Artilleribygningen, Blaker skanse Foto: Sørum kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner 2016-2020
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...2 2 BAKGRUNN OG FORMÅL...4 2.1 Bakgrunn for rullering/revidering av kommunedelplan for kulturminnevern i Sørum...4 2.2 Formål med planprogrammet...4 2.3 Formål med kulturminnevernplanen...4 3 Rammer og føringer for arbeidet...6 3.1 Internasjonale...6 3.2 Nasjonale...6 3.3 Regionale...7 3.4 Kommunale...7 4 HOVEDUTFORDRINGER...8 4.1Befolkningsvekst, tettstedsutvikling, tap av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap...8 4.1.1 Befolkningsvekst og strukturendringer...8 4.1.2 Tap av kulturminner...8 4.1.3 Kulturlandskap...9 4.2 Organisering av kulturminnevernarbeidet...9 4.3 Vedlikehold og oppfølging...9 4.4 Formidling...9 4.5 Økonomi...10 5 UTREDNINGSTEMA...11 6 TILTAK...11 7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING...12 7.1 Organisering...12 7.1.1 Politisk organisering...12 7.1.2 Administrativ organisering...12 7.2 Medvirkning og informasjon...13 7.3 Fremdriftsplan...13 Side 1 av 11
1 INNLEDNING Kommunen som lokal forvalter av kulturarven skal forholde seg til de føringer som legges på regionalt og nasjonalt nivå. I regional plan for kulturminner i Akershus fylke kan en lese at kommunene har et ansvar for at det blir tatt hensyn til kulturminner og kulturmiljøer ved utarbeidelse av plansaker og ved behandling av enkeltsaker. Dette gjelder kulturminner i samtlige bevaringskategorier. Gjennom byggesaksbehandling, planarbeid og som landbruksmyndighet er kommunen den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Med dette følger et stort ansvar for å forvalte fortiden på en god måte for fremtidige innbyggere. Kulturminner og kulturmiljøer har i Kulturminneloven følgende definisjon: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» «Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» I den regionale planen for kulturminner i Akershus nevnes tre hovedgrunner til å ta vare på kulturarven: - Den bidrar til kunnskap om hvordan tidligere generasjoner levde og gir oss et grunnlag for å forstå fortiden. - Kulturminner og kulturmiljøer kan gi oss opplevelser og skape en følelse av tilhørighet. De kan ha en estetisk verdi og verdi som stedsidentitet ved å gi et sted særpreg - Aktiv bruk av kulturminner kan være en ressurs for verdiskaping og utvikling av lokalsamfunnet. Ved å benytte eksisterende bygninger istedenfor å bygge nytt bidrar en til bærekraftig utvikling. Bruk er ofte det beste vern og kan sikre at den kulturhistoriske verdien ivaretas. I kulturminnevernplanen til Sørum kommune er et av målene å sikre et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer. Kriteriene er utarbeidet av Riksantikvaren og er knyttet til verdier som blant annet opplevelse, bruk og kunnskap. Representativitet Det er viktig å bevare kulturminner og kulturmiljøer som er representative for en stilperiode, en funksjon eller et område. Representativitet må også ses i sammenheng med variasjon og mangfold, og om et kulturminne er sjeldent eller typisk. Ved å bevare et allsidig utvalg, er målet at de utvalgte kulturminnene skal illustrere et tverrsnitt av historien. Sammenheng og miljø Kulturminner og kulturmiljø som viser sammenheng i tid og rom, funksjonelt og sosialt, vil bidra til større helhetsforståelse og heve et kulturminnes verneverdi. Side 2 av 11
Autentisitet Begrepet autentisitet kan oversettes med opprinnelighet, eller at noe virkelig er det som det utgir seg for å være. Vanligvis vil et kulturminne eller kulturmiljø med høy autentisitet vurderes til å ha høy verneverdi. Endringer som har skjedd underveis kan i noen tilfeller defineres som en del av kulturminnets eller kulturmiljøets opprinnelighet. I forbindelse med fredning vil høy autentisitet tillegges stor vekt. Fysisk tilstand Ofte kan kulturminner med høy autentisitet være i svært dårlig stand. Utskifting av store mengder originalt materiale kan føre til at bygningens verneverdi reduseres. Identitet og symbol Kulturminner kan ha betydning for opplevelse, gjenkjennelse og tilhørighet, noe som tillegges stor vekt ved vurdering av verneverdi. Arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet Her legges det vekt på at form, struktur, materialvalg og detaljutforming