Innhold. > Hero Norges nye verdigrunnlag og etiske retningslinjer ble tatt i bruk.

Årsrapport 2009

Hendelser i 2009 januar Mai September > Tangen (nå Stange) transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere åpnet i Stange kommune i Hedmark. > Ny organisasjonsstruktur med regionledere kom på plass. Februar > En avdeling for enslige mindreårige asylsøkere åpnet på Skistua mottakssenter i Narvik. > En arbeidsgruppe i Hero Norge ferdigstilte en rapport med innspill til en ytterligere differensiering av mottakssystemet. Juni > Hero Norge inngikk en beredskapsavtale om mottaksplasser med UDI. > Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere åpnet ved Skien mottakssenter. > Hero Norges nye verdigrunnlag og etiske retningslinjer ble tatt i bruk. > Det ble opprettet ordinære mottak i kommunene Bærum, Hå, og Vestvågøy. > Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Namsos mottakssenter startet opp. > Nordre Land mottakssenter for enslige mindreårige ble etablert. Oktober > Hero Norges styre besluttet å etablere en flerkulturell barnehage med fire avdelinger på Rognan i samarbeid med Saltdal kommune. Juli > Beredskapsavdelingen i Hå kommune på Jæren åpnet. > En avdeling for enslige mindreårige asylsøkere åpnet ved Bergum mottakssenter i Førde. Mars August > Skånland mottakssenter startet opp. > Hero Norge lanserte et nytt intranett. > På grunn av sterkt økende oppdragsmengde vokste Hero kompetanse avdeling Oslo ut av sine lokaler, og flytter til St. Olavsgate 21 i Oslo sentrum. Innhold 3 HENDELSER I 2009 4 DIREKTØREN HAR ORDET 5 Nytt verdi grunnlag Og etiske retnings LINjer 6 HØYE ANKOMSTER 7 Fakta og tall om asylsøkere i 2009 8 ORGANISASJON OG LEDELSE I HERO NORGE 8 Ny styresammensetning 9 Organisasjon 10 HMS-ARBEID I HERO NORGE 12 SAMFUNNSANSVAR 14 KOMPETANSEUTVIKLING OG OPPLÆRING 14 Mer enn femti samlinger 15 Arbeidsgruppe på temaet retur 15 Nytt intranett 16 Et blikk mot verden internasjonal hospitering 18 HERO KOMPETANSE 20 Avdeling Bergen 20 Avdeling Stavanger 20 Avdeling Oslo og Akershus 21 Suksess for Hero kompetanse 22 HERO TOLK 24 HERO OPPVEKST 26 HERO MOTTAK 28 Samarbeid med vertskommuner 30 Region nord og midt 31 Innovativt tiltak for dublinere 32 Region vest/sør/indre øst 33 Vellykket lokalsamfunnsarbeid i Skien 34 Region øst 36 REGNSKAP 2009 > Innvandrerpolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Arild Stokkan Grande, besøkte Dale mottakssenter. > Solvang transittmottak for enslige mindreårige åpnet i Råde kommune i Østfold. April > Steinkjer mottakssenter åpnet. > Avdeling for enslige mindreårige åpnet på Salhus i Bergen som en del av Arna mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige ble etablert i tilknytning til Tromsø mottakssenter. > Avdelinger for enslige mindreårige startet opp i kommunene Vestvågøy og Hå. > Etnedal mottakssenter i Valdres åpnet. November > Hero kompetanse i Bergen vant en anbudskonkurranse organisert av Utlendingsdirektoratet om å levere et returkvalifiserende kurs rettet mot enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse. Desember > Hero kompetanse i Stavanger vant en anbudskonkurranse om å levere et studiekompetansekurs for NAV Rogaland. Ansvarlig redaktør: Ahmed Bozgil Redaktør: Tekstia Ltd. v/ Gunn H. Søfting Sitater: Verdigrunnlag og etiske retningslinjer for Hero Norge Design: Fasett Illustrasjon omslag: Lasse Skarbøvik Foto: Jarle Auset, Inger Lise Nauf, Silje Carine Kikut Moen, Abdullahi Aden Addoomo, Sam Gobert, Carina Tønnesen, Elin Norstrøm, Studio 1 fotografene i Bergen og Dreamstime Bilderedigering: Jarle Auset Trykkeri: Grafo 3

Direktøren har ordet: Det store Våre tjenester handler om å få mennesker fra ulike nasjoner til å leve sammen i trygghet og bruke ressursene sine i et nytt land. linjer dugnadsåret 2009 kommer til å bli et år jeg vil huske. I løpet av de 17 årene jeg har arbeidet i Hero Norge har jeg aldri opplevd en lignende innsats for å skaffe asylsøkere tak over hodet. UDI inviterte alle aktører til et stort dugnadsarbeid allerede i 2008, og innsatsen eskalerte i 2009. Som den største drifts operatør for asylmottak i Norge følte vi et særskilt ansvar for å bidra. Vi har vært med på dugnader før, og har heldigvis vedlikeholdt den erfaring og kompetanse som vi har opp arbeidet oss gjennom flere tiår. Etablerte samarbeids relasjoner, logistikkunnskap, handlekraft og dyktige medarbeidere har vært nøkkel faktorer for å lykkes i dette arbeidet. Da vi ble invitert til å være med på den nasjonale dugnaden var vi derfor trygge på at vi skulle klare å gjennomføre de oppgavene vi hadde påtatt oss og det gjorde vi! Opprettelsen av mange nye mottaksplasser har hatt betydelig innvirkning på utviklingen av organisasjonen. Vi har fått flere kolleger som har brakt med seg ny kompe tanse, vi er etablert i mange nye kommuner og vi har fått mange nye samarbeidspartnere. Veksten i kjernevirksomheten har også fått ringvirkninger for våre øvrige virksomhetsområder. Hero tolk har fått mange nye kunder, og er blitt en stor aktør på tolkefeltet. Dette er et område vi vil satse sterkt på i årene fremover for å bidra til god kommunikasjon og samhandling på tross av språkbarrierer. Hero kompetanse har også vokst betydelig og er nå en viktig aktør på kurs- og kvalifiseringsområdet. De er blitt vår spisskompetanse på integrerings- og mangfoldstiltak. Vi vurderer nå å utvide målgruppen for våre kurs til å inkludere en større andel etnisk norske. Hero Norge er blitt en spennende bedrift med god kompetanse flyt internt. Vår helhetlige tilnærming til arbeidet med mennesker med innvandrerbakgrunn, gir våre medarbeidere muligheter, utfordringer og variasjoner i arbeidshverdagen. 2009 vil bli et historisk år for oss når det gjelder omsetning. På bakgrunn av den nødvendige nasjonale dugnaden har vi imidlertid også tatt på oss en betydelig risiko i form av etableringskostnader og leie av stor bygningsmasse over hele landet, med til dels kortsiktige og uforutsigbare avtaler. Når vi likevel har valgt å gjøre dette er det fordi vi som den største aktøren på dette feltet føler et særskilt ansvar. Jeg er ydmyk og stolt over det vi har klart å oppnå. Som organisasjon er vi blitt en betydelig samfunnsaktør med over 1000 dyktige medarbeidere. Vårt mål er å bli en referansebedrift når det gjelder å medvirke til et mangfoldig og inkluderende Norge. Jeg takker våre medarbeidere som har stått på gjennom hele året med en flott dugnad. Dugnaden er gjennomført med profesjonalitet, etterrettelighet og god samarbeidsånd. Våre medarbeidere har bidratt til at Hero Norge har fått den ledende posisjonen som vi i dag har på vårt fagfelt, og dette skal vi ta med oss i utviklingen av organisasjonen videre. Stavanger, mars 2010 Ahmed Bozgil Administrerende direktør Nytt verdi GRUnnlag og etiske retnings Nytt verdi grunnlag og etiske retnings linjer for Hero Norge ble ferdigstilt sommeren 2009. Dokumentet verdigrunnlag og etiske retningslinjer er et resultat av en lang og bred prosess ledet av personal- og organisasjonssjef Tor Brekke. Arbeidet startet sommeren 2008 med bidrag fra blant andre Helen Bjørnøy. De fleste ansatte deltok i gruppeprosesser som endte i forslag som ble sendt inn til personal- og organisasjonssjefen. En bredt sammensatt gruppe med tillitsvalgte og hovedverne ombud bearbeidet forslagene før de ble tatt videre til selskapets ledergruppe og til slutt vedtatt i styret. Hero Norge ønsker at de verdier og holdninger som beskrives i "verdigrunnlag og etiske retningslinjer" skal prege måten arbeidsoppgavene utføres på, og at samarbeidspartnere, kunder, beboere og kursdeltakere skal gjenkjenne dette verdigrunnlaget i møte med Hero Norges ansatte. 4 5

