GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette sammendraget er gjort med utgangspunkt i rapportportalen i GSI, og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler unntatt utenlandsskolene. Spesialskolene er ikke tatt med i tallgrunnlag og beregninger bortsett fra i tabell 10a og 11a som omhandler spesialundervisning. Elevtall og gruppestørrelse Det er 613 928 elever i grunnskolen for skoleåret 2009/2010. Det er ca 100 færre enn for skoleåret 2008/2009. For skoleåret 2009/2010 er gruppestørrelse 1 beregnet til 13,60, noe som er en liten nedgang fra 13,70 året før. Siden 2005 har vært en svak, men jevn nedgang i gruppestørrelse 1. Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter Det har i forhold til 2008/2009 vært en svak økning i antall beregnede årsverk til undervisning. Det er også en liten nedgang i antallet elever per lærer. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de de underviser på, utgjør 4,1 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2009/2010. I 2008/2009 var den samme andelen 3,6 prosent. Antall årsverk til assistenter har vært økende i hele perioden 2002/2003 til 2009/2010. Vel halvparten av årstimene med assistent til stede i undervisningen benyttes i forbindelse med spesialundervisning. Årsverk til undervisningspersonale blir beregnet på bakgrunn av registrerte årstimer fordi det har vært brudd i tidsserien for de rapporterte årsverkene til undervisning. Dette skyldes at det fra 2007/2008 skilles mellom årsverk til undervisning og årsverk til andre oppgaver enn undervisning. I 2009/2010 ble kategorien andre oppgaver for undervisningspersonalet ytterligere spesifisert. Dette har ført til såpass store endringer i rapporteringspraksis at tallene bakover i tid ikke er sammenlignbare. Se avsnitt om utviklingen i beregnede årsverk for nærmere omtale av beregnede årsverk. Antallet lærertimer og assistentlærertimer har gått opp med henholdsvis 0,9 og 1,1 prosent i skoleåret 2009/2010 sammenlignet med 2008/2009. Veksten i antall assistenttimer er betydelig lavere enn veksten fra 2007/2008 til 2008/2009 som var på 11,7 prosent. (årstimer) har økt med 0,7 prosent siden 2008/2009 for 1. 4.. For 5.-7. er det omtrent uendret og for ungdomset er det litt lavere enn 2008/2009. Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fortsetter å øke. Dette gjelder for alle. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning i ordinære grunnskoler er det hele 68,8 prosent gutter. Også andelen elever med særskilt norskopplæring har økt i forhold til 2008/2009. Grunnleggende norsk Det er 11 434 elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Fremmedspråk Spansk er fremdeles det fremmedspråket som flest elever velger, etterfulgt av tysk. Andelen som velger fransk har økt litt siden i fjor etter å ha sunket de tre siste foregående årene. Elevens valg av fremmedspråk endrer seg i løpet av ungdomset, ved at de skifter over fra to fremmedspråk til fordypning i engelsk eller norsk. Side 1
Tabeller, figurer og kommentarer Elevtall Utvikling i elevtall Tabell 1. Antall elever i grunnskolen fordelt på års, i perioden 2001/2002 til 2009/2010. