Måsøy kommune Havøysund havnevesen. Fra utvidelsen av hurtigrutekaia/d/s kai. ÅRSMELDING 2002. Arctic Winds vindtubinanlegg på Havøygavelen

Måsøy kommune Havøysund havnevesen Fra utvidelsen av hurtigrutekaia/d/s kai. ÅRSMELDING 2002 Arctic Winds vindtubinanlegg på Havøygavelen

INNHOLD ÅRSMELDING 2002 - MÅSØY KOMMUNE og HAVØYSUND HAVNEVESEN MÅSØY KOMMUNES REGNSKAP 2002 3 REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD FRAMKOMMER SLIK 3 HOVEDTALL FRA BALANSEREGNSKAPET 3 LIKVIDITET 4 ARBEIDSKAPITAL 4 ARBEIDSKAPITALENS DRIFTSDEL 4 SENTRALADMINISTRASJONEN 4 VIKTIGE HENDELSER I 2002 4 REGNSKAP 2002 5 REGNSKAP SAMMENLIGNET MED DE 3 FOREGÅENDE ÅR 5 UTVIKLING LØNNSUTGIFTENE (HELE KOMMUNEN) I FORHOLD TIL DRIFTSINNTEKTENE 5 ARBEIDSMILJØ I HELE ORGANISASJONEN 5 KULTUR- OG OPPVEKST 6 INNLEDNING 6 ØKONOMISK RESULTAT KULTUR OG OPPVEKST 6 NOEN KOMMENTARER 8 VIKTIGE HENDELSER I 2002 9 UTVIKLING/ARBEIDSOPPGAVER 2003 10 HELSE OG SOSIAL 12 INNLEDNING 12 ØKONOMISK RESULTAT 2002 12 NOEN TALLOPPLYSNINGER FRA HELSE OG SOSIAL 13 VIKTIGE HENDELSER I ÅR 2002 15 TEKNISK ETAT 18 INNLEDNING 18 ØKONOMISK RESULTAT 18 VIKTIGE HENDELSER / ARBEIDER I 2002. 19 UTVIKLING 19 SLUTTKOMMENTAR 23 HAVØYSUND HAVNEVESEN 25 INNLEDNING 25 REGNSKAP 2002 25 VIKTIGE HENDELSER 26 UTVIKLING: 26 SLUTTKOMMENTAR 27 KONKRETE ARBEIDSMÅL 27 2

MÅSØY KOMMUNES REGNSKAP 2002 Måsøy kommunes regnskap viser et regnskapsmessig netto driftsresultat på 3,6 millioner kr (4,15% av sum driftsinntekter). Av dette er overskuddet på 1,3 millioner kr. Positive trekk er et regnskapsmessig overskudd, en stødig fondsbeholdning tross store investeringer i 2002 og fortsatt god likviditet. Det gjøres oppmerksom på at nye pensjonsregler fra 2002 medfører at a) netto driftsresultat er forbedret med 0,6 millioner kr, og b) aktiva- og passivasiden i balansen øker som følge av at kommunens pensjonsforpliktelser/-midler skal regnskapsføres. REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD FRAMKOMMER SLIK 1999 2000 2001 2002 Sum driftsinntekter 79.813 80.721 89.145 87.783 Sum driftsutgifter 69.284 69.886 82.869 81.394 Brutto driftsresultat 10.529 10.835 6.275 6.389 Netto finansutgifter 6846 6972 7452 6.483 Avskrivinger 2637 2803 344 3.739 Netto driftsresultat 6.320 6.665 2.266 3.646 Overført til kapitalregnskapet -644-1.761-921 551 Netto avsetninger -3.154-2.264-544 2.326 Overskudd 2.522 2.640 801 1.319 Tall i 1000 kr. HOVEDTALL FRA BALANSEREGNSKAPET 1998 1999 2000 2001 2002 EIENDELER Omløpsmidler Kasse, bank 13.914 27.181 19.069 14.245 14.724 Fordringer 5.384 4.293 8.032 10.821 7.358 Sum omløpsmidler 19.298 31.474 27.101 25.066 25082 Anleggsmidler Aksjer 1.278 784 752 752 67.048 Langsiktig utlån 4.375 4.779 4.631 4.609 4.279 Utstyr, maskiner, anlegg, eiendom 118.750 90.070 96.467 100.877 102.596 Sum anleggsmidler 124.403 95.633 101.850 106.240 173.923 SUM EIENDELER 143.701 127.107 128.951 131.306 199.005 GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld 7.993 8.669 7.591 7.732 8.815 Langsiktig gjeld 44.403 52.145 46.236 43.942 38.976 Langsiktig gjeld (pensjonsfondene) 0 0 0 0 78.717 Sum gjeld 52.396 60.814 53.828 51.674 126.507 Egenkapital Fond 9.807 12.611 15.774 15.229 13.696 Likviditetsreserve 0 0 563 712 618 Årets overskudd 846 2.522 2.640 801 1.319 Annen egenkapital 80.652 51.160 56.146 62.890 56.863 Sum egenkapital 91.305 66.293 75.123 79.631 72.497 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 143.701 127.107 128.951 131.306 199.005 3

LIKVIDITET En viss del av kommunens omløpsmidler inneholder leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld. Omløpsmidler korrigert for disse tallene gir oss arbeidskapitalen. Kommunen må ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse siden inn- og utbetalinger ikke kommer til samme tid. Vi ser en negativ utvikling i arbeidskapitalen. ARBEIDSKAPITAL 1999 2000 2001 2002 Sum omløpsmidler 31.474 27.101 25.066 25.082 - Sum kortsiktig gjeld 8.669 7.591 7.732 8.815 = Arbeidskapital 22.805 19.509 17.334 16.222 Endring av arbeidskapital 11.500-3.296-2.175-1.112 Alle tall i 1000 kr. Ved å korrigere arbeidskapitalen for forhold som bundne fond og ubrukte lånemidler av eksterne lån får vi arbeidskapitalens driftsdel. Arbeidskapitalens driftsdel viser kommunens grunnlikviditet - den delen av omløpsmidlene som ikke er gjeld eller på annen måte knyttet til bestemte formål. Tabellen under viser at kommunen fortsatt er preget av å være likvid. ARBEIDSKAPITALENS DRIFTSDEL 1999 2000 2001 2002 Arbeidskapital 22.805 19.509 17.334 16.222 - Bundne fond 3.453 4.419 3.351 4.089 - Ubrukte lånemidler av eksterne lån 7.804 664 366 116 = Arbeidskapitalens driftsdel 11.548 14.426 13.617 12.017 Alle tall i 1000 kr. SENTRALADMINISTRASJONEN Styringsorgan Politisk leder Administrativ leder Formannskapet ordfører Ingalill Olsen rådmann Leif Vidar Olsen Sentraladministrasjonen ansvarsområder er politiske råd og utvalg, politisk administrasjon, formannskapskontor, økonomiavd., sentralbord, næring, administrative råd og utvalg, div. fellesutgifter m.m. Antall årsverk: 10,1. Antall ansatte: 11 VIKTIGE HENDELSER I 2002 Hutigrutekaia (D/S kai) ble utvidet 30 m mot øst, samt trekant 13mx13m mot vest. Ferdig i november. Ambulansesaken. Rettssak i februar og domsavsigelse i mai. Måsøy kommune fikk ca. 2,9 millioner kr. i erstatning. Snefjord skole. Kun en elev ved skolestart høsten 2002. Eleven ble flyttet til Kokelv. Prosjektering Havøysund nærmiljøsenter og uteområde ved skolen. Utbygging av vindmøllepark på Havøygavelen. Prosjektering boligområde Havøysund Utbedring av Ingøy skole utvendig tak og vegger, noe mindre innvendig. Innføring av eiendomsskatt på verk og bruk ble utsatt. Planlegging av Arctic View - kafe, turiststue, forsamlingslokale på Yttergavelen. Havøysund Fisk og Industri A/S gikk konkurs våren 2002. Industriområde på Ingøy ferdig. Hygronorbygget oppstart opprusting til godkjent fiskeforedlingsanlegg Prosjektering Havøysund sentrum. Prosjektering Havøysund helsesenter. 4