Høye ankomster Høye ankomster av asylsøkere, og et stadig økende behov for opprettelse av nye mottaks plasser var det som først og fremst preget året 2009 for Hero Norge. Statistikk fra UDI viser asylsøknader etter statsborgerskap: afghanistan 1363 afghanistan 3871 eritrea 1806 eritrea 2667 somalia 1293 somalia 1901 statsløse 940 statsløse 1280 irak 3137 irak 1214 Russland 1078 Russland 867 Fakta og tall om asylsøkere i 2009 Hvor mange asylsøkere kom så til Norge i 2009? Statistikk fra UDI viser at 17 170 personer søkte om asyl i fjor. Dette var en økning på 19 prosent sammenlignet med året før. Til tross for denne økningen var ankomstene noe lavere enn prognosen på 18 500, som UDI hadde lagt til grunn. Av de ankomne oppga 2400 å være enslige mindreårige. Dette var en økning på 75 prosent sammenlignet med 2008. 70 prosent kom fra Afghanistan. Denne økningen i enslige mindreårige asylsøkere gjenspeiles også i Hero Norges mottaksetableringer. Elleve nye avdelinger for målgruppen enslige mindreårige ble opprettet av Hero Norge i 2009. Asylmottak har beboere fra svært mange forskjellige land. Et mottak med 150 plasser vil vanligvis ha beboere fra minst 25 ulike land. flest fra Afghanistan Utlendingsdirektoratet (UDI) gikk skriftlig ut til alle landets kommuner og ba om at de bidro til å legge til rette for flere mottaksplasser. De oppfordret også landets driftsoperatører til en nasjonal dugnad for å kunne håndtere de høye ankomstene, og Hero Norge tok aktivt del i dette dugnadsarbeidet. Administrerende direktør i Hero Norge, Ahmed Bozgil, oppfordret i et av sine nyhetsbrev alle ansatte til kreativitet og engasjement for å avhjelpe situasjonen, slik at bedriften kunne bidra til å hindre at forholdene for nyankomne asylsøkere ble uverdig. Mange ansatte ble mobilisert for at organisasjonen skulle klare å håndtere de raske oppstartene. Her skulle bygninger befares, anbud skrives, kommuner informeres, ansatte rekrutteres og læres opp, og rom møbleres alt i ekspressfart. Løsningsorienterte ansatte gjorde sitt beste for at alle oppstartene skulle komme vel i havn. Beredskapsplasser ble raskt etablert i Hove leir på Tromøya ved Arendal, i Hå kommune på Jæren og i Råde kommune i Østfold. I tillegg ble det etablert 17 nye enheter i form av mottak og avdelinger. Hero Norge kunne i løpet av 2009 totalt tilby UDI 2 259 nye mottaksplasser. Ved utgangen av året driftet Hero Norge 8 662 mottaksplasser totalt. Fra sommeren 2009 til nyttår ble oppstartsarbeidet ledet av oppstartskoordinator Jarle Mediå, som ble hentet ut fra sin stilling som mottaksleder ved Namsos mottakssenter. Han arbeidet blant annet med utviklingen av en oppstartshåndbok og rekrutterte lokale oppstartsledere. 2008 2009 19% Antall personer som søkte asyl i Norge i 2009 økte med 19 prosent sammenlignet med året før. Som i 2008 kom det også flest asylsøkere fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Irak, men innbyrdes har bildet endret seg noe fra året før. Mens vi så en kraftig nedgang i antall asylsøkere fra Irak fra 2008 til 2009, så vi en oppgang på nesten 184 prosent samme periode når det gjelder asylsøkere fra Afghanistan. Det har også vært en økning i antall asylsøkere fra Eritrea og Somalia, mens det har vært en nedgang i asylsøkere med russisk statsborgerskap. Både i 2008 og 2009 kom mange statsløse asylsøkere til Norge, og det var en liten økning i denne kategorien fra 2008 til 2009. Statsløse Statsløse er betegnelsen på en person som ikke er juridisk anerkjent borger av noen stat. 6 7

Organisasjon og ledelse Organisasjon Hero Norge har vokst kraftig i perioden fra tidlig høst 2008 og frem til utgangen av 2009. Målt i antall ansatte og antall mottak er veksten på omkring 300 prosent i løpet av en periode på 18 måneder. I desember 2009 var det hele 1200 ansatte i Hero Norge. Parallelt med etableringsarbeidet er organisasjonsstruktur, systemer og rutiner bygget om og videreutviklet for å tilpasses omkring 70 driftsenheter og 1200 ansatte. Både lønnsavdeling og regnskapsavdeling ble betydelig styrket i 2009. Selskapets øverste ledergruppe har vært stabil i hele vekstperioden. Ledergruppen besto i 2009 av: Administrerende direktør Ahmed Bozgil Adm.sjef Kirsten Åmot Fagsjef Gunn Søfting Fagavdeling Ahmed Bozgil Administrerende direktør Tor Brekke Personal- og organisasjonssjef Øyvind Johannesen Økonomisjef Økonomiavdeling Økonomisjef Øyvind Johannesen Teknisk sjef Ronald Tuft Teknisk avdeling Gunn Helen Søfting Fagsjef Ronald Tuft Teknisk sjef Kirsten Åmot Administrasjonssjef Lønnsavdeling Personalog org.sjef Tor Brekke Ny styresammensetning I 2009 besto styret i Hero Norge av: Per Helge Nilsen (styreleder), Ronald Tuft, Per Harald Eide, Lisbeth Fransplass, Anne Grete Normann (ansatterepresentant) og Vidar Veseth (ansatterepresentant). I november ble det valgt nye representanter for de ansatte til styret. Valget utløste et stort engasjement i organisasjonen. Bente L. Dalåker og Balasubramaniam Venkatasamy fikk de ansattes tillit. I tillegg ble det besluttet at hovedtillitsvalgt i Hero Norge for Fagforbundet, Ole Johan Rygg, skal tre inn i styret. Hero tolk Hero kompetanse Hero mottak 8 9

Vi er opptatt av kvalitet i alle arbeidsprosesser, jobber etter felles standarder og utvikler felles forståelse av hva som er gode løsninger. HMS-arbeid i Hero Norge HMS-arbeid har vært høyt prioritert også i 2009. Det er gjort omfattende brannfore byggende innsats på alle mottak, og opplæring for brannvernledere ble gjennomført. HMS-håndboken for mottak er oppdatert, og nye verktøy for risikoanalyse og årlig HMS-plan er tilgjengelige for alle ansatte på Hero Norges intranett. Det ble videre gjennomført to samlinger for verneombud og bedriftens hovedarbeids miljøutvalg har gjennomført sine tre planlagte heldagsmøter. Forøvrig har temaet vært på dagsorden i forbindelse med opplæring av nyansatte. Hero Norge har en egen kriseberedskapsgruppe som ledes av mottaksleder ved Kongsberg mottakssenter, Steinar Flom. Gruppen har hatt en samling i 2009. I løpet av året ble det utarbeidet en mal for en intern beredskapsplan for krise ledelse. Kriseberedskapsgruppen ble utkalt til en hendelse i 2009, og har ved enkelte utfordrende episoder blitt kontaktet for veiledning og/eller rådgivning. Truende situasjoner rapporteres rutinemessig til hovedverneombud. Alvorlige uønskede hendelser rapporteres også rutinemessig til selskapets ledelse. De aktuelle hendelser i 2009 ble fulgt tett opp. Arbeidstilsynet har i 2009 gjennomført en kampanje rettet mot trusler og vold i arbeidslivet og gjennomgått rutiner og systemer på åtte av Hero Norges mottak, og tilbakemeldingene har stort sett vært gode. Det jobbes med oppfølging der det er behov for utbedringer. De aktuelle overordnede risiko forhold fremover er kartlagt i overordnet risikoanalyse og IA/HMS-plan for 2010 som ble ferdigstilt i midten av desember. 10

