Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 16/32413-3 Deres dato: 02.08.2016 Deres referanse: Endelig vedtak - konsesjon for erverv av gnr. bnr. i kommune Sammendrag: Du leier jorda på konsesjonseiendommen i dag. Det er et uttalt mål at andelen leiejord skal ned. Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning. Landbruksdirektoratet kommer etter en helhetsvurdering til at du kan få konsesjon for ervervet. Landbruksdirektoratet tar klagen til følge. Du ervervet gnr. bnr. (heretter kalt konsesjonseiendommen) i kommune ved kjøpekontrakt datert 2.11.2015. Kjøpesum er kr. 800 000,-. Selgere er og. Kjøpet omfatter ikke tunet på eiendommen, som er søkt fradelt. Konsesjonseiendommen skal brukes som tilleggsjord til eiendom dere eier fra før. Du søkte konsesjon for ervervet ved brev av 8.12.2015 til kommune. Konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen er ifølge Gårdskart på 40 daa fulldyrka jord. Konsesjonseiendommen ligger i LNF- område i gjeldende kommuneplan. Det er ingen bygninger på eiendommen. Du leier eiendommen i dag. Du produserer poteter og korn der, og planlegger å fortsette med det. Eiendommen du eier fra før, gnr. bnr. Du eier gnr. bnr.. Eiendommen er ifølge Gårdskart på totalt 177 daa, hvorav 146 daa er fulldyrka jord, 6 daa er innmarksbeite, og 24 daa er annet areal. Bruket har to bolighus, flere driftsbygninger og garasje. Driften er melkeproduksjon, gris, grovfôr-, potet- og kornproduksjon. Eiendommen ligger i LNF- område i gjeldende kommuneplan. Tunet på eiendommen ligger om lag 4 km. unna konsesjonseiendommen ved kjøring på offentlig vei. kommune sin behandling av saken Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 78 60 60 00 Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien 111-0301, 9510 Alta
Landbruksdirektoratet Side: 2 av 5 kommune behandlet saken i møte den 15.3.2016. Kommunen innvilget søknaden. Kommunen satte som vilkår for konsesjon at søknaden om fradeling innvilges, og at konsesjonseiendommen drives sammen med gnr. bnr.. Kommunen begrunnet ikke vedtaket. Vedtaket var i strid med administrasjonen sin innstilling. Landbruksdirektoratet viser til vedtaket. Fylkesmannen i Rogaland varslet ved brev av 4.4.2016 om at hun vurderte å gjøre om vedtaket fordi den avtalte prisen var for høy, jf. konsesjonsloven (konsl.) 9 første ledd nr. 1, jf. forvaltningsloven (fvl.) 35 tredje ledd. Landbruksdirektoratet viser til brevet. Tre representanter fra Fylkesmannen befarte eiendommen den 3.5.2016. Du var til stede på befaringen, i tillegg til tre representanter fra kommunen. Fylkesmannen i Rogaland sitt vedtak Ved vedtak av 20.6.2016 omgjorde Fylkesmannen i Rogaland kommunen sitt vedtak i saken, jf. fvl. 35 tredje ledd. Fylkesmannen la til grunn at jorda på konsesjonseiendommen er av svært god kvalitet i beste klimasone, og at avlingsnivået i området er høyere enn det som blir lagt til grunn for andre deler av Rogaland. Om utgangspunktet for prisvurderingen skriver Fylkesmannen at: I fylket, og i kommune, nyttes det meste av jordbruksarealet til grovfôr- /kornproduksjon. Du bruker arealet hovedsakelig til denne produksjonen og poteter. Vi mener derfor at ved verdiberegning av jordbruksarealet i denne saken må vi ta utgangspunkt i grovfôr- /kornproduksjon. Fylkesmannen skriver videre at: I denne saken vil drift sammen med eiendommen gi en driftsmessig grei og robust enhet, samtidig som arronderingen ikke er optimal. Avstanden til hovedbruket på ca. 4 km, med kjøring gjennom sentrum med mye trafikk gir ikke en så god rasjonalisering at en kan gi 50 % tillegg på pris. Vår vurdering er at det i dette tilfellet kan gis et tillegg på 25 %. Fylkesmannen kom etter dette til at kr. 15 000 pr. daa er høyeste samfunnsmessig forsvarlige pris for eiendommen. Dermed ble den høyeste samfunnsmessig forsvarlige pris på eiendommen satt til kr. 600 000,-. Fylkesmannen mente at ingen andre hensyn talte mot å gi konsesjon for ervervet. Fylkesmannen la avgjørende vekt på at den avtalte prisen var høyere enn det hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling tilsier, jf. konsl. 