På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt!

Høst 2013 1

På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt! Foto: Mette Randem innhold 2 Til de foresatte 3 Til elevene 4 Bruk smaksløkene dine 4 Den sjette smaken 5 Mangfold 6 Oppgaveside 7 Proteiner 8 Egg- og hønefakta 9 Geitmyra-omeletten 10 Bærsmoothie 11 Hjemmelaget yoghurt 12 Raita 13 Garam masala 14 Lam i karri 16 Kokte poteter 17 Oppgaveside 18 Fem viktige fiskesorter 20 Fiskekaker 21 Ovnsbakte rotgrønnsaker 22 Revet gulrot med tre smaker 23 Majones 24 Fett 25 Oppgaveside 26 Rå laks 27 Røyket laks 28 Karbohydrater 29 Brøddeig som hever over natten 30 Honning naturens eget sukker 31 Eplekompott 32 Ertepålegg 33 Hjemmelaget kremost 34 Matpakken typisk norsk 35 Smør matpakken din selv! 36 Geitmyras urteleksikon 40 Oppgaveside

2 3 Kjære foresatte! Geitmyra matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse som har som mål å spre matglede og kunnskap om mat til barn mellom 5 og 15 år. Vi arrangerer kurs gjennom skole og SFO (Aktivitetsskolen), vi har fritidskurs på ettermiddagene og kveldstid, og Åpen Gård-arrangementer. I tillegg driver vi kurs for lærere og foreldre, og vi har en undervisningsportal på nettet. På Geitmyra ønsker vi å lære barna å lage ren, sunn og velsmakende mat. Samtidig vil vi lære dem om hvor maten kommer fra. Vi holder til på Geitmyra gård på Sagene i Oslo, og har et nært samarbeid med våre naboer på Geitmyra skolehager, der vi har en egen parsell hvor vi dyrker både grønnsaker og urter. På tunet har vi også vekstkasser med ulike frukter, grønnsaker og urter rett utenfor kjøkkendøren! Vi tror at en slik bredt anlagt matundervisning gir masse glede og kunnskap. Det er en måte å gjøre mat- og helsefaget mer spennende, men også en fin metode for å tilegne seg aktiv kunnskap om naturfag, historie, matematikk og språk. Vi ønsker å gi elevene som kommer til oss et levende undervisningstilbud, og at elevene er aktive og bevisste i sitt forhold til mat. Vi tror at matglede, kunnskap og erfaring om mat er en verdi i seg selv, og samtidig at det kan gjøre det lettere å ta sunne og gode matvalg i fremtiden. Geitmyra matkultursenter for barn handler om å gi barna et nysgjerrig og kunnskapsrikt forhold til råvarer og matlaging. Vi oppfordrer dere som foreldre og foresatte til å gjøre det samme: Lag mer mat sammen med barna. Snakk om maten, om hvordan den ser ut og smaker, og hvor den kommer fra. På den måten får barna våre et godt og trygt forhold til maten de spiser. Les mer om oss på www.geitmyra.no Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn vi bør ta når barnet ditt er hos oss: Dato:. Underskrift:... Til elevene: Velkommen til Geitmyra matkultursenter for barn Mat er godt, mat er moro og mat er viktig! Hver eneste dag må vi spise for å holde oss i gang. Men mat er mye mer enn drivstoff for kroppen vår. Mat er kultur, forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra. Mat og matlaging er en fin måte å bli kjent med andre mennesker på, forstå hverandres kultur og levemåte. På Geitmyra matkultursenter er vi opptatt av hvor maten kommer fra og hva som er god, sunn mat. Avhengig av hvilken tid på året du er hos oss, så vil du oppleve ulike ting og smaker. Vår, sommer, høst og vinter gir helt forskjellige grønnsaker, frukter og urter. Vi har høner og bier som gir oss egg, kjøtt og honning. Mat er mer enn mat. Det er historie, geografi, naturfag, matte, kjemi og språk. I løpet av denne skoleuken skal vi dyrke mat, lage mat, prate om mat og spise mat som er bra for deg. Du skal koke, steke, bake, grille, hakke og skjære råvarene. Maten skal du lage helt selv. Kunsten å lage mat - og kunnskap om mat, og hvor den kommer fra har man med seg hele livet igjennom. Vi på Geitmyra vil oppfordre deg til å lage mer mat hjemme. Spør de voksne om lov, og advar dem om at det kanskje blir litt søl. Begynn med å lage middag en gang i uken? Vis at du vil, for vi på Geitmyra vet at du kan! Velkommen og vel bekomme! Hilsen oss på Geitmyra matkultursenter for barn Økologi På Geitmyra driver vi økologisk. Det betyr at vi ikke bruker sprøytemidler og bare bruker naturlig gjødsel, blant annet fra hønene våre. I butikken kan vi kjøpe en rekke økologiske varer. Disse er produsert på liknende måte, og det stilles strenge krav til at bonden tar vare på naturen og at dyra har det ekstra bra. Sett av undervisningsansvarlig/ kursholder på Geitmyra Dato:. Underskrift:... Foto: Camilla Wilse

4 Smak er opplevelser! Smak mer lik mer! 5 BRUK SMAKSLØKENE DINE! Vi smaker og lukter hvert eneste sekund. Smaken er en av de fem sansene, og når vi putter noe i munnen, våkner smaksløkene. Disse cellene er plassert på tunga og i munnhulen, og sender signaler til hjernen om hvordan ting smaker. Vi bruker også andre viktige sanser når vi smaker, for eksempel luktesansen. En annen ting som vi opplever når vi smaker, er konsistensen på det vi putter i munnen, altså om det er mykt, seigt eller knasende sprøtt. Maten smaker forskjellig i ulike situasjoner og til forskjellig tid. Hvilke smaksløker vi er utstyrt med, kan forandre seg i løpet av livet. Smaken vår utvikler seg. Kanskje det er derfor voksne ofte liker mat som barn synes smaker vondt? Mangfold Har du noen gang tenkt på hvor mange millioner forskjellige dyre- og plantearter som finnes i naturen? Og at det finnes utrolig mange varianter innen hver art? Tenk bare på epler. I butikken finner vi fem-seks sorter epler som smaker såpass likt at du kan tenke på eplesmak som én spesiell smak. Men vet du at vi i verden har over 7000 eplesorter? Bare i Norge dyrker vi 300 sorter. Alle smaker og lukter ulikt. Det betyr at det finnes epler som smaker helt annerledes enn de vi spiser til daglig og de brukes på veldig ulike måter. Noen epler er best rett fra treet mens andre er bedre når du baker eplekake. Jo flere arter og sorter du smaker på jo flere smaksfavoritter vil du få. Vi deler smak inn i fem grunnlegender smaker: Søtt, salt, surt, bittert og umami. Som oftest smaker maten mer enn bare én ting. Bringebær er for eksempel surt, men også litt søtt. Tomatpuré rett fra boksen kan være ganske bittert, men det kan vi rette opp ved å tilsette sukker. Umami er en smak som er vanskelig å forklare, men det er smakstoffene i proteiner som gir smaken umami. Eksempler på denne smaken er sopp, soyasaus og parmesanost. Umami er også med på å forsterke andre smaker. DEN SJETTE SMAKEN! Noen ganger lukter vi ting som vi kjenner igjen fra tidligere opplevelser. Å lukte på en fersk nellikspiker minner kanskje noen om julaften? Og smaker ikke fennikel litt som lakris? En slik opplevelse kaller vi på Geitmyra den sjette smaken. Du lukter eller smaker på noe som gir deg en kjent følelse. Den kan minne deg om noe som gjør deg glad eller trist. En hel verden av minner og opplevelser åpenbarer seg! Spis variert Vi mennesker har en forpliktelse til å ta vare på mangfoldet i verden. En måte vi kan gjøre det på, er å spise variert og være oppmerksom på hvor maten kommer fra, og hvordan den er dyrket. Mat og livsstil. Kombinasjon av smak. Mat og livsstil. Sunn mat. Kombinasjon av smak.

