Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi www.uib.no/people/pprsk/dankert 1 DEL 2: Helhetlig vurdering av argumentasjon Når flere argument inngår i en sak Utredninger i sosiovitenskapelige saker Rotenonbehandling Oljeboring i nord Læreplpanmål med vurderinger i sosiovitenskapelige saker Energiforsyning Genteknologi Ikke bare vurdere etiske sider, men også naturvitenskaplige argument? 2 1
Pro et contra Be elevene lage argumentlister for ulike standpunkt Sette det opp som for og motargumenter? 3 Mary Ratcliffe: Beslutningstaking Rammeverk for trening i gjennomtenkt beslutningstaking i sosio-vitenskapelige spørsmål Valgmuligheter Kriterier Informasjon Vurdering Valg Tilbakeblikk Ref: Ratcliffe (1996) 4 2
Rammeverk for trening i gjennomtenkt beslutningstaking 1. Valgmuligheter Skrive ned de forskjellige alternativene for handling som finnes knyttet til den aktuelle sak. 2. Kriterier Lage eller finne kriterier som kan brukes til å sammenlikne de forskjellige handlingsalternativene. Hva som skal menes med kriterier er mye opp til elevene. 3. Informasjon Klargjøring av hvilken informasjon en har om de forskjellige handlingsalternativene. 5 Rammeverk for trening i gjennomtenkt beslutningstaking 4. Vurdering Vurdering av fordeler og ulemper med de forskjellige valgmulighetene i forhold til de kriteriene som er satt opp. 5. Valg Valg av et handlingsalternativ basert på analysen som er gjennomført. 6. Tilbakeblikk Er du fornøyd med avgjørelsen din? Vurdering av prosessen som en har gått igjennom, og vurdere om det er noe underveis en nå i etterkant vil forandre på. 6 3
Kritisk vurdering gjennom samtale: Kritisk diskusjon Mål: Avklare påliteligheten til en påstand Metode: Stille kritiske spørsmål Forutsetter ikke (nødvendigvis) kunnskap i faget, men kritisk holdning (Ref Walton 1998) Arbeidsmåter Invitere representant til skolen og stille kritiske spørsmål om begrunnelser og evidens Diskutere sosiovitenskaplige saker i klassen Lærer eksemplifisere med sine spørsmål 7 Kritisk vurdering gjennom samtale: Undersøkelse Mål: Identifisere sikre kunnskaper en kan bygge en vurdering og konklusjon på Metode: Samle informasjon, vurdere pålitelighet samt alternative konklusjoner Forutsetter grundig kunnskap i saksområdet / faget (Ref Walton 1998) Arbeidsmåter Åpne forsøk? Prosjektarbeidsmetoden (naturfaglig!) 8 4
Arbeide med kontroverser gjennom skriving i naturvitenskapelige sjangrer Elevenes oppgaver er å skrive og publisere: Forklaringer Av naturvitenskapelige begreper, fenomen og prosesser som inngår Utredninger Av en sentral naturvitenskapelig påstand som inngår: ulike argumenter for og mot, vurdering av evidens og bias i forsking og tolkninger samt konkludere Utredning av politisk / etisk spørsmål i samarbeid med norsk, samfunnsfag og/eller KRL 9 Biologi 3BI Eksamensoppgave 1999 gi en faglig underbygd og balansert fremstilling dvs. en (liten) utredning eller en forklaring? 10 5
Konsensusprosjekt Arbeidsmåte inspirert av ideen om Konsensuskonferanser 1: Bli enige om tema/sak/problemstilling Bli enige om delspørsmål og etablering av grupper 2: Elevene arbeider i ekspertgrupper Lekgruppen studerer handlingsalternativ og spørsmål 3: Framlegging av ekspertkunnskap Lekgruppen, lærer og andre stiller oppklarende og kritiske spørsmål 4: Lekgruppen diskutere seg fram til enighet 5: Skriving av rapporter (publiseres på nett?) Ref: Kolstoe (2000) 11 Kunnskapsgrunnlag for kritisk lesing av naturfaglige argument Kritisk holdning Sjangerkunnskap Naturvitenskap og dens kjennetegn Karakteristika ved sosiovitenskapelige saker 12 6
Kritisk holdning Påstand fra litteraturen: Kritisk vurdering forutsetter kunnskap om Saken Åpen og kritisk holdning Noe fagkunnskap Kjennskap til vurderingskriterier Trening kritisk vurdering Bailin, S., Case, R., Coombs, J. R., & Daniels, L. B. (1999). 13 Sjangerkunnskap Naturvitenskapelige sjangere Forklaringer Forskningsrapporter Konsekvensutredninger M.fl. Leses og vurderes på samme måte? 14 7
