Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
|
|
- Stephen Gjerde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State University leder David Huff et foredlingsprogram for perenn (flerårig) tunrapp, Poa annua reptans Ettårig Poa annua Mellomform Flerårig Tett, typisk flerårig type Mindre tett mellomform Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) 1
2 Kanadiske forsøk stort sett i kontollert klima Grunt rotsystem Lysegrønne blader med båtspiss Finnes det tunrapp som kan overleve en skandinavisk vinter? Finnes geografisk variasjon i frysetoleranse? De kanadiske forsøka viste også klar sammenheng mellom innhold av reservekarbohydrater og frosttoleranse Fruktaner det viktigste reservekarbohydrat Kandierne samlet inn stedegen tunrapp fra golfbaner i ulike deler av USA og Canada. Materialet ble utsatt for frysetest Tunrapp fra nordlige områder med mye snø hadde dårligere frosttoleranse enn tunrapp fra områder med mindre snø lenger sør. Finnes det tunrapp som er sterkere mot snømugg og / eller isdekke? Vinteren ble følgende prosjekt gjennomført ved Penn State University: Prøver av 13 av de mest lovende sortene av flerårig tunrapp ble tatt inn fra en avslutta sortsgreen i slutten av november, etter naturlig avherding. Sortene ble testa for resistens mot rosa snømugg (Microdochium nivale). Toleranse til rosa snømugg (Microdochium nivale) Sortene ble også utsatt for simulert isdekke av ulik varighet. I dette forsøket ble krypkvein Penn A-4 fra en nabogreen brukt som kontroll. 2
3 Prøver av ulike sorter tatt fra forsøksgreenen i slutten av november ble inokulert med Microdochium nivale For å sikre 100% relativ luftfuktighet ble pottene plassert i plastposer med litt vann i bunnen av hver pose. Usmitta potter ble brukt som kontroll Pottene ble plassert i mørke i en inkubator ved 1ºC i 35 dager Allerede etter 10 dager begynte det å vokse snømugg på smitta potter Etter 35 dager ble smitta potter og kontrollpotter flytta til veksthus for å bedømme overlevelse / gjenvekst Mycelet ble fjerna fra halvparten av hver smitta potte Det viste seg å være klare forskjeller mellom tunrappsorter i evne til å tåle snømugg Usmitta kontroll Relativ gjenvekst etter snømuggangrep i ulike sorter Smitta 3
4 Hva viste de parallelle forsøka i Canada? Også de kanadiske forsøka fant man snømuggresistens i en del av det innsamla materialet Ca 1/3 av innsamla materiale hadde en viss grad av resistens Resistente Følsomme (ikke resistente) Kanadierne fant også at resistente genotyper jamt over inneholdt mer fruktan (reservekarbohydrater) enn de andre genotypene. Lageret av reservekarbohydrat var viktig for snømugg-toleransen. I Kanada etterprøvde man også om resistensen fungerte under praktiske feltforhold Sylindre av resisitent og ikke-resistent tunrapp ble planta inn i en green om høsten Stort sett hadde økotyper med god smømuggresistens også bedre frosttoleranse. Det vil altså være mulig å velge ut sorter som er sterke mot begge disse typer stress 4
5 Men hva med evne til å tåle isdekke? I forsøket på PSU ble simulert ved å vakuumforsegle prøver i tett plast: Hvorfor overlever graset ikke under isen? Opphoping av giftige eddiksyre, smørsyre eller andre giftige gasser? Mangel på oksygen / opphoping av CO 2 Uttapping av karbohydrater Kombinsjoner Posene ble åpnet og turf-prøvene planta i potter. Etter 23 dagers simulert isdekke var det fortsattt liv i ca 80% av tunrapp-sortene Posene ble oppbevart i mørke i en inkubator ved 1ºC i ulik tid Etter dagers simulert isdekke begynte posene å miste vakuum. I poser med tunrapp begynte det å akkumuleres gass Tunrapp Penn A-4 5
6 Ved åpning av posene etter 26 dager ble det tatt prøver for analyse av gassen i posene Klart mer av giftige, anaerobe nedbrytningsprodukter i tunrapp enn i krypkvein Penn A-4 Etter 40 dagers isdekke var samtlige tunrappsorter døde, men det var fortsatt liv i Penn A-4. Et nytt forsøk ble gjennomført med uttak av prøver av tunrapp og Penn A-4 med tre dagers intervaller. Dette forsøket viste følgende: I de kanadiske forsøka fokuserte en på temperatur under isen, samt forholdet mellom oksygen og CO 2 Resultatene viste at både temperaturen under isen og O 2 / CO 2 forholdet var avgjørende Ved 1 C under isen ble karbohydratlageret tappet veldig raskt! 6