Boligsosial handlingsplan vedtatt. Oppstart hjelpepleierutdanning. Større båter registrert i Måsøy i 2002; Torbas, 62,5m, Mathisen og Lyng Fiskebåtrederi AS, Notbas, 23 m, Øksnes Havfiske AS, Nordervon, 67,4 m, Steinvikingen AS, Sørfold, 64m, Silfaks Fiskebåtrederi AS. Forprosjektering turistveg til Havøysund et prosjekt gjennom statens vegvesen. Stigende interesse for turistprosjekt spesielt i Havøysund, på Ingøy og på Rolvsøy Havøysund Patentslipp AS har utvidet og modernisert anlegget (bygg). Havøysund Trevare Byggtorget bygde ny butikk og lager. Hygronorbygget oppstart opprusting til godkjent fiskeforedlingsanlegg Næringsarbeid. Det ble ikke bevilget penger til formålet fra sentrale myndigheter. Det ble valgt ikke å ansette i vikar i stillingen som næringskonsulent. Utbygging av vindmøllepark på Havøygavelen. Større aktivitet på oppforingssiden - Mare AS startet opp i Myrfjorden med oppforing av hvitfisk, Arctic Uni oppforing av kråkeboller på Rolvsøy, samt andre tiltak under planlegging. REGNSKAP 2002 1.1 Sentraladm. Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap Differanse Rev.budsj. /regnskap Driftsutgifter 15.503.600 12.999.700 12.367.391 632.309 Driftsinntekter 1.949.915 2.400.475 2.904.201 503.726 Netto drift 13.553.685 10.599.225 9.463.190 1.136.035 REGNSKAP SAMMENLIGNET MED DE 3 FOREGÅENDE ÅR 1.1 Sentraladm. Regnskap 1999 Regnskap 2000 Regnskap 2001 Regnskap 2002 Utgifter 12.137.971 10.722.316 16.956.301 12.367.391 Inntekter 3.243.983 1.903.478 5.110.336 2.904.200 Netto 8.893.987 8.818.838 11.845.965 9.463.190 UTVIKLING LØNNSUTGIFTENE (HELE KOMMUNEN) I FORHOLD TIL DRIFTSINNTEKTENE 1998 1999 2000 2001 2002 58% 55% 57% 58% 62% ARBEIDSMILJØ I HELE ORGANISASJONEN Noe varierende oppfølging av HMS-IK. Måsøy kommune er innmeldt i Nordkapp Yrkesrettede Helsetjeneste. Det er kun avholdt et møte i Personal- og arbeidsmiljøutvalget. Det var problemer med å få valgt hovedvernombud for høsten 2002. Samarbeidet i organisasjonen ser i all hovedsak ut til å fungere. Det er gjennomført lederopplæring 1 økt våren 2002. Samarbeidet mellom administrasjonen og det politiske systemet vurderes som tilfredsstillende. Både det politiske systemet og det administrative nivået jobber mot samme mål. Måsøy kommune har ikke en vedtatt overordnet opplæringsplan. Opplæringen i organisasjonen kan derfor på enkelte områder bli noe tilfeldig eller mangelfull. Sykefraværet har gått fra 7,9% i 2001 til 6,9% i 2002. Utviklingen de siste årene: 1998 1999 2000 2001 2002 Tot.sykefravær 6,7% 5,8% 7,2% 7,9% 6,9% 1-3 dager 1,2% 1,3% 0,8% 0,9% 4-16 dager 1,7% 2,4% 2,9% 2,9% 17-56 dager 2,1% 2,4% 3,3% 2,6% 57->dager 0,8% 1,2% 0,9% 0,3% 5

KULTUR- OG OPPVEKST Styringsorgan Politisk leder Administrativ leder Oppvekstkomiteen John Aase Kultur- og oppvekstsjef John Strand INNLEDNING Sektorens overordnede målsetting: I Måsøy ønsker vi oppvekstvilkår som er basert på trygghet, tilhørighet, læring og egenaktivitet Kultur og oppvekst har ansvaret for å administrere PP-tjenesten, barnehage, grunnskoler, skolefritidsordning, kulturskolen, filial videregående skole (når vi har drift ved filialen), voksenopplæring, undervisning av innvandrere/flyktninger, spesialundervisning alle aldersgrupper, bibliotek, Måsøy museum, ungdomsklubb/ungdomsarbeid, turistinformasjon og annet kulturarbeid. Virksomheten drives i 4 barne- og ungdomsskoler, en barnehage, idrettshall, samfunnshus, museumsbygg og innleid lokale for bibliotek. Kultur- og oppvekst har hatt personal-, tilsettings- og lønnsansvar for ca. 80 personer i år 2002. ØKONOMISK RESULTAT KULTUR OG OPPVEKST Regnskap sammenlignet med tidligere år: Opprinnelig Budsjett Revidert budsjett Regnskap Differanse Rev.budsj. /regnskap Driftsutgifter 22.521.130 kr 25.211.490 kr 24.965.619 kr -245.871 kr Driftsinntekter 5.208.900 kr 6.965.650 kr 7.343.581 kr 377.931 kr Driftsresultat 17.312.230 kr 18.245.840 kr 17.622.038 kr -623.802 kr Tabellen ovenfor viser at hovedområde 1.2 har et udisponert netto driftsresultat på 623.802 kr (overskudd). Hovedårsak er litt overbudsjettering vedr. lønn og pensjon ved revideringen sammenlignet med opprinnelig budsjett. Videre har inntektene blitt større enn forventet spesielt statlige refusjoner. Og sist, men ikke minst: At Snefjord skole ikke har hatt drift på grunnskolenivå sist høst, og at lærerkreftene har blitt benyttet i ledige stillinger ved Havøysund skole. Regnskap sammenlignet med de 3 foregående år: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2002 1999 2000 2001 Utgifter 21.800.394 kr 22.938.672 kr 24.062.562 kr 24.965.619 kr Inntekter 5.965.997 kr 6.357.207 kr 6.948.753 kr 7.343.581 kr Netto 15.834.397 kr 16.796.096 kr 17.113.809 kr 17.622.038 kr 6

Netto driftsøkning fra 2001 til 2002 utgjør ca. 0,5 millioner kr, hovedsakelig på grunn av lønnsøkninger. ELEVTALL I GRUNNSKOLEN SKOLEÅRET 2002/2003 Grunnskolene og skolefritidsordningen (pr. 08.01.03) Skole 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl Total Ant.kl Ant.skole fritid Havøysund 19 13 17 12 22 14 18 17 17 14 163 10 25 Snefjord Gunnarnes 2 1 1 1 3 9 1 Ingøy skole 1 2 1 1 5 1 Måsøy skole 1 1 2 1 Total 21 14 19 15 22 15 20 18 20 14 179 13 25 ELEVTALLSUTVIKLING DE SISTE 5 ÅR (inkludert 6-åringene i hele perioden) Skolekrets 1998/99 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 Havøysund 143 144 148 151 163 Snefjord 6 5 4 3 Gunnarnes 7 5 5 8 9 Ingøy 4 6 7 6 5 Måsøy 6 5 3 3 2 Totalt i Måsøy 166 165 167 171 179 kommune Elevtallet i Måsøy kommune har vært relativt stabilt de siste 5 årene med en liten oppgang. Havøysund skoles andel av grunnskoleelever i kommunen øker stadig. Skoleåret 1998/99: 86,14 %, 99/00: 87,27 %, 2000/2001: 88,62 %, 2001/2002: 88,30 %, 2002/2003: 91,06 %. HØTTEN BARNEHAGE Utvikling antall barn i barnehagen pr. 31.12.02: BENYTTET Årstall 1999 2000 2001 2002 Plasser Halv Hel Halv Hel Halv Hel Halv Hel 0-3 år 7 7 6 8 6 6 3 5 år 15 27 13 30 8 31 Tils.: 45 22 34 19 38 14 37 Fra 01.01.02 åpnet barnehagen den 4. avdelingen og tallene fra 2001 innbefatter utvidelsen. Vi kan pr. i dag si at vi har full barnehagedekning i Havøysund dvs. alle som ønsker det har så langt fått barnehageplass. Det har kommet noen nye inn etter nyttår. SKOLEFRITIDSORDNINGEN Navn 1998/99 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 Havøysund 15 24 24 25 25 Skolefritidsordningen i Havøysund har blitt et attraktivt tilbud til barn på småskoletrinnet. Ved skolestart høsten 2002 var det 28 ved årsskiftet 25 og før påske kommer vi ned til 22, så det er en liten tendens til at noen av de eldste slutter utover driftsåret. 7