står i forhold til en kunstnerisk idé og fullførelsen av den. Økonomi og bruk Hvis en bygnings tilstand er god, kan det være økonomisk lønnsomt å ta vare på en kulturhistorisk interessant bygning, fremfor å rive og bygge nytt. Om ønskelig kan eldre bygninger få en ny bruk. Bruk er ofte det beste vern. Økologi Å bruke eldre bygninger og anlegg i stedet for å rive og bygge nytt representerer i mange tilfeller en bærekraftig utvikling med positive effekter for miljøet. Aldersverdi Ofte vil et kulturminnes alder være med på å øke verneverdien, da det som regel øker graden av sjeldenhet. Historisk kildeverdi Sammensatt av kulturminnets representativitet/sjeldenhet, aldersverdier, autentisitet/ekthet. Side 3 av 11
2 BAKGRUNN OG FORMÅL 2.1 Bakgrunn for rullering/revidering av kommunedelplan for kulturminnevern i Sørum Rullering av kommunedelplan for kulturminnevern i Sørum kommune er vedtatt i Planstrategi for Sørum kommune 12.9.2012 sak 67/12: «Kulturminnevernplanen er en god oppslagsbase som brukes aktivt ved alle relevante planer og byggesaker. Det er behov for å oppdatere handlingsdelen, og å se denne i sammenheng med øvrige årlige revideringer. Selve kommunedelplanen revideres i siste del av perioden. Planoppstart: Siste del av 2014. Forventet vedtak: 2015. Ansvar: Avdeling for Plan, næring og kultur.» Kulturutvalget vedtok i sak 2/14 at arbeidet med kulturminnevernplan skulle startes opp i første kvartal og ferdigstilles i løpet av 2015. I samme sak ble det vedtatt at DIVE-analysen for Sørumsand skulle utføres i løpet av første kvartal 2014 og benyttes som grunnlag for politisk behandling av områdeplan for Sørumsand. Oppstart av rullering av planen ble vedtatt av Kulturutvalget i møte 8.4.2014 sak 12/14. Tiltaksdelen i kulturminnevernplanen skal rulleres hvert 4. år. Dette er til nå ikke blitt gjennomført. 2.2 Formål med planprogrammet I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 og 11-13 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Hensikten med planprogrammet er å legge rammene for rulleringen samt å etablere en god forankring før prosessen starter. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og medvirkning. Berørte parter ble invitert til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet, som har vært på høring. Alle innspillene som har kommet inn er tatt til vurdering. 2.3 Formål med kulturminnevernplanen Kommunedelplan for kulturminnevern i Sørum kommune 2009 2012 ble vedtatt i Kommunestyret 18.3.2009 sak 9/09. Kulturminnevernplanens hovedformål er å være et bidrag til å gjøre innbyggerne og forvaltning klar over hvilke ressurser som finnes i kommunen. Planen skal videre danne grunnlag for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandling og arealforvaltning i kommunen. Side 4 av 11
En kommunedelplan er en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Utgangspunktet for den kommunale forvaltningen bør være at viktige kulturminner og kulturlandskap i Sørum skal ivaretas slik at de ikke går tapt for ettertida. Kommunedelplan for landbruk Sørum kommune 2005-2016 utløper og vil ikke bli fornyet ifølge gjeldende planstrategi (KS sak 67/12). Det som omhandler kulturminner, kulturmiljøer og viktige kulturlandskap i Kommunedelplan for landbruk bør innlemmes i kulturminnevernplanen. Side 5 av 11
3 Rammer og føringer for arbeidet 3.1 Internasjonale Den europeiske landskapskonvensjonen (Europarådet 2000, trådte i kraft i 2004) UNESCOs konvensjon for å hindre ulovlig eksport, import og overføring av eierskap for kultureiendom (1970) UNESCOs internasjonale konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen, 1972) Europarådets konvensjon om beskyttelse av den europeiske arkitekturarven (Granadakonvensjonen, 1985) Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Maltakonvensjonen, 1992) Internasjonalt charter vedr. bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder (Venezia-charteret, vedtatt av ICOMOS 1965). 