Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Like dokumenter
H A V F O R S K N I N G S T E M A

Triploid steril laks

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

SKJELETTDEFORMASJONER- Havforskingsinstituttets arbeid med å kartlegge årsaksforhold og løsninger

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

NRS Triploid-Prosjekt

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

NRS Triploid-Prosjekt

9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ

Beinhelse og fosforbehov i laks:

NRS Triploid-Prosjekt

Full fart fra start eller første mann til mål

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Ane Grini. Master i natur, helse og miljøvern spesielt tilrettelagt for bioingeniørar, 60 studiepoeng Utført ved Havforskingsinstituttet i Matre

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

NRS Triploid-Prosjekt

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

NRS Triploid-Prosjekt

Land i sikte mulighet eller trussel?

NRS Triploid-Prosjekt

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

2.3 Torskeyngel med nakkeknekk utgjør et av hovedproblemene i intensivt oppdrett i dag

Fransk Bulldog Rygg Mot 2010

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Vintersår hos Atlantisk laks

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

NRS Triploid-Prosjekt

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

NRS Triploid-Prosjekt

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã '1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Primære Responser kortisol

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Fôr og ernæring hos ørret

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Villaks- gjennkjenning

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Sterilisering av oppdrettslaks

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Transkript:

Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen

Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt

Virvelsøylen 58 (56-60) ryggvirvler Virvel 1-30 over bukhulen, virvel 31-58 bak bukhulen

Ryggvirvlene Lett/spinkel struktur som er tilpasset et liv i vann (likevekt). Består av 4 lag Har en timeglassformet struktur av kompakt bein, omgitt av trabekulært bein. Består av celler, mineraler, proteiner og fett.

Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,

Mineralisering av virvelsøylen 400 dc 680 dc Nordvik et al 2006

1000 dg smolt Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,

Ryggvirvlenes sammensetning Proteiner mest kollagen Mineraler mest kalsium (vann og diett) og fosfor (diett) Vi jobber hovedsakelig med mineralisering

Vekst - mineralisering Først avsettes proteiner (osteoid) på beinets overflate Deretter mineraliseres proteinene Nytt beinvev settes av her Norvik, Grotmol, Totland og Kryvi,

Det porøse beinvevet er fylt med fettceller

Virvellengde (% av hele virvelsøylen) Smoltifisering og vekst i virvelsøylen 2.2 Seks uker før sjøvannsutsett (22 cm) Sjøvannsoverføring (23 cm) Seks uker etter sjøvannsutsett (24 cm) 2.0 1.8 1.6 1.4 1.2 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Vertebral number

Smoltifisering og vekst i virvelsøylen V1-8 V9-30 V31-49 V50-58 A B A) Tolv uker før sjøvannsoverføring B) Tolv uker etter sjøvannoverføring

Veksthastighet og beinstyrke S 28000 26000 24000 22000 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Wild smolt Yearling smolt Under-yearling smolt 2 6 10 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 Vertebral number

Veksthastighet og beinmineralisering Vill smolt Ettåring Halvtårssmolt

Typer virveldeformasjoner Kompresjoner Sammenvoksning er Kurvaturer

Forkortelse ca virvel 27 = tidlig i ferskvann Forkortelse ca virvel 43 = tidlig i sjøvann

0+ vs. 1+ smolt Både felt og eksperimentelle studier har vist høyere innslag av virvel deformasjoner hos høst- enn vårsmolt. Forsøk har vist lavt virvelstyrke og mineralinnhold hos høstsmolt.

12 uker etter sjøvannsoverføring 50 48 46 Villsmolt Bodø Vårsmolt Matre Høstsmolt Matre 44 42 40 38 36 M 34 32 30 1 2 3 4 Virvelregion Fjelldal mfl. 2006

Stivhet (g/mm) 12 uker etter sjøvannsoverføring 30000 Vill postsmolt Bodø Vårsmolt Matre Høstsmolt Matre 25000 20000 15000 10000 5000 0 1 2 3 4 Virvelregion Fjelldal mfl. 2006

40 Mineralinnhold avgjørende for beinstyrke Høstsmolt 38 36 34 M 32 30 4000 4500 5000 5500 6000 Bruddstyrke (g) Fjelldal mfl. 2006