Samfunnsansvar For Hero Norge er det viktig å ta samfunnsansvar. Det ble derfor besluttet at en del av overskuddet i bedriften skal øremerkes et sosialt fond. 100 000 kroner skal hvert år fordeles på humanitære prosjekter og individuelle stipend. Vedtekter for Hero Norges sosiale fond er under utarbeidelse. I 2009 bevilget Hero Norge til sammen 270 000 kroner til utviklings- og samarbeidsprosjekter ulike steder i landet. Det ble innvilget en støtte på kroner 50 000 til det nyetablerte magasinet Culture Talk ved å inngå en avtale om en nasjonal kjøpsgaranti på kroner 50 000. Culture Talk er et flerspråklig og flerkulturelt magasin, og denne støtten gir en trygghet i etableringsfasen. Magasinets mål er blant annet å skape en arena for økt forståelse og dialog. Culture Talk kan knyttes til to publikasjoner tidligere utgitt av asylsøkere ved henholdsvis Dale og Skien mottakssenter. Hero Norge bevilget også 50 000 kroner til prosjektet Til topps, som ble organisert av Røde Kors i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Arrangementet retter seg mot alle som er interessert i integreringsarbeid, og består av lengre turer opp mot Galdhøpiggen eller kortere turer i området rundt Lom. Siden starten i 2007 har nesten 2000 mennesker fra over 80 ulike nasjoner nådd toppen av Norges høyeste fjell i forbindelse med arrangementet. Stavanger idrettsforening mottok også støtte på 50 000 kroner fra Hero Norge til et fotballprosjekt for ungdommene som bor på avdelingen for enslige mindreårige ved Stavanger mottakssenter. Prosjektet var meget vellykket og gikk ut på undervisning, trening og sosialt samvær tre dager pr. uke. De resterende 120 000 kroner ble gitt til et ungdomsprosjekt i Strand kommune, et lokalsamfunnsprosjekt i Bergen, et kunstprosjekt i Bodø og flere mindre prosjekter rundt på forskjellige mottak. Vi er forskjellige og har rett til å være forskjellige. Vårt arbeid preges av respekt for hvert enkelt individs grunnleggende egenverdi. 12

Kompetanseutvikling og opplæring Kompetanseutvikling og kvalitet henger sammen, og for Hero Norge er det viktig å levere tjenester av høy faglig kvalitet. Den interne kompetanse planen for 2009 fokuserte på at kompetanse utviklingen i bedriften skal bidra til at medarbeiderne har den kunnskap som skal til for å utføre sine arbeidsoppgaver på en best mulig måte. Arbeidsgruppe på temaet retur Mer enn 50 samlinger Det ble i 2009 satt ned en arbeidsgruppe ledet av Tor-Einar Høystad som fikk som mandat å legge frem et helhetlig forslag for hvordan mottaksapparatet bedre kan bidra til å fremme en bærekraftig og verdig retur av beboere med negative vedtak. Gruppen gjennomførte fire arbeidsmøter og så raskt at det var viktig å se hele mottakssystemet under ett. Gruppen la i sitt arbeid vekt på at systemet skal stimulere den enkelte asylsøker til å ta ansvar for egen livssituasjon, og kom frem til tre hovedkonklusjoner: > Det bør skje en ytterligere differensiering av mottakssystemet. > Det bør være et fokus på kvalifisering og samfunnsarbeid gjennom hele mottaksoppholdet. > Pengereglementet for beboere bør endres. Aktiviteter, deltakelse og beboermedvirkning bør gi økonomisk gevinst, det vil si belønning i stedet for sanksjon. Ledelsen besluttet at de forslagene arbeidsgruppen kom med skal viderebringes til byråkratisk og politisk ledelse. Forslagene ble derfor presentert ledelsen i mottaksenheten i UDI i desember 2009. Videre planlegges presentasjoner for justisministeren, komitéledere på Stortinget, innvandrings politiske talspersoner fra ulike partier og lederen for asylutvalget, Gunnar Berge. Opplæringstiltakene i 2009 besto av: > Samlinger for ledere > Lederutvikling gjennom lederopplæringsprogrammet STEP-4 > Samlinger for ulike faggrupper > Samlinger med opplæring av nyansatte > Herostipend til kompetansehevende deltidsstudier > Hospitering nasjonalt for nyansatte > Hospitering internasjonalt > Individuell veiledning > Gruppeveiledning > Eksterne konferanser og seminar Den kraftige veksten i Hero Norge i 2009, gjorde at organisasjonen hadde flere nyansatte enn noen gang tidligere som skulle ha opplæring. I løpet av året ble det derfor gjennomført to introduksjonssamlinger for nye ledere, og en rekke innføringskurs for nyansatte ulike steder i landet. Det ble til sammen arrangert mer enn 50 interne Herosamlinger i 2009. I tillegg ble det gjennomført en rekke lokale opplæringstiltak organisert av den enkelte avdeling. Videre fikk fire ansatte økonomisk støtte til kompetanse hevende videreutdanning på høyere nivå. I mai var ledelsen og deler av administrasjonen på en studiereise hos Centraal Orgaan opvang Asielzoekers (COA) i Nederland for å få innblikk i deres erfaringer og kunnskap om differensiert mottaksdrift. Nytt intranett I august 2009 ble det lansert et nytt intranett Hero drift. Utviklingen av intranettet ble gjort av en arbeidsgruppe ledet av fagsjef Gunn Helen Søfting i samarbeid med datafirmaet Enternett. Med dette tok Hero Norge et viktig skritt i å styrke den faglige og administrative plattformen i virksomheten. Målene med det nye intranettet er blant annet at det skal: > Være en ressurs og verktøykasse for alle ansatte, uavhengig av hvor man jobber og hva man jobber med > Utgjøre en del av Hero Norges kvalitetssikringssystem > Bidra til en effektivisering av all drift > Gjøre det enklere å være nyansatt i Hero Norge > Gjøre ansatte bedre kjent med Hero Norge som organisasjon og bidra til å skape tilhørighet 14 15