7 Forsøkene ved Penn State University og i Quebec, Canada, representerer worst case med helt tett isdekke (ice encasement, not only ice cover) Under feltforhold er isen ofte ikke helt tett. Forsøk ived Olds College in Alberta har vist at tunrapp kan overleve og krypven dager under isdekke. De anbefaler likevel å fjerne is på tunrappgreener så fort den er dannet: Sitat: It would appear that immediate removal of ice would be most appropriate for annual bluegrass and that removal after 45 days is too late. Forbruket av syre (O 2 ) under isen skyldes ikke bare graset, men også mikroorganismene Jo større innhold av organisk material i topplaget, jo større risiko for anaerobe forhold. Ved risiko for isdekke / anaerobe forhold må vi være ekstra nøye med filtkontroll! Andre undersøkelser / forhold som påvirker overvintringsevnen hos flerårig tunrapp: Kanadiske forsøk viser også at vekstpunktet til tunrapp avherdes, tar opp vann og dermed fryser i stykker. Dette kan skje til ulike tider på vinteren. Vekstpunktet til tunrapp bør aldri være i kontakt med smeltevann! Generelt er vinterkvila mye svakere i flerårig tunrapp enn i andre, flerårige grasarter. Tunrapp er derfor særlig følsom for ustabile vintre. ENDELIG KONKLUSJON: Gjennom foredling kan vi finne fram til sorter av tunrapp som tåler mer rosa snømugg. Hovedinntrykket er men alt i alt viser forsøka at tunrapp ha liten sjanse for å overvintre i Norge. 7
Gressplanter gjennom vinteren
Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter
DetaljerVinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013
Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerOvervintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim
Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:
DetaljerOKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING
OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter Stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017
DetaljerLYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
DetaljerDen norske krypkveinsorten Nordlys
Den norske krypkveinsorten Av Bjørn Molteberg og Trygve S. Aamlid, Bioforsk og Arne Tronsmo, UMB. Krypkveinsorten er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein.
DetaljerHøstarbeid for å unngå vinterskader på greener
Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig, Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group Vinterskader koster golfbanene mye i form av tapte inntekter, merarbeid
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
Detaljergrasproduksjon i nord
Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerGressets vanskelige valg: Vekst eller herding?
Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid WSM seminar 10 November 2017, Gardemoen Resistens mot ulike vinterskader gjennom vinteren
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerEngrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
DetaljerStrategi mot tunrapp på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Trygve S. Aamlid Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Tunrappen
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerVINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser
Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for
DetaljerStrategi mot Poa annua på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot Poa annua på golfbaner DGA s konferanse 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerStrategi mot tunrapp på golfbaner
Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Trygve S. Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Tunrappen
DetaljerVinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group
Vinterforeberedelser på greener Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Disposisjon Stenging av banen om høsten Mekaniske tiltak Overvåking gjennom vinteren Sprøyting
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
Detaljer- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:
DetaljerVinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag
Vinteren 2017-18: Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Trond Pettersen, Wendy Waalen, Pia Heltoft og Jan Tangsveen,
DetaljerHåndbok WINTER STRESS MANAGEMENT
De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse
DetaljerMuligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerVinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø
Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø Oversikt Vinterskader i gress til fôr og golf Fysiologiske prosesser
DetaljerBilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group
Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi Vinterdekking av greener av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific Articles - STERF,
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerReetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerVinterdekking av greener
Vinterdekking av greener Agnar Kvalbein Wendy Waalen Tatsiana Espevig Foto: Stefan Schön, Miklagard Golf Turfgrass Research Group Innledning Hvert år rammes golfbaner i Norden av vinterskader, og dette
DetaljerHva er det som skader golfgreenene?