6 Oppgaver 7 Oppgave 1: Finn smaken! De aller fleste matvarer har en smak som er bygget opp av flere av grunnsmakene søtt, salt surt, bittert og umami. Bringebær kan for eksempel være mest søte men også sure, og som regel en blanding av sure og søte. Det samme gjelder epler. Salatblader er ofte bitre, men også litt søte og spekeskinke smaker salt og umami. Nå skal du smake på matvarer hjemme. Siden all mat er bygget opp av de fem ulike smakene betyr det at du kan smake på nesten hva som helst. Som sagt vil du oppleve at nesten all mat har en smak sammensatt av flere av grunnsmakene. Denne matvaren har smak av søtt i seg:... Denne matvaren har smak av surt i seg:... Denne matvaren har smak av salt i seg:... Denne matvaren har smak av bittert i seg:... Denne matvaren har smak av umami i seg:... Oppgave 2: Finn konsistensen! Når vi snakker om hvordan mat smaker sier vi ofte også noe om hvordan det kjennes å tygge eller smake på den, eller hva slags struktur eller overflate maten har. Dette kaller vi matens konsistens. De fleste liker for eksempel sprø skorpe på brødet, men vil at brødet skal være mykt inni. En brunost skal være hard og fast, mens majones og kremost skal kjennes myke og kanskje litt luftige? Prøv å beskrive konsistensen på noen matvarer med egne ord: Hvilken konsistens har melk?... Hvilken konsistens har knekkebrød?... proteiner Proteiner gir kraft og vekst. Det er proteiner som gir oss styrke og får kroppen til å vokse. De er satt sammen av ulike byggesteiner som heter aminosyrer. Kroppen trenger disse for at vi skal vokse og utvikle oss. Derfor sier vi at proteiner på mange måter er byggemateriale for kroppen. Kroppen består også i stor grad av protein. Proteiner deles i to hovedgrupper: Animalsk og vegetabilsk protein. Animalsk protein kommer fra dyr og vi finner det blant annet i fisk, kjøtt, melk, ost og egg. Vegetabilsk protein kommer fra planteriket og vi finner det i blant annet i linser, bønner, erter og korn. Vanligvis spiser vi en kombinasjon av vegetabilsk og animalsk protein, og de ulike proteinene utfyller hverandre. Idrettsfolk og mosjonister trenger ikke å spise store biffer eller andre spesielt proteinrike matvarer for å dekke proteinbehovet. Det viktigste er at man har et balansert og variert kosthold. Er man vegetarianer, er det veldig viktig at man passer på å kombinere matvarene riktig og får god proteinkvalitet ved hvert måltid. Hvilken konsistens har banan?... Hvilken konsistens har stekt pizza?... Oppgave 3: Den sjette smaken! Er det en smak eller lukt som minner deg om et sted, en årstid, hendelse, person eller noe annet? Fortell hvilken smak eller lukt det er og hva den minner deg om....... oppgaveside

8 Høna og egget Mat i en fart! 9 EGG- OG HØNEFAKTA Det er ikke alltid lett å se forskjell på økologiske egg og vanlige egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene, har hatt det. egg fra burhøns. Hønene står i nettingbur og går aldri fritt. De står i bur der hønene har en plass hver som er litt større enn et A4-ark. Hvis eggene du kjøper ikke er merket med «frittgående» eller «økologisk», kan du regne med at eggene kommer fra burhøns. egg fra frittgående høner betyr at hønene lever i åpne, store haller. De er aldri ute. Hønene kan bevege seg rundt og omgås andre høner, men de har det ganske trangt. Det er ni høner per kvadratmeter. økologiske egg kommer fra økologiske gårdsbruk som er godkjent av kontrollorganet Debio og kartongene skal være merket med «Ø». Disse hønene beveger seg fritt, både inne og ute, og de spiser bare økologisk fôr. Noen av dem spiser også frø, plantedeler, urter og insekter som de finner i naturen, og det gir ekstra fin gulfarge på eggeplommen. Kompost og resirkulering På Geitmyra gir vi de fleste matrestene til hønene, og de som ikke blir spist opp, går i komposten. Både hønsebæsj og kompost blir til fin jord. Det samme gjelder for søpla di hjemme. Når du sorterer søpla i blå og grønne poser, blir den gjenvunnet. Noe blir til jord, noe blir brent så det blir varme for husene, og andre ting blir gjenvunnet. GEITMYRA-OMELETTEN En omelett kan være helt enkel, laget med bare egg, eller den kan være fylt med masse forskjellige godsaker. Spinat, brokkoli, paprika, ost, skinke, røkelaks og mye mer. Omelett er sunt, og enkelt å lage når man kommer sulten hjem fra skolen. Lag litt ekstra, så har du omelett til matpakken dagen etter. 1. Knekk eggene i en blandebolle. 2. Riv osten og bland den sammen med eggene. 3. Hakk urtene og skjær grønnsakene i tynne skiver. 4. Pisk eggene godt sammen med litt pepper. 5. Sett pannen på medium varme. 6. Smelt margarinen i pannen, og hell i eggeblandingen. 7. Stek omeletten til den er fast, men ennå kremete og løs på toppen. 8. Legg grønnsakene på omeletten, dryss over urtene, og brett den over. 9. Skru av komfyren og server omeletten. Ha gjerne brød og salat ved siden av. tips Skal du lage omelett til mange, så lag den i flere omganger. Pannen blir lett full, og det kan bli vanskelig å brette omeletten pent over. til 2 pers 6 egg, helst økologiske 25 gram parmesan 1 ss margarin eller nøytral olje Grønnsaker etter eget ønske og smak Friske eller tørkede urter Pepper Blandebolle Visp Rivjern Skjærefjøl til grønnsaker Spiseskje Kniv Panne med slippbelegg mat og livsstil. Sunn mat. råvarekunnskap. Mat og livsstil. Sunn mat.