Et blikk mot verden internasjonal hospitering Hero Norge har vært medlem i Enaro (The European Network of Asylum Reception Organisations) siden 2005, og hadde presidentskapet i nettverket i 2006. 17 europeiske organisasjoner som driver mottak for asylsøkere deltar. Hero Norge representerer Norge i nettverket, og øvrige medlemsland er Sverige, Danmark, Finland, England, Irland, Belgia, Nederland, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Spania, Italia, Kypros og Malta. Tor-Einar Høystad var bedriftens representant i Enaro i 2009. Deltakelsen i Enaro kan ses i sammenheng med bedriftens kompetansehevingstiltak, og skal gi ansatte ny faglig innsikt. Nettverkets hovedaktivitet er et to ukers utveksling s program for mottaksansatte som arrangeres hver vår og høst. Før utvekslingen reiser deltakerne til Brussel for å få nødvendig informasjon, samt gjøre forberedelser til hospiteringen. Vel hjemme igjen må hospitantene systematisere og dokumentere sin nye kunnskap i form av en skriftlig rapport. Våren 2009 var Sam Gobert, tiltakskonsulent ved Ålesund mottakssenter, og Tellef Grønlie, informasjonskonsulent ved Hanskollen transittmottak, i henholdsvis Sveits og på Malta. Løren transittmottak tok samtidig i mot hospitanter fra Danmark og Nederland. Høsten 2009 var miljøterapeut Tone Salte ved Hvalstad transittmottak på hospitering i Nederland, og sosialkonsulent ved Stavanger mottakssenter, Viviann Pedersen, i Spania. I 2009 deltok Tor-Einar Høystad på et møte i regi av Enaro i Danmark, og på styringsgruppemøter i Sveits og Tsjekkia. Sentrale tema for disse møtene var blant annet hvordan Enaro best kan organiseres i fremtiden og implementering av en felles europeisk læreplan for temaet asyl. Tor-Einar Høystad deltok også i en intern arbeidsgruppe om ENAROs fremtid. Ved to anledninger leverte Hero Norge fyldige høringsuttalelser om dette temaet. Hero Norge deltok også på brifingen av deltagerne til høstutvekslingen og fikk tilbud om å delta i RET-prosjektet (Reception Expert Teams). Målet for prosjektet er å utarbeide et dokument med forslag til god praksis når det gjelder sentrale fagområder for mottaksdrift. Hero Norge tok også på seg ansvaret for å utarbeide en brosjyre om Enaro. Hospitering ved en av Europas inngangsporter Tellef Grønlie (til venstre på bildet), da informasjonskonsulent, nå mottaksleder ved Hanskollen transittmottak i Hurdal, var en av fire ansatte som deltok i Enaros internasjonale hospiterings program i 2009. I fem dager var han på Malta for å se på differensiering av mottakssystemet. Mottakene på Malta drives av OIWAS, et statlig organ lagt under justis- og innenriksdepartementet. OIWAS ble etablert så sent som i 2007, og er derfor relativ fersk når det gjelder etablering og drift av mottak. Våren 2009 var det 2422 beboere på de åpne mottakene på Malta, og de største gruppene av asylsøkere kom fra Somalia, Eritrea og Etiopia. I 2008 steg antall asylsøkere med 89 prosent fra året før, og dette gjorde Malta til det landet i Europa som tar i mot nest mest asylsøkere i forhold til innbyggertallet. Bare Kypros tar i mot flere. I løpet av oppholdet på Malta gjennomførte Tellef flere intervjuer med mottaksansatte, mottaksbeboere og representanter for de maltesiske myndigheter. I tillegg besøkte han seks mottak. - Hospiteringen var lærerik og motiverende. Jeg ser nytten av at Hero på lokalt nivå utveksler erfaringer og knytter kontakter med de andre medlemsorganisasjonene. Mitt inntrykk fra Malta er at de mottaksansatte taklet det samme presset på ankomster, men med mindre ressurser og dårligere egnet bygningsmasse tilgjengelig enn det vi har, slik som for eksempel telt og hangarer, sier Tellef Grønlie. Lukkede mottak Når båter oppdages i det maltesiske farvann blir de møtt av kystvakten. Representanter fra OIWAS er til stede når båtene ankommer for å identifisere sårbare grupper som kvinner, barn og enslige mindreårige. Etter ankomst blir alle tildelt plass på et lukket mottak der de får anledning til å fremme sin søknad om asyl. Avgjørelsen i saken tas mens asylsøkerne bor på det lukkede mottaket. Botiden på dette mottaket er avhengig av utfallet av asylsøknaden. Sårbare grupper og barnefamilier har kortere botid enn enslige menn. annen oppholdstillatelse får også arbeidstillatelse. Når de får arbeid forventes det at de flytter fra mottaket. Malta har få bilaterale avtaler for retur av asylsøkere med avslag. De som ønsker å returnere frivillig kan gjøre det ved hjelp av International Organisation for Migration (IOM). En del velger å bli på Malta illegalt med begrensede rettigheter, mens andre forsøker å komme seg videre inn i Europa. Teltleir På Malta er et av mottakene en teltleir. Tellef Grønlie fikk også anledning til å besøke denne. Den har en kapasitet på 900 beboere, men åpning av flere vanlige sentere har gjort presset på teltleiren mindre i det siste. Kun menn bor i teltleirene, og hvert telt har en kapasitet på opp til 20 personer. Teltene har også kjøkken slik at det er mulig med selvhushold. Mer differensiering enn i Norge Tellef Grønlie mener at tendensen på Malta går i retning av en stadig større differensiering av mottakene. Mens vi i en del land innenfor Schengen ser at kvinner og menn bor adskilt i det samme mottaket, er kvinner og menn adskilt i forskjellige sentre på Malta. Fra et norsk perspektiv var det også overraskende at det var en tidsbegrensning på et års botid i mottakene, og at man da måtte klare seg selv. På den annen side er det helt klart at lille Malta har en stor og utfordrende oppgave med å vokte porten til Europa, sier Tellef Grønlie. Inngangsport til Europa Malta er en av inngangsportene til Europa for afrikanske asyl søkere. Den mest vanlige ruten er med båt fra Libya. Etter tiden i lukket mottak får de plass på et åpent mottak der de kan bo i inntil et år. Asylsøkerne har samme rett til helsetjenester som malteserne. De som får asyl eller 16 17

hero kompetanse 2009 har vært et svært bra år for Hero kompetanse. Med en økonomisk vekst på hele 25 prosent har oppdragsmengden og antall kursdeltakere økt betraktelig. Kjartan Dirdal ble ansatt som avdelingssjef for Hero kompetanse og Hero tolk 15. august 2009. Han kom da fra stillingen som leder for Hero kompetanse sin avdeling i Bergen. Hero kompetanse har posisjonert seg som en kvalitetsleverandør av jobbsøker- og yrkeskvalifiserende kurs, med stor kjennskap til arbeidsmarkedet og spisskompetanse på målgruppen minoritetsspråklige jobbsøkere. Den største kunden er NAV, men også Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi), UDI, Bergen kommune og Rogaland Fylkeskommune var store kunder i 2009. Høsten 2009 var det flere nye oppstarter av kurs, og Hero kompetanse nådde raskt maksimalkapasiteten på ca 450 kursdeltakere samtidig på de tre avdelingene. Jobbklubb i Oslo utgjorde om lag halvparten av dette antallet. I oktober ble det arrangert en felles samling for alle avdelingene med fokus på erfaringsutveksling og faglig inspirasjon. Hver enkelt avdeling har ulike kompetanseprofiler og ulike rammebetingelser. Felles for alle ansatte er imidlertid deres imponerende innsats og dugnadsånd. Hero kompetanse har oppnådd gode faglige resultater gjennom en tilnærming til kursdeltakerne som enkeltindivider med ressurser og gode muligheter for å lykkes i det norske arbeidsmarkedet. Vi ønsker å være en inkluderende bedrift og dyktige til å få flerkulturelle arbeidsmiljø til å prestere godt. 18

