Årsrapport 2015 HAVBRUK/ Mellom HAVBRUK og Forskningsrådet gjennomførte i 2015 sin største utlysning noensinne av midler til havbruksforskning. 2015 var ellers preget av overgangen mellom HAVBRUK og. Foreløpig programplan for For å forberede overgangen til et nytt havbruksprogram ble det i 2014 etablert et eget programplanutvalg som utarbeidet en foreløpig programplan for. Denne foreløpige programplanen og føringer for årets utlysninger ble godkjent av divisjonsstyret for Energi, ressurser og miljø i februar 2015. Utlysning for 2016 Utlysningen av midler til havbruksforskning for 2016 ble basert på prioriteringene i Foreløpig programplan for. Dette er den største utlysningen Forskningsrådet har hatt innenfor havbruksforskning. Til sammen ble det lyst ut 200 mill. kroner, fordelt på 157 mill. kroner til Forskerprosjekter, Postdoktorstipender og Internasjonale prosjekter, og 43 mill. kroner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet. deltok i tre fellesutlysninger i 2015. Smidig overgang 2015 var preget av at HAVBRUK skulle avsluttes og igangsettes. Det var viktig å få en mest mulig smidig overgang mellom programmene. Nytt programstyre ble etablert i september for å forberede det nye programmet som formelt ble startet i januar 2016. Det nye programstyret vedtok årets tildelinger av prosjektstøtte for 2016. Programmets overordnede mål/formål Det store programmet HAVBRUK en næring i vekst (HAVBRUK) ble avsluttet i 2015. Parallelt ble det arbeidet med å legge grunnlaget for det nye Stort program for havbruksforskning. Hovedmålet for HAVBRUK var å framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig vekst i norsk havbruk, og å bidra til at norske forskningsmiljøer utvikler kunnskap på ledende internasjonalt nivå. Det nye programmet har som hovedmål å levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring, og sikre og videreutvikle Norges ledende posisjon innenfor havbruksforskning. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal : utvikle kunnskap for god samfunnsforankring og forvaltning av havbruk utvikle kunnskap for bærekraftige metoder for bedre fiskehelse utvikle grunnleggende forståelse av fiskens livsløp og biologi som sikrer en robust produksjon bidra til kunnskap for å utvikle løsninger og teknologi for bærekraftig produksjon 1
bidra til kunnskap for å utvikle og ta i bruk råvarer til fiskefôr som er trygge, sunne og bærekraftige i et globalt perspektiv utvikle kunnskap for økt ny marin bioproduksjon utvikle grunnleggende kunnskap for genetisk forbedring av akvatiske organismer Endelig programplan for vil bli vedtatt før sommeren 2016. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 203,4 mill. kroner Forbruk i 2015: 130,4 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Nærings- og fiskeridepartementet: 130 mill. kroner Kunnskapsdepartementet: 19 mill. kroner Medfinansiering fra FHF: 2 mill. kroner Revidert budsjett totalt: 151 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 56 Forskerprosjekt hvorav 18 nye, til sammen 92,5 mill. kroner 22 Innovasjonsprosjekt i næringslivet hvorav 9 nye, til sammen 23,9 mill. kroner 4 Kompetanseprosjekt for næringslivet hvorav ingen nye, til sammen 5,1 mill. kroner 12 Personlige postdoktorstipend hvorav 6 nye, til sammen 8,1 mill. kroner 3 Personlige utenlandsstipend hvorav 2 nye, til sammen 0,1 mill. kroner 2 Personlige gjesteforskerstipend hvorav 2 nye, til sammen 0,3 mill. kroner 13 Arrangementsstøtte hvorav 10 nye, til sammen 0,9 mill. kroner 2 Annen prosjektstøtte