 93-94 8.7. 1.9. 23 Middel Mean 19.8. 18.7. 30.8. 6 11 8 11 5

Den botaniske analysen vart gjort på skjøn (visuelt). Ein prøvde å skilje mellom sådd gras og anna gras. Prosent gras i tabellane er såleis hovudsakleg sådd gras. I utleggsåret er to og to storruter, utan og med dekkvekst, brukt som gjentak i variansanalysane. Da det var liten verknad av dekkveksten seinare, er dei fire storrutene på felta brukt som gjentak dei andre åra. I engåra vart avlingsprøver tatt ut på felt som hadde frøblanding med minst 30% kløver ved slått, av første slått i eitt eller fleire år på 12 felt, og av andre slått på 10 felt. Prøvene vart analysert etter NIR-metoden ved Planteforsk Løken forskingsstasjon. Dei statistiske samanstillingane og variansanalysane er for det meste gjort med MSTAT. Da datamaterialet var lite ortogonalt, måtte i stor grad programmet UTJEVN nyttast. Det gir forholdsvise grove tal for samspeleffektar. RESULTAT Attleggsåret I prosent av første slåtten var det minst dekkvekst og mest ugras i Sør-Norge (tabell 2). Kløveren etablerte seg fortast der, og om hausten var det mykje meir kløver der enn i Nord- Norge og fjellbygder. Enda om det var signifikant samspel mellom felt og frøblandingar, var det ingen tydeleg forskjell mellom blandingane i dei to regionane. Tabell 2. Middel for utleggsåret av 6 felt i Sør-Norge og 8 felt i Nord-Norge og fjellbygder. Botanisk analyse ved 1. slått, ved 2. slått, eller om hausten av 10 felt, og avling av 11 felt. Table 2. Average for the sowing year of 6 experiments in South Norway and 8 in North Norway and the mountain areas. Botanical analysis at harvest or in the autumn of 10, and yield of 11 experiments. Region/Dekkvekst % av tørrstoffet i 1. slått % i 2. slått/haust Årsavling, kg Frøblanding Dekkv. Kløver Gras Ugras Kløver Gras tørrstoff/daa Region/Nurse crop in 1 st cut % in 2 nd cut/autumn Yield/year, kg Seed mixture Nurse crop Clover Grass Weed Clover Grass dry.m./0,1 ha Sør-Norge utan without dekkvekst 0 33 48 19 51 44 414 N-Norge + fjellbygd. utan dekkv. 1 24 56 19 12 66 223 Sør-Norge med with dekkvekst 46 18 22 16 57 33 576 N-Norge + fjellbygd. med dekkv. 79 5 13 4 12 52 527 Signifikans 1) Significance 1) *** i.s. * ** i.s. i.s. * Mellom between regionar 1) ** *** i.s ** *** *** ** Mellom utan/med dekkvekst 1) *** *** *** *** i.s. ** *** Timotei + engsvingel 32 2 50 16 0 75 404 Bjursele + grasblanding 32 15 39 14 25 57 415 Kolpo + grasblanding 32 22 33 13 42 41 423 Nordi + grasblanding 31 21 33 15 44 41 438 Alpo + grasblanding 33 20 33 13 37 48 426 Signifikans 1) Significance 1) i.s. *** *** i.s. *** *** i.s. Mellom kløverbland. 1) i.s. ** i.s. i.s. *** *** i.s. 1) Signifikans, gjeld i alle tabellar: i.s. = ikkje signifikant, * = <0,05, ** = <0,01, *** = <0,001. 1) Significance, applies to all tables: i.s. = not significant, * = <0,05, ** = <0,01, *** = <0,001. Det var signifikant forskjell på rutene utan og med dekkvekst både for botanisk innhald og avling. Kløveren etablerte seg seinare der det var sådd dekkvekst, men om hausten var det like mykje kløver der som på rutene utan dekkvekst. På feltet i Midt-Agder verka dekkveksten signifikant positivt på etableringa av kløver og lusern. Det kunne ikkje påvisast samspel mellom kløverblandingar og dekkvekst. Derimot var det statistisk sikkert samspel på avlinga mellom dekkvekst og region. Utan dekkvekst vart det lita avling i Nord-Norge og fjellbygder, 6

