Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1

Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1

INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Vannkraft Kampen om vannet Miljø og rammebetingelser FoU på flomberegningsmetodikk Bransjefinansiert kompetanseheving Damsikring Ta kraften i bruk Kraft fra land (KFL) Utfasing av oljefyr Ny produksjon Status for elsertifikatordningen Vindkraft Klima Klimalov og klimaforum Ecodesign Økt samarbeid med juridisk fagmiljø Energieffektivisering og varme Energikrav i bygg: Ny byggteknisk forskrift Kraftskattesaker Begrensning av rentefradrag i interessefelleskap Eierstyring og utbyttepolitikk REKRUTTERING, UTDANNING OG KOMPETANSE... 12 Forum for realfag Møteplasser for studenter og næringsliv Rådgiversamlinger i Nordland Helhetlig fagopplæring HMS... 13 Revisjon av FSE-guidene Energilekene Benchmarkingmøte for HMS Risikostyringsundersøkelse Fagforum HMS Benchmarkingundersøkelse 2013 ENERGIAKADEMIET... 14 Arrangementer Publikasjoner Forskning Forskningsrådets EnergiX-program Etablering av Norsk Vannkraftsenter Økt forskningsinnsats på energisystemet NETT OG MARKED...8 Nettregulering Økonomisk regulering av nettselskaper Forslag til fjerning av kompetanseforskriften Utredning i gang om industritariffering Klager på innmatingstariffen Beregning av anleggsbidrag i distribusjonsnettet Nettutvikling Dialogmøte om regionalnettanlegg Pågående arbeid innen nettutvikling Markedsutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Møter i Eurelectric Samarbeidsprosjekter om forsyningssikkerhet Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Smart strøm (AMS) Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Kraftnæringen som mobilnettoperatør? KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT... 16 Medier og omdømme Medieomtale Omdømme Medlemstjenester Energi Norges publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Myndighetskontakt Fokusområder Fagforum Myndighetskontakt Samarbeid med miljøbevegelsen Energi Norges Brussel-kontor Europeisk engasjement Konferanser og møter Brussel-kontoret i media ARBEIDSGIVERPOLITIKK...11 Kompetente parter i energisektoren Hovedavtalerevisjon Tiltak for redusert sykefravær ved kundesentre Pensjonsutfordringer i kraftnæringen 2 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

Foto: Hafslund ASA / Rodela / Bård Gudim. Produksjon og miljø VANNKRAFT Kampen om vannet Miljøverndepartementet (MD) sendte 20. desember et nytt brev til Eftas overvåkningsorgan (ESA) for å utdype Norges håndtering av vanndirektivet. Her presiseres innholdet i tidligere brev, med gjentakelse av regjeringens syn om at Norge har implementert vanndirektivet riktig. Det siste brevet er en oppfølging av et møte mellom ESA og Miljøverndepartementet 22. november, samt en reaksjon på den gjentatte klagen fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) av 11. oktober. MD utdyper at norske myndigheter har de hjemler som trengs for å få gjennomført miljøforbedringer i ethvert vassdrag. Energi Norge arbeider langs tre hovedlinjer med vannplanarbeidet, der videreføring av revisjons- og vanndirektivprosjektet står sentralt. Konkrete prosjekter er definert innenfor: Juridisk/strategisk arbeid i forhold til endringer i forvaltning og regelverk Operativt arbeid for påvirkning av vannplaner Kommunikasjonsmessig arbeid for økt forståelse for vannkraftens samfunnsverdi Det ble avholdt et møte med Olje- og energidepartementet (OED) 6. november og et verksted om vannplanarbeidet for medlemmer 23.november. I tillegg har Energi Norge hatt jevnlig kontakt med NVE om praktisk arbeid i vannregionene. Flere medlemmer gjør også et stort arbeid for å framskaffe et korrekt faktamateriale og belyse vannkraftens verdier i utforming av balanserte tiltaksplaner. Miljø og rammebetingelser Energi Norge avga i desember høringsuttalelse til NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Energi Norge understreket at samfunnsmessige verdier må belyses og balanseres i forvaltningsavgjørelser, der vannkraften bidrar til blant annet forsyningssikkerhet, flomdempning, klimamålsetninger og systembalanse, i tillegg til direkte verdiskaping. Økonomisk verdsetting av slike goder og naturgoder fører til en utvikling som ivaretar alle samfunnshensyn på en riktig måte. Det ble avholdt kontaktmøte med Miljøverndepartementet 6. desember der klima- og fornybarspørsmål, energi- og miljøpolitikk, vanndirektivet og miljørammeverk ble belyst og diskutert. Regjeringens varslede gjennomgang av bruken av Naturmangfoldloven ble hilst velkommen. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 3

Foto: Anders Henriksen Videre ble det lagt vekt på behovet for en forutsigbar og balansert bruk av føre-var-prinsippet, plikten til utredning av samlet belastning og kravet til fullstendig kunnskapsgrunnlag. FoU på flomberegningsmetodikk I forbindelse med gjennomføring av ny damforskrift (dsf) skal alle dammer klassifiseres og revurderes. I dette arbeidet må det gjøres nye flomberegninger. Dagens metodikk gir stor spredning i beregningene, med det resultat at det er tvil om hvilke tiltak som bør velges. En ekspertgruppe med deltakere fra NVE, Meteorologisk Institutt, NTNU og rådgivermiljøet har gjennomført et forprosjekt og beskrevet de mest relevante forskningsoppgavene for forbedret flomberegningsmetodikk. Forskningsrådet har gitt prosjektet som vil ledes av Norsk Regnesentral - sin støtte. Videre vil mange selskaper i kraftnæringen bidra til felles finansiering i prosjektperioden 2013 til 2017. I tillegg til metodeutvikling og verifikasjon av flomberegningsmetodikk, omfatter prosjektet tre til fire PhD-grader. Prosjektet skal nå detaljplanlegges. St.Meld. 15 (2011-2012) Om flom og skred: Hvordan leve med farene? viser at det er et betydelig behov for økt innsats innen FoU på området. Bransjefinansiert kompetanseutvikling Økende alder på både anlegg og sentrale kompetanseressurser øker sårbarheten i kraftnæringen. En koordinering av kompetanseressurser gjennom Norsk Vannkraftsenter (NVKS) ved NTNU i Trondheim vil være et sentralt nytt virkemiddel for å sikre tilstrekkelig kompetansetilgang til næringen. Slik kan produksjonsevne, forsynings- og samfunnssikkerhet og miljøaspektet ivaretas. Senteret er et samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, vannkraftnæringen og norske myndigheter som har som mål å styrke undervisning og forskning knyttet til vannkraftteknologi. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har også uttrykt sin støtte til initiativet, og sagt seg villig til å delta aktivt i arbeidet med etablering. NVKS vil bygge videre på den eksisterende satsingen i kraftnæringen med oppbyggingen av vannkraftlaboratoriet og Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energy), og skal også involvere elkraftsiden. Olje- og energiminister Tord Lien vil stå for den offisielle åpningen av Norsk Vannkraftsenter 10. februar. Siden Cedren som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er planlagt avsluttet fra 2016, bør det utvikles en klar strategi for 4 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

