NS-EN ISO 15189:2007

Like dokumenter
Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål. Tron Anders Moger

Percentiler / Flagger

Bioingeniørkongressen 3. juni 2016 «Preanalytisk usikkerhet ulike aspekt» Marit Sverresdotter Sylte, Overbioingeniør/PhD

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

EN SAMMENSTILLING AV SVARENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN OM NORIP I JANUAR 2005

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Albuminkorrigert serum kalsium ved Haukeland universitetssykehus

ER EDTA-PLASMA ALLTID EGNET TIL ANALYSE AV HOMOCYSTEIN?

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Percentiler-programmet - en liten smakebit. Solstrand mars 2018

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

Prosjekt native sera II

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen

Ringegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus

Preanalytisk verifisering

Samkjøring PNA og hovedinstrument

Hvordan estimere glomerulær filtrasjon? Rapport fra NSMB s arbeidsgruppe

Lars Mørkrid NKK-MØTET

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Samkjøring av instrumenter

Fagbioingeniør Kirsti Holden

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

Valideringsrapport av P-APTT med STA- PTT A 5 analysert på STA-R Evolution og STA Compact

NKK møte mars Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Svar på Till NORIP:s projektledningsgrupp. Att: Pål Rustad av Oslo, , Pål Rustad

Leder for framtiden: Hvordan samarbeide med andre yrkesgrupper? Lederdagene Lillestrøm, 15. oktober 2018

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

Akkreditering sertifisering

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

Medisinsk statistikk Del I høsten 2009:

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Lot-til-lot variasjon. Invitasjon til et nasjonalt prosjekt. Fagmøte 2019

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

PREANALYTISKE UTFORDRINGER VED HORMONANALYSER

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Kapittel 3: Studieopplegg

Test av riktighet med NFKK Reference Serum X utført i danske, islandske og norske laboratorier

Estimatorar. Torstein Fjeldstad Institutt for matematiske fag, NTNU

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

Påvirkning av fyllingsgrad i K2EDTA- rør på hematologiske parametere

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 24. november 2017

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Ekstern kvalitetskontroll for pasientnær analysering

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse

UNIVERSITETET I OSLO

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Tolkning av resultater fra EKV program

Vurdering av analysekvalitet (og preanalytiske faktorer) i forbindelse med innføring av NORIP referanseintervall;

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Kap. 8: Utvalsfordelingar og databeskrivelse

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

Holdbarhet av pasientprøver,

Fekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

Forslag til endringar

Tabell 1: Beskrivende statistikker for dataene

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus

Koagulasjonsinstrument i Østfold

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

ALM-MB Valideringsrapport av P-PTINR med STA- SPA 50 + analysert på STA-R Evolution

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Fritt kalsium i serum ph-korrigeres eller ikke?

Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem

Akkurat den samme begrunnelsen som vi brukte med variabelen X 2. "Jeg bruker internett mye mer på i-phone nå enn det jeg gjorde før på mobilen.

PREANALYTISKE FAKTORER. Kortversjon til allmennleger X-allmennlege, nå LiS Medisinsk biokjemi Vestre Viken Birgitte Seierstad

Ringegrenser stadig behov for konsensus

Formål med utsendelsen

Analytisk ved Biologisk Total Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon intraindividuell [%] [%] [%]

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 3. mai 2018

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

UNIVERSITETET I OSLO

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

Transkript:

Verifisering av referanseområder med «omvendt Hoffman» Bjørn J. Bolann Seksjon for medisinsk biokjemi, Universitetet i Bergen Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssykehus NS-EN ISO 15189:2007 5.5.5 Biologiske referanseområder skal gjennomgås regelmessig. Dersom laboratoriet har grunn til å tro at et bestemt referanseområde ikke egner seg for referansepopulasjonen, 2 skal det foretas en undersøkelse av dette, om nødvendig fulgt av korrigerende tiltak. En gjennomgang av biologiske referanseområder skal også finne sted når laboratorioet endrer en analyseprosedyre eller eventuelt en preanalytisk prosedyre. 1

NS-EN ISO 15189:2012 5.5.2 Laboratoriet skal definere de biologiske referanseintervallene eller kliniske beslutningsgrensene, dokumentere grunnlaget for referanserintervallene eller beslutningsgrensene og kommunisere denne informasjonen til brukerne. Når et bestemt biologisk referanseintervall eller en bestemt beslutningsgrense ikke lenger er relevant for populasjonen som betjenes, skal det foretas relevante endringer som skal kommuniseres til brukerne. Når laboratoriet endrer en analyseprosedyre eller preanalytisk prosedyre, skallaboratoriet gjennomgå tilhørende referanseintervaller og kliniske beslutningsgrenser der det er aktuelt. Overvåking og verifisering av referanseområder: Hvorfor? Endringer i befolkningen Referansepopulasjonen er endret Endringer på lab. prøvetaking, prøvemateriale analysemetode analysekvalitet Endringer i kunnskap ny litteratur Indikasjoner på at ref.området ikke er riktig nivåendringer i metode henv. fra rekvirenter studier av pasientdata Det er gått et bestemt tidsrom siden forrige evaluering? 2