men med dekkvekst mest like stor avling som i Sør-Norge. Sortane Kolpo og Nordi etablerte seg fortare og hadde meir kløver i attlegget om hausten enn Alpo og Bjursele. Derimot var det ikkje tydeleg forskjell på avlinga mellom frøblandingane i attleggsåret. Første engåret Unntatt på to felt hadde alle raudkløversortar minst 30% dekning om våren, eller minst 30% innhald i avlinga ved ei hausting. Ved registrering av dekning om våren var det signifikant mest kløver på rutene med dekkvekst året før på tre og minst på eitt felt, i middel av felta likevel ingen tydeleg botanisk forskjell på ruter med og utan dekkvekst. Ved haustingane var det noko betre dekning av sådd gras der det ikkje var dekkvekst året før, elles ingen forskjell på ruter utan og med dekkvekst. Dette gjaldt i begge regionane. Det var signifikant forskjell på alle registrerte variablar mellom felt og mellom frøblandingar, og like eins for samspelet mellom felt og frøblanding. Det same var tilfelle for samspelet mellom felt og kløverblanding, med unntak for avling. I middel av alle felta gav blandingane med kløver 39-104 kg/daa større tørrstoffavling enn blandinga med berre gras. Blandingane med Kolpo og Nordi gav mest kløver og størst avling. Tabell 3. Middel for 1. engår, berre av frøblandingane med kløver i regionene, og av dei enkelte frøblandingane i kvar region. Signifikans mellom alle frøblandingar og berre mellom dei med kløver. Table 3. Average for 1 st ley year, only of the clover mixtures within the regions, and of all the mixtures for each region. Significance between all mixtures and only between clover mixtures. Region % dekning vår % i 1. slått % i 2. slått Tørrstoff % Kg tørrstoff/dekar Frøblanding Kløver Gras Kløver Gras Kløver Gras 1. sl. 2. sl. 1. sl. 2. sl. Årsavl. Region % ground cover spring in 1 st cut in 2 nd cut % dry matter in grass yield Kg dry matter/0,1 ha Seed mixture Clover Grass Clover Grass Clover Grass 1 st cut 2 nd cut 1 st cut 2 nd cut Total Sør-Norge 41 49 36 59 48 39 20,7 14,9 595 353 949 N-Norge + fjellb. 16 57 22 66 32 62 19,9 11,6 551 182 734 Signifikans ** ** *** * * *** i.s. *** * *** *** Sør-Norge Timotei + engsv. 2 85 1 93 0 84 23,4 18,2 533 307 840 Bjursele + grasbl. 27 62 29 66 36 52 21,1 15,9 605 344 948 Kolpo + grasbl. 48 43 42 53 57 29 19,8 14,1 593 363 956 Nordi + grasbl. 47 43 45 52 55 32 20,4 14,9 610 357 967 Alpo + grasbl. 41 49 30 65 44 42 21,4 14,8 575 350 925 Signifikans *** *** *** *** *** *** ** *** * i.s * Mellom kløverbl. ** ** ** ** ** ** ** i.s i.s. i.s i.s Felttal Experim. no 7 7 8 8 7 6 9 9 9 9 9 Nord-Norge og fjellbygder Timotei + engsv. 2 70 2 80 1 82 22,3 14,8 530 208 686 Bjursele + grasbl. 15 58 24 68 33 63 20,1 16,3 548 237 725 Kolpo + grasbl. 21 52 24 64 46 54 19,7 14,9 574 270 776 Nordi + grasbl. 19 54 25 67 42 56 20,2 15,1 572 254 763 Alpo + grasbl. 9 63 18 67 10 77 19,5 15,9 512 213 672 Signifikans ** *** ** ** *** ** ** i.s. i.s. ** i.s. Mellom kløverbl. i.s. ** i.s. i.s. *** ** i.s. i.s. i.s. ** * Felttal Experim. no 7 5 8 7 6 5 8 6 8 6 8 Mellom regionane var det store, signifikante forskjellar både i botanisk samansetning og i avling (tabell 3). Om våren var kløverprosenten over dobbel så stor i Sør-Norge som i Nord- Norge og fjellbygder, men han jamna seg noko ut i løpet av sommaren. Særleg på grunn av 7

større andre slått var årsavlinga over 200 kg/daa større i Sør-Norge enn i Nord-Norge og fjellbygder. Mellom region og kløverblanding var det signifikant samspel for kløverprosent om våren og i 2. slåtten. Blandingane med Kolpo og Nordi hadde mest kløver i begge regionane, men Kolpo var mest overlegen i Nord-Norge og fjellbygder, der blandinga med Alpo gav minst kløver. Innan region var det også mange signifikante samspel mellom felt og kløverblanding. Andre engåret Det kunne ikkje påvisast forskjellar mellom ruter med og utan dekkvekst i attlegget. I middel av alle felta var det signifikant skilnad i botanisk samansetning og tørrstoffprosent mellom alle frøblandingar