3.2 Nasjonale Kulturminneloven Plan- og bygningsloven St.meld.nr.35 (2012-2013) Framtid med fotfeste St.meld. nr. 9 (2011 2012) Landbruks- og matpolitikken St.meld.nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner St.meld.nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring St.meld.nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand St.meld.nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling Veileder kulturminner, kulturmiljø og landskap Plan og bygningsloven (Riksantikvaren) Veileder kulturminner i kommunen kulturminnevernplan (Riksantikvaren) Landsverneplan for jernbanen Telenor kulturarvs verneplan Statens vegvesens verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Landsverneplan for forsvaret T-1497 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2020-målene: I St.meld.nr. 16 finner vi de nasjonale målene for kulturminner og kulturmiljøer: «Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurs, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. - Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig. - Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020. Side 6 av 11
- Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bli bedre, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020.» 3.3 Regionale Spor for framtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 Samferdselsplan for Akershus 3.4 Kommunale Kommuneplan for Sørum kommune 2009-2021 Kommunedelplan for kulturminnevern i Sørum kommune 2009-2012 Side 7 av 11
4 HOVEDUTFORDRINGER Planen må oppdateres i forhold til nytt lovverk/ nye retningslinjer. Plan- og bygningsloven er blant annet revidert siden planen ble vedtatt, ikke minst i forbindelse med hensynssoner. Innhold/register, handlingsdel og tiltak må også oppdateres. 4.1 Befolkningsvekst, tettstedsutvikling, tap av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 4.1.1 Befolkningsvekst og strukturendringer Sørums befolkning har økt med 32,5 % de siste 10 åra, fra i overkant av 12 000 innbyggere i 2002 til ca. 16 500 i 2013. Siste 4 år har kommunen økt med 1 150 innbyggere, 7,7 %. Befolkningsveksten forventes å fortsette. Fram mot 2040 kan innbyggertallet nærme seg 30 000 i følge SSBs og kommunens prognoser. Kommunens langsiktige arealstrategi skal ivareta en bærekraftig utvikling med fortetting rundt kollektivknutepunktene og vern av landbruksjord. Gjeldende kommuneplan fastsetter at befolkningsveksten primært skal styres til Sørumsand og Frogner. Sørum er en kommune i vekst og vil oppleve ytterligere befolkningsøkning. Dette betyr økt behov for areal til boliger, infrastruktur som veger, ledningsnett etc. og derigjennom fortetting av kommunens største tettsteder. Dette legger press på områder der det i dag eksisterer kulturminner og er en faktor som utgjør en hovedutfordring for kulturminnevernet i kommunen. Av den grunn er det derfor viktig å ha en plan som er oppdatert og tilgjengelig. 4.1.2 Tap av kulturminner Det anslås at det på landsbasis forsvinner omtrent 1 prosent av Norges kulturminner årlig. For Romerike som regnes som et pressområde når det gjelder befolkningsvekst og utbygging, er det anslått at kulturminnene forsvinner fire ganger så raskt som i landet for øvrig. Dette får en direkte konsekvens for Sørums kulturminner og vil være en av hovedutfordringene for kulturminnevernet i kommunen i lang tid fremover. En prioritering av hvilke kulturminner og kulturmiljøer som skal bevares vil nødvendigvis også bety av man samtidig velger noen bort. Synet på hva som er viktig å bevare endres over tid. Det blir derfor viktig å beholde den nåværende kulturminnevernplanens fleksibilitet fremfor å lage en absolutt liste over hva som må bevares og hva som kan vike for andre hensyn. Videre krever det en god kulturminnefaglig kompetanse hos de lokale myndighetene for å sikre en god forvaltning av kommunens kulturminner. Det må gjennomføres en utredning over hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er direkte truet av fortetting og andre tiltak. Side 8 av 11