hvordan miljørettet forskning med sterk brukermedvirkning skal videreføres. Cedren har vært en god arena for forskningssamarbeid på brukerrelevante problemstillinger, med vekt på både akademiske og operative resultater. Miljørettet FoU er et sentralt grunnlag for kraftnæringens rammebetingelser, realistiske forvaltningskrav, samfunnsaksept og videreutvikling av produksjonsgrunnlaget. Miljøaspektet har stor oppmerksomhet blant yngre, og et godt og aktivt FoU-miljø vil trekke kandidater til relevante områder. Damsikring Prosjektet Plastring av fyllingsdammer, som fortsetter med forsøk hos kraftselskapet Sira Kvina, har fått støtte fra Forskningsrådet fra og med 2014. Videre er prosjektet Optimal rehabilitering av betongdammer i en oppsummeringsfase. TA KRAFTEN I BRUK Kraft fra land (KFL) Ulike alternativer for kraft fra land (KFL) til Utsirahøyden vurderes nå av Statoil og Lundin, samt Det norske og andre lisenshavere: 1. Områdeløsning med egen plattformløsning (HUB) for hele Utsirahøyden, inkludert Sverdrup-, Krog- og Grieg-feltene. HUB-løsningen er av partnerne uoffisielt vurdert til å være for dyr (NOK 17-18 mrd), men OED har ikke konkludert. Det er vanskelig å få innsyn i kostnadene. 2. Elektrifisering av Sverdrup-feltet alene. Sverdrup skal elektrifiseres. Det er antydet et trinn 1 på 87 MW og et trinn 2 på 120 MW senere, men dette gir ikke noen områdeløsning for Utsira. OED har ikke konkludert. 3. Elektrifisering av Sverdrup-feltet med tilstrekkelig overkapasitet til å forsyne området med rundt 200 MW. Dette fremstår som et interessant alternativ, men er ikke utredet i forhold til kostnad og vekt. Det sirkulerer mange ulike kostnadsanslag, men siden det ikke foreligger innsynsmuligheter eller beregningsmodeller, er disse vanskelige å forholde seg til. Energi Norge har riktignok innsyn i en rekke av kostnadselementene og mener det fortsatt er god samfunnsøkonomi i å bygge ut en områdeløsning. Dette er løsningen som bør gi den mest fornuftige tiltakskostnaden for CO2-reduksjon. Både politisk og faglig arbeides det for å få til en samfunnsøkonomisk riktig elektrifisering av Utsirahøyden. Beslutningen forventes å komme i løpet av første kvartal 2014, ellers vil Sverdrup-utbyggingen bli forsinket. Dette har også en betydelig kostnad. Utfasing av oljefyr Energi Norge deltar nå i Oljefri -kampanjen som er et samarbeid mellom Naturvernforbundet og Klima- og miljødepartementet (KLD), samt en rekke kommuner og organisasjoner for å fase ut oljefyring, og erstatte det med fornybar energi. Naturvernforbundet ser et samarbeid med Energi Norge som en mulighet til å komme i kontakt med kunder som har oljefyring. Våren 2014 blir det kjørt et pilotprosjekt der vårt medlem LOS sammen med Naturvernforbundet på Sørlandet skal bidra til økt informasjon og kontakt mellom Oljefri og de av LOS sine kunder som har oljefyring. En utvidelse av prosjektet er planlagt høsten 2014 slik at det dekker det meste av landet. Vi vil ta kontakt med relevante medlemmer utover våren 2014. Det er sluttbrukerselskapene og deres kundekontakt som er viktige i dette arbeidet. NY PRODUKSJON Status for elsertifikatordningen NVE har per 1. januar 2014 godkjent 256 anlegg under elsertifikatordningen, derav 253 vannkraftverk hovedsakelig småkraft og tre vindkraftverk, med en årlig produksjon på 1,56 TWh. Dette er en økning på 330 GWh siden forrige kvartalsrapport hvorav 169 GWh stammer fra utvidelsen av Midtfjellet vindpark. I alt ble det i 2013 godkjent anlegg med en årlig produksjon på 605 GWh i Norge. Svensk statistikk finnes bare frem til 1. oktober 2013, men i tredje kvartal 2013 ble det i Sverige godkjent anlegg med en produksjon på 460 GWh. Dermed ble det totalt i de første ni månedene av året godkjent anlegg med en produksjon på 1,76 TWh i Sverige. For å nå målet på 26,4 TWh i 2020 må det årlig investeres rundt 3 TWh i det norsk-svenske markedet. Energi Norge har fått utarbeidet en rapport av THEMA Consulting Group om Usikkerheter i elsertifikatmarkedet som legger særlig vekt på prisusikkerhet fra i dag frem til 2035, og de forventede forholdene ved utgangen av 2020. Rapporten ble presentert og diskutert på et verksted arrangert av Energi Norge 12. desember med rundt 50 deltakere fra kraftnæringen, NVE, OED, Statnett og Finansdepartementet. Hensikten var å øke kunnskapen om risikoelementene i elsertifikatmarkedet og eventuelt få underlag som innspill til NVE i forbindelse med deres arbeid med kontrollstasjonen for elsertifikatordningen. Vindkraft Det er fortsatt svært utfordrende å oppnå lønnsomhet for vindkraft i Norge. Vi er ikke kjent med noen nye investeringsbeslutninger i fjerde kvartal. Våre svenske konkurrenter i det felles sertifikatmarkedet merker imidlertid ikke noe til den ventede oppbremsingen i utbyggingen. Energi Norge har fortsatt arbeidet for å få gjennomslag for at skattebelastningen på norsk vindkraft må senkes mot svensk nivå for at norske vindkraftprosjekter skal bli konkurransedyktige. Statsbudsjettet for 2014 inneholdt imidlertid ikke de nødvendige endringene, så dette arbeidet vil videreføres med full styrke frem mot revidert nasjonalbudsjett (RNB) og neste års statsbudsjett. Tanken bak elsertifikatsystemet var at det skulle sørge for at de samfunnsøkonomisk beste prosjektene ble bygget ut. I dag er det bare de aller beste norske vindkraftprosjektene som har mulighet til å oppnå lønnsomhet og selv for disse er dette svært vanskelig. Samtidig bygges svenske prosjekter med langt dårligere vindressurser ut på løpende bånd. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 5

