Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport i TFY410/TFY4104/TFY4106/TFY4115/ TFY410/TFY415 Fysikk (150311)
- I - Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i Laboratorium i FYSIKK høsten 1994. Jeg vil takke samarbeidspartner Nils Nilsen for samarbeidet om utførelsen av selve oppgaven på laboratoriet. Jeg vil også takke forsker dr. ing. Hans Hansen for at han har skaffet til veie en laboratorie-oppgavetekst (om bruk av pendel til å måle g) fra 1978 som han selv hadde hatt da han var fysikkstudent. Denne oppgaveteksten har jeg hatt stor nytte av i arbeidet med denne rapporten. (Den er henvist til som referanse [1].) Jeg vil takke Hans Hansen også for den hjelp han personlig har gitt meg i arbeidet med denne rapporten. NTH 4/11 1994 Ola Olsen
- II - Sammendrag Vi har i dette arbeidet bestemt tyngdens akselerasjon g ved å gjøre 5 målinger av svingetiden for en pendel. Vi valgte opphengningsaksen slik at svingetiden ble imal og derfor kunne bestemmes med best mulig nøyaktighet. Resultatet vårt ble g = (9,83 0,00) m/s. Det er ikke innenfor usikkerhet i overensstemmelse med den verdien vi har funnet i referanse [1]. Vi har ikke funnet forklaringen på uoverensstemmelsen.
- III - Innholdsfortegnelse Forord...s. I Sammendrag...s. II Innholdsfortegnelse...s. III 1. Innledning...s. 1. Teoretisk grunnlag...s. 3. Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data...s. 5 4. Resultater og diskusjon...s. 7 4.1 Måling av svingetid T som funksjon av h...s. 7 4. Beskrivelse av tyngdens akselrasjon g basert på måling av T...s. 8 5. Konklusjon...s. 11 6. Litteraturhenvisninger...s. 1 Vedlegg 1...s. 13
- 1-1. Innledning I laboratorieoppgaven som denne rapporten omhandler, har vi på to forskjellige måter bestemt tyngdens akselerasjon g, begge ved å måle svingetider for en pendel. Jeg har valgt å legge hovedarbeidet i rapporten på den metoden jeg mener er mest nøyaktig, dvs den som går ut på å måle svingetiden for en slik opphengningsakse at svingetiden blir imal. Der har jeg drøftet usikkerhet nøye. I den andre metoden (som omtales først i kapittel 4) der g bestemmes ved å måle svingetid for forskjellige opphengningsakser, har jeg helt utelatt usikkerhetsdrøfting.
- -. Teoretisk grunnlag I læreboka i FYSIKK1 [] er det vist at svingetida T for en fysisk pendel er gitt ved T 1/ ( I A / mgh), (.1) der m er pendelens masse, g er tyngdens akselrasjon, h er avstanden fra pendelens tyngdepunkt til svingaksen A og I A er treghetsmomentet til pendelen om svingaksen A, som vist i Figur 1. En forutsetning for (.1) er at utslagene er tilstrekkelig små. Figur 1. Skisse av pendel med opphengningspunkt h fra tyngdepunktet. Fra samme lærebok i et annet kapittel [3] har vi A 0, (.) I I mh der I 0 er treghetsmomentet om tyngdepunktet. Fra referanse [3] har vi også under forutsetning av at tykkelsen av pendelen kan neglisjeres: der l er pendelens lengde og b er dens bredde. Treghetsradien defineres ved 0 /1 og for dette tilfellet får vi da for treghetsradien r : I m l b, (.3) I0 mr, (.4)