Handbook turf grass winter survival HERDING OG VINTERSTRESS Hva er det som skader golfgreenene? Sammendrag Mange ulike forhold kan gi vinterskader. Snømuggsopper er aktive under lave temperaturer, vann
DetaljerCTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Gressarter og sorter for tøft vinterklima Introduksjon Dette fakta-arket skal hjelpe deg å velge de beste artene og sortene når du skal etablere eller re-etablere golfbaner
DetaljerImproved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.
GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap,
DetaljerKan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?
Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener? Av Trygve S. Aamlid & Pia Heltoft, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Fredriksberg kommune, tidligere Københavns Universitet, og Gudni
DetaljerCTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse Innledning Om gresset på greenene overlever vinteren er først og fremst avhengig av værforholdene, og som
DetaljerCTRF. Isbrann Når skal isen knuses? Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Isbrann Når skal isen knuses? Foto: Olav Noteng, Byneset Golf Innledning Isdekke forårsaker mer dødt gress i Norden enn noen annen vinterskade. Is forekommer oftest
Detaljer«Filt og filtkontroll"
DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere
DetaljerDrammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015
Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.
DetaljerEn sterk grasplante 11.03.2011. Temperatur vinteren 2010-11 på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011
11.3.211 Other Bioforsk units Wendy Waalen En sterk grasplante Apelsvoll Agnar Kvalbein NGF s anleggseeminar 1.mars 211 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB Temperatur
DetaljerEn sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB
En sterk grasplante NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB Other Bioforsk units Wendy Waalen Apelsvoll Jord & miljø Agnar Kvalbein
Detaljeretter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF
Re-etablering etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Popular Scientific Articles - STERF, Februar 2017 Tunrapp eller andre gressarter
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerStrategi mot Poa annua på golfbaner
Strategi mot Poa annua på golfbaner Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg DGA s konferanse 10.nov. 2010 Apelsvoll Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Bioforsk
DetaljerHva mener vi med vinterforhold?
Handbook turf grass winter survival Vinterspill på sommergreener Tidlig vår Peuramaa Golf, Finland. Foto: Agnar Kvalbein. Innledning Golfere diskuterer når det er riktig å stenge banen midlertidig eller
DetaljerSnømugg: Optimal gjødsling med N og S
Snømugg: Optimal gjødsling med N og S Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen and Agnar Kvalbein WSM seminar 9 November 2017, Gardemoen De vanligste overvintringssykdommene: Microdochim patch (=rosa snømugg,
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerVinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov Trygve S. Aamlid, NIBIO
Vinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov. 2017 Trygve S. Aamlid, NIBIO Disposisjon 1. Kort presentasjon av NIBIO s turfgressgruppe og av STERF 2. Omfang og økonomisk konsekvens av vinterskader i Norge
DetaljerOvervintringssykdommer
Faktablad Integrert plantevern Overvintringssykdommer Revidert mars 2016 Övervintringssjukdomar Sneskimmel Lumihomeet? Kalsveppir Snow molds Vinter på Hornbæk GK, Danmark. Foto: Jan Peter Nielsen Overvintringssopp
DetaljerSCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:
Gressarter og sorter til golfgreener i Norden: Oppsummering av SCANGREEN 2015-2018 Av Trygve S. Aamlid, Pia Heltoft, Tatsiana Espevig & Wendy Waalen, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Københavns Universitet
DetaljerForskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge
Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for
Detaljermuligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli
Endret klima nye muligheter - Behov for sortsutvikling Bjørn Mathisen Espen Haugland Odd Arne Rognli Arbeidsgruppe oppnevnt av Nordnorsk Landbruksråd Bjørn Mathisen, Bonde Hanne Østerdal, Landbruksdirektør
DetaljerVEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.
VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group. Popular Scientific Articles - STERF, November 2016 Veirapp - slitasjemesteren! Bilde 1. Veirapp som har
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerPlanlegg frøinnkjøpet nå!
Planlegg frøinnkjøpet nå! Krypkveinsorter til greener i Skandinavia Tekst og foto: Trygve S. Aamlid, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Popular Scientific Articles - STERF, September 2015 Krypkveinsorter
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%
DetaljerEtablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke
Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group Foto: Olav Noteng Innhold Forsøksfeltene akkurat nå: Litt om solbrent gras. Vinteren/våren
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerVINTERDEKKING AV GREENER - Bruk av duker for bedre vinteroverlevelse av golfgreener. Sammendrag
HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL VINTERDEKKING AV GREENER - Bruk av duker for bedre vinteroverlevelse av golfgreener Introduksjon Noen greenkeepere dekker rutinemessig greenene sine for å unngå vinterskader.
DetaljerReetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
DetaljerFør vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX
DetaljerIsfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group
Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,
DetaljerSats på de beste genene
Sats på de beste genene NIBIO/STERF Winter Stress Seminar 9-10 Nov. 2016 Trygve S. Aamlid, Wendy Waalen, Pia Heltoft, Tatsiana Espevig and Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group Gudni Thorvaldsson,
DetaljerDet gresselige året 2018 Fra isskader til tørkestress Trygve S. Aamlid, NIBIO Albert Holmgeirsson, Oslo GK Oddbjørn Tidemann, Vestfold GK
Det gresselige året 2018 Fra isskader til tørkestress Trygve S. Aamlid, NIBIO Albert Holmgeirsson, Oslo GK Oddbjørn Tidemann, Vestfold GK Oppretta 1.juli 2015 ved sammenslåing av tre tidligere forskingsinstitutt,
DetaljerSivproblem i kulturmark
Sivproblem i kulturmark Johannes Folkestad Bioforsk Vest Fureneset Bakgrunn for prosjektet Vestlandet har store areal med grasdyrking g y g Lyssiv og knappsiv; to problemugras i regionen Særskilt problem
DetaljerKjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia
Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia Disposisjon for 3 timer Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand Oversikt
DetaljerTrenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?
T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Detaljeri gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.
Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO
DetaljerGjødselprodukter og biostimulanter til sandbaserte golfgreener
Vol. Nr.2 200 www.bioforsk.no. Fullgj + Arena 2. Sustane --. Fullgj + Arena +. Turf Food. Turf Food +. Golf Algin +. Bio Kombi. Fullgj + Arena + 2 2 2 Foto. Forsøksgreenen på Landvik.juni 200 - etter spredning
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerOvervintring av engvekstar Årsaker til vinterskadar
Overvintring av engvekstar Årsaker til vinterskadar Lars Nesheim Norsk Landbruksrådgiving Bioforsk Midt-Norge Kvithamar 1 Raigrassortar med høgt innhald av sukker, dårleg overvintring på Kvithamar 2 Biotiske
DetaljerDet er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.
Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)
DetaljerFiltkontroll og mekanisk vedlikehold
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten
DetaljerCTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL
HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL RE-ETABLERING etter vinterskader Introduksjon Vinterskader kan forekommer på alle gressflater på golfbaner, men generelt vil gress som klippes lavt, være mest utsatt.
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerHoldbarhet av strimlet kyllingkjøtt
Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland
DetaljerSikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp
Sikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp Tatsiana Espevig Anleggsseminaret til NGF Oslo, 23.november 2011 Disposisjon Identifikasjon av skadegjøreren er det første trinnet i integrert
DetaljerSoppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner
Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner (og litt generelt om minor use registreringer) Trygve S. Aamlid, NIBIO Bjørn Kenneth Sele, Sola GK Rotdreper (Gaeumannomyces graminis)
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerReetablering av død green etter vinteren
Reetablering av død green etter vinteren Demonstrasjonsforsøk med alternative teknikker for resåing av en død green Agnar Kvalbein, NGA 21.september 2009 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Summary...
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
DetaljerVinterpåkjenninger på golfbaner i Norden
Vinterpåkjenninger på golfbaner i Norden Tatsiana Espevig¹, Agnar Kvalbein¹, Wendy M. Waalen¹, Lise Bjørnstad² and Trygve S. Aamlid¹ ¹NIBIO Norsk institutt for Bioøkonomi ² NGF Norges Golfforbund WSM seminar
DetaljerHvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre
Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerHvor mye vann bruker graset?
Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerResistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?
University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School
DetaljerReeteablering av greens og fairways efter vinterskade
Alle greener OK Poa annua svak, andre OK Poa annua død, andre OK Døgnmiddeltemperatur, C Reeteablering av greens og fairways efter vinterskade Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group Foto:
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerGressguiden 2012. Gress til grøntanlegg i Norden
Gressguiden 2012 Gress til grøntanlegg i Norden Forord Gressguiden 2012 oppsummerer forsøk og erfaringer med gress til grøntanlegg gjennom de siste 30 år. Det meste av materialet er hentet fra testing
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerPlantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader
Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen
Detaljer