KLIMA Klimalov og klimaforum EU vedtok før jul å holde tilbake klimakvoter i kvotehandelssystemet ETS såkalt backloading - i tråd med energinæringens vurderinger. Avklaringene av nærmere detaljer om auksjoneringsprofilen er nå i en sluttfase. EU vil i 2014 konsentrere seg om mål og virkemidler for klima- og energipolitikken frem mot 2030, og EU-kommisjonen la 22. januar frem en melding der de foreslo å doble reduksjonsmålet for klimagassutslipp til 40 prosent i 2030. Forslaget var i all hovedsak i tråd med innspill fra Energi Norge og Eurelectric. Satsingen på ett mål for utslippsreduksjoner og styrking av kvotehandelssystemet var også i samsvar med norske myndigheters innspill i desember 2013. Det vil jobbes videre med nasjonale posisjoner gjennom Energi Norges klimaforum og Eurelectric. Statsstøtteregelverket er også en viktig del av helheten i EUs politikk videre. Energi Norge har igangsatt en utredning av erfaringene med den britiske klimaloven og resultatene vil foreligge i første kvartal 2014. Som en del av arbeidet med å få belyst verdiene i norsk vannkraft er det også igangsatt en samfunnsøkonomisk utredning om klima- og miljøverdiene i norsk vannkraft som vil avsluttes i april 2014. Ecodesign Energi Norge har sendt et innspill til EUs høring om revisjon av direktivene for Ecodesign og Energy labelling. Energi Norge går mot EUs bruk av primærenergifaktorer som medfører utfordringer for bruk av elektrisitet i sluttbrukerprodukter, eksempelvis at produkter på elektrisitet får dårligere energimerke enn produkter drevet med naturgass. Dette har særlig vært aktualisert i EUs arbeid med merking av varmtvannsberedere. Rett før høringsfristen på konsultasjonen om Ecodesign og Energy labelling, kom det to tilleggspørsmål som angår nettopp bruken av primærenergifaktorer ved regulering av energieffektivitet på produkter. Dette har kommet etter betydelig press fra flere kanter blant annet Norge. Energi Norge vil oversende en utfyllende kommentar om utfordringene ved bruk av primærenergifaktorer innen den nye høringsfristen i slutten av januar 2014. Det er interessant å registrere at Energi Norges langsiktige strategiarbeid på energi og klima gjennom blant annet En Grønn Tråd, nå er direkte anvendbart i diskusjoner om utviklingen av direktiver i EU. Økt samarbeid med juridisk fagmiljø Som en del av en helhetlig tilnærming til energispørsmål har Energi Norge videreført samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom støtte til en stipendiat i 2014. Vi deltar også i faglige diskusjoner om rettsutvikling på området. ENERGIEFFEKTIVISERING OG VARME Energikrav i bygg: Ny byggteknisk forskrift Bygg er som kjent energinæringens største kundegruppe og utviklingen av byggeforskrifter er derfor viktig. Energi Norge har i løpet av høsten arbeidet videre for å sikre at den kommende revisjonen av byggeforskriftene (TEK-15) ikke skal diskriminere levering av elektrisitet og fjernvarme. Utfordringen ligger i at det er sterke miljøer på byggsiden som vil utforme kravene slik at lokal produksjon av fornybar energi, som solenergi og varmepumper montert i bygg, får bedre rammebetingelser enn energi levert fra våre kollektive systemer, som elektrisitet og fjernvarme. Energi Norge har fått utarbeidet to rapporter fra henholdsvis Multiconsult og THEMA Consulting Group, som har blitt presentert for Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK). Vi har videre hatt møter og kontakt med OED, NVE, Enova, Statnett og Sintef Energi for å bidra til at energisektoren engasjerer seg sterkere i utviklingen av regelverk om energibruk i bygg. Energi Norge vil sende brev til DIBK om saken før de skal avgi sin innstilling om nye byggeforskrifter 1. februar 2014. KRAFTSKATTESAKER Begrensning av rentefradrag i interessefelleskap På vårparten gjennomførte Finansdepartementet en høring med forslag om regler som vil begrense rentefradraget mellom nærstående parter, som mor- og datterselskaper og selskaper med felleseide prosjekter. I statsbudsjettet som ble lagt frem av den avgående Stoltenberg-regjeringen 14. oktober, ble et forslag om regler for rentebegrensning fremmet med virkning fra 2014. I høringsdokumentene ble det antydet ytterligere skjerping av rentebegrensningsregelen for vannkrafteiere. Dette var et forhold Energi Norge protesterte sterkt mot i høringen. I statsbudsjettet viser Finansdepartementet til disse uttalelsene, men antyder likevel at det kan bli aktuelt å komme tilbake med justeringer for kraftforetak. 6 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

Foto: Hafslund ASA / Rodela / Bård Gudim. I tilleggsproposisjonen som ble lagt frem av den nye regjeringen 8. november, ble forslaget om rentebegrensning i det alt vesentlige videreført, med noen små positive justeringer. Forslaget innebærer i hovedsak at fradrag for renter i interessefellesskap begrenses til 30 prosent av beregningsgrunnlaget (skattemessig EBITDA). Terskelverdien for rentebegrensningen er satt til fem millioner kroner og adgangen til å fremføre ikke-benyttet rentefradrag er satt til ti år. Slik forslaget i budsjettet er utformet, innebærer det at renter på gjeld til en ikke-nærstående part, som en nærstående part har stilt sikkerhet for, regnes som interne. Dette innebærer altså at dersom morselskapet i et energikonsern tar opp lån hos en ekstern finansinstitusjon med sikkerhet i driftsmidler hos et datterselskap, vil denne gjelden til den ikke-nærstående finansinstitusjonen i sin helhet bli klassifisert som intern. Finansdepartementet sendte et forslag til endringer på høring 20. desember som vil innebære at slik sikkerhet fra nærstående ikke vil føre til at gjeld til ikke-nærstående blir å betrakte som intern. Mange medlemsbedrifter i Energi Norge er organisert som konsern og vil bli omfattet av rentebegrensningsregelen. Innspillene Energi Norge har fått underveis i høringsprosessen og etter at forslaget ble fremmet i statsbudsjettet, tyder på at de færreste vil bli berørt av rentebegrensningsregelen i stor grad slik den nå foreligger. I forhold til deleide selskaper og prosjekter kan imidlertid regelen innebære problemer med å få fradrag for hele rentekostnaden uten å foreta tilpasninger. Eierstyring og utbyttepolitikk Energi Norge har gjennomført et prosjekt som setter søkelys på eierrollen, kartlegging av status og hva som kjennetegner god eierstyring. THEMA Consulting Group har utført prosjektet og analysene baserer seg på en spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene, samt dybdeintervjuer med konsernsjef, styreleder og eierrepresentant utenfor styret hos ti energikonsern. Rapporten ble ferdigstilt medio november og oppsummeres med en anbefaling i fire punkter for god eierstyring. Bakgrunnen for prosjektet er at fornybarnæringen nå står foran store investeringer de største siden 80-tallet. Investeringer som følge av det felles elsertifikatmarkedet med Sverige må i praksis fattes de nærmeste to til fire årene. I tillegg til ny fornybar kraftproduksjon, er det er et betydelig behov for investeringer i nettanlegg, opprusting av gamle anlegg og investeringer innenfor smart strøm (AMS) og IKT. Dette stiller store krav til utøvelse av eierskap og samhandling mellom ulike beslutningsnivåer. Under Energi Norges strategiseminar med medlemsbedriftene på Soria Moria i fjor høst, ble det derfor etterlyst aktivitet fra Energi Norge rettet inn mot eiersiden. Resultatene fra spørreundersøkelsen (49 respondenter) og dybdeintervjuene (10 selskaper) viser at en stor andel av selskapene særlig de største har utformet skriftlig eierstrategi. Utbyttekrav og langsiktighet er sentrale elementer. Totalt opplyser 64 prosent av utvalget at de har eiermøter utover generalforsamlingen og at slike møter ansees som en viktig arena for eierutøvelsen. Når det gjelder investeringsutfordringene, er det verdt å merke seg at mer enn 60 prosent svarer at utbyttepolitikken i svært liten eller i liten grad er fleksibel i forhold til selskapets kapitalbehov. Eierne viser til at utbyttet går direkte til kommunebudsjettet og utgjør en stor andel av kommunens frie driftsmidler. Stor avhengighet av et bestemt utbyttenivå skaper liten fleksibilitet i eierstyringen. Resultatene fra undersøkelsene og anbefaling for god eierstyring i fornybarnæringen, ble presentert på et eierseminar 14. november. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 7