og mellom kløverblandingar. Avlinga var det forskjell på berre ved 2. slått. Blandinga med Bjursele gav størst årsavling, men ikkje signifikant større enn nokon av dei andre. Det var også påviseleg samspel mellom felt og frøblanding i botanisk samansetning ved begge haustingane. Det var størst avling, mest kløver og sådd gras og minst ugras i Sør-Norge (tabell 4). Enda om det var signifikant samspel mellom kløverblandingar og region berre for kløverdekninga om våren, var forskjellane mellom frøblandingane i regionane elles så store at dei blir synt kvar for seg. I Nord-Norge og fjellbygder hadde Bjursele like mykje kløver som Kolpo og Nordi, medan Alpo var mest borte. Raudkløverblandingane gav lågast tørrstoffprosent ved begge haustingane. Tabell 4. Middel for 2. engår, berre av frøblandingane med kløver i regionane, og av dei enkelte frøblandingane i kvar region. Signifikans for alle frøblandingar og berre for dei med kløver. Table 4. Average for 2 nd ley year, only of the clover mixtures within the regions, and of all the mixtures for each region. Significance between all mixtures and only between clover mixtures. Region % dekning vår % i 1. slått % i 2. slått Tørrstoff % Kg tørrstoff/dekar Frøblanding Kløver Gras Kløver Gras Kløver Gras 1. sl. 2. sl. 1. sl. 2. sl. Årsavl. Region % ground cover spring in 1 st cut in 2 nd cut % dry matter in grass yield Kg dry matter/0,1 ha Seed mixture Clover Grass Clover Grass Clover Grass 1 st cut 2 nd cut 1 st cut 2 nd cut Total Sør-Norge 23 68 28 67 25 70 19,4 19,0 681 420 1095 N-Norge + fjellb. 18 52 23 66 18 68 19,2 17,3 594 329 813 Signifikans *** *** *** i.s. *** i.s. i.s. *** ** *** *** Sør-Norge Timotei + engsv. 3 91 2 91 1 85 21,5 19,2 686 375 1065 Bjursele + grasbl. 17 77 22 73 18 77 19,5 19,6 704 426 1125 Kolpo + grasbl. 36 53 39 57 36 60 18,4 18,2 684 430 1097 Nordi + grasbl. 29 61 35 58 29 66 18,9 18,8 669 421 1080 Alpo + grasbl. 9 81 15 78 17 79 20,7 19,6 667 403 1078 Signifikans *** *** *** *** *** * ** ** i.s. * i.s. Mellom kløverbl. *** *** *** *** *** *** * ** i.s. i.s. i.s. Felttal Experim. no 5 5 8 8 7 7 9 8 9 8 8 N-Norge + fjellbygder Timotei + engsv. 3 67 0 89 0 83 21,7 18,9 549 303 751 Bjursele + grasbl. 20 53 32 58 21 62 19,1 17,0 608 331 829 Kolpo + grasbl. 25 45 33 57 28 64 18,3 16,6 602 355 839 Nordi + grasbl. 20 50 26 64 22 63 18,7 16,8 575 335 798 Alpo + grasbl. 6 62 3 86 3 83 20,7 19,0 589 296 786 Signifikans *** *** *** *** *** *** * * i.s. ** i.s. Mellom kløverbl. *** *** *** *** *** *** i.s. *** i.s. * i.s. Felttal Experim. no 6 6 5 5 4 2 6 4 6 4 6 8

Tredje og fjerde engåret Både for botanisk samansetning og for avling, unntatt første slått, var det signifikant forskjell mellom felt og mellom frøblandingar. Det same gjaldt samspelet mellom felt og frøblanding. Derimot kunne det ikkje påvisast signifikant samspel mellom regionar og frøblanding, men signifikant avlingsskilnad mellom regionane (tabell 5). Medan kløveren i Sør-Norge minka frå året før, heldt den seg godt i Nord-Norge og fjellbygder, slik at det ikkje lenger var signifikant forskjell mellom regionane. Første slått i Nord-Norge og fjellbygder var 118 kg større enn i Sør-Norge. I motsetning til felta i Sør-Norge der blandinga med Bjursele hadde lågare kløverprosent enn Kolpo og Nordi, førte bruk av Bjursele i Nord-Norge og fjellbygder til like stor kløverprosent som Kolpo og Nordi, og også til størst avling. På to felt i Sør-Norge var det framleis 40% kløver ved 2. slått der det var sådd Kolpo og Bjursele. Tabell 5. Middel av 14 felt i 3. og to felt i 4. engår av frøblandingane med kløver i dei to regionane, og av dei enkelte frøblandingane i regionane. Signifikans for alle frøblandingar og