MØTEINNKALLING. Kommunestyret SAKSLISTE

MØTEINNKALLING Kommunestyret Sted: Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 11.12.2014 Tid: 18:30 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/1169 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET 2015 - FASTSETTING AV VALGDAGER SAMT FORSLAG OM ENDRING I VALGKRETSINNDELINGEN I RAKKESTAD KOMMUNE 34/14 14/1868 HOVEDPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 35/14 14/1934 FAGPLAN RAKKESTAD KULTURSKOLE 36/14 14/843 UTLEIE AV KOMMUNALE LOKALER - REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT 37/14 14/2151 EIENDOMSSKATT - BUNNFRADRAG I BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER OG DIFFERENSIERTE SKATTESATSER AVHENGIG AV OM EIENDOMMEN ER TILKNYTTET DET OFFENTLIGE VANN- OG AVLØPSNETTET 38/14 14/1712 BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 39/14 13/314 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARME I RAKKESTAD KOMMUNE 40/14 14/1995 HØRING: REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021 41/14 14/1929 KLIMA ØSTFOLD

42/14 14/1705 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SOLSIDEN CAFE OG ISBAR AS Andakt holdes i grupperom 1 kl 18.15. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf. 69 22 55 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart med saksdokumenter er utlagt på Servicekontoret og Biblioteket f.o.m. 4.12.2014 og t.o.m. møtedagen. Sakskart med saksdokumenter ligger også på kommunens internettside www.rakkestad.kommune.no Kommunestyremøte overføres av Radio 5 på frekvens 102,9. Rakkestad, 4. desember 2014 Ellen Solbrække Ordfører

KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET 2015 - FASTSETTING AV VALGDAGER SAMT FORSLAG OM ENDRING I VALGKRETSINNDELINGEN I RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler: May-Britt Lunde Nordli Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 14/1169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Valgstyret 20.10.2014 33/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre vedtar at Rakkestad kommune i sammenheng med kommunestyrevalget og fylkestingvalget 14. september 2015 også skal holde valgting søndag 13. september 2015. 2. Rakkestad kommunestyre vedtar at det fra kommunestyrevalget og fylkestingvalget 2015 skal være èn valgkrets i Rakkestad kommune. Behandling i Valgstyret den 20.10.2014 sak 1/14 Valgstyrets behandling Ordfører fremmet følgende samordnet endringsforslag på pkt 2: Rakkestad kommunestyre vedtar at det fra kommunestyrevalget og fylkestingvalget 2015 skal være 2 valgkretser i Rakkestad kommune. Sentrum og Kirkeng kretser. Det forutsetter at lokalene i Degernes innfrir lovkravene til valglokalet. Rakkestadhallene A/S kontaktes for evt. leie av Degerneshallen. Dersom hallen kan benyttes vurderes det om lokalene er egnet og innfrir lovkravene. Ved votering ble rådmannens forslag til pkt 1 og ordførers samordnede endringsforslag av pkt 2 enstemmig vedtatt. Valgstyrets innstilling til kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre vedtar at Rakkestad kommune i sammenheng med kommunestyrevalget og fylkestingvalget 14. september 2015 også skal holde valgting søndag 13. september 2015. 2. Rakkestad kommunestyre vedtar at det fra kommunestyrevalget og fylkestingvalget 2015 skal være 2 valgkretser i Rakkestad kommune. Sentrum og Kirkeng kretser. Det forutsetter at lokalene i Degernes innfrir lovkravene til valglokalet. Rakkestadhallene A/S kontaktes for evt. leie av Degerneshallen. Dersom hallen kan benyttes vurderes det om lokalene er egnet og innfrir lovkravene. Side 3 av 62

Sak 33/14 Vedlegg Ingen. Bakgrunn Det Kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement har i skriv av 12.6.2014 meddelt at valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget for 2015 er fastsatt til mandag 14. september 2015. Hvert enkelt kommunestyre kan fastsette at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september 2015, jf. valglovens 9-2. Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf. Valglovens 9-3. Hjemmel Valgloven 9-2 og 9-3. Valgforskriften 26 og 30. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 3. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune har tre valglokaler/-kretser Os, Kirkeng og Bergenhus og ved forrige stortingsvalg i 2013 var alle tre valglokalene åpne fra kl. 16.00 20.00 på søndag før valgdagen. Rakkestad kommunestyre vedtok den 18.09.08 (sak 58/08) at det fra stortings- og sametingsvalget 2009 skal være tre valgkretser i Rakkestad kommune Os, Bergenhus og Kirkeng kretser. Det vil si at Østbygda valgkrets ble delt mellom Kirkeng valgkrets og Bergenhus valgkrets. Valgkretsgrensene følger de gamle kommunekretsgrensene mellom Rakkestad og Degernes kommuner. Fordeling ved Stortingsvalget 2013 Stemmekrets Stemmeberettigede Valgdeltagelse Bergenhus 3500 2055 Os 1325 821 Kirkeng 1050 706 Allerede fra 1. juli i valgåret er det mulig å avgi tidligstemme og ordinær forhåndsstemming starter medio august. Administrasjonens vurdering Rådmannen vil i likhet med tidligere år foreslå at det holdes valg også søndag, slik loven gir adgang til. Dersom kommunestyret vedtar søndagsvalg, er det valgstyret som bestemmer hvilke lokaler som skal være åpne denne dagen. Side 4 av 62

Sak 33/14 Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 3 og Valglovens 9-3, 2. ledd stiller krav om universell utforming av valglokalene. Med det menes at utforming av produkter eller omgivelser skal være på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker så langt det er mulig, og at tilgjengelighet gjennom spesialtilpassede løsninger ikke er tilfredsstillende nok. En viktig del av likestillingen for funksjonshemmede er å kunne utøve sin rett til valgdeltagelse på samme grunnlag som andre. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Valgstyret må derfor hensynta velgere med nedsatt funksjonsevne når de bestemmer valglokaler. Forhold bl.a. knyttet til transport, parkering, adkomst, ramper, trapper, heiser, belysning, sklisikring, trinnfrie løsninger, skilting, solskjerming, akustikk, valgutstyr mm må vurderes for å legge til rette for god tilgjengelighet til og i valglokalene. Det er kun Rakkestad kulturhus av de tre valglokalene som benyttes som tilfredsstiller krav om universell utforming. Valglokaler Rakkestad kulturhus er valglokale for Bergenhus krets. Denne kretsen har fleste stemmeberettigede. Lokalene er godt egnet og tilfredsstiller kravene til universell utforming, samtidig som lokalet er sentralt plassert i kommunen. Lokalet har stor nok kapasitet for å gjennomføre valg for hele kommunen som en stemmekrets. Os skole har vært benyttet som valglokale for Os krets. Dette er ikke et egnet lokale etter gjeldende regelverk. Det er ikke godt nok tilrettelagt for at alle velgere skal kunne ta seg inn i valglokalet uten hjelp. Stemmestyret har tidligere meldt om trafikale utfordringer, og vanskelige parkeringsforhold særlig for de som er bevegelseshemmet. Os stemmekrets er den nest største kretsen, og avstanden mellom Os skole og Rakkestad kulturhus er liten. Os krets kan med stor fordel overføres til Bergenhus krets og Rakkestad kulturhus. Kravene til universell utforming vil dermed tilfredsstilles. For Kirkeng krets har Kirkeng skole, gymsalbygget tidligere vært valglokale. Kirkeng krets er den minste stemmekretsen. Kirkeng skole tilfredsstiller p.d. ikke kravene om universell utforming, og vil ikke være tilgjengelig under valget grunnet utbygging ved skolen. Valgadministrasjon En valgadministrasjon består av valgstyret, stemmestyre, administrativ valgansvarlig, administrativ valgorganisasjon og valgfunksjonærer. I 2012 ble valgloven endret slik at listekandidater ikke kan ha oppgaver i valglokalet. Listekandidater vil ikke lenger kunne velges til stemmemottaker og valgfunksjonærer. Det er viktig at de som har ansvaret for gjennomføringen av valget opptrer upartisk, og at velgerne har trygghet for at dette er tilfellet. Det vil dermed si at administrativt personell/andre frivillige betjener valglokalene i tillegg til et valgt stemmestyre som skal lede gjennomføringen av valget på valgdagen for hver krets som loven krever (valgloven 4-2). Forberedelse og gjennomføring av valg blir mer og mer digitalisert, det krever omfattende opplæring og trening av hele valgadministrasjonen og dens valgfunksjonærer. Som nevnt tidligere i saken åpnes det for tidligstemming allerede 1. juli i valgåret. Flere og flere velgere ønsker å benytte seg av denne muligheten, og vi ser at antall forhåndsstemmer Side 5 av 62

Sak 33/14 stiger. Dette stiller ytterligere krav til god opplæring for å sikre at slik stemmegivning skjer i tråd med lovverket. Valgtekniske fordeler ved en stemmekrets lokalisert i Rakkestad Rådhus Med de krav som loven stiller til planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av valg vil det være store fordeler med èn stemmekrets for å få større trygghet for at gjennomføringen skjer i hht lovverket. Kravene til universell utforming vil tilfredsstilles, behovet for antall valgfunksjonærer reduseres, kapasiteten i Rakkestad kulturhus er stor nok og valgresultateffektiviteten økes. Forholdene for å tilrettelegge for bruk av digitale verktøy bedres, og det blir enklere å tilrettelegge og gjennomføre opplæring, samt enklere for teknisk personell å yte bistand på valgdagen. Behovet for mengden valgutstyr reduseres og krav til kvaliteten på dette utstyret kan dermed oftere innfris, samt at logistikken forenkles. På valgdagen blir forholden mer oversiktlige, med kortere vei mellom valgstyre, stemmestyre, valgfunksjonærer og administrativ ledelse. Side 6 av 62

HOVEDPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Ungdomsrådet 03.11.2014 10/14 Eldrerådet 03.11.2014 7/14 Rådet for funksjonshemmede 03.11.2014 31/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 04.11.2014 8/14 Helse- og omsorgsutvalget 05.11.2014 21/14 Kultur- og oppvekstutvalget 11.11.2014 61/14 Formannskapet 12.11.2014 34/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Behandling i Ungdomsrådet den 03.11.2014 sak 11/14 Ungdomsrådets behandling Ungdomsrådet ønsket igjen å presisere viktigheten av å få nok lys til alle typer anlegg. Lys gir større trygghet for alle. I forhold til utfordringen med det store antallet forsamlingshus støttet Ungdomsrådet den planlagte prosessen med en kartlegging og behovsanalyse. Ungdomsrådets uttalelse for øvrig er i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. Ungdomsrådets uttalelse Ungdomsrådet støtter rådmannens forslag til Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 som fremlagt. Ungdomsrådet presiserte viktigheten av å få nok lys til alle typer anlegg. Lys gir større trygghet for alle. Side 7 av 62

Sak 34/14 I forhold til utfordringen med det store antallet forsamlingshus støttet Ungdomsrådet den planlagte prosessen med en kartlegging og behovsanalyse. Behandling i Eldrerådet den 03.11.2014 sak 10/14 Eldrerådets behandling Medlem Kari Voll uttrykte bekymring for prioritering av betydelige kommunale midler til kunstgressbane sammenlignet med andre prioriteringer i budsjettet, særlig innen helse- og omsorg. Villy Tjerbo ønsker kunstgressbane utredet i fht undervarme, og om dette kan gi status som oppgradert anlegg med høyere grad av tippemidler. Dette ønskes utredet selv om det kan bety utsettelse av prosjektet til 2016. Tjerbos forslag gis støtte av øvrige medlemmer i Eldrerådet med unntak av Bjarne Johannesen som ønsker rådmannens innstilling til prioritering blir stående. Planen for øvrig støttes som fremlagt. Eldrerådets uttalelse Eldrerådet støtter rådmannens forslag til Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 som fremlagt. Eldrerådet ønsker kunstgress ved Rakkestad stadion utredet i forhold til undervarme, samt vurdering av om dette utløser høyere andel tippemidler gjennom oppgradering av anlegget fremfor rehabilitering som nå beregnet. Behandling i Rådet for funksjonshemmede den 03.11.2014 sak 7/14 Rådet for funksjonshemmedes behandling Rådet for funksjonshemmedes uttalelse er i samsvar med Rådmannens forslag til vedtak. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Side 8 av 62

