ROS- analyse. Detaljregulering for Ølen kyrkjegard med tilkomst og parkering. Vindafjord Kommune Planid

Like dokumenter
Detaljregulering for naust og småbåthamn i Grønevika, Gismarvik gnr 60 bnr 24 m.fl.

Solbrekk kapell - Brekke

ROS Endring av detaljreguleringplan for Hundsnes, del av gnr. 35, bnr Tittel. analyse. Kommune: Tysvær. Dato:

ROS- analyse Detaljregulering av bustadområde på gnr. 149 bnr. 96,

ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune

Detaljregulering for Eiabakken i Ølen ROS-analyse

Detaljregulering Nordre Vågholmen

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR

ROS-analyse Reguleringsplan for naustområde Strand i Sandeid, del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Vindafjord kommune

Detaljregulering for bustadbygg og småbåthamn i Stuvik, Nedstrand

Detaljregulering for gnr/bnr 27/89 m.fl., Borggata

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FOR ØVRE LUNDE BUSTADOMRÅDE DEL AV GNR. 309, BNR. 2. Vindafjord kommune

Detaljregulering for Rullestad camping, del av 102/3, 102/3/1 m.fl.

ROS-analyse - Detaljregulering for deler av Reset, gbnr. 56/90, 235 Sist revidert:

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde ROS- analyse

ROS- analyse Detaljregulering for Skare barnehage

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. ROS-analyse pbl 4-3

ROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune

ROS- analyse Detaljregulering for Kambe - Endring

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Kommuneplan for Radøy ROS

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar

Detaljreguleringsplan for Høgahaug

12. RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSE (ROS-analyse)

ROS ANALYSE Områderegulering for Ølen, sentrum vest Vindafjord kommune

ROS- analyse Detaljregulering for Lontjørnshaugane. Endring. Odda kommune. 22. januar 2016 rev

6 Samfunnstryggleik og beredskap

FOTGJENGARUNDERGANGAR, ØLENSVÅG

1. Sjekkliste ROS-analyse

Metode for ROS-analyse

1.2.1 Sannsynlegheit Sannsynlegheita for at ei hending oppstår, kan delast i 4 grupper: Sannsynlegheit Vekting Definisjon Høg/kontinuerleg 5 Ei eller

Detaljregulering for masseuttak i Tordalen, gnr/bnr 319/5, Vikebygd

ROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV DEL AV GNR. 51, BNR. 3 M. FL, SKAUN KOMMUNE

ROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune.

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV

del av gnr. 9, bnr. 17

ROS-analyser i kommunane

Reguleringsplan for Løebakken, Skånevik sentrum Del av gnr. 136, bnr. 13 og 24

Detaljregulering for Heggjo aust, del av gnr. 273 bnr. 2 m.fl. Ølen, Vindafjord kommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Områdeplan for Våge sentrum ROS- analyse

Det er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon og stormflo.

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES

ROS-analyse Vedlegg 3

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av

ROS- analyse Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

ROS-analyse til reguleringsplan

Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR TORGKVARTALET, ØVRE ÅRDAL

NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA. Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse)

ROS- ANALYSE. Gauksheim, Austevoll kommune 70/9 m.fl. Mindre endring :

E16 Skromleparsellen Sundve skule - Skromle bru

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

NOTAT SAMANDRAG RIG-NOT-001. detaljregulering

Detaljplan for Eidssjøen II, gnr. 93, bnr. 11 m.fl., Plan- id

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Reguleringsplan for Bergebakkane

ROS-analyse Detaljregulering for Veavik, del av gnr.139 bnr. 2, 5. Etne kommune

NOTAT ROS-ANALYSE INNHALD

Detaljreguleringsplan for Vangsnes. ROS- analyse. Sauda kommune. 01. mars 2016

Kommuneplan Vik Kommune Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Reguleringsføresegner

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og. PS samfunnsutvalet

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)

ROS analyse for Birkeland - bustadområde Gnr 42 Bnr 17 mfl, Austevoll kommune

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR

ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID

Svandalen Sauda kommune

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese Toralf Otnes, NVE region vest

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko

ROS-ANALYSE BRUTTOLISTE

ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

Reguleringsplan for Verket 2, Gaupne. Plan-ID RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE. Luster dato BAKGRUNN. Stortingsmelding nr.