Foto: Hafslund Nett og marked NETTREGULERING Økonomisk regulering av nettselskaper NVE har vedtatt en reduksjon i selskapenes minimumsavkastning fra to til null prosent fra 2014, og en økning i KILE-satsene for flere kundegrupper fra 2015. Inntektsrammene fra 2013 til 2014 har blitt kraftig redusert som følge av måten pensjonskostnader håndteres på i inntektsrammeberegningen. Energi Norge har laget et forslag til hvordan dette kan håndteres som vil gi mer stabile inntektsrammer, og er i dialog med NVE om saken. Til våren planlegger NVE å sende på høring en endring i reguleringsmodellen for overordnet distribusjonsnett. Forslag til fjerning av kompetanseforskriften OED har startet arbeidet med å fjerne kompetanseforskriften som legger føringer for bemanning i nettselskapene. Energi Norge har gitt et første innspill og mener at avskaffelse bør skje så raskt som mulig ettersom andre forskifter er dekkende og kan utvikles for å styrke kravene til nettselskapene. Et møte er avtalt med Olje- og energidepartementet (OED) 30. januar. Utredning i gang om industritariffering De underliggende tariffmessige utfordringene, blant annet som følge av nettinvesteringer for å fase inn ny produksjon, er fortsatt der etter at regionalnettsordningen ble terminert i 2013. Reiten-utvalget har tariffharmonisering som en av sine oppgaver, og Energi Norge har i fjerde kvartal startet et arbeid som ser på industritarifferingen. Klager på innmatingstariffen Flere medlemmer har påklaget den nye innmatingstariffen til NVE. Energi Norge har bistått i dette arbeidet. En avgjørelse forventes å komme i januar. Arbeid mot kommisjonen, ACER og Eurelectric vil være sentralt i det videre arbeidet med rammene for sentralnettstariffen. Beregning av anleggsbidrag i distribusjonsnettet NVE har startet et arbeid med revisjon av regelverket for tariffer. Energi Norge har laget en rapport som viser en forenklet modell for beregning av anleggsbidrag i distribusjonsnettet og hvordan en kan 8 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

tenke seg å utforme en effektbasert tariff. Dette blir diskutert med medlemmer og myndigheter i løpet av 2014. NETTUTVIKLING Dialogmøte om regionalnettanlegg Energi Norge vil arrangere et dialogmøte med deltakere fra NVE, Fylkesmannen i Buskerud, medlemmer, fagmiljø og andre om konsesjonsprosessen for regionalnettanlegg på Næringslivets Hus 18. februar 2014. Pågående arbeid innen nettutvikling Energi Norge har, gjennom sine ulike utvalg og fagfora, fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU og implikasjoner for norsk lovverk og norske aktører, herunder: Eldirektiv 3 og DSO-rollen (Distribution System Operator). Temaet har vært presentert og diskutert på en rekke regionale fagmøter. Energi Norges arbeidsgruppe for DSO-rollen har fortsatt sitt arbeid og et rapportutkast er utarbeidet, sendt ut og diskutert i Nettsjefmøte 25. november 2013. Energi Norges forslag til høringskommentar angående OEDs lovendring for implementering av EUs tredje elmarkedspakke er utarbeidet og sendt på høring til aktuelle fagfora og utvalg. Det er avholdt et eget møte med eiere av sentralnett i tilknytning til OEDs forslag om verdifastsettelse av sentralnettsanlegg. Aktuelle EU-saker, Network Codes (fra ENTSO-E) og europeiske investeringsplaner er fulgt opp. Det er utarbeidet en analyse av investeringer og kostnadsutviklingen i sentralnettet gjennomført av ADAPT. Arbeidet og konklusjonene er sammenfattet i en egen rapport. Dette vil bli fulgt opp gjennom møter med Statnett. MARKEDSUTVIKLING Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norges arbeid med markedsdesign er fulgt opp gjennom ulike prosjekter og koordinering i fagforum markedsdesign. Her har det vært fokus på markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. Statnett og de andre nordiske TSOene har startet en egen mulighetsstudie knyttet til kapasitetsallokering. Energi Norge har bidratt på et seminar i Statnett-regi om flytbasert kapasitetsallokering en ny metode for å allokere kapasitet mellom prisområder og på mellomlandsforbindelser. Her ga vi vår syn på det flytbaserte prosjektet i Norden, og la spesielt vekt på utviklingen av prisforskjellene mellom prisområder, samt mellom prisområder og systempris. I tillegg understreket vi viktigheten av en tidlig involvering av de nordiske kraftselskapene i utformingen og utviklingen av modellen. Metoden er nå i offentlig testfase i Tyskland, Frankrike og Benelux-landene. Det har i fjerde kvartal vært et spesielt fokus på kapasitetsmarkeder og utviklingen av disse i Storbritannia. Energi Norge har arbeidet for å sikre norsk tilgang til det britiske kapasitetsmarkedet i møter med det britiske energidepartmentet (DECC). Vi har også svart på DECCs høring vedørende kapasitetsmarkeder, og arbeidet har vært tett koordinert med Statnett. Prosjektet med Frontier Economics angående kapasitetsmarkeder som lå til grunn for vårt arbeid overfor DECC, er sluttført i perioden. Energi Norge har jobbet videre med å beholde unntaket for Electricity Price Area Difference-kontrakter (EPAD) tidligere kalt Contracts for Difference (CfD) i forwardmarkedet, samt å unngå at Statnett blir forpliktet til aktivt å delta i EPAD-markedet. Vi har lagt vekt på å koordinere vårt arbeid med NVE, Statnett og OED, og har hatt møte med EU-kommisjonen som lager de relevante bindende nettverkskodene (network codes). I nordisk sammenheng har vi avholdt en workshop i regi av Nordenergi hvor Energi Norge, våre nordiske søsterorganisasjoner og enkelte medlemmer har diskutert utfordringer for fremtidig markedsdesign i Norden og mulighetene for samarbeid om nordiske løsninger. Det er sterk støtte for markedsbaserte løsninger, men klare utfordringer på grunn av ulike interesser i landene. Det er utarbeidet et felles nordisk svar til ACERs høring om fremtidig kraftmarkedsdesign. Energi Norge har i fjerde kvartal deltatt på OEDs kontaktmøte for EU/EØS-relaterte saker. Møter i Eurelectric Energi Norge har deltatt i Eurelectrics møter i Markets Committee, Networks Committee, WG Market Integration and Network Codes, og WG Distribution System Design. Fokuset i arbeidet er fortsatt knyttet til forsinkelser i integrasjon av intradag- og spotmarkedene, utviklingen av krav og rettigheter for DSOer og europeisk nettutvikling. Vi følger også med på utviklingen av flytbaserte (flow-based) løsinger på kontinentet, og utviklingen av ulike markedsbaserte og tekniske nettverkskoder (network codes). Energi Norge har fulgt opp det europeiske regelverket som regulerer krafthandel (f.eks. REMIT og EMIR). Disse er nå i implementeringsfasen i våre nordiske naboland. Energi Norge har deltatt i høringsinnspillene til ACER og ESMA gjennom Eurelectric og Nordenergi. I dette arbeidet har Energi Norge hatt tett kontakt med de norske myndighetene NVE angående REMIT, og Finanstilsynet og Finansdepartementet angående EMIR. Energi Norge har også deltatt i Finanstilsynets arbeidsgruppe tilknyttet EMIR. Finanstilsynet har sluttført sin rapport som vil bli offentligjort i løpet av første eller andre kvartal 2014. Rapporten forslår endringer i norsk lov for å gjøre den kompatibel med EMIR før lovverket blir implementert gjennom EØS-avtalen. REMIT vil implementeres etter at EUs tredje markedspakke er implementert i norsk lov. Samarbeidsprosjekter om forsyningssikkerhet Samarbeidsprosjektet med Telenor om kommunikasjonsutfordringer i ekstreme værsituasjoner og formålstjenlige tiltak for å bedre KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 9

forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren, er avsluttet i fjerde kvartal. Rapporten fra samarbeidet er oversendt NVE og lagt ut på våre hjemmesider. Energi Norge har også avholdt et arbeidsmøte om sjøkabler med utvalgte medlemmer for å utveksle erfaringer, og diskutere utfordringer og tiltak for å styrke reparasjonsberedskapen for kablene. NVE, REN og Nexans deltok på møtet. Konklusjonene fra arbeidsmøtet skal oppsummeres og oversendes REN med oppfordring om videre oppfølging av saken. Videreutvikling av sluttbrukermarkedet I fjerde kvartal ba bransjerådet som skal utvikle en felles IKT-løsning for sluttbrukermarkedet, Energi Norge om å bidra til klargjøring av Elhub-prosjektets mål og ansvar. Deltakerne i bransjerådet hadde rapportert om usikkerhet relatert til målet med prosjektarbeidet. Særlig gjaldt dette hvordan man skal legge til rette for kundeadgang til forbruksdata og priser, samt tiltak som synes å endre nettselskapenes ansvar for kraftmarkedavregning i eget nett. Energi Norge har hatt møter med Statnetts prosjektledelse og NVE i saken. Møtene har bidratt til økt felles forståelse hos myndighetene, prosjektledelsen og kraftnæringen om rollene i det videre arbeidet, samt behov for avklarende prosesser. En viktig overordnet avklaring var at Elhub-prosjektet skal ha fokus på rutiner som leverandørbytter, oppstart, opphør og flytting ettersom det er dette skal være operativt fra 1. oktober 2016. Energi Norge har videre etterlyst avklaringer angående regulatoriske forhold som har betydning for endret markedsmodell og fremtidige forretningsprosesser. Dette er spørsmål som må løses i samarbeid mellom kraftnæringen og NVE. Smart strøm (AMS) Energi Norge opprettholder sin rolle som tilrettelegger for aktuelle møteplasser, og koordinator av tiltak av felles interesse i forbindelse med innføringen av smart strøm (AMS). Foruten dialog med Post- og teletilsynet om styrket konkurranse i telemarkedet for tjenesteleveranser til nettselskapenes smart strøm-løsninger, har det vært fokus på kravene til bryterløsningen i måleren. Det har blitt startet opp et eget test program i regi av Sintef for å finne ut om utstyret som tilbys selskapene tilfredsstiller DSBs krav til kortslutningsstrømmer i bryterne. Skulle testene vise at de internasjonale kravene til brytere ikke er tilfredsstillende for norske forhold, kan det bli nødvendig å vurdere kravet til brytere på nytt. Dette bør avklares snarest mulig. Økt bruk av trådløs overføring av informasjon har fanget interessen til en samfunnsgruppe som hevder at dette fører til økt risiko for helsemessige plager fra av stråling og elektromagnetiske felter. Energi Norge har fanget opp signalene fra miljøet, og forsøker å involvere myndighetene i saken. Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Fortsatt pågår det prosesser i NordRegs regi. Innføring av å være en felles nordisk balanseavregningssentral fortsetter og forventes klar i henhold til planen i slutten av 2014. Kraftnæringen som mobilnettoperatør? Arbeidet med å vurdere muligheten og lønnsomheten i å etablere en egen PVNO (private virtual network operator) for kraftnæringen fortsetter i første kvartal 2014 gjennom arbeid i den nedsatte arbeidsgruppen. Energi Norge fungerer som observatør i bransjerådet fra januar 2014. 10 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

Foto: Hafslund / Rodela / David Zadig Arbeidsgiverpolitikk Kompetente parter i energisektoren Som en oppfølging av tariffoppgjøret i 2012, har Energi Norge sammen med EL & IT Forbundet gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot de lokale partene i energisektoren. Det er forskningsmiljøet FAFO som gjennomfører undersøkelsen. Man ønsker å undersøke hvorvidt Hovedavtalen LO/NHO fungerer etter intensjonen. Har de tillitsvalgte i bedriften nok kompetanse og engasjement til å bidra til utvikling av selskapene, og har bedriftene lagt til rette for at dette kan skje? Svarene på undersøkelsen er nå til bearbeiding hos FAFO, og vil bli fulgt opp med en rapport etter gjennomføring av noen dybdeintervjuer. Hovedavtalerevisjon Hovedavtalen mellom LO og NHO, samt Hovedavtalen mellom NHO og YS, ble forhandlet i begynnelsen av november. Partene kom til enighet uten at det i realiteten ble gjort materielle endringer. Noen redigeringsendringer er gjennomført, samt fjerning av et par tilleggsavtaler. Ellers klarte man ikke å få til det som Energi Norge var opptatt av å endre reglene knyttet til bruken av sympatiaksjoner. Dette var konsensusforhandlinger og man var derfor avhengig av å oppnå enighet om eventuelle endringer uten bruk av kampmidler. De nye Hovedavtalene gjelder fra 1. januar 2014 til 31. desember 2017. Tiltak for redusert sykefravær ved kundesentre Selv om kraftnæringen har lavt sykefravær, meldes det om at det er urovekkende høyt ved mange kundesentre. Energi Norge og EL & IT Forbundet har startet et prosjekt som skal se nærmere på denne problemstillingen. Målet er å kunne bidra til lavere fravær. Prosjektet er kommet i stand i lys av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA), men vil bli gjennomført uansett om den nåværende IA- avtalen blir videreført eller ikke. Pensjonsutfordringer i kraftnæringen Sammen med EnergiAkademiet, har Energi Norge i fjerde kvartal gjennomført et godt besøkt kurs om pensjon. Kurset tok for seg konsekvensene av pensjonsreformen og hvilke utfordringer bedriftene nå står overfor, samt hvilket handlingsrom de har etter gjeldende avtaleverk. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 11