Sak 34/14 Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 04.11.2014 sak 31/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets behandling Representanten Hans Jørgen Fagereng (Frp) fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens forslag; Det bør vurderes å gjøre grunnarbeide på løpebanen samtidig som anleggsmaskiner er tilstede for utbedring av kunstgresset, og klargjøre grunnen på løpebanen slik at toppdekket tartan type kan legges senere. Ved votering falt Fagerengs forslag med 1 mot 5 stemmer. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Behandling i Helse- og omsorgsutvalget den 05.11.2014 sak 8/14 Helse- og omsorgsutvalgets behandling Representanten Knut-Magne Bjørnstad ba om vurdering av sin habilitet grunnet sin rolle som styreleder i Rakkestad og Degernes jeger- og fiskeforening. Utvalget vedtok enstemmig av Bjørnstad var habil til å behandle saken. Leder refererte Eldrerådets og Rådet for funksjonshemmedes behandling og uttalelse i saken. Helse- og omsorgsutvalget støtter rådmannens forslag til vedtak. Helse- og omsorgsutvalgets uttalelse 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS Side 9 av 62

Sak 34/14 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 11.11.2014 sak 21/14 Kultur- og oppvekstutvalgets behandling Leder av utvalget, Roger Olstad (Ap) refererte Ungdomsrådets uttalelse. Representanten Kaisa Storeheier (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Kultur- og oppvekstutvalget ønsker å få utredet løpebanen på Rakkestad Idrettsanlegg i sammenheng med fremleggelsen av handlingsprogrammet til planen i 2015. Ved votering ble Storeheiers tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Kultur- og oppvekstutvalget ønsker å få utredet løpebanen på Rakkestad Idrettsanlegg i sammenheng med fremleggelsen av handlingsprogrammet til planen i 2015. Behandling i Formannskapet den 12.11.2014 sak 61/14 Formannskapets behandling Representanten Dagfinn Søtorp (Sp) ble erklært inhabil etter forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e, grunnet sitt verv som styremedlem i Rakkestad Motorpark AS. Representanten John Thune (Krf) ble erklært inhabil etter forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e, grunnet sitt verv som styreleder i Rakkestad Motorpark AS. Representantene fratrådte ved behandling av saken. Det var ikke innkalt varamedlemmer til behandling av saken. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Side 10 av 62

Sak 34/14 Formannskapets innstilling til kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Vedlegg 1. Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026. 2. Prioritert handlingsprogram 2015-2018. 3. Tabell over aktuelle utbyggingsoppgaver i Rakkestad kommune i et 10-12 års perspektiv. 4. Anleggsregister for Rakkestad kommune. 5. Kart over anlegg. 6. Uttalelse fra Rakkestad Idrettsråd. Bakgrunn En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Følgende forhold skal vektlegges: Realistiske planer i forhold til økonomi Behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen Omfattende medvirkningsprosess Samordning i form av tverrsektorielt planarbeid Et oversiktlig kartvedlegg Fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Anlegg for idrett og fysisk aktivitet som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utformingen av planen. Det betyr at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens planstruktur, men prosessen Side 11 av 62

Sak 34/14 skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. Rakkestad kommunes forrige plan for «Idrett og fysisk aktivitet» ble vedtatt 18.12.08. Det var en kommunedelplan med fullstendig saksbehandling etter Plan og bygningsloven. Denne planen er en hovedplan som følger Rakkestad kommunes planstrategi 2013-2016. Denne planen er disponert etter veilederen «Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet», revidert utgave 2014. Planen redegjør for kommunens målsettinger og satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den redegjør for hva som er oppnådd i løpet av forrige planperiode. Denne planen redegjør for nå-situasjonen i Rakkestad når det gjelder idrett og annen fysisk aktivitet. Det er en redegjørelse som baserer seg på registrering foretatt av lag og foreninger våren 2014. I tillegg til hovedplanen skal prioritert handlingsprogram for 2015 2018, og langsiktig anleggsliste over uprioriterte idrettsanlegg og områder for friluftsliv - vedtas i Rakkestad kommunestyre. Skjematisk oversikt følger som vedlegg til denne planen. Hovedplanen skal rulleres hvert fjerde år og det prioriterte handlingsprogrammet skal rulleres hvert år. Anleggsregisteret for Rakkestad kommune og et kart over disse anleggene ligger også som vedlegg til planen. Prioritert liste over anlegg som skal utbygges/rehabiliteres i de neste fire år. Hvor Hva Hvem Når 1. Rakkestad stadion 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2015 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 2015 3. Jonsrud rehabilitering av lysløype Skaukam 2015 4. Degerneshallen rehabilitering av hallgulv Rakkestadhallene AS 2015 5. Degerneshallen rehabilitering av ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS 2015 6. Krosby kart Skaukam 2016 7. Kirkengområdet Aktivitetsbane Degernes idrettslag 2016 8. Rakkestad stadion lysanlegg til ski og skøyter Rakkestad idrettsforening 2017 9. Rakkestad stadion løpebane/friidrettsanlegg Rakkestad idrettsforening 2017 10. Rakkestad stadion 9 er kunstgressbane Rakkestad idrettsforening 2017 11. Rakkestad stadion Ekstra garderobesett Rakkestad idrettsforening 2018 12. Rakkestad stadion skøytebane Rakkestad idrettsforening 2018 Anleggene er beskrevet i «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026». Hjemmel Planen og prioritert handlingsprogram skal i Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede for rådgivende uttalelse. Planen og prioritert handlingsprogram skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og sosialutvalget og Teknikk- og miljøutvalget. Side 12 av 62

Sak 34/14 Planen og prioritert handlingsprogram må vedtas i Formannskapet grunnet budsjetterte midler til anleggsutbygging i 2015. Til slutt skal planen vedtas i Kommunestyret. Andre faktaopplysninger Hovedplanen er en videreføring av forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2020, vedtatt 18.12.08. Arbeidet med denne hovedplanen startet i september 2011 med planlagt vedtak i desember 2012. Arbeidet med planen ble utsatt, sak 46/12, og startet opp igjen i februar 2014. Plangruppen har bestått av seksjonsleder kultur Grethe Torstensen, folkehelserådgiver Astrid Rutherford og enhetsleder areal, byggesak Espen Jordet. Planarbeidet har vært presentert for samtlige lag og foreninger og i Rakkestad idrettsråd. Det har vært gjennomført dialogmøte med alle berørte organisasjoner og ellers uformelle møter mellom enkeltgrupper og kommunen. Elever og foreldre i grunnskolen har fått uttale seg og kommet med tilbakemeldinger. Dessuten har lag og foreninger bistått med nødvendig informasjon, ønsker og innspill om anlegg, aktivitet og områder for fysisk aktivitet. Prioritert handlingsprogram 2015: 1. 11 er kunstgressbane på Rakkestad stadion Banen ble rehabilitert og omgjort til kunstgressbane i 2005. Det har underveis blitt store setninger på banen og den må totalrenoveres. Det er behov for ytterligere drenering av området og bygging av 11 er kunstgressbanen er første ledd i rehabilitering av hele området ved Rakkestad stadion. Prosjektet er budsjettert med kr 7 000 000 og det søkes om 1 000 000 i spillemidler i 2015. Rakkestad kommune er eier og utbygger. 2. Sanitæranlegg på Rudskogen Rakkestad Motorpark AS ønsker å bygge et sanitæranlegg på Rudskogen. Det skal inneholde toaletter og dusj for besøkende og brukere av anlegget. Anlegget er budsjettert med kr 3 000 000. Det er Rakkestad motorpark AS som er eier og utbygger og det søkes om spillemidler i 2015. 3. Rehabilitering av lysløype på Jonsrud Den ene sløyfa på lysløypa på Jonsrud er 800m lang. Det skal fylles med 15cm flis i hele løypas bredde. Enkelte punkter trenger grøfting og beskyttende veiduk. Prosjektet er budsjettert med kr 132 000. Skaukam er eier og utbygger og søker spillemidler til prosjektet i 2015. Side 13 av 62

Sak 34/14 4. og 5. Rehabilitering av hallgulvet og ventilasjon/lys i Degerneshallen Degerneshallen er 30 år i 2014 og trenger store oppgraderinger. Hallgulvet er nedslitt og bærer preg av stor slitasje. Ventilasjonsanlegget er gammeldags og energikrevende. Hele anlegget må skiftes. Det er også påkrevd mer tidsriktig armatur til lysanlegget. Hallgulvet er budsjettert til kr 856 000. Ventilasjon og lys er budsjettert til kr 1 670 000. Rakkestadhallene AS eier og drifter bygget. Det søkes spillemidler i 2015. Økonomi Rakkestad kommune er eier og utbygger av 11 er kunstgressbane på Rakkestad stadion. I «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014» står det: Det kan gis et tilskudd til rehabilitering av kunstgressbaner for fotball etter minimum ti års bruk. Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil 1 000 000. Hele prosjektet er budsjettert til kr 7 000 000 og det søkes om 1 000 000 i spillemidler. Kr 6 000 000 i kommunale midler er budsjettert i «Budsjett 2015. Handlings- og økonomiplan 2015-2018.» De andre anleggene som det søkes spillemidler for i 2015 mottar ingen kommunal støtte til utbygging/rehabilitering. Det presiseres at det gjennom kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vi alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og kommunedelplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i rulleringen av handlings- og økonomiplanen og de enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» viser at Rakkestads befolkning har et godt tilbud til når det gjelder muligheter for idrett og fysisk aktivitet. Utfordringen for kommunen og lag/foreninger er vedlikehold av eksisterende anlegg og å tilpasse tilbudene etter innbyggernes behov. Planen konkluderer med at det ikke er behov for ny regulering av areal til idrettsformål i Rakkestad i de nærmeste fire årene. Området rundt Rakkestad stadion vil være en prioritert oppgave med rehabiliteringsprosjekter og nybygging både når det gjelder anlegg for særidrett og nærmiljøanlegg. Rådmannen har i sitt forslag til prioritering av anlegg fulgt ny «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» hvor lagenes behov og ønsker for anlegg er beskrevet. Både lag/foreninger og Rakkestad idrettsråd har jobbet med kartlegging av fremtidige behov for anlegg. Side 14 av 62

Sak 34/14 Andre rehabiliteringsoppgaver ligger inne i den kortsiktige, prioriterte planen og vil bli gjennomført etter hvert som spillemidler bevilges. Side 15 av 62

FAGPLAN RAKKESTAD KULTURSKOLE Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 14/1934 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Ungdomsrådet 27.10.2014 20/14 Kultur- og oppvekstutvalget 11.11.2014 35/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak Fagplan for Rakkestad kulturskole vedtas. Behandling i Ungdomsrådet den 27.10.2014 sak 8/14 Ungdomsrådets behandling Seksjonsleder Grethe Torstensen orienterte om fagplanen. Ungdomsrådet mente det var rimelig med en økt elevavgift i kulturskolen fra det tidspunkt den flytter inn i nye lokaler. Ungdomsrådet mente også at ved å samle kulturskolen på et sted i nye lokaler skapes i mye større grad et sosialt samlingspunkt for elevene. Rådmannens forslag ble ellers enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse til kultur- og oppvekstutvalget Fagplan for Rakkestad kulturskole vedtas. Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 11.11.2014 sak 20/14 Kultur- og oppvekstutvalgets behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets innstilling til kommunestyret Fagplan for Rakkestad kulturskole vedtas. Vedlegg: 1. Fagplan for Rakkestad kulturskole. Bakgrunn Rakkestad kulturskole er i utvikling og det er ønskelig med et plandokument som sier noe om status og videre drift. Side 16 av 62

Sak 35/14 I Budsjett 2014, Handlings- og økonomiplan 2014-17 er et av målene for seksjon kultur å utarbeide en virksomhetsplan for Rakkestad kulturskole. I Formannskapet, 13.11.13 ble målet utvidet til å omfatte lokaler i tillegg: Rakkestad kulturskoles fremtidige lokalisering utredes i løpet av 2014 i forbindelse med utarbeidelse av virksomhetsplan. Denne saken omfatter kun fagplan, men med en statusbeskrivelse av lokaler og en behovsanalyse av lokaler. I Kultur- og oppvekstutvalget 09.09.14 ble det fremmet følgende forslag: Arbeidsgruppen skal utrede fremtidig lokalisering av kulturskolen, basert på skolens faglige og sosiale behov og tilpasset den virksomheten som drives. I utredningen vurderes eksisterende bygg i kommunens eie, kjøp av eksisterende bygg og nybygg. Utredningen sluttføres innen utgangen av 2014. Nye lokaler for Rakkestad kulturskole blir derfor en egen sak våren 2015. Denne planen har betegnelse fagplan etter beskrivelse i Rakkestad kommunes planstrategi 2013-2016. Hjemmel Ungdomsrådet skal gi rådgivende uttalelse om saken. Fagplan for Rakkestad kulturskole skal behandles i Kultur og oppvekstutvalget og deretter vedtas i kommunestyret. Andre faktaopplysninger 5. juni 1997 ble kulturskolen lovfestet i Opplæringsloven 13-6; «alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturlivet.» Det har siden kommet flere meldinger, rapporter og utredninger som styrker kulturskolens rolle i nærmiljøet. St. meld. nr. 38 (2002-2003) Kunnskapsløftet (2006) Kulturskolen utvikling av de kommunale kulturskolene som gode ressurssentre (2010) Kulturskoleløftet Kulturskole for alle (2010) Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 (2012) Kulturutredningen (2014) Mangfold og fordypning, rammeplan for kulturskolen (2014) Side 17 av 62

