Saknr. 15/9241-1 Saksbehandler: Tove Krattebøl Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 - høringsdokument Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten 2016. Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 ut på høring med høringsfrist 4. april 2016. Vedlegg: - Forslag til høringsdokument. Hamar, 26.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 - høringsforslag Sammendrag Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter - foreløpig prioritering» ble vedtatt av forrige fylkesting 22.09.15. Det er med bakgrunn i dette, og fylkestingets vedtak, utviklet et høringsforslag med høringsfrist 4. april 2016. Denne høringsfristen gir mulighet for å sikre en god og aktiv høringsfase, som grunnlag for å kunne vedta ny regional planstrategi senest september 2016. Høringsfristen åpner opp for en god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Nasjonale forventninger til arbeidet understreker viktigheten av dette samarbeidet og har samtidig økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet arealog transportplanlegging som sentrale temaer. Fylkestingets vedtak fastslår at det skal bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling, og infrastruktur. Hovedutviklingsområdet attraktivitet i gjeldende planstrategi, er i høringsdokumentet synliggjort som en del av den overordnede ambisjonen, sammen med bærekraft og samarbeid. De andre tre hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi er videreutviklet gjennom tre av de fire nye hovedsatsingsområdene i dette høringsdokumentet. Hovedsatsingsområde 5.1 omfatter klima, energi og naturressurser, 5.2 omfatter kompetanse og næringsutvikling og 5.4 omfatter infrastruktur. I tillegg foreslås det i høringsdokumentet et hovedsatsingsområde 5.3, som omhandler fylkets todelte utfordring med å skape levende byer og bygdesentere som motorer i regionenes utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Samtidig har vårt fylke en rekke muligheter. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det
igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalget rapport understreker potensialet for grønn vekst. Investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Økende ulikheter mellom by- og distriktsregionene gjør imidlertid at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Dette foreslås fulgt opp gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Med basis i dette foreslås det i høringsdokumentet følgende overordnede ambisjon for kommende fireårsperiode; Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen For alle områdene er det gjort en vurdering av behov for oppfølgende planer og strategier, både nye og i form av revisjoner. I lys av den overordnede ambisjonen og de fire hovedsatsingsområdene presenteres deretter mulige målområder for utvikling av langsiktige målsetninger (nytt krav i plan- og bygningsloven). Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har påpekt at prosessene med de kommunale og regionale planstrategiene må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir derfor viktig å involvere sentrale regionale aktører i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd.
Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven 1.1.2015 er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. Fundamentet for utarbeiding av regional planstrategi 2016-2020, ligger i bakgrunnsdokument som ble drøftet og vedtatt av forrige fylkesting 22. september 2015. Det dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Fylkestinget inviteres nå til å sende ut høringsforslaget til planstrategi med tanke på å vedta en ny planstrategi i løpet av høsten 2016. En slik framdrift åpner opp for en aktiv høringsfase med våre regionale samarbeidspartnere våren 2016, og sikrer god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi 2012-2015. I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 følger en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden 2016-2020. Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark. Saksopplysninger fakta Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen
o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes å være klar sammenheng mellom forventningene og de temaene som behandles i arbeidet med ny planstrategi. Særlig er det verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Samfunnsutviklerrollen i kommune- og regionreformen Som nevnt ovenfor, har fylkeskommunene sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering av prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. Bakgrunnsdokumentet og fylkestingets prioriteringer Det ble utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Hedmark fylke. Med denne bakgrunn er det foreslått noen sentrale utviklingsområder som bør danne basis for den nye regionale planstrategien for 2016-2020. Fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner.