Avdeling Bergen Leder: Kjartan Dirdal (frem til 15. august 2009) og Mirza HodziĆ (fra 15. august 2009). Hero kompetanse avdeling Bergen var den første kompetanseavdelingen som ble opprettet i Hero Norge. Hero kompetanse i Bergen driver hovedsaklig opplæringsaktiviteter for målgruppen minoritetsspråklige. Følgende kurs ble arrangert ved avdelingen i 2009: > Jobbsøkerkurs med praksis for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn (seks avrop/kurs i 2009). Oppdragsgiver: NAV Intro og kvalifisering. > Barnehageassistentkurs med praksis for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Oppdragsgiver: NAV Intro og kvalifisering. > Barnehageassistentkurs med praksis for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Oppdragsgiver: NAV Stord. > Yrkesportal. Et kurs for personer med innvandrerbakgrunn med særskilte behov for individualisering og tilrettelegging. Oppdragsgiver: Moks, Bergen kommune. > Kurs for enslige mindreårige asylsøkere. Kurset skal gi yrkesrettet kompetanse som vil være nyttig i hjemlandet, samt returmotivasjon. Oppdragsgiver: UDI HERO KOMPETANSE Avdeling Stavanger Leder: May Irene Furenes Hero kompetanse avdeling Stavanger holder til i lyse og fine kurslokaler samlokalisert med Hero Norges hovedkontor, som ligger svært sentralt i Stavanger sentrum. Avdelingen hadde tre årsverk ved utgangen av 2009. Hovedfokuset er opplæringsaktiviteter for minoritetsspråklige. Følgende kurs ble arrangert ved avdelingen i 2009: > Barnehage/SFO-assistentkurs for minoritetsspråklige. Oppdragsgiver: NAV Rogaland. Avdeling Oslo og Akershus Leder: Jon Halvorsen Hero kompetanse Oslo har sine hovedaktiviteter i trivelige kurslokaler som ligger sentralt i Oslo. På grunn av sterkt økende oppdragsmengde, flyttet avdelingen fra Kristian August gate til St. Olavs gate i september 2009. De ansatte i avdelingen gjorde en formidabel jobb, og håndterte utfordringene i tilknytning til den sterke veksten på en meget god og profesjonell måte. Hero kompetanse i Oslo hadde åtte årsverk ved utgangen av 2009. Avdelingen driver primært med opplæringsaktiviteter for personer som står utenfor arbeidslivet, men tilbyr også kurs spesielt rettet inn mot personer med innvandrerbakgrunn. > Studiekompetanse for minoritetsspråklige. Et studieforberedende kurs med fagene norsk, engelsk, matematikk, samfunnskunnskap, historie og naturfag. Oppdragsgiver: Rogaland Fylkeskommune > Matfag. En teoretisk opplæring av minoritetsspråklige ansatte i Nortura. Oppdragsgiver: NAV Rogaland. > Helsefag med norsk fagterminologi for minoritetsspråklige jobbsøkere som ønsker kvalifisering til å jobbe i omsorgssektoren. Oppdragsgiver: NAV Rogaland. > 300-timers norskkurs med samfunnskunnskap for IKM, en underleverandør til olje- og offshoreindustrien. Følgende kurs ble arrangert ved avdelingen i 2009: > Jobbklubb (25 avrop/kurs i 2009). Kurset går over seks uker. Oppdragsgiver: NAV Tiltak Oslo > Jobbsøkerkurs for minoritetsspråklige med høyere utdanning fra hjemlandet (To avrop/kurs i 2009). Oppdragsgiver: NAV Intro Oslo. > Fengselsbetjentkurs for personer med innvandrerbakgrunn. Dette er et forberedende kurs som skal bedre kandidatenes mulighet for opptak til Fengselsskolen. Oppdragsgiver: NAV Intro Oslo. Suksess for Hero kompetanse: Kurset 1100 på et år Hero kompetanse avdeling Oslo og Akershus har opplevd en enorm vekst i 2009, og har i løpet av året hatt hele 1100 deltakere på kurs. Økningen har vært spesielt stor når det gjelder kurset Jobbklubb. Det siste året har avdelingen tredoblet antall kurs av denne typen. Jobbklubb startet i 2008 etter at avdelingen hadde vunnet en anbudskonkurranse utlyst av NAV Tiltak i Oslo. I 2008 ble det gjennomført åtte kurs av denne typen, mens det i 2009 ble satt i gang hele 25 jobbklubber. I perioder har avdelingen hatt oppstart av ny jobbklubb hver uke. I løpet av høsten var det 200 deltakere på kurs samtidig, og avdelingen måtte da flytte til større lokaler. Jobbklubb er et generelt jobbsøkerkurs som er åpent for alle jobbsøkere som er formidlingsklare, og som har gode nok norskkunnskaper til å fungere i arbeids- livet. Deltakerne er på jobbklubb i seks uker og får under visning og individuell veiledning i blant annet CV- og søknadsskriving, jobbintervju, nettverksbygging og situasjonen i dagens arbeidsmarked. Deltakerne er fra av alle nasjonaliteter og aldersgrupper og om lag 60 prosent av dem er etnisk norske. Nøkkelen til at avdelingen har lykkes så godt med både jobbsøkerkurs for spesielle målgrupper og mer generelle jobbsøkerkurs, er at ansatte alltid møter deltakerne på deres nivå og tilpasser kursopplegget og undervisningen til deltakernes behov og ønsker. Med et sterkt tverrfaglig og engasjert rådgiverteam har Hero kompetanse mye å tilby deltakerne. Dette bekreftes i tilbakemeldinger fra kursdeltakerne som understreker at rådgiverne er svært dyktige og profesjonelle i sitt arbeid. 20 21

Våre samarbeidspartnere skal kunne stole på oss og kjenne oss som positive, dyktige og løsnings orienterte. hero tolk Hero tolk er en landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste, og har siden oppstarten i 2005 hatt et sterkt fokus på tolkefag og kvalitet. Hero tolk har i dag kunder både innenfor privat og offentlig sektor. Leder: Gabriela Tuftedal (til 01.12. 09) og Jarle Auset (fra 01.12.09) Med etableringen av nye mottaksplasser følger også et økt behov for tolketjenester. Som Hero Norge for øvrig, har derfor også Hero tolk opplevd en sterk vekst i 2009. Særlig har man sett en økning av kommunale kunder, og da spesielt blant vertskommuner for asylmottak. Ved inngangen til året lå oppdragsmengden på rundt 2000 oppdrag pr. måned, mens den i desember 2009 lå på over 3000. De største kundene i 2009 var Stavanger kommune, Sandnes kommune, Asker og Bærum sykehus, Jæren Tingrett, Sykehuset Østfold og asylmottak. Flere oppdrag krever igjen flere tolker. Over 1200 tolker som til sammen dekker mer enn 70 språk er nå tilknyttet Hero tolk. Så langt det lar seg gjøre har Hero tolk bestrebet seg på å rekruttere tolker fra Tolkeportalen, et nasjonalt tolkeregister som gir oversikt over tolkers formelle kompetanse når det gjelder tolking mellom norsk og andre språk. I tillegg har tolketjenesten et eget modulbasert opplæringsprogram. Helt siden starten har Hero tolk vektlagt å gi kundene tolkebrukerkurs. Disse kursene har som mål å gi tilstrekkelig kunnskap om hva man bør tenke på i situasjoner som krever bruk av tolk. I 2009 var det mange mottak som hadde behov for slik opplæring, og Hero tolk utviklet derfor et eget kurs som fokuserte på bruk av tolker og språkassistenter i mottak. Veksten har også medført behov for å øke bemanningen. I januar 2009 hadde Hero tolk fire og et halvt årsverk, mens det i desember var elleve årsverk. Det ble også foretatt en intern omorganisering for å kunne møte den økende oppdragsmengden på en best mulig måte. 22

hero oppvekst Hero oppvekst har som hovedmål å sikre høy kvalitet på arbeidet med enslige mindre årige asylsøkere (EMA), barn og unge i ordinære mottak og barn i Hero Norges barnehager. Omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter er sentrale verdier i dette arbeidet. Faglig leder: Sosan Asgari Mollestad (fra 01.05 09). Også når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere var det en sterk vekst i ankomstene i 2009. Som nevnt innledningsvis var økningen på nasjonalt nivå fra 2008 til 2009 på hele 75 prosent. Ved utgangen av året drev Hero Norge totalt 841 mottaksplasser for denne målgruppen. Hero Norge driver barnehager i tilknytning til mottakssentrene Dale, Heiane, Jarlen og Rognan i kommunene Sandnes, Stord, Hemne og Saltdal. Det er også en privateid barnehage i lokalene til Bergum mottakssenter i Førde. På EMA-mottakene ble det gjennomført flere spennende prosjekter i 2009, herunder kan blant annet nevnes: > Menneskerettighetsskolen; kursing i grunnleggende menneskerettigheter, konflikthåndtering og flerkulturell forståelse for beboere på Hvalstad mottak for EMA, Hvalstad transittmottak for EMA, og fra andre mottak i Oslo-regionen. Kurset ble arrangert i samarbeid med Menneskerettighetsakademiet. > Prosjektet Ungt Entreprenørskap var et samarbeid mellom Hvalstad mottakssenter for EMA, returrådgiver Tor Einar Høystad og Business Innovation Programs (BIP). Et kurs i entreprenørskap ble gjennomført i mai 2009 for irakiske kurdere mellom 16 og 20 år med avslag på søknad om oppholdstillatelse. Leder for BIP i Irak, Hussein Tahir, kom til Norge og ledet kurset. > EXIT (Expressive Arts In Transition) er kunst og uttrykksterapi for nyankomne EMA ved Hvalstad transittmottak. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra UDI. > Kvalifiseringstilbud for EMA med midlertidig opphold (utsettelse av iverksettelse av avslag på søknad om oppholdstillatelse) på oppdrag for UDI. Tiltaket gjennom føres av Hero kompetanse avdeling Bergen ved EMA-avdelingen tilknyttet Arna mottakssenter. I og med de høye ankomstene av enslige mindreårige asylsøkere hadde Hero Norge i 2009 et sterkt fokus på etablering av EMA-mottak og på opplæring av ansatte flere steder i landet. Opplæringen har blant annet tatt for seg omsorg for enslige mindreårige asylsøkere i mottak, mestrings strategier hos enslige mindreårige, samt kommunikasjon og samtale som verktøy. I desember ble det også gjennomført en ledersamling for EMA-mottak og avdelinger. Tema som økonomi, turnus, informasjonsarbeid, retur og verdens flyktningsituasjon med fokus på barn sto blant annet på programmet. Likebehandling og rettferdighet er viktig i vårt arbeid, men vi differensierer for å sikre det enkelte individs rettig heter når behovene er ulike. 24

hero mottak Hero Norge er landets største drifts operatør for asylmottak, og også en av de mest erfarne. I mer enn 20 år har Hero Norge vært en viktig leverandør av tjenester til UDI når det gjelder asylsøkere. Mottaks driften er organisert i virksomhetsområdet Hero mottak. Hero Norge er i dag driftsoperatør for flere ulike typer mottak og avdelinger, slik som: > Transittmottak: Asylsøkere bor på et transittmottak i noen uker etter ankomst til landet før de blir overført til et ordinært mottak. > Transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere: Dette er et midlertidig botilbud den første tiden i Norge for enslige mindreårige asylsøkere, dvs. personer mellom 15 og 18 år som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. > Ordinære mottak: Dette er et frivillig botilbud for asyl søkere mens de venter på behandling av asylsøknaden sin. > Mottak og avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere: Dette er et botilbud for enslige mindreårige asylsøkere mens de venter på behandling av søknaden om asyl. > Forsterket avdeling: Forsterkede avdelinger er tilknyttet ordinære mottak. Beboerne er personer som trenger ekstra oppfølging, tilrettelegging og omsorg. > Ventemottak: Dette er et botilbud for tidligere asylsøkere som har mistet tilbudet i ordinære asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden. Ventemottaket er et midlertidig botilbud inntil de forlater landet. Vi er imøtekommende og vennlige, åpne for samarbeid og tolerante i møte med alle mennesker uavhengig av etnisk bakgrunn, funksjonsevne, kjønn, seksuell legning, alder og religion. 26