berre for dei med kløver. Table 5. Average of 14 experiments in 3 rd and two experiments in 4 th ley year, only of the clover mixtures within the regions, and of all the mixtures for each region. Significance between all mixtures and only between clover mixtures. Region % dekning vår % i 1. slått % i 2. slått Tørrstoff % Kg tørrstoff/dekar Frøblanding Kløver Gras Kløver Gras Kløver Gras 1. sl. 2. sl. 1. sl. 2. sl. Årsavl. Region % ground cover spring in 1 st cut in 2 nd cut % dry matter in grass yield Kg dry matter/0,1 ha Seed mixture Clover Grass Clover Grass Clover Grass 1 st cut 2 nd cut 1 st cut 2 nd cut Total Sør-Norge 13 66 18 69 22 59 18,3 22,4 523 327 882 N-Norge + fjellb. 16 50 16 73 26 60 21,7 20,4 641 230 756 Signifikans i.s. *** i.s. i.s. i.s. i.s. *** * *** *** *** Sør-Norge Timotei + engsv. 3 80 3 82 5 72 19,3 24,1 515 318 859 Bjursele + grasbl. 10 70 16 71 16 63 18,6 23,1 529 322 883 Kolpo + grasbl. 19 60 24 63 33 51 17,4 21,2 524 353 914 Nordi + grasbl. 18 61 23 64 28 54 17,7 21,5 531 335 900 Alpo + grasbl. 6 74 7 78 10 69 19,5 23,9 506 300 832 Signifikans *** *** *** ** ** * ** ** i.s. i.s. i.s. Mellom kløversort *** *** *** ** ** * * ** i.s. i.s. i.s. Felttal Experim. no 7 7 10 10 9 9 10 9 10 9 9 N-Norge + fjellbygder Timotei + engsv. 5 60 2 88 0 85 24,3 22,9 613 218 722 Bjursele + grasbl. 17 52 20 70 40 48 22,2 20,1 656 242 777 Kolpo + grasbl. 19 48 21 67 41 47 21,2 19,1 643 247 766 Nordi + grasbl. 16 49 18 72 24 63 20,9 20,1 608 234 722 Alpo + grasbl. 14 54 5 82 2 83 22,7 22,3 659 200 759 Signifikans * i.s. ** * i.s. i.s. * * i.s. * i.s. Mellom kløversort i.s. i.s. * i.s. *** i.s. i.s. i.s. i.s. * i.s. Felttal Experim. no 4 4 5 5 2 2 6 3 6 3 6 Middel av alle felt og engår Om våren var dekninga av kløver og sådd gras dårlegare i Nord-Norge og fjellbygder enn i Sør-Norge, men ved 2. slått var det liten forskjell (tabell 6). For kløverprosent var det signifikant samspel mellom regionar og kløverblanding. Om våren og ved 1. slått var Bjursele jamgod med Kolpo og Nordi i Nord-Norge og fjellbygder, der Alpo gjorde lite 9

av seg. I Sør-Norge var Alpo jamgod med Bjursele, men dei var begge underlegne Kolpo og Nordi. Det var også signifikant samspel mellom engår og kløverblanding for kløverprosent. Alpo vart redusert frå 25% første engåret til 8-10% andre året, og heldt seg på det nivået seinare både om våren og ved haustingane. Om våren vart Bjursele redusert frå 21 første til 12-13% dekning siste engåra. Nordi og Kolpo minka meir, etter tur frå 33 og 35 til 14 og 18% dekning. Ved første slått var det mest like mykje kløver i avlinga der ein hadde sådd Bjursele som på ruter med Kolpo og Nordi, men i andre slåtten gjorde Bjursele mykje mindre av seg. I middel av alle felt og år gav Kolpo størst og Alpo minst kløverprosent. Tørrstoffprosenten var størst i første slått og minst i andre slått på felta i Nord-Norge og fjellbygder. Han auka med aukande grasprosent ved begge haustingane i begge regionane. Mest på grunn av mindre eller manglande andre slått var årsavlinga 171 kg tørrstoff mindre i Nord-Norge og fjellbygder enn i Sør-Norge. I motsetning til i dei enkelte engåra var det signifikant forskjell på avlinga mellom alle frøblandingane og berre mellom kløverblandingar ved begge haustingane. Forskjellen mellom sortane var tydelegast i andre slåtten. Blandingane med kløver hadde mellom 19 og 70 kg større årsavling enn grasblandinga. Desse meiravlingane var andre året størst i Nord-Norge og fjellbygder. Dei andre åra størst i Sør- Norge, og i middel av åra nokså lik i regionane. Tabell 6. Middel for alle engår, berre av kløverblandingane i regionane. Signifikans for alle frøblandingar og berre for dei med kløver. Table 