Rekruttering, utdanning og kompetanse Foto: Apeland Forum for realfag Energi Norge deltar i forum for realfag, som ledes av Kunnskapsministeren. På forumets første møte etter regjeringsskiftet, fremhevet Energi Norge viktigheten av å iverksette tiltak mot frafall fra fag- og ingeniørutdanningene. Videre er Energi Norge opptatt av at det utdannes gode bacheloringeniører, og at antall studieplasser er i tråd med næringens behov for kompetanse. OECDs nye PISA-undersøkelse viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009. I naturfag er det også en negativ endring, mens resultatene i lesing holder seg stabile. Fornybarnæringen trenger mange flere unge med gode kunnskaper innen realfag, og Energi Norge ser det som en viktig oppgave å delta i forum for realfag for å påvirke til økt satsing på realfag i skolen. Møteplasser for studenter og næringsliv Mens aktivitetsnivået i energinæringen øker, er mange erfarne medarbeidere i ferd med å gå av med pensjon. Representanter fra energinæringen møtte flere hundre ingeniørspirer under EFIKS (Energi - Forskning - Innovasjon - Kreativitet Studenter)-konferansen på NTNU i Trondheim i oktober for å gi dem et innblikk i bredden av arbeidsmuligheter innen fornybar energi. EFIKS ble i år arrangert for femte gang som et samarbeidsprosjekt mellom Energi Norge, NTNU, Sintef, NVE, Norsk Industri, Innovasjon Norge og Energikontakten, med støtte fra flere næringslivsaktører. Rådgiversamlinger i Nordland Rådgivere ved ungdoms- og videregående skoler er viktige aktører i de unges karrierevalg, og det er derfor nødvendig at de har god kunnskap om karriereveier innenfor fornybarnæringen. Gjennom et felles NHO-samarbeid deltok Energi Norge på tre rådgiversamlinger i Nordland i løpet av fjerde kvartal. Samlingene ble arrangert av NHOregionkontoret i Bodø, og samlet over hundre rådgivere fordelt på samlinger i Mo i Rana, Narvik og Bodø. Helhetlig fagopplæring Energi Norge og EL & IT Forbundet har gjennomført to Jobb med energi -samlinger i Oslo og Trondheim i løpet av kvartalet med rundt 30 deltakere på hvert sted. Jobb med energi er en arena for erfaringsutveksling og læring hvor formålet er å øke kvaliteten på gjennomføringen av læretiden i bedrift. Arrangementene samlet faglige ledere, instruktører, daglig ledere, tillitsvalgte og ansatte ved opplæringskontorer som har energifag. Tema for samlingen i 2013 var å se på fagopplæringen i et helhetlig løp, der skolen, næringslivet og opplæringskontorene har ulike roller. For å få til et godt samarbeid, er det viktig med en god dialog mellom aktørene. Det ble også diskutert i hvilken grad montørens rolle som instruktør kan styrkes, både gjennom kompetanseheving og bevisstgjøring av sin rolle som veileder i møte med lærlingen. Kompetanseheving av montører er et fellesprosjekt i regi av Energi Norge og El & IT Forbundet som utvikles videre i 2014. 12 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

Foto: Statnett HMS Revisjon av FSE-guidene En ny revisjon av FSE guidene (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) er i god gang og ambisjonen er å få de klare for utgivelse i løpet av året. Det vil fremdeles være to separate guider for høy- og lavspenning, der henholdsvis Energi Norge og Nelfo er ansvarlige for revisjonene. Siste revisjon var i 2006 og mye har endret seg siden den tid. Energilekene Energilekene tidligere kalt NM for e-verk er en årlig tradisjon blant mange energibedrifter i Norge. Ansatte i energinæringen har muligheten til å treffe likesinnede fra andre selskaper og skape relasjoner gjennom idrett og sosialt samvær. Arrangementet ble etablert i 1976 og arrangeres i 2014 av Ringerikskraft 15.-16. august. Energi Norge skal bidra til lekene ved å arrangere NM i HMS for å få økt fokus rundt temaet. Benchmarkingmøte for HMS Benchmarkingmøte for HMS ble arrangert i Ålesund medio oktober, med Tafjord Kraft som vertskap. Seminaret tok opp ulike temaer, blant annet HMS i Tafjord Kraft og Energi Norge. Videre ble visjon og strategi, samt nøkkeltall for bransjen diskutert. Gruppen belyste også blant annet håndtering av asbest i kraftstasjoner, bekledning i bransjen og hjelmkrav. Risikostyringsundersøkelse Energi Norge har i samarbeid med Det norske Veritas (DNV) kartlagt risikoområder, herunder HMS, knyttet til det økte aktivitetsnivået fremover, basert på intervjuer med 26 virksomheter. Studien tok for seg hvilke metoder og prosesser som benyttes for risikostyring, og hvordan arbeidet skjer i praksis, både på virksomhetsnivå og i prosjekt. Resultatet fra studien vil vise kraftnæringens modenhet innen risikostyring, målt opp mot anerkjent praksis. Studien begrenses til produsenter av fornybar energi og nettselskaper. Sammenfattende resultater fra studien blir tilgjengelig i en rapport som presenteres på Energi Norges Vinterkonferanse i Berlin 26-28. mars 2014. Fagforum HMS Fagforum HMS hadde møte hos Statnett medio desember. Følgende virksomheter er representert i fagforumet: Eidsiva Energi, Statkraft AS, Otera AS, EB Entreprenør, Fortum Distribution AS, HelgelandsKraft, Skagerak Energi AS, Troms Kraft AS og Statnett. Tema for møtet var Statnetts satsing på HMS, Energi Norges strategi og visjon for 2014, frister, erfaringsoverføring og forbedring for Benchmarkingen 2013, bransjemål og bransjestandard for HMS statistikk, samt forslag til temadager i 2014. Benchmarkingundersøkelse 2013 TNS Gallup vil gjennomføre en HMS benchmarkingundersøkelse for 2013 for Energi Norge og kraftnæringen. Undersøkelsen sendes ut i slutten av januar og resultatene vil være ferdig innen begynnelsen av mai. Resultatene blir presentert på HMS-konferansen på Lillestrøm 13-14. mai 2014. Det er foretatt noen forbedringer av undersøkelsen på bakgrunn av innspill fra medlemmene. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 13