2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget i desember 2015. Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget senest september 2016. Dette vedtaket er lagt til grunn i utarbeidelsen til høringsforslaget til ny regional planstrategi, og uttrykkes i form av en overordnet ambisjon og fire hovedsatsingsområder. Planstrategien skal også ha en oversikt over planer og strategier som skal tillegges særlig vekt i kommende periode. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte overordnede planer for Hedmark. Høringsforslaget «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien» er en overordnet ambisjon som handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen jord- og skogbruksnæring, komplette verdikjeder og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Sammen med potensialet i reiselivsnæringen gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet «grønn» og bærekraftig verdiskaping, som samtidig er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig utvikling handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både dagens og framtidige miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Bærekraftig utvikling handler om å finne balansen mellom bruk og vern av natur- og kulturressurser gjennom redusert forurensing, bærekraftig økonomisk vekst, produksjon og forbruk, om matsikkerhet og om ren energi og redusert energibruk. Et grønt skifte dreier seg også om attraktivitet for bosetting, for næringsliv eller for besøkende, og om å søke å påvirke flyttestrømmer. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever derfor bredt samarbeid om en målrettet innsats over lang tid. I tillegg er det lagt til grunn at det er økende forskjeller mellom de ulike regionene i fylket; - mellom de tre byregionene i sør og distriktsregionene i Østerdalen. Det er behov for å utvikle ulike strategier for deres utvikling framover. Samarbeid er, som det var i gjeldende regional planstrategi en sentral utfordring. Forskere benevner som forutsetningen, eller «hoveddriveren», i arbeid for økt attraktivitet som samarbeids-, vekst- og endringskultur. Dette er sentralt både å utvikle både som arbeidsform, men også mer grunnleggende som eget utviklingsområde, om fylket skal kunne møte utfordringene knyttet til å skape vekst og utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer for øvrig er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Disse utfordringene er nærmere beskrevet i kapittel 3 i
dokumentet. I tillegg har fylkeskommune, som alle andre fylker, og i tråd med nasjonale og internasjonale konvensjoner, et særlig ansvar for å bidra til et klimanøytralt samfunn. Samtidig har fylket også en rekke muligheter. Det er for eksempel knyttet til videreutviklingen av vårt eget bioressursgrunnlag og kompetanse innenfor bioøkonomi. Og investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus i årene framover. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. 5.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Det er et svært stort tema og satsingsområdet er en videreutvikling av temaet «energi, klima og naturressurser» i gjeldende planstrategi. Hedmark er rik på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Klare nasjonale føringer med sterkt klimafokus og ny kunnskap, sammen med satsing på bioøkonomi, aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig for sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv gir nye forutsetningene, og behov for å utarbeide en regional plan for klima og miljø som kan konkretisere Hedmarks arbeid framover på dette området. En slik plan vil erstatte regional plan for energi og klima fra 2009. I dette inngår en statusbeskrivelse som fundament for et løpende klimaregnskap. 5.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Derfor er derfor avgjørende at arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling videreføres i tråd med vedtatt planprogram. En god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. I dette inngår også konkretisering av bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet, og vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv. Temaet bioøkonomi og «det grønne skiftet» hører således hjemme både i hovedsatsing 5.2 om kompetanse næringsutvikling og under 5.1 om klima, miljø og naturressurser. Det finnes en rekke andre planer og strategier for næringsutvikling og som bør sees i sammenheng med utvikling og oppfølging av Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. 5.3 Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vi må derfor jobbe for å bli attraktive som bosted, for bedriftsetableringer og et sted å besøke. Sentralt i dette er å utvikle sterke bysentra og levedyktige tettsteder som innehar ulike roller i de ulike regionene. I distriktene vil det bli
øke behov for å drive aktivt utviklingsarbeid, som ivaretar og foredler lokal ressursforvaltning, identitet og velferd. Robuste tettsteder er en del av grunnlaget for videre verdiskaping i både primærnæring og i opplevelsesnæringen. Fylkeskommunen bør utvikle en helhetlig innsats fortsatt bidra til fylkets samlede attraktivitet gjennom å støtte opp om kommunenes innsats over tid. Nasjonale forventninger har satt samordnet areal- og transportplanlegging høyt på dagsorden i utvikling av robuste byregioner framover. For å utnytte det vekstpotensialet som følger av de infrastrukturprosjektene som nå gjøres, må det utvikles et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utviklingen av byregionene i Hedmark må også ses i sammenheng med pågående prosesser i Oslo/Akershus og i Østlandssamarbeidet. Det forventes at Hedmark også tilrettelegger for vekst og utvikling i og rundt kollektivknutepunktene for å utnytte de store samferdselsinvesteringene i regionen. Fylkeskommunen bør derfor ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrenser. I tillegg er det behov for å sette fokus på Mjøsområdet og areal- og transportarbeidet som pågår i Gjøvik, Lillehammer og Hamar med tanke på en mulig statlig avtale om samfinansiering av infrastrukturtiltak. En forutsetning for at staten skal bidra til dette, er at det er utviklet helhetlige areal- og transportplaner. 