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

Heimtun - Verdal. - Datert 15/04/2019. Heimtun AS Org nr:

ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID

På vegne av tiltakshavar Line Tools vert det søkt om oppstart av privat planarbeid for del av Opsalmarka gnr. 34 bnr.

ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN

Reguleringsplan for Tysnes omsorgssenter

ROS- analyse Reguleringsplan for Lauareid næringsområde del av gnr. 55, bnr. 3

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni

Varsel om oppstart av detaljregulering for ny Skare barnehage - Odda kommune - fråsegn

Transkript:

ROS- analyse Detaljregulering for Ølen kyrkjegard med tilkomst og parkering Vindafjord Kommune Planid 1160-17-02 Dato 21.11.2016 Rev.dato: 16.01.2017

Innhald ROS- analyse... - 1 - Innhaldsliste...- 1-1. Formål og omgrep... - 4-1.1 Formål...- 4-1.2 Omgrep...- 4-2. Vurdering av mogelege uønska hendingar...feil! Bokmerke er ikke definert. 2.0 Planføresetnadar...- 4-2.1 Farekategoriar for vurdering av mogelege uønska hendingar...- 4-2.2 Naturgitte tilhøve...- 5-2.2.1 Ras/ skred /områdestabilitet...- 5-2.2.3 Ekstrem nedbør /vind...- 6-2.3 Menneskeskapte tilhøve...- 7-2.3.1 Trafikkulukke..... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Analyse og konklusjon... - 8-3.1 Kriteria for rangering av sannsyn...- 8-3.2 Kriteria for rangering av konsekvens...- 8-3.3 Risikomatrise...- 8-3.4 Akseptkriterium...- 9-3.5 Uønska hendingar med mogelege førebyggjande tiltak...- 9-3.6 Konklusjon...- 9 - - 2 -

Versjon Dato Skildring Utarbeidd av Kontrollert av 01 02 21.11.2016 16.01.2017 Innsending av planforslag til Vindafjord kommune. Vindafjord kommune KJS INJ ES - 3 -

1. Formål og omgrep 1.1 Formål Formålet med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeida eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga, og at det kan gi betre grunnlag for beredskaps- og kriseplanlegging i samfunnet. 1.2 Omgrep Risiko uttrykker den faren som uønska hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er eit resultat av sannsynet for (frekvensen) og konsekvensane av uønska hendingar (DSB) Sårbarheit er eit uttrykk for eit system si evne til å fungera og oppnå måla sine når det blir utsett for påkjenningar (DSB) Sannsyn er eit uttrykk for kor hyppig ei hending kan ventast å inntreffa. Vurderinga må byggja på kjennskap til lokale tilhøve, røynsler, statistikk og anna relevant informasjon. Konsekvens er mogeleg verknad av ei hending. 2. Vurdering av moglege uønska hendingar 2.0 Planføresetnader Planområdet Omega Areal AS har på vegne av Vindafjord kommune utarbeida ei mindre endring av delar av reguleringsplan for Nerheim, dette med omsyn til å leggja til rette for ei varig og framtidsretta løysing for tilkomst til Ølen kyrkjegard. Planområdet er på ca. 19 dekar, ligg på ei høgd om lag 600 meter frå Ølen sentrum. Formålet med endringa er å leggja til rette for at køyreveg og gang- og sykkelveg til kyrkjegarden kan realiserast utan å komma i konflikt med eksisterande busetnad i området, slik det gjer i gjeldande plan. 2.1. Farekategoriar for vurdering av moglege uønska hendingar I plankartet vil område med potensiale for risiko synast med omsynssone. ROS-analysen er utført i samsvar med «Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser» utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (2010), Norsk Standard 5814:2008, «Veiledning om tekniske krav til byggverk» utgitt av Direktoratet for byggkvalitet (2010), og vedtekne akseptkriterium for Vindafjord kommune. Det er laga ei sjekkliste med farekategoriar der det er vurdert om farekategoriane er aktuelle å kartleggja eller ikkje. - 4 -