Lavt Sammenheng virvelmorfologi og mineralinnhold - høstsmolt Høyt

Vekst i virvelsøylen hos villaks 2.2 2.0 Smolt Post-smolt Grilse 1.8 1.6 1.4 1.2 1.0 V 0.8 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Vertebral number

1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Deformiteter (%) Deformasjoner mekanisk belastning Mest deformiteter i de største og sterkeste virvlene. Størst og sterkest fordi denne regionen har størst mekanisk belastning fra svømmemuskulaturen? 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Virvel nummer

P-nivå i yngelfor Laks foret forskjellig P-nivå i for i 77 dager (1,6 til 18,6 g). For basert på kolmulemel, tilsatt P til 0.6, 0.9 og 1.2 % tilgjengelig P. 9 stk 1x1 m kar; 3 per for. Foret videre på vanlig oppdrettsfor til 2 kg (5x5 merder). Ingen effekt på vekst og dødelighet. Ingen effekt av P-nivå på deformasjoner ved slutt av foringsperioden (18.6 g), men mer deformasjoner hos 0.6P gruppen fom 350 g størrelse, spesielt i halen.

Ryggradsdeformasjoner Date Method Diet P-value 0.6P 0.9P 1.2P Juli 08 Røntgen 9% 8% 5% Ns Mars 09 Røntgen 31.7% 19.7% 9.4% 0.042 Sept 09 Ytre def 5.9% 3.5% 2.0% 0.018

20 18 16 Kun fisk med eksterne deformasjoner 0.6P 0.9P 1.2P Deformed vertebrae (n) 14 12 10 8 6 4 2 0 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 Vertebra number

Effekter av temperatur i ferskvann og sjøvann

Forsøksoppsett

Deformiteter Uke 29 og 42

Risikoperiode Tidlig sjøvannsfase identifisert som risikoperiode. Periode med store fysiologiske forandringer, hurtig vekst og endret vekstmønster i ryggsøylen. Noen høstsmolt utvikler lavt mineralinnhold og komprimert virvelmorfologi i denne perioden.

Diettforsøk med høstsmolt 9000 vaksinerte tidlige høstsmolt fra kommersielt anlegg. Gitt fôr med normalt eller høyt mineralinnhold fra utsett i august (60 g) til desember (500g), deretter fôret med samme for til september (4 kg). Fjelldal mfl. 2008,

4500 4000 NP Normalt mineralinnhold XP Høyt mineralinnhold Sjøvannsoverføring 3500 3000 2500 2000 Ulikt fôr V 1500 1000 500 0 17.08.05 11.10.05 13.12.05 09.03.06 27.06.06 19.09.06 Dato SGR 1.7 SGR 2.0

Virvel lengde/høyde ved slakt (4kg) 1.05 1.00 Normalt mineralinnhold Høyt mineralinnhold 0.95 0.90 0.85 0.80 0.75 0.70 Bukhule Hale 0.65 0.60 R1 R2 R3 R4 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 Virvel nummer

Både sammenvokste og komprimerte virvler. Mest komprimerte virvler i region 3 (R3).

Virvelstyrke R3 11.10.05 12000 11000 Diett A Diett B 10000 9000 8000 7000 6000 S 5000 4000 3000 40 41 42 43 Virvel nummer

Sammendrag Laksens ryggvirvler er spinkle, noe som setter store krav til beinets sammensetning. Tre hovedtyper deformasjoner/utvikling. Virvelkompresjoner mellom virvel nummer 31 og 49 størst problem. Beinets mineralinnhold viktig for virvlenes morfologi og styrke. Tidlig sjøvannsfase risikoperiode for feilutvikling hos høstsmolt. Fôrsammensetning viktig for høstsmolt i tidlig sjøvannsfase.

Påvirker deformitetene fiskevelferden?

Temperature C Daylength h Forsøksoppsett 20 Kort dag 18 16 25 20 14 15 12 10 10 8 Vaksinering 6 Merking og SW overføring L og V L, V og 5 røntgen 4 jun. 04 sep. 04 des. 04 mar. 05 jun. 05 sep. 05 des. 05 0

Evaluering av røntgenbilder All fisk (n=277) vurdert Type deformitet Lokalisering Data ble gruppert etter hvor mange deformerte virvler fisken hadde ved forsøksslutt (4 kg).

