Rapport fra kulturhistorisk registrering. Ubergsmoen Vegårshei - områdereguleringsplan Vegårshei kommune

Rapport fra kulturhistorisk registrering Ubergsmoen Vegårshei - områdereguleringsplan Vegårshei kommune

Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: 48 Bruksnummer: Tiltakshaver: Adresse: Konsulent: Navn på sak: Vegårshei Flere Flere Vegårshei kommune Saksnummer: 2013/2981 Molandsveien 11, 4985 Vegårshei Områdereguleringsplan for Ubergsmoen Registrering utført: 19.3.2015; 17.4.2015; 20.4.2015;27-28.4.2015 30.4.2015 Ved: Inger Marie Møistad, Knut Fossdal Eskeland og Frank Allan Juhl Rapport utført: 11-13.5.2015 Ved Knut Fossdal Eskeland Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 16 t Feltarbeid inkl. kjøring: 50 t Autom. fredete kulturminner i området: Sammendrag og faglige konklusjoner: Id nummer: 75258 Det ble foretatt overflateregistrering av hele undersøkelsesområdet, samt gravd prøvestikk på utvalgte flater med potensial for funn av steinalder. Det ble ikke gjort nye funn av automatisk fredete kulturminner. Et tidligere registrert automatisk fredet kulturminne, en gravhaug (id. 75258), ligger innenfor planområdet. Dette kulturminnet ble kontrollregistrert. 2

Innhold Bakgrunn for planen... 4 Området... 4 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 4 Registreringsmetoder... 7 Overflateregistrering... 7 Prøvestikking... 7 Dokumentasjon... 7 Registreringen... 7 Terrenget... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Konklusjon... 9 Forsidefoto: Hogstfelt sør i undersøkelsesområdet (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Bakgrunn for planen Formålet med planen er å utarbeide en helhetlig, sammenhengende og oppdatert reguleringsplan for Ubergsmoen. Gjeldende reguleringsplan for området er datert til 1989, og anses av kommunen som delvis utdatert. I områdene som ble undersøkt ved den arkeologiske registreringen planlegges det blant annet nytt boligfelt og utvidelse av eksisterende campingplass. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Området Ubergsmoen er et mindre tettsted beliggende helt sør i Vegårshei kommune, ca. 8 km sør for administrasjonssentrumet Myra, og ca. 8,5 kilometer nordvest for Tvedestrand sentrum (Kart 1). De områdene som er undersøkt ved den arkeologiske registreringen ligger innenfor rød markering på Kart 2. Kart 2 er fra det opprinnelige høringsutkastet til ny reguleringsplan for Ubergsmoen. Undersøkelsesområdet ligger innenfor delområdene 3, 4, 7, 8 og 9: Delområde 3 (Ubergsmoen sentrum) ligger i hovedsak langs fylkesveien og omfatter blant annet Vik, Olsbu, Ekra, samt Vestre og Østre Moen. Boligområdet Monane (som grenser mot delområde 4) inngår også i delområde 3. Området nyttes i hovedsak til landbruk og boligbebyggelse; Delområde 4 (Timmeråsen) er relativt bratt og kupert og ligger nordøst i planområdet, øst for Storelva og nord for Nordbråttjern. Området består utelukkende av skogsareal; Delområde 7 ligger langs vestsiden av Ubergsvann og ligger mellom Tangen og Våje. I dag nyttes store deler av området til landbruk og det er noe spredt boligbebyggelse; Delområde 8 ligger lengst sør i planområdet og grenser mot Ubergsvann og Våjekilen. Mesteparten av området er i dag skog. Det finnes noe spredt bolig- og fritidsbebyggelse i området, samt et eldre næringsbygg i nordre del; Delområde 9 ligger helt sør i planområdet vis-a-vis delområde 8. I dag er det i området skog, landbruksområde, landbrukseiendom samt et campingområde. Innenfor undersøkelsesområdet ligger det et tidligere registrert automatisk kulturminne (id. 75258) (Kart 4). Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. 4

De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun 10-15 % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk. Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt 5

Høyde over dagens havnivå strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 1 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. Strandforskyvningskurve 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976 Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976). 6

Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket. Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling Registreringsmetoder Overflateregistrering Planområdet ble overflateregistrert. Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende. Prøvestikking Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å avdekke spor etter aktivitet fra steinbrukende tid. Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 cm i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde fordi det er varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og om lag 20 cm ned i undergrunnen eller ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket blir såldet gjennom et grovmasket såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene ofte såldet separat. Hensikten er at eventuelle funn skal kunne relateres til spesifikke lag. Dokumentasjon GPS og pda Det ble benyttet Panasonic Toughbook CF-U1 utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet Cpos, type ALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Generelt om dokumentasjon For nye kulturminner blir standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner blir lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner blir målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturminnet, dette gjelder det som kalles enkeltminnenivå i Askeladden. Lokalitetsnivå i Askeladden omfatter selve kulturminnet (enkeltminnet) sammen med viktige landskapsformer som gir kulturminnets dets identitet. Alle registreringer blir etterbehandlet på kontor før innlasting i Askeladden. Området og eventuelle kulturminner blir dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Det ble ikke utført noen skissetegninger. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen Registreringen Det ble foretatt visuell overflateregistrering av undersøkelsesområdet (se rød markering Kart 2). Det ble ikke påvist synlige automatisk fredete kulturminner ved overflateregistreringen. I tillegg ble 7

kulturminnet id. 75258 kontrollregistrert. Dette innebærer at kulturminnet ble tilstandsvurdert, fotografert, samt at utstrekning ble nøyaktig kartfestet med GPS (Kart 4, Foto 1). I tillegg ble det i utvalgte områder gravd prøvestikk på flater som ble ansett å ha potensial for funn fra steinalder. Da undersøkelsesområdet ligger relativt høyt (>76 moh.) ble antall gravde prøvestikk per flate holdt på et forsvarlig minimum. Det ble i stedet fokusert på å få undersøkt så mange flater som mulig, samt at det ble undersøkt på tvers av landskapet og ikke nødvendigvis kun med henblikk på strandbundne steinalderboplasser. Det ble gravd totalt 31 prøvestikk (Kart 5). Ingen av prøvestikkene inneholdt funn. På et område rett nord for eksisterende campingplass ved Våje ble det ikke gravd prøvestikk, grunnet ønske fra grunneier (Kart 6). Det ble ikke foretatt maskinell sjakting på områder med dyrket mark innenfor planområdet. Innenfor undersøkelsesområdet ligger det et tidligere registrert automatisk fredet kulturminne (id. 75258)(Kart 4). Dette kulturminnet ble kontrollregistrert i den hensikt å kvalitetssikre data (tilstandsvurdering, foto, kartfesting etc.), og oppdatere informasjonen som ligger i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Ved registreringen ble det brukt GPS og håndholdt datamaskin med reguleringsplan inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner, men er også nyttig for navigering i utmark og skogsområder. Terrenget Terrenget i undersøkelsesområdet er i hovedsak kupert skogsareal med innslag av enkelte myrlendte områder og mindre bekkefar. I deler av det sørligste området var det nylig hugget. Vegetasjonen består ellers i hovedsak av blandingsskog, med stedvis overvekt av plantegran. Automatisk fredete kulturminner Id. 75258 (Foto 1): Gravminnet id. 75258 ligger på en flat, Ø-vendt avsats som faller av mot Lillekildalen, kant i kant med og Ø for S-gående sti til Terleikheia (Tiurleikheia). Gravminnet er tolket som en rundhaug som trolig er lagt opp av humus og stein. Meget klart markert, lett synlig, jevnt avrundet profil. Oval N-S-gående plyndringsgrop som gjennomskjærer N-sida, h 4m, br 2m, dybde 0,5m. Rundkamp synlig i side og bunnen av gropa og i S-siden. Kulturminnet er bevokst med høye grantrær, lyngdekke. D 7,5m, h 1m. (Beskrivelse hentet fra Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden). Gravhaugen id. 75258 ligger i ytterkanten av undersøkelsesområdets vestre kant (Kart 3 og 4). Ved kontrollregistreringen ble det observert at grantrær som tidligere sto på gravhaugen er felt. Haugen er nå kun bevokst med mindre løvtrær. Det står fortsatt grantrær rundt hele haugen, med unntak av i vest. Det ble observert at haugen har tilhørende fotgrøft rundt hele (0,5-1 m bred, 0,3 m dyp), med klart markert bro (2 m bred) i nord og sør. 8

Konklusjon Det ble foretatt visuell overflateregistrering i hele undersøkelsesområdet, samt gravd prøvestikk på utvalgte flater med potensial for funn av steinalder. Det ble totalt gravd 31 prøvestikk. Det ble ikke funnet nye kulturminner ved registreringen. Innenfor undersøkelsesområdet var det kjent et tidligere registrert automatisk fredet kulturminne (id. 75258) som er i konflikt med reguleringsplanen. Id. 75258 ble kontrollregistrert ved den arkeologiske registreringen og fremstår i god stand. Arendal 13.5.2015... Knut Fossdal Eskeland, feltleder Vedlegg : Kart Fotovedlegg Prøvestikkliste 9