Vi prøver å forstå og vektlegge hverandres historie, ressurser, ønsker og behov. HERO MOTTAK Samarbeid med vertskommuner Den raske oppbyggingen av mottaksplasser i 2009 foregikk med mye mediefokus. Mens mange kommuner så det som sitt ansvar å ta del i den nasjonale dugnaden som UDI mente var nødvendig, var det flere kommuner som også sterkt motsatte seg etablering av asylmottak. Når et mottak etableres innebærer dette også forpliktelser for den enkelte kommune, slik som å sørge for at beboerne får tilgang til de samme tjenester som øvrige innbyggere i kommunene, herunder helsetjenester, barnevernstjenester, skole for barn og voksne og tolketjenester. Til å dekke disse utgiftene får vertskommunen et årlig tilskudd som består av en grunnsats og en fast sum pr. mottaksplass. Hero Norges erfaringer er at den første skepsisen mot asylmottak i de aller fleste tilfeller gir seg etter en viss tid. En mottaksetablering gjør blant annet at kommuner tilføres nye arbeidsplasser, ikke bare på selve mottaket, men også innenfor skoleverket og i helsetjenesten. Videre får lokalt næringsliv mange nye kunder. Et godt lokalsamfunnsarbeid er imidlertid svært viktig for at mottaket skal finne sin plass. Et godt samarbeid mellom mottak, UDI, og vertskommune er også av stor betydning for at driften av mottaket skal fungere optimalt. På en samling for ledere i Hero Norge i oktober 2009, delte ordføreren i Saltdal kommune, Kjell Magne Johansen, noen av erfaringene med å være vertskommune for Rognan mottakssenter i ni år. Johansen roste Hero Norge for sin tilstedeværelse, innovasjon og kreativitet og for å bidra til utvikling av mottaket. Han trakk også frem Hero Norges gode evne til samarbeid og tilgjengelighet i forhold til kommunen. Johansen fortalte at noe av det første Hero Norge gjorde i forbindelse med etableringen, var å ta kontakt for å opprette et samarbeidsutvalg med kommunen for samordning av tiltak. Ordføreren på sin side, ba rådmann og etatssjefs kollegiet om å legge til rette for best mulig oppstart og drift av mottaket. Det ble videre laget en intensjonsavtale mellom Rognan mottakssenter og Saltdal kommune. Faste nettverksmøter mellom mottaket, kommunale etater og politi kom raskt i gang for å sikre en god informasjonsflyt. Johansen fremhevet også i sitt innlegg det svært gode samarbeidet mellom mottaket og skolen. Den største utfordringen for Saltdal som vertskommune for mottak, har vært å levere helsetjenester. Han pekte her blant annet på økt arbeidspress på den kommunale legetjenesten og utfordringer i tilknytning til tolking. Det siste tilskuddet til samarbeidet mellom Saltdal kommune og Hero Norge er bygging av en flerkulturell barnehage med fire avdelinger på Rognan. Barnehagen skal stå ferdig i 2010, og vil bidra til å gi kommunen full barnehagedekning. Inndeling i regioner I andre halvår av 2008 begynte en gradvis innføring av et nytt ledersjikt i Hero Norge. Fra våren 2009 ble regionleddet gjennomført fullt ut. Alle mottak er nå underlagt en regionleder. Regionleddet består nå av regionleder og en mottakskoordinator. Regionleddets hovedfokus er å sikre at alle mottak drives i henhold til oppdragsgivers krav og øvrige retningslinjer. Alle mottaksledere i Hero Norge rapporterer månedlig til regionlederne på visse aspekter av driften. På denne måten er det mulig å raskt rette opp eventuelle avvik. > 28 29

Region nord og midt HERO MOTTAK 1760 1272 Antall mottaksplasser Antall mottaksplasser i region nord i region midt medio desember 2009 medio desember 2009 Regionleder: Vidar Torheim I 2009 har Hero Norge etablert flest nye mottaksplasser i region nord og midt. Særlig gjelder dette den sterke økningen av plasser beregnet på enslige mindreårige asyl søkere i region nord. Arbeidet i regionen har naturlig nok vært preget av opprettelsen av de mange nye mottakene. Nyetableringene i 2009 omfattet: > Avdeling for enslige mindreårige ved Namsos mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige ved Skistua mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige ved Tromsø mottakssenter > Vestvågøy mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige > Steinkjer mottakssenter > Skånland mottakssenter Hero Norge har alltid lagt vekt på å se ressursene hos den enkelte beboer, og Yousif Badawi kunne i 2009 tilføre bedriftens ansatte ny kunnskap. Badawi, hadde i løpet av året en rekke kurs for mottaksansatte og mottaksbeboere med fokus på konflikt håndtering. Han har lang erfaring og utdanning innenfor feltene konflikthåndtering og menneskerettigheter, og har de siste årene vært kursleder for AVP (Alternative to Violence Project) i Sudan. Dette er et internasjonalt program som introduserer sine deltagere for ikke-voldelige måter å håndtere konfliktsituasjoner på. Badawis kurs fikk svært gode tilbakemeldinger av deltakerne. Trondheim og Ålesund mottakssenter var i 2009 med på hvert sitt spennende forsøksprosjekt med å ta i bruk forhånds betalt bankkort for asylsøkere. Målet med prosjektene var å finne et system for å redusere tidsbruken i forbindelse med basisutbetalingen til beboerne og avvikle store deler av kontanthåndteringen i mottak. Trondheim mottakssenter hadde et prosjekt sammen med Sparebank 1, mens Ålesund mottakssenter prøvde ut Nordeas løsning. Andre varianter av forhåndsbetalte bankkort skal også testes før det blir tatt en endelig beslutning om hvilken løsning som velges. Innføringen av forhåndsbetalte bankkort vil være et viktig tiltak i forhold til helse, miljø og sikkerhet, og vil også være tidsbesparende. Beboerne vil få en tryggere måte å oppbevare sine pengeverdier på, og de vil ikke bli like sårbare ved tap av kort som ved tap av kontanter. Høsten 2009 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og mottakene Namsos, Grong og Steinkjer. Avtalen gir HiNT tilgang på praksisplasser for studenter på de tre mottakene. Hero Norges ansatte som skal fungere som veiledere for studentene får tilbud om kompetansehevende kurs i veiledningsmetodikk fra høgskolen. Innovativt tiltak for dublinere Flere mottak har meldt om ufordringer med umotiverte Dublinere. Ålesund mottak har løst denne problemstillingen på en utmerket måte med å sikre at Dublinere får en meningsfull hverdag og dermed forebygge misnøye og konflikter. Utlendingsdirektoratet ønsker å berømme mottaket for de tiltakene som er gjennomført i denne forbindelse. Denne uttalelsen kan man lese i UDIs rapport fra fjorårets tilsyn ved Ålesund mottakssenter. Jeg vet at vi ikke er alene om å gi norskundervisning til dublinere, men denne skolen er noe mer enn bare norskundervisning, forteller mottaksleder Olav Hoff. Hva er egentlig en Dubliner? Begrepet har sin bakgrunn i Dublin II-forordningen som er en avtale mellom EU-landene, Island og Norge. Avtalen sørger for at alle asylsøkere får søknaden sin behandlet i ett av disse landene. Dersom det viser seg at en asylsøker som kommer til Norge allerede har søkt beskyttelse eller har oppholdstillatelse i et annet land, eller er registrert med fingeravtrykk i et annet land, skal søknaden bli behandlet som en dublinsak. UDI vurderer hver dublinsak individuelt, og legger blant annet vekt på asylsøkerens tilknytning til Norge og de mulighetene som den enkelte har for å ivareta sine rettigheter som asylsøker i landet som det er aktuelt å sende vedkommende tilbake til. Mer enn bare norskundervisning Dublinere har ikke de samme rettigheter som øvrige asyl søkere, blant annet ikke rett til norskopplæring. Dette har i mange tilfeller ført til at beboere med denne statusen har hatt utfordringer med å tilpasse seg mottakslivet. Tiltaket ved Ålesund mottakssenter startet opp etter ønske om norskundervisning fra dublinerne selv. Skolen ble imidlertid raskt noe helt annet enn bare norskundervisning. Den blir brukt aktivt til å styrke informasjonen til denne målgruppen, og til å introdusere dem for lokalsamfunnet i Ålesund. Månedens informasjonsmodul er kjent for alle som underviser dublinerne, og ulike tema flettes inn i norskundervisningen på en naturlig måte. Videre har Sunnmørsposten blitt gjennomgått regelmessig. På den måten har de blitt kjent med hva som skjer i byen og hva som kan være interessant for dem å delta på, men også hvilke diskusjoner som foregår også de som gjelder asylpolitikk. Vårt viktigste argument for skolen har vært at vi ser dublinerne flere ganger hver uke og får et inntrykk av hvordan det står til med dem. Vi har på denne måten fanget opp flere med problemer og sørget for at de får nødvendig oppfølging, sier Olav Hoff. Det er ikke bare mottakets arbeid med dublinere UDI er fornøyd med. I tilsynsrapporten kommer det også frem at: Utlendingsdirektoratet er svært imponert over hvor langt mottaket har kommet til nå, og berømmer samtlige mottaksansatte for svært godt gjennomført arbeid. 30 31