Grupper Group n Def 0 174 Def 1-5 43 Def 6-10 11 Def 11-20 18 Def 21-44 31 Total 277

Normal fisk (D-0)

Deformert fisk (D21-40)

Lokalisering 120 % 100 % deformed vertebrae within groups 80 60 40 Def 1-5 Def 6-10 Def 11-20 Def 21-44 20 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 Vertebra number

Weight (g) Vekt 5000 4000 3000 Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def 11-20 Def 21-44 *** 2000 1000 0 Jan 05 June 05 Jan 06

Condition factor K= 100*W L 3 K faktor 2.0 1.9 1.8 1.7 1.6 1.5 Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def 11-20 Def 21-44 * * * * * * 1.4 1.3 * 1.2 1.1 1.0 * Jan 05 June 06 Jan 05

SGR (%/day) Length Growth (mm/day) Vekstrate *** 1.5 1.4 Def 0 Def 1-5 Def 6-10 Def 11-20 Def 21-44 1.3 1.2 1.1 1.0 0.9 0.8 1.2 1.1 *** 1.0 0.9 0.8 0.7 jan-jun jun-jan

Konklusjon I fisk med mer enn 10 deformerte vertebra finnes deformitetene hovedsakelig i haleregionen (V37-45) I fisk med mer enn 20 defomerte virvler har tilstanden spredt seg til buk og haleregionen Deformitetene utviklet seg etter sjøvannssutsett Vekstforskjellene finnes i den siste perioden i sjøvann

Deformiteter hos villaks Figgjo

De viktigste regionene i virvelsøylen FW SW?

Forkortelser i bukregionen

Korthale

Kurvaturer

Andre skjelettdeformiteter

Gjellelokk

Underkjeve

Mops

Hans Hansen Lilienskiold (1650 1703) beskrev kongetorsken i 1701 i sitt hovedverk Speculum Boreale (Nordspeilet). Her ble kongetorsken kalt Torsch Kongen. Verket befinner seg i dag i Det Kongelige Bibliotek i København

Bruskdannelse fra virvelsøylen vokser inn i muskelen

Filétskade

Vekst i virvelsøylen hos villaks 2.2 2.0 Smolt Post-smolt Grilse 1.8 1.6 1.4 1.2 1.0 V 0.8 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Vertebral number

Virvelns lengde/høyde forhold Vekstrate og beinmineralisering 1.2 1.1 Vill smolt Halvtårssmolt Ettårssmolt 1.0 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Virvel nummer

Deformiteter

1.45 1.40 NP Normalt mineralinnhold XP Høyt mineralinnhold Sjøvannsoverføring * 1.35 1.30 Ulikt fôr 1.25 1.20 K 1.15 1.10 1.05 17.08.05 11.10.05 13.12.05 09.03.06 27.06.06 19.09.06 Dato Lav beinstyrke i normalfôr Mye deformasjoner i normalfôr (70%)

Vaksineskader

70 60 Diett A Diett B 50 40 30 20 D 10 0 11.10.05 13.12.05 09.03.06 19.09.06 Dato

Røntgen individmerket laks 130 individmerkede laks røntgenfotografert som parr og ved slakt (3 kg). 5% deformerte fisk på parrstadiet og 12% ved slakt (røntgen) 2% deformert fisk ved slakt - ytre bedømmelse To typer deformasjoner ved slakt, virvel sammenvoksninger og kompresjoner

Røntgen individmerket laks Virvelsammenvoksninger Virvelkompresjoner

1. Scoliosis. A curvature in the vertebral column, both trunk and tail. Visible in a dorsal ventral view.

Lordosis. A curvature in the tail region of the vertebral column. Visible in a lateral view.

Kyphosis. A curvature in the trunk region of the vertebral column. Visible in a lateral view.

Deformasjoner utviklet i ferskvann Et eksempel fra diploider og triploider Triploid og diploid laks ble gitt fôr med 3 ulike fosfor nivå (0.4, 0.6 og 1.2% tilgjengelig P) fra startforing til sjøvannsoverføring. 18 stk 1x1 m kar; 3 kar per ploidi pr. gruppe.

Deformiteter hos laksesmolt gitt fôr med 0.4% tilgjengelig fosfor

Shortened body