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum 1-10 Andre 1 Sum 2009/10 59 061 57 893 58 996 61 502 61 721 61 145 62 880 64 154 63 571 62 979 613 908 29 613 928 2008/09 57 500 58 656 61 079 61 369 60 736 62 464 63 952 63 093 62 707 62 462 614 018 15 614 033 2007/08 58 276 60 740 60 921 60 350 62 015 63 505 62 843 62 321 62 188 63 028 616 187 201 616 388 2006/07 60 413 60 692 60 051 61 740 63 199 62 459 62 183 61 951 62 898 63 452 619 038 0 619 038 2005/06 60 245 59 622 61 305 62 744 62 051 61 675 61 565 62 444 62 911 62 501 617 063 2577 619 640 2004/05 59 303 61 008 62 495 61 809 61 461 61 246 62 330 62 696 62 267 60 903 615 518 2732 618 250 2003/04 60 902 62 317 61 649 61 331 61 166 62 194 62 786 62 216 60 854 58 864 614 279 3298 617 577 2002/03 62 142 61 413 61 210 61 040 61 993 62 575 62 245 60 749 58 826 55 546 607 739 2558 610 297 2001/02 61 231 60 951 60 726 61 722 62 267 61 883 60 665 58 661 55 419 54 015 597 540 1928 599 468 Det er 105 færre elever for skoleåret 2009/2010 enn for skoleåret 2008/2009. Vi ser at det fra skoleåret 2007/2008 er en nedgang i elevtall for både 2., 3., og 6., og 7.. Figur 1. viser hvordan elevtallet i grunnskolen var økende frem til skoleåret 2005/2006, for så å avta svakt etter det. Figur 1. Antall elever i grunnskolen i perioden 2001/2002 til 2009/2010 Elevtall historisk Alle elever 625000 620000 615000 610000 605000 600000 595000 590000 585000 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 1 2001/2002 til 2005/2006: elever ikke fordelt på års, 2007/2008 til 2009/2010: grunnskoleopplæring ut over 10.. Side 2
Gruppestørrelse Gruppestørrelse blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen. Gruppestørrelse 1, definisjon Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Dette blir da et mål på gruppestørrelse sett fra elevenes side, der gjennomsnittlig gruppestørrelse er et uttrykk for antall elever pr. lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Denne definisjonen inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervising og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er. Gruppestørrelse 2, definisjon Gruppestørrelse 1 er inkludert ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk. Gruppestørrelse 2 er kun ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Tabell 2. Gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2 i perioden 2001/2002 til 2009/2010 Gruppestørrelse 1 1. - 10. Gruppestørrelse 2 1. - 10. 2009/2010 13,60 16,74 2008/2009 13,70 16,84 2007/2008 13,75 16,78 2006/2007 13,94 16,93 2005/2006 14,04 16,95 2004/2005 13,88 16,72 2003/2004 13,80 16,68 2002/2003 13,64 16,47 2001/2002 13,38 16,27 For årene 2001/2002 til 2005/2006 er det i tillegg til elever på 1. års til 10. års, også med elever ikke fordelt på års i beregningsgrunnlaget for gruppestørrelse 1 og 2. For årene 2006/2007 til 2008/2009 er kun elever på 1. års til 10. års med i beregningsgrunnlaget. Tabell 2 viser at gruppestørrelse 1 har sunket fra 13,7 til 13,6 siste år. Det en tendens til at gruppestørrelse 1 har gått noe nedover de siste årene. Gruppestørrelse 2 har også gått noe ned fra 2008/2009 til 2009/2010. Det er også en tendens til at gruppestørrelse 2 har sunket de siste årene, med unntak av i fjor. Denne økningen har trolig sammenheng med at en stor del av økningen i lærertimer fra 2007/2008 til 2008/2009 skyldes økning i spesialundervisning. Side 3
Undervisningspersonale Antall lærere Tabell 3: Utvikling i antall lærere i perioden 2004/2005-2009/2010 I alt Ordinær grunnskole Spesialskole Kommunen sentralt 2009/2010 66 296 64 728 1 235 333 2008/2009 65 711 2 64 098 1 252 3 361 2007/2008 64 772 63 098 1 219 455 2006/2007 63 741 62 343 1 235 163 2005/2006 61 167 60 004 983 180 2004/2005 58 099 57 098 894 107 Figur 2: Antall lærere i ordinær grunnskole i perioden 2004/2005 til 2009/2010 Antall lærere 68000 66000 64000 62000 60000 58000 56000 54000 52000 I alt Ordinær grunnskole 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 Det er blitt 7630 flere lærere i ordinær grunnskole i 2009/2010 enn i 2004/2005, noe som utgjør en økning på om lag 13 prosent. 2 I GSI er det registrert 1896 lærere på spesialskoler for 2008/2009. Dette skyldes at det på en skole er registrert antall årsverk i stedet for antall lærere i 2008/2009. Tabell 3 er korrigert med det riktige antallet. 3 Se fotnote 1. Side 4
