Lambda: Myter og fakta

Lambda: Myter og fakta Notat (KL) 17.11.2012 Side 1/13

Finn 'din' myte: Innledning...3 Myter og fakta om Lambda...4 "Tomta på Paulsenkaia er alt for liten"...4 "Gravearbeidene blir vanskelige og dyre"...4 "Museer skal være horisontale, ikke vertikale"...4 "Lambda blir alt for høyt. Det har 16 etasjer"...4 "Plasseringen i vannkanten er ekstremt risikabel"...5 "I Lambda er utstillingsarealene spredt på 8 etasjer"...6 "Men det er så dårlige parkeringsforhold. Hvordan skal folk komme seg dit?"...6 "Sikkerheten mot tyverier/ran og terroraksjoner er for dårlig"...7 "Med et omfattende klimaanlegg blir Lambda svært dyrt i drift"...7 "Klimaforholdene setter kunsten i fare"...7 "Lambda gir dårlige vilkår for konservering, forskning og formidling"...8 "Vi tror ikke på besøks-estimatene"...8 "Museet vil bli alt for dyrt å drifte i Lambda"...9 "Men bygget er av glass. Bildene vil falme!"...9 "Folket vil ikke ha Lambda. Bygget er omstridt!"...10 Myter og fakta om Tøyen...11 "Munch-museet på Tøyen er viktig for byutvikling på Tøyen "...11 "Tøyen var Edvard Munchs eget oppvekstmiljø"...11 "Det ble gjort et vedtak i 2005 om å bygge nytt Munch-museum på Tøyen"...11 "Det kan bygges nytt museum på Sirkustomta på Tøyen for 1 milliard kroner"...11 "Men Edvard Munch likte ikke høyhus"...12 "Det er Munch som trenger relansering, ikke Lambda. Og det kan best skje på Tøyen."...12 Kilder/lenker...13 Notat (KL) 17.11.2012 Side 2/13

Innledning I debatten som de siste månedene har rast om Lambda, har det dessverre ofte forekommet at det har blitt fremført feilaktige påstander om bygningen, beliggenheten og planprosessene m.m. Vi mener at alle parter i debatten om nytt Munch-museum vil være tjent med å forholde seg til fakta. Omfattende dokumentasjon foreligger, i form av grundige utredninger og løsningsbeskrivelser, både bygningstekniske og museumsfaglige. Likevel ser vi stadig at feilinformasjon bidrar til å avspore debatten. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Her er en liste over forskjellige myter og påstander om Lambda som vi har sett i debatten, med faktabaserte korreksjoner. I slutten av dokumentet finner du lenke til en samleside for de forskjellige utredningene og rapportene. Der vil du finne dokumentasjon på stoffet nedenfor, samt en mengde ytterligere informasjon. Notat (KL) 17.11.2012 Side 3/13

Myter og fakta om Lambda "Tomta på Paulsenkaia er alt for liten" Tomta er mer enn stor nok! Av de fire tilgjengelige tomtene valgte arkitekten, Juan Herreros Arquitectos, Paulsenkaia på grunn av den visuelle og funksjonelle dialogen Lambda der ville få med Operaen. Han valgte også å la museet gå i høyden, i stedet for å legge beslag på et stort tomteareal. Et vertikalt museum er en relativt ny måte å innrette et museum på, men en grundig kvalitetssikring etter konkurransen viser at dette vil fungere på en fremragende måte, både teknisk og funksjonelt. Lambda-tomta regnes som Oslos om ikke landets fineste tomt, med beliggenhet midt i smørøyet for besøk fra både inn- og utland. "Gravearbeidene blir vanskelige og dyre" Det har blitt hevdet at en må 90 meter ned i bakken i Bjørvika for å finne fast fjell. Lambda skal imidlertid fundamenteres på påler. Med bare én underetasje en enkel kulvert for tekniske løsninger vil det trolig ikke bli nødvendig med graving i særlig grad. "Museer skal være horisontale, ikke vertikale" Tradisjonelle, 'horisontale' museer tvinger publikum gjennom en lang og krevende løype av utstillingsrom. Et moderne, vertikalt museumsbygg som Lambda gir publikum enklere tilgang til de deler av samlingen en har mest lyst til å se. Takket være sin utforming gir Lambda også langt bedre muligheter for pauser og avkobling under museumsbesøket. "Lambda blir alt for høyt. Det har 16 etasjer" Lambdas høyde fra bakkeplan er 57,5 meter. Bygningen er inndelt i 12 etasjer. I tillegg er det en underetasje, men den er kun en kulvert for tekniske løsninger, og er ikke bruksareal. Vi kan legge til at Lambda er noe høyere enn tårnet på Operaen, og noe lavere enn det høyeste bygget i Barcode-rekka. Flere bygninger i nærheten er betydelig høyere enn Lambda, som f.eks. Postgirobygget og Radisson Blu Plaza Hotell. Sistnevnte er faktisk mer enn dobbelt så høyt som Lambda! Selv Oslo Rådhus er, med sine 66 meter, høyere enn Lambda. Notat (KL) 17.11.2012 Side 4/13

