SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Like dokumenter
Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Kompetanse alene er ikke nok

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon

Sykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold

Forbedringsarbeid Enhet Sandnessjøen. Ann Karin Kjeldsand Kvalitetsrådgiver

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Styresak Status ProAct og PedSafe

Last ned Klinisk sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klinisk sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle,

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Last ned Klinisk sykepleie 2. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 2 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klinisk sykepleie 2. Last ned. ISBN: Antall sider: 528 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF

Prosjekteriets dilemma:

Intensivsykepleie - videreutdanning

Gode overganger mellom sykehus og kommune

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Triage i den akuttmedisinske kjede

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Nasjonalt topplederprogram

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

med blikk for livsviktige detaljer 25.august 2006 Julie Dolva, Linda Mihaila Hansen, Gabriele Oehninger-Storvoll

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS

Allmennlegers erfaringer som portvakt

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Anestesisykepleie - videreutdanning

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Kapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

AHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

pasient- og brukerforløp I dette kapitlet skal du lære Fra læreplanen: VG3 H1 Lærlingen skal kunne forstå og forklare begrepet

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Forebygging og redusert bruk av tvang

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Pårørendes rolle i sykehjem

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

MIT og SBAR systemer for å se det viktige tydelig

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Heving av vurderingskompetanse

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no

Forskningsmetoder i informatikk

Last ned Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag - Kirsti Malterud. Last ned

Last ned Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag - Kirsti Malterud. Last ned

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Transkript:

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30 års erfaring som sykepleier Interesse for sykepleieres observasjoner : Hva og hvordan? Patient observation is important in nursing Florence Nightingale sa dette for mange år siden, og jeg tror hun hadde rett Sykepleiere tilbringer mer tid hos pasienten enn de fleste andre profesjoner Deres evne til å oppdage tegn til forverring er avgjørende 2

Bakgrunn Mange pasienter er eldre, sykere og mer pleietrengende Flere får tilbud om behandling Alder ingen hindring Nedgang i antall sykehussenger Mer poliklinikk og dagkirurgi Kortere liggetid De friskeste reiser hjem De med størst behov for oppfølging og kompetanse legges inn 3

Nye Ahus 2008 Hvordan blir det å jobbe her? 4

Det nye sykehuset For 5 år siden flyttet sykehuset inn i nye og moderne lokaler Bekymring : Vil jeg passe inn her? Vil jeg klare å gjøre en god jobb her? Vil jeg klare å ta vare på pasientene i alt dette nye? Noen avdelinger ble organisert på andre måter Noen skulle jobbe med nye pasientgrupper 5

Videre om bakgrunn for min interesse Innføring av ALERT-kurset Målet var forbedring av sykepleieres evne til å observere, gjenkjenne symptomer på forverring, og handle i forhold til kritisk syke pasienter på et tidlig stadium Spørreundersøkelse med evaluering av kursets innhold og verdi i forhold til observasjonskompetanse Motivasjon til å gå i dybden Inspirasjon til å intervjue sykepleiere for å finne ut mer om deres erfaringer i situasjoner der pasientens tilstand forverres 6

7

Noen hovedspørsmål i studien Hvordan erfarer sykepleiere å stå i situasjoner der pasientens tilstand forverres? Hvordan observerer og agerer de i forhold til syke pasienter? På hvilken måte spiller tidligere erfaringer inn? Hvilke former for kunnskap spiller inn? Hvilke andre faktorer har betydning? 8

Metode og utvalg Kvalitativ studie Dybdeintervjuer med 5 sykepleiere på kirurgiske og medisinske sengeområder Strategisk utvalg: sikre bredt utvalg i forhold til alder, erfaring og arbeidsplass (kjønn) Induktiv og utforskende tilnærming, med en åpen tema-guide. Tilpasninger underveis Informanter i alderen 24 til 48 år, med klinisk erfaring som sykepleier fra seks mnd. til 20 år Intervju 40-60 minutter Transkripsjon Godt utstyr til opptak og transkripsjon- lettere jobb 9

Analyse og funn Systematisk tekstkondensering, inspirert av Amando Giorgis fenomenologiske analyse, beskrevet hos Malterud Fire trinn Å danne seg et helhetsinntrykk Å identifisere meningsbærende enheter (tema til kode) Kondensering, fra kode til mening Å sammenfatte betydning Funnene er presentert under fire hovedoverskrifter: Å skaffe overblikk Å kjenne og fornemme Å formidle og engasjere Å erkjenne og reflektere 10

Analyse og funn Situasjonen var veldig ubehagelig. Strengt tatt så er det jo legens oppgave å komme og vurdere pasienten. Men jeg kunne nok insistert mer. Det er noe jeg har angret på etterpå, at jeg ikke ringte en gang til. Jeg kjente ikke pasienten på forhånd. Ofte tar det lang tid fra pasientene er meldt til de kommer til avdelingen. Hun kom raskt, og jeg var egentlig opptatt med noe annet. Hun lå på en båre, og ble fulgt av en sykepleier fra akutt-mottaket. Oftest kommer de med portør, men hvis det er en dårlig pasient kommer de med en sykepleier. Hun var ikke meldt til meg som en dårlig pasient, ikke i det hele tatt. Jeg hadde ikke fått lest om henne på forhånd, så det var en litt sånn uheldig situasjon. Og så så jeg pasienten. Hun ble kjørt inn på et rom, og jeg fulgte med inn. Vi tok blodtrykk, puls og alle målinger, og det var normale verdier. Men klinikken var ikke bra! Hun var rett og slett ekkel. Jeg fikk med en gang en følelse av at dette stemmer ikke! 11

Analyse og funn Funnene viser at det å formidle informasjon til en lege kan være utfordrende. Tidligere erfaringer påvirket kommunikasjon Sykepleierne brukte ulike strategier for å formidle sine bekymringer til legen For eksempel: Nye sykepleiere prøver å finne sin plass i strukturen i sykehuset, og synes det er vanskelig å si legen at han må komme og se pasienten Mer erfarne sykepleiere hadde funnet andre strategier for kommunikasjon. De har lært måter å overtale legen til å komme, uten å utfordre strukturen av overordnede og underordnede i hierarkiet i sykehuset 12

Teoretisk rammeverk ( ulike lyskastere ) De viktigste teoretiske perspektivene: Donald Schøn: The Reflective Practitioner - How Professionals think in Action Erving Goffman: The Presentation of Self in Everyday Life Maurice Merleau-Ponty: Phenomenology of Perseption (Phenomenologie de la perception) Annen teori: Kari Martinsen Patricia Benner: From Novice to Expert excellence and Power in Clinical Nursing Practice 13

Mulige implikasjoner (med forbehold) Ingen av informantene fikk mulighet til systematisk veiledning Mulige tiltak: Legge til rette for å reflektere (The Reflective Practitioner, Schön, 1983) for eksempel gjennom veiledning Legge til rette for å delta i kompetansebygging og kurs Gi tid og mulighet for å gå sammen og være under veiledning av mer erfarne sykepleiere Opplæring av leger og sykepleiere i å gi og motta observasjonsdata på en systematisk måte Øve på kommunikasjon Skape møteplasser Hvor ble det av previsitt og visitt? Møtepunkter 14