6. Average for all ley years, only of the clover mixtures within the regions. Significance between all mixtures and only between clover mixtures. Region % dekning vår % i 1. slått % i 2. slått Tørrstoff % Kg tørrstoff/dekar Frøblanding Kløver Gras Kløver Gras Kløver Gras 1. sl. 2. sl. 1. sl. 2. sl. Årsavl. Region % ground cover spring in 1 st cut in 2 nd cut % dry matter in grass yield Kg dry matter/0,1 ha Seed mixture Clover Grass Clover Grass Clover Grass 1 st cut 2 nd cut 1 st cut 2 nd cut Total Sør-Norge 26 60 26 65 31 57 19,4 17,4 597 339 935 N-Norge + fjellb. 17 53 21 68 27 63 20,2 14,0 581 218 764 Signifikans ** ** * i.s. i.s. * * *** i.s. *** *** Region x frøbland. * i.s. * i.s. ** i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Alle felt alle engår Timotei + engsv. 3 76 2 87 2 80 21,9 17,4 569 273 812 Bjursele + grasbl. 17 62 23 68 25 63 20,0 16,7 605 292 870 Kolpo + grasbl. 28 50 31 60 40 50 19,0 15,3 600 310 882 Nordi + grasbl. 25 53 29 62 35 53 19,3 15,8 593 299 865 Alpo + grasbl. 15 64 14 75 17 69 20,6 16,9 580 279 831 Signifikans *** *** *** *** *** *** *** * * *** ** Felt x frøblanding ** i.s. *** *** *** i.s. i.s. i.s. i.s. * i.s. Mellom kløverbl. *** *** *** *** *** *** ** * * ** ** Felttal Experim. no 1) 15 15 17 17 16 16 17 16 17 16 17 1) Varierande hausteår og botaniske analysar på felta. Varying number of harvest years and botanical analyses on the experiments. Det var ikkje signifikant samspel mellom region og frøblanding, men i Sør-Norge gav blandingane med Kolpo, Bjursele og Nordi 7-8% større årsavling enn grasblandinga. Kolpo gav størst avling i Nord-Norge og fjellbygder, 10% større enn grasblandinga, og i middel av alle felt størst avling. I middel av engåra gav blandinga med Alpo 2-3% større avling enn grasblandinga i begge regionane og ved begge haustingane. 10

Det var signifikant samspel mellom felt og frøblanding for botanisk samansetning både om våren og ved haustingane, og for avlinga av andre slått. Det var ingen samanheng mellom kløverprosent og avling, verken for første og andre slått, eller for årsavlinga. Lusern Lusern var sådd på felta i Lyngdal, Gyland (Flekkefjord) og Selbu (Neadalen). På felta i Agder hadde lusern 10-20% dekning, Bjursele 20-50% og dei tre andre kløversortane 60-80% dekning om hausten i attleggsåret. I Selbu var det svært stor avling i attleggsåret, men om hausten var det mindre enn 10% dekning av både lusern og kløver. Første engår var det opp til 15% lusern på somme ruter i andre slått på feltet i Flekkefjord, på dei andre felta høgst 5% lusern ved haustingane. Andre engår var det 2-3% lusern og tredje engår 1% lusern på nokre ruter på feltet i Gyland. På dei to andre felta var lusern heilt borte. Blandinga med bladfaks, lusern og timotei gav fleire år størst avling på dei to felta i Agder. Fôrkvalitet og fôreingsavling For undersøkte eigenskapar var det signifikante forskjellar mellom felt både i første og andre slått. Det var ikkje påviseleg samspel mellom felt og frøblanding, mellom region og frøblanding eller mellom slått og frøblanding, derimot signifikant samspel mellom slått og region (tabell 8). På dei to felta det vart tatt prøver av andre slått i Nord-Norge og fjellbygder var avlinga lita, bufferevna stor og fôrkvaliteten skilde seg positivt ut. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat var det ikkje signifikant forskjell på. Tabell 8. Fôrkvalitet i prosent av tørrstoffet (ts) når ikkje anna er oppført, og fôreiningsavling for slått og region. Table 8. Quality of dry matter (DM), given as per cent if not else is indicated, and of feed units for 1 st and 2 nd cut within each region. Slått og region Tal prøver Meltegrad Råprotein PBV g/kg ts NDF (fiber) Bufferevne mekv/100 g kg ts. daa Cut number and region Sample no Digestibility Crude protein PBV g/kg NDF Buffercapacity mekv/100 g kg 0,1 ha DM DM. 1. slått i Sør-Norge 72 70,1 11,1-31 56,4 34,6 0,83 484 1. slått i Nord-Norge + fjellb. 