Hending/ situasjon Aktuelt? Naturgitte tilhøve Ja Nei Er området utsett for eller kan planen medføre risiko for: Ras/ skred (steinsprang, snø, sørpe og lausmasseskred) Geoteknikk (bergartar, lausmassar og stabilitet) Flaum (elv, bekk) Ekstrem nedbør (stormflo, høgvasstand, store bølgjer og stigning av havnivå) Ekstrem vind Skog- og grasbrannar Plante-, dyreliv og naturtypar Menneskeskapte tilhøve Ja Nei Kan planen få konsekvensar for eller kan planområdet verta påverka av: Vegar Trafikkstøy Ulukke i kryss og av-/ påkjøring Ulukke med gåande/ syklande Skipstrafikk Industri og næringsliv i nærområdet Forureining (akutt og anna, forureining av grunn, deponi etc.) Transport av/ulukke med farleg gods Brann og eksplosjon Dambrot Støy til omgjevnadene Stråling (høgspent linje, radon) Terrengformasjon (naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare) 2.2 Naturgitte tilhøve 2.2.1 Ras-/skredfare/områdestabilitet Planområdet ligg på ei flate med bratte skråningar ned på begge sider. Det er ikkje kjennskap til at området har vore utsett for ras, men i følgje NVE sine kartdata er eit område på nordspissen av høgda aktsemdsområde for snø- og jordskred. Dette er i nordenden av gravplassen, medan nye tiltak som følgje av planen ligg lengre inne på flaten, sør i planområdet. Planforslaget legg til rette for etablering av parkeringsplass og mindre veganlegg. Storparten av planområdet ligg under marin grense i eit område beståande av lausmassar (breelvavsetning frå siste istid). Breelvavsetningar er lagdelte og består særleg av grus og sand. Tjukna av slike massar kan vere svært stor. Sidan området ligg under marin grense, betyr det at det kan vere førekomst av kvikkleire/marin leire i området. I samband med tidlegare planarbeid er det gjort fleire grunnboringar i Ølen ( Eiodalen, Ølen sentrum). Dei nyaste grunnboringar som er gjort i Ølen, vart utført i februar 2013. Då vart tre borepunkt undersøkt i sentrum. Desse grunnundersøkingane syner at massane hovudsakleg består av sandig, grusig materiale med stein ned til om lag 20 m djupne. Frå 20-22 m djupne er det registrert eit lag med middels fast lagra materiale, beståande av leirig, siltig, sandig materiale. Labratorieanalysar syner at laget ikkje har ein kvikk bruddmekanisme. Konklusjonen er at grunnundersøkingane i Ølen sentrum ikkje har avdekt førekomst av kvikkleire. Ved grunnundersøkingar i Eiodalen blei fjell treft på høvesvis 8,5 m (pkt. 101) og 4,3 m (pkt. 102). Sonderingen i pkt. 101 viser hovudsakleg lause til middels faste massar i øvre 1 m av grunnen og med ein raskt aukande fasthet vidare i djupna, mens det i pkt. 102 er lagvis lause og middels faste massar ned til like over fjell. - 5 -

