Overvintring av engvekstar Årsaker til vinterskadar

Transkript

1 Overvintring av engvekstar Årsaker til vinterskadar Lars Nesheim Norsk Landbruksrådgiving Bioforsk Midt-Norge Kvithamar 1

2 Raigrassortar med høgt innhald av sukker, dårleg overvintring på Kvithamar 2

3 Biotiske vinterskadar Årsaker til vinterskadar Soppskadar (4 overvintringssoppar + kløverråte) Fysiske vinterskadar Is- og vassdekke, frost, oppfrysing (Fysiologiske vinterskadar) Ikkje genetisk tilpassa, for lite herding, oppbrukte reservar, feil eller for sterk drift o.l. Kvifor er det viktig å kjenne årsak til skadane? Rett førebygging Riktige tiltak for reparasjon 3

4 Stor grasknollsopp Førekjem berre i område med stabilt og langvarig snødekke (> 5-6 månader). Sjukdommen er vanlig i indre dal- og fjellbygder på Austlandet og i Trøndelag, og i heile Nord-Norge Angripne planter vert blågrøne, vasstrekte og får ein "kokt" utsjånad. Fargen skiftar til gråaktig og blada tørkar inn. Symptoma er mest tydelege etter snøsmelting om våren. I løpet av vinteren dannar soppen muselortliknande kvileknollar, 2-8 mm lange. Dei ligg innvevd i restar av drepne planter etter snøsmeltinga Kvileknollane av soppen ligg på bakken gjennom vekstsesongen og spirer om hausten med små, kortstilka og skålforma fruktlegeme, 2-6 mm i diameter. Om hausten kastar fruktlegema askosporar som smittar nye planter 4

5 Snømugg Førekjem regelmessig i område som er snødekte det meste av vinteren. Ligg snødekket minst 60 dagar, kan skadane verte store Symptoma kjem til syne like etter snøsmeltinga. Flekkar av døde blad frå drepne eller skadde planter ligg samanklistra på jorda, dekt av eit rosafarga mycel. Etter opptørking dannar dei døde blada eit sammenpresset, papirlignende lag, ofte med rosa skjær. Utan snødekke er symptoma små flekkar av planter med vasstrekte blad. Flekkane vert seinare gulbrune, og langs kanten kan ein ofte sjå ei rand av kvitt eller rosa mycel Smitten skjer på hausten frå planterestar i jordoverflaten. Soppen får god utvikling under snøen når denne smeltar nedanfrå, noko som er vanleg når snøen legg seg på ufrosen mark. Høg luftfuktigheit under snøen er gunstig for soppen, medan engvekstane vert svekka av mangel på lys. Angrepsfaren er spesielt stor om plantebestanden er tett og frodig når snøen kjem 5

6 Kvit og raud grastrådkølle Kvit og raud grastrådkølle gjer størst skade ved langvarig snødekke (raud > 3 mnd, kvit > 4 mnd). Også observert skade av rød grastrådkølle i enkelte år etter kortare snødekke enn 3 månader. Symptoma er stort sett dei same for kvit og rød grastrådkølle. Etter snøsmelting kan ein sjå daude, trådsmale blad med eit glissent gråkvitt mycel, og kvileknollar på og i blad og bladslirer. Hos kvit grastrådkølle er knollane mørkebrune til svarte, runde og berre 1 mm i diameter. Raud grastrådkølle har større kvileknollar, opptil 3 mm i diameter, meir uregelmessige av form og gulbrune til raudbrune av farge. Kvileknollane ligg i jordoverflata igjennom sommaren. Om hausten er dei kjelde til infeksjon, ved at det veks mycel direkte inn i nye planter. Men også ved at knollane dannar fruktlegeme med sporar, som kan spreiast med vind. Knollane kan overleve i jorda i mange år. 6

7 Kløverråte Kløverråte er viktigaste årsak til utgang av kløver i eng. Ved sterke angrep kan raudkløver tynnast kraftig ut i løpet av første og andre året etter attlegg. Ein vinter med snødekke på telefri jord gir gode vilkår for kløverråte. Skaden er mest tydeleg etter snøsmelting om våren. Kvileknollar (svarte, langstrekte, kan verte opptil 6 mm i diameter) i og omkring dei drepne pælerøtene er det sikraste symptomet på at kløverråte er årsaka til utgangen av plantene Infeksjonen er først synleg som små, brune bladflekker, og blada får snart ein "kokt" utsjånad. Kløveråte veks ned i pælerota på planten, drep røtene og dannar svarte kvileknollar i eller utanpå røtene Kvileknollane av kløverråte kan overleve fleire år i jorda. Gjennom sommaren ligg dei i kvile inntil dei vert aktive om hausten. Sporar vert spreidd med vinden og smittar blad av friske planter 7