hvorav 1 ny, til sammen 6,1 mill. kroner 5 Prosjektetableringsstøtte hvorav 3 nye, til sammen 1,0 mill. kroner Til sammen 119 prosjekter med 138 mill. kroner, hvorav 50 nye prosjekter i 2015. Tre av prosjektene som mottok arrangementsstøtte i 2014, ble først avsluttet i februar 2016. I 2015 ble det bevilget arrangementsstøtte til 10 nye prosjekter. Annen prosjektstøtte består av: EMIDA ERA-NETT prosjekt, Control Flavobacteriaceae infections in European fish farms, til sammen 0,1 mill. kroner Prosjektansvarlig: Veterinærinstituttet Algepilot på Mongstad, til sammen 6 mill. kroner, prosjektansvarlig: Institutt for biologi, UiB 2
Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer HAVBRUK en næring i vekst (HAVBRUK) ble avsluttet i 2015. Det er laget sluttrapport fra programmet som ble godkjent av divisjonsstyret i februar 2016. Programmet ble sluttevaluert av Oxford Research i 2013. Evalueringen konkluderte med at HAVBRUK bidrar til å nå de nasjonale målene for norsk forskning, at forskningen som finansieres av programmet, holder høy kvalitet og er internasjonalt orientert. Det ble også slått fast at den nye kunnskapen i stor grad har nådd ut til næringen og til relevante forskningsmiljøer, selv om de næringsmessige effektene på evalueringstidspunktet var vanskelige å dokumentere fullstendig. Overordnede vurderinger av måloppnåelse, resultater og utfordringer for hele programperioden er beskrevet i sluttrapporten 10 år med havbruksforskning som er tilgjengelig på programnettsiden for HAVBRUK. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer 101 38 63 124 52 72 Dr. gradsstipendiater - årsverk 8,9 5,2 3,7 8,8 4,7 4,1 Dr. gradsstipendiater - personer 16 10 6 14 8 6 Postdoktorstipendiater - årsverk 14,8 6,3 8,5 15,2 6,7 8,5 Postdoktorstipendiater - personer 17 11 16 25 13 12 Yngre toppforskere 1 6 3 3 8 4 4 Avlagte doktorgrader 10 6 4 4 3 1 Nøkkeltallene viser at det er 124 prosjektledere, mens HAVBRUK kun har 119 prosjekter totalt. Avviket skyldes at prosjekter kan ha flere prosjektledere og/eller at det har vært skifte av ledere underveis. For 2015 varierer kvinneandelen fra 42 til 57 prosent, med lavest andel kvinner blant prosjektlederne. Måltallet for kvinnedeltagelse er 40 prosent. Ut fra dette vurderes fordelingen mellom kvinner og menn som tilfredsstillende, og det er ikke behov for spesielle tiltak for å øke andelen kvinner framover. 1 HAVBRUK har en programspesifikk ordning kalt Yngre toppforskere i HAVBRUK. Ordningen er videreført i 3
Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 109 56 Publisert artikkel i antologi 2 13 2 Publiserte monografier 3 7 4 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 4 245 191 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) 24 15 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 34 37 Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 12 12 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 10 6 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 6 3 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 3 Søkte patenter 1 2 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 1 Nye foretak som følge av prosjektet 0 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 2 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 9 9 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi 4 2 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 6 5 Det er store forskjeller mellom 2014-tallene over og tallene som ble rapportert for 2014 i fjor. Flere av resultatindikatorene for 