Lign. (.) og (.4) innsatt i lign. (.1) gir: T - 3 - r l b /1. (.5) / I0 mh / mgh, (.6) h r h g som er i samsvar med en unummerert ligning i oppgaveteksten [4] på s.. Merk at r i lign. (.6) er gitt ved lign. (.5). Ligning (.6) kan omskrives til T 1/ 1/ g r h rh / h, (.7) som viser at T har et imum for h nær eller lik r. I oppgaveteksten [4] er det vist ved derivasjon at dette imum er for h r. For den imale svingetiden T får vi da fra lign. (.7): T r/ g, (.8) som altså er gyldig for h r. Vi merker oss at T altså har et imum for h r, og at derfor en gitt usikkerhet i h her fører til st mulig usikkerhet i T. Skal en derfor bestemme g ved å måle T bør en velge h r. Vi kan omforme ligning (.6) til 4 / g r 4 / g ht h. (.9) Sammenligner vi dette uttrykket med det generelle utrykket for en rett linje: y y0 kx, (.10) ser vi at vi vi kan finne vinkelkoeffisient og skjæringspunkt med y aksen ved å fremstille verdier for ht som funksjon av h og tilpasse til en rett linje: Ligningene (.11) og (.1) kan omformes til 4 / g k (.11) 4 / g r y0 (.1) og r 4 g (.13) k yg 0 0. (.14) y k
- 4 - Både tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for pendelen kan altså finnes på denne måten. Mitt fysiske skjønn tyder imidlertid på at vi får bedre nøyaktighet i bestemmelse av g ved å bruke vår tid på beregning av g ut fra måling av T i ligning (.8) og verdi for r beregnet fra oppgitte data for l og b. Omforg av ligning (.8) for beregning av g fra målte verdier av T og r gir g. (.15) 8 r T
- 5-3. Eksperimentell framgangsmåte og oppgitte data Vi målte svingetiden for pendelen ved hjelp av en lysstråle, fotodiode og en frekvensteller som anvist i oppgaveteksten [4]. En skisse av oppsettet hentet fra oppgaveteksten er vist i Figur nedenfor. Frekvensteller Fotodiode Motstand Lyskilde Fysisk pendel Spenningskilde Jord Figur. Skisse av oppsett for måling av svingetid for fysisk pendel. Avstanden h mellom opphengningsaksen A og tyngdepunktet ble målt ved hjelp av en linjal. Usikkerhet Jeg har valgt å anta at systematisk usikkerhet i T er neglisjerbar og at jeg derfor kan regne usikkerheten i T som kun den statistiske vi har funnet ved gjentatte målinger. Usikkerheten i h anslår jeg er 0,5 mm. Oppgitte data Følgende data var oppgitt i oppgaveteksten: Innsatt i ligning (.5) gir dette Vi kaller usikkerheten i r for b l: Lengde: l Bredde: b 0,005 r, i l for 100,00 0, 0 cm,540 cm. r 8,877 cm. l og i b for b. Vi har da siden b l og r r l l 0,0 100 4 10 (3.1) og r r r 0,006 cm. (3.) r
- 6 - For r med usikkerhet har vi da r 8,877 0,006 cm, (3.3) som innenfor usikkerhet ikke er i overensstemmelse med den tilnærmelsen som ble brukt i oppgaveteksten [4] på s..
- 7-4. Resultater og diskusjon 4.1 Måling av svingetid T som funksjon av h Vi målte T som funksjon av h (avstand mellom tyngdepunkt og opphengningsakse). Vi tok 5 målinger for hver verdi av h og beregnet middelverdi for T for hver verdi av h. Vi beregnet h og ht for hver middelverdi. Alle disse resultatene er gitt i tabellform som Vedlegg 1. I Figur 3 nedenfor har vi vist T som funksjon av h. I Figur 4 har vi framstilt funksjon av h og tilpasset en rett linje med resutat: ht som y 0, 0404x 33,309. (4.1) Ved hjelp av ligning (.13) og (.14) får vi da for henholdsvis tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r : og g 4 / k 4 / 0,0404cm/s 9,77m/s (4.) r y / k 33,31/ 0,0404 cm 8,7 cm. (4.3) 0 Vi har ikke beregnet usikkerhet for y 0 og k og kan derfor heller ikke beregne usikkerhet for g og r. Vi merker oss likevel at avviket for r fra det beregnet i kapittel 3 er ca. 0,5 %. For g vil vi komme med en usikkerhetsbetraktning i kap. 4. der vi har målt g mer nøyaktig..0 1.9 Svingetiden T [s] 1.8 1.7 1.6 1.5 0 5 10 15 0 5 30 35 40 h [cm] Figur 3. Svingetiden T som funksjon av h.