Region vest/sør/indre øst Vellykket lokalsamfunnsarbeid i Skien HERO MOTTAK 2371 595 504 Antall mottaksplasser Antall mottaksplasser Antall mottaksplasser i region vest i region sør i region indre-øst medio desember 2009 medio desember 2009 medio desember 2009 Regionleder: Bente Dalåker Også i disse regionene har det vært flere nyetableringer i 2009. Disse omfattet: > Avdeling for enslige mindreårige ved Bergum mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige ved Skien mottakssenter > Hå mottakssenter, med ordinær avdeling, avdeling for enslige mindreårige og beredskapsplasser > Avdeling for enslige mindreårige på Salhus i Bergen, tilknyttet Arna mottakssenter. > Etnedal mottakssenter > Nordre Land mottakssenter for enslige mindreårige Også i disse regionene har arbeidet vært preget av oppbygging av mottakene. Medarbeidere på etablerte mottak viste stor vilje til både å låne ut medarbeidere og ta nye kolleger på hospitering. I november ble Salhus, den nystartede avdelingen for enslige mindreårige asylsøkere ved Arna mottakssenter, omgjort til en pilotavdeling for målgruppen enslige mindreårige med midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Under mottaks oppholdet får ungdommene en yrkesrettet kompetanse som de vil ha nytte av når de vender tilbake til sine hjemland. Prosjektet kan ses i sammenheng med regjeringens innstrammingspakke i asylpolitikken, med implementering av en rekke tiltak for å redusere ankomstene av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Da Skien mottakssenter ble etablert i 2008 skjedde det ikke uten motstand i lokalsamfunnet. Det ble derfor viktig å etablere tillit både hos Skien som vertskommune og hos lokalbefolkningen så raskt som mulig. Dette har mottaket klart med glans. Etter en hektisk oppstart tok ansatte fatt på den store oppgaven det er å drive et godt lokalsamfunnsarbeid. Det er et krav fra UDI at mottakenes lokalsamfunnsarbeid skal sikre god kommunikasjon og samhandling mellom mottakets personale og beboere og lokalsamfunnet, bidra til å fremme kunnskap om mottakssystemet og asylpolitikken og fremme prinsippene om ikke-diskriminering, brukertilpasning og respekt for annerledeshet. Tverrfaglig forum Noe av det første som ble gjort ved Skien mottakssenter var å etablere et tverrfaglig forum. Alle aktuelle samarbeids partnere ble invitert til mottaket, slik som barnevernet, voksenopplæringen, skolen, barnehage etaten, politiet, introduksjonsenheten og helsetjenesten. På dette møtet ble det lagt rammer for videre kommunikasjon og informasjonsflyt. Mottaket inviterer og setter agenda for disse møtene, ofte etter ønsker og innspill fra deltakerne. Sesongene avsluttes med julelunsj og sommerlunsj. Ganske raskt ble det klart for alle involverte hvor viktig dette forumet er, og det avvikles nå konsekvent en gang hver måned, forteller mottaksleder Inger-Lise Nauf. Fokus på fysisk aktivitet Skien mottakssenter har klart å introdusere beboerne til lokalsamfunnet på en måte det står respekt av. Mottakets beboere har dannet et eget fotballag som spiller i bedrifts serien. De trenes av en av beboerne sammen med økonomi konsulent Lukas Fiala. Alle er svært stolte over at laget tok sølv i 3. divisjon i 2009, og ikke minst, av det faktum at lagets deltakere har vært gode sportslige forbilder, med stor grad av høflighet, humør og Fair Play-mentalitet. Dette blir kommentert på kampene av tilskuerne. Mottaket har også lagt opp til at øvrige beboere får drive med fysisk aktivitet ved å inngå en avtale med treningssenteret Elixia. I utgangspunktet trodde mottakets ansatte at dette i hovedsak kom til å bli et tilbud for de mannlige beboerne, men der tok man feil. Her er det ivrige deltakere av begge kjønn, og tiltaket er svært populært. Gode samarbeidspartnere Skien Røde Kors er blitt en god samarbeidspartner for mottaket, med tilbud om leksehjelp og stor, internasjonal buffé hver torsdag. Videre har KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid, også gjort en stor innsats for mottaket i form av ulike arrangementer, flerkulturelt kor, kafé, alkoholfrie ungdomsarrangementer, og sist men ikke minst norskundervisning på kveldstid. Beboermedvirkning i fokus Gjennom den egenproduserte avisen På vei har Skien mottakssenter tatt oppgaven med å informere lokalsamfunnet på alvor. Beboerne bidrar selv med tekst og fotografering. Avisen er skrevet på et tilgjengelig språk, slik at beboere som ikke kan så godt norsk også har mulighet til å tilegne seg informasjonen i avisen. Den egner seg også godt til bruk i grunnskolen. Mottaket blir på denne måten en synlig aktør i samfunnet, og befolkningen i Skien får et innblikk i hva et asylmottak er. Beboerne har også deltatt i lokalsamfunnet på andre måter. På Mersmak, Skiens store matfestival, hadde de egen stand i august. Beboerne laget mat fra sine hjemland, og sto på til langt på natt sammen med de ansatte. Trygg plattform Informasjonskonsulent Silje-Carine Moen mener at lokalsamfunnsarbeidet har gitt mottaket en trygg plattform å stå på. I tilknytning til mottak dukker det noen ganger opp utfordringer som må håndteres, og da er det enda viktigere at røttene i lokalsamfunnet er vannet og pleiet slik at ikke en liten storm river oss over ende, sier hun. 32 33