Beregnede årsverk til undervisingspersonale Tabell 4a. Beregnede årsverk til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2001/2002 til 2009/2010. Alle Beregnet årsverk til undervisning Beregnet årsverk til annet enn undervisning Beregnet årsverk til undervisningspersonale i alt 2009-10 49 209 6 866 56 075 2008-09 48 785 6 329 55 115 2007-08 47 792 6 241 54 032 2006-07 47 290 6 206 53 496 2005-06 46 931 5 096 52 028 2004-05 46 755 5 011 51 765 2003-04 46 113 5 252 51 365 2002-03 46 049 5 032 51 081 2001-02 45 463 5 132 50 595 Tabell 4b. Beregnede årsverk til undervisningspersonalet fordelt på årsverk til undervisning og andre oppgaver i perioden 2001/2002 til 2009/2010. Barne Beregnet årsverk til undervisning Beregnet årsverk til annet enn undervisning Beregnet årsverk til undervisningspersonale i alt 2009-10 32 448 4 173 36 621 2008-09 32 179 3 803 35 982 2007-08 31 420 3 734 35 154 2006-07 31 093 3 737 34 830 2005-06 30 799 3 000 33 798 2004-05 30 653 2 943 33 596 2003-04 30 307 3 114 33 421 2002-03 30 661 3 023 33 684 2001-02 30 412 3 150 33 562 Nærmere om brudd i tidsserien på årsverk til undervisning Fram til 2006/2007 registrerte skolene årsverk til undervisningspersonale, der både tid til undervisning, administrasjon og andre oppgaver var inkludert. F.o.m. 2007/2008 har det blitt innført en ekstra linje i ramme C i GSI-skjemaet for årsverk til undervisningspersonalet til andre oppgaver enn undervisning. Dette førte til brudd i tidsserien på årsverk til undervisning siden disse oppgavene tidligere ble ført under årsverk til undervisning. Fra 2009/2010 ble registreringen av andre oppgaver for undervisningspersonale ytterligere detaljert med bl.a. årsverk til seniortiltak og årsverk til byrdefull arbeidssituasjon. Dette skapte ett nytt brudd i tidsserien for årsverk for undervisningspersonalet. Til tross for at tallene nå er blitt mer presise, er tallene for rapporterte årsverk ikke sammenlignbare bakover i tid. Årsverk for undervisningspersonalet er derfor beregnet bakover i tid på grunnlag av rapporterte årstimer. Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning (741 timer på barneet og et gjennomsnitt Side 5
på 665 timer på ungdomset). Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdoms. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdoms som årstimer til undervisning har. Beregnede årsverk til undervisning har økt med ca 420 årsverk siden 2008/2009. På barneet har beregnede årsverk til undervisning økt med ca 270 årsverk. Beregnede årsverk til annet enn undervisning har også økt. Det betyr at den samlede ressursinnsatsen i form av lærerårsverk har økt det siste året. Figur 3. Utvikling i beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til undervisningspersonale i alt i perioden 2001/2002-2009/2010. Årsverk 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Årsverk til assistenter 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Beregnede årsverk til undervisning Beregnede årsverk til undervisningspersonalet i alt Tabell 5. Årsverk til bruk for assistenter med oppgaver tilknyttet undervisningen i perioden 2001/2002-2009/2010. Assistenter 2009/2010 7 353 2008/2009 7 000 2007/2008 6 761 2006/2007 6 054 2005/2006 5 649 2004/2005 5 228 2003/2004 4 881 2002/2003 4 775 2001/2002 4 817 Tabell 5 viser at det i hele perioden 2001/2002 til 2009/2010 har vært en økning i antall årsverk til assistenter. Fra og med 2009/2010 registreres assistenttimer til spesialundervisning særskilt i GSI. For barneet utgjør assistenttimer til spesialundervisning 54 prosent på barneet og 58 prosent på ungdomset. Nifu Step har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kartlagt hvilke oppgaver assistenter utfører. Kartleggingen viser at assistenter i hovedsak benyttes til personlig og praktisk hjelp til enkeltelever (Nifu Step, rapport 33/2009). Side 6