Sak 35/14 Rakkestad kulturskole har hatt stor utvikling de siste årene. Fra å være en ren musikkskole har den utviklet seg til en flerfaglig kulturskole. Det har vært gjennomført flere store prosjekter, og den har blitt en synlig aktør i kulturbildet i Rakkestad. Pr i dag er det 9 ansatte og 137 elever. Det er behov for planmessig drift og forutsigbarhet. En fagplan er et ledd i dette for å gi klare strategier og mål for videre arbeid. En videreføring av denne fagplanen er å utarbeide planverk for innhold i fagtilbudene med beskrivelse av krav, mål, utførelse og evaluering. Helse- og miljøkonsekvenser Ingen. Økonomi Et prioritert tiltak er å gi samtlige lærere i Rakkestad kulturskole minst 20 % stilling. Det vil ha en årlig kostnad på kr 180 000. Tiltaket er lagt inn som en del av Budsjett 2015, Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Det er behov for å heve elevavgiften. Det er et tiltak som må varsles og gjennomføres over tid. Størrelse på elevavgiften vil bli vurdert i forbindelse med omorganisering av tilbudet i Rakkestad kulturskole. I denne sammenheng vil også friplasser og differensiert betaling være aktuelt å vurdere. Andre tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer på seksjon kultur og eventuelt med driftstiltak som legges inn i senere Handlings- og økonomiplaner. Administrasjonens vurdering Fagplan for Rakkestad kulturskole har vært et behov i lengre tid. Det er gjort et grundig forarbeid i samråd med alle ansatte, rektor og seksjonsleder kultur. Planen har blitt til gjennom vurdering av nåværende drift og forslag som har kommet fram underveis. Det er en realistisk og gjennomførbar plan med små grep av gangen men med planmessig utvikling over tid. Det gjør at både elever, foresatte og ansatte kan være bidragsytere i prosessen videre. Enkelte tiltak er avhengig av nye lokaler for Rakkestad kulturskole, men forprosjekt, bygging og ferdigstillelse av disse vil være en prosess som går parallelt med gjennomføringen av denne planen. Side 18 av 62

UTLEIE AV KOMMUNALE LOKALER - REVIDERING AV UTLEIEREGLEMENT Saksbehandler: Kåre Kristiansen Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 14/843 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 16.09.2014 22/14 Kultur- og oppvekstutvalget 11.11.2014 36/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre vedtar som fremlagt «Utleiereglement for Rakkestad kulturhus og andre kommunale lokaler». 2. Reglementet gjøres gjeldende fra 1.1.2015. 3. Priser for utleie vedtas i budsjett for 2015. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 16.09.2014 sak 28/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre vedtar som fremlagt «Utleiereglement for Rakkestad kulturhus og andre kommunale lokaler». 2. Reglementet gjøres gjeldende fra 1.1.2015. 3. Priser for utleie vedtas i budsjett for 2015. Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 11.11.2014 sak 22/14 Kultur- og oppvekstutvalgets behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre vedtar som fremlagt «Utleiereglement for Rakkestad kulturhus og andre kommunale lokaler». 2. Reglementet gjøres gjeldende fra 1.1.2015. 3. Priser for utleie vedtas i budsjett for 2015. Side 19 av 62

Sak 36/14 Vedlegg 1. Revidert utleiereglement for kommunale lokaler. Bakgrunn Dagens utleieregler, vedtatt i kommunestyret 9.12.10 (sak 58/10), har flere uklarheter, utfordringer og mangler ift praktisk gjennomføring og økonomiske konsekvenser. Det har vist seg vanskelig å etterleve det gjeldende reglement fullt ut og det har blitt innarbeidet en praksis som går noe på siden av reglementet. For å oppnå målsettingen om likebehandling og fornuftig bruk av kommunale lokaler, revideres utleiereglementet gjeldende for kommunale utleieobjekter. Andre faktaopplysninger Rakkestad kulturhus, med sin beliggenhet, utforming, tekniske standard og kapasitet er særlig attraktiv som leieobjekt. Likevel er det nok et lite og uforløst potensiale, spesielt som konferanseanlegg. Kombinasjonen mellom de ulike salene/rommene, med godt AV-utstyr, bra internettkapasitet og tilhørende restauratørvirksomhet gjør stedet attraktivt. For å kunne «selge» kulturhuset til interesserte leietaker er det en stor fordel med et godt, oppdatert og gjennomarbeidet reglement som rettesnor. Helse- og miljøkonsekvenser Det er stor etterspørsel for å leie de ulike kommunale enhetene. Et bedre tilpasset reglement som sikrer likebehandling vil gi både Rakkestad kommune som utleier og de ulike leietakerne større forutsigbarhet. Økonomi Utleiepriser vedtas som en del av budsjettarbeidet hvert år. Administrasjonens vurdering Det er viktig at lag og foreninger kan bruke kommunens lokaler uten for store kostnader, men Rakkestad kommune må ha kontroll på utleie slik at, blant annet, låserutiner, vaktmesteroppgaver og renhold kan utføres på en hensiktsmessig måte. Det er også viktig for Rakkestad kommune «å ha kontroll» på utleievirksomheten og styre den så effektivt, økonomisk og hensiktsmessig som mulig. Det betyr at det ikke alltid vil være det ønskede lokalet som tilbys, men det lokalet som Rakkestad kommune finner hensiktsmessig ut fra forespørselens innhold. I 2013 var kulturhuset i bruk nesten hver dag. Dette inkluderer kino, møtevirksomhet, fester og all annen utleie. Huset er stort sett avstengt hele juli, i julen og i påsken. Det betyr at huset er i bruk stort sett alle dager utenom disse tidspunkter. Det er stor slitasje på kommunale lokaler. Lyd og lysanlegg er mer komplisert enn tidligere, og Rakkestad kommune bruker store ressurser på reparasjon og vedlikehold av lokaler og utstyr. Leietakere har også ytret ønske om brukerstøtte til lyd og lysanlegg og generell oppfølging når de leier kulturhuset. I kulturhuset er dette løst ved en avtale med restauratør om å bistå leietakere. Side 20 av 62

Sak 36/14 Revidert reglement tydeliggjør betingelser for vederlagsfritt lån av kommunale lokaler mandag til torsdag. I helgene påløper økte kostnader for kommunen, samt at få lag og foreninger har faste møter/øvelser disse dagene, slik at det synes naturlig at det betales leie for disse dagene. Det er i den sammenheng et mål å legge til rette for aktivitet for lokale lag, foreninger og andre aktører, og samtidig rasjonalisere og kvalitetssikre kommunens eiendomsforvaltning og utleievirksomhet. Overfor brukere forvaltes utleie av Servicekontoret. Her koordineres de interne ressursene som vaktmestertjenesten, renhold og fakturering. Lokaler som omfattes i vedlagte utleiereglement Rakkestad kulturhus Festsal Spisesal Møterom (Formannskapssal, Kommunestyresal, Møterom 1 og 2) Kino-/teatersal, inkl rom bak scene Rakkestad ungdomsskole Os skole Kirkeng skole Gymsal Skolekjøkken Klasserom Gymsal Skolekjøkken Klasserom Aula Avventes til ny skole tas i bruk Familiesenteret Dorkas Kafé Aktivitetshuset Fritidsrom Danserom Bandrom Side 21 av 62

Sak 36/14 Bergenhus skole Bergenhus skole ønskes skjermet for utleie, i første omgang for et år. Enheten har utfordringer med kombinasjonen av låsesystem og alarmsystem som vanskelig lar seg kombinere på en sikker måte. Slik bygget er organisert i dag betyr det at Rakkestad kommune må låse opp og låse igjen for leietakere, noe som blir uforholdsmessig dyrt. Rakkestad kommunale bad Badet vurderes for utleie. Badet kan leies ut med badevakter eller det kan inngå i en avtale med Rakkestadhallene, hvor enten hallen eller dennes leietaker står ansvarlig for sikkerheten. Det betyr at det må dokumenteres livredningskurs ikke eldre enn 1 år. Kirkeng skole Utleie av lokaler tilhørende skolen organiseres i dag fra skolen selv. Dette fortsetter inntil ny skole er oppført. Utleie flyttes da sentralt til servicekontoret. Spesielle arrangementer Fra tid til annen kommer det forespørsler om lån av mange lokaler samtidig. Det kan være en turnfestival eller et større arrangement skolekorpset skal ha. I den forbindelse forsøker Rakkestad kommune å sette sammen en pakke, prismessig og praktisk, som gjør at arrangementet lar seg gjennomføre. Arrangement i kulturhuset med servering av alkohol Dagens retningslinjer innebærer at leietaker selv er ansvarlig for å stille med et vaktkorps. Disse skal godkjennes av Rakkestad kommune i forkant, og samarbeide med restauratør ift skjenkebevillingsbestemmeleser og ellers holde ro og orden i lokalene. Dette viser seg, fra tid til annen, å by på utfordringer. Nærheten mellom festdeltakere og vaktmannskap skaper av og til uønskede og uheldige situasjoner. På bakgrunn av dette, og med et ønske om å profesjonalisere utleievirksomheten, foreslås det at Rakkestad kommune inngår samarbeid med vaktmannskap, som sammen med restauratør overtar oppgavene som frem til nå har ligget i arrangøroppgavene. De økte utgiftene foreslås dekket inn av økte leiepriser. Ordningen er tenkt slik at det inngås samarbeid med flere vaktmannskap (lag/foreninger, privatpersoner, firmaer) som inngår i en turnus. På denne måten vil utleie av Rakkestad kulturhus fremstå i en mer profesjonell fremtoning og skape forutsigbarhet for både leietaker, restauratør og festdeltakere. Side 22 av 62

EIENDOMSSKATT - BUNNFRADRAG I BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER OG DIFFERENSIERTE SKATTESATSER AVHENGIG AV OM EIENDOMMEN ER TILKNYTTET DET OFFENTLIGE VANN- OG AVLØPSNETTET Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/2151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/14 Formannskapet 12.11.2014 37/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre innfører ikke «bunnfradrag» på bolig- og fritidseiendommer» i Rakkestad kommune. Rakkestad kommunestyre vurderer i budsjett og økonomiplanbehandlingen 2016 og 2016 2019 tiltaket «differensierte skattesatser avhengig av om eiendommer er tilkoplet det offentlige vann- og avløpsnett» - i den kommunale eiendomsskatteordningen. Behandling i Formannskapet den 12.11.2014 sak 62/14 Formannskapets behandling Representanten Espen Storeheier (V) fremmet følgende endringsforslag i andre avsnitt: Rakkestad kommunestyre vurderer «differensierte skattesatser avhengig av om eiendommer er tilkoplet det offentlige vann- og avløpsnettet» innen 1.7.2015. Ved votering ble rådmannens forslag med Storeheiers endringsforslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret Rakkestad kommunestyre innfører ikke «bunnfradrag» på bolig- og fritidseiendommer» i Rakkestad kommune. Rakkestad kommunestyre vurderer «differensierte skattesatser avhengig av om eiendommer er tilkoplet det offentlige vann- og avløpsnettet» innen 1.7.2015. Vedlegg Ingen. Innledende Rakkestad kommunestyre innførte eiendomsskatt i hele kommunen fra 1.1.12. Den skulle etableres over en tre års periode slik at den altså nådde sitt tilnærmet maksimale nivå 1.1.14. Skattesatsene er i 2014 som følger: Side 23 av 62

Sak 37/14 2012 2013 2014 Bolig- og fritidseiendommer, 2 3,15 4,75 Næringseiendommer, 2 4 5,25 Promille. Eiendomsskatt utgjør pr. år (2012 2014): 2012 2013 2014 Næringseiendommer, 1 900 581 3 346 400 4 482 725 Bolig- og fritidseiendommer, 9 712 878 14 729 281 22 909 524 Sum, 11 613 459 18 075 681 27 392 249 Kroner. Eiendomsskatt utgjør 4,90 prosent av kommunens brutto driftsinntekter i 2014. I budsjett- og økonomiplanvedtaket 2014 og 2014 2017 etterspurte kommunestyret en utredning av: - Bunnfradrag på boliger og fritidseiendommer. - Differensierte skattesatser for eiendommer avhengig av tilknytning til offentlig vannog avløpsnett. Saken er administrativt utredet. Bunnfradrag Bunnfradrag ordningen «Bunnfradrag» er et fradrag som kan gjøres i «eiendomsskattetaksten» før beregning og utligning av «eiendomsskatten». Adgangen til å benytte «bunnfradrag» ble tatt inn i eiendomsskatteloven, 11, andre ledd, ved lov av 5. februar 1993 nr. 28. Det heter i lovteksten: «Kommunestyret kan fastsetje botnfradrag i eiendomsskatten for alle sjølvstendige bustaddeler i faste eigedomar som ikke vert nytta til næringsverksemd». Ordningen med «bunnfradrag» er altså begrenset til «bolig- og fritidseiendommer». I forarbeidene til lovendringen «Ot. prp. Nr. 12 (1992 1993)» heter det på side 4 følgende om formålet med «bunnfradrag»: «Departementet finner at de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene. Gjennom endringene oppnås et mer fleksibelt system Side 24 av 62