9 første ledd nr. 1. Siden kommunen ikke hadde begrunnet vedtaket sitt, la ikke Fylkesmannen avgjørende vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Fylkesmannen fant at kommunen sitt vedtak kunne bidra til å dreie forvaltningspraksis i en klart uheldig retning, og at vilkårene om "offentlige interesser" i fvl. 35 tredje ledd dermed var oppfylt. Fylkesmannen omgjorde derfor kommunen sitt vedtak. Landbruksdirektoratet viser til vedtaket. Klagen Du har påklaget vedtaket til Landbruksdirektoratet. Du sendte klagen til Fylkesmannen i Rogaland den 17.7.2016, jf. fvl. 32 første ledd bokstav a. Du mener Fylkesmannen sitt vedtak er "urimelig". Du viser til en annen sak hvor det ble gitt konsesjon for erverv av tilleggsjord i kommune for kr. 30 000,- pr. daa. Du mener jorda i denne saken
Landbruksdirektoratet Side: 3 av 5 er minst like god, og hevder det må føre til at din søknad om konsesjon innvilges. Landbruksdirektoratet viser til klagen. Fylkesmannen tok ikke klagen til følge, og oversendte saken til Landbruksdirektoratet for endelig klagebehandling ved brev av 2.8.2016. Landbruksdirektoratet viser til brevet. Ved brev av 9.9.2016 informerte vi deg om at vi tok sikte på å behandle saken innen 15.12.2016. Landbruksdirektoratet bemerker Landbruksdirektoratet er klageinstans i saken, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Etter forvaltningsloven 34 kan Landbruksdirektoratet som klageinstans prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Landbruksdirektoratet skal vurdere de synspunkter du som klager kommer med, og påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. 33 femte ledd. Som klageinstans kan Landbruksdirektoratet selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling, jf 34 siste ledd. Klagefristen Fristen for å påklage Fylkesmannen sitt vedtak er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket, jf. fvl. 29 første ledd. Fylkesmannen sitt vedtak er datert 20.6.2016. Klagen er datert 17.7.2016. Landbruksdirektoratet legger til grunn at klagefristen dermed er oversittet. Fylkesmannen har gitt oppreisning for oversittelse av klagefristen, jf. fvl. 33. Landbruksdirektoratet slutter seg Fylkesmannen sin begrunnelse for å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen, og tar klagen til realitetsbehandling. Fristen for omgjøring etter fvl. 35 tredje ledd Etter forvaltningsloven 35 tredje ledd kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre et vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot, blant annet dersom hensynet til offentlige interesser tilsier det. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort, må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. kommune sendte deg melding om vedtaket den 22.3.2016. Fylkesmannen sendte melding deg om at vedtaket ville bli overprøvd den 4.4.2016. Fylkesmannen sendte deg melding om at vedtaket var omgjort den 20.6.2016. Fristene i fvl. 35 er dermed overholdt. Konsesjonsvurderingen Ervervet av eiendommen er konsesjonspliktig, jf. konsl. 2. Eiendommen skal nyttes til landbruksformål. Det skal da legges "særlig vekt" på følgende momenter ved avgjørelsen av søknaden om konsesjon, jf. 9 første ledd: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Landbruksdirektoratet Side: 4 av 5 Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål, jf. rundskriv M-2/2009 pkt. 8.2.2. Spørsmålet om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Hvilken pris som er samfunnsmessig forsvarlig er nærmere regulert i rundskriv M- 3/2002. I pkt. 6 står det følgende om formålet med priskontrollen: For landbrukseiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, må samfunnsmessig forsvarlig pris forstås som en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Ved verdivurdering av jord brukes avkastningsverdi (bruksverdi), jf. rundskrivet pkt. 7. I pkt. 8.2 står det at: Ved verdiberegningen av jordbruksarealer skal det tas utgangspunkt i hva jorda nyttes til og gir av avling. Med bakgrunn i at over 90 % av jordbruksarealet i Norge nyttes til gras-/grovfôr- og/eller kornproduksjon, vil det som regel være naturlig å legge dette til grunn. I områder med gunstige vilkår for andre planteproduksjoner, f.eks. poteter, grønnsaker, frukt og bær, og hvor dette ut fra bl.a. produksjonsmiljø har sin naturlige plass, kan verdiberegninger ta utgangspunkt i slike produksjoner. Det kan legges til inntil 50 % til avkastningsverdien dersom ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, jf. pkt. 8.2 i rundskrivet. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i grovfôr-/kornproduksjon ved fastsettelsen av den høyeste samfunnsmessig forsvarlige prisen i denne saken. Jorda på konsesjonseiendommen nyttes til produksjon av korn og poteter i dag, og skal brukes til dette også i fremtiden. Fylkesmannen skriver i vedtaket at jorda på eiendommen er av svært god kvalitet og ligger i beste klimasone. Landbruksdirektoratet legger dermed til grunn at jorda kan være svært egnet til f. eks. produksjon av grønnsaker, noe som gir en høyere avkastning. Landbruksdirektoratet mener derfor at det kan tas utgangspunkt i verdien av eiendommen ved produksjon av grønnsaker ved fastsettelsen av prisen etter konsl. 9 første ledd nr. 1 i denne saken. Landbruksdirektoratet mener likevel at den avtalte prisen kan synes noe høy. Dette taler mot innvilgelse av søknaden om konsesjon. Øvrige momenter det skal legges særlig vekt på Landbruksdirektoratet mener i likhet med Fylkesmannen at du er skikket til å drive eiendommen, at ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, at ervervet ivaretar hensynet til bosettingen i området, og at ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Dette taler for at søknaden innvilges. Helhetsvurderingen Spørsmålet om det skal gis konsesjon skal avgjøres ved en helhetsvurdering, jf. Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) på s. 83. Forholdet mellom den helhetsvurdering som skal foretas og utøvelse av priskontrollen er omtalt i Ot.prp. nr. 44 (2008-2009): Avgjørelsen beror på en samlet helhetsvurdering av de hensyn som gjør seg gjeldende i saken, og den må
Landbruksdirektoratet Side: 5 av 5 bygge på et konkret og reelt skjønn. Dette kan for eksempel innebære at hensynet til pris må vike fordi andre viktige samfunnshensyn gjør seg gjeldende i slikt omfang og med en slik vekt at konsesjon likevel bør gis. Dette betyr at konsesjon kan gis etter en helhetsvurdering selv om den avtalte prisen er for høy. Du leier jorda på konsesjonseiendommen i dag. Det er et uttalt mål at andelen leiejord skal ned. Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning. Etter en avveining av de ulike hensynene som skal vektlegges etter konsl. 9, har Landbruksdirektoratet etter en helhetsvurdering kommet til at du kan få konsesjon for ervervet. Landbruksdirektoratet har med dette kommet til et annet resultat i saken enn Fylkesmannen, etter en skjønnsmessig vurdering. Landbruksdirektoratet tar klagen til følge. I medhold av konsesjonsloven av 28.11.2003 nr. 98 gis med dette konsesjon på erverv av gnr. bnr. i kommune. Det settes som vilkår at eiendommen drives sammen med gnr. bnr. som tilleggsjord. Dette vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Du har rett til innsyn i sakens dokumenter etter fvl. 18 og 19. Fylkesmannens vedtak er med dette endret til gunst for deg. Du kan derfor innen tre uker kreve dine omkostninger knyttet til klagen i saken dekket i medhold av fvl. 36. Vi beklager at det har tatt lang tid å behandle saken. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Aud-Ingrid Krefting seksjonssjef Kjetil Linde Holo seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Kopi til: Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 STAVANGER