"Plasseringen i vannkanten er ekstremt risikabel" I debatten har det blitt referert til museer og gallerier i andre deler av verden som har fått magasiner eller utstillingsrom i underetasjene oversvømt av springflo/stormflo. I den forbindelse har også den norske Blue Shield-komiteen til vern av arkiv, bibliotek, museer og kulturminner i væpnede konflikter og katastrofer uttrykt sin bekymring for oversvømmelse av magasiner og arkiver. Dessverre er det tydelig at også de har vært feilinformert om sikringen av Lambda. Her følger fakta: Lambda er sikret mot oversvømmelse og vannskader etter de mest ekstreme worst casescenarier en kan forestille seg. Det er kalkulert inn solide marginer selv for høyest tenkelige vannstand langt over tusenårsflom. For det første: I Lambda er det ikke kunst i kjelleren, slik mange synes å tro. Kunstmagasinene, i forseglet betong, er plassert i tårndelens 2., 5. og 6. etasje. Men hva med risikoen for springflo, eller (enda verre) stormflo? Høyeste registrerte vannstand i Oslo noensinne var under rekordstormfloen i 1914, med en økning på 180 cm over normalvannstand (NN1954). Kaikanten på Paulsenkaia ligger ca. 2,5 meter over normalvannstand. Dermed ville ingen av de historiske stormfloene i Oslo engang nådd opp til kaikanten. Dette gjelder også nivået for tusenårsflom. I debatten har vi sett hevdet at tusenårsflom ville gi en vannstandsøkning på 269 cm. Dette tallet, som tar utgangspunkt i såkalt Sjøkartnull, er imidlertid svært villedende. Det er normen NN1954 (Normalnull 1954) som er mest benyttet som referansenivå i planarbeid. Denne er forankret i fastpunkter på land (bolter i fast fjell), og gir det nullnivået som stemmer best overens med de faktiske forhold på land: kote 0 i landkart. Når en skal beregne høyden av en stormflo som kan slå inn over land, er det denne normen som benyttes. Samme norm er for øvrig lagt til grunn i dokumentet Havnivåstigning, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I henhold til NN1954 er tusenårs-stormflo beregnet til 188 cm (ikke 269 cm) over normalvannstand. Heller ikke denne vil kunne nå opp til kaikanten! Hva skal egentlig til for at magasinene i Lambda skulle kunne bli nådd av en oversvømmelse? Da ville havnivået måtte stige med ca. 7 meter i forhold til normalvannstand. Oss bekjent har slike stormfloer aldri noensinne blitt registrert i vår del av verden. (En av de verste stormflokatastrofene i Europa skjedde i den sørlige Nordsjøen i 1953. Da steg havet ca 3 meter utenfor kysten av Holland. Stormfloen etter orkanen Sandy i 2012 var en av tidenes verste i USA, med drøyt 3 meter stigning av vannstanden. Ingen av disse ville vært i nærheten av å kunne nå magasinene i Lambda.) Notat (KL) 17.11.2012 Side 5/13

Hva med risikoen for havnivåstigning? I rapporten Havnivåstigning legger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til grunn at havnivået vil kunne ha steget med mellom 21 og 76 cm i år 2100. Imidlertid vil den samtidig pågående landhevingen sørge for at netto normalnivå vil kunne bli liggende bare ubetydelig høyere enn i dag, eller endog kanskje noe lavere enn i dag. Konklusjonen på dette er at plasseringen i Bjørvika er ekstremt trygg. "I Lambda er utstillingsarealene spredt på 8 etasjer" På grunn av sammenslåing av etasjer i utstillingsarealer på to steder i bygningen er det utstillingsarealer over 7 etasjer. Dette gir museet stor valgfrihet i hvordan de vil presentere samlingen. I tillegg kan publikum enkelt oppsøke deler av samlingen etter eget valg, uten å måtte tilbakelegge en sammenhengende, lang 'løype' til fots for å komme dit en ønsker. I hver etasje er også de dynamiske fellesarealene lett tilgjengelige, med forhold godt lagt til rette for pauser og avkobling mellom besøkene i de forskjellige utstillingsarealene. "Men det er så dårlige parkeringsforhold. Hvordan skal folk komme seg dit?" Nabobygget Operaen har de samme parkeringsforholdene som Lambda. Likevel oppsøkes Operaen av mer enn 1,6 millioner besøkende årlig. Lambda ligger tett ved landets mest sentrale kollektive knutepunkt, og har mange parkeringshus i umiddelbar nærhet. Det vil Notat (KL) 17.11.2012 Side 6/13