I arbeid med kommunedelplan for Ølen sentrum vart det gjort vurderingar med omsyn til sikkerheit i grunnen på bakgrunnen av den marine grensa. Desse vurderingane førte til at store deler av sentrum (det areal som inngjekk i kommunedelplanen) blei liggande innanfor omsynssone fare. Planlagt areal for gravplass og parkering er her vurdert og ligg innanfor omsynssona. Tilkomstvegen frå sør, ligg utanfor området som er vurdert. Området har vore nytta som gravplass i ei årrekkje. Det er ikkje kjennskap til at området er utsett for jordskred eller har dårleg stabilitet. Eksisterande busetnad like nedanfor planområdet, i skråninga ned mot Ølensfjorden, blei etablert i tidsrommet 1960-80. Elles er det stort sett landbruksareal rundt planområdet, i hovudsak fulldyrka areal. Det er grunn til å tru at det ikkje vil bli gjort djupe inngrep i grunnen i desse landbruksområda som vil skape dårleg områdestabilitet for regulert areal og bustadarealet nedanfor. Planlagt ny tilkomst er frå sør og veg og parkeringsplass blir liggande i eit nokså flatt område utan å røre ved dei bratte skråningane der jordskred kan vere ei fare. Tiltak: ingen utover normale krav. Figur 1 Kart som viser lausmassar i området. Kjelde: www.atlas.nve.no 2.2.2 Ekstrem nedbør og sterk vind Sør- Noreg ligg midt i vestavindbeltet og er mykje utsett for lågtrykk som kjem inn frå havet. Lågtrykka kan gje mykje nedbør og sterk vind. I høve til klimaframskrivingane framlagt i rapport «Klima i Norge 2100» utgitt av Norsk klimasenter, oppdatert 2015, vil nedbøren på Vestlandet auke med 18 % i 2100. Byggteknisk forskrift (TEK 10), kap. 7 omfattar krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar, mellom anna sikkerheit mot flaum, stormflo og skred. 7-1 omhandlar generelle krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar. Desse krava er heimla i Plan og bygningslova 28-1 og 29-5. Sannsynlegheita for skadeflaum er generelt aukande, men konsekvensane er ikkje dramatiske. Den vanlegaste årsaka til flaum er rask snøsmelting og/eller store mengder regn. Nokon stadar kan det oppstå store problem under ekstremt kraftig regnvêr på kort tid. Avløpssystemet kan få problem med å ta unna, kummer tettast til og vatnet kan grave ut vegar. Ein kan rekne med at nedbøren vil auke med opptil 18 % dei neste 100 år, og at nedbøren blir meir ekstrem, ifølge klimaforskinga. Dette vil føre til at lokalitet, frekvens og intensitet endrast. Inngrep som endrar dreneringstilhøva i og mellom nedbørsfelt vil kunne føre til auka fare for flaum, erosjon og masseflytting. Slike inngrep kan vere anlegg av kulvertar, bruer, bekkelukking, tetting av flater (asfaltering), bygging av vegar og drenering. NVE seier i sine retningsliner at - 6 -

Klimaendringane gir grunn til å vere meir på vakt mot flaum, erosjon og skred. Hyppigare episodar med styrtregn vil for eksempel gi fleire og større flaumar grunna overvatn og flaumar i små vassdrag, og dermed moglegheit for meir erosjon og fleire flaumskred langs bratte, masseførande vassdrag (NVE 2011). NVE har utarbeida ei sjekkliste over tema som skal vurderast i samband med reguleringsplanarbeid. Desse tema er vurderte, men NVE har ikkje registrert flaumsoner i dette området. Eideelva representerer flaumfare, men den vil ikkje berøre planområdet. Dersom vatn ved ekstrem nedbør skulle ta på avvegar, kan dette gjere skade på materielle verdiar. Topografien gjer at det ikkje er overhengande fare for at dette skal skje, derfor vil det ikkje vere behov for tiltak utover normale krav til tekniske løysingar som tar høgde for ekstremnedbør. Men det vil vere behov for tilsyn av dreneringsgrøfter m.m. for å sjå til at løpet over tid ikkje blir tetta. Planlagd veg og parkeringsplass skal asfalterast. Det må dimensjonerast for å kunne handtere overvatn ved ekstreme nedbørsmengder. Ekstrem nedbør i form av snø kan skape store problem på kort sikt. Innanfor planområdet skal det tilretteleggast for gravplass. For å vere føre var, må ein sikre ein viss beredskap, og i tillegg ha tilgang til ekstra ressursar ved behov. Dette kan løysast, t.d. har mange gardbrukarar med private gardsvegar godt brøyteutstyr til traktor for bruk på sin private veg. Ved ekstremsituasjonar vil avtalar med nokre grunneigarar kunne vere avgjerande for å halda vegar opne. Sterk vind vil kunne førekomme som alle andre stadar langs vestlandskysten. Planområdet vil merke alle vindretningar, men nordavinden er dominerande i Ølen. Sterke vindar kan gjere skade på materielle verdiar. Planforslaget opnar for ny tilkomst og parkering til Ølen kyrkjegard. Dette er tiltak som ikkje har særskilt risiko for skade ved påverknad av sterk vind. Førebyggande tiltak: Tilrettelegge og dimensjonere for ekstrem nedbør. 2.3 Menneskeskapte tilhøve 2.3.1 Trafikkulukke Forslag til endring av reguleringsplanen endrar køyremønsteret frå kyrkja til kyrkjegarden. Vegen via Kyrkjehumpen er planlagt som tilkomst for mjuke trafikantar medan bårebil og følgebilar skal køyre via E134 og fv. 514 og komme til parkeringsplassen i frå sør. Trafikken på Nerheimsvegen frå sørleg retning vil auke noko, men det er grunn till å tru at denne trafikken kjem på eit avgrensa tidspunkt og med låg fart som ikkje vil skape trafikkfarlege situasjonar. Den meir sporadiske trafikken som besøkande til gravplassen representerer, vil heller ikkje vere i omfang så stor at trafikksituasjonen på vegen blir endra vesentleg. Gåande som kjem via ny gang- og sykkelveg kan komma i konflikt med køyrande inne på parkeringsplassen, då gåande må kryssa parkeringa for å koma inn på kyrkjegarden. Dette gjeld og for dei som skal gå frå bilen sin og inn på kyrkjegarden. Vegmerking og rette gangliner kan vera med på å auka lesbarheita, og dela inn parkeringsplassen i soner mellom gangareal, parkering og køyreareal. Førebyggande tiltak: Ved gjennomføring av planen vil vegen bli utvida til 5,5 meter breidde og kurvatur vil bli noko retta ut. Dette gjer trafikktryggleiken betre. Ved opparbeiding av parkeringsplass må denne merkast tydeleg for å skilja mellom mjuke og harde trafikantar. - 7 -