KULTURSKOLEN Medl. k 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 Enkeltmedlemmer 56 58 62 104 Salg t/u barn/unge 17 timer pr. uke 10 timer pr. uke 15 timer pr. uke 12 timer pr. uke Salg t/u voksne 4 timer pr. uke 2 timer pr. uke 3,3 timer pr. uke 7 timer pr. uke Kulturskolen har kommet inn i et godt spor med god spredning i tilbudet både til barn og unge. UNGDOMSKLUBBEN 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 Antall medlemmer 50 66 65 45 Ungdomsklubb-lokalene ser ut til å være tilfredsstillende i forhold til aktivitet og antall ellers legges det opp til sambruk med skolens lokaler og samfunnshuset ved behov. Klubblokalene blir også ofte nyttet til mindre arrangement spesielt fødselsdager for barn og unge. NOEN KOMMENTARER Administrasjonen: Samme bemanning men f.o.m. høsten 2002 gikk kulturkonsulenten over fra vikarstilling til fast stilling som kulturkonsulent i 50 %. Fra og med 01.01.03 ble ungdomsarbeidet omorganisert og ungdomskonsulenten lagt i sin helhet til Kultur og oppvekst-etaten. PP-tjenesten: Ny leder for PP-tjenesten ble ansatt fra august 2002. Videre har etaten inngått en ny samarbeidsavtale med Hammerfest PPT der vi har redusert kjøpte tenester med tilsvarende en 50 % stilling vi kjøper nå 25 % stilling f.o.m. 01.08.02. Grunnskolene: Det har vært lite utskifting i personalgruppene, og Måsøy kommune har skikkelig god dekningsgrad av kvalifisert personell i skolene. De to stillingshjemlene ved Snefjord skole er overflyttet til Havøysund skole men den aktiviteten som foregår ved Snefjord skole (voksenopplæring) dekkes av lærerne fra Snefjord. Tilsatte i grunnskolen har kombinasjonsstillinger med kulturskolen, voksenopplæring på grunnskolenivå og opplæring av fremmedspråklige voksne. Dette har kommunen gode tradisjoner på, og det fungerer godt. Barnehagen: Også i barnehagen har vi god tilgang på kvalifisert personell (førskolelærere) og ellers har vi en solid grunnstamme assistenter. Det ble tilsatt to ekstra førskolelærere f.o.m. august 2002: Én av dem begynte i SFO fra årsskiftet og den andre har gått inn i pedagogisk leder-stilling i barnehagen i januar 2002. Vi har relativt bra stabilitet i vikargruppa. Skolefritidsordningen: På snitt har vi 25 barn i skolefritidsordninga så langt. Ordninga er inne i et spennende forsøk sammen med Havøysund skole evaluering av dette vil foreligge i årsmeldingene som kommer til sommeren. Det ble bytte av leder for SFO sluttet ved årsskiftet 2002/2003. Ny leder ble rekruttert fra Høtten barnehage. 8

Kulturskolen: Rektor har permisjon fra til sommeren/august 2003. Vikar blir å fortsette fram til sommeren 2003. Så langt ser dette ut til å være en god måte å organisere kulturskoletilbudet på i nært samarbeid med Havøysund skole med hensyn til lærerkrefter, rom og utstyr. Tilbud som er igangsatt har vært godt mottatt av befolkningen. Samarbeidet mellom kulturskolen, grunnskolen og lag/foreninger begynner å ta form. Pr. d.d. har kulturskolen 2,22 stillinger (inkludert kontorfullmektig med 22 % stilling). Voksenopplæring på grunnskolenivå: Det er kun gitt tilbud til én elev som har voksenopplæring på spesielle vilkår dette skoleåret. Voksenopplæring/fremmedspråklige: I Måsøy kommune har behovet for voksenopplæring av fremmedspråklige hatt en økning fra oppstart skoleåret 1999/2000. Pr. 31.12.02 er det voksenopplæring av fremmedspråklige på 4 steder i kommunen: Havøysund: (3 (5)), Snefjord (2), Gunnarnes (2) og Ingøy (1). Kapittelet går med et driftsunderskudd på nesten 60.000 kr dette skyldes at vi p.g.a. så mange undervisningssteder ikke får full kompensasjon (statlig refusjon) på utgiftene våre. Biblioteket: Stabilt personale, 1,7 stillinger. Biblioteket har begynt å bruke det nye registreringssystemet som vil gjøre utlånsrutinene enklere og kjappere. Ennå gjenstår det å få lagt inn deler av bokstammen. Ellers har biblioteket fått positiv oppmerksomhet både fra Fylkesbiblioteket for gode rutiner og høyt utlån og fra skolene i Måsøy for et godt samarbeid. Måsøy museum: Muséet har én tilsatt. Muséet gir gode tilbud både til barnehage, skoler og befolkningen generelt. Konsolideringsprosessen av muséene i Finnmark til større enheter er nå i full gang og Måsøy kommune har signalisert at man ønsker et Vest-Finnmark museum. Saka vil bli lagt fram til politisk behandling (høringsuttale i kommunestyret) til høsten - før endelige vedtak på fylkestinget i år. Ungdomsklubben: Klubb Astor har i 2002 gitt mange og varierte tilbud til de unge både innenfor egne vegger og i samarbeid med andre. Ungdomsarbeidet er mer synliggjort både i og utenfor kommunen vår. Turistinformasjon: Turistinformasjonen er lokalisert til Måsøy museum, og museums-bestyrer har påtatt seg å betjene turistinformasjonen i sin arbeidstid. VIKTIGE HENDELSER I 2002 Barnehagen: Barnehagens uteareal ble noe forbedret (inngangsport ble oppsatt), men fremdeles gjenstår det en del: Resten av gjerde rundt barnehagen, ordne opp uteområdet bedre med sykkelstier, bedre drenering av lekeområdene og grøntareal og beplantning. Grunnskolen: Kvalitetsutviklingsplan har fått sin form og blir rullert hvert år gjennom RSKsystemet. Fortsatt utbygging av IKT/internett. Utprøving av ny teknologi, lyd/bilde, undervisningsopplegg mellom Gunnarnes- og Havøysund skole. Prosjektene Pilot i Nord og IKT som nettbasert læringsarena er med på å utvikle grunnskolene i 9