forøvrig bli parkeringsplasser for sykler og handicapbiler ved Lambda. For turistbusser er Trelastgata i umiddelbar nærhet planlagt til langtidsparkering. "Sikkerheten mot tyverier/ran og terroraksjoner er for dårlig" Med kunst i verdensklasse er sikkerhet av høyeste prioritet. Innvendig voktes Lambda bl.a. av et svært omfattende og avansert sonebasert sikringssystem av absolutt høyeste klasse. I tillegg kommer den ekstra sikkerheten i et høyhus som ligger i at det er lang avstand mellom galleriene og utgangsdørene. Bygget er også sikret på beste måte mot inntrenging utenfra. I tillegg vil fysiske hindre sørge for at kjøretøy ikke kommer for nær bygget, og for at fartøy ikke kan komme nær bygget sjøveien. Vi kan legge til at også brannsikringen er av høyeste klasse, bl.a. med seksjonering av brannceller, vannfri slukkeanlegg som ikke kan skade kunsten, osv. "Med et omfattende klimaanlegg blir Lambda svært dyrt i drift" Dette stemmer heller ikke. Lambda vil inngå i FutureBuilt, et program med visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur av høy kvalitet. Innenfor energiøkonomisering er Lambda et foregangsprosjekt. Via varmepumper hentes varmeenergi fra sjøvann. Denne kan også brukes til kjøling sommerstid. Overskuddsvarme vil bli ført tilbake til byens fjernvarmenett. Bygningen ligger i høyeste klasse på energiøkonomisering. En egen utredning viser at Lambda gjerne også kan bygges med full passivhus-standard. "Klimaforholdene setter kunsten i fare" Det har blitt hevdet at plasseringen i sjøkanten er tvilsom av hensyn til luftfuktigheten, og at klimareguleringen i bygningen ikke vil klare å gi det stabile nivået som er nødvendig for kunsten. Alle klimareguleringsutfordringer er imidlertid betryggende løst. Her er i kortform hva den museumsfaglige rapporten, støttet av Munch-museets sjefskonservator Ingebjørg Ydstie, sier om dette: "Bygningen preges av at alle rom der kunst oppbevares, transporteres og presenteres vil befinne seg i et lukket termisk betongtårn, utstyrt med klimasluser og klimaanlegg i hver etasje. Resultatet blir en tilnærmet ideell klimasikring. Tidligere kritikk har gått på at utstillingsarealer åpnet seg direkte mot tårnets såkalte dynamiske rom, som besto av vrimlearealer, rulletrapper etc. Dette er det nå tatt hensyn til, slik at muligheter for ukontrollerte klimatiske vekslinger og ditto lysinnslipp i utstillingssalene elimineres." Notat (KL) 17.11.2012 Side 7/13

"Lambda gir dårlige vilkår for konservering, forskning og formidling" De museumsfaglige sidene ved Lambda er utredet av noen av verdens fremste eksperter på området. I romprogrammet, som er utformet av Munch-museet selv, er det avsatt svært gode arealer, arbeidsplasser og løsninger for konservering, forskning og undervisning. I Lambda vil museet kunne gjennomføre en kraftig økt satsning på disse områdene, noe som ytterligere vil bidra til å gjøre Munchs kunst kjent for verden. "Vi tror ikke på besøks-estimatene" Besøks-estimatene for Lambda er beregnet og kvalitetssikret etter samme metode og forutsetninger som besøksestimatene for alternativene på Tullinløkka og Tøyen. De er derfor fullt sammenlignbare, og er de best kvalifiserte estimatene vi har. Lambda vil etter all sannsynlighet trekke et publikum på 500 000 personer årlig. Hva mer er: Samlet vil kulturklyngen i Bjørvika, bestående av Operaen, Lambda og Deichman-biblioteket, få om lag 4,6 millioner besøk årlig. Det vil gjøre Bjørvika til en pulserende kulturmotor, enestående også i europeisk sammenheng. Notat (KL) 17.11.2012 Side 8/13