Sak 37/14 for utskriving av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant annet ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas». «Bunnfradrag» kan på visse forutsetninger være med på å dempe skattetrykket på enkelte eiendommer, og gi fordelingsvirkninger ved at det blir satt relativt sett høyere for bolig- og fritidseiendommer med høyere verdi enn de samme type eiendommer med en lavere verdi. Reglene for «bunnfradrag» bør for øvrig sees i sammenheng med eiendomsskatteloven 7, bokstav c som innebærer at eiendommer som «vert nytta til husvære» kan fritas for eiendomsskatt i opptil 20 år fra bygningen ble ferdig og eiendomsskattelovens 12, bokstav a, som åpner for at det settes en egen skattesats for bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradrag vedtak Ifølge eiendomsskatteloven 11, andre ledd, er det kommunestyret som bestemmer om kommunen skal bruke «bunnfradrag» i eiendomsskatteordningen. Denne myndighet kan ikke delegeres til andre organer. «Bunnfradrag» fastsettes for ett år om gangen. «Reduksjonsfaktor» er et annet redskap/begrep i eiendomsskatteordningen. Det innebærer at «eiendomskattetaksene» settes til en bestemt brøk av «eiendommenes omsetningsverdi». Finansdepartementet har uttalt brev av 06.04.01 at «reduksjonsfaktoren inngår som en del av taksen eller takstgrunnlaget». Den kan på denne måte neppe fjernes før ved den neste alminnelige takseringen. For Rakkestad kommune, er den neste ordinære takseringen i 2021. «Bunnfradrag» er noe helt annet enn «reduksjonsfaktor». Begrepene bør av den grunn ikke forveksles eller brukes om hverandre. Bunnfradrag størrelse «Bunnfradraget» er alltid et fast kronebeløp. Det er ikke satt noen nedre eller øvre grense for størrelse av «bunnfradrag». Hvis «bunnfradraget» er høyere enn «skattetaksten», skal «beregningsgrunnlaget for skatt» settes til null. I så fall blir ikke eiendomsskatt skrevet ut. «Bunnfradraget» er det samme for bolig- og fritidseiendommer. I 2010 utgjorde «bunnfradraget» i gjennomsnitt kr. 252 000 i landets kommuner. Det varierer mye fra kommune til kommune. Bunnfradrag objekter «Bunnfradrag» relaterer seg til selvstendige boenheter. Kommunen må av den grunn bestemme «hva som er en selvstendig boenhet». Boliger og fritidseiendommer Kommunene må bruke «bunnfradrag» slik at bolig- og eierformer» blir likebehandlet. Det gis til boenheter uavhengig av om det dreier seg om eneboliger, tomannsboliger eller leiligheter i borettslag, boligsameier eller eierseksjonssameier. Side 25 av 62

Sak 37/14 Ifølge forarbeidene til bestemmelsen om «bunnfradrag», skal denne ordningen hvis den innføres for boliger også gjøres gjeldende på fritidseiendommer. Finansdepartementet mener at det kan være «administrativt vanskelig» å skille disse eiendomstypene fra hverandre. Boliger og fritidseiendommer tilkommer «bunnfradrag» selv om de ikke er i bruk. Næringseiendommer og tomtegrunn Rene næringseiendommer og tomtegrunn kan ikke gis «bunnfradrag». Kombinerte bygninger Bygninger kan omfatte en næringsdel og en boligdel. I så fall gjelder «bunnfradraget» for boenheten(e). Utleieboliger I forarbeidene til lovbestemmelsen heter det at «det skal gis bunnfradrag uavhengig av hvem som har eiendomsretten til boligenheten. Det må derfor gis et bunnfradrag for hver boenhet også for utleieeiendommer». Utleide boliger og fritidseiendommer er altså berettiget til «bunnfradrag». Nedre grense for hva som kvalifiserer som boenhet retningslinjer Fra tid til annen vil det oppstå tvil om et bygningsareal som brukes til bolig- eller fritidsformål, er en boenhet i egentlig forstand og kvalifiserer for «bunnfradrag». Det bør avgjøres ved skjønn idet de ulike saker er så vidt individuelle og lite sammenlignbare at det knapt lar seg gjøre å stille opp noe fungerende, allmenngyldig regelverk for behandling av dem. Eiendommer med flere bygninger med selvstendige boenheter En eiendom kan omfatte flere bygningsenheter med selvstendige boenheter. I slike tilfelle oppstår spørsmål om fordeling av «bunnfradragene». KS Eiendomsskatteforum mener at det mest korrekte i slike tilfelle, er å summere takstverdien for samtlige bygningsenheter som tjener boligfunksjoner på eiendommen og deretter gi «bunnfradrag» ut fra antall selvstendige boenheter på den. Også bygningsenheter som ikke dekker direkte boligformål for eksempel frittliggende garasjer for boligene inngår i takstgrunnlaget. På denne måten oppnår en bygning med selvstendig boenhet fullt «bunnfradrag» - selv om den isolert sett har lavere verdi. Dette bidrar til likebehandling av boligeiendommer med flere boenheter uavhengig av hvordan boligverdien fordeler seg på boenhetene. Modellen er enkel å administrere fordi det ikke er nødvendig å fordele tomteverdi på de enkelte bygningsenhetene. «Bunnfradrag» tildeles bare bygg som dekker «boligfunksjoner». Takstverdi av næringsdel av kombinerte bygninger, inngår som nevnt ikke i grunnlaget for «bunnfradrag». Side 26 av 62

Sak 37/14 Administrative momenter Kommunene anvender gjerne «matrikkelen» til å hente inn opplysninger om antall boenheter når «bunnfradrag» tenkes etablert som en del av eiendomsskatteordningen. «Matrikkelen» er et landsomfattende eiendomsregister som omfatter store mengder informasjon om enkelteiendommer. Det dreier seg om blant annet grunneiendom, adresse og bygninger registreringer som er utført helt tilbake til 1980 tallet. Nøyaktighetsgrad i materialet varierer mye fra kommune til kommune. Rakkestad kommune brukte store ressurser på ajourføring og kvalitetssikring av «matrikkelen» i forbindelse med at eiendomsskatt ble innført i 2012. Det er fremdeles ikke noe «fullkomment register», men likevel en god basis for å fastsette antall boenheter i sammenheng med innføring av «bunnfradrag» i Rakkestad kommune. Skattesatser Det gjelder enkelte særregler for skattesatser for kommuner som har innført «bunnfradrag». Skattesatsen er to promille i det året som eiendomsskatt blir etablert, og deretter kan den økes med inntil to promille pr. år inntil at maksimalnivået på sju promille er nådd. Kommuner kan gjennom en» særregel» (eiendomsskatteloven 13, første ledd, fjerde punktum) øke eiendomsskatten med tre promille den første gang som «bunnfradrag» blir etablert. Det har en sammenheng med eiendomsskattelovens 12, bokstav a, som gir adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer. Ifølge eiendomsskattelovens 13, første ledd, sjette punktum, kan skattesatsen ikke «aukast same år som botnfrådrag fell bort». Hensikten er å hindre «en dobbelt skatteeffekt» som en konsekvens av at skattesatsen blir satt opp og «bunnfradraget» blir tatt bort. Bolig- og fritidseiendommene i Rakkestad kommune I Rakkestad kommune er det i øyeblikket 2 954 eiendommer registrert i eiendomsskatteregisteret. De fordeler seg følger på enheter verdi mer enn og mindre enn kr. 250 000 som følger: Eiendommer verdt mer enn kr. 250 000 Antall Rene boligeiendommer, 2 138 Landbruk, 547 Fritidseiendommer, 180 Sum, 2 865 Eiendommer verdt mindre enn kr. 250 000 Rene boligeiendommer, 24 Side 27 av 62

Sak 37/14 Landbruk, 15 Fritidseiendommer, 50 Sum, 89 Totalt antall eiendommer, 2 954 Rådmannen har nedenfor kategorisert bolig- og fritidseiendommene i kommunen i fem grupper som viser at størstedelen av boligeiendommene 1 422 enheter har en utlignet eiendomsskatt i intervallet kr. 6 000 kr. 10 000 pr. år (4,75promille). For øvrig er fordelingen slik: Beløp (tusen kroner), 0 1 000 1 000 4 000 4 000 6 000 6 000 10 000 10 000 og mer Boligeiendommer, 20 132 420 1 180 386 Landbruk (bolig), 6 77 118 242 119 Fritidseiendommer, 32 190 6 0 1 Sum, 58 399 544 1 422 506 Totalt 29 eiendommer har utlignet skatt under kr. 50 i 2014 og betaler derfor ikke eiendomsskatt. Differensierte skattesatser avhengig av om eiendom er tilknyttet det offentlige vann- og avløpsnettet Rådmannen oppfatter at spørsmålsstillingen går ut på om det er anledning til å ha ulik skattesats for bolig- og fritidseiendommer, næringseiendommer og andre eiendommer (verk og bruk) kombinert med en lavere skattesats for de samme eiendommene utenfor tettbygde strøk. Eiendomsskattelovens 12 d regulerer denne problemstillingen idet det i denne bestemmelsen heter at det kan fastsettes forskjellige skattesatser for «avgrensa område som nemnde i 3». Formålet med denne ordningen er jf. Ot. Prp. 44 (1975-1976) hvor Finansdepartementet uttaler: «I einskilde kommuner kan det vera teneleg å ha ulike satsar for eigedomsskatten. Dette har sammenheng med at visse område der det er grunnlag for å likna ut eigedomsskatt, kan ha klårt mindre bypreg enn andre område. Og det kan verka urimeleg å tyngja eigedomane i område som er mindre utbygde, med eigedomsskatt etter like høge satsar som i område med meir bypreg. Kommunestyret bør i slike høve kunne fastsetja særskilt skattesats for kvart einskilt område». I praksis fastsetter kommunestyret en «generell skattesats som deretter blir redusert (til et lavere nivå) for områdene som er mindre utbygd. Alle eiendommer innenfor slike områder Side 28 av 62

Sak 37/14 har den samme skattesats dog slik at det (eiendomsskattelovens 12 a) kan anvendes en egen skattesats for bolig- og fritidseiendommer. Å definere «eiendommer som ikke er tilkoplet offentlig vann- og avløpsnett» som et eget «område for eiendomsskatt» er et relativt omfattende prosjekt. En slik ordning kan tidligst tre i kraft fra 1.1.16. Den må for det første forberedes «forvaltningsmessig», og det er deretter et regnestykke å «sette sammen eiendomsskatteordningen totalt» slik at inntektsnivået for kommunen blir opprettholdt. Eiendomsskatt utgjør ca. 4,9 prosent av kommunens inntekter i 2014. Den er som sådan en meget viktig inntektskilde. Økonomi Rakkestad kommune reduserer «beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt» og «skatteinntektene av eiendomsskatt» dersom den etablerer «bunnfradrag» for boliger og fritidseiendommer på et eller annet tidspunkt. Et «bunnfradrag» på kr. 250 000 medfører et inntektsbortfall på ganske nøyaktig kr. 3 500 000 p.a. Det eliminerer i så fall den realvekst i inntektene gjennom inntektssystemet som Rakkestad kommune kan regne med fra et år og til neste. Hvis nivået på eiendomsskatteinntektene av forskjellige grunner bør eller må opprettholdes, er den eneste måte å kompensere for «bunnfradrag» på å heve skattesatsene. Det har fordelingsmessige virkninger. Kostbare eiendommer ilignes mer skatt for å finansiere «en skattelettelse» på billigere eiendommer. Et bunnfradrag på kr. 250 000, innebærer en skattereduksjon på kr. 1 187 pr. eiendom. Rådmannens vurderinger Rakkestad kommunes grunnlag for å skrive ut skatter på bolig-, fritids- og næringseiendommer er takster fastsatt av «sakkyndig nemnd» og «sakkyndig ankenemnd». Selve takseringsmodellen er «sjablongmessig utformet» slik at fakta om og vurderinger av eiendommen korrigert for ulike fradragsfaktorer (byggenes alder, standard, tilstand, beliggenhet, type eiendom m.m.) til slutt gir skattegrunnlaget for skatteobjektet. I samsvar med eiendomsskattelovens 8 A 2 (1), har nemndene besluttet takster opp mot en forsiktig men likevel sannsynlig «omsetningsverdi» på takseringstidspunktet (1.1.12). Takseringsmodellen medfører at den «eldre» og «utidsmessige» boligmassen oppnår høye fradrag, mens de «nyere» og «nyoppførte» bygninger er gitt et lite eller ikke noe fradrag. Av den grunn er «skattegrunnlaget» og «skattetrykket» høyere i Prestegårdsskogen, Bekkevold og Ravineveien Boligområder (m.fl.) enn i Kapellan, Prestegårds og deler av Kirkengfeltet (m.fl.). Effekten av bunnfradrag, er med andre ord allerede hentet gjennom takseringsmetoden (sjablong taksering og fradragsfaktorer). Skattenivået kan på denne måte fullt ut reguleres via skattesatsen. Side 29 av 62

