Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering etter skade tar laaang tid uten hjelp Reparasjon gir ikke tilbakeføring - men en ny tilstand
Hvorfor så sårbart? Vassdraget er sum av: Nedbør Mengde og innhold Nedbørfelt Størrelse, grunnforhold og vegetasjon Menneskers aktiviteter Utslipp, regulering, utfylling, kanalisering, osv
Vassdrag er todimensjonale Vektororientert: Retningsbevegelse Tilførsler bringes videre Sperringer virker én vei Uendelig avstand mellom vassdrag Selv om fysisk avstand er svært liten
Mangfold øker nedstrøms Størst biomangfold nederst i vassdraget Nedbørfelt i Agder: Næringsfattige øverst Rikest nær kysten Mer utslipp nederst Også problemene øker nedstrøms
Artene lever farlig Endring i vannkvalitet eller fysiske inngrep kan føre til at Enkelte arter dør ut eller blomstrer opp Konkurranseforhold og dominansforhold endres
Inngrep som kan endre økosystemet Sur nedbør Gjødsel og kloakkavløp Industriutslipp Fyllinger med svovelrik stein Kanalisering Overdekking Dammer og kulverter
Hva slags undersøkelser finnes? Type Resipientundersøkelser utslipp fra jordbruk og tettsted. Lokale Kvalitet Vannkraft før- og etter Økende Samla plan Tiltaksorientert overvåking - Inventering, 80-tallet. Hele landet Konkrete problem. Eksempel: Otra Varierende, hoveds. vannkvalitet, bakterier O+verflatisk, men mange vassdrag Ofte god Forsuring og kalking regelmessige, lange serier God, økologisk bredde FoU-undersøkelser problemrettet, program, utdyping av overvåking Oftest høy
Kunnskap avtar med artenes størrelse Vi vet lite om: Bakterier, sopp litt mer om alger Vi vet litt mer om: Insekter, krepsdyr, snegler, muslinger Vi vet en god del om fisk Som lever av nevnte smådyr..
Fisk er en god miljøindikator Fisk (særlig laksefisk) er følsomme for endringer i fysisk og biologisk miljø. Avgjørende for en fiskebestand: God vannkvalitet til enhver tid Potensiale til formering (gyting oppvekst) Åpne vandringsveier Mat, mengde og kvalitet Konkurranse med andre fiskearter Mulighet for å bli spist (f. eks av gjedde)
Fiskeartene har ulik toleranse??? Vanlige arter i Aust-Agder: Laks, bleke: Svært sårbare, trenger friskt, rennende vann. Større vassdrag Sjøørret: Samme krav som laks, men mer tolerant for surt vann. Store og små vassdrag Innlandsørret: Abbor: Samme krav, trenger ikke rennende vann
Faktorer som gir dårlig tilstand Forurensing - begroing, redusert oksygen Forsuring vannet blir giftig Vandringshindere reduserer leveområdet kulvert, lukking, oppdemming Kraftutbygging mange effekter Endret vannføring, vandringshinder Innførsel av nye arter omfattende problem
21 fiskearter i Aust-Agder Opprinnelige arter: Kaldt, næringsfattig vann Få arter sammen Nykommere : Næringsrikt vann, tåler varme Trives med flere arter sammen
Hvor? Aure Suter Abbor Gjedde Røye Ål
Krypsiv Stort problem i alle Sørlandselvene Kartlagt i Otra, Tovdalselva og Nidelva Årsak ikke endelig klarlagt Kraftregulering Klima Langtransportert N? Otra i Valle. Foto: Tor Kviljo
Elvemusling Har vært vanlig Nesten utdødd Restbestand funnet i kystvassdrag i Risør, Tvedestrand, Arendal og Birkenes Kan bli 200 år gammel Avhengig av fisk - parasittisk larve Sårbar for graving, forsuring, tilslamming Foto: Bjørn Meidell larsen Foto: Frode Kroglund Kilde: Handlingsplan for elvemusling
Tiltak- lokalt ansvar Forurensning begrense og rense Bebyggelse, industri: hindre farlige stoffer, rensing Jordbruk: begrense avrenning, omtenksom gjødsling og grøfting, kantsoner, Vandringshindere: kartlegge åpne, bygge om, lage forbipassering Nye arter: Informasjon, oppsyn, fjerning (?)
Tiltak - storsamfunnet Kraftutbygging: innpasse økologisk kunnskap i planlegging Tilbakeføre tidligere inngrep (eks: Nidelva) Forsuring: Kalking et vedvarende tiltak Krypsiv: Kort sikt: klipping, oppgraving Lang sikt: systemtiltak