EnergiAkademiet ARRANGEMENTER Det var høy aktivitet i fjerde kvartal knyttet til gjennomføring av arrangementer. Tilsammen ble det avholdt 38 kurs, temadager og konferanser, med totalt 1.815 deltakere. Det var spesielt stor interesse for Markedskonferansen (120 deltakere), Elmåledagene (195 deltakere) og Nettkonferansen (235 deltakere). Markedskonferansen 2013 samlet en mengde markedsaktører og konferansen belyste blant annet strategiske utfordringer og nye muligheter for markedsføring. Elmåledagene ble gjennomført med flere deltakere enn året før, og tilbakemeldingene fra deltakerne og utstillerne var meget gode. Det var i 2013 et mer måleteknisk orientert program enn de senere årene, hvilket også ga et stort engasjement blant deltakerne. Nettkonferansen 2013 er møtestedet for nettfolket, og viste vei i en spennende og utfordrende bransje som har fått ytterligere oppmerksomhet av politikerne med tanke på struktur, nye nettløsninger og reguleringsregimet. I perioden ble det også avholdt tre nyutviklede arrangementer: Eierskap, styre og ledelse i norsk energibransje Personopplysningsloven Pensjon Eierskapsseminaret fokuserte naturlig nok på eiermessige forhold i norsk energinæring. Det har vært gjennomført en kartlegging av eierstyring i norske kraftselskaper, og er utarbeidet en anbefaling til god eierstyring i kraftnæringen. Resultatet av kartleggingen ble presentert på seminaret, samt erfaringer og synspunkter fra både representanter fra eier, styreledere og konsernledere. Arrangementet om personopplysningsloven diskuterte lovpålagte krav for selskapene, og hvordan blant annet Datatilsynet ser på kraftnæringen. Det er også utarbeidet en guide til personopplysningsloven som ble lansert på arrangementet. I desember ble det satt opp et ekstra kurs i Damsikkerhet III siden det var ventelister på kurset. 14 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

PUBLIKASJONER Salg av publikasjoner er en viktig del av aktivitetene til Energi- Akademiet, og også i tredje kvartal var det god omsetning. Guide til personopplysningsloven ble lansert i fjerde kvartal og skal bidra til å hjelpe aktørene med bedre å forstå hvilke krav og forventninger det stilles til selskaper som opererer med kunderegistre. Arbeidet med FSE-guidene for høy- og lavspenning er også godt i gang, og publikasjonene forventes i salg i første kvartal. FORSKNING Forskningsrådets EnergiX-program Energi Norge har sammen med medlemmene definert sytten forskningstemaer som alle har fått utarbeidet prosjektbeskrivelser og søknad om finansiell støtte fra Forskningsrådets EnergiX program. Da tilbakemeldingen kom 13. desember, viste det seg at Energi Norge fikk innvilget støtte til fire prosjekter. Dette er noen færre enn forventet, men vi er glade for at følgende prosjekter fikk støtte: Smart tariffering av kraft og nettleie i fremtidens aktive distribusjonsnett Stochastic Weather Generator for Renewable Energy Robust rammeverk til estimat av flomhendelser i Norge Utvikling av verktøy for optimal plastring av fyllingsdammer Første kvartal vil det jobbes med å finne ut hvilke prosjekter det er grunnlag for å starte opp i 2014. Evalueringene av søknadene mottas iløpet av januar. Etter at de er mottatt, vil vi ha et møte med Forskningsrådet for å diskutere utfallet. Etablering av Norsk Vannkraftsenter Norsk Vannkraftsenter åpnes av Olje- og energiminister Tord Lien på NTNU i Trondheim 10. februar 2014. Det har vært høy aktivitet og stort engasjement fra produksjonsselskapene i næringen for å få etablert dette senteret som har til hensikt å øke innsatsen innen vannkraftforskning, og utdanning på høyt akademisk nivå ved NTNU og samarbeidende universiteter. Dette skal blant annet sikre rekruttering av høyt kvalifisert personell til kraftnæringen. Økt forskningsinnsats på energisystemet Med virkning fra 1. januar 2013, tillater NVE at nettselskapene finansierer sine kostnader i forbindelse med spesifikke, godkjente prosjekter utenfor inntektsrammen. Formålet er å styrke innovasjon i en bransje som står overfor store utfordringer i utformingen av kraftnettet som skal dekke fremtidens samfunnsbehov. Energi Norge har utarbeidet en veileder for hvordan selskapene kan benytte seg av denne ordningen. Selv om selskapene i snitt ikke har brukt mer enn i underkant av 20 prosent av rammen i 2013, ser det ut til at ordningen kan ha medført en solid aktivitetsøkning. For den fellesfinansierte forskningsporteføljen er bidragene fra nettselskapene doblet. Det er forventet at aktiviteten vil øke ytterligere i 2014. KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 15

Regjeringen Solberg. Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor Kommunikasjon og samfunnskontakt MEDIER OG OMDØMME Medieomtale Energi Norge var omtalt i 371 mediesaker i 4. kvartal, med 17,8 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 346/23,8 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 54 prosent på lokalmedier, 19 prosent på fagmedier, 15 prosent på riksmedier og 13 prosent på regionmedier. Det ble sendt ut åtte Energi Norge i media-meldinger. Her er noen av sakene vi uttalte oss om: Positive signaler om verdiskaping i regjeringserklæringen Risikostyring ved krafthandel Regjeringen øker beskatningen av fornybar energi Høye utbytter truer investeringer i kraftsektoren Politiske signaler om nettreform Utsikt til lave strømpriser og stabil nettleie i 2014 Forbrukerprogrammet TV2 hjelper deg viste i november et innslag om bruk av lokkeprodukter på Konkurransetilsynets strømprisoversikt. Energi Norge har tatt opp saken med medlemsbedriftene gjennom ulike fora, med sikte på å kunne foreslå tiltak som både øker oversikten og tryggheten for kundene og samtidig åpner for mer produktinnovasjon i markedet. Omdømme TNS Gallups energibarometer for fjerde kvartal viser at kraftnæringen opprettholder et omdømme på 56 av 100 poeng, som er historisk høyt. Fortsatt er det tillit til forsyningssikkerhet og eget strømselskap som trekker mest opp, mens lav tillit til strømpris og nettleie trekker resultatene ned. Energi Norge jobbet i årets siste måneder med å planlegge prosjektet Strømbassadør 2014 - fem fortellinger om kraftnæringen, som skal bidra til å bygge stolthet internt og omdømme eksternt. Medlemstjenester Energi Norge gjennomførte en nasjonal spørreundersøkelse i etterkant av ekstremværene Hilde og Ivar, som viser at to av tre har et godt eller svært godt inntrykk av nettselskapenes innsats for å gjenopprette strømforsyningen der den falt ut. Dette er en markant økning siden Dagmar i 2011. Undersøkelsen viser også betydelig høyere aksept for strømbrudd som følge av ekstremvær. Saken er spilt ut i media både direkte fra Energi Norge og via medlemmene i fagforum kommunikasjon. 16 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013

