Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005
Motivasjon for lagring av CO 2 globalt perspektiv Ei stor og langsiktig utfordring å redusere globale klimagassutslepp tilstrekkeleg for å unngå ei større menneskeskapt global oppvarming For å unngå ei større oppvarming enn +2 C per 2100 trengst det 35% til 65% reduksjon i forhold til forventa utslepp i 2050. Fossile energivarer dominerer fullstendig globalt. CO 2 er den viktigaste klimagassen. For dyrt med kraftig reduksjon i utsleppa? Så store kutt vil krevje innsats på alle område og med mange teknologiar. CCS er ein potensielt viktig teknologi Det vil ta tid å utvikle og ta i bruk alternative karbonfrie teknologiar
Motivasjon norsk perspektiv CCS kan vere ein måte å kombinere Noreg sitt ynskje om å vere miljøpådrivar med rollen som storprodusent av olje og gass CCS kan redusere eit inntektstap ved olje- og gassproduksjon for Noreg p.g.a. lågare produsentpris som følgje av internasjonale klimaavtaler CO 2 lagring kan kombinerast med meiroljeutvinning på sokkelen Utvikling av CCS teknologi og geologisk lagring kan byggje på norsk industriell kompetanse, kan gje Noreg eit konkurransefortrinn på området, og kan bli ein stor industri i framtida Men det er også ein strategi med ein viss risiko; framtidig avkastning avheng av framtidige prisar på CO 2 knytt til klimapolitikk, men også av teknologiske framskritt for CCS og andre teknologiar Fordeling mellom satsing på CCS, sol/bølgje/bioenergi og energieffektivitet?
Lagring av CO 2 Store stasjonære CO 2 -kjelder => fangst => komprimering og transport => injeksjon Geologisk lagring (undersjøisk og på land): oljereservoar; gassreservoar; akviferar; kol-formasjonar Lagring i havet Biologisk lagring (skog og jord) Biologisk lagring => bioenergi => CO 2 fangst => geologisk lagring o Ved lagring i oljereservoar kan det liggje til rette for meiroljeutvinning. o Ved lagring i kol-formasjonar kan det liggje til rette for utvinning av metan ( enhanced coal bed methane recovery ).
Geologisk CO 2 lagring som klimatiltak - Tekniske utfordringar Kva er det geologiske og tekniske potensialet? Er det ein fare for lekkasjar?: * langsiktig og liten * akutt og lokal Overvaking og verifikasjon av at den lagra gassen blir i bakken Utvikle teknologiane for fangst av CO 2 Demonstrasjonsanlegg prøve ut i stor skala; learning by doing
Scenario for globale CO 2 utslepp og geologisk lagring Carbon emissions and storage in A1 3.5K scenario CO2 (GtC) 20 15 10 5 0-5 Coal Stored Oil Stored Gas Stored Coal Emitted Oil Emitted Gas Emitted Total Emitted Total Stored 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 2350 2400-10 -15 Year
White curve: CO 2 storage for a particular global scenario. Violet curve: a corresponding leakage scenario. 14 12 CO2 escape PgC/year 10 8 6 4 2 0 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 5500 6000
Geologisk CO 2 lagring som klimatiltak - Økonomiske utfordringar I dag er geologisk CO 2 lagring generelt for dyrt. Skal dette bli interessant må prisen per tonn konkurrere med alternative tiltak: kvotekjøp, betre energieffektivitet, substitusjon mellom energivarer, vedvarande energikjelder Teknologisk utvikling som kan redusere kostnaden, spesielt ved fangst av CO 2 Framtidig klimaverdi av CO 2 (t.d. målt som kvotepris) avheng bl.a. av: mål for klimapolitikken utvikling av nye teknologiar deltaking frå u-landa og USA sin side effektiviteten i bruken av mekanismane for kvotehandel
Økonomiske utfordringar - II For å få ned kostnaden per tonn er det gunstig med utbygging av infrastruktur i stor skala (fallande grensekostnad) Geografisk fordeling av kjelder og lagringskapasitet gjer samarbeid mellom land attraktivt Meiroljeutvinning kan gje starthjelp, men må treffe tidsvindauget for oljefelt. Større lagringspotensiale i akviferar CCS i klimasamanheng er eit fellesgode. Kan difor vere gunstig med breitt internasjonalt FoU samarbeid. Også med tanke på teknologi-overføring ( technology spillover )
Geologisk CO 2 lagring som klimatiltak - Institusjonelle og politiske utfordringar Behov for betre avklaring i forhold til Kyotoprotokollen: regelverk (rekneskapen for klimagassar, standardisering av lagringsprosjekt, overvaking og verifikasjon, ansvar), utveksling mellom land, kvotehandel Avklaring i forhold til andre internasjonale miljøavtaler: m.a. Oslo-Paris (OSPAR) konvensjonen (marint miljø i nordaust- Atlanteren) og Londonkonvensjonen (mot dumping av avfall i sjøen) Rapportering og ansvar for evt. lekkasjar: private aktørar eller staten. Lang tidshorisont Behov for å byggje ut ein større infrastruktur: fangst, rørtransport og injeksjon. Kan vere vanskeleg å koordinere private aktørar i denne verdikjeden. I tillegg langsiktig og ein god del risiko. Ein jobb for staten?
Handtering av geologisk CO 2 lagring under Kyotoprotokollen Innan eit land: end of pipe teknologi ikkje rekna som utslepp; eller rekna som separat slukkategori ( sink ). Mellom land: End of pipe teknologi: kreditt til landet som produserte CO 2 men unngjekk utsleppa sjølv om gassen blir lagra i eit anna land. Rapportert som eigen slukkategori ( sink ): kreditt til lagringslandet ved overføring mellom land. Fleksible mekanismar: forholdet til joint implementation og kvotehandel ( storage quotas ; removal units ).
Oppsummering Fangst av CO 2 og geologisk lagring kan bli eit viktig klimatiltak Spesielt interessant for Noreg Må prismessing kunne konkurrere med andre tiltak Attraktiviteten vil avhenge av korleis tekniske, økonomiske og institusjonelle/politiske utfordringar blir løyst Framtidig klimaverdi (kvotepris) avgjerande Raskare avklaring internasjonalt etter den nye IPCC rapporten og brei CCS interesse (EU, USA, Canada, Kina, Noreg)? Opinionen må akseptere det som eit godt klimatiltak: lekkasjar; heller satse på energieffektivisering og sol/bioenergi/bølgjer/vind?