Sak 37/14 «Bunnfradrag» på toppen av takseringsmetoden, kan lett resultere i «dobbelt fordelingsmessig uttelling» i enkelte tilfelle. Eiendomsskatt er en «objektskatt». Det er eiendommen som beskattes. Et «bunnfradrag» genererer i seg selv ingen sosial profil. Det kan i enkelttilfelle like gjerne ha motsatt effekt. «Sakkyndig nemnd» og «sakkyndig ankenemnd» vurderte også «bunnfradrag» som et av elementene i eiendomsskatteordningen, men kom i likhet med rådmannen fram til at «takseringsmetode» og «fradragsfaktorer» fullt ut ivaretok «de fordelingsmessige hensyn» i sakskomplekset. Tankebanen er den samme som det er redegjort for tidligere i dette avsnittet. Hvis «bunnfradrag» er aktuelt å etablere på et tidspunkt, er det en relativt ressurskrevende prosess. Rakkestad kommune må vedta retningslinjer for hva som er en selvstendig boenhet, og matrikkelen må ajourføres/korrigeres etter nye data om disse boenhetene. Det er et ganske omfattende arbeid. Boenheter som tidligere ikke er registrert, må søke om bruksendring og gjennomgå saksbehandling etter plan- og bygningsloven før de godkjennes. I siste instans kan det også resultere i merarbeid for byggesaksenhet i form av ulovlighetsoppfølgning av tiltak. Rådmannen ser på det som svært vanskelig å vurdere effekt av «bunnfradrag» - uavhengig av andre virkemidler som korreksjon av skattesats, adgang til å gi tidsbegrenset fritak for nyoppførte boliger og differensiert skattesats for bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer. «Bunnfradrag» var vanligere å bruke tidligere da det pålagt med samme skattesats for bolig- og fritidseiendommer og næringseiendommer. Det ble anvendt til å lette skattetrykket på bolig- og fritidseiendommer. Effekten som «bunnfradrag» gir, er som allerede nevnt hentet ut via «den takseringsmetode» som blir benyttet i eiendomsskatteordningen. Et «bunnfradrag» på toppen av den, kan resultere i «dobbelt fordelingsmessig uttelling» for enkelte eiendommer. Det kan ikke være hensikten. «Bunnfradrag» krever dessuten god oversikt og kontroll over alle godkjente boenheter i kommunen. Det er meget arbeids- og ressurskrevende og risikoen for feil ved utskrivning av eiendomsskatt øker betydelig. I sum innebærer dette at «bunnfradrag» ikke bør etableres i eiendomsskatteordningen i Rakkestad kommune. Hvis det politiske nivået likevel beslutter tiltaket, kan det som følge av forberedelser og dokumentasjon først gjennomføres fra 2016. Om «differensierte skattesatser for eiendom som ikke er tilkoplet offentlig vann- og avløpsnett», vises til eget avsnitt ovenfor. Side 30 av 62

BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1712 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Eldrerådet 27.10.2014 6/14 Rådet for funksjonshemmede 27.10.2014 7/14 Ungdomsrådet 27.10.2014 32/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 04.11.2014 8/14 Arbeidsmiljøutvalget 05.11.2014 9/14 Helse- og omsorgsutvalget 05.11.2014 23/14 Kultur- og oppvekstutvalget 11.11.2014 8/14 Administrasjonsutvalget 12.11.2014 65/14 Formannskapet 12.11.2014 38/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 44 og 45 vedtas Rakkestad kommunes budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan 2015-2018 med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte rammeområdene, slik det fremkommer i budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan 2015-2018 (Budsjettskjema 1A) og (Budsjettskjema 1B) Økonomiplanen vedtas per rammeområde og totalt for perioden 2015-2018 i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav D i rådmannens forslag til vedtak. 3. De kommunale gebyrer, egenbetalinger og avgifter fastsettes i samsvar med budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan 2015-2018 (Vedlegg 1: Priser for kommunale varer og tjenester, samt vedlegg 1A og 1B). 4. Det kommunale skattøre fastsettes til maksimalsatsen gitt av Stortinget. 5. Investeringsbudsjettet for 2015 og 2015-2018 (inkl. finansiering), vedtas slik det fremgår av budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan 2015-2018. (Investeringsbudsjettet sammendrag), (Budsjettskjema 1B og 2B) totalt kr 86 675 000 i 2015 til investeringer i anleggsmidler. 6. Det godkjennes låneopptak på kr 50 000 000 til finansiering av investeringer og startlån i 2015. 7. Punktene A J nedenfor vedtas som beskrevet nedenfor. A. BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Se rådmannens forslag til vedtak i saksframlegget. Nye driftstiltak; side 55 Nye investeringstiltak; side 51. Side 31 av 62

Sak 38/14 Priser kommunale varer og tjenester vedtas iht. vedlegg 1, 1a og 1b B. RAMMEOMRÅDER Budsjettet for 2015 gis som netto rammebevilgning innenfor følgende rammeområder: Rådmannens team Stabsavdelinger NAV Skole Barnehage Kultur Familiesenter Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter Hjembaserte tjenester Bo- og aktivitetstjenester Teknikk, miljø og landbruk Næring og sysselsetting Kirker og Trossamfunn Fellesutgifter- og inntekter Rammeområdenes tallmessige budsjettforslag framkommer i budsjettskjemaene under obligatoriske oversikter. C. SKATTØRE Forskuddstrekk og forskuddsskatt samt formuesskatt for inntektsåret 2015 beregnes i henhold til høyeste skattøre som blir bestemt av Stortinget. D. FULLMAKTER 1. Ordfører og rådmann disponerer budsjettposten for møter og konferanser. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer innenfor hvert rammeområde. 3. Rådmannen gis fullmakt til å fordele sentralt avsatt pott i forbindelse med håndtering av variasjoner eller økninger i tjenesteytelser. 4. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonskostnader mellom rammeområdene. 5. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettert lønnsoppgjørspott mellom rammeområdene. 6. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettere og fordele avskrivninger mellom rammeområdene (nulleffekt for kommunen som helhet). E. TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER a) Gruppestøtten fastsettes til kr 1.049,- (likt kronebeløp per kommunestyregruppe) b) Representantstøtten fastsettes til kr 2.229,- per kommunestyrerepresentant. c) Gruppestøtten og representantstøtten justeres hvert år i samsvar med deflator i statsbudsjettet. Side 32 av 62

Sak 38/14 F. OPPMUNTRINGSPENGER Oppmuntringspenger for brukere med vedtak om sysselsetting innen rus- og psykiatritjenesten kr 18 per time. G. TIMESATSER FOR STØTTEKONTAKTER OG FRITIDSASSISTENTER Timesats for støttekontakter og fritidsassistenter utgjør kr. 120 pr. time korrigert i samsvar med at kommunestyret i sitt budsjettvedtak for 2014 økte bevilgningen til formålet med kr. 230 000 fra 2013 til 2014. I tillegg kommer utgiftsdekning og kjøregodtgjørelse. H. TILSKUDDSSATSER PRIVATE BARNEHAGER Iht forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4.4 skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Satsene er foreløpige og endelige satser kunngjøres innen 1. februar 2015. Endring i barnetallet, oppholdstid, kostnader eller inntekter vil føre til endring av tilskuddssatsene. Tilskuddsats Drift inkl adm. Kapital Drift inkl adm Kapital Ordinære barnehager, små barn Iht. nasjonale satser Kr 167.112,- per heltidsplass Ordinære barnehager, store barn Iht. nasjonale satser Kr 79.127,- Pr heltidsplass Iht nasjonale satser Iht nasjonale satser I. EIENDOMSSKATT Rakkestad kommunestyre vedtar i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 - bokstav a - å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen i 2015. Rakkestad kommunestyre fastsetter skattesatsen for eiendomsskatt i 2015 til: 4,8 promille for boliger og fritidseiendommer av gjeldende takstverdier. 5,40 promille for andre eiendommer av gjeldende takstverdier. J. LÅN Rakkestad kommune tar opp lån på kr 45.000.000,- til investeringer pluss kr 5.000.000,- til startlån i 2014. Rakkestad kommunes lån avdras iht. kommunelovens 50.7 a; Kommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Samlet lånegjeld avdras over 33 år og 3 måneder. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne det enkelte låneopptak med lånevilkår innenfor de rammer som kommunestyret har fastsatt i budsjettet. Side 33 av 62

Sak 38/14 Behandling i Eldrerådet den 27.10.2014 sak 9/14 Eldrerådets behandling Når det gjelder Skautun og behovet for tjenester for eldre, ser Eldrerådet et klart sprik mellom beskrivelsen og målene satt opp i Budsjett 2014 og Årsberetning 2013 opp mot dokumentet Budsjett 2015 og Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Da Skautun tidligere har gitt uttrykk for stort behov for flere sykehjemsplasser, bør politikere og administrasjon bestrebe seg på fortgang i planlegging og realisering av nye / flere plasser i sykehjem. Eldrerådet forventer en redegjørelse i forhold til framdrift når det gjelder utbygging av nye / flere sykehjemsplasser. Eldrerådets uttalelse er for øvrig i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. Eldrerådets uttalelse Når det gjelder Skautun og behovet for tjenester for eldre, ser Eldrerådet et klart sprik mellom beskrivelsen og målene satt opp i Budsjett 2014 og Årsberetning 2013 opp mot dokumentet Budsjett 2015 og Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Da Skautun tidligere har gitt uttrykk for stort behov for flere sykehjemsplasser, bør politikere og administrasjon bestrebe seg på fortgang i planlegging og realisering av nye / flere plasser i sykehjem. Eldrerådet forventer en redegjørelse i forhold til framdrift når det gjelder utbygging av nye / flere sykehjemsplasser. Eldrerådets uttalelse er for øvrig i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Rådet for funksjonshemmede den 27.10.2014 sak 6/14 Rådet for funksjonshemmedes behandling I fellesmøte for brukere og interesseutvalgene Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og Ungdomsrådet ga rådmannen Alf Thode Skog en orientering om saken: Rådmannens forslag til budsjett 2015 og Handlings- og økonomiplan 2015 2018. Utvalgene gikk deretter til hvert sitt møterom for å utarbeide sin uttalelse til budsjettsaken. Kommunalsjef Anne Sofie Andersen orienterte om hva det lå i helhetlig rustjeneste. Dette kommer i en egen sak i Helse- og omsorgsutvalget. Rådet for funksjonshemmede uttrykker bekymring for den lave timesatsen for støttekontakter og fritidsassistenter. Rådet for funksjonshemmede er ikke kjent med at avlønningen medfører lav dekning av iverksetting av innvilgede vedtak, men mener at satsen bør økes dersom detter er en konsekvens. Rådet for funksjonshemmede støtter spesielt rådmannens innstilling på å imøtekomme de økte behovene innen Bo- og aktivitetstjenester. Side 34 av 62