0 5 8 3 1 9 9 9 0 1 2 2 1 6 3 9 6 7 4 0 8 6 1 6 5 6 1 3 9 1 4 1 2 4 8 9 25000 20000 15000 10000 5000 0 jan.-11 mars-11 mai-11 juli-11 sep.-11 nov.-11 jan.-12 mars-12 mai-12 Fagforum kommunikasjon hadde møte i november hvor dette ble diskutert, ved siden av Strømbassadørprosjektet, bruk av sosiale medier og aktuelle medieutspill i 2014. ENERGI NORGES EGNE PUBLIKASJONER juli-12 Websiden energinorge.no Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. I oktober ble det registrert 11.304 unike brukere på nettsiden, mens 11.428 og 8.559 besøkte siden i henholdsvis november og desember. For kvartalet sett under ett, var det drøyt 2.000 flere brukere enn i samme periode i fjor. Temasiden Smart strøm (AMS) ble oppdatert i perioden til å inneholde markedsmateriell som kan benyttes i kommunikasjon om smart strøm med ulike interessenter. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via e-post. Per 13. januar har nyhetsbrevet 2.954 registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer siste ukes nyhetssaker og aktuelle arrangementer. EnergiForum Energi Norges medlemsblad EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører kraftnæringen og vår virksomhet. Bladet utgis fire ganger per år. Fjerde utgave i 2013 utkom i desember med hovedfokus på verdien av forskning og innovasjon i fornybarnæringen. sep.-12 nov.-12 jan.-13 mars-13 mai-13 juli-13 sep.-13 nov.-13 MYNDIGHETSKONTAKT Besøkende Unike brukere Fokusområder I fjerde kvartal har det vært høy aktivitet i myndighetskontaktarbeidet med særlig vekt på arbeid med statsbudsjett for 2014, forhandlinger om ny regjering og kontakt mot nyvalgte stortingsrepresentanter. Statsbudsjett for 2014: Stoltenberg-regjeringen la 14. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Som varslet i forbindelse med fremleggelsen av vekstpakken for industrien i vår, foreslo regjeringen å heve grunnrenten fra 30 til 31 prosent. Utover en økning i elavgiften, inneholdt budsjettforslaget få endringer for næringen. Solberg-regjeringen la 8. november frem en tilleggsproposisjon i forbindelse med statsbudsjett for 2014. Økningen i elavgiften ble foreslått reversert, og det ble foreslått å kutte tilskuddet til utjevning av overføringstariffer fra 120 til 30 millioner. Energi Norge har fokusert på tre områder i kontakten mot regjering og Storting i forbindelse med statsbudsjettet for 2014: Reversere økningen i grunnrenteskatt. Økt grunnrenteskatt på vannkraft innebærer større skjerpelse enn reduksjonen i bedriftsskatten gir. Sammenlignet med fastlandsindustrien for øvrig, opplever fornybarnæringen skatteskjerpelser, stikk i strid med uttalte politiske mål. Energi Norge har argumentert for at forslaget må reverseres. Endre friinntektsrenten i forbindelse med grunnrenteskatt. Kunstig lave renter i beregning av friintekten fører til at enkelte selskaper kommer svært dårlig ut. Energi Norge mener man må foreslå en normert risikofri realrente på 2,5 prosent pluss inflasjon for beregning av friinntekten. I tillegg mener vi at det bør legges inn et risikopåslag på tre prosent. Innføre Grønne avskrivninger for å øke fornybarinvesteringene i Norge. I dag gjør ulike skattevilkår at fornybarinvesteringer KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 17

innenfor elsertifikatmarkedet havner i Sverige i stedet for i Norge. Forskjellen kan føre til at Norge taper investeringer for rundt 20 milliarder kroner til nabolandet som norske strømkunder uansett må være med på å finansiere. Energi Norge har hatt utstrakt kontakt mot politiske myndigheter opp mot statsbudsjett for 2014. Vi har hatt møter med og overlevert innspill til sentrale politikere i de borgerlige partiene. I tillegg har vi bidratt inn på høringene i finanskomiteen, næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen. Høyre og FrP danner regjering: Etter valget i september startet de borgerlige partiene sonderinger for å klargjøre om det var grunnlag for å forme en flertallsregjering. 30 september ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom FrP, H, V og KrF. Det ble samtidig klart at H og FrP startet regjeringsforhandlinger. Partiene la frem Sundvollen-erklæringen 7. oktober som grunnlag for en regjering utgått fra FrP og H. Energi Norge kom med innspill til partiene i sonderingsfasen og også da H og FrP forhandlet om regjeringsplattformen. Energi Norge mener både samarbeidsavtalen og regjeringserklæringen på flere områder sender positive signaler til fornybarnæringen. Dette vises gjennom enkelte viktige forslag: Legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipoltikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. Sikre en balanse mellom utbyggingen av fornybar energi og utbyggingen av mellomlandsforbindelser. Arbeide for å styrke EUs kvotesystem (EU ETS) som virkemiddel for å nå europeiske klimamål etter 2020. Sikre gode rammebetingelser for energiintensiv norsk industri Energi Norge har også i fjerde kvartal hatt flere møter med representanter for den nye regjeringen. Det har vært egne møter med Europastatsråd Vidar Helgesen, Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft og Olje- og energiminister Tord Lien. I tillegg har vi deltatt på møter med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Nyvalgte stortingsrepresentanter: I nær dialog med medlemsbedrifter, har Energi Norge en målsetting om at alle stortingsrepresentanter skal ha møtt representanter fra fornybarnæringen innen det første året de er på Stortinget. Energi Norge har i fjerde kvartal hatt flere møter med stortingsrepresentanter og har også gjort flere avtaler for 2014. Elekrifisering av Utsirahøyden: Energi Norge har som tidligere nevnt engasjert seg sterkt i forhold til å få til elektrifisering av Utsirahøyden. Det har i sakens anledning vært en rekke møter på politisk nivå med samtlige fraksjoner i energi- og miljøkomiteen. Fagforum myndighetskontakt Det ble avholdt møte i fagforum myndighetskontakt 12. november. Foruten analyse av regjeringserklæringen og forventninger til ny regjering, ble statsbudsjettet 2014 diskutert og aktiviteter opp mot nye stortingsrepresentanter, samt forestående møter med statsråder, planlagt. Samarbeid med miljøbevegelsen Det har også vært avholdt kontaktmøter med samarbeidspartnerne Natur og Ungdom, Bellona og Zero i fjerde kvartal. 18 KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013