2014 er blitt merkbart høyere. Tilsvarende må forventes vil skje med tallene for 2015 som derfor må betraktes som foreløpige. Det kan forklare den nedgangen som sees fra 2014 til 2015, men det kan også skyldes at andelen prosjekter som er i oppstartfase, er høyere siden programmet har innvilget flere prosjekter de siste to årene enn tidligere. Se ellers vurderingene i sluttrapporten 10 år med havbruksforskning, HAVBRUK 2006 2015 2 Antologi er en tekstsamling, det vil si en bok med flere tekster/kapittel som har forskjellige forfattere. 3 Monografi er en bok med én eller flere forfattere, gjerne om et avgrensa tema 4 Artikkel i periodika, serier og nettsteder omfatter tidsskriftartikler, artikler publiserte online og bøker knyttet til bokserier. Den enkelte publikasjonen kan ha én eller flere forfattere 4
Viktigste aktiviteter i 2015 2015 var preget av at HAVBRUK skulle avsluttes og igangsettes. Det var viktig å få en mest mulig smidig overgang mellom programmene. Divisjonsstyrets fullmakt til å lyse ut midler som forplikter neste programperiode, bidro til å redusere nedgang i prosjektaktivitet. Forskningsfaglige Utlysningen for 2016 ble basert på prioriteringene i den foreløpige programplanen for og var den største utlysningen i Havbruksprogrammenes historie. Programmet lyste ut til sammen 200 mill. kroner, fordelt på 157 mill. kroner til Forskerprosjekter, Postdoktorstipender og Internasjonale prosjekter, og 43 mill. kroner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet. Dessuten deltok i tre fellesutlysninger. I regi av HAVBRUK ble det også i 2015 løpende lyst ut 700.000 kroner til arrangementsstøtte. Tabell 1. Utlysninger gjennomført i 2015. Søknadsfrist Program Tema Budsjett (kroner) Løpende 9.9.2015 14.10.2015 HAVBRUK og MILJØFORSK MILJØFORSK, MARINFORSK,, BIONÆR og KLIMAFORSK og MAROFF Arrangementsstøtte for forskningsformidling 2016 Nye forskerprosjekter HAVBRUK styrker satsingen på taredyrking og forskning på samfunnsperspektiver og bærekraftig næringsutvikling. Utlysningen dekket alle programmets temaer. Økologiske effekter av genetisk påvirkning av oppdrettslaks på villaks. Videreføring av arbeidet med økologiske effekter av rømt oppdrettslaks. Arealforvaltning i kystsonen. Målet var å utvikle forskningsbasert kunnskap om helhetlig og bærekraftig bruk og forvaltning av kystsonen på tvers av sektorinteresser. Postdoktorstipend - fem toårige postdoktorstipender innenfor alle relevante temaer i programmet. Støtte til internasjonalt samarbeid i 2016 til internasjonal prosjektetablering og stipender til gjesteforsker og utenlandsopphold. Innovasjonsprosjekter for leverandørindustrien til havbruk for å utvikle havbruksteknologi. Innovasjonsprosjekter for å bidra til bærekraftig utvikling ble det lyst ut midler innenfor alle temaer i programmet. Dette ble gjort parallelt med ovennevnte utlysning sammen med MAROFF 700.000 120 millioner 20 millioner 45 millioner 10 millioner 2 millioner 24 millioner 24 millioner Arrangementsstøtte Det ble mottatt 12 søknader om arrangementsstøtte i 2015, hvorav ti ble innvilget støtte på til sammen 722 000 kroner. I oktober var budsjettet overskredet med 22 000 kroner og utlysningen ble lukket. 5