Sak 38/14 Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rådet for funksjonshemmedes uttalelse er i samsvar med Rådmannens forslag til vedtak. I tillegg har Rådet for funksjonshemmede følgende bemerkninger: Rådet for funksjonshemmede uttrykker bekymring for den lave timesatsen for støttekontakter og fritidsassistenter. Rådet for funksjonshemmede er ikke kjent med at avlønningen medfører lav dekning av iverksetting av innvilgede vedtak, men mener at satsen bør økes dersom detter er en konsekvens. Rådet for funksjonshemmede støtter spesielt rådmannens innstilling på å imøtekomme de økte behovene innen Bo- og aktivitetstjenester. Behandling i Ungdomsrådet den 27.10.2014 sak 7/14 Ungdomsrådets behandling Rådmann Alf Thode Skog orienterte om Rådmannens forslag til budsjett 2014 og handlingsog økonomiplan 2014-2017 felles for Ungdomsrådet, Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet. Ungdomsrådet ønsket at ordningen med gratis skolefrukt til elevene på ungdomstrinnet ble gjeninnført. Dette er også noe som elevrådet ved Ungdomsskolen har gitt tilbakemelding om at elevene savner. Ungdomsrådet ønsket å påpeke viktigheten av at kulturskolen blir plassert i sentrum og på ett undervisningssted. Det er positivt at kommunestyret nå har vedtatt et forprosjekt på dette tiltaket i 2015. Ungdomsrådets uttalelse for øvrig er i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. Ungdomsrådets uttalelse Ungdomsrådet ønsket at ordningen med gratis skolefrukt til elevene på ungdomstrinnet ble gjeninnført. Ungdomsrådet ønsket også å påpeke viktigheten av at kulturskolen blir plassert i sentrum og på ett undervisningssted. Det er positivt at kommunestyret nå har vedtatt et forprosjekt på dette tiltaket i 2015. Ungdomsrådets uttalelse for øvrig er i samsvar med rådmannens forslag til vedtak Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 04.11.2014 sak 32/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets behandling Leder Jan Lie viste til tidligere vedtak i utvalget, sak 15/14 Bærekraftig drift av kommuneskogene og ber om at det budsjetteres i tråd med vedtaket. Årlig hogstkvantum i Rakkestad kommuneskoger tilpasses et bærkraftig volum som bidrar til at kvantumet må ned en periode før det igjen kan økes. Side 35 av 62

Sak 38/14 Framtidig budsjett knyttet til drift av kommuneskogen tilpasses skogfaglig optimalt hogstkvantum. Utvalget ga sin enstemmige tilslutning. Teknikk, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse er for øvrig i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Årlig hogstkvantum i Rakkestad kommuneskoger tilpasses et bærkraftig volum som bidrar til at kvantumet må ned en periode før det igjen kan økes. Framtidig budsjett knyttet til drift av kommuneskogen tilpasses skogfaglig optimalt hogstkvantum. Teknikk, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse er for øvrig i samsvar med rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget den 05.11.2014 sak 8/14 Arbeidsmiljøutvalgets behandling Fagforbundet fremmet flg. bekymringsmelding: «Arbeidsmiljøutvalget er bekymret for at innføring av betalte spisepauser på Skautun blir utsatt til 2016 og henstiller til at de innføres i 2015 med henvisning til Arbeidsmiljølovens 10-9.» Arbeidsmiljøutvalget uttaler at de stiller seg enstemmig til denne bekymringsmeldingen. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse Arbeidsmiljøutvalget er bekymret for at innføring av betalte spisepauser på Skautun blir utsatt til 2016 og henstiller til at de innføres i 2015 med henvisning til Arbeidsmiljølovens 10-9. Arbeidsmiljøutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Helse- og omsorgsutvalget den 05.11.2014 sak 9/14 Helse- og omsorgsutvalgets behandling Rådmannen orienterte om følgende korrigeringer i rådmannens forslag til vedtak: I «Rådmannens forslag til vedtak» under «Punkt G Timesatser for støttekontakter og fritidsassistenter» heter det: Timesats støttekontakter og fritidsassistenter kr. 90,15 pr. time. Side 36 av 62

Sak 38/14 I tillegg kommer utgiftsdekning og kjøregodtgjørelse. Det korrekte skal være: Punkt G Timesatser for støttekontakter og fritidsassistenter: Timesats for støttekontakter og fritidsassistenter utgjør kr. 120 pr. time korrigert i samsvar med at kommunestyret i sitt budsjettvedtak for 2014 økte bevilgningen til formålet med kr. 230 000 fra 2013 til 2014. I tillegg kommer utgiftsdekning og kjøregodtgjørelse. Leder Stein Bruland gjennomgikk i budsjettdokumentet de fagområdene som sorterer under Helse- og omsorgsutvalget. Leder Stein Bruland (Krf) fremmet følgende tilleggs- og endringsforslag: Fiolen Helse- og omsorgsutvalget ber rådmannen å komme med en utredning angående konsekvensene ved å utsette ombygging av Fiolen til nytt sykehjem er bygget. Betalt spisepause Helse- og omsorgsutvalget ber rådmannen å innfase betalt spisepause for gruppen «helge- og kveldsvakter» i løpet av 2. tertial 2015. Ved votering ble Brulands forslag enstemmig vedtatt. Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Helse- og omsorgsutvalget ber om at det, med bakgrunn i et folkehelseperspektiv, blir prioritert gratis frukt og grønt ved Rakkestad ungdomsskole innefor dagens rammer. Ved votering ble Bjørnstads forslag enstemmig vedtatt. Leder refererte Eldrerådets og Rådet for funksjonshemmedes behandling og uttalelse til budsjettet. Han understreker, sammen med nestleder i Eldrerådet Arild Oliversen, spesielt Eldrerådets forventing om en redegjørelse i forhold til fremdrift når det gjelder utbygging av nye/flere sykehjemsplasser. Helse- og omsorgsutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Side 37 av 62

Sak 38/14 Helse- og omsorgsutvalgets uttalelse Helse- og omsorgsutvalget ber rådmannen å komme med en utredning angående konsekvensene ved å utsette ombygging av Fiolen til nytt sykehjem er bygget. Helse- og omsorgsutvalget ber rådmannen å innfase betalt spisepause for gruppen «helgeog kveldsvakter» i løpet av 2. tertial 2015. Helse- og omsorgsutvalget ber om at det, med bakgrunn i et folkehelseperspektiv, blir prioritert gratis frukt og grønt ved Rakkestad ungdomsskole innefor dagens rammer. Helse- og omsorgsutvalget støtter Eldrerådets og Rådet for funksjonshemmedes uttalelse til budsjettet, og understreker spesielt Eldrerådets forventing om en redegjørelse i forhold til fremdrift når det gjelder utbygging av nye/flere sykehjemsplasser. Helse- og omsorgsutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 11.11.2014 sak 23/14 Kultur- og oppvekstutvalgets behandling Innspill til Kultur- og oppvekstutvalgets behandling av budsjettet fra samarbeidsutvalget ved Kirkeng skole vedr. ressursutfordringer, ble delt ut og referert i utvalget. Innspillet oversendes skoleadministrasjonen for videre utredning. Det legges fram egen sak til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget senere. Leder av utvalget, Roger Olstad (Ap) refererte Ungdomsrådets uttalelse. Leder av utvalget, Roger Olstad (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Kultur- og oppvekstutvalget ber administrasjonen utrede muligheten for å gjeninnføre frukt- og grøntordningen ved Rakkestad ungdomsskole innenfor nåværende rammer, og ber om en tilbakemelding på utvalgets første møte i 2015. Ved votering ble Olstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Kultur- og oppvekstutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse Kultur- og oppvekstutvalget ber administrasjonen utrede muligheten for å gjeninnføre fruktog grøntordningen ved Rakkestad ungdomsskole innenfor nåværende rammer, og ber om en tilbakemelding på utvalgets første møte i 2015. Kultur- og oppvekstutvalget støtter for øvrig rådmannens forslag til vedtak. Side 38 av 62

Sak 38/14 Behandling i Administrasjonsutvalget den 12.11.2014 sak 8/14 Administrasjonsutvalgets behandling Fagforbundet fremmet flg. bekymringsmelding: «Administrasjonsutvalget er bekymret for at innføring av betalte spisepauser på Skautun blir utsatt til 2016 og henstiller til at de innføres i 2015 med henvisning til Arbeidsmiljølovens 10-9». Bekymringsmeldingen følger budsjettsaken videre til kommunestyret. Senterpartiet, Høyre og Venstre meldte at de vil komme med konkret forslag i formannskapet. Ordfører henviste til budsjettsakens pkt. D Fullmakter, og ba om at Rådmannen gir Administrasjonsutvalget informasjon om spesielle saker før iverksetting av tiltak i h.h.t. pkt.d. Administrasjonsutvalgets uttalelse Administrasjonsutvalget er bekymret for at innføring av betalte spisepauser på Skautun blir utsatt til 2016 og henstiller til at de innføres i 2015 med henvisning til Arbeidsmiljølovens 10-9. Administrasjonsutvalget ber om informasjon fra rådmannen om spesielle saker knyttet til pkt. D før iverksetting. Behandling i Formannskapet den 12.11.2014 sak 65/14 Formannskapets behandling Representanten Peder Harlem (Sp) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Senterpartiet, Venstre og Høyre: 1. Betalte spisepauser ved Skautun rehabiliterings-og omsorgssenter Senterpartiet, Venstre, Høyre ber rådmannen iverksette arbeidet med å innføre betalte spisepauser i sykehjemmet fra 1.6.15. Betalte spisepauser er beregnet å koste kr. 810 000 i perioden 1.6.15 31.12.15. Betalte spisepauser finansieres av en reduksjon av utgifter til ressurskrevende tiltak på kr 690 000 i helse og omsorgstjenesten og en reduksjon av utgifter/økning avinntekter i rådmannens team på kr. 120 000 i 2015. Tiltaket har helårseffekt fra 2016. Ved votering ble forslaget i pkt. 1 Betalte spisepauser ved Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter enstemmig vedtatt. Side 39 av 62

Sak 38/14 2. Eiendomsskatt Senterpartiet, Venstre, Høyre vil ikke øke eiendomsskattesatsen på bolig og fritidseiendommer på 4,75 promille og på næringseiendommer på 5,25 promille i 2015. Dette gir en inntektsreduksjon på kr 360 000 i forhold til rådmannens budsjettframlegg. Tiltaket finansieres av reduksjon av finansielle utgifter og økning av finansielle inntekter på kr 360 000. Rådmannen legger fram en oppfølgende sak for kommunestyret innen utgangen av februar 2015. Ved votering ble forslaget i pkt. 2 Eiendomsskatt enstemmig vedtatt. 3. Kulturskolen Senterpartiet, Venstre, Høyre foreslår å sette av kr. 17 500 000 fordelt med kr. 7 500 000 i 2016 og kr. 10 000 000 i 2017 til kulturskole i Rakkestad kommune. Tiltaket finansieres med salg av eiendom kr. 5 500 000 (til sammen kr. 13 000 000 i 2016) og Kr. 4 000 000 (til sammen kr. 11 000 000) i 2017. Ved votering ble forslaget i pkt. 3 Kulturskolen enstemmig vedtatt, jf. pkt 1 i Krf s forslag om kulturskolen som hadde falt med 2 mot 7 stemmer i en forutgående avstemming. 4. Folkevalgtgodtgjørelse Senterpartiet, Venstre, Høyre reduserer ikke møtegodtgjørelser til folkevalgte med 20 prosent fra 1.1.15. Rådmannen legger innen utgangen av februar 2015 fram et opplegg for folkevalgt virksomhet 2015 uten reduksjon av folkevalgt aktivitet men slik at møtegodtgjørelsene ligger på dagens nivå ut denne kommunevalgperioden. Rakkestad kommunestyre fastsetter i egen sak blant annet møtegodtgjørelsene for valgperioden 2015 2019. Ved votering ble forslaget i pkt. 4 Folkevalgtgodtgjørelse enstemmig vedtatt. 5. Kommunale bygninger Senterpartiet, Venstre, Høyre ser av økonomisk halvårsrapport 2014 at Rakkestad kommune går mot balanse eller et svakt plussresultat på driftsregnskapet for 2014 og at investeringsregnskapet blir avlagt med et plussresultat i 2014. Senterpartiet, Venstre, Høyre ber i den forbindelse etter at regnskapet foreligger 15.2.15. Rådmannen legge fram en sak for kommunestyret om etablering av et fond Side 40 av 62