Elever per lærer- og assistentårsverk Tabell 6. Elever per beregnet lærerårsverk (årsverk for undervisningspersonalet), elever per assistentårsverk, og assistentårsverk per beregnet lærerårsverk, perioden 2001/2002-2009/2010. Elever per beregnet lærerårsverk Elever per assistentårsverk Assistentårsverk per hundre beregnet lærerårsverk 2009/2010 10,9 83,5 13,1 2008/2009 11,1 87,7 12,7 2007/2008 11,4 91,1 12,5 2006/2007 11,6 102,2 11,3 2005/2006 11,8 109,1 10,9 2004/2005 11,9 117,6 10,1 2003/2004 11,9 125,7 9,5 2002/2003 11,9 127,1 9,4 2001/2002 11,8 123,9 9,5 et 2009/2010 er det 10,9 elever per lærerårsverk. Det er en nedgang på 0,2 fra 2008/2009. For skoleåret 2009/2010 er det 83,5 elever per assistentårsverk. Dette er en nedgang på 4,2 fra 2008/2009, og antall elever per assistentårsverk har vært avtakende siden 2002/2003. Årstimer til undervisning per skoleår Tabell 7. Årstimer til undervisning per skoleår fordelt på års, lærertimer og assistenttimer (assistent til stede i undervisningen) i perioden 2001/2002-2009/2010. Lærertimer til undervisning Assistenttimer i undervisningen 1. 2.-4. 5.-7. 1.-7. 8.-10. Sum i alt 1.-7. 8.-10. I alt 2009/10 3 167 189 9 835 577 11 008 059 24 010 825 11 129 124 35 139 949 6 864 418 2 101 670 8 966 088 2008/09 3 071 561 9 751 384 11 021 993 23 844 938 11 042 911 34 887 849 6 811 560 2 052 906 8 864 466 2007/08 3 084 513 9 213 559 10 976 609 23 274 681 10 878 504 34 153 185 6 038 345 1 894 222 7 932 567 2006/07 3 093 652 9 096 216 10 842 354 23 032 222 10 761 862 33 794 084 5 281 072 1 840 011 7 121 083 2005/06 2 887 939 9 170 229 10 744 104 22 802 272 10 712 142 33 514 414 4 120 358 1 516 404 5 636 762 2004/05 2 802 099 9 083 720 10 808 362 22 694 181 10 691 113 33 385 294 3 803 997 1 354 264 5 158 261 2003/04 2 711 876 8 776 342 10 947 581 22 435 799 10 491 850 32 927 649 3 415 039 1 131 555 4 546 594 2002/03 2 983 758 9 258 763 10 454 204 22 696 725 10 216 879 32 913 604 3 037 948 955 944 3 993 892 2001/02 2 996 004 9 109 482 10 405 970 22 511 456 9 992 229 32 503 685-4 - - I 2009/2010 er det for hele grunnskolen 35 139 949 lærertimer til undervisning og 8 966 088 assistenttimer til undervisning. Dette er en liten økning fra 2008/2009 hvor det var 4 Det eksisterer ikke registreringer for denne opplysningen Side 7
34 887 849 lærertimer til underisning og 8 864 466 assistenttimer til undervisning. Det har altså vært en økning på 0,9 prosent i lærertimer i undervisningen, og 1,1 prosent i årstimer til bruk av assistenter i undervisningen. Tabell 8. Assistenttimer og lærertimer for årene 2001/2002 til 2009/2010. Lærertimer Assistenttimer 2009/2010 57,2 14,6 2008/2009 56,8 14,4 2007/2008 55,4 12,9 2006/2007 54,6 11,5 2005/2006 54,1 9,1 2004/2005 54,1 8,4 2003/2004 53,4 7,4 2002/2003 54,0 6,6 2001/2002 54,3 - Tabell 9 a. Antall elevtimer fordelt på for årene 2001/2002-2009/2010. 1. 1.