70 70,4 10,1-42 56,6 36,7 0,83 522 2. slått i Sør-Norge 77 69,7 12,6-14 53,6 37,4 0,82 276 2. slått i Nord-Norge + fjellb. 37 75,9 16,2 26 46,1 45,3 0,91 174 Signifikans *** *** *** *** * *** *** Innan slått kunne det ikkje påvisast samspel mellom region og frøblanding. Enda om det heller ikkje kunne påvisast samspel mellom slått og frøblanding, var det ulik signifikans mellom frøblandingane i slåttane (tabell 9). I motsetning til i første slått var det mellom frøblandingane i andre slått signifikant forskjell på meltegrad, fôreingskonsentrasjon og avling. For NDF var det omvendt. I andre slått gav grasblandinga og blandinga med Alpo høgast og Kolpo lågast meltegrad og innhald av vassløyselege karbohydrat. For proteinprosenten og avling var det motsett. Samanlikna med tørrstoffavlinga var fôreingsavlinga på dei 12 felta som det vart tatt prøver av forholdsvis stor i Nord-Norge og fjellbygder, berre 63 færre daa enn i Sør-Norge. Estimert fôreingsavling av alle felta liknar derimot meir på tørrstoffavlinga av alle felta. 11

Tabell 9. Fôrkvalitet i prosent av tørrstoffet (ts) når ikkje anna er oppført, og foreingsavling av frøblandingane. Table 9. Quality of dry matter (DM), given as per cent if not else is indicated, and of feed units for the seed mixtures. Slått og frøblanding Tal prøver Meltegrad Råprotein PBV g/kg ts NDF (fiber) Vassløysel. karbohydr. Bufferevne mekv/100 g kg ts. daa Cut number and seed mixtures Sample no Digestibility Crude protein PBV g/kg DM NDF Watersolub. carbohydr. Buffercapacity mekv/100 g kg DM. 0,1 ha 1. slått 1 st cut Timotei + engsv. 26 70,2 9,1-53 59,7 14,3 31,1 0,82 482 Bjursele +grasbl 27 70,3 11,0-32 56,1 12,9 36,8 0,83 513 Kolpo + grasbl. 27 70,2 11,3-28 55,1 12,6 37,4 0,83 504 Nordi + grasbl. 27 70,3 11,4-28 54,9 12,4 37,8 0,83 499 Alpo + grasbl. 27 70,5 10,4-39 56,9 13,4 34,7 0,83 493 Signifikans i.s. * ** ** * *** i.s i.s. 2. slått 2 nd cut Timotei + engsv. 22 72,8 12,9-10 52,6 14,0 37,1 0,86 219 Bjursele +grasbl 22 71,7 13,9 1 51,4 11,6 39,7 0,85 245 Kolpo + grasbl. 22 70,7 14,4 6 50,5 10,6 41,6 0,84 255 Nordi + grasbl. 22 71,0 14,1 3 50,8 11,4 40,4 0,84 246 Alpo + grasbl. 22 72,2 13,1-8 51,4 13,0 39,4 0,85 227 Signifikans * * * i.s. ** * * * Fôreiningsavling av frøblandingane på dei 12 felta, og estimat for alle felt, følgjer heilt mønsteret til tørrstoffavlinga av alle felt med størst avling av Kolpo og minst av grasblandinga. Men forskjellane er noko mindre. Korrelasjonen mellom tørrstoffavling og fôreiningsavling på dei 12 felta var svært høg (r 2 = 0,97***). Forholdstalet mellom fôreinings- og tørrstoffavling var 0,81. DISKUSJON Kva som er høveleg kløverinnhald i eng vil variere med brukaren sine ønskjer. Men ein tredel kløverfrø i blandingar, som var vanleg tidlegare, var truleg eit ønskje om det same i enga. På grunn av negative verknader av for mykje kløver hevdar Lunnan (2000) at dei fleste ikkje vil ha meir enn 30-60% kløver i avlinga. Å oppnå kløverinnhald som ein ønskjer har derimot synt seg vanskeleg både i forsøk og praksis. Ofte etablerer kløveren seg dårleg eller går fort ut, andre gonger blir det for mykje. I attleggsåret seinka grønfôrdekkvekst etableringa av kløver, men om hausten og i engåra var det både i Sør- og Nord-Norge og fjellbygder like mykje kløver på ruter som var sådd utan eller med dekkvekst. Dette hang delvis saman med at dekkvekst reduserte ugrasmengda. I tidlegare forsøk vart det også like mykje kløver i