Måsøy på dette området. Disse IKT-prosjektene skal avsluttes og evalueres til sommeren 2003. Havøysund skole har videreført forsøksarbeidet med hensyn til omorganisering av skoledagen for både elever og lærere. For dette og mer til fikk skolen status som bonusskole noe som gav skolen 50.000 kr til disposisjon. Voksenopplæringsplanen er rullert og fungerer bra, og i år var det språkkurs (spansk) som vakte størst interesse. Vi ønsker større respons fra lag/organisasjonar og næringslivet med hensyn til den årlige rulleringa av VO-planen. Kulturskolen: Et samarbeidsprosjekt med Kvalsund og Hammerfest kommune har skapt nye utviklingsmuligheter for kulturskole-innholdet og ny-sirkus-konseptet har skapt stort engasjement blant de unge.. Ungdomskontoret. Her skjer det mye alt ungdomsarbeidet er nå organisert under Kultur- og oppvekstetaten f.o.m. 01.01.03 - og i forkant av dette fikk vi i kommunestyret godkjent en plan for ungdomsarbeidet med organisering, innsatsområder og tiltak (utarbeidet av ungdomskonsulenten). Folkebiblioteket: Det nye datautstyret (maskinvare og programvare) har effektivisert utlånsrutinene, videre har biblioteket utvidet åpningstidene sine (sept. 02). Folkebiblioteket har ellers påstartet en fornyingsprosess av reolsystemet noe som vil fortsette dette året også. Kultur: Ungdommens kulturmønstring trenger flere påmeldte særlig ønsker vi at distriktene komme mer med. Det er ønskelig med et tettere samarbeid med kulturskole og skole og ungdomssklubb slik at aktivitetene i større grad kan sikte seg inn mot ungdommens kulturmønstring som et hovedmål. Det bør videre nevnes at mønstringen i år (2003) var skikkelig bra og vi ønsker deltakerne som gikk videre til fylkesmønstringa lykke til! Kulturkontoret har stått som arrangør eller vært indirekte involvert i flere arrangementer. Det arbeides med kulturdag-konseptet og man håper å bygge opp tradisjoner som både kan være forutsigbare og samlende. UTVIKLING/ARBEIDSOPPGAVER 2003 (ikke i prioritert rekkefølge) Delta i kommunens overordnede planarbeid Ny arkivplan (påbegynt) og påfølgende arkivrydding. Skolene: Fortsatt utvikling/satsing på samarbeid innenfor RSK-regionen. Felles kvalitetsutviklingsplan for RSK området. Det er vedtatt at RSK-systemet skal videreføres i tre nye år og kontorleder blir å fortsette. Høste videre erfaringer fra forsøksarbeidet ved Havøysund skole. Utprøve tiltakene i ungdomsplanen Ung i Måsøy. Videreutvikle ungdomsrådsarbeidet i kommunen. Videreføre kvalitetsutvikling av barnehage-satsingen gjennom utviklingsarbeidet i RSKregi. Ferdigstille uteområdet i Høtten barnehage dette bør få høg prioritet! 10

Kontinuerlig utvikling av kulturskolens tilbud kanskje særlig i det igangsatte samarbeidsprosjektet mellom kulturskolene i Hammerfest, Kvalsund og Måsøy. Havøysund skole/samfunnshus/polarhall som "Nærmiljøsenter" i Havøysund vi arbeider videre med prosjektet med ei realistisk holdning til investeringer fremover. Fornying av datautstyr og programvare. Det bør avsettes årlige midler på budsjettet. Sluttevaluere prosjektene Pilot i Nord og IKT som nettbasert læringsarena. Styrke leseferdigheten til barn og unge gjennom tiltak i samarbeid mellom folkebiblioteket og skolene. Årlig rullering av voksenopplæringsplanen. Kompetansereforma - etterutdanning på hjemstedet/bruk av ny teknologi. Videreutvikle turistinformasjonen - samarbeid med museumsbestyrer, næringskonsulenten (for Kvalsund og Måsøy). Arbeide videre med å gi Havøysund-veien status som nasjonal turist-vei. Kulturdagene 2002 juni-festival? Kor står vi og hvor vil vi? Arbeide med utbedringer av samfunnssal, foajé og kjøkken. Få sett rehabilitering av svømmebassenget ved Havøysund skole på dagsorden utarbeide fremdriftsplan. Uteområdet ved Havøysund skole tenke delutbygging fremover. Vedlikehold/utskifting av fast utstyr i Polarhallen 11

HELSE OG SOSIAL Styringsorgan Politisk leder Administrativ leder Omsorgskomiteen Elisabeth Jensen Helse- og sosialsjef Gunn Jorunn Kristiansen INNLEDNING Helse- og sosialsektorens overordnede målsetning i h.h.t. vedtatt kommuneplan er: Helse- og sosialtjenesten i Måsøy skal legge vekt på forebyggende arbeid for befolkningen. Tjenesten skal i hovedsak gi hjelp til selvhjelp. Etatens oppgaver og ansvarsområde er: Legestasjonsdrift. Helsesøstertjeneste med jordmortjeneste Fysioterapitjenesten. Sykehjem og sykestueplass på Havøysund helsesenter. Sosial- og barnevernstjenesten. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Boveiledning og oppfølging av psykisk utviklingshemmede og psykiatriske pasienter. Omsorgsboliger og aktiviseringsfunksjon på Daltun 2 omsorgsboliger i Søndregate 12/14 Næringsmiddeltilsyn i interkommunal regi. Personell pr. 31.12.02: Antall faste årsverk:53,50 Antall engasjementårsverk:0,75 (eksternt hovedfinansiert) Antall lærlinger i etaten: 7 personer, hvor 6 hadde deler av læretiden i k/o-etaten Antall ansatte pers.: 80 inkl. 6 personer i svangerskapsperm. eller langtidssykemeldt. I tillegg: Vikarer ved korttidsfravær (sykdom og permisjoner): Gjennomsnitt 6 personer Ferievikarer: Årlig gjennomsnitt mellom 20-25 personer. I underkant av 110 personer var i arbeid i helse- og sosialetaten i løpet av år 2002. Antall ansatte personer er noe høyere i 2002 enn 2001. Dette skyldes at sykeavdelingen ved Havøysund helsesenter fra november 2002 har prøvd ut en arbeidsplan (turnus) hvor samtlige av pleiepersonalet arbeider hver 3. helg, mot tidligere hver 2. helg. For en slik ordning er det behov for et høyere antall personer, selv om bemanningsrammen for avdelingen er den samme. I utprøvingsperioden fram til sommeren 2003 er det tatt i bruk 10 svært lave stillingsstørrelser (12-17%), som i det vesentlige dekkes opp av personer som går på desentralisert hjelpepleierutdanning og sykepleierutdanning. ØKONOMISK RESULTAT 2002 OPPRINNELIG REVIDERT REGNSKAP DIFFERANSE BUDSJETT BUDSJETT REV. REGN Driftsutgift 25.044.000 28.087.500 28.342.780 255.280 12

Driftsinntekt 4.407.000 5.260.000 5.490.750 230.750 Netto driftutg 20.637.000 22.827.500 22.852.030 24.530 Finansieringsutgifter kr 100.000,- og finansieringsinntekter kr 242.000,- i regnskapet for 2002 er ikke medtatt i oppsettet. Summen gjelder avsetting til bundet driftsfond for desentralisert utdanning (kr 100.000,- og bruk av bundne driftsfond og disposisjonsfond til snerydding (kr 25.000,-), opplæring ansatte (kr 62.000,-), trygghetsalarm (kr 25.000,-), fastlegeordningen (kr 130.000,-). Driftsresultatet gir helse- og sosialetaten et netto overforbruk på kr 24.530,- i 2002. Den økonomiske situasjonen for helse- og sosialetaten ble meget vanskelig høsten 2002, et forhold som er kommentert i siste avsnitt av årsmeldingen. Regnskapet sammenlignet med de 2 foregående år: Regnskap 2000 Regnskap 2001 Regnskap 2002 Sum utgifter 24.295.972,- 26.787.737,- 28.442.780,- Sum inntekter 6.315.332,- 6.745.330,- 5.732.750,- Netto drift 17.980.640,- 20.042.407,- 22.707.030,- Finansutgift/-inntekt (bruk av fond) er inkludert i summene. KOMMENTARER TIL REGNSKAPSTALLENE FOR 2002: Av driftsutgifter utgjør lønnsutgiftene 22,7 mill. kroner, dvs. 80%. (79,6% for 2001). De resterende 20% går til dekning av løpende driftsutgifter, utstyr, bidrag, medisiner/medisinsk forbruksmateriell m.v. Denne andelen er synkende i forhold til lønnsutgiftsandelen. Det er bekymringsfullt at etaten, spesielt etter et kostbart lønnsoppgjør i 2002, må redusere utgiftspostene til slike driftsutgifter. NOEN TALLOPPLYSNINGER FRA HELSE OG SOSIAL For hjelpetiltak er antall mottakere pr. desember benyttet 1998 1999 2000 2001 2002 Antall fødte barn i Måsøy 18 10 19 11 12 Antall sosialhjelpsmottakere 60 55 48 53 54 Antall klienter m/langsiktig oppfølging innen rusomsorg - - 2 Antall barn under barnevern 4 3 3 5 5 - herunder antall barn i fosterhjem/institusjon 2 2 2 2 2 Antall m/husbankens bostøtte 41 51 49 48 45 Antall m/tilskudd til vann-/kloakkavgift 13 16 17 14 12 Antall m/tilskudd til telefonabonnement 16 16 17 15 14 Antall m/husbankens boligtilskudd 13 9 6 9 7 Antall leiligheter i eldre-/trygdebolig til disposisjon 20 20 18 18 18 Antall omsorgsboliger (Daltun og Søndregate 12/14) 10 12 12 Antall leiligheter for personer med særskilt hjelpebehov - - 5 5 5 (psykisk utviklingshemming/psykiatri) Antall personer med hjembringing av middag/mat 15 16 33 34 30 Antall m/hjelp fra kommunens hjemmetjeneste 90 94 82 85 88 Antall som har støttekontakt 6 8 5 7 11 Antall faste brukere av dagsenteret på Daltun - - 16 20 20 Antall m/ transporttjeneste (drosjelapper) 80 78 50 64 69 13