-4. barne ungdoms i alt 2009/2010 40 466 588 168 584 356 313 008 001 163 531 321 476 539 322 2008/2009 39 025 136 168 170 484 313 680 043 161 685 980 475 366 023 2007/2008 37 545 178 159 324 404 305 585 046 160 971 742 466 556 788 2006/2007 38 781 790 160 581 275 306 370 953 161 279 891 467 650 844 2005/2006 38 514 692 160 608 623 304 124 944 160 573 751 464 698 695 2004/2005 36 705 021 155 274 228 298 852 786 158 855 850 457 708 636 2003/2004 34 964 435 147 992 748 292 300 812 155 631 039 447 931 851 2002/2003 36 214 811 148 286 282 292 953 217 149 538 107 442 491 324 2001/2002 35 455 837 143 027 719 285 955 293 143 496 765 429 452 058 Tabell 9 b Antall elevtimer. erioden 2001/2002-2009/2010 1. 1.- 4. barne ungdoms i alt 2009/2010 685,2 710 739,6 857,5 776,2 2008/2009 678,7 704,8 736,8 858,8 774,2 2007/2008 644,4 663,2 713,1 858,8 757,4 2006/2007 642,0 661,2 711,4 857,0 755,7 2005/2006 639,7 658,9 709,1 856,0 753,8 Side 8
2004/2005 619,9 635,7 696,2 855,9 744,4 2003/2004 574,5 601,6 676,7 856,7 730,0 2002/2003 583,2 603,8 677,8 855,3 729,0 2001/2002 579,6 585,3 666,6 855,0 719,6 Det er for 2009/2010 gjennomsnittlig 776,2 elevtimer. Dette er en økning på 2 elevtimer fra 2008/2009. Det er fra 2008/2009 til 2009/2010 en gjennomsnittelig økning på 5,2 elevtimer for 1.-4., uendret for 5.-7. og en nedgang på 1,4 timer for 8.-10.. Det er altså på barneet det har vært en økning i elevtimer per elev. Individrettede tiltak Spesialundervisning I GSI registreres det antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. For spesialskolene har det imidlertid ikke vært obligatorisk å fylle ut dette feltet. For å finne det totale antall elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er derfor antall elever i spesialskoler slått sammen med antall elever med enkeltvedtak i ordinære grunnskoler. Tabell 10 a Andel elever i ordinær grunnskole med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever ved spesialskoler, fordelt på års. ene 2006/2007-2009/2010. Ordinære grunnskoler og spesialskoler 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Alle 2009/2010 4,0 4,6 5,5 6,7 8,0 8,9 9,3 10,0 10,6 10,8 7,9 2008/2009 3,9 4,3 5,0 6,1 7,3 7,9 8,8 9,4 9,5 10,4 7,3 2007/2008 3,4 3,8 4,6 5,4 6,3 7,3 7,8 8,5 9,2 9,7 6,7 2006/2007 3,1 3,6 4,1 5,0 5,9 6,8 7,4 8,3 8,6 9,0 6,2 Tabell 10 b. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på års. ene 2006/2007-2009/2010. Kun ordinære grunnskoler. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Alle 2009/2010 3,9 4,5 5,4 6,6 7,8 8,7 9,1 9,6 10,1 10,1 7,6 2008/2009 3,8 4,2 4,8 6,0 7,1 7,7 8,4 9,1 9,0 9,7 7,0 2007/2008 3,3 3,7 4,4 5,2 6,1 7,0 7,6 8,2 8,7 8,9 6,3 2006/2007 3,0 3,4 3,9 4,8 5,7 6,6 7,2 7,9 8,0 8,3 5,9 Tabell 10 a og b viser at det for alle har vært en økning i andel elever med enkeltvedtak om spesialunderisning. Den totale andelen elever som med enkeltvedtak om spesialundervisning samlet i ordinære grunnskoler og spesialskoler er i 2009/2010 på 7,9 prosent. Side 9
Tabell 11 a. Antall og andel elever i ordinær grunnskole med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever ved spesialskoler, fordelt på kjønn. ene 2006/2007-2009/2010. Ordinære grunnskoler og spesialskoler. Elever med spesialundervisning Elever med spesialundervisning fordelt på kjønn Alle elever Spesialundervisning Gutter Jenter Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2009/2010 615 857 48 802 7,9 33 503 68,7 15 300 31,3 2008/2009 616 107 45 238 7,3 31 224 69,0 14 014 31,0 2007/2008 618 268 41 079 6,6 28 364 69,0 12 715 31,0 2006/2007 620 784 38 594 6,2 26 657 69,1 11 937 30,9 Tabell 11 b. Antall og andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn. ene 2006/2007-2009/2010. Kun ordinære grunnskoler. Elever med spesialundervisning Elever med spesialundervisning fordelt på kjønn Alle elever