Litteraturliste: Andersen, B. G. 1976 - Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter. Bang-Andersen, Sveinung. 2005 Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen. 2001 - Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer 2000.132. Bjerck, Hein B.. 2005 - Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Jaksland, Lasse. 2001 - Vinterbrolokalitetene en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen, Universitetet i Oslo, Oslo. Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde. 2013 - Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim. 10

Kart 1: Undersøkelsesområdets plassering i kommunen. 11

Kart 2: Planområde fra høringsutkastet til ny reguleringsplan for Ubergsmoen. Rød linje markerer avgrensning for arealet som registreringområdene ligger innenfor. Ikke alt areal innenfor rød markering ble registret, eksempelvis områder med dyrket mark. 12

Kart 3: Plassering av Id. 75258 Kart 4: Plassering og utstrekning av id. 75258. 13

Kart 5: Prøvestikk gravd ved den arkeologiske registreringen. Kart 6: Område nordøst for campingplass utelatt fra registreringen. 14

Foto 1: Id. 75258 sett mot SØ (foto: Inger Marie Møistad). Prøvestikk nr: 1 40x40 2 40x40 3 40x40 4 40x40 5 40x40 6 40x40 Mål Beskrivelse Dato Hvem tynn torv, deretter 35 cm med kompakt rødbrun sandholdig silt. mye småstein. tynn torv, deretter rødbrun sandholdig silt med mye småstein 5 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag etterfulgt av gulbrun silt. noe småstein 5 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag etterfulgt av brun silt med noe stein 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt brun silt med noe småstein 15 cm torv, deretter brun silt med noe stein 7 40x40 8 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av brun sandholdig silt 5 cm torv, deretter 10 cm gråbrun sandholdig silt etterfulgt av brunrød silt 15

Prøvestikk nr: 9 40x40 10 40x40 11 40x40 12 40x40 13 40x40 14 40x40 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Mål Beskrivelse Dato Hvem 5 cm torv, deretter 10 cm gråbrunt anrikningslag etterfulgt av brun silt 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av rødbrun sandholdig silt 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av rødbrun sandholdig silt 10 cm torv, deretter 5 cm gråsvart utvaskingslag etterfulgt av 10 cm gråbrun sand. deretter svartbrun siltholdig sand 10 cm torv, deretter 5 cm gråsvart utvaskingslag etterfulgt av 10 cm gråbrun sand. deretter svartbrun siltholdig sand 0-10 torv, 10-30 svart fuktig jordblandet sand, 30-55 fuktig brun grusholdig sand 40x40 0-5 torv, 5-20 fuktig jordblandet sand, 20-45 fuktig brun grusholdig sand. 40x40 0-10 torv, 10-25 svart fuktig sandblandet jord, 25-40 gråsvart siltholdig sand, 40-60 grå grusholdig sand 40x40 0-10 torv, 10-25 svart fuktig sandblandet jord, 25-40 gråsvart siltholdig sand, 40-60 grå grusholdig sand 40x40 0-5 torv, 5-10 svart siltholdig sand, 10-25 grå siltholdig sand, 25-45 brun grusholdig sand 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av gulbrun sandholdig silt 40x40 10 cm torv, deretter 10 cm grått utvaskingslag etterfulgt av gulbrun sandholdig silt 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av gulbrun sandholdig silt 40x40 5 cm torv etterfulgt av 15 cm grålig utvaskingslag. deretter 20 cm gulbrun sandholdig silt. berg i bunnen 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av 25 cm gråbrun sand. berg i bunnen 40x40 5 cm torv, deretter 5 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av 20 cm brun silt. deretter 10 cm gulbrun silt 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm grålig utvaskingslag etterfulgt av gråbrun sand. 40x40 0-5 torv, 5-15 grå sand, 15-20 lys grå sand, 20-30 brunrød grusholdig sand4 40x40 0-5 torv, 5-15 grå sand, 15-20 lys grå sand, 20-30 brunrød grusholdig sand4 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag etterfulgt av gulbrun sand 21.04.2015 21.04.2015 21.04.2015 21.04.2015 21.04.2015 27.04.2015 27.04.2015 27.04.2015 27.04.2015 27.04.2015 27.04.2015 27.04.2015 28.04.2015 28.04.2015 28.04.2015 16

Prøvestikk nr: 29 30 31 Mål Beskrivelse Dato Hvem 40x40 5 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag etterfulgt av gulbrun sand 40x40 10 cm torv, deretter 10 cm sandblanda jord etterfulgt av 30 cm oransjbrun silt 40x40 20 cm torv/skogbunnjord, deretter 20 cm oransjbrun sandblanda jord etterfulgt av 10 cm gulbrun silt og berg 28.04.2015 28.04.2015 28.04.2015 17