Vurdere forklaringer Skal re-presentere kunnskap som det er konsensus om i et fagmiljø eller påpeke at det er en hypotese Kriterier Objektiv, konsensusbasert og pålitelig Korrekt i forhold til etablert forståelse Læreplaner Verb signaliserer at elevene skal kunne gi forklaringer ( altså kjenne sjangeren?) 15 Vurdere forskningsrapporter Skal presentere en påstand underbygget av argumenter basert også på data Ensidig argumentering, tentativ kunnskap Vurderingskriterier Vitenskapelige kriterier (eks. konsistens med data og med teori, enkelhet) Læreplaner Elevene skal kunne skrive rapporter 16 8
Vurdere utredninger Skal presentere og vurdere ulike argumentere og ulke mulige konsekvenser Vurderingskriterier Balansert, objektiv, vurderende, konkluderende Læreplaner Elevene skal kunne vurdere informasjon, drøfte, 17 Kunnskap om naturvitenskap Som produkt Relevante fagkunnskap (sjeldent dekkende) Som prosess (metode) Forskning, publisering, argumentering, samspill teori-empiri, kritisk diskusjon, konsensus Ulik grad av pålitelighet (jf ekspertuenighet) Som institusjon Organisasjoner, interesser, normer (?) 18 9
Naturvitenskap som institusjon Hvilke interesser kan naturvitere tenkes å ha? Hvor jobber naturvitere? Universitet (meritering, oppdragsforsking) Private forskningsinst. (oppdragsforskning rykte som objektiv, tempo/inntjening, oppdragsgiver) Industri (inntjening, unngå neg. Publisitet) Forvaltningen (hindre hysteri, helse uten kostnader) Kompetansevurdering? Arbeidssted? Stilling? Anseelse i fagmiljø? Mye referert? 19 Karakteristika ved sosiovitenskapelige saker Flerfaglige og tverrfaglige Etisk og/eller politisk dimensjon Avgjørelse kan ikke utsettes Ofte både individuelt og kollektivt nivå Jeg velge å sykle til jobb vs. utbygging av sykkelstier Forskningsfronkunnskap med uavklart pålitelighet - ekspertuenighet Risiko og usikkerhet Elever opptatt av risikodimensjonen De trenger kunnskap om sannsynligetsvurdering 20 10
Kriterier jeg fant brukt av naturfaglærerstudenter 2001 2003 Kvalitet på referanser Indre konsistens i argumentasjon Ytre tegn på kvalitet i argumentasjon Forenlighet med egen forståelse av naturvitenskaplig kunnskap Fullstendighet i referering Fullstendighet i argumentering Ensidighet i presentasjonen Mulige underliggende interesser Personlige verdirelaterte kvaliteter Forfatters eller sitert eksperts kompetanse Prestisje i fagmiljøet Grad av ekspertenighet i fagmiljøet Manipulerende strategier 21 Når kan vi stole på ekspertisen? Forslag til vurderingskriterier fra Walton Er påstanden innen ekspertens kompetansefelt? Er kilden en legitim ekspert på feltet? Hva er ekspertens grad av ekspertise? Krysseksaminere motstridende eksperter og vurdere hvilket syn som gir best mening Er det objektiv, empirisk evidens tilgjengelig, og støtter denne ekspertens syn? Er ekspertens syn presentert korrekt og forstålig? Walton, D. (1992): The place of emotion in argument. Pelsvvania: The Pelsyvania State University Press. s. 50. 22 11
Referanser Bailin, S., Case, R., Coombs, J. R., & Daniels, L. B. (1999). Conceptualizing critical thinking. Journal of Curriculum Studies, 31(3), 285-302. Bailin, S. (2002). Critical thinking and science education. Science & Education, 11, 361-375. Bauer, H. H. (1994). Scientific Literacy and the Myth of the Scientific Method. Urbana, Illinois: University of Illinois Press. Kolstoe, S. D. (2000). Consensus projects: teaching science for citizenship. International Journal of Science Education, 22(6), 645-664. Kolstø, S. D., Bungum, B., Arnesen, E., Isnes, A., Kristensen, T., Mathiassen, K., et al. (2006). Science students' critical examination of scientific information related to socio-scientific issues. Science Education, 90(4), 632-655. Ratcliffe, M. (1996). Pupil decision-making about socio-scientific issues, within the science curriculum. International Journal of Science Education, 19(2), 167-182. Ravetz, J. R. (1999). What is Post-Normal Science. Futures, 31, 647 653. Walton, D. N. (1998). The New Dialectic: Concersational Contexts of Argument. Toronto: University of Toronto Press. Walton, D. N. (1997). Appeal to Expert Opinion. Arguments from Authority. Pennsylvania: The Pensylvania State University Press. Walton, D. (1992): The place of emotion in argument. Pelsvvania: The Pelsyvania State University Press. s. 50. Wormnæs, O., & Vistnes, A. I. (1994). Kan vi stole på vitenskapen? Oslo: J. W. 23 Cappelens Forlag. 12