- 8 - ht [cm s ] 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 y = 0.0404x + 33.309 0 00 400 600 800 1000 100 1400 h [cm ] Figur 4. ht framstilt som funksjon av h. 4. Bestemmelse av tyngdens akselerasjon g basert på måling av T Vi gjorde 5 målinger av svingetiden T ved den innstilling av h som gjør at T T, dvs. h r. Det betyr at h var innstilt lik (8,88 ± 0,05) cm. Middelverdien for alle de 5 målingene ble: der 410-5 s er usikkerheten for middelverdien. Dette gir for g ved lign. (.15) og verdi for r fra (3.3): T 1,580 0,00004 s, (4.4) g 8 r/ T 9,833 m/s. (4.5) For usikkerheten i g har vi fra s. 7 i oppgaveteksten [4] (som kan utledes fra ligning på s. 5 i referanse [5]): r T 4 g g r T, (4.6) som gir med innsatte verdier fra (3.1) og (4.4): g g 5 4 410 4 4 10 4,0410 10 1, 5. (4.7)
- 9 - Resultatet (4.7) vil si at det er usikkerheten i r som doerer fullstendig usikkerheten i g og at statistisk usikkerhet i T altså er neglisjerbar. For g med usikkerhet har vi da: 9, 83 0,00 m/s g. (4.8) Dette resultatet stemmer ikke innenfor usikkerheten med den verdien jeg har fra referanse [1] for målinger i kjelleren på Fysisk institutt, NTH i 1964. Der fant en som et ledd i et internasjonalt måleprogram: 9, 816179 0,0000007m/s g. (4.9) Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hva denne uoverensstemmelsen skyldes. Det jeg vet er at den ikke kan skyldes at vi har vært på et litt høyere nivå enn kjelleren på Fysisk institutt (dvs kjelleren på gamle fysikk ) fordi det skulle påvirke g i motsatt retning. Dersom det skal skyldes tidsmålingen må denne ha en systematisk feil som gjør at som ved ligning (4.6) gir: 3 g / g 9,83 9,8 / 9,8 1 10, (4.10) 3 T / T 1 0 1. (4.11) Det vi si at den systematisk feilen i T er: 4 4 3 T systematisk 1, 5 s 5 10 8 10 s 1 10 s. Jeg kjenner ikke nok til apparaturen til å kunne bedømme om dette er rimelig systematisk feil for det oppsettet vi har nyttet, men jeg hadde trodd en slik tidsmåling kunne gjøres mer nøyaktig. (Her burde jeg ha sjekket databladet for periodetelleren, men det har jeg dessverre ikke fått gjort innen fristen for innlevering.) Jeg har kommet på to mulige feilkilder til (dvs. jeg har funnet dem i referanse [1]). Den første er en eventuell feilstilling av h r, men jeg er overbevist om at feilstillingen har vært maksimalt 1 mm. Det gir i følge referanse [6] en relativ feil i svingetiden T gitt ved: T feilstilling T Thr h Thr 1h 1 1 6 310. T hr 4 r 4 89 Denne feilen er ca en faktor 300 dre enn den statistiske usikkerheten og altså helt uvesentlig. Den andre mulige feilkilden er at pendelutslaget har vært så stort at lign. (.8) og dermed lign. (.15) ikke er gyldig. Fra referanse [1] har vi følgende første-ordens korreksjon for stort utslag av pendelen: Tstort T x T 4( l/ r), (4.1)
- 10 - der x er horisontalt utsving av nedre ende av pendelen. Jeg merket meg dessverre ikke under forsøket hvor stort utslag pendelen hadde, men vil regne ut hvor stor x må være for å forklare det avviket i g vi har målt. Ved hjelp av samme argumentasjon som den som ga lign. (4.11) har vi: som gir Tstort T x 3 110 T 4 l / r l r, (4.13) 3 x 0.510 4 / 7 cm. (4.14) Jeg er overbevist om at utslaget var vesentlig dre enn 7 cm. Jeg mener å huske at pendelen skygget for fotodioden når den hang i likevektsposisjon. Dvs at utslaget maksimalt har vært noe dre enn 3 3, 75 cm b. (4.15) Jeg vil se hvilken korreksjon et utslag på 3,5 cm (som jeg mener var det maksimale) fører til for T og g. Fra lign. (4.13) har vi: Tstort T x 3,5 T 4 l/ r 4 78,9 (4.16) som gir Ved hjelp av lign. (.15) gir dette følgende verdi for g : Med usikkerhet blir det Tstort T T 3,5 / 478,9 1,8880 s 1 0,0001. (4.17) 1,5307 s g 9,889 m/s. (4.18) 9, 89 0,00 m/s g, (4.19) som heller ikke stemmer med verdien for g fra referanse [1]. Jeg har imidlertid fått korrigert for ca 30 % av aviket med det jeg tror har vært maksimalt utslag. Jeg må altså konkludere dette avsnittet med at jeg ikke har funnet noen feilkilde som kan forklare hele avviket mellom vår målte verdi for g og den fra referanse [1], men jeg har funnet en feilkilde som alene kanskje kan forklare 30 % av avviket. Nye målinger der en kontrollerte at utslaget x var de enn cm og dermed uvesentlig innenfor den usikkerheten r fører til, burde vært foretatt, men det rekker jeg dessverre ikke innenfor leveringsfristen.