Region øst HERO MOTTAK 2160 Antall mottaksplasser i region øst medio desember 2009 Regionleder: Eli Størset Det ble etablert tre nye mottak i region øst i 2009: > Tangen transitttmottak (nå Stange transittmottak) for enslige mindreårige > Solvang transittmottak for enslige mindreårige > Bærum mottakssenter I perioden 1. august til 31. oktober drev Hero Norge også et midlertidig mottak i Trysil. I region øst er hoveddelen av mottakene transittmottak. Arbeidet i disse mottakene preges i stor grad av logistikkarbeid i forbindelse med ankomst og avreise av beboere. I løpet av 2009 har svært mange beboere vært innom Hero Norges mange transittmottak. For å illustrere dette kan det nevnes at det i løpet av en vanlig dag bestilles omlag 100 billetter fra Hero Norges transitter på vegne av beboere som skal flytte til nytt mottak. I løpet av året har det skjedd en faglig endring i transittene, med mye større fokus på aktiviteter og beboerrettet arbeid til tross for den korte botiden. Det har vært en bevisstgjøring på at det beboerne får med seg av opplevelser og oppfølging i transitt, danner et viktig grunnlag for det videre oppholdet i mottakssystemet. En arbeidsgruppe utviklet i 2009 felles ankomstinformasjon for alle transitter som ble oversatt til 18 språk. Det ble også laget felles maler for informasjon tilpasset enslige mindreårige i transitt. Videre hadde Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere et så spennende samarbeidsprosjekt med Asker Fotball at Norsk Toppfotball fattet interesse. Fire ganger hver uke har ildsjeler i Asker Fotball trent ungdom fra mottaket. I februar 2009 møtte Norsk Toppfotball opp på trening og laget en film om samarbeidet. Filmen brukes til å informere og inspirere alle medlems klubber til tilsvarende satsinger. Treningen har vist seg å ha en svært positiv effekt for ungdommene og ikke minst for miljøet på mottaket. Husebyvangen transittmottak for enslige mindreårige har gått nye veier i måten aktivitetstilbudet organiseres på. Mottaket samarbeider med Haraldvangen Leirskole som tar beboerne ut på forskjellige tradisjonelle norske aktiviteter tre dager hver uke. Aktivitetene omfatter blant annet kanopadling, ski, aking, lavvo-turer og fiske i Hurdalsjøen som ligger like ved mottaket. Det Heromottaket som kanskje har fått mest medieoppmerksomhet siden oppstarten er Haslemoen transittmottak i Våler i Hedmark. Til tross for at det er Norges største mottak med en kapasitet på 800 beboere, har mottaket klart å holde et unikt fokus på beboer medvirkning og beboerrettet aktivitet. Haslemoen transittmottak har også klart å bygge opp tillitt i en kommune som i utgangspunktet ikke ønsket en mottaksetablering. Mottaket har fått mye skryt og har blitt trukket frem som et eksempel til etterfølgelse på UDIs samlinger. Se egen sak om mottaket på neste side. Faksimile fra avisen Østlendingen. 34 35

Resultatregnskap Balanse Driftsinntekter og driftskostnader Note 2009 2008 Eiendeler Note 2009 2008 Salgsinntekter 1, 4 578 810 290 282 825 393 Annen driftsinntekt 8 752 065 6 762 777 Sum driftsinntekter 587 562 355 289 588 170 Varekostnader 34 535 500 17 143 363 Lønnskostnader m.m. 5 336 833 537 156 518 548 Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 1, 9 13 188 000 4 846 365 Annen driftskostnad 3, 6, 13 156 358 995 91 719 881 Sum driftskostnader 540 916 032 270 228 157 Driftsresultat 46 646 323 19 360 014 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 977 886 1 351 830 Annen rentekostnad 406 933 364 205 Resultat finansposter 570 953 987 624 Resultat før skattekostnad 47 217 276 20 347 638 Skattekostnad på ordinært resultat 1, 8 13 426 461 5 871 867 Ordinært resultat 33 790 815 14 475 771 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 1, 8 1 740 670 1 091 361 Goodwill 1, 8 375 000 521 000 Sum immaterielle eiendeler 2 115 670 1 612 361 Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 1, 9 4 460 701 3 280 201 Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 1, 9 45 414 102 23 001 011 Sum varige driftsmidler 9 49 874 803 26 281 212 Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap 14 497 750 497 750 Investeringer i aksjer og andeler 106 500 0 Andre fordringer 1, 5, 7 1 673 297 868 774 Sum finansielle anleggsmidler 2 277 547 1 366 524 Sum anleggsmidler 54 268 019 29 260 098 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 1 67 636 569 49 191 796 Andre fordringer 1, 5, 7 15 625 484 8 701 802 Sum fordringer 83 262 053 57 893 599 Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l. 98 866 520 71 751 381 Sum omløpsmidler 182 128 572 129 644 980 Sum eiendeler 236 396 592 158 905 078 Ekstraordinære inntekter og kostnader 2009 2008 Årsoverskudd (Årsunderskudd) 33 790 815 14 475 771 Overføringer Avsatt til utbytte 14 700 000 0 Overført fra annen egenkapital 19 090 815 14 475 771 Sum overføringer 33 790 815 14 475 771 Ronalt Tuft Per Harald Eide Per Helge Nilsen Ahmed Bozgil Styremedlem Styremedlem Styrets formann Daglig leder Bente Dalåker Lisbeth Fransplass Ole Johan Rygg Balasubramaniam Venkatasamy Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Egenkapital og gjeld Innskudd egenkapital Aksjekapital 50 000 á 2 2, 12 100 000 100 000 Sum innskutt egenkapital 100 000 100 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 47 186 219 28 824 436 Sum opptjent egenkapital 47 186 219 28 824 436 Sum egenkapital 15 47 186 219 28 824 436 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 5 1 995 016 982 470 Sum avsetning for forpliktelser 1 995 016 982 470 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 7 4 663 500 2 608 500 Sum annen langsiktig gjeld 4 663 500 2 608 500 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 14 226 752 11 477 709 Betalbar skatt 1, 8 13 792 256 5 648 018 Skattetrekk og andre trekk 24 693 893 13 934 408 Utbytte 14 700 000 0 Annen kortsiktig gjeld 2, 7 115 038 956 95 329 537 Sum kortsiktig gjeld 182 451 857 126 386 671 Sum gjeld 189 110 373 129 980 641 Sum gjeld og egenkapital 236 396 592 158 905 078 36 37

Kontakt oss Hovedkontor Hero Norge AS Postboks 459, 4002 Stavanger Besøksadresse: Byterminalen, Jernbaneveien 9 4002 Stavanger Telefon 51 51 74 70 E-post hero@hero.no Økonomiavdeling Hero Norge AS Postboks 4, Måseskjæret 5841 Bergen Besøksadresse: Sandviksveien 110, 5035 Bergen Telefon 55 39 24 83 E-post oyvind.johannesen@hero.no For mer informasjon om HERO besøk vår hjemmeside: www.hero.no Hero Norge driftet følgende 43 mottak i 2009: Alta mottakssenter i Alta kommune, Arendal mottakssenter i Arendal kommune, Arna mottakssenter i Bergen kommune, Bergen mottakssenter i Bergen kommune, Bergum mottaks senter i Førde kommune, Bodø mottakssenter i Bodø kommune, Bærum mottakssenter i Bærum kommune, Dale mottakssenter i Sandnes kommune, Etnedal mottakssenter i Etnedal kommune, Fagerli ventemottak i Nannestad kommune, Fossanåsen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Rollag kommune, Grong mottakssenter i Grong kommune, Hanskollen transitt mottak i Hurdal kommune, Haslemoen transittmottak i Våler kommune i Hedmark, Haugaland mottakssenter i Haugesund kommune, Heiane mottakssenter i Stord kommune, Heimly mottakssenter i Lenvik kommune, Husebyvangen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Hurdal kommune, Hvalstad mottak for enslige mindreårige asylsøkere i Asker kommune, Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Asker kommune, Hå mottakssenter i Hå kommune, Jarlen mottakssenter i Hemne kommune, Kasper transittmottak i Våler kommune i Østfold, Kongsberg mottakssenter i Kongsberg kommune, Lødingen mottakssenter i Lødingen kommune, Løren transittmottak i Oslo kommune, Namsos mottakssenter i Namsos kommune, Nordre Land mottakssenter for enslige mindreårige i Nordre Land kommune, Rognan mottakssenter i Saltdal kommune, Skien mottakssenter i Skien kommune, Skistua mottakssenter i Narvik kommune, Skånland mottakssenter i Skånland kommune, Solvang transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Råde kommune i Østfold, Stange transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Stange kommune, Stavanger mottakssenter i Stavanger kommune, Steinkjer mottakssenter i Steinkjer kommune, Strand mottakssenter i Strand kommune, Sund mottakssenter i Sund kommune, Tromsø mottakssenter i Tromsø kommune, Trondheim mottakssenter i Trondheim kommune, Vang mottakssenter i Vang kommune, Vestvågøy mottakssenter i Vestvågøy kommune, Ålesund mottakssenter i Ålesund kommune.