10 Energidrikk som får deg i godt humør! Eldgamle bakterier skaper levende matkultur 11 bærsmoothie Å lage smoothie er en ypperlig måte for deg å lage et kjempegodt og sunt mellommåltid. Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser «5 om dagen» av frukt og grønnsaker. Dette er en av de beste måtene å oppfylle dette kravet. Fordi fruktkjøtt inneholder mye fiber, er smoothien også god for fordøyelsen. Små og sunne mellommåltider som dette gir mer energi og dermed også bedre humør. Vi bruker ikke sukker i oppskriften fordi bærene er søte og gode. Hvis du likevel kjøper bær som er sure, kan du bruke litt honning eller en skvett eplejuice for å gjøre smoothien søtere. Du kan bruke alle slags frukter og bær i en smoothie, både ferske og frosne. Bruker du ferske bær, kan du ha noen isbiter i blenderen, så blir smoothien kjølig og god. Prøv deg frem med for eksempel blåbær, banan, mango eller kombinasjonen av gulrot og agurk! 1. Kutt frukten i biter. 2. Ha alle ingrediensene i en blender. 3. Kjør det til en jevn masse. 4. Hell blandingen over i et glass og server. til 2 drinker 2 dl kefir eller yoghurt 2 ½ dl frosne bær (etter smak) 1 banan, fersk eller frossen 1 dl appelsinjuice eller saften fra en appelsin Skjærefjøl Skarp kniv Blender Serveringsglass Eventuelt sitruspresse til appelsin HJEMMELAGET YOGHURT Vi skal lage vår egen yoghurt! Det er ikke vanskelig, vi trenger bare varme, tid og hjelp av melkesyrebakteriene Lactobacillus Bulgaricus og Streptococcus Thermophilus for å få det til. Det er ganske fascinerende at disse bakteriene har blitt brukt i flere tusen år for å lage yoghurt og for å få frem den gode syrlige yoghurtsmaken. Og mens andre bakterier er skadelige, er disse bakteriene gode for fordøyelsen. 1. Ha melken i en gryte og varm opp til 37 grader, det vil si til den er håndvarm. 2. Ha én og én spiseskje yoghurt i melken om gangen og rør godt, slik at yoghurten løses helt opp for hver skje. 3. La den lunkne melkeblandingen stå i ro med lokk på i seks til åtte timer eller over natten. Den bør ikke flyttes på i løpet av denne tiden, for da er det ikke sikkert at yoghurten setter seg (stivner). 4. Når yoghurten er ferdig, setter du den i kjøleskapet. Holdbarhetstiden er på fire til fem dager. tips Man kan også lage kremost av yoghurt og tilsette friske urter etter smak. Oppskriften finner du på side 33. Til 1 liter yoghurt 1 l melk 2 ss yoghurt naturell Stålkjele med lokk Måleskje Røresleiv TIPS Smoothie er perfekt skolemat. Ha smoothie på en termos, så holder den seg kald og god. MAT OG LIVSSTIL. SUNN MAT. 5 OM DAGEN. Matkjemi. Råvarekunnskap.

12 Deilig saus som lindrer når maten er sterk En varmende krydderblanding 13 raita garam masala Yoghurt er forfriskende, og i yoghurtbeltet, som strekker seg fra Bulgaria i vest til India i øst, er det vanlig tilbehør til de fleste måltider. Yoghurtbaserte sauser virker avkjølende og er bra tilbehør til sterk mat. Det finnes mange ulike varianter av denne indisk-pakistanske sausen. Denne inneholder agurk, tomat, spisskummen og koriander. 1. Vask og skyll grønnsakene. 2. Del agurken i fire på langs, skjær ut kjernen og kutt agurken i små biter. 3. Del tomatene, fjern frøene og hakk i små biter. 4. Ha de hakkende grønnsakene i yoghurten og smak. 5. Pynt med hel spisskummen og fersk koriander. Garam masala er en krydderblanding som består av flere forskjellige aromatiske kryddere. Ordet «garam» betyr varm og «masala» betyr blanding. Det finnes mange typer garam og oppskriftene varierer fra region til region og fra hjem til hjem. 1. Sett en panne på komfyren. Skru den på full varme. 2. Åpne kardemommebelgene og ta ut frøene. 3. Ha alle krydderne i pannen, og rør jevnlig. Varmen trekker frem aromatiske oljer og gjør blandingen kraftig på smak. 4. Når krydderet begynner å lage en poppe-lyd skrur du av komfyren. Rør jevnlig, så krydderet ikke brenner seg. Avkjøl. 5. Ha krydderet i en morter eller i en kjøkkenmaskin. 6. Knus, bank og mos krydderne. Det tar litt tid, men det er verdt det! Nok krydder til 3 lammegryter 1 ss nellikspiker 1 ss malt muskatnøtt 3 ss korianderfrø 1 ss bukkehornkløverfrø (fenugreek) 2 stk sort kardemomme 3 stk grønn kardemomme 1 ts tørkede chiliflak 2 ss spisskummen 2 ss sort pepper 2 cm kanelstang Morter eller kjøkkenmaskin Panne Spiseskje Teskje Glass til å ha krydderblandingen i til 4-5 pers 3 dl hjemmelaget yoghurt eller yoghurt naturell 1/2 slangeagurk 2 tomater 1 ts hel spisskummen 1/2 dl fersk koriander Skjærefjøl Skarp kniv Bolle eller skål til servering TIPS Spisskummen og mange andre kryddere blir mer aromatiske hvis de stekes litt i tørr panne. De kan også knuses i morter. Krydder bør oppbevares i lufttette bokser. tips Er det noen krydder du liker bedre enn andre, så kan du lage din egen garam masala. Prøv deg frem og lek med lukt og smak. matkultur fra mange land. mat fra andre kulturer. sensorikk.

14 Kari, karri, curry Kok det mørt! 15 Lam i karri Det er lett å la seg forvirre av curry! I Norge er karri en krydderblanding, mens i England er curry navnet på gryteretten man lager med denne krydderblandingen. Opprinnelig var kari navnet som ble gitt til en krydret saus som ble spist i Madras i Sør-India. Det finnes utrolig mange ulike typer karri. I India, Pakistan og Bangladesh er det vanlig at hver familie lager sin egen blanding. Her er vår pakistanskinspirerte variant. Servér med kokte poteter og raita. Poteter til karri er ikke så rart som man kunne tro: Visste du at India er verdens nest største potetprodusent? Bruk hele dyret Når vi har slaktet et dyr er det viktig at vi bruker opp hele dyret. Noen stykningsdeler er seige, men disse delene kan bli de aller møreste og mest smaksfulle hvis de får lang varmebehandling. 1. Skjær kjøttet i fingertykke strimler. 2. Vask, skrell og kutt rotgrønnsakene. Skjær blomkålen i fine buketter. Legg til siden. 3. Kutt opp løken. Hakk hvitløk, chili og ingefær. Knus spisskummen i en morter. 4. Sett en gryte på komfyren på svak varme og dekk bunnen med et tynt lag olje (ca 1 ss). 5. Vent til oljen er varm, og ha i kjøttet. Stek det gyllent på alle sider og ta det ut av gryten. 6. Fres løk, hvitløk, chili og ingefær til den mykner i den samme gryten som du stekte kjøttet i. 7. Tilsett garam masala, gurkemeie og knust spisskummen. Fres i et par minutter til. 8. Skjær tomatene i terningstore biter og ha dem i gryten sammen med kokosmelk, buljong, linser og lammekjøtt. Kok opp. 9. Småkok karrien under lokk til kjøttet er mørt. Det tar cirka en time. 10. Ha kuttede grønnsaker og spinat i gryten 10 minutter før servering. 11. Ta gryta av varmen og rør inn yoghurten. Smak til med salt. Til 4 personer 400 g lammekjøtt, gjerne bog eller lår 1 ss margarin eller nøytral matolje til steking 1 stor løk 2 hvitløksfedd 1/2 grønn chili 1 ss fersk ingefær 1/2 ss gurkemeie 1 ss garam masala (se side 13) 1 ss spisskummen 3 tomater 1 dl linser 2 gulrøtter 1/4 blomkål 1 boks kokosmelk 3 dl grønnsaksbuljong 4 ss yoghurt naturell 1 neve fersk spinat, vasket Salt Gryte med lokk Røreskje Skjærefjøl til kjøtt Skjærefjøl til grønnsaker Potetskreller Kjøttkniv Grønnsakskniv Litermål Spiseskje Morter Boksåpner Øse MATKULTUR FRA mange LAND. RÅVAREKUNNSKAP. MATKULTUR FRA mange LAND. RÅVAREKUNNSKAP.

