Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk
Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt innkomne søknader Ttlt Totalt utbetalt tbtlt tilskudd 25 20 15 10 5 M illioner kr 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 0
Klimaendringer Hvordan påvirkes overvintringa? Forventede klimaforandringer i Norge mot 2050 Vinter, temperatur Haust, nedbør EKSTREM Vinter, nedbør Vinter, snø Årlig, nedbør EKSTREM År, vind
Viktige endringer Lengre vekstsesong, 1-2 mnd Varmere, særlig i vintermånedene Mer nedbør, hyppigere episoder med sterk nedbør Mindre nedbør som snø, kortere periode med snødekke Lengre perioder med vannmetta jord Kanskje også: Større risiko for isdekkeskader(?) Mer variable temperaturer (?) Mer variabelt vær generelt (?)
Overvintring av fôrgras Spørsmål Overlevelse og frosttoleranse til forskjellige grasarter og sorter gjennom vinteren Isdekke Økt CO2-innhold i atmosfæren Høyere temperatur om høsten Milde perioder midtvinters Vannmetta jord
Forsøkssteder Holt 70 N Kvithamar 63 N Fureneset 61 N Særheim 59 N
Frosttoleranse LT50 = temperaturen der minst 50 % av populasjonen blir drept Timotei Engmo nordlig og vinterherdig Grindstad sørlig, mindre vinterherdig Flerårig raigras Riikka, mer herdig Gunne noe mindre vinterherdig
Observasjoner/Konklusjoner j Sterk avherding fra januar på Holt; kan være relatert til isdekke. På den nordlige forsøksplassen hadde sorter som opprettholdt høyt innhold av vannløselige karbohydrater høyeste vårvekst. På den sørlige lokaliteten var antakelig bladareal om høsten/vinteren viktigere for vårvekst enn karbohydrater.
Isskader
Effekt av isdekke på antall skudd i raigras 100 80 60 40 20 Skudd etter 10 dager Isdekke Snø 0 3. jan. 18. jan. 2. feb. 17. 3. mar. 18. 2. apr. 17. feb. mar. apr.
Isdekketoleranse vinteren 06-0707 på Holt, Tromsø 80.0 LD 50, antall dag ger 60.0 40.0 20.0 Timotei Engmo Grindstad 00 0.0 Flerårig raigras Riikka Gunne nov.06 des.06 jan.07 feb.07 mar.07
Konklusjoner Usikkert om det blir mer problem med isdekke i framtidas klima, men kanskje problem på nye plasser Timotei mye mer tolerant mot isdekke enn raigras og Engmo timotei mest tolerant
Effekt av økt [CO2] og høsttemperatur på Frosttoleranse: ingen effekt av CO2 0,0frosttoleranse Dagens innhold av [CO2] mot høy [CO2] (+170 ppm, Juni-Des) LT50-2,0 October December April -4,0-6,0-8,0-10,0 0-12,0-14,0 Frosttoleranse: liten effekt av temperatur t Ambient CO2 High CO2 Dagens temperatur mot høy temperatur (+2.5 ºC, Aug-Des) To sorter raigras - Riikka og Gunne LT50 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0 October December April * Ambient temp High temp Frosttoleranse: Større effekt av sort 0,0-2,0 October December April -4,0-6,0-8,0 *** L10,0-10 0 *** -12,0 LT50, C -14,0 Riikka Gunne
CO2 / temperatur: Konklusjoner Økninga i [CO 2 ] vil ha begrensa effekt på frostherding i kystklima tilsvarende Stavanger. En temperaturøkning på 2,5 C om høsten vil føre til at herding forsinkes og redusere frosttoleranse til en viss grad. De beste tilgjengelige sortene vil ha nok frostherdighet selv med denne lille reduksjonen i frosttoleranse i dette kystklimaet.
Milde perioder midtvinters Rask Hva avherding skjer når plantene ved mildvær blir utsatt midt på for vinteren, perioder selv i vinterherdige med mildvær sorter midt på av vinteren? nordlig opphav. Avherding sjøl på +3 C MEN stor forskjell i hvor fort plantene ble avherdet mellom ulike år Avhengig av herdingsforholdene om høsten? 15 04.12.2009
Avherding Reherding? Grindstad timotei avherdet 1 uke ved +10 C Reherding ved ca +2 C 1 uke I januar klarte plantene å herde igjen til nesten samme nivå som før avherding I mars nedgang i evnen til reherding
Vannmetting Effekt av vann ved herding Timotei og flerårig raigras Tre nivå med vann; Feltkapasitet medium - lav Effekten var svært avhengige av høsttemperaturen Effekt av vannmetting gjennom vinter Grastorv tatt inn fra felt og behandlet 1 måned med forskjellig vannivå. +4/1 C dag/natt, 7 t daglengde Flerårig raigras cv. Riikka En måned med vann som sto 5 cm over overflata hadde ingen negativ effekt på LT50 sammenligna med planter som sto ved feltkapasitet
Konklusjoner Stor forskjell i toleranse til isdekke både mellom arter og sorter Økt CO 2 konsentrasjon - mer vekst om høsten, men mindre effekt på frosttoleranse under et sørligere kystklima Økning i høsttemperaturer kan forsinke herding og redusere frosttoleranse litt. Usikkert hvordan dette påvirker resistens til avherding. Fortsatt spørsmål om hvordan dette virker under nordlige forhold Milde perioder om vinteren kan forårsake stort tap av frostherdighet Ingen entydig effekt av vannoverskudd ved herding og vannmetting i en måned hadde ingen effekt på frostherdighet
Takk for oppmerksomhet!