4.1.3 Kulturlandskap Kulturminner omfatter ikke kun bygninger og gjenstander, men også kulturlandskap. Et kulturlandskap kan være alt fra bylandskap til jordbrukslandskap og steder i naturen som mennesker har tillagt stor betydning. Strukturendringer i landbruket og i samfunnet for øvrig fører til at kulturminner går ut av bruk og dermed går tapt. Kulturlandskapet er i stadig endring og i dagens samfunn foregår disse endringene ofte umerkelig, men likevel i raskt tempo. 4.2 Organisering av kulturminnevernarbeidet For å sikre en best mulig forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er det avgjørende at fagområdene i kommuneorganisasjonen som er i befatning med kulturminner i sitt arbeide kjenner til kulturminnevernplanen. Saksbehandlingsrutiner innen kommuneorganisasjonen må forsterkes for å sikre ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer. Samarbeidet med frivillige lag og foreninger som jobber innenfor kulturminnefeltet bør vurderes formalisert for å sikre at viktig lokal kunnskap og erfaring ikke går tapt. Det bør også lages rutiner for veiledning av eiere av kulturminner og befolkningen generelt. De fleste saker som omhandler kulturminner i dag er reguleringssaker. I Sørum kommune har det faste utvalget for plansaker (Miljø- og utviklingsutvalget) vedtaksmyndighet, mens kulturutvalget kun har rett til uttalelse. Det bør utredes hvordan en kan sikre en god prosess for behandling av saker som omfatter/ berører kulturminner på et politisk nivå. Det bør vurderes om reguleringssaker som angår kulturminner skal behandles i Kulturutvalget i tillegg til Miljø- og Utviklingsutvalget. 4.3 Vedlikehold og oppfølging Det finnes ingen rutiner for å følge opp reguleringsbestemmelser i områder som er lagt under en hensynssone for bevaring. For å redusere tap og forfall av kulturminner og kulturmiljøer bør det vurderes hvordan kommunen kan ta et ansvar for oppfølging av eiere av kulturminner samt stimulere til et godt vedlikehold og på den måten være proaktive. Rutiner for oppfølging av eiere av verneverdige bygninger bør utarbeides, spesielt for de som har et formelt vern. «Bruk er det beste vern» - på hvilken måte kan kommunen bidra til at kulturminner blir tatt i bruk på en positiv og bærekraftig måte? 4.4 Formidling En av forutsetningene for et godt kulturminnevern er kjennskap til hvilke kulturminner og kulturmiljøer som finnes i kommunen. Kulturminnevernplanen kan være et godt verktøy for å formidle kunnskap og øke bevisstheten rundt kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap blant innbyggere i kommunen og herunder eierne av kulturminnene. Side 9 av 11
Sett i lys av befolkningsvekst og økt tilflytting til kommunen vil formidling av og kjennskap til Sørums kulturminner bli stadig viktigere for å utvikle og forsterke stedsidentitet og følelsen av tilhørighet til kommunen. Kulturminner benyttes i dag i pedagogisk sammenheng først og fremst gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Prosjektene i DKS er et tilbud til elever i barneskolen og videregående skole og er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, kommunen og lokale frivillige foreninger. Bruk av kulturminner i mer turismeretta virksomhet har også et potensiale og der formidling av historien er en del av turismeproduktet. Den kulturelle skolesekken er i dag organisert under Tjenesteområde utdanning i Sørum kommune. DKS administrerer i samarbeid med lokale foreninger også et kulturminneadopsjonsprogram. Dette programmet er til nå blitt finansiert av Akershus fylkeskommune, men står nå i fare for å bli avviklet. Det bør utredes på hvilken måte kommune kan bidra til å sikre fortsatt drift av kulturminneadopsjonsprogrammet. I landbruket er det flere entreprenører som på en eller annen måte bruker kulturminner og kulturlandskap aktivt i utadretta virksomhet og sosial/pedagogiske tjenester for barn, unge og andre i «Grønn omsorg»/inn på tunet»-tilbud. Her er det et stort potensiale som kan utnyttes bedre. 4.5 Økonomi Hovedvekten av ansvaret for og utgifter knyttet til kulturminnevern faller på private eiere. Det finnes ulike tilskuddsordninger eiere av verneverdige bygninger og kulturminner kan søke på. De fleste av disse ordningene er imidlertid beregnet på vern av regionale og nasjonale kulturminner. Det finnes relativt få tilskuddsordninger for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av lokal verdi. Det bør utredes hvordan det kan sikres at kulturminnevernet blir hensyntatt i kommunens økonomiplanarbeid og på hvilken måte kommunen ellers kan bidra økonomisk til bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Side 10 av 11