Verifisering av referanseområder ved hjelp av pasientdata De fleste pas. må være «friske» Ekstern poliklinikk Evt. ekskludere visse rekvirenter Pasientdata Median 2,5 og 97,5 persentiler Andel pas. som faller utenfor gjeldende ref.grenser Pasientdata kreatinin: 605 menn > 18 år fra PHT Ref. område: 60-105 µmol/l 2,5 percentil: 58 µmol/l 97,5 percentil: 156 µmol/l Andel < 60 µmol/l: 3,6 % Andel > 105 µmol/l: 14,4 % Ikke mulig å bedømme øvre referansegrense 3

Hvordan bli kvitt «syke» fra datamaterialet Filtrering på klinisk grunnlag ved hjelp av diagnosekoder ved hjelp av andre lab. analyser ved å velge (vekk) visse rekvirenter Matematisk bearbeiding Pilotstudie med 20-40 friske definere fordeling for «friske» Matematisk fjerning av «syke» Modellere fordeling for «frisk» og «syk» populasjon Kunnskap om «syk» populasjon Andel av datamaterialet Grad av patologi 4

Beregning av referanseområde fra pasientdata Figure 3 Distribution of catalytic activity concentrations of ALT collected over a period of 1 year in laboratory A for male (left) and female subjects (right). Solid curves display the estimated distributions for the non-diseased subpopulations, dotted curves, the diseased, and dashed curves, the mixed population. Values indicated reference limits: RL97.5 (48.0, 29.3 U/L), RL95 (43.4, 27.1 U/L) and RLmde (46.3, 27.9 U/L). Arzideh & al. Clin Chem Lab Med 2007;45:1043 Estimere referanseområde fra pasientdata: Hoffman-metoden JAMA 1963;185:150 5

Simuleringsforsøk: 10000 normalfordelte verdier "Statistics Friske N Valid 10000 Missing 0 Mean 100.0102 Median 100.0046 Std. Deviation 7.00952 Minimum 74.06 Maximum 125.93 Percentiles 2.5 86.4230 97.5 113.7150 Normalfordeling: Q-Q plot rett linje 6

Simuleringsforsøk: 10000 friske og 1000 syke "Statistics Syke og friske N Valid 11000 Missing 0 Percentiles 2.5 86.6180 97.5 128.0614 Tilstand N Mean Median Minimum Maximum Std. Deviation Frisk 10000 100.0102 100.0046 74.06 125.93 7.00952 Syk 1000 119.9824 120.0158 76.62 162.25 14.05052 Total 11000 101.8259 100.7137 74.06 162.25 9.77579 Beregning med Hoffman-metoden 85 116 Facit: 86 114 7

Pasientdata kreatinin: 605 menn > 18 år fra PHT Ref. område: 60-105 µmol/l 2,5 percentil: 58 µmol/l 97,5 percentil: 156 µmol/l Andel < 60 µmol/l: 3,6 % Andel > 105 µmol/l: 14,4 % Hoffman-metoden Kreatinin 605 menn > 18 år fra PHT 8

Albumin (40-69 år) Ref. område: 39-48 g/l 2,5 percentil: 40 g/l 97,5 percentil: 50 g/l Andel < 39 g/l: 0,6 % Andel > 48 g/l: 21 % Omvendt Hoffman-metode: Lpk Ref.omr. > 18 år: 3,5-11 x 10 9 /L Vårt ref. omr. 9

Serum LD Ref.omr.: 105-205 U/L MCV 10

Verifisering av referanseområder ved hjelp av «omvendt Hoffmann» Fremgangsmåte: I lab.informasjonssystemet: Velg rekvirenter som har overveiende normale lab.resultater Almenpraksis, BHT, evt. definerte utplukkskriterier Velg et passende tidsintervall Bearbeide data Anonymisér data Fjern pas. som har feil alder eller kjønn Fjern pas. som er kommet med flere ganger «Omvendt Hoffmann»: Fremgangsmåte, forts. Plot data som histogram «Normality plot» («Q-Q-plot») Normalfordelt i sentralt område? Hvis ikke: log.transformér Legg inn eget ref. område i Q-Q-diagrammet: x y Nedre ref.grense -2 Øvre ref.grense 2 11

Tolkninger Faller eget ref.omr. sammen med den sentrale rette linjen i Q-Q-plottet? MCV Ja: Ref.området er korrekt Nei: Ref.området er ikke korrekt Delvis: Ingen konklusjon Når kan «omvendt Hoffmann» brukes? Kan brukes (alle krav må oppfylles): To-sidig ref.intervall Stort flertall av «normale» prøver Tilnærmet normalfordeling i sentralt område evt. etter transformasjon Kan ikke brukes Ensidig ref.intervall Mange patologiske resultater «Normale» er utenfor måleområdet («mindre enn..») til terapeutiske grenser eller aksjonsgrenser 12

«Omvendt Hoffmann» publisert.. NITO nettverkstreff «Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier» Oslo 12. november 2012 Clin Chem Lab Med 2013;51:e279 LKB 13