Spesial-undervisning Gutter Jenter Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2009/2010 613 928 46 873 7,6 32 239 68,8 14 634 31,2 2008/2009 614 033 43 164 7,0 29 875 69,2 13 289 30,8 2007/2008 616 185 38 996 6,3 27 002 69,2 11 994 30,8 2006/2007 618 829 36 639 5,9 25 404 69,3 11 235 30,7 Tabell 11 a og b viser at andelen elever med enkeltvedtak er i 2009/2010 på 7,6 prosent i ordinære grunnskoler og 7,9 prosent inkludert elever i spesialskole. Av disse er knapt 69 prosent gutter. Grunnleggende norsk Tabell 12. Antall elever som fulgte ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 5. ene 2008/2009-2009/2010. Barne Ungdoms I alt 2009/2010 8 554 2 880 11 434 2008/2009 11 657 3 418 15 075 5 Vi tror antallet for 2009/2010 er noe for lavt pga feilføringer. Side 10
Fremmedspråk Tabell 13. Antall elever etter valg av fremmedspråk for skoleåret 2009/2010, fordelt på års. Språk 8. 9. 10. Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk 16 771 26,7 15 409 24,7 14 044 22,8 Fransk 9 411 15,0 8 078 13,0 8 175 13,3 Spansk 20 858 33,3 19 058 30,6 17 788 28,9 Italiensk 13 0,0 6 0,0 7 0,0 Russisk 56 0,1 57 0,1 32 0,1 Andre språk 107 0,2 163 0,3 103 0,2 Fordypning engelsk 12 151 19,4 14 785 23,7 15 912 25,8 Fordypning norsk 3 301 5,3 4 752 7,6 5 479 8,9 Fordypning samisk 19 0,0 29 0,0 19 0,0 Fordypning andre språk 11 0,0 23 0,0 37 0,1 I alt 62 698 100,0 62 360 100,0 61 596 100,0 Tabell 13 viser valg av fremmedspråk for 8., 9. og 10. for 2009/2010. Spansk det fremmedspråket flest velger på alle, og 8. har den største andelen som velger spansk. Tabell 14. Antall elever etter valg av fremmedspråk på 8. for skoleårene 2007/2008, 2008/2009 og 2009/2010. Språk 2007/2008 2008/2009 2009/2010 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Tysk 15 661 25,1 16 786 26,6 16 771 26,1 Fransk 9 515 15,3 8 701 13,8 9 411 14,7 Spansk 21 261 34,1 20 948 33,2 20 858 32,5 Italiensk 1 0,0 5 0,0 13 0,0 Russisk 55 0,1 64 0,1 56 0,1 Andre språk 109 0,2 151 0,2 107 0,2 Fordypning engelsk 10 449 16,8 11 800 18,7 12 151 18,9 Fordypning norsk 2 780 4,5 3 234 5,1 3 301 5,1 Fordypning samisk 0 0,0 30 0,0 19 0,0 Fordypning andre språk 217 0,3 125 0,2 11 0,0 Sum 60 048 96,4 61 844 98,0 62 698 97,7 Ikke fremmedspråk 2 273 3,6 1 249 2,0 14 566 2,3 Alle elever 62 321 100 63 093 100 64 154 100 6 Av disse har 320 arbeidslivsfag. De resterende er fritatt etter Opplæringslovens 1-9. Side 11
Tabell 14 viser en oversikt over valg av fremmedspråk for elevene på 8. i 2007/2008, 2008/2009 og 2009/2010. Her ser vi at for de tre siste årene har spansk vært det fremmedspråket med den største andelen elever, etterfulgt av tysk. Andelen som velger fransk har økt noe fra 2008/2009 og er nå 14,7 prosent. Elevens valg av fremmedspråk ser imidlertid ut til å endre seg fra 8. til 10.. Tabell 15 viser en oversikt over valg av fremmedspråk for kullet som begynte i 8. i 2007. Vi ser her at andelen som har spansk har sunket både fra 8. til 9., og fra 9. til 10.. På samme måte har andelen med fordypning engelsk økt. Elevens valg av fremmedspråk endrer seg altså i løpet av ungdomset, ved at de skifter over fra to fremmedspråk til fordypning i engelsk. Tabell 15. Andel elever, prosent, etter valg av fremmedspråk på 8., 9. og 10. for elevene som begynte i 8. skoleåret 2007/2008. Språk 8. i 2007/2008 9. i 2008/2009 10. i 2009/2010 Tysk 25,1 23,3 22,3 Fransk 15,3 13,9 13,0 Spansk 34,1 30,6 28,2 Italiensk 0,0 0,0 0,0 Russisk 0,1 0,1 0,1 Andre språk 0,2 0,2 0,2 Fordypning engelsk 16,8 22,5 25,3 Fordypning norsk 4,5 7,3 8,7 Fordypning samisk 0,0 0,0 0,0 Fordypning andre språk 0,3 0,2 0,1 Side 12