3. Analyse og konklusjon 3.1 Kriteria for rangering av sannsyn Det er nytta kriterium for rangering av sannsyn som er vedtekne av kommunen. Det er i tillegg lagt inn vekttall til tabellen. Sannsynsklasse Kor ofte kan ein vente hendingar: Vekttal Svært sannsynleg Ei hending per år eller oftare 5 Mykje sannsynleg Ei hending per 1-10 år 4 Sannsynleg Ei hending per 10-100 år 3 Lite sannsynleg Ei hending per 100-1000 år. 2 Usannsynleg Mindre enn 1 hending per 1000 år 1 3.2 Kriteria for rangering av konsekvens Estimert tap innan dei ulike kategoriane, menneske, natur eller ting/ bygg går på samfunnsøkonomiske tap, det svarer ikkje til personleg tap eller kjensler knytt til hendingane. Det er nytta kriterium for rangering av konsekvens som er vedtekne av kommunen. Det er i tillegg lagt inn vekttall i tabellen. Tabellen er henta frå Vindafjord kommune sin mal for ROS-analyse, med tilhøyrande akseptkriterium. 3.3 Risikomatrise Risikomatrisa syner vurdering av risiko som produkt av sannsyn og konsekvens. Risikomatrise Svært sannsynleg Sannsynleg 4 Noko sannsynleg Lite sannsynleg 2 Usannsynleg 1 Sannsyn Konsekvens Ufarleg 1 5 10 15 20 25 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5 Ein viss fare 2 Alvorleg 3 Kritisk 4 Katastrofalt 5-8 -

3.4 Akseptkriterium Ved gjennomføring av ROS-analyse for nye utbyggingsområde skal det leggjast til grunn følgjande akseptkriterium: Akseptkriterium Ikkje akseptabelt Moglegvis akseptabelt Akseptabelt Uakseptabel risiko. Må undersøkast gjennom meir detaljerte analyser (for eventuelt å avkrefte risiko eller avklare moglege risikoreduserande tiltak). Tiltak kan gjennomførast for å redusera risikoen. Kost-nyttevurdering av risikoreduserande tiltak. Akseptabel risiko i utgangspunktet. Risikoreduserande tiltak gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. 3.5 Uønska hendingar med mogelege førebyggjande tiltak Tabell over uønska hendingar og aktuelle tiltak. Uønska hending Sannsyn Konsekvens Risiko Aktuelt tiltak/ kommentar Ras/ skred, områdestabilitet Ekstrem nedbør og vind 1 1 1 5 1 5 Dimensjonere for å handtere overvatn ved ekstrem nedbør, må løysast nærare i byggeplanfasen. Trafikkulukke 5 2 10 Oppmerking av gangareal på parkeringsplass. Låg fartsgrense. 3.6 Konklusjon I ROS-analysen er det ikkje avdekka uakseptabel risiko knytt til nye tiltak som følgje av planforslaget. Det vil ikkje vera naudsynt med vidare risikoreduserande tiltak, ut over det som allereie ligg i planen og dei krav som vert stilt etter plan- og bygningslova. - 9 -