16 Poteten den anvendelige knollen Oppgaver 17 kokte poteter Uttrykket «å være en potet» er en æresbetegnelse. Det betyr at man kan brukes til alt, og det er akkurat den egenskapen poteten har. Poteten er en rotfrukt som kommer fra Andesfjellene i Sør- Amerika, og er blitt dyrket i over 3000 år. Spanjolene tok den med til Europa i år 1550, og den kom til Norge rundt 1750. Det finnes tusenvis av ulike sorter poteter. Lilla, røde, hvite, gule, brune, rosa og blå. Noen potetslag tåler frost, og noen kan vokse i skrinn jord. Likt for alle er at de er næringsrike og enkle å dyrke. Poteten er en hardfør knoll som kan vokse de fleste steder. Til 4 personer 8 stk poteter av jevn størrelse Vann 2 ts salt pr liter vann Gryte Lokk Potetbørste Potetskreller Grytekluter mat fra mange land Oppgave 1: Hva er en nasjonalrett? Svaret finnes på internett. Skriv ned hvor du fant svaret. 1. Vask og skrubb potetene rene for jord og sand. 2. Skrell potetene om de er av en kokefast type. Melne poteter bør kokes med skallet på. 3. Fyll en kjele med vann og salt. Sett det til koking på komfyren. 4. Ha potene i kjelen når vannet koker. 5. Skru ned varmen når potetene er lagt i. De skal ikke koke, men trekke i vannet. 6. La potetene trekke i omtrent 15-20 minutter. Koketiden varierer etter størrelsen. 7. Sjekk om poteten er ferdig kokt ved å stikke en spiss kniv i den. Den er ferdig når du ikke kjenne motstand. 8. Hell av vannet. Spør gjerne en voksen om hjelp. 9. La potene hvile i gryten under lokk i 5-10 minutt, da kommer smaken bedre frem. TIPS Alle poteter kan spises med skall. Skallet inneholder fiber, og beskytter de vannløselige vitaminene i poteten. Oppgave 2: Finn ut hva som er nasjonalretten i følgende land: Norge:... Japan:... Pakistan:... Somalia:... Litauen:... Skottland:... Jordan:... Mangfold. Mat fra flere kulturer. oppgaveside

18 19 5VIKTIGE FISKESORTER På Geitmyra matkultursenter bruker vi ofte fisk i oppskriftene våre. Her er en oversikt over noen av de vanligste fiskesortene i Norge. Laks (lat. Salmo salar) Kan stekes, kokes, bakes, røykes, graves og spises rå! Berømt i utlandet. Kjøttet til laksen varierer i farge, fra beige til skarp rosa, avhengig av hva laksen spiser. Lever både i ferskvann og i havet. Kan bli hele 40 kilo. Torsk (lat. Gadus morhua) Alle vakre damer har skjegg! Torsken bruker skjegget til å lukte seg fram til maten. Svømmer langs hele Norskekysten, men er sårbar og det finnes lite av den i resten av verden. Sei (lat. Pollachius virens) Blir beskyldt for å være grå og kjedelig, men er faktisk en populær, viktig og supergod matfisk. Kan bli opptil 120 cm lang på det meste. Rødspette (lat. Pleuronectes platessa) Er lett gjenkjennelig på sin brune, glatte overside og røde «spetter». Antydning til underbitt og fremtredende hakeparti. Hvis den havner på rygg, slutter den å sprelle. På grunn av overfiske er rødspetta fredet i deler av året. Makrell (lat. Scomber scombrus) Kjent for sitt karakteristiske blågrønne, glitrende skjær. Hurtigsvømmende rakker som spreller vilt når du får den på kroken. En av de beste stekefiskene. Du finner den fra Marokko til Finnmark. Sjømatguide Det er begrensede mengder fisk i sjøen. Noen arter er det mye av, andre arter er truet. Ved å sjekke sjømatguiden til WWF på wwf.no, kan du finne ut hva du kan spise med god samvittighet, og hva du bør holde deg unna. Foto: Norges sjømatråd. Kilde: www.seafood.no