Tre av prosjektene som mottok arrangementsstøtte i 2014, ble først avsluttet i februar 2016. Dette forklarer hvorfor det i oversikten over Økonomi og omfang (s. 2) vises høyere tall for arrangementsstøtte. Tiltak og prioriteringer I utlysning for 2016 ble satsningen på taredyrking og forskning på samfunnsperspektiver og bærekraftig næringsutvikling styrket. Temaet Frisk fisk ble åpnet opp og lyst ut i sin fulle bredde, mens utlysningen for de andre temaene ble spisset. Det ble lyst ut personlige postdoktorstipend innenfor alle relevante temaer i programmet. Tilsvarende ble gjort for innovasjonsprosjekter. Erfaringen med å lyse ut tema som Frisk Fisk i hele sin bredde er at det kommer inn veldig mange søknader. Det ble lyst ut 24 mill. kroner, og vi mottok 40 søknader om til sammen 312 mill. kroner. Kvaliteten på søknadene var særdeles god og programstyret doblet bevilgningen for å kunne innvilge alle prosjektene med karakter 7. Likevel ble innvilgelsesraten relativt lav (16 %), og mange gode prosjekter (seks prosjekter med samlet vurdering 6) kunne ikke innvilges. Forskerprosjekt, postdoktor og Internasjonalt samarbeid Mottatte søknader ble evaluert i henhold til rutinene for de ulike søknadstypene før endelig behandling i programstyret. Alle søknader til Forskerprosjekter og Postdoktorstipend ble behandlet av utenlandske eksperter, de fleste i paneler. Innenfor noen temaer hvor det var få søknader ble det benyttet individuelle eksperter (minst tre pr. søknad). Søknader til Internasjonalt samarbeid ble evaluert administrativt. Til forskerprosjektutlysningen kom det inn til sammen 70 søknader for til sammen 560 mill. kroner. Ingen søknader ble avvist. Til postdoktorstipend kom det inn 15 søknader. Til samfunnsvitenskapelig forskning på ulike problemstillinger knyttet til arealforvaltning i kystsonen kom det inn 15 søknader for vel 124 mill. kroner. Til utlysningen av Internasjonale prosjekter kom det inn til sammen 6 søknader med en ramme på 1,43 mill. kroner, altså mindre enn avsatt ramme (2 mill. kroner). I tillegg ble to søknader avvist i forvurderingen fordi de omhandlet studier av naturlige fiskebestander og var således utenfor Havbruksprogrammets ansvarsområde. De godkjente søknadene var fordelt på tre søknader om prosjektetableringsstøtte (PES) og tre søknader om stipend til utenlandsopphold. Innovasjonsprosjekter i næringslivet Søknadene om innovasjonsprosjekter ble evaluert av nasjonale ekspertpaneler i henhold til rutinene før endelig behandling i programstyret. Til den åpne innovasjonsutlysningen kom det til årets frist 18 søknader med en totalramme på 95 mill. kroner. Til fellesutlysningen med MAROFF programmet rettet mot teknologileverandører kom det inn til sammen 16 søknader med en omsøkt ramme på 104 mill. kroner. 2015 var første året i havbruksprogrammet med mulighet for å få tilbakemelding på skriftlig skisse i forkant av søknad. Tabell 2 viser nøkkeltall for årets bruk av denne ordningen. 6
Tabell 2. Bruk av skriftlige skisser i arbeidet med innovasjonssøknader Skisser og søknader IPN 2015 Antall Evt. kommentar Antall skisser til 8 - herav antall skisser fra bedrift 7 - herav antall skisser fra FoU-miljø 1 Antall søknader til 34 inkl. fellesutlysning - herav antall m/ skisse 2 Antall søknader innvilget 9 - herav antall m/skisse 0 Kun to av de som faktisk søkte om innovasjonsprosjekt, benyttet seg av muligheten med skriftlig skisse i forkant. Havbruksprogrammene har tradisjonelt hatt mye kontakt med søkerne underveis i søkeprosessen, både på telefon og i form av skissemøter. I 2015 ble det gjennomført i underkant av 10 skissemøter. Tildeling av forskningsmidler for 2016 Tabell 3 viser tildeling av forskningsmidler for 2016. Tabell 3. Tildeling av forskningsmidler for 2016 Forskerprosjekter Utlyst Søkt Antall søkt Planlagt innvilget Innvilget