engåra med og utan dekkvekst i attlegget (Skjelvåg 1970). I Nord-Sverige fann Anderson (1984) at det vart meir kløver i enga med enn utan dekkvekst. Dekkvekst gav ei god avling i attleggsåret. Særleg i Nord-Norge og fjellbygder vart det lite avling utan dekkvekst. I motsetning til i tidlegare forsøk reduserte ikkje dekkveksten avlinga i engåra på våre felt. Dette hang kanskje saman med at det berre vart brukt berre 8 kg N, mot tidlegare opp til 15-20 kg N/daa i attlegget. Det er velkjent at ein med N-gjødsla kan kontrollere forholdet mellom kløver og gras i blandingseng. Dette vart tydeleg demonstrert på eit felt med 50-60% kløver om våren som fekk 14 + 7 kg N/daa. I andre slåtten var det berre 20-30% kløver. Eksemplet er lite i samsvar med retningslinjene for prosjektet, om reduksjon av N-mengd, og eit hovudmål for bruk av 12

kløver, nemleg å redusere gjødselkostnaden. I Hydro Agri si Gjødselhåndbok 99 blir det tilrådd å redusere N-gjødsla på kløverrik eng, i forhold til eng med lite kløver, med 30% til 14 kg N, dvs. til det som vart brukt i engåra på felta i Sør-Norge (tabell 2). Mykje tyder på at den raskare tilbakegangen av kløver på felta i Sør-Norge samanlikna med Nord-Norge og fjellbygder heng saman med sterkare N-gjødsling. Å dømme etter avlinga i første slåtten fekk ein også lite igjen for den. I forsøk med 0-22,5 kg N/daa fann Nesheim & Bø (2002) at meir enn 7,5 kg N førte til mindre enn 30% kløver første engåret, minkande til under 10% tredje året. Med å auke N-mengda frå 7,5 til 15 kg/da auka derimot avlinga med om lag 90 kg tørrstoff/daa og år. Lunnan (2000) fekk liknande resultat. Men dersom det er viktigare å bevare kløver i enga, enn å oppnå noko større avling, vil det derfor vere rett å bruke mindre N-gjødsel enn 14 kg til kløverrik eng også i Sør-Norge. Det kan derfor vere verdt å prøve i praksis å redusere N-mengda med kløverprosenten i enga slik som tilrådd i dette prosjektet. Bestanden av kløver i enga kan også regulerast noko med såmengda. Rett nok fekk Lunnan (2000) godt kløverbestand på somme forsøksfelt med berre 100 g kløver/daa (5%) i frøblandinga, men samanlikna med 600 g/daa (30%) vart det i middel mindre kløver og mindre avling. Kløverblandingane i forsøka våre inneheldt 32% kløver. I dei var etableringa av kløver betre, og kløverprosenten mykje større dei to første engåra i Sør-Norge enn i Nord- Norge og fjellbygder. Det kan derfor vere aktuelt å bruke meir enn ein tredel kløverfrø i blandingane der veksetida er kort, medan 10-15% elles kan vere nok. Tilslaget av kløver, og avling og kvalitet varierte svært mykje mellom felta i denne forsøksserien, likeins som i andre der kløver er med, og som i praksis. Det kan derfor vere rett å legge avgjerande vekt på signifikante resultat frå enkeltfelt. På tilsvarande lokalitetar kan det såleis vere best å bruke den kløversorten og gjødslinga som ga best resultat, i staden for å halde seg til middelresultat for regionen. Likevel bør ein ha i minne at eit forsøksresultat gjeld berre for den staden og dei åra forsøket vart utført. Middelresultata frå regionane er likevel av størst interesse. Resultata av lusern synte at arten generelt er lite å satse på. Alpo alsikekløver var også underlegen raudkløver på alle felt unntatt eitt i fjellbygda Sørli i Nord-Trøndelag. Det låg på eit nydyrka jorde med høgt grunnvatn, 1,6% humus, ph 5,8 og lite plantetilgjengeleg fosfor og kalium. At arten kan vere aktuell under slike dyrkingsforhold er i samsvar med tidlegare omtale (Jetne 1987). Bjursele spira dårleg og etablerte seg seinare enn dei andre kløversortane, noko som også er observert i andre forsøk (Bø 1995). Om dette er generelt for sorten, eller om det skuldast