20 Også god som fiskeburger Røtter som blir søte når de blir bakt 21 Foto: Kaarina Helga Borud FISKEKAKER Du kan bruke mange forskjellige typer fisk til å lage fiskekaker av, for eksempel torsk, sei, kolje, lyr eller en blanding. Du kan lage fiskekaker av feit fisk som laks eller ørret også, men da er det lurt å blande den med magrere fisk. 1. Rens, skyll og tørk fisken. 2. Se til at fisken er fri for skinn og bein, og ha den i en food processor. Til fiskekaker kan du kjøre deigen til fin mos. Til fiskeburgere er det fint om farsen er litt grovere. 3. Ha massen over i en ren bolle og bland inn salt, litt og litt om gangen, til fiskefarsen er glatt. 4. Tilsett den kokte poteten, finhakket hvitløk, urter, chili og pepper. Form farsen til fiskekaker eller burgere. 5. Varm margarin eller olje i stekepannen og prøvestek en teskje av fiskefarsen for å sjekke at den er nok krydret. Ha i mer krydder hvis du trenger det. 6. Stek fiskekakene på middels varme i ca. 4 minutter på hver side. Pass på at det ikke blir for fullt i stekepanna. Stek maks fire fiskekaker om gangen, ellers synker varmen i panna! Til 4 pers 500 g fersk fisk 2 ts salt 1 kokt potet 1-2 hvitløksfedd, finhakket ½ rød chili (valgfritt) Gressløk (valgfritt) 1 ts nykvernet pepper Margarin eller matolje til steking 1 sitron i båter til å presse over fiskekakene ved servering Food processor Fileteringskniv eller en skarp kniv Tørkerull Skjærefjøl til fisken Skjærefjøl til urter og krydder Stekepanne Stekespade Måleskje Kjøkkenvekt Gaffel TIPS Hvis du ikke har poteter, kan du bruke andre ting som du finner i skapet som bindemiddel, for eksempel en brødskive bløtlagt i litt melk eller 1 dl kokt ris. Ovnsbakte rotgrønnsaker Polkabeter, rødbeter, kålrot og pastinakk er noen av de rotgrønnsakene vi høster på parsellen vår i Geitmyra skolehager. De vokser nedi jorden, og når vi har høstet dem kan de holde seg godt gjennom vinteren hvis vi bare oppbevarer dem riktig. Grønnsakene får vokse i sitt eget tempo og blir søte og smaksrike. Det finnes et stort mangfold av hver art. Gulrøtter kan være lilla, gule, hvite og oransje. Poteter blant annet røde, lilla, gule og hvite. Felles for rotfrukter er at de blir søtere når de blir varmebehandlet. 1. Vask og skrell alle grønnsakene. Skjær dem i like store båter. 2. Ha litt olivenolje i langpannen, ha i grønnsakene og krydre med pepper og urter. Vent med saltet til grønnsakene tas ut av ovnen. 3. Bak rotgrønnsakene i ovnen på 180 grader i ca. 45 minutter, litt avhengig av hvor små bitene er. Titt på dem etter ca. 25 minutter og vend litt om på dem med stekespaden. 4. Når grønnsakene er ferdige, har du på salt og olivenolje. Server! TIPS Hvis du baker rotgrønnsaker i en ildfast form, er det lurt å varme opp formen på forhånd. Det er fordi den ildfaste formen også trenger tid på å bli varm. Hvis formen er kald, tar det lengre tid for grønnsakene å bli ferdig. Kortreist mat Bruker vi lokale grønnsaker som er i sesong slipper vi å frakte dem så langt, de beholder et høyt næringsinnhold og vi bidrar til å opprettholde produksjonen av mat i Norge. til 4 pers 1 rødbet 2 gulrøtter ¼ kålrot 1 persillerot 4 poteter 4-5 hele hvitløksfedd med skallet på Olivenolje Salt Pepper Urter; rosmarin, timian eller oregano Skjærefjøl Potetskreller Skarp kniv Langpanne Stekespade Norsk matkultur. Sunn mat. Råvarekunnskap. NORSK MATKULTUR. SUNN MAT. MATKJEMI.

22 Smaksvariasjoner Matens magi! 23 Revet gulrot med tre smaker Gulrot er en anvendelig grønnsak. Den er god rå, kokt, stekt, bakt og stuet. Her har vi tre enkle varianter som er laget med rå gulrot. Gulrot med fennikelfrø, appelsin og persille 1. Skrell og riv gulrøttene på et rivjern. Ha de revne gulrøttene i en bolle. 2. Press appelsinen over gulrøttene. 3. Hakk persillen, mål opp matoljen og ha i gulrøttene. 4. Knus fennikelfrøene med en kniv. Strø over gulrøttene. 5. Bland alt godt sammen og smak til med salt og pepper. Gulrot med sesamfrø, lime og koriander 1. Skrell og riv gulrøttene på et rivjern. Ha de revne gulrøttene i en bolle. 2. Press limen over gulrøttene. 3. Hakk korianderen, mål opp matoljen og ha over gulrøttene. 4. Bland alt godt sammen, ha på sesamfrø og smak til med salt og pepper. Gulrot med eple, agurk og kajennepepper 1. Skrell gulerøttene og riv gulrøtter, eple og agurk på et rivjern. Ha alt i en bolle. 2. Ha eplejuicen over råkosten. 3. Bland godt sammen og smak til med salt og kajennepepper. Til 4 pers 4 gulrøtter 1 appelsin 3 ss nøytral matolje 3 ss hakket persille 1 ss fennikelfrø Salt Pepper Til 4 pers 4 gulrøtter 1 lime 3 ss nøytral matolje 2 ss fersk koriander 2 ss sesamfrø Salt Pepper Til 4 pers 2 gulrøtter 1 syrlig eple ½ agurk 10 ss eplejuice 1 knivsodd kajennepepper Salt Rivjern Skjærefjøl til grønnsaker Kniv Blandebolle Spiseskje Potetskreller Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt MAJONES Majones er egentlig en umulighet, en blanding av blant annet vann og olje. Vanligvis vil de to skille seg, oljen legger seg oppå vannet. Men eggeplommen inneholder et stoff lecitin som binder oljen og vannet. Hemmeligheten med å lage en god majones er å piske inn oljen litt etter litt. Hvis man heller for mye av gangen, «sprekker» majonesen. Hvis det skjer, kan du piske sammen en ny eggeplomme i en ren bolle, og tilsette den sprukne majonesen i små dråper. 1. Knekk egget i en bolle. Du skal kun bruke eggeplommen. 2. Pisk eggeplommen sammen med sennep, salt og sitronsaft eller eddik. 3. Hell i en dråpe olje og pisk inntil oljen har blitt pisket helt inn. Tilsett en og en dråpe til. Etter hvert kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle. Men ikke stress det skal ta litt tid. 4. Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk og lysegul. Smak! til 4 pers 1 eggeplomme 1 ts Dijonsennep 2 ts saft fra sitron eller hvitvinseddik ½ ts salt 2 dl nøytral matolje, for eksempel solsikkeolje NB! Olje og egg må ha samme temperatur helst romtemperatur! Bolle Visp Desilitermål Spiseskje tips Tilsetter du to hvitløksfedd til majonesen, får du det som kalles aioli! Sunn mat. 5 om dagen. matkjemi. råvarekunnskap.

24 Matens Oppgaver magi! 25 fett Kroppen trenger fett for å gjøre flere viktige oppgaver. Fett er vårt viktigste energilager i kroppen. I tillegg beskytter og isolerer fett de indre organene, og hjelper oss å ta opp enkelte vitaminer fra kosten. Vi trenger fett, akkurat som bilen trenger olje på motoren! Oppgave 1: Finn ut hvilken temperatur gjærsoppen trives best i, og hva som skjer dersom temperaturen blir over 50 grader. Finn svaret på internett. Skriv ned hvilken side du fant svaret på. Fett er også med på å gjøre maten din saftig og god. Uten fett i maten, i stekepannen eller når du baker, blir maten tørr, kjedelig og smaker lite. Men det er ikke «ett fett» hva slags fett du spiser. Aller best trives kroppen med fettet vi får fra planter og fisk. Det finnes to typer fett: Mettet fett og umettet fett. mettet fett finnes det mye av i dyr som lever på land som f.eks kuer, griser og sauer. Det mettede fettet er hardt og fast, særlig når det er kaldt. Tenk på at det er nesten umulig å smøre iskaldt meierismør på brødskiven. For mye mettet fett kan hope seg opp i blodårene og føre til hjerte- og karsykdommer. umettet fett I plantefett og fiskefett er det mye umettet fett. Dette fettet er mykt eller flytende når det er kaldt, for eksempel i kjøleskapet. Oljene som står i kjøleskapet ditt kan du fortsatt helle ut av flasken, og margarin med planteoljer kan lett smøres på brødskiva. Tenk også på det at fiskefettet er mykt når det er kaldt, slik at fisken kan svømme godt selv i det kalde havvannet. Oppgave 2: Hvilke andre typer sopper brukes i matproduksjon? Oppgave 3: Nevn 3 fiskearter som både lever i ferskvann og saltvann. Skriv tre faktaopplysninger om en av fiskeartene. feite fakta Fett er en av kroppens viktigste energikilder. Umettet fett fra planter og fisk er best for kroppen din. Mettet fett kommer blant annet fra kua, og finnes derfor i smør og melk. Sunt fett er mykt og flytende i kjøleskapet, mens mindre sunt fett er hardt i kjøleskapet. Matkjemi. Råvarekunnskap. Sunn mat. oppgaveside