samlet Tema 1: Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked 8 000 75 475 12 1 8 000 1 10,6 % Tema 2: Frisk fisk 24 000 312 200 40 3 50 426 7 16,2 % Tema 3: Produksjonsbiologi (laksefisk) 16 000 50 405 6 2 18 098 2 35,9 % Tema 4: Havbruksteknologi 16 000 30 660 4 2 14 706 2 48,0 % Tema 5: Ernæring og fôrråvarer 16 000 32 000 4 2 16 000 2 50,0 % Tema 6: Akvatisk biomasseproduksjon og nye arter i akvakultur 24 000 24 000 1 1 24 000 1 100,0 % Tema 7: Avl og genetikk 16 000 16 000 2 2 16 000 2 100,0 % Til sammen i utlysningen: 120 000 540 740 69 13 147 230 17 27,2 % Fellesutlysning med MILJØFORSK Genetisk påvirkning, fellesutlysning med MILJØFORSK 20 000 20 000 1 20 000 15 000 100,0 % Innstilt sum Innstilt antall prosj Innvilgelse Fellesutlysning med BIONÆR, MILJØFORSK, MARINFORSK, KLIMAFORSK Kystsoneforvaltning 45 000 124 000 15 5 41 000 8 870 5 33,1 % Innovasjonsprosjekter i næringslivet Havbruksteknologi, fellesutlysning med MAROFF 24 000 104 700 16 26 683 21 683 4 25,5 % Åpen utlysning 24 000 95 161 18 30 500 5 26,2 % Postdoktorstipender 10 000 28 851 5 12 335 6 35,2 % Internasjonale prosjekter 2 000 1 434 1 434 6 100,0 % Til sammen fra 245 000 914 886 237 052 43 25,9 % Internasjonalt samarbeid Internasjonalt forskningssamarbeid som bidrar til å høyne kvalitet, relevans og nytte i forskningen blir stadig viktigere for å løse havbrukets kunnskapsbehov og ble prioritert ved tildeling av forskningsmidler. Programmet benytter flere virkemidler for å stimulere norske fagmiljøer til samarbeid med aktører som er internasjonalt ledende på sine områder, f.eks. ordninger for norske forskere som ønsker forskningsopphold i utlandet, ordninger for internasjonale forskere som ønsker opphold ved norske institusjoner, og prosjektetableringsstøtte. 7
Norske forskningsmiljøer samarbeider med mange land innenfor havbruksforskning. I 2015 prioriterte HAVBRUK følgende samarbeidsland: EU, USA, Canada, Brasil, Chile, Kina, Japan og India. Innenfor EU-forskningen deltok/ fulgte HAVBRUK følgende ERA-NETT og andre ordninger: EMIDA (Emerging and Major Infectious Diseases of Livestock) COFASP (Cooperation in Fish, Aquaculture, and Sea food Processing) Dette ERA-NETTET inkluderer alle temaene i HAVBRUK og er blitt en viktig samarbeidspartner Programmet har nær kontakt med og følger med på JPI Oceans HORISONT 2020 som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram European Aquaculture Technology and Innovation (EATiP) I regi av ERA-NETTET COFASP, gjennomførte Havbruksprogrammet en "Case study" i 2015. Målet med studien var å identifisere likheter og ulikheter i matfiskproduksjon av seabass og seabreem i Middelhavet med lakseproduksjonen i Nord-Atlanteren. Det ble gjennomført 2 arbeidsmøter, ett i Roma og ett på Frøya. På arbeidsmøtene deltok industrirepresentanter fra sentrale oppdrettsbedrifter fra begge regioner, og felles forskningsutfordringer sett fra industriens side ble identifisert. COFASP gjennomførte i 2015 sin andre utlysning og Forskningsrådet deltok gjennom programmene MARINFORSK og HAVBRUK. Seks prosjekter ble finansiert og 4 av prosjektene har norske partnere, hvorav et havbruksprosjekt har norsk koordinator. Også i 2015 utlyste HORISONT 2020 flere relevante temaer for norske aktører. Det kom 25 søknader knyttet til marine temaer, hvorav 24 hadde minst én norsk partner. Norge er med i alle de 8 prosjektene som fikk finansiering. Disse omhandler oppdrett av muslinger, bærekraftig akvakultur, forvaltning av dyphavsressurser i Atlanterhavet, håndtering