NÆRMERE OM INSTITUSJONSPLASSER PR DESEMBER 2002: (2001 i parentes) Langtids sykehjemsplasser Korttidsplasser Sykestueplass Havøysund helsesenter 12 (13) 4 (3) 1 (1) 1 langtidsplass ble i 2002 omgjort til korttidsplass. Dette er i h.h.t. målsettingen i Handlingsplan for pleie- og omsorgstjenesten i Måsøy kommune, vedtatt av kommunestyret 20.01.98. Det er alltid et høyere antall personer som bruker plassene, enn antall plasser tilsier. Dette gjelder både korttidsplasser og langtidsplasser, og fordelingen er slik: - Korttidsopphold: 38 utskrivinger, hvorav 4 ved dødsfall. 24 personer har benyttet 4 plasser - Langtidsopphold: 3 utskrivinger, hvorav 3 ved dødsfall. 15 personer har benyttet 12 plasser NÆRMERE OM SOSIALHJELP: Antall sosialhjelpstilfeller (klienter) fordelt etter alder: Aldersgruppe Antall 1999 Prosent 1999 Antall 2000 Prosent 2000 Antall 2001 Prosent 2001 Antall 2002 Prosent 2002 18-24 år 11 20 11 23 11 20,8 10 18,5 25-44 år 23 41,8 22 46 20 37,7 21 38,9 45-66 år 20 36,4 15 31 20 37,7 22 40,7 67 år og over 1 1,8 0 0 2 3.8 1 1,9 Totalt 55 100,0 48 100,0 53 100,0 54 100,0 Antall mottakere av sosialhjelp har vært relativt konstant over tid, selv om det er variasjoner i omfanget av hjelp (periode og økonomiske midler), samt hvem mottakerne er. Statistikken inneholder også mottakere som er hjemmehørende utenfor vår kommune, samt utenlands statsborger. For 2002 utgjør disse totalt 6 personer. Dette tilsier at 48 av sosialklientene er hjemmehørende i Måsøy kommune. Omfanget av sosialhjelp for kommunens innbyggere er lavt. Dette tilkjennegir at innbyggerne i stor grad er selvberget inntektsmessig. Dette til tross for nedgang i antall arbeidsplasser i fiskeriindustrien i 2002. NÆRMERE OM KOMMUNENS HJEMMETJENESTE PR. 31.12.02 Hjemmesykepleie og praktisk bistand Bare hjemmesykepleie Bare praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp Brukere i alt (hjemmehjelp) og boveiledning) Menn: 25 (30) Menn: 11 (6) Menn: 8 (3) Menn: 44 (39) Kvinner: 22 (27) Kvinner:13 (12) Kvinner: 9 (7) Kvinner:44 (46) Totalt: 47 (57) Totalt: 24 (18) Totalt: 17 (10) Totalt: 88 (85) (Tallene for 2001 i parentes) Tallene gjelder registreringen av antall mottakere pr. 31.12.02, jfr. statistiske opplysninger i KOSTRA-målingene. For året sett under ett vil det være naturlige svinginger. Antall 14

personer som mottar hjelp vil samlet for hele året være høyere enn totaltallet pr. 31.12.02.. Flere brukere får en kombinasjon av tjenester i hjemmet og korttidsopphold på institusjonen (sykeavdelingen på Havøysund helsesenter). FORDELING AV EGENBETALING FOR HJEMMEHJELP PR. 31.12.02 Det er ikke egenandel for hjemmesykepleie og boveiledning i Måsøy kommune (vedtatt av kommunestyret). Inntektsklasser Under 2G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5G Brukere i alt Timepris 0,- 16,50 35,- 50,50 65,- Antall brukere som skal betale 21 (14) 6 (4) 3 (2) 4 (3) 34 (23) Antall brukere som ikke skal betale 27 (37) 27 (37) Antall brukere i alt 27 (37) 21 (14) 6 (4) 3 (2) 4 (3) 61 (60) (Tall for 2001 i parentes). Pr. 01.05.02 var grunnbeløpet i folketrygden (1G) kr 54.170,- pr. år (Pr. 01.05.01 kr 51.360,-) Etaten ser en utvikling de siste 3 årene (2000 2002) mot at færre personer oppnår stønad av Husbankens bostøtteordning og kommunens særtilskuddsordninger til dekning av kommunale avgifter og telefon. Årsaken til dette siste punktet er at færre av søkerne er minstepensjonister med tilleggsinntekt på maksimalt 10% ( minstepensjon kr 92.100,- pr år til enslige), og derfor har for høy inntekter for å få innvilget slikt tilskudd. Husbankens bostøtteordning er også inntektsavhengig, men her vurderes inntekten i forhold til boutgiften. Disse to parametrene vil til sammen danne grunnlaget for om bostøtte innvilges. Husbankens bostøtte gis ikke bare til eldre eller uføre, men også til familier og enslige personer med lav inntekt i kombinasjon med store boutgifter. 45 personer fikk innvilget slik støtte i 2002 (jfr. tabellen Noen tallopplysninger fra helse- og sosial). Den samme forskyvningen er gjeldende for brukere av hjemmehjelp, hvor et høyere antall brukere betalte for tjenesten i 2002 i forhold til 2001. VIKTIGE HENDELSER I ÅR 2002 Havøysund helsesenter, sykeavdelingen Kommunen fikk i 2002 investeringstilskudd av statens satsing på eldreomsorgen til Havøysund helsesenter, sykeavdelingen. Totalrenoveringen av sykeavdelingen kunne detaljplanlegges, og anbudsrundene startet høsten 2002. Vedtaket om totalrenovering ble fattet av kommunestyret 13.12.01, og omhandler: 12 sykehjemsrom totalrenoveres og får egne bad. Utformingen og størrelsen på rommene m/bad er i h.h.t. nye forskrifter, som tilsier store rom og store bad. Etablering av skjermet enhet for langtkomne demente med 5 plasser. Enheten får egen uteplass/terrasse. Antall plasser ved enheten skjer innenfor rammen av totaltallet for sykehjemsplasser ved helsesenteret, som på sikt skal være12. Jfr. Handlingsplan for pleie- og omsorgstjenesten i Måsøy kommune. Bygging av utvendig ny enhet for stell/oppbevaring/visning av døde. Inngang fra Kirkeveien. Mottaksrom for akutt syke pasienter (som klargjøres for videre transport til sykehus) flyttes til legestasjonen. Etablering av ny hovedinngang for å bedre adkomsten for brukerne og pårørende. Stuen v/kjøkkenet utvides og får karnapp og balkong. 15