26 Rått er godt! Velsmakende konservering 27 Foto: Kaarina Helga Borud RÅ LAKS LIVET UTEN KJØLESKAP «Den beste måten å koke en fisk, er å la være å koke den.» Slik lyder et japansk ordtak. Japans sushi er nå populært over nesten hele verden ofte laget med norsk sjømat. Rå fisk er godt. Det har en ren og mild smak som mange liker også folk som ellers ikke er så glad i fisk. Rå fisk er sunt. Ved at man ikke utsetter fisken for varme, tar man vare på mange næringsstoffer. Men man må være ekstra forsiktig når man spiser rå fisk. Fisken må være fersk, den må være skylt og tørket. Oppdrettslaks kan spises fersk, mens villfisk bør fryses i 24 timer. Dette er for å ta livet av en parasitt som kan leve i musklene på fisken. Kjøleskapet har bare vært vanlig i norske hjem i 50 år. I gamle dager brukte man andre metoder for å ta vare på maten, men noen av teknikkene som ble brukt for hundre år siden, bruker vi også i dag. Den gangen var ikke hensikten å få frem en eksklusiv smak, men å overleve lengst mulig på det man hadde for hånden. Foto: Kaarina Helga Borud Foto: Kaarina Helga Borud Røyket laks Helt siden steinalderen har vi røyket laks i Norge. I dag spiser vi røykelaks på grunn av smaken, men det var helt andre grunner til at man begynte å bruke metoden. Det å røyke laks var en av de vanligste måtene å ta vare på maten, slik at den holdt seg lenge. Røkt mat får en særpreget røyksmak som mange liker. Vi skiller mellom kaldrøyking og varmrøyking. Når vi kaldrøyker, forblir fisken rå. Temperaturen må være under 29 grader. Røyklaget legger seg rundt laksen og fungerer som et lokk. Det gjør at fettet i laksen ikke harskner, og holder fluer, insekter og bakterier unna. Når vi varmrøyker, ligger temperaturen et sted mellom 70 og 80 grader. Da blir fisken bakt i tillegg til å få det smakfulle røyklaget rundt seg. Legg laksen i et stort fat og og dekk med en blanding av 20% sukker og 80% salt. La den ligge i 2-3 dager, og snu den en gang om dagen. Etter at laksen er ferdig speket, skal den røykes. Metoden går ut på henge laksen over kraftig trerøyk i 2-4 timer. Folk flest hadde ikke råd til å kaste brukbar mat til fordel for helt ferske råvarer. I stedet måtte de finne en måte å få maten til å vare lengst mulig. De vanligste metodene var salting, speking, tørking, røyking, graving, bruk av sopp og mugg og sylting. De saltet sild, speket bacon, tørket tørrfisk og korn, røykte skinke, gravde laks, lagde ost og yoghurt av snille bakterier, syltet i søte og sure porsjoner, for eksempel sursild og rødbeter. På den måten overlevde mange generasjoner på mat som virket enkel, men som var full av smak! Sunn mat. Råvarekunnskap. Velsmakende konservering!

28 Foto: Erik Røed Gass hever deigen 29 BRØDDEIG SOM HEVER OVER NATTEN karbohydrater Karbohydrater er faktisk et av de vanligste stoffene i alle levende organismer, det er drivstoffet til alt fra blomster og trær til mennesker. Men det er veldig stor forskjell på karbohydrater, fra cellolusen som finnes i trær til sukkeret vi bruker i kaker. Vi skiller mellom raske karbohydrater og langsomme karbohydrater. Den viktigste forskjellen på disse er at de påvirker blodsukkeret vårt på forskjellige måter når vi spiser dem. Raske karbohydrater finner vi i de matvarene smaksløkene umiddelbart liker best, men som kroppen ikke er så glad i, f. eks. hvitt brød, pasta, sukker og søtsaker. Ved inntak av raske karbohydrater vil blodsukkeret stige raskt, men synke fort igjen. Dermed kan man bli sulten igjen på nye søtsaker eller bli trett. Langsomme karbohydrater fungerer motsatt av de raske karbohydratene. Det tar mer tid for kroppen å bryte dem ned til energi, og derfor stiger blodsukkeret langsommere og jevnere. Langsomme karbohydrater finner man mye av i naturris, grovt brød, linser og bønner. Ved å spise mer langsomme karbohydrater holder man blodsukkeret på et stabilt nivå gjennom dagen. Dette gir jevn og god energi uten store opp- og nedturer, og mindre sug etter søtsaker. huskeregel Man kan si at forskjellen på raske og langsomme karbohydratene er som på en fyrstikk når man tenner den: De raske karbohydratene er svovelen, som brenner raskt og eksplosivt, mens de langsomme karbohydratene er som trepinnen, den bruker lenger og jevn tid på å brenne ut. Gjær er levende sopp som trenger mat, vann og oksygen for å leve. I en deig får gjæren næring fra stivelsen i melet. Gjæren puster ut gass og gassen gjør at deigen hever seg. Det beste og saftigste brødet får vi ved å bruke lite gjær og heller la deigen få ekstra tid til å heve. En deig som står lenge, trenger mindre arbeid i form av knaing og elting. 1. Ha alt melet og byggrynene i en bolle sammen med saltet. 2. Mål opp vannet, og løs opp gjæren. 3. Lag en fordypning i melet, og hell i vann- og gjærblandingen. 4. Rør deigen sammen og elt den lett i ett par minutter. 5. Dekk bollen med et klede og sett den kjølig natten over. Neste dag: 1. Om deigen har stått kjølig, bør den få romtemperatur før du elter den. 2. Ta deigen ut av bollen og elt i 5 minutter. 3. Del deigen i to. Rull hver av delene til en pølse som igjen deles i 16 like store emner. Trill til rundstykker. 4. Legg rundstykkene på ett stekebrett med bakepapir. 5. La rundstykkene etterheve på en lun plass i 45 minutter. 6. Forvarm ovnen til 200 grader. 7. Stek de ferdigheva rundstykkene i 15-20 minutter. tips Det er alltid lurt å veie mel. Bruker du desilitermål kan det bli veldig unøyaktig. 500 g mel kan være 9 eller 5 desiliter, alt avhengig av hvor tettpakket melet er. En måte å sjekke om bakst er ferdig, er å banke lett på undersiden av rundstykke. Hører du en hul lyd, er de ferdige. 32 rundstykker eller 2 brød 150 g hele bløtlagte byggryn 600 g siktet hvetemel 300 g fin sammalt hvete 200 g fin sammalt rug 1 ss salt 15 g fersk gjær 8 dl kaldt vann Bakebolle Tresleiv Vekt Bakebrett Bakepapair desilitermål Teskje Klede Foto: Erik Røed baking. matkjemi.