"Museet vil bli alt for dyrt å drifte i Lambda" Takket være et anslått besøk på hele 500 000 personer årlig, vil Munch-museet få ca fire ganger høyere totale driftsinntekter enn det har i dag. Lambda vil også gi Munch-museet over dobbelt så høye inntekter som noen av de alternative beliggenhetene. Med totalt estimerte driftsinntekter på 70-80 millioner kroner årlig vil Lambda belaste kommunale driftsbudsjett i langt mindre grad enn alternativene. Bygging av Lambda er derfor svært fornuftig fra en forretningsmessig vinkling også. Takket være disse høyere driftsinntektene, samt de bedre fasilitetene, vil det nye Munchmuseet i Bjørvika få langt bedre muligheter til å gjennomføre tiltak og prosjekt innen konservering, forskning, formidling og utstillinger. "Men bygget er av glass. Bildene vil falme!" Bygget er av betong, med et ytre skall av perlemorskimrende glass og aluminium. Ikke noe sted i bygget vil bildene bli utsatt for lyspåvirkning som kan forårsake falming eller andre skader. Notat (KL) 17.11.2012 Side 9/13

"Folket vil ikke ha Lambda. Bygget er omstridt!" I 2011 ble dette argumentet brukt av motstandere av Lambda, for hva det måtte være verd. I 2012 har imidlertid Lambda etablert seg som folkets favoritt. I Aftenpostens meningsmåling fra 22.10.2012 er Lambda det alternativet som suverent får størst oppslutning i befolkningen. Et annet interessant poeng er at Lambda scorer høyest blant velgerne til partiene som mest innbitt kjemper mot Lambda i Bjørvika: Ap og SV. Politikere som fortsatt måtte hevde at bygget er omstridt, at folket ikke vil ha det, eller at bygget er "stygt", er altså i alvorlig utakt med sine egne velgere. I 2012 er omkvedet: Folket vil ha Lambda. Folket liker Lambda. Folket ønsker nytt Munchmuseum i Lambda, Bjørvika. Notat (KL) 17.11.2012 Side 10/13

Myter og fakta om Tøyen "Munch-museet på Tøyen er viktig for byutvikling på Tøyen" Gjennom de fem tiårene Munch-museet har vært på Tøyen, har det ikke bidratt til byutvikling. Det er svært tydelig at turistene som ankommer og forlater Munch-museet på Tøyen i turistbusser, verken besøker eller bruker andre deler av bydelen. Bygges et nytt Munch-museum på Tøyen, som får høyere besøkstall enn dagens, vil dette misforholdet bli enda mer tydelig. "Tøyen var Edvard Munchs eget oppvekstmiljø" Fra Edvard Munch ble født på Løten, og til hans død, er det lite som knytter ham til Tøyen. Han bodde aldri på Tøyen, og vokste følgelig heller ikke opp der. De første syv årene av hans liv bodde familien i Pilestredet. Deretter flyttet de til Grünerløkka, hvor faren hadde legepraksis. Som voksen flyttet Munch til Ekely på Oslos vestkant. Her bodde han til han døde. Bortsett fra en blyantskisse malte Munch, så langt vi vet, aldri noe på Tøyen, og brukte aldri motiver fra Tøyen. Det er altså ikke noe i Munchs liv eller arbeid som skulle tilsi at Tøyen er en nærliggende plassering av Munch-museet. "Det ble gjort et vedtak i 2005 om å bygge nytt Munch-museum på Tøyen" Enkelte hevder at det ble gjort et vedtak om å bygge nytt Munch-museum på Tøyen i 2005. Det medfører ikke riktighet. Det ble gjort et vedtak om å utrede rehabilitering, tilbygg og nybygg ved det eksisterende Munch-museet på Tøyen. Utredningen munnet ut i en rapport i 2006. Byrådets konklusjon var den gang at en, på grunn av alternativenes antall og kompleksitet, trengte mer tid til å vurdere saken. I mai 2008 ble idéen om kulturklyngen i Bjørvika født. I september samme år ble det vedtatt i Oslo bystyre at Munch- og Stenersenmuseet og Deichmanske bibliotek skulle lokaliseres i Operaens nærområde. Det eksisterer altså intet vedtak fra 2005 om bygging av nytt Munch-museum på Tøyen. "Det kan bygges nytt museum på Sirkustomta på Tøyen for 1 milliard kroner" Denne plasseringen er ikke utredet, og kostnaden og vanskelighetsgraden er udokumentert. Grunnforholdene er imidlertid kjent som svært problematiske, bl.a. med høy grunnvannstand, som vil hindre at bygget kan gå ned i bakken. På samme område går også Oslos store hovedvannledning, som vil skape ytterligere komplikasjoner. Et hypotetisk nytt museumsbygg på Sirkustomta ville komme svært tett på det planlagte Notat (KL) 17.11.2012 Side 11/13