Rom for sykestueplass beholdes. Badet utvides og pusses opp. Selve ombyggingsprosjektet startet umiddelbart etter årsskiftet 2002/2003, og skal være sluttført til desember 2003. Ombyggingen skjer mens sykehjemmet er i drift. Dette er en stor utfordring for beboerne og personalet, og følges derfor nøye opp av kommunens ledelse. Driftsmessig har sykeavdelingen 1. halvår 2002 vært preget av vakanse i fagstillingene. Forholdet bedret seg for 2. halvår, men sykefravær førte til behov for ytterligere personell. Det har så langt ikke vært mulig for kommunen å ha knyttet til seg ledig fagpersonell med offentlig godkjenning (hjelpepleier/omsorgsarbeider/sykepleier) som på kort varsel kan leies inn ved permisjoner eller annet fravær. Til dekning av ledige vakter har fagansatte i deltidsstillinger vært benyttet, i tillegg til at personell på assistentnivå var leid inn. Personell under utdanning som sykepleier og hjelpepleier har vært til stor hjelp, og er en viktig personellressurs for kommunen i fremtiden. Antall sykehjemsplasser var i 2002 16 stk. I korte perioder hadde sykehjemmet overbelegg. Sykestueplassen var for 1. halvår 2002 svært lite belagt (gjennomsnittlig 40%). For 2. halvår 2002 økte beleggprosenten til gjennomsnittlig 75%. Liten benyttelsesgrad er bekymringsfullt i forhold til å beholde sykestueplassen, og fordi behovet for en slik plass er tilstede for befolkningen. En endring og stabilisering i legesituasjonen førte til bedring i bruken for siste del av 2002 og så langt for første kvartal av 2003. Sykeavdelingen ble pålagt store innsparingstiltak siste kvartal 2002, et forhold som er kommentert under økonomisk situasjon for etaten. Hjemmetjenesten For hjemmetjenesten var 2002 et tilnærmet normalt år, med 88 registrerte brukere ved utgangen av året. Periodevis var det press på tjenestene, et forhold som ble merkbart for siste kvartal 2002. For denne perioden opplevde hjemmetjenesten også høyt sykefravær. Hjemmetjenestens personale har fra april 2002 deltatt i et særskilt opptreningsopplegg for 1 bruker, et opplegget som har krevd i overkant av 1/1 årsverk. Disponeringen har skjedd innenfor den totale bemanningsrammen for hjemmetjenesten, noe som ga en større arbeidsbelastning for ansatte. Dette fordi andre oppdrag ikke kunne utgå eller utsettes. For 2003 må opplegget og arbeidsfordelingen revurderes for å unngå ytterligere press og dermed slitasje på ansatte. Høyt sykefravær er også registrert for 1. kvartal 2003. Legetjenesten Bemanningssituasjonen på legetjenesten var meget vanskelig i 2002, både forholdet å skaffe tilveie et tilstrekkelig antall leger og perioden den enkelte lege kunne arbeide. Resultatet ble et høyt antall leger, hver for en relativ kort periode. Lengste periode var på 4 mnd., mens flere leger var engasjert for perioder a 3 4 uker. Noen av legene jobbet i kommunen flere slike perioder. Ny fastlege (kommunelege II) ble ansatt på høsten og tiltrådte 1.12.02. Imidlertid fratrådte vedkommende kontrakten i januar 2003. Fast kommunelege I avviklet 4 mnd. permisjon etter Nord-Norgesreglene og deretter svangerskapspermisjon for resten av 2002. Det har vært flere vikarer i stillingen, den siste vikaren tiltrådte i slutten av oktober 2002 og arbeider som lege i kommunen til midten av april 2003. Ny fastlege (kommunelege I) ble rekruttert høsten 2002, men kunne ikke tiltre før slutten av februar 2003. 16

På grunn av manglende stabilitet mistet kommunen turnuslegen for 2. halvår 2002. Dette forholdet, samt at legene ønsket å øke eget inntjeningsgrunnlag, ga som resultat at kommunen i hovedsak hadde kun 2 leger på 3 hjemler store deler av 2002. Kommunen hadde i 2002 mange dyktige leger i tjenesten. Imidlertid har korttidsleger av naturlige årsaker fokuset på den daglige situasjonen og akuttberedskapet, og i liten grad muligheten til langsiktig planlegging og oppfølging av kronisk syke pasienter. Dette går ut over de andre leddene i samarbeidsrekke; sykeavdelingen, hjemmetjenesten, fysioterapitjenesten og helsesøstertjenesten. I tillegg førte stor grad av utskifting av leger til usikkerhet og uro høs den øvrige bemanningen ved legetjenesten. Desentralisert utdanning Høsten 2001 ble det igangsatt desentralisert sykepleierutdanning i Havøysund. Høsten 2002 var turen kommet hjelpepleierutdanningen, og etatssjefen fikk via Opus, Alta dratt i gang en desentralisert klasse i Havøysund med 11 elever hjemmehørende i Havøysund. Den toårige undervisningen foregår på ettermiddagstid, i tillegg til inntil 4 helgesamlinger pr. semester. Utdanningen ble mulig på bakgrunn av Kompetansereformen for voksne. Økonomisk situasjon for helse- og sosialetaten Lønnsoppgjøret våren 2002 og ekstraregningen til kommunen fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) førte til en anstrengt økonomisk situasjon for kommunen. Merutgiften etter lønnsoppgjøret slå kraftig ut for helse- og sosialetaten, som ikke fikk kompensert disse merutgiftene (kompensert kr 511.000,- mens behov var beregnet til nærmere kr 900.000,-). Dette førte til en anstrengt økonomisk situasjon for helse- og sosialetaten, og det enkelte virksomhetsområde ble pålagt meget strenge innsparingstiltak. Alt av frie midler ble inndratt, et forhold som rammet sykeavdelingen ved helsesenteret og hjemmetjenesten svært hardt. Disse tjenesteområdene hadde planlagt opplæringstiltak og innkjøp høsten 2002, noe som utgikk i sin helhet. I tillegg var det ikke midler til innleie av vikarer ved fravær, noe som førte til en ekstra stor belastning på personalet og lederne. Denne vanskelige daglige situasjonen førte til mer sykefravær, som igjen forverret situasjonen. Den meget anstrengte økonomiske situasjonen for helse- og sosialetaten høsten 2002 ga en negativ ringvirkning etaten sliter med også første kvartal 2003 (utsatte innkjøp). Budsjettsituasjonen for 2003 er enda vanskeligere enn for 2002. 17

TEKNISK ETAT Styringsorgan Politisk leder Administrativ leder Teknisk komite Børre Stabell Teknisk sjef Jens Birger Kristensen INNLEDNING Teknisk sektors hovedmålsetning: Teknisk etat skal bidra til et funksjonelt samfunn for innbyggerne og virksomheter. Etaten skal yte god service for innbyggerne og sektormyndighetene. Sektorens hovedgjøremål og oppgaver: Arealplanlegging og regulering i henhold til plan - og bygningsloven Byggesaksbehandling og kontroll i henhold til plan - og bygningsloven Kart og oppmålingsarbeider Brann- og ulykkesberedskap i henhold til lov om brannvern Forebyggende brannvern i henhold til lov om brannvern Bygging, drift og vedlikehold av kommunaltekniske anlegg 1 Vedlikehold av kommunale bygg Prosjektledelse ved byggeprosjekt i kommunal regi Bistå med tekniske tjenester (innbyggere, egen organisasjon, andre foretak) Utøve kommunens forurensningsmyndighet Antall ansatte: 44 (inkludert 27 i brannvesenet) Antall årsverk: 16,31 (inkludert 0,81 i brannvesenet) Regnskap sammenlignet med budsjett. ØKONOMISK RESULTAT Opprinnelig Budsjett Revidert Budsjett Regnskap 2002 Driftsutgifter 11.149.272 11.764.372 11.993.882-229.510 Driftsinntekter 6.164.187 6.755.287 6.926.382 171.095 Netto drift 4.985.085 5.009.085 5.067.500-58.415 Finansutgifter 0 560.000 560.000 0 Finans innt. 0 0 0 0 Netto Hovedkap. 4.985.085 5.569.085 5.627.500-58.415 Differanse revidert budsjett / regnskap Driftsregnskapet viser et netto overforbruk på kr. 58.415,- i forhold til revidert budsjett. Etaten vil spesielt kommentere følgende: Vedlikeholdsposten på kommunale bygg er overskredet med 50.000,- Renovasjonsordningen har i dag større utgifter enn inntekter til kommunen. Isolert sett gir dette i år et avvik i forhold til budsjett på kr 200.000,- Avviket har resultert i at man nå går igjennom samtlige eiendommer i kommunen for å avdekke hva dette skyldes. 1 Som kommunaltekniske anlegg regnes veger, vann- og avløpsanlegg 18