8 Soppskadar Stor grasknollsopp og snømugg går stort sett på gras, trådkølle også på engbelgvekstar Stor grasknollsopp kan gi totalutgang, dei andre soppane fører stort sett til uttynning av enga Parasittære låg-temperatur-soppar. Veks godt ved temperatur like over frysepunktet, og ved høg luftfuktigheit. Ideelle tilhøve under snø på ufrosen mark Kraftig bestand på hausten kan vere ulempe ved soppangrep, men fordel ved isdekke! Kor høgt er den optimale plantebestanden? 8

9 Soppskadar - rådgjerder/tiltak Val av art. Timotei er generelt svakare enn engsvingel. Mot snømugg er engsvingel og engrapp meir resistent enn timotei og hundegras Val av sort. Nordlege sortar sterkare enn sørlege. Raigras: Rangering av genotypar er ulik etter ulike stressfaktorar (I. S. Hofgaard) Driftsmåtar. All drift som svekkar plantene om hausten er uheldig Unngå djupe snøfonner Sprøyting på hausten? 9

10 Frostskadar Frostskade er truleg den mest vanlege skadefaktoren, men plantene vert ofte svekka utan at dei dør Hjå artar som er tilpassa låg temperatur, vert isen danna i holrom mellom cellene. Skade avhengig av kor for fort frysing og tining skjer Tidspunkt for frysing i høve til herding/avherding Val av art. Minkande frosthardførheit: Engrapp, timotei, engsvingel, hundegras, raudkløver, fleirårig raigras Val av sort. Nordlege sortar sterkare enn sørlege 10

11 Osen Gard, Gaular 11

12 Is- og vasskadar Is- og vassdekke er truleg årsak til dei mest alvorlege og omfattande vinterskadane Flate areal, vassmetta, tett eller frosen jord. NB! 2003, isdekke også i bakkar! Isdekke hindrar åndingsgassane å sleppe ut, og plantene dør av forgiftning (CO 2, etanol, mjølkesyre) Skadene avheng av mange faktorar: Varigheit, tjukkelse og porøsitet av isdekket Kor mykje aktivitet er det i plantene? Tilhøve ved smeltinga (vind, sol, frosen jord (uttørking)) Skilnader mellom artar og sortar 12

13 Panseris i Stjørdal vinteren

14 Isskade på Værnes Liten høgdeskilnad mellom skada og uskada areal 14

15 Oppfrysing Oppfrysing og uttørking På jord med stor vasskapasitet og leiingsevne (silt, torv) I periodar med vekselvis frysing og tining. Helst på snøberr mark om hausten/våren Unge planter mest utsett, raudkløver meir enn grasartane Fysiologisk uttørking Når jorda er frosen/kald Livsprosesane startar, men vasstransporten er liten Tørr, varm vind Slike tilhøve kan vere nådestøtet for svekka planter 15

16 Herding og vinterhardførheit Kva er herding? Veksten vert hemma, sukker vert lagra. Cellemembranane vert smidigare, og opne, slepp vatn ut Høg temperatur, lite sol, mykje regn og vassmetting gir dårleg herding om hausten. Vekslande vêr om vinteren kan gi avherding Unngå feil tidspunkt for sisteslått, unngå snaubeiting, unngå god N-tilgang seint om hausten. Stubbhøgde ved siste slått bør vere minst 7-8 cm Innhald av karbohydratreservar kan vere eit mål på herdigheit. I Bodø var innhald av VLK i Engmo 40 % i veke 39 og 20 % i veke 8. Tilsvarande tal for Grindstad var 20 % og 8 % (Larsen og Tronsmo 1991) Store skilnader mellom artar og sortar 16

17 Avling Stardalen -dekking vår slått normal 3 slått/beite normal 2 slått utsett

18 % Stardalen - timotei ved førsteslått slått normal 3 slått/beite normal 2 slått utsett

19 Overvintringsskade på Værnes 2003 Raigras på frimerket, uttynna timotei/engsvingel rundt 19

20 Overvintringsskade på Værnes 2003 Uttynna timotei/engsvingel 20

21 Overvintring - klimaendringar Ein auke i CO 2 innhaldet vil ha liten innverknad på herdinga Ein temperaturauke på 2 C om hausten vil utsetje herdinga og redusere frosttoleransen Mildare vintrar kan gi raskare avherding Vekstsesongen kan verte lengre, risiko for frostskadar om hausten/vinteren og isdekkeskadar vil minke, men risiko for frostskadar etter vekststart kan auke Meir nedbør om hausten kan svekke herdinga 21