nye Veksthuset. To så store bygningsvolum så tett inntil hverandre vil gi et uheldig arkitektonisk uttrykk. For alle som ferdes i området vil bygningene skape en nær sammenhengende, høy og sterk barriere i bylandskapet, helt fra det gamle Munch-museet og like til forbi det planlagte Veksthuset. Løsningen tre arkitekter har presentert i november i år kan bare betraktes som et obstruktivt debattinnlegg, og ikke som et realistisk innspill. Grunnen er at utkastet er presentert utenom alle formelle prosesser som f.eks. reguleringsplan og arkitektkonkurranse. Det vil dermed aldri kunne realiseres, og er bare av teoretisk interesse. De tre arkitektene har gjort det til et poeng at en løsning på Tøyen kan realiseres for en kostnad på 1 milliard kroner. Dette kan en imidlertid bare få til ved å utelate vesentlige obligatoriske krav og normer fra utkastet. Den påståtte kostnaden på 1 milliard kroner reflekterer derfor bare en mindre del av hva løsningen ville måtte beløpe seg til. Kostnaden arkitektene har estimert, 1 milliard kroner, inkluderer verken reguleringsplanprosess, arkitektkonkurranse, utredninger, prosjektering, kvalitetssikring, kostbart grunnarbeid, rehabilitering av Munch-museet for Stenersensamlingen eller adkomsttunnel mellom gammelt og nytt Munch-museum. Med alt inkludert ville alternativet anslagsvis koste minst 1,8-2 milliarder kroner, og dermed være dyrest av samtlige alternativ. Dette på tross av at arealene i det hypotetiske nye museet er kuttet drastisk ned. I tillegg ville de nødvendige saksbehandlingsprosessene, og nye debatter som ganske sikkert vil følge, forsinke prosjektet med mange nye år. Det er all grunn til å anta at dette hypotetiske alternativet neppe ville kunne stå klart før de øvrige Lambda-alternativene, dvs. 2023 eller senere. "Men Edvard Munch likte ikke høyhus" Da Oslo Rådhus skulle bygges, skrev Munch i et brev at han var sorgfull over at det ville stenge for fjorden. Samtidig kjempet han imidlertid innbitt for å få Livsfrisen inn i det samme rådhuset en bygning som faktisk er nesten ti meter høyere enn Lambda. Dette setter Munchs høyhus-bekymring i et annet perspektiv. Dessverre lyktes ikke Munch med å få inn Livsfrisen. Vi håper imidlertid at Munchs kunst nå vil komme inn i det nye Munch-museet i den langt lavere bygningen Lambda. "Det er Munch som trenger relansering, ikke Lambda. Og det kan best skje på Tøyen." Edvard Munch er for lengst etablert som en av verdens mest kjente kunstnere gjennom alle tider. Vi tviler sterkt på at han trenger noen relansering, og er heller ikke enige i at Tøyen, pga lave besøkstall og upraktisk beliggenhet, er stedet å satse på for Munch-museet videre. Gjennom realiseringen av Lambda vil imidlertid Edvard Munchs kunst få en Notat (KL) 17.11.2012 Side 12/13

plassering og et løft som vil gjøre den synlig for langt flere, enn på noen annen utredet beliggenhet. Munch tilhører hele verden. I Lambda vil publikum fra hele verden møte Munch i større antall, og i større bredde, enn noe annet sted. Kilder/lenker Kildene for det meste av stoffet vil du finne i disse delene av Relansering av Lambdas dokumentasjonssamling: http://lambda.mono.net/rapport-og-artikler o o Utredningene/saksdokumentene for Lambda Alternativutredningene Havnivå/landhevning: o o o http://sehavniva.no Havnivåstigning (Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, september 2009.) Dessuten telefonsamtaler med Statens Kartverk, Plan- og utbyggingsetaten i Oslo, og Kulturbyggene i Bjørvika Ytterligere kilder kan oppgis på forespørsel. Relansering av Lambda, Facebook-aksjonen: http://www.facebook.com/relanseringavlambda Relansering av Lambda, webside: http://lambda.mono.net Notat (KL) 17.11.2012 Side 13/13