30 Flittige bier Lag ditt eget pålegg! 31 HONNING NATURENS EGET SUKKER! På Geitmyra har vi ansatt 120 000 bier til å lage honning for oss. De flyr rundt og samler nektar og pollen fra de mange blomstene rundt gården. Bikubene består av arbeidere, droner og en heldig dronning, som passer på at alle gjør det de skal. Noen bier samler pollen, andre bearbeider den med spytt, så det blir til honning. Biene bestemmer selv om de vil lage voks eller honning. Når vokstavlene er fulle, tar vi dem ut og slynger honningen i en sentrifuge som går rundt og rundt. En av grunnene til at vi slynger honningen, i stedet for å skjære av voksen, er at da slipper biene å starte neste sesong med å bygge nye vokstavler. Honningen tar smak etter det biene spiser. Hvis det er mye bringebærblomster i et område, får honningen en forsiktig smak av bringebær. Om biene trekker mot skogen eller fjellet, smaker honningen av lyng. Da kaller vi honningen lynghonning. EPLEKOMPOTT Å koke epler eller pærer med honning og deilige aromatiske kryddere gir vann i munnen! Vi bruker epler i denne oppskriften men du kan også gjerne bruke pærer. Eplekompott smaker godt på brødskiva og til yoghurt. 1. Skrell eplene, fjern kjernehuset og skjær i terninger. 2. Bruker du vaniljestang, del den i to og åpne den på langs med en skarp kniv. Ta ut frøene ved å skrape ut med en teskje. 3. Ha eplene i en kjele med honning, vanilje, mortet krydder og vann. Ha på lokk. 4. La det småkoke til eplene er møre, ca 15 minutter. Til 3 dl kompott 500 g epler 1 spiseskje honning ½ ts ekte vaniljesukker eller frø fra ½ vaniljestang ½ ts kanel ¼ ts allehånde ½ ts kardemomme 1 dl vann Skjærebrett Kniv Teskje Potetskreller Desilitermål Kjele Røresleiv Morter Spiseskje Helt siden steinalderen har menneskene spist honning, men først på 1700-tallet oppdaget man at kongen til biene faktisk var en dronning! Insektene; viktige hjelpere Bier og andre insekter gjør en veldig viktig jobb i naturen. Biene pollinerer blomstene slik at disse kan bli til frukt og bær og en mengde insekter hjelper til med komposteringen i jorda. Nyt alt som vokser i hagen Vet du om noen som har mer epler eller pærer i hagen enn de spiser selv så spør om du kan få høste. Har du egen frukt eller bær så høst dem når de er modne og sylt, saft og frys ned. Deilig gratis mat som du vet hvordan har blitt til! Mat og livsstil. Søtt og sunt. Råvarekunnskap. MAT OG LIVSSTIL. SØTT OG SUNT.

32 Erta berta! Smak deg fram til din favoritt! 33 Foto: Mette Randem Til ca. 150 gram ost 2 ½ dl hjemmelaget yoghurt eller yoghurt naturell 2 ss friske urter, her kan du velge din favoritt eller en blanding av flere ½ ts salt Osteklede eller kjøkkenhåndkle Hyssing Dørslag Skjærefjøl til urter Skarp kniv til hakking Gaffel til å røre inn urter med Liten bolle hjemmelaget KREMOST ERTEPÅLEGG Grønne erter på brødskiva? Prøv det er kjempegodt! Også veldig godt som dipp. Vi smaker til med urter, gjerne estragon. Dill og mynte passer også godt til erter. Hvis man kan plukke ferske erter, er det det beste. Men ertene holder seg dårlig, så hvis man ikke har egne erter, er det best å bruke frosne. Dette pålegget holder seg omtrent en uke i kjøleskapet. Pass på å ha tett lokk på, så tørker det ikke ut. 1. Kok opp vannet. 2. Kok ertene i vann i 3 til 5 minutter. 3. Hell av kokevannet, men ta vare på litt av det. 4. Tilsett urter, og kjør ertepålegget til en jevn masse med en stavmikser eller i blenderen. 5. Spe ertepålegget med litt av kokevannet, slik at det ikke blir for tykt. 6. Smak til med sitronsaft, olivenolje og litt salt. Til ett stort påleggsglass 4 dl ferske eller frosne erter ½ l vann 2 ss friske urter 1 ss sitronsaft 1 ss olivenolje Litt salt Desilitermål Kjele Spiseskje Stavmikser Hvis du henger yoghurten i et osteklede (eller et rent kjøkkenhåndkle) noen timer eller over natten, vil yoghurten bli fastere. Den forvandler seg til en slags kremost. Hvis du tilsetter urter eller krydder, blir det et kjempegodt pålegg som du kan ha på brødskiva eller som grønnsaksdipp. 1. Ha yoghurten i et osteklede eller et rent kjøkkenhåndkle og knyt igjen med en hyssing. Heng opp over en bolle eller over vasken. La henge og dryppe av seg i 2-4 timer eller over natten. 2. Når yoghurten har rent av seg, løs opp kledet og brett eller hell ostemassen over i en bolle. 3. Velg ut dine favoritturter. Finhakk dem og rør dem inn i osten. Smak til med salt. TIPS For å lage noe søtt og godt av kremosten kan du tilsette 2 ss siktet melis og frø fra en halv vaniljestang og røre godt. Det smaker kjempegodt som topping på gulrotmuffins- og kake eller som tilbehør til fruktsalat. Sunn mat. Sensorikk. Mat og livsstil. Søtt og sunt.