av oljesøl og effekter av klimaendringer på fiskeri og havbruk. De to sistnevnte koordineres fra Norge. Norge hevdet seg godt i konkurransen med andre land, og har hittil kommet med i 72 prosent av de marine prosjektene som finansieres. Tilsvarende ligger denne andelen på 33 prosent blant landbruksmat og "grønne" bioøkonomiprosjekter HAVBRUK har også satt av midler til å bygge nettverk og samarbeid gjennom å medfinansiere seminarer, workshops o.l. i samarbeid med prioriterte land. I 2015 ble det satt i gang to prosjekter i samarbeid med indiske miljøer for å videreføre arbeidet innenfor fiskevaksiner og avl/seleksjon for sykdomsresistens. Mye av det internasjonale samarbeidet skjer imidlertid gjennom forskningsprosjektene. 28 prosent av prosjektene rapporterte i 2015 om at prosjektmidler er brukt til internasjonalt samarbeid. 8
Kommunikasjons- og formidlingstiltak Kommunikasjons- og formidlingsaktiviteten i HAVBRUK er bredt omtalt i programmets sluttrapport. I 2015 har programmet bl.a. gjennomført følgende kommunikasjonsaktiviteter: Hovedansvar for Forskningsrådets deltakelse på AkvaNor i Trondheim i august: o Stand med presentasjon av nytt og andre aktuelle næringsrettede virkemidler o Fire miniseminar med presentasjon av til sammen 12 prosjekter fra HAVBRUK, BIONÆR, SFI og SkatteFUNN o Forskningspolitisk konferanse Norsk havbruksforskning: Politikken, prioriteringene og resultatene i samarbeid med FHF. Deltakelse på Forskningsdagene 2015 med tema Mat: o Flere stasjoner i Forskningsrådets telt på Forskningstorget i Oslo: Presentasjon av laksens livsløp og oppdrett i lukket anlegg/ctrlaqua i samarbeid med Nofima og Cermaq, presentasjon av AquaFly/Nok mat til verden og om trygg og sunn laks i samarbeid med Nifes, dyrking og bruk av tare i samarbeid med Sintef Fiskeri og havbruk. o Seminar for ungdom på Litteraturhuset i Oslo: Mat: Myter, fakta og forskning i samarbeid med BIONÆR og BIOTEK2015. Andreas Wahl var møteleder og over 100 skoleelever deltok. Nyhets- og mediearbeid: o Utgitt ett dobbeltnummer av nyhetsbrevet Nytt fra HAVBRUK med tema nytt program. o Produsert en rekke nyhetssaker på norsk og engelsk, hhv. 31 og 6 saker. Nyhetssakene har i hovedsak vært knyttet utlysningene. Mange saker er gjenbrukt på de næringsrettede nettstedene IntraFish og Kyst.no. En sak om tildeling av midler til prosjekt ved Sintef om industriell dyrking av tare, fikk oppslag i NRK Trøndelag. I tillegg til egen kommunikasjonsaktivitet har HAVBRUK lagt vekt på å støtte og/eller bidra til andre konferanser som formidler resultater fra havbruksforskning. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyret til HAVBRUK har hatt 5 styremøter i 2015, hvorav 2 per telefon. Det siste møtet hadde en halv dags overlapp med det nye programstyret for. For å få til en god overgang mellom de to programmene ble det gjort følgende grep: Divisjonsstyret for ERM vedtok hovedtrekkene i utlysningen av midler for 2016 Det gamle programstyret oppsummerte sine erfaringer og anbefalinger, og presenterte dem for det nye programstyret To av styremedlemmene i HAVBRUK er blitt oppnevnt som styremedlemmer i, den ene som styreleder. Stort program for havbruksforskning - ble formelt igangsatt i januar 2016, men det nye programstyret ble oppnevnt i juni 2015 og hadde to møter i løpet av høsten 2015. På det siste møtet i ble søknadene for 2016 behandlet. Tabell 4 viser inhabilitet i den forbindelse. Høsten 2015 var begge programstyrene i aktivitet. Det avtroppende programstyret for HAVBRUK arbeidet hovedsakelig med sluttrapporteringen fra programmet i tillegg til å være faglig programkomité for sluttkonferansen "HAVBRUK 2016". 9