5.4 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Et attraktivt Hedmark, med både by- og distriktsregioner, er avhengig av en velfungerende infrastruktur. Ikke minst er god infrastruktur av vesentlig betydning for fylkets distriktsregioner, for sammenhengen mellom regionene og internt i den enkelte region. Store avstander, og til dels stor demografiske utfordringer, gjør det stadig mer utfordrende å sikre velferd og utvikling for befolkning og næringsliv i distriktsregionene. Det gjelder både organisering og ressurser, og det er behov for nytenking. Dette gjelder den tradisjonelle samferdselssektoren med veg og kollektivtransport. Men det gjelder også digital infrastruktur og innovativ bruk av IKT som en stadig viktigere faktor for den enkelte kommune, bedrift og innbygger. Stimulering av lokale samarbeidsprosjekt for å sikre bedre dekning og hastighet på bredbånd i hele fylket, vil være avgjørende for framtida. Kulturell infrastruktur, som både omfatter kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer og institusjoner/samarbeidsorganer for kultur og idrett, er en viktig basis for velferd og utvikling. Vi står overfor nye utfordringer både knyttet til statlige signaler, ressurser og befolkningsutvikling, og det bør derfor vurderes å igangsette en revisjon av Strategisk kulturplan for Hedmark (2011-2014) som gir fornyet innretning på et helhetlig kulturarbeid. Forslag til regionale planer og opplegg for medvirkning Den regionale planstrategien skal ta standpunkt til planbehovet for de neste fire årene. Med vedtak av regional planstrategi for 2012-2015 ble det igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt en av fylkets store utfordringer. Det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkestinget vedtok høsten 2015 en strategi for innovasjonsstruktur, men fylkets svake resultater innen FoU og innovasjon indikerer et behov for å vurdere å utvikle en mer helhetlig strategi for innovasjon og omstilling. Det er igangsatt å utvikle en strategi for bioøkonomi, og det bør vurderes utvikling av en landbruksstrategi med delstrategier for areal og jordvern, og rekruttering og kompetanse. Det er behov for å se dette i forhold til arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling.
For å tilrettelegge for vekst er det behov for å utvikle en regional plan for samordnet areal- og transport i byregionene. En helhetlig strategi for bygdesentre og lokalsamfunn i distriktene bør også utvikles for å sikre foredling av lokal ressurser, identitet og velferd i disse delene av fylket. I gjennomgangen er det avdekket behov for en del revisjoner av planer og strategier som er foreldede eller uhensiktsmessige i forhold til dagens behov. Det gjelder særlig regional plan for klima og miljø og strategisk kulturplan. I tillegg foretas løpende revisjon av planer som utløper for eksempel knyttet til samferdsel med utvikling av ny nasjonal transportplan 2018. Medvirkning i utvikling av regional planstrategi sikre gjennom en aktiv høringsfase våren 2016. Samarbeidspartnere og høringsinstanser inviteres til å komme med innspill både til hovedsatsingsområdene og til de foreslåtte målområdene. Det vil bli dialogmøter med de fire regionrådene og regionalt partnerskap i tillegg til den formelle høringsrunden. For øvrig sikres medvirkning gjennom utvikling og gjennomføring av de ulike planer og strategier som er utviklet og som skal utvikles. Konklusjon Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er relativt lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skogog bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda sterkere med bedret infrastruktur. Når fylket samtidig har relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud, har vi et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere. Fylket opplever større tilflytting enn fraflytting, og betegnes som et fylke med en positiv bostedsattraktivitet. Hovedparten av innbyggerne opplever god helse, og Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefravær. Det har vært en positiv utvikling i andel unge som gjennomfører videregående opplæring. Hedmark har nå landets fjerde laveste ledighetsgrad, og mange små, spirende og «hverdagsinnovative» bedrifter. Med utgangspunkt i disse utfordringene og mulighetene skal Hedmark fylke gjøre sine prioriteringer og satsninger. Det er avgjørende å få til økt verdiskaping fra lokale natur- og kulturressurser, og å etablere strategier for å nå den overordnede ambisjonen om å innta en «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skriftet og utvikling av bioøkonomien». Økt satsing på kompetanse og FoU, et konkurransekraftig næringsliv og en velfungerende infrastruktur er også essensielt. Det må tas hensyn til de regionale forskjellene, samtidig med at det utvikles en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å skape en ønsket utvikling.
Den overordnede ambisjonen om å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet, handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner det et utgangspunkt for hva som på sikt må til for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. Forslaget foreslås sendt ut på formell høring, og fylkesrådet har som ambisjon å følge opp den formelle høringen med en aktiv hørings- og dialogfase. Denne fasen er planlagt lagt opp med sikte på dialog om forslaget til høringsdokument med regional partnerskap og fylkets kommuner og regioner. For å gi tilstrekkelig tid for alle parter til å gi sine innspill til høringsforslaget, er det fylkesrådets vurdering at høringsperioden bør utvides noe. Fylkesrådet foreslår at høringsfristen settes til 4. april 2016. Det er fylkesrådets vurdering at denne utvidede høringsfristen er forenlig med fylkestingets ambisjon om å fatte endelig vedtak om ny regional planstrategi seinest høsten 2016.