- 11 - De andre usikkerhetene jeg har drøftet i dette avsnittet, er hver for seg og også til sammen uvesentlige (bortsett fra r/ r som er omregnet til usikkerhet for g og tatt med når g er angitt).
- 1-5. Konklusjon Vi har i dette arbeidet gjort målinger av tyngeaksellerasjonen på to forskjellige måter. Vi bestemte først tyngdens akselerasjon g og treghetsradien r for en pendel ved å måle svingetiden T som funskjon av avstanden h fra pendelens tyngdepunkt til opphengningsaksen. Vi fikk verdier både for r og g som hadde ca 0,5 % avvik fra verdier målt på mer nøyaktig vis. Videre gjorde vi 5 målinger av svingetiden T der T hadde imum og brukte middelverdien av disse til å bestemme g med usikkerhet. Vi fant følgende verdi for g : g 9, 83 0,00 m/s som avviker utover sikkerhet fra verdien fra referanse [1]: 9, 816179 0,0000007m/s g. Vi forsøkte å finne en årsak til dette avviket uten å lykkes. Konklusjonen for dette punktet som etter mening er det mest interessante, er at forsøket burde gjentas og at vi da burde være mer observante på mulige feilkilder enn vi var da forsøket ble utført. (Jeg mener ikke med dette at jeg ønsker å bli pålagt å gjøre dette på nytt.) Jeg er imidlertid ikke sikker på at vi ville lykkes med å finne en forklaring da heller fordi det avviket vi har målt fra verdien gitt i referanse [1], kun er på ca 1. Jeg vil også legge til at jeg vet tyngdens akselerasjon på et gitt sted forandres litt med tiden, men jeg ville bli svært overrasket om det skulle være så meget som 1 siden 1964, så jeg tror avviket skyldes et eller annet ved våre målinger.
- 13-6. Litteraturhenvisninger [1] Magne Kringlebotn: Fysisk Pendel, Oppgave 401. (Laboratorium i generell fysikk, NTH, revidert 1973/1978). [] P. M. Fishbane, S. Gasiorowicz, S. T. Thornton: Physics For Scientists And Engineers, (Prentice Hall, New Jersey 1990), kapittel 13-6. [3] P. M. Fishbane et al., op. cit., kapittel 9-4. [4] Ukjent forfatter: Laboratorieøvelse i fysikk, bestemmelse av tyngdens akselerasjon ved fysisk pendel. (Insitutt for fysikk, NTNU). [5] Ukjent forfatter: Måleusikkerhet og Usikkerhetsberegning. (Institutt for fysikk, NTNU). [6] Forsker dr. ing. Hans Hansen, personlig kommunikasjon 1/11 1994.
- 14 - Vedlegg 1. Resultater for svingetid T som funksjon av h for 5 måleserier M1-M5. h [cm] T [s] M1 M M3 M4 M5 < T > [s] St.avvik [s] h [cm ] h< T > [cm s ] 10 1,9303077 1,930317 1,930417 1,930546 1,9301655 1,9309 9,110-5 100 37,609 15 1,680890 1,681040 1,6807633 1,6810116 1,6810099 1,680940 1,110-4 5 4,38340 0 1,577066 1,57885 1,57857 1,577910 1,577931 1,573830,310-3 400 49,53884 5 1,5306587 1,5306381 1,5306897 1,53071 1,530610 1,53066 4,010-5 65 58,57316 30 1,53481 1,534457 1,535134 1,534165 1,533691 1,53435 5,10-5 900 69,6559 35 1,5370938 1,5373781 1,5368331 1,5370339 1,537789 1,53714,110-4 15 8,6961