Tabell 4. Oversikt over inhabilitet i programstyret ved søknadsbehandling høsten 2015 Utlysningstema Antall Antall inhabile i søknader programstyret Tema 1 Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked 12 1 Tema 2 Frisk fisk 40 4 Tema 3 Produksjonsbiologi (laks) 6 2 Tema 4 Havbruksteknologi 4 2 Tema 5 Ernæring og fôrråvarer 4 1 Tema 6 Akvatisk biomasseproduksjon og nye arter 1 1 Tema 7 Avl og genetikk 2 1 Økologiske effekter av rømt oppdrettslaks 1 0 Kystsoneforvaltning 5 15 0 IPN - Havbruksteknologi 16 2 IPN Åpen utlysning 18 1 Postdoktorstipend 14 2 To medlemmer og ett varamedlem i det nye programstyret var habile i alle saker. Programstyrene for HAVBRUK og er satt sammen av 7 medlemmer, og 2 varamedlemmer, og er vedtaksdyktig når 4 medlemmer/ varamedlemmer er til stede. Tabell 5 viser sammensetning av begge programstyrene. Tabell 5. Sammensetning av programstyrene for HAVBRUK og HAVBRUK Leder til 06.15 Leder fra 06.15 Medlem Vice President Sigve Nordrum, Aker BioMarine ASA Seniorforsker Anna Sonesson, Nofima Veterinær og spesialinspektør Aud Skrudland, Mattilsynet Professor Frank Asche, Universitetet i Stavanger Veterinær og avd.leder Per Johan Røttereng, Rambøll Norge AS Seniorrådgiver Anita Sagstad, Fiskeridirektratet Professor Kurt Buchmann, Københavns Universitet Programleder Ole Torrissen, Havforskningsinstituttet Technical Manager Harald Sveier, Lerøy Seafood Group ASA Leder Medlem Varamedlem Varamedlem Veterinær og spesialinspektør Aud Skrudland, Mattilsynet Professor Kurt Buchmann, Københavns Universitet Seniorforsker Marte Wetten, Geninova Forskningssjef Gunvor Øie, SINTEF fiskeri og havbruk Forskningsdirektør Bente Torstensen, NIFES Professor Bjørn Hersoug, UiT Norges arktiske universitet Manager Strategic projects Morten Malm, AKVA Group Forskningssjef Olai Einen, Cermaq Leder havbruk og "Ocean forest" Solveig van Nes, Bellona 5 Behandlet av et eget programstyreutvalg bestående av ett medlem fra hvert av de fem programstyrene 10
Programstyreleder for HAVBRUK, Sigve Nordrum gikk inn i Forskningsrådets Divisjonsstyre for Energi, ressurser og miljø i juni 2015. Programstyremedlem Anna Sonesson var programstyreleder i avslutningsfasen. FHF og Nærings- og fiskeridepartementet møtte som observatører i HAVBRUK. I møter FHF og Innovasjon Norge som observatører. Programkonferansen HAVBRUK-2016 som går av stabelen i april i Bodø, vil markere oppstart av det nye og avslutning av det gamle HAVBRUK. Forskningseksempler smakebiter Den samlede forskningsinnsatsen på hele verdikjeden i havbruk gjennom 10 år har gitt viktige bidrag til produksjonsveksten i norsk havbruksnæring. Den store innsatsen på vaksineutvikling, hygiene, ernæring og teknologiutvikling, har resultert i at laks- og ørretproduksjonen i dag er tilnærmet fri for antibiotika. På samme måte har utvikling av grunnleggende kunnskap om laksens ernæringsbehov redusert behovet for marine fettsyrer og -proteiner i fôret og gjort det mulig å ta i bruk større andel alternative fôrråvarer. Arbeidet med avl og genetikk i starten av verdikjeden har vært viktig for å utvikle en mer robust fisk. Innsatsen på teknologiutvikling de senere årene har bidratt til nye løsninger som skal redusere miljøproblemer med lakselus, rømming og forurensning. Når det gjelder omtale av konkrete funn m.m. vises til sluttrapporten 10 år med havbruksforskning HAVBRUK 2006 2015 11