Robotisering blir jobbene borte? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Januarkonferansen 10. januar 2016
Særlig utsatt: Regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte, resepsjonister, forsikring- og finansmedarbeidere Minst utsatt: Off. sektor, lærere, ingeniører, ledere, jobber i helse- og omsorg, geistlige yrker, fotografer, miljøvernrådgiver (Ekeland m.fl.2015)
Technology and people: The great job-creating machine
Jobbtap og jobbskaping Jobber forsvinner Automatisering av oppgaver Hele produkter I stor grad teknologisk bestemt Jobber skapes Utvikle ny teknologi Nye muligheter ved bruk av teknologi Lavere kostnader og priser gir økt etterspørsel I all hovedsak bestemt av andre faktorer
Må studere de mekanismer som bestemmer annen jobbskaping Enormt behov for menneskelig arbeidskraft Helse & omsorg Personlige tjenester Barnehager og skoler FoU, kultur & underholdning, Osv Nok av mulige jobber Men har folk penger å bruke til dette? Vil man bruke penger på dette?
To hovedbegrensninger Er «jobbtaperne» kvalifisert og motivert for de nye mulige jobbene? Vil mangel på ny kompetanse føre til lønnsog prisvekst mens mange andre går ledig? (mistilpasning og høy likevektsledighet) Blir samlet etterspørsel høy nok? Vil en stor del av inntektene gå til selskaper eller rikfolk som ikke bruker pengene?
Teknologisk utvikling og likevektsledighet Friksjonsledighet - tid å finne ny jobb Strukturledighet nye kvalifikasjonskrav i nye jobber Polarisering Høykvalifiserte jobber blir mer produktive Mange lavtlønnsyrker blir lite påvirket Frisør, kelner, helse & omsorg, osv Yrker med middels lønn og rutineoppgaver er utsatt
Lkevektsledigheten blir høyere jo Raskere utviklingen går Større forskjell i kvalifikasjonskrav Dårligere utdanningssystem Dårligere «omstillingsevne»
Noen politiske virkemidler Godt utdanningssystem, inkl. etterutdanning Gode muligheter til nyetablering og omstilling Godt stillingsvern som Gir inntektssikring og demper omstilling Motiverer til opplæring og videreutvikling Muliggjør omstilling
Blir samlet etterspørsel høy nok? «Vanligvis» ikke noe problem Sentralbank stabiliserer etterspørselen Senker renten ved lav etterspørsel/høy ledighet Men samlet global etterspørsel har falt Økt sparing pga demografi og økte inntektsforskjeller Økt sparing i fremvoksende økonomier Reduserte investeringer
Styringsrenter nær null
Rente Sentralbanken setter renten slik at etterspørsel = pot. BNP Potensielt BNP Nøytral rente Etterspørsel (IS) BNP
Etterspørselen reduseres, og 0-grensen binder rentesettingen Rente Potensielt BNP Etterspørsel (IS) i 1 = 0 i n BNP
Vedvarende svak økon. utvikling i euroområdet etter krisen
Virkning av teknologisk utvikling på samlet etterspørsel Enorme inntekter i noen selskaper, og begrenset investeringsbehov Uber tar 20-30 prosent av inntekten Kraftig vekst i kontantbeholdning Begrenset skattlegging Bidrar til lavere samlet etterspørsel Ikke naturgitt påvirkes av politikk Økt skattelegging (krever int. koordinering) Intellektuelle eiendomsrett. (patenter mv) Påvirker teknologisk utvikling og inntektsfordel.
Avslutning: Teknologisk utvikling Gir nye produkter og økt velstand Raskere omstilling gir større jobbtap Men også flere jobber for land «i fronten» Gir trolig økte inntektsforskjeller Gir lavere etterspørsel som kan hemme økonomien Politiske virkemidler finnes, men konkurranse mellom land begrenser Skattlegg kapital, ikke bare arbeid&konsum Intellektuelle eiendomsrett vs konkurranse
Lønnsandelen har falt i de fleste land Teknologisk endring Svakere fagforeninger Konkurranse fra lavkostland Deregulering og privatisering Arbeidsmarkedsreformer Svekket forhandlingsstyrke (finansialisering)
Langsiktig realrente har falt
Langsiktig global realrente falt med 4,5 pp (Rachel & Smith, BoE, 2015) Lavere trend-vekst Demografi (flere i yrkesaktiv alder) Økt ulikhet Høy sparing i fremvoksende økonomier Lavere pris på investeringsvarer Lavere offentlige investeringer Høyere spread på risikofylte investeringer