Sak 38/14 for kommunale bygg etter samme modell og i samme størrelsesorden (ca. 2 millioner kroner) som det ble gjort for kommunale veier i 2014. Rådmann bes også å legge fram en vedlikeholdsplan for den kommunale bygningsmassen i første halvår 2015. Ved votering ble forslaget i pkt. 5 Kommunale bygninger enstemmig vedtatt. 6. Beredskapsbase/beredskapsrom Senterpartiet, Venstre, Høyre er bekymret for at Rakkestad kommune ikke har etablert en beredskapsbase/beredskapsrom for beredskapsledelsen som er funksjonelt også når strøm og annen vital infrastruktur er ute av drift. Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å utrede en slik beredskapsbase i første halvår av 2015. Rådmannen bes starte saksbehandlingen rett over nyttår og legge en sak fram til behandling i kommunestyret innen 30.06.15. Senterpartiet, Venstre og Høyre forslår å stille til rådighet kr. 1 000 000 til formålet i investeringsregnskapet i 2015 hvoretter utgiftene fordeles forholdsmessig på de forskjellige prosjektene i investeringsregnskapet for 2015. Ved votering ble forslaget i pkt. 6 Fiolen enstemmig vedtatt. 7. Tidlig innsats barn og familier Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å gjøre tidlig innsats til et satsingsområde i 2015 og 2015-2018. Dette for at barn og familier tidlig i sitt livsløp kan få den hjelp og det tilbud de trenger gjennom en målbevisst innsats. Det må jobbes målbevisst og det må være tverrfaglig/tverrsektorielt samarbeid i det kommunale tjenesteapparatet (barnehage, skole, kultur, helsestasjon, psykolog og andre barn-, ungdoms- og familietjenester). Rådmannen legger fram en utredning om saken til kommunestyret innen utgangen av februar 2015. Rakkestad kommunestyret styrer de ressurser som staten setter av til forebyggende tjenester i helsetjenesten (200 millioner kroner) og psykisk helse (200 millioner kroner) i rammeoverføringene inn mot dette «tidlig innsats prosjektet», og bestemmer i det oppfølgende kommunestyrevedtaket konkret hvordan Rakkestad kommune skal bruke sin andel(ca.kr 500 000) av disse pengene. Ved votering ble forslaget i pkt. 7 Tidlig innsats barn og familier enstemmig vedtatt. 8. Kunstgressbanen Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å utrede undervarme i kunstgressbanen på Rakkestad stadion, - faktisk og økonomisk som ledd i at den blir rehabilitert og påkostet i 2015. Side 41 av 62

Sak 38/14 Utredningen finansieres av prosjektet. Rakkestad kommunestyret tar stilling til om undervarme på anlegget skal realiseres når utredningen foreligger. Ved votering ble forslaget i pkt. 8 Kunstgressbanen enstemmig vedtatt. 9. Søskenmoderasjon barnehager og SFO Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å utvide den eksisterende ordning med søskenmoderasjon i barnehager til å gjelde barnehager og skolefritidsordningene under ett. Dette gjelder barn i kommunale barnehager, barn i private barnehager og barn i de kommunale skolefritidsordningene. Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker at rådmannen utreder «en utvidet søskenmoderasjonsordningen» i første kvartal 2015 med sikte på at de kan innføres fra 1.8.15. Ved votering ble forslaget i pkt. 9 søskenmoderasjon barnehager og SFO enstemmig vedtatt. Representanten John Thune (Krf) fremmet følgende 3 endringsforslag: 1. Kulturskolen Planlegging av nytt bygg til kulturskolen bør starte 2015, slik at det er planer klare til gjennomføring, før oppstart a eventuelle samtaler om kommunesammenslåing med våre nabokommuner. Det avsettes 2 mill. av lånte midler i 2015. Ved votering falt forslaget i pkt. 1 Kulturskolen med 2 mot 7 stemmer. Mindretallet besto av Krf. 2. Fiolen. Prosjektet må behandles som enkeltsak før eventuell oppstart. Vi ønsker å prioritere disse midlene til nytt sykehjem, og ber rådmann legge fram en utredning om konsekvensene ved å utsette ombygging av fiolen til nytt sykehjem er ferdig. Ved votering ble forslaget i pkt. 2 Fiolen enstemmig vedtatt. Side 42 av 62

Sak 38/14 3. Harlemåsen boligområde. Før saken behandles ønsker vi at de planlagte investeringer deles i følgende områder. 1. Kostnader med vann og avløp fram til det regulerte området. 2. Kostnader med vei fram til feltet. 3. Kostnader til regulering. Harlems habilitet ble vurdert. Han ble ansett som habil. Saken vil bli behandlet som egen saken senere. Enstemmig vedtatt. Representanten Peder Harlem (Sp) ba om vurdering av sin habilitet fordi han er part i saken som grunneier. Formannskapet vedtok enstemmig av Harlem var habil under denne behandlingen fordi saken skal realitetsbehandles som egen sak senere. Ved votering ble forslaget i pkt. 3 Harlemåsen boligområde enstemmig vedtatt. Ordfører Ellen Solbrække fremmet forslag i samsvar med uttalelse fra Kultur- og oppvekstutvalget: Administrasjonen bes å utrede muligheten for å gjeninnføre frukt- og grøntordningen ved Rakkestad ungdomsskole innenfor nåværende rammer, og ber om en tilbakemelding på utvalgets første møte i 2015. Ved votering falt forslaget med 2 mot 7 stemmer. Mindretallet besto av ordfører Ellen Solbrække, Ap og John Thune, Krf. Rådmannens forslag til budsjett med formannskapets endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret Rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan 2015 2018 vedtas med følgende endringer og tillegg: 1. Betalte spisepauser ved Skautun rehabiliterings-og omsorgssenter Senterpartiet, Venstre, Høyre ber rådmannen iverksette arbeidet med å innføre betalte spisepauser i sykehjemmet fra 1.6.15. Betalte spisepauser er beregnet å koste kr. 810 000 i perioden 1.6.15 31.12.15. Side 43 av 62

Sak 38/14 Betalte spisepauser finansieres av en reduksjon av utgifter til ressurskrevende tiltak på kr 690 000 i helse og omsorgstjenesten og en reduksjon av utgifter/økning av inntekter i rådmannens team på kr. 120 000 i 2015. Tiltaket har helårseffekt fra 2016. 2. Eiendomsskatt Senterpartiet, Venstre, Høyre vil ikke øke eiendomsskattesatsen på bolig og fritidseiendommer på 4,75 promille og på næringseiendommer på 5,25 promille i 2015. Dette gir en inntektsreduksjon på kr 360 000 i forhold til rådmannens budsjettframlegg. Tiltaket finansieres av reduksjon av finansielle utgifter og økning av finansielle inntekter på kr 360 000. Rådmannen legger fram en oppfølgende sak for kommunestyret innen utgangen av februar 2015. 3. Kulturskolen Senterpartiet, Venstre, Høyre foreslår å sette av kr. 17 500 000 fordelt med kr. 7 500 000 i 2016 og kr. 10 000 000 i 2017 til kulturskole i Rakkestad kommune. Tiltaket finansieres med salg av eiendom kr. 5 500 000 (til sammen kr. 13 000 000 i 2016) og Kr. 4 000 000 (til sammen kr. 11 000 000) i 2017. 4. Folkevalgtgodtgjørelse Senterpartiet, Venstre, Høyre reduserer ikke møtegodtgjørelser til folkevalgte med 20 prosent fra 1.1.15. Rådmannen legger innen utgangen av februar 2015 fram et opplegg for folkevalgt virksomhet 2015 uten reduksjon av folkevalgt aktivitet men slik at møtegodtgjørelsene ligger på dagens nivå ut denne kommunevalgperioden. Rakkestad kommunestyre fastsetter i egen sak blant annet møtegodtgjørelsene for valgperioden 2015 2019. 5. Kommunale bygninger Senterpartiet, Venstre, Høyre ser av økonomisk halvårsrapport 2014 at Rakkestad kommune går mot balanse eller et svakt plussresultat på driftsregnskapet for 2014 og at investeringsregnskapet blir avlagt med et plussresultat i 2014. Senterpartiet, Venstre, Høyre ber i den forbindelse etter at regnskapet foreligger 15.2.15. Rådmannen legge fram en sak for kommunestyret om etablering av et fond for kommunale bygg etter samme modell og i samme størrelsesorden (ca. 2 millioner kroner) som det ble gjort for kommunale veier i 2014. Rådmann bes også å legge fram en vedlikeholdsplan for den kommunale bygningsmassen i første halvår 2015. Side 44 av 62

Sak 38/14 6. Beredskapsbase/beredskapsrom Senterpartiet, Venstre, Høyre er bekymret for at Rakkestad kommune ikke har etablert en beredskapsbase/beredskapsrom for beredskapsledelsen som er funksjonelt også når strøm og annen vital infrastruktur er ute av drift. Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å utrede en slik beredskapsbase i første halvår av 2015. Rådmannen bes starte saksbehandlingen rett over nyttår og legge en sak fram til behandling i kommunestyret innen 30.06.15. Senterpartiet, Venstre og Høyre forslår å stille til rådighet kr. 1 000 000 til formålet i investeringsregnskapet i 2015 hvoretter utgiftene fordeles forholdsmessig på de forskjellige prosjektene i investeringsregnskapet for 2015. 7. Tidlig innsats barn og familier Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å gjøre tidlig innsats til et satsingsområde i 2015 og 2015-2018. Dette for at barn og familier tidlig i sitt livsløp kan få den hjelp og det tilbud de trenger gjennom en målbevisst innsats. Det må jobbes målbevisst og det må være tverrfaglig/tverrsektorielt samarbeid i det kommunale tjenesteapparatet (barnehage, skole, kultur, helsestasjon, psykolog og andre barn-, ungdoms- og familietjenester). Rådmannen legger fram en utredning om saken til kommunestyret innen utgangen av februar 2015. Rakkestad kommunestyret styrer de ressurser som staten setter av til forebyggende tjenester i helsetjenesten (200 millioner kroner) og psykisk helse (200 millioner kroner) i rammeoverføringene inn mot dette «tidlig innsats prosjektet», og bestemmer i det oppfølgende kommunestyrevedtaket konkret hvordan Rakkestad kommune skal bruke sin andel(ca.kr 500 000) av disse pengene. 8. Kunstgressbanen Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å utrede undervarme i kunstgressbanen på Rakkestad stadion, - faktisk og økonomisk som ledd i at den blir rehabilitert og påkostet i 2015. Utredningen finansieres av prosjektet. Rakkestad kommunestyret tar stilling til om undervarme på anlegget skal realiseres når utredningen foreligger. 9. Søskenmoderasjon barnehager og SFO Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker å utvide den eksisterende ordning med søskenmoderasjon i barnehager til å gjelde barnehager og skolefritidsordningene under ett. Dette gjelder barn i kommunale barnehager, barn i private barnehager og barn i de kommunale skolefritidsordningene. Side 45 av 62

Sak 38/14 Senterpartiet, Venstre, Høyre ønsker at rådmannen utreder «en utvidet søskenmoderasjonsordningen» i første kvartal 2015 med sikte på at de kan innføres fra 1.8.15. 10. Fiolen Prosjektet må behandles som enkeltsak før eventuell oppstart. Vi ønsker å prioritere disse midlene til nytt sykehjem, og ber rådmann legge fram en utredning om konsekvensene ved å utsette ombygging av Fiolen til nytt sykehjem er ferdig. 11. Harlemåsen boligområde Før saken behandles ønsker vi at de planlagte investeringer deles i følgende områder. 1. Kostnader med vann og avløp fram til det regulerte området. 2. Kostnader med vei fram til feltet. 3. Kostnader til regulering. Vedlegg 1. Forslag til Budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan 2015-2018. Bakgrunn Rakkestad kommunes budsjett 2015 med forslag til gebyrer, egenbetalinger og avgifter for budsjettåret, samt handlings- og økonomiplan 2015-2018. Hjemmel Behandlingsmåten for økonomiplan og årsbudsjett, går fram av kommunelovens kapittel 8, 44, 45, 46 og 47. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplan og årsbudsjett og endringer i disse. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med de forslag til vedtak som foreligger, skal på bakgrunn av at økonomiplanen utgjør samfunnsplanens handlingsdel legges ut til alminnelig ettersyn i minst 30 dager før den behandles i kommunestyret. Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget og bruker- og interesseutvalgene, samt Arbeidmiljøutvlaget og Administrasjonsutvalget skal uttale seg til budsjett og økonomiplanframlegget, før det blir vedtatt av kommunestyret. Side 46 av 62

Sak 38/14 Administrasjonens vurdering Rådmannens vurderinger er redegjort for i dokumentet «Budsjett 2015 og Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Rådmannen forslag». Side 47 av 62

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARME I RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Bernt-Henrik Hansen Arkiv: S23 Arkivsaksnr.: 13/314 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 04.11.2014 39/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak Forslag til Forskrift til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Rakkestad kommune datert 18.02.2014 vedtas. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 04.11.2014 sak 34/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til kommunestyret Forslag til Forskrift til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Rakkestad kommune datert 18.02.2014 vedtas. Vedlegg 1. Forslag til Forskrift til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Rakkestad kommune, datert 18.02.2014 2. Kart over konsesjonsområdet for Fjernvarme i Rakkestad sentrum datert 15.05 2012 Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga Østfold Energi fjernvarmekonsesjon i Rakkestad sentrum og på Rakkestad industriområde 10.juni 2013. Varmen fra fjernvarmeanlegget skal baseres på eksisterende avfallsbaserte varmesentralen på Rakkestad industriområde. Varmesentralen søkes samtidig utvidet med en ny gasskjel til spiss- og reservelast. I Rakkestad kommune er det per i dag et energiforbruk på omkring 160 GWh som er forventet økt til 180 GWh i løpet av en ti-års periode. Per i dag utgjør elektrisitet ca.100 GWh, avfall fra fjernvarmeanlegget ca.20 GWh, biobrensel på ca.20 GWh og olje ca.20gwh. Utvidelse av fjernvarmeanlegget vil kunne redusere framtidig oljeforbruk i kommunen og bidra til å få sanert gamle oljefyringsanlegg og oljetanker. Side 48 av 62