5 UTREDNINGSTEMA o Status for kulturminnevernarbeidet i Sørum o Handlingsdelen, status på tiltak o To «varianter» av planen: et arbeidsdokument for fagfolk og en kortversjon for publikum o Saksbehandlingsrutiner/ organisering av kulturminneforvaltningen i kommunen o Vedlikehold og oppfølgning o Plan for vedlikehold og oppfølging av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, samt skjøtselsplaner o Plan for formidling av kommunens lokalhistorie, kulturminner og kulturmiljøer o Kvalitetssikring og supplering av faktadelen i gjeldende kulturminnevernplan med gjennomgang av alle objekter og miljøer i VK1 og VK2 samt viktige kulturlandskap. Tilstandsrapport, fotodokumentasjon og registrere evt. tap o Nye registreringer av 1900-tallets kulturminner og lokale kulturminner o Registreringer av nyere tids kulturminner i skog o Registrering av krigens kulturminner dette er et av Riksantikvarens satsningsområder i 2015 o Immateriell kulturarv og tradisjoner o Kompetanse i kommuneorganisasjonen. Utrede behovet for antikvarisk og byggfaglig kompetanse og eventuelt behov for en egen kulturminnevernstilling eller formalisering av dette o Dagens plan fra et formidlingsperspektiv/ planens «brukervennlighet» og formidlingsevne syntese over arkeologiske- og nyere kulturminner inndelt etter ulike tema o Vurdering av verneklassene, om de skal brukes på samme måte som før og om dette har fungert godt nok o Hvordan kan kommunen bidra til ny bruk av gamle bygg «vern gjennom bruk» 6 TILTAK o Digitalt kart over registrerte kulturminner og kulturmiljøer som gjøres tilgjengelig for innbyggerne. Kulturminnekart. o Kulturminnevernplanen må inn i kommunens Grønnstruktur o Kulturminnevernplanen må knyttes om mot kommuneplanens arealdel og hensynssoner der o Krav om fotodokumentasjon ved rivning eller omfattende fasadeendring o Kulturhistoriske stedsanalyser; Frogner, Lørenfallet, Blaker, Rånåsfoss o Opprette en kunnskapsbank med oversikt over håndverkere med kompetanse innenfor rehabilitering av verneverdige bygninger. o Byggeskikkveileder for Sørum kommune o Vurdere å opprette en egen kulturvernpris o Plan for formidling o Plan for vedlikehold og oppfølging av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap med formelt vern o Plan for samarbeid med frivillige lag og foreninger og utdanningssektoren i kommunen Side 11 av 11
7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 7.1 Organisering Revidering og rullering av kommunedelplan for kulturminnevern skal organiseres som prosjekt. 7.1.1 Politisk organisering Kulturutvalget har myndighet til å legge kommunedelplan for kulturminnevern på høring og fastsette planprogram. Selve planen vil bli behandlet som en egen sak i Kulturutvalget, men de har ikke vedtaksmyndighet på denne. Kommunestyret har vedtaksmyndighet for kommunedelplanen, etter innstilling fra Miljø- og utviklingsutvalget. 7.1.2 Administrativ organisering Prosjekteier: Avd. leder PNK Prosjektstyre: Avd. leder PNK Kultursjef, PNK (representant fra kultur i fravær av kultursjef) Fagleder PNK plan Daglig leder SKE Prosjektleder: Kristine Ledsten, PNK kultur Prosjektgruppe: Utvalgte representanter for faggruppene i PNK Side 12 av 11
7.2 Medvirkning og informasjon Medvirkning blir sikret gjennom høringsperioden der allmenheten har mulighet til å komme med innspill til planen. I tillegg arrangeres det informasjonsmøter for befolkningen og det informeres i form av plakater på rådhuset, skoler og andre arenaer. Fagpersoner fra administrasjonen vil utgjøre prosjektgruppen og slik bidra til å medvirke i planprosessen. Det opprettes en referansegruppe med utvalgte deltagere fra lag og foreninger som jobber innenfor temaet og som vil bli informert underveis i arbeidet med selve planen. Aktuelle politiske utvalg vil bli fortløpende involvert og orientert om planarbeidet. Administrasjonen vil be aktuelle politiske utvalg om å utnevne deltagere til en egen referansegruppe. Informasjon om planprosessen vil fortløpende bli lagt ut på kommunens nettsider. 7.3 Fremdriftsplan Hendelse Tidspunkt Forslag til planprogram 1.gangsbehandling august 2014 Forslag til planprogram til offentlig ettersyn 6 uker september oktober 2014 Planprogram 2.gangsbehandling endelig vedtak Registreringsfase og redigering av datagrunnlag Utarbeide syntese, plantekst og tiltaksdel mai 2015 mai september 2015 oktober desember 2015 Planforslag 1.gangsbehandling desember - januar 2016 Planforslag til offentlig ettersyn 6 uker Utarbeide endelig planforslag januar - februar 2016 februar mai 2016 Planforslag 2.gangsbehandling endelig vedtak mai 2016 Side 13 av 11