dårleg kvalitet på frøet som vart brukt veit vi ikkje. Siste forsøksåra hadde han likevel like godt bestand og tendens til større avling enn Kolpo i Nord-Norge og fjellbygder, der begge er aktuelle å dyrke. Stor 1. slått og mindre 2. slått enn dei andre sortane stadfestar at Bjursele er ein hardfør nordleg sort. På felta i Sør-Norge var det berre 6 kg tørrstoff/daa/år forskjell mellom raudkløversortane, og alle tre er like aktuelle å dyrke. Resultata er i samsvar med konklusjonane av offisiell verdiprøving (Bø 1996). Sidan forsøka våre vart utført er raudkløversortane Betty godkjent i 1998 og Lone og Vivi i 2001. Data om desse sortane finst i dei årlege rapportane om verdiprøvinga frå Planteforsk Apelsvoll forskingsenter. I 2002 var frø av Betty, Bjursele, Kolpo og Nordi raudkløver og Alpo alsikekløver med i frøblandingar. Kvalitetsanalysane synte at utviklingsstadium av plantene og kløverprosent i enga er mest avgjerande for fôrkvaliteten. Best kvalitet av andre slåtten i Nord-Norge og fjellbygder kan forklarast med kort veksetid, og hausting medan graset var ungt. Kvaliteten av første slåtten derifrå, tyder derimot på at han vart hausta på eit forholdsvis seint utviklingssteg. 13

Forskjellane som er påvist mellom frøblandingane heng truleg mest saman med ulik kløverprosent. Dette var mest tydeleg i andre slått der Kolpo med høgast kløverinnhald hadde mest protein og størst bufferevne, men lågast meltegrad og innhald av fiber og vassløyselege karbohydrat. For grasblandinga, og blandinga med Alpo som hadde lite kløver, var tala omvendte. Desse forskjellane var svært like i begge regionane, enda om kvalitetsnivået var ulikt. Med unntak av meltegraden i første slått, samsvarar resultata godt med kvalitetsendringane Lunnan (2000) fann ved aukande kløverinnhald i blandingseng. Men ein kan heller ikkje sjå bort frå at den grovstengla Kolpo har dårlegare kvalitet enn den finare Bjursele. At den siste er tidlegare kan dra i motsett lei når dei blir hausta samtidig. Det var tendens til at Kolpo gav størst og Nordi minst fôreingsavling. I løpet av 3-4 engår vil truleg forskjellen vere meir enn stor nok til å dekke eventuelt dyrare frø av Kolpo. Sidan engbelgvekster etter alt å dømme blir viktigare i fôrdyrkinga enn dei har vore dei siste 30-40 åra, er det påtrengande å gjere dyrkinga mindre variabel. Det bør derfor vere ei prioritert oppgave å finne ut meir om kva som skal til for sikker og god etablering av kløver, og for at han skal halde seg lenger i enga. ETTERORD Vi takkar for godt samarbeid med forsøksringane som gjennomførte feltforsøka i dette prosjektet, og med Planteforsk Løken som utførte NIR-analysane. Forfattarane er også takksame for innsatsen til forskingsteknikar Jørn Brønstad, som la ned eit stort arbeid i organisering av forsøksdata og sørgde for utsending av dei årlege resultata til forsøksringane. LlTTERATUR Andersson, S. 1994. Vallanlägning i norra Sverige. Röbäcksdalen meddelar 1984 nr. 5 Bø, S. 1995. Spar med kløver. Landbrukstidende 101 (7): 210-211. Bø, S. 1996. Verdiprøving i raudkløver 1979-1988. Faginfo nr. 3. 20 s. Jetne. M. 1987. Gras og grasdyrking. Landbruksforlaget Oslo. 232 s. Lunnan, T. 2000. Innhald av belgvekstar - kva er optimalt for avling, fôrkvalitet og N- fiksering? Korleis oppnå eit optimalt innhald? Grønn forskning 4 (5): 98-102. Nesheim, L & Bø, S. 2002. The proportion of red clover in grass/clover swards as affected by amount and source for mineral nitrogen. In: J.L. Durand, J.C. Emile, C. Huyghe & G. Lemaire (eds.). Multi-Function Grasslands. Grassland Science in Europe 7: 716-717. Skjelvåg, A.O. 1970. Attlegg til eng. Utsyn over norske forsøksresultat. Forskn. Fors. Landbr. 21: 477-507. 14