Sak 39/14 Netto energileveranse fra fjernvarmeanlegget er beregnet til 19 GWh per år fra og med 2019. I et normalt driftsår vurderes 90% av varmeproduksjonen å skje med utgangspunkt i avfallsforbrenning og 10% fra gass. NVE har gjort en enkel samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning av anlegget. Kostnadene ved fjernvarmeløsningen er sammenlignet med et teoretisk alternativ med lokale varmeløsninger. Drifts- og vedlikeholdskostnadene ved fjernvarmeanlegget er satt til 35 øre/kwh. Beregningene viser en klar samfunnsøkonomisk gevinst ved fjernvarmeutbyggingen. Investeringskostnadene ved opprettelsen av fjernvarmeanlegg er høye. For å sikre driftsgrunnlag for fjernvarmeanlegg er det innført en anledning til å kreve tilknytning til fjernvarmeanlegg i plan- og bygningsloven. Rakkestad kommune har tidligere uttalt at kommunen vil vurdere tilknytningsplikt for ny bebyggelse innen konsesjonsområdet. Når Østfold Energi nå uttaler at utbygging av fjernvarmenettet er økonomisk krevende å realisere og at det er en forutsetning at kundepotensialet utnyttes maksimalt ser kommunen at et vedtak om tilknytningsplikt er et nødvendig virkemiddel for å sikre utbyggingen. Rådmannen har derfor foreslått en forskrift med tilknytningsplikt for nybygg med et oppvarmet areal over 500 m² BRA, samt alle bygninger med et oppvarmet areal over 500 m² BRA som foretar hovedombygging etter plan- og bygningslovens bestemmelser. En forskrift om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven skal behandles etter forvaltningslovens 37 om regler for forskrifter. Det vil si at forskriften skal legges ut til offentlig ettersyn før endelig vedtak kan fattes av kommunestyret. Forskriften vil tre i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. Forskriften om tilknytningsplikt vil gjelde for alle fremtidige byggeprosjekt (over en viss størrelse) innenfor konsesjonsområdet. Det vil si at alle som søker byggetillatelse etter at forskriften trer i kraft får tilknytningsplikt. Dette vil være uavhengig av bestemmelser i reguleringsplaner. Tilknytningsplikten innebærer ikke at en kunde plikter å kjøpe eller bruke fjernvarmen. Vederlag i henhold til Energiloven 5.5 for fjernvarme beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet. Priser og andre leveringsvilkår kan påklages til konsesjonsmyndigheten (NVE). Et annen viktig plikt som oppstår ved vedtak om tilknytningsplikt er leveringsplikt. I Energilovens 5-4 heter det at: Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven 27-5 og bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning. Konsesjonæren plikter å treffe midlertidige tiltak for i størst mulig utstrekning å avbøte skader og ulemper ved stans i leveringene når det er mulig. Det betyr at ved vedtak om tilknytningsplikt så har konsesjonær/leverandør av fjernvarme uavhengig av lønnsomhetsvurderinger plikt til å levere varme til bygg (over definert terskelstørrelse) innenfor konsesjonsområdet. Side 49 av 62

Sak 39/14 Hjemmel Etter plan- og bygningslovens 27-5 kan kommunen ved forskrift bestemme at ny bebyggelse innenfor konsesjonsområde for fjernvarme må tilknyttes fjernvarmeanlegget (jfr. Pbl 35-2, pkt 6 og Energilovens 5-4). Formålet med denne bestemmelsen er blant annet å sikre et kundegrunnlag for anlegget. Tilknytningsplikt kan kun pålegges innenfor det geografiske området det er gitt konsesjon for. Rakkestad formannskap fattet i møte den 19.03.2014 følgende vedtak: Forslag til vedtekt til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarme datert 18.2.2014 legges ut til høring og offentlig ettersyn. Forslaget med tilhørende dokumenter ble lagt ut til offentlig ettersyn i Rakkestad rådhus/ Servicekontoret, Rakkestad bibliotek og på kommunens hjemmeside i perioden 22.04-15.06. Høringsinnspill Kommunen fikk kun inn et høringsinnspill fra Østfold fylkeskommune (ØFK) på forslag til forskrift. Høringsinnspillet fra ØFK ser positivt på at det legges til rette for bruk av fjernvarme, og anbefaler at det i denne sammenheng også arbeides for å kunne nytte alternative energikilder for å redusere uheldige utslipp. Helse- og miljøkonsekvenser Fjernvarmeutbyggingen vil gi en klimarasjonell løsning for varme i Rakkestad. Utbyggingen vil medføre sanering av flere oljefyringsanlegg og nedgravde oljetanker i sentrum. Utbyggingen vil på den måten kunne gi et positivt bidra til lokal luftkvalitet og eliminere faren for lekkasje fra gamle nedgravde oljetanker innen konsesjonsområdet. Kommunen vil også sanere gammelt kommunalt VA-nett på deler av strekningen der det blir lagt fjernvarme. Økonomi Beregningene gjort av NVE viser en klar samfunnsøkonomisk gevinst ved fjernvarmeutbyggingen. Kommunens kostnad er knyttet til tilknytningsavgift ved kommunale bygg. Prisen for fjernvarme vil ligge 8% under prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet. Administrasjonens vurdering En forskrift om tilknytningsplikt følger opp rammene som er gitt gjennom konsesjonen til Østfold Energi gitt av NVE. Formålet med tilknytningsplikten er å sikre et kundegrunnlag for fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikt vil sikre at en utbygging av fjernvarme gir den tilsiktede effekten med hensyn til energiomlegging, at utbygging av fjernvarmeinfrastruktur kan skje kostnadseffektivt, samt gi forutsigbarhet ved etablering av nybygg og ombygginger. For å ivareta mulighetene for at andre alternative energiforsyninger som også kan gi miljøog energigevinst, er det åpnet for at byggherre kan søke dispensasjon fra tilknytningsplikten. I slike tilfeller skal det imidlertid påvises en alternativ løsning og begrunnes hvorfor den alternative løsningen kan benyttes fremfor fjernvarmetilknytning. Forslaget til forskrift er tuftet på tilsvarende forskrifter som innført i andre kommuner. Det har ikke kommet Side 50 av 62

Sak 39/14 innvendinger til forslag til forskrift i høringsperioden. Rådmannen anbefaler at forskrift om tilknytningsplikt slik den er sendt ut på høring fra formannskapet vedtas. Side 51 av 62

HØRING: REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021 Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 14/1995 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 04.11.2014 40/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune sendes vannregionmyndigheten Østfold fylkeskommune. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 04.11.2014 sak 36/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til kommunestyret Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune sendes vannregionmyndigheten Østfold fylkeskommune. Vedlegg 1. Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune. Bakgrunn Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma har lagt; REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021 MED TILHØRENDE TILTAKSPROGRAM, ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 31.12.2014. Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Planen har som mål å gi sektorene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak. Tiltak som skal føre til at alt overflate-, grunn og kystvann når god tilstand innen 2021. Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Vannforskriften deler landet i vannregioner med én fylkeskommune som vannregionmyndighet i hver vannregion. For vannregion Glomma er det Østfold fylkeskommune som er vannregionmyndighet. Vannregion Glomma består av 12 vannområder, bl.a. Haldenvassdraget, Morsa, Glomma Sør og Øyeren. Vannområdene Side 52 av 62

Sak 40/14 dekker ofte hele eller deler av flere kommuner, som da må samarbeid om vannforvaltningen. Arbeidet i vannområdet Glomma Sør er styrt og finansiert av kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen i fellesskap. Hjemmel Forskrift om rammer for vannforvaltningen Administrasjonens vurdering Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma vil ha innvirkning på flere områder for Rakkestad kommune i årene fremover. Mange av de foreslåtte tiltakene krever lov- /forskriftsendring og en betydelig økonomisk satsing. Hvordan tiltakene skal finansieres i årene fremover er det sagt lite om fra vannregionmyndigheten/staten. Vedlagte høringsuttalelse trekker frem de viktigste temaene og belyser utfordringene på en objektiv måte. Forvaltningsplanen finnes i sin helhet på følgende adresse: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36286&amid=3650648 Side 53 av 62

KLIMA ØSTFOLD Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 14/1929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 04.11.2014 41/14 Kommunestyret 11.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre støtter videreføringen av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene, Fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold. Et forpliktende samarbeid er avgjørende for hvorvidt klima- og energimålene for Østfold kan oppnås. 2. Rakkestad kommune skal bidra med et årlig beløp til drift av Klima Østfold tilsvarende kr 20000 pluss kr 1,5 per innbygger. Dette utgjør kr 31 961,- for Rakkestad kommune. Beløpet dekkes inn under enhet areal og byggesak sitt driftsbudsjett. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 04.11.2014 sak 35/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre støtter videreføringen av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene, Fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold. Et forpliktende samarbeid er avgjørende for hvorvidt klima- og energimålene for Østfold kan oppnås. 2. Rakkestad kommune skal bidra med et årlig beløp til drift av Klima Østfold tilsvarende kr 20000 pluss kr 1,5 per innbygger. Dette utgjør kr 31 961,- for Rakkestad kommune. Beløpet dekkes inn under enhet areal og byggesak sitt driftsbudsjett. Vedlegg: Ingen Bakgrunn Klima Østfold ble startet opp i 2012 etter felles initiativ i 2011 fra kommune, fylkeskommune og Fylkesmann om ett felles samarbeidsorgan for gjennomføring av klima- og energitiltak. Felles saksgrunnlag ble utarbeidet i samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, og Side 54 av 62

Sak 41/14 kommunestyre- eller formannskapsvedtak fra hver kommune la grunnlag for en treårig forpliktelse til samarbeidet basert på felles kriterier. Felles kriterier var et årlig bidrag på kr 20 000 pluss 1,5kr per innbygger. Grunnlaget for samarbeidet var felles strategigrunnlag for klima og energi forankret i kommunenes klima- og energiplaner. Østfold fylkeskommune har bidratt til Klima Østfold med midler tilsvarende det kommunene har bidratt med til sammen. Dette beløpet tilsvarer inntil kr 800 000 per år. Fylkesmannen i Østfold har bidratt med kr 50 000 årlig, i tillegg til skjønnsmidler til å gjennomføre de årlige handlingsplanene i Klima Østfold. De første tre årene av Klima Østfold er omme etter 2014. Basert på tilbakemelding underveis og kommunenes erfaring har både Klimarådet og den administrative gruppa klimakontaktene besluttet å innstille på videreføring av Klima Østfold etter samme modell som ved oppstart. Andre faktaopplysninger Klima Østfold har samarbeidet etter samme modell siden oppstart. Selv om funksjonene har blitt tilpasset noe underveis er strukturen den samme. Følgende modell gav bred enighet: Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for fylkesmannen. Denne gruppa har møttes årlig i februar for å behandle rapport fra foregående år og handlingsplan for inneværende år. Klimarådet beslutter fordeling av midler til tiltak og eventuell medfinansiering til eksterne prosjekter. Det har ved hvert Klimaråd blitt valgt et arbeidsutvalg (AU) bestående av 4 personer fra Klimarådet, som kan ta beslutninger på vegne av Klimarådet mellom Klimarådsmøtene. Tage Pettersen (ordfører Moss) er nåværende leder av Klimarådets AU. Administrativ gruppe-klimakontaktene. Det er fast kontaktperson i administrasjonen hos hver deltagende kommune. Denne er ansvarlig for å følge opp saksføring og kommunens generelle deltagelse, og samlet vil disse utgjøre koordinators samhandlingsgruppe, også kalt Klimakontaktene. Klimakontaktene har blitt brukt til å forankre valg av løsninger eller leverandører for gjennomføring av handlingsprogrammet. Klimakontaktene har møttes 2-3 ganger per halvår. Det har vært ansatt en prosjektleder/koordinator som organiserer og koordinerer det daglige arbeidet. Tyra Risnes har vært koordinator frem til nå, men er pr august konstituert seksjonsleder i Fylkeskommunen nå. Det er nå en vikar inne for å sikre kontinuitet. Østfold fylkeskommune har hatt arbeidsgiveransvar for Side 55 av 62