Dagens skiftordning på vaktmestertjenesten ved Havøysund skole medfører at sykefravær gir høyere kostnad enn det man får refundert over sykepengeordningen. For år 2002 utgjorde dette omtrent kr 60.000,- Dette innebærer ikke at de øvrige områder er i henhold til budsjett, men at avvikene er mindre og derfor ikke kommenteres særskilt. Midler avsatt til fond er til følgende formål: Kartlegging Vannverk Avløp Kommunale egenandeler, forsikringsskader Kommunale veger Regnskapet sammenlignet med de 3 foregående år: Regnskap 1999 Regnskap 2000 Regnskap 2001 Regnskap 2002 Driftsutgifter 9.463.436 9.389.820 11.781.652 11.993.882 Driftsinntekter 5.681.920 6.169.060 6.849.111 6.926.382 Netto drift 3.781.516 3.220.760 4.932.541 5.067.500 Økningen i driftsutgiftene i 2001 skyldes omorganiseringen av vaktmestertjenesten. VIKTIGE HENDELSER / ARBEIDER I 2002. Oppstart på rullering av avløpsplan Utarbeidelse av bebyggelsesplan for Vannkumdalen Etablering av DEK 2 på Ingøy Oppfølging av utbyggingen på Havøygavlen Planleggingen av Havøysund sentrum Oppfølging av arbeidet med reguleringsplan for Krokelvdalen hyttefelt Utbedring av tak på Ingøy skole Prosjekt: Sommerjobb for ungdom Ferdigstilling av nytt vannverk på Ingøy Fjernet avfall på Måsøy Vannverket på Ingøy sto ferdig sommeren 2002, etter store forsinkelser som følge av problemer med å då tak på entreprenører, samt vanskelige værforhold igjennom vinteren. På Måsøy ble omsider søppelberget fjernet, dette skjedde i et samarbeid mellom befolkningen på øya, Finnmark Miljøtjeneste og Måsøy kommune. UTVIKLING Administrasjon Etatens administrasjon har i 2002 vært preget av fravær på 1 ingeniørstilling store i deler av året. Dette har da medført at arbeidsoppgaver ikke har blitt utført / nedprioritert. Kurs / opplæring Kommunen har i løpet av året stått som arrangør av et stillasbyggerkurs i Havøysund. Dette resulterte i at alle håndverkere / bedrifter i kommunen fikk tilbud å om å gjennomføre dette kurset, samtidig som flere av etatens egne ansatte fikk opplæring i dette. Planarbeider 2 DEK = digitalt eiendomskartverk 19

Ny bebyggelsesplan for Vannkumdalen ble sluttbehandlet i det faste utvalget for plansaker i september 02. Husbanken har i ettertid kommet med merknader til planen, og det vurderes nå hvorvidt den skal tas opp til ny behandling. Arbeidet med utarbeidelse av detaljutformingen av torget med tilstøtende områder ble ferdigstillet sommeren 02. Dette dannet da grunnlaget for søknad til fylkeskommunen om tilskudd til stedsutvikling av sentrumsområdet. I denne forbindelsen har man også startet med utarbeidelse av reguleringsplan for det aktuelle området. Kommunen har hatt tett samarbeid med Jordsalgskontoret i forbindelse med pågående utarbeidelse av reguleringsplan for Krokelvdalen, videre har man fått avklart at det også er aktuelt å starte med regulering i Hamnedalen i løpet av 2003. Renovasjon / Forurensning o.l. I 2002 har etaten i praksis kun hatt ansvaret for at den daglige renovasjonen skjer i henhold til gjeldene avtale mellom Finnmark Miljøtjeneste og kommune, samt innkreving av renovasjonsavgiften. Videre har man fortsatt ansvaret for mottak av bilvrak og spesialavfall. Missforholdet mellom inn og utbetalinger har i 2002 blitt på i overkant av 240.000,- etaten har derfor iverksatt et arbeid for å avdekke hva dette skyldes. Våren 2002 ble det gjennomført en kampanje for å få fjernet uregistrerte kjøretøy, dette resulterte i at det ble innleverte 15 kjøretøy i løpet 4 uker. Tilsvarende aksjon planlegges i distriktet, samtidig som det er naturlig å vurdere en oppfølging i Havøysund. Sommeren 2002 ble omsider søppelberget på Måsøy fjernet i et samarbeid mellom kommunen, Finnmark Miljøtjeneste og innbyggerne på øya. Det arbeides nå med å få tilsvarende ordninger på de andre øyene i kommunen. Høsten 2002 gikk et fartøy (Skude Jura) på grunn ved Bjørnøya. Kommunen har krevd dette fjernet, og forsikringsselskapet har i tilbakemeldinger akseptert dette. Videre har de meddelt at dette gjøres i øpet av våren 2003. Vann/avløp Kommunen gjennomførte ikke noen vesentlige arbeider på nettet i Havøysund i 2002. I lillefjord ferdigstillet man sammenføyningen av flere boliger til en brønn. Vannverk på Ingøy ble ferdigstillet sommeren 2002, problemer med å få inn tilbud på enkelte entrepriser medførte betydelige forsinkelser, som igjen ga en kostnadsoverskridelse. Anlegget har etter overtakelse hatt driftsproblemer i form av feil på automatikk og feil på trykkforsterkningspumpe. Videre viser det seg at grunnvannspumpene ikke gir de vannmengder man hadde forventet. Sommeren 2002 gjennomførte næringsmiddeltilsynet tilsyn med vannverket i Havøysund. I denne forbindelse ble også intern-kontrollrutinene gjennomgått. Rapporten fra tilsynet konkluderte med at kommunen pr. dato ikke har tilfredstillende rutiner i forhold til bl.a. behandling av avvik. Videre kom det fram at kommunen ikke tar ofte nok vannprøver i distriktet. 20