34 Påfyll av energi Oppgaver 35 Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt Smør matpakken din selv! Du skal lage en sunn og god matpakke selv og ha med deg til skolen i morgen. Du skal også kunne svare på oppgavene under. Oppgave 1 Hvordan lagde du matpakken og hvilke råvarer brukte du? Oppgave 2 Fortell hvilke næringsgrupper som er representert? Proteiner, raske eller langsomme karbohydrater, mettet eller umettet fett? Oppgave 3 Har du gjort noe spesielt for å få matpakken din til å smake godt? Jo eldre du blir, jo bedre matpakke kan du være med og lage selv! matpakken typisk norsk Norge er et av ganske få land i den rike delen av verden hvor man ikke serverer skolemat til alle elevene. I mange land får elevene minst ett måltid ofte varm mat om dagen. Det fine med å få maten servert, er at man samles til et måltid. Det uheldige er at maten ikke alltid er god eller næringsrik. Alle norske skolebarn skal ha med seg sin egen skolemat. Det som er fint med det er at du selv kan være med og bestemme hva du skal ha i matpakken! En av de praktiske prøvene denne uken er at du skal lage din egen matpakke. Du skal gjøre den så spennende og variert som mulig. Du kan sammenligne med vennene dine og utveksle idéer, så kan dere lage bedre og bedre matpakker. På den måten kan dere være med på å endre den norske matkulturen til det bedre. tips Noen tips om hvordan du kan lage en god matpakke: 1) Planlegg godt kvelden før. 2) Hva skal hovedingrediensen være? Kjøtt, kornprodukter, fisk eller grønnsaker? Eller litt av hvert? 3) Fokuser på at du skal bli god og mett og at det skal smake godt! 4) Mye kan brukes som matboks, for eksempel yoghurtbeger, termos, plastbokser av alle slag (tomme iskrembokser og lignende). Husk at det er innholdet som er viktigst! 5) Bruk gjerne oppskrifter fra dette heftet som inspirasjon! Hva med kokte egg, hjemmelaget majones, råkostsalat eller suppe på termos? Bruk fantasien! 6) Middagsrester er ofte kjempegode matpakker! 7) Prøv å lage en matpakke uten brød! Hva med grove lomper med en deilig salat eller fullkornspasta med pesto? Restemat Det kastes alt for mye mat i Norge. Husk at matrester kan brukes på mange måter. Tørt brød kan brukes som bindemiddel i for eksempel fiskekaker, stekes til sprø krutonger eller lages til en deilig brødpudding til dessert. Norsk matkultur. Sunn skolemat. Norsk matkultur. Sunn skolemat.

36 Geitmyras urteleksikon Geitmyras urteleksikon 37 GEITMYRAS URTELEKSIKON Det fins hundrevis av forskjellige urter som vi kan bruke i matlagingen vår. Tenk bare på at det finnes mange titalls sorter bare av timian! Vi finner noen av urtene ute i naturen, mens andre må vi dyrke frem ved hjelp av frø. Her har vi laget en oversikt over de urtene som vi ofte bruker i oppskriftene våre. GRESSLØK (lat. Allium schoenoprasum) Gressløk har en frisk, løkaktig smak som minner om en mild, gul løk. Tilhører løkfamilien. Under blomstring får gressløken runde, lilla blomster på toppen. Passer fint i eggretter, potetmos, bakt potet og til stekt fisk. timian (lat. Thymus vulgaris) Timian er betegnelsen på en gruppe aromatiske arter av krydderurt. Timian har masse små, nesten runde, dypgrønne blader og et litt buskeaktig preg. Vanlig timian har kraftig smak og er mye brukt i matlaging, gjerne til smakssetting til kjøtt (lam), fisk, pizza og supper. På Geitmyra har vi også andre arter av timian, for eksempel vill timian og sitrontimian. KRUSPERSILLE (lat. Petroselinum crispum) Det finnes to typer persille; kruspersille og bladpersille. Kruspersillen har en sterk, grønn farge og er sprø og spenstig. Brukes ofte til pynt. mynte (lat. Mentha var) Det finnes mange varianter av mynte. De fleste av oss kjenner duften av peppermynte når vi lukter på den. Mynte er en flerårig plante og det er bladene som brukes i maten. Mynten er frisk og grønn i fargen, og brukes ofte til lammekjøtt, fisk, grønnsaksretter og i kryddersmør. Man kan også tørke bladene og bruke dem til myntete. BLADPERSILLE (lat. Petroselinum neapolitanum) Bladpersille har glatte, taggete blad som er litt mindre sprø. Brukes ofte i sauser, marinader og wok. Smaken er noe sterkere enn kruspersille og den tåler bedre oppvarming under matlagingen. oregano (lat. Origanum vulgare)) Oregano har mange navn, blant annet bergmynte, vill merian og gresk oregano. Urten kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet. Man bruker friske skudd, blader og knopper som krydder. Det er også mange som bruker tørket oregano i maten. Oregano brukes mye i det italienske kjøkken, og passer godt til pastaretter og pizza, gjerne i kombinasjon med ost og tomat. Også til kjøttretter, både helt og malt kjøtt, passer oregano fint.

38 Geitmyras urteleksikon Geitmyras urteleksikon 39 SITRONMELISSE (lat. Melissa officinalis) Sitronmelissen tilhører leppeblomstfamilien. Den har en firkantet, kortgreinet stengel med kortstilkede, eggrunde blad. Den blomstrer fra juni til september med små, hvitaktige blomster. Hvis du gnir et blad mellom fingrene, kjenner du en sterk, sitronaktig duft. Brukes ofte som pynt på desserter. dill (lat. Anethum graveolens Bladene på dill er så tynne at de nesten ser ut som skjøre barnåler. Man kan bruke de friske bladene, blomstene eller frøene. Smaken på de grønne bladene er frisk og søt, mens blomstene og frøene har mer intens smak. BASILIKUM (lat. Ocium basilicum) Basilikum er ettårige planter som blir brukt i en rekke matretter, blant annet i pestoen som vi lager her på Geitmyra. Basilikum er en anvendelig og populær urt. Planten har store, lysegrønne, lettbøyde blader. Vi dyrker forskjellige typer basilikum på Geitmyra. Den vanligste typen er nord-italiensk, men i drivhuset har vi også en sør-italiener som smaker lakris! I maten kan du bruke hele blader eller hakke dem opp, for eksempel i pastaretter, salater eller på pizza. ROSMARIN (lat. Rosmarinus officinalis) Rosmarin er egentlig et lite tre, og der man får den til å overleve, kan man lage små hekker av den. Urten er mye brukt til lam, men passer også godt til fisk. KORIANDER (lat. Coriandrum sativum) Koriander er en urteplante som vi kan bruke på flere måter. I friluft kan den vokse seg nesten en meter høy. Planten ligner litt på bladpersille i utseendet. Vi bruker urten for det meste i sterke gryteretter, indisk mat, til kylling, i sauser og salsa. Alle urtefoto: Kaarina Helga Borud SALVIE (lat. Salvia officinalis) Salvie har en matt, grønn farge og er utbredt over hele verden. I Italia bruker man den mye til pastaretter og svin. Den har en lett bitter, kraftig, krydret smak. Ville vekster I tillegg til de urtene vi dyrker finnes det utallige andre som vokser vilt i naturen. Det er viktig at vi tar vare på artsmangfoldet. Bruk av naturen men ikke bruk den opp!

40 Oppgaver Oppgave 1: Mangfold Hva er mangfold og hvordan kan du bidra til å opprettholde artsmangfoldet i verden? Geitmyra matkultursenter for barn er en alminnelig stiftelse, uten kommersiell målsetting. Vårt mål er å spre kunnskap og matglede. Med oss i dette arbeidet har vi gode samarbeidspartnere, både offentlige og private aktører. Vi takker derfor disse aktørene fordi de er med på å muliggjøre undervisningen på Geitmyras matkultursenter for barn. Oppgave 2: Din beste matopplevelse! Nå har du vært på Geitmyra i nesten en hel uke! Vi vil gjerne at du beskriver hva som var din beste matopplevelse mens du var her. Hva spiste du? Hva smakte det? oppgaveside

Geitmyra matkultursenter for barn Tåsenveien 2 0462 Oslo Geitmyra.no