VANN Tjenestebeskrivelse Opprinnelig budsjett Regnskap Kjerneproduktet (Driftskostnader - Direkte) 1 155 900 1 193 638 Tilleggsytelser (Driftskostnader - Indirekte) 226 271 247 587 Støttefunksjoner (Driftskostnader - Indirekte) 0 0 Kapitalkostnader (Direkte) 394 258 394 258 Kapitalkostnader (Indirekte) 34 645 41 116 AVSETNING TIL INVESTERINGSFOND, inkl. renter 200 000 DEKNING AV tidligere års framført UNDERSKUDD BRUK AV udisponert OVERSKUDD fra tidligere år SUM - GEBYRGRUNNLAG 1 811 074 2 076 598 Vannmåler leie 11 250 Abonnementsgebyr (fast) 358 050 Forbruksgebyr (etter forbruk / stippulert) 1 077 244 SUM - GEBYRGRUNNLAG 1 435 294 1 415 976 Beregnet dekningsgrad 79,3 % 68,2 % AVLØP Tjenestebeskrivelse Opprinnelig budsjett Regnskap Kjerneproduktet (Driftskostnader - Direkte) 352 200 347 902 Tilleggsytelser (Driftskostnader - Indirekte) 150 848 165 058 Støttefunksjoner (Driftskostnader - Indirekte) 0 0 Kapitalkostnader (Direkte) 257 851 257 851 Kapitalkostnader (Indirekte) 13 858 16 446 AVSETNING TIL INVESTERINGSFOND, inkl. renter 100 000 DEKNING AV tidligere års framført UNDERSKUDD BRUK AV udisponert OVERSKUDD fra tidligere år SUM - GEBYRGRUNNLAG 774 757 887 257 Som oversikten til høyre viser opprettholdt man ikke den dekningsgraden man hadde forutsatt ved fastsetting av de kommunale vann og avløps avgiftene. I forhold til vann skyldtes dette at det ble avsatt penger til fond, samtidig som man fikk flere større lekkasjer på slutten av året. Innenfor avløp har man følgende kommentar: Slamtømming utført i 2001 ble først utgiftsført i 2002, dette resulterer i at dekningsgraden dermed blir noe dårligere enn det som er reelt. Abonnementsgebyr (fast) 301 400 Forbruksgebyr (etter forbruk / stippulert) 405 094 SUM - INNTEKTER 706 494 747 473 Beregnet dekningsgrad 91,2 % 84,2 % Brann (Beredskap og forebyggende) Man tar i dette avsnittet kun med seg enkelte deler av årsmeldingen for brannvesenet. For ytterligere opplysninger henvises det til Brannvesenets årsmelding for 2002 Beredskap Brannvesenets bemanning innen beredskap i Havøysund tilfredstiller i dag minstekravet. Brannvesenet har foretatt flere utrykninger/ bistandsoperasjoner til teknisk etat i 2002. Statistikk over disse følger under: Type Utrykning 2002 Unødig alarm 1 Gressbranner 2 Bilbranner 1 Annen brann 3 Brannhindrende tiltak 2 Trafikkulykke 1 Annen assistanse 2 Fritidsbolig 1 Bolighus 2 Nærings / Industribygg 1 Båt/skip 2 Utrykninger pr. år 18 Herav antall branner i bygning / skip 6 3 Herav 1 bygningsbrann og 1 brann på fartøy. I 2002 deltok personell fra brannvesenet i 18 utrykninger, i tillegg ble 2 situasjoner meldt i ettertid 3. I enkelte av disse var det kun brannvesenets overbefal som utførte rådgivning / tilsyn. For nærmere detaljer vises det til de aktuelle rapporter. De må bemerkes at dette er det høyeste antall man har ligget på i Måsøy kommune siden registreringen ble innført i 1993. 21

Forebyggende Brannvesenet har gjennomført tilsyn i stort sett samtlige objekt i 2002. Følgende tilsyn er utført: Type objekt registrerte objekt herav aktuelle for tilsyn i 2002 antall gjennomførte tilsyn % av aktuell tilsyn a- object 11 11 11 100 % b- objekt 6 4 4 2 50 % c- objekt 1 1 1 100 % d- objekt 1 0 5 100 % e- objekt 0 SUM 20 17 15 88,2 % Det er naturlig nok stor forskjell i status på de forskjellige objekt. Noen objekt har kommet langt i arbeidet med intern-kontroll og dermed også tatt forebyggende brannvern på alvor. Mens andre er i startgropa. I det store å hele så har de bedriftene som ble kontrollert i år kommet et godt et godt stykke videre i sitt arbeide. Dette understreker nok viktigheten av at brannvesenet er aktivt ute å går regelmessige tilsyn. Tilsynene avdekket videre at bedriftene har forskjellig forståelse av viktigheten av å gjennomføre de ulike tiltak. En generell trend er beklageligvis at objektene ikke har gjennomført de tiltak dem i følge tidligere tilbakemeldinger skulle ha utført, dette gjelder da 1. og fremst de private. For nærmere detaljer vises det til de aktuelle rapporter. Pipefeiing: Kommunen gjennomførte senhøstes en intensiv feiing i nabokommunen Kvalsund, og dersom Kvalsund får sitt ønske innvilget vil dette bli en årlig forseelse i tiden fremover. Vedlikehold av bygg/anlegg Bygg Etaten prioriterte i 2002 utbedringer av Ingøy skole, dette i forbindelse med den investering man gjorde på taket. Videre har man foretatt utbedring av dreneringen rundt på flere av de kommunale utleieboligene. Dette årlige beløp på 400.000 til større vedlikeholdsoppgaver er i utgangspunktet lite dersom man skal dekke alle de behov man har i den totale kommunale bygningsmasse. Man tenker her spesielt i forhold til oppgradering til dagens standard på ventilasjon, samt utbedring av branntekniske mangler. Flere av de kommunale utleiebyggende står foran store investeringer, man kan da kort nevne Fjellveien 1 og eldreboligene Søndregate, inkludert Eldretun. I denne sammenheng må man ikke glemme at boligene i Lomvannsveien nå nærmer seg 20 år, hvilket normalt medfører økt behov for vedlikehold. Veger Det har i 2002 ikke blitt utført noen vesentlige investeringer i de kommunale vegene. Dette bl.a. som følge av usikkerhet knyttet til fremdriften på utbygging av vann- og avløp i Havøysund. 4 Av de registrerte objekt var HFI ikke aktuell for tilsyn som følge av konkurs og Telebygget som følge av planlagt utvidelse og ombygging. 5 Museet hadde tilsyn i 2000, neste tilsyn skal således være i 2004. 22

Resultatet av dette har da medført en økende strøm av klager over vegstandarden. Teknisk etat må derfor vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes i 2003 for å sikre at hull blir utbedret på en tilfredstilvendemåte. Videre bør man ta opp til vurdering hvilke standard man skal ha på de kommunale vegene, da først og fremst i distriktet der trafikktettheten er lav. Herunder bør det også vurderes hvorvidt man skal nedklassifisere deler av veg nettet til privat veg. Vaktmestertjenesten Havøysund Ved Havøysund skole har man i 2002 åpnet for at ulike personer har hatt mulighet for å få praksisplass, dette i et samarbeid med Sosialtjenesten. Distriktet I forbindelse med tilsetting av ny vaktmester på Rolvsøy ble ansvaret for vannverket i Tufjord lagt inn i denne stillingen. Dette innebærer at kommunen nå har fått mulighet til å følge opp dette vannverket på en bedre måte. Andre prosjekter Etaten var i 2002 involvert i flere andre større og mindre prosjekter, man kan kort nevne: kommunens langtidsplaner etablering av DEK på Ingøy regulering av hyttetomter - Krokelvdalen oppfølging av utbyggingen av vindkraftverket på Havøygavlen diverse mindre endringer av reguleringsplan for Havøygavlen ombyggingen av Helsesenteret bistått Kystverket / havnevesenet i den pågående planlegging av mudring i Havøysund. sentrumsplan for Havøysund (Torget m/ tilstøtende areal) uteområde ved Havøysund skole utarbeidelse av bebyggelsesplan for Vannkumdalen utvidelse av DS kai oppfølging av vannverket på Ingøy utarbeidelse av samlet plan for vassdrag i Finnmark SLUTTKOMMENTAR Vi står foran flere større arbeider i inneværende og kommende år, både hva angår planlegging, gjennomføring og kontroll; (nedenfor følger en liste over de viktigste). godkjenning av vannverkene (også private) utbedring av vann - og avløpsanlegg i Havøysund revisjon/sanering eksisterende reguleringsplaner opparbeidelse av torget m/ omkringliggende areal nye boligtomter i Havøysund ferdigstille DEK 6 for hele kommunen 7 regulering av nye hyttetomter gjennomgang av registre for innkreving av kommunale avgifter. Etablering av ledningskartverk investeringer i driftsteknisk utstyr investeringer i utstyr til brannvesenet gjennomføring av nødvendige tiltak i henhold til risiko og sårbarhetsanalysen. 6 DEK = Digitalt eiendomskartverk. 7 Pr dato har man etablert DEK i Havøysund, mens Ingøy er til oppdatering hos Kartverket. 23