Sølen landskapsvernområde

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Øiseth, kl. 08:00 Dato: 25. juni 2015 Dagsorden Tid 08:00 12:00 12:00 14:00 14:00 16:30 Befaring tilrettelegging Sandbu, hengebrua på Sølenstua Lunsj, presentasjon på Galten gard (www.galtengard.no) og vedtakssaker Båttur over Galtsjøen til Smithsetra og omvisning der. Gåttur over til Sølenroa og befaring vedtakssaker Sakliste vedtaksmøte er vedlagt. Saksinnstilling og saksdokumenter er vedlagt. Eventuelt frafall meldes snarest til verneområdeforvalter, på tlf: 90 12 33 02 eller epost: fmhehiny@fylkesmannen.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 23/2015 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 24/2015 Referatsaker delegerte saker Vedtakssaker 25/2015 Sølen landskapsvernområde Søknad om flytting av utedo i Misterdalen og 2015/3657 nytt tak på hytta Søker: Svein Ove Lindstad 26/2015 Sølen landskapsvernområde søknad om bygging av parkeringsplass i 2014/2479 Misterdalen Søker: Markenvegen veglag 27/2015 Sølen landskapsvernområde Søknad om tilbygg til veslebu 2015/2221 Søker: Knut Bjørnar Myrberg Drøftingssaker 28/2015 Sølen landskapsvernområde søknad om flytting av to hytter fra Mefurua til 2015/3656 Sølenroa. Søker: Rendalen kommuneskoger KF 29/2015 Høring sti- og løypeplan 30/2015 Orienteringssaker - Naturarven som verdiskaper avslag på søknad - Status tiltak i bestillingsdialogen - Friluftslivets år skoleopplegg og arrangement - Fagseminar - Informasjon 31/2015 Eventuelt Rendalen, 18. juni 2015 Hilde Nystuen Verneområdeforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur POSTADRESSE: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE FYLKESMANNEN I HEDMARK POSTBOKS 4034 2306 HAMAR BESØKSADRESSE: RENDALEN KOMMUNE BERGSET 2485 RENDALEN TELEFON: 62 55 11 86 E-POST: FMHEPOST@FYLKESMANNEN.NO WEB: ORG.NR: 974 761 645

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: 18.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen verneområdestyre 23/2015 25.06.2015 Sølen landskapsvernområde Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 2

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: 18.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen verneområdestyre 24/2015 25.06.2015 Sølen landskapsvernområde Referatsaker Delegerte saker i perioden 20. april 25. juni legges fram i møtet. Innstilling til vedtak: Sølen verneområdestyre tar de refererte sakene til etterretning Behandling: Vedtak: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 3

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/3657-0 Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: 16.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen verneområdestyre 25/2015 25.06.2015 Sølen landskapsvernområde - søknad om flytting av utedo og nytt tak på hytte Innstilling til vedtak: Sølen verneområdestyre gir Svein Ove Lindstad dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1. for Sølen landskapsvernområde for oppføring av utedo på samme tomt som eksisterende vedskur står i dag. Utedoen kan være på inntil 5,7 m 2 BYA på eiendommen med gnr/bnr: 53/64. Gesimshøyden skal maksimalt være 2,7 m. Følgende vilkår er knyttet til dispensasjonen: 1. Det forutsettes at bygningen skal ha funksjon som utedo 2. Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdatoen. 3. Bygningen skal være godt tilpasset eksisterende bygninger og utforming, farge-, materialvalg og fasade skal være i samsvar med lokal byggeskikk. I denne vurderingen er det lagt vekt på at det er et byggetiltak av beskjedent omfang, og at utedoen plasseres på samme tomt som vedskuret står i dag. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Vedlikehold og reparasjon av taket på hytta er tillatt med hjemmel i verneforskriftens 3, pkt. 1.2.a. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Utvendig vedlikehold som krever utskifting av materialer skal byttes med nytt av samme type og dimensjon. Vedlikehold omfatter ikke ombygginger eller utvidelser. Endring i konstruksjoner som takvinkel og takutstikk eller utvendig standardhevinger betraktes ikke som vedlikehold og må omsøkes. Søker: Svein Ove Lindstad, 2485 Rendalen Dokumenter i saken: Søknad fra Svein Ove Lindstad mottatt 18. mai 2015 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 4

Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar 2011 Forslag til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde Saksopplysninger: Svein Ove Lindstad, som har hytte i Misterdalen med gnr/bnr 53/64, søker om å flytte utedo fra anneks til vedskur, samt legge nytt tak på hytta. Eier har i dag ei hytte på 63 m 2, et anneks på 15 m 2 og et lite vedskur på 5,7 m 2. Total bygningsmasse er i dag på 83,7 m 2. Utedoen er i dag en del av annekset som også har et soverom. Her er det ei utfordring med lukt fra utedoen og inn i soverommet. Det opplyses om at man må gå gjennom utedoen for å komme inn i soverommet på annekset. På bakgrunn av dette ønsker søker å flytte utedoen ut av annekset og sette den opp der hvor vedskuret står i dag. Hytta er ei tømmerhytte med torvtak, hvor taket er lekk og må skiftes. Bilder: Hytte, anneks og vedskur. Verneforskrift og verneformål: «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1, heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger. I verneforskriftens 3 punkt 1.3.b. er det gitt åpning for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til ombygginger eller tilbygg til bygninger i samsvar med lokal byggeskikk. Og i verneforskriftens 3 punkt 1.3.k. kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 5

Det er i utgangspunktet ikke tillatt med nybygg, men det kan søkes om tillatelse for jordbruksformål jf. 3, punkt 1.3.a. Jf. verneforskriftens 3, pkt. 1.2. a. er bestemmelsene i pkt. 1.1. ikke til hinder for vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygginger eller utvidelser. Med vedlikehold av bygninger forstås mindre tiltak som opprusting av teknisk og funksjonell standard utvendig som reparasjon av tak, vinduer, dører, ytterkleding, etterisolering. Utvendig vedlikehold som krever utskifting av materialer skal byttes med nytt av samme type og dimensjon. Vurdering: Kunnskapsgrunlaget ( 8 i naturmangfoldloven) I naturmangfoldlovens 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Verneområdeforvalter mener med bakgrunn i registreringsarbeidet som ble utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen å ha tilstrekkelig med kunnskap om Sølenområdet generelt og Misterdalen spesielt og mulige konsekvenser av det omsøkte tiltaket slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Tiltaket er sjekket ut i forhold til artskart, kulturminnesøk, artsdatabanken og naturtypekart. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden og naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken. Samlet belastning ( 10 i naturmangfoldloven) I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en overordnet målsetting å unngå nye inngrep og tekniske installasjoner som kan bidra til å ødelegge eller forringe de natur- og kulturverdier som vernet er ment å ivareta. Det er viktig å være bevisst på at tilsynelatende små og uvesentlige tiltak og inngrep som gjennomføres over en rekke år samlet sett kan innebære endringer som kan prege landskapet på en uheldig måte. Det er et stort antall bygninger i landskapsvernområdet. Hovedtyngden av bebyggelse er knyttet til de 8 seterområdene, og det er også en del hytter i tilknytning til disse, blant annet i Misterdalen. Oppføring av ny fritidsbebyggelse er ikke tillatt, men med det store antallet bygninger innenfor landskapsvernområdet vil det kunne være behov for oppgraderinger og ombygginger. I forslaget til forvaltningsplan heter det i drøftingen av forskriftspunktet angående ombygging/tilbygg blant annet at forutsetningen for å kunne gi dispensasjon er at byggetiltaket må være forankret i et konkret behov som vedskjul, utedo og oppbevaring av utstyr og lignende innenfor nåværende bruksformål og bruksomfang og ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo og vedplass der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag og hvor ikke eksisterende bebyggelse kan benyttes. Videre står det at utgangspunktet er at verneforskriften ikke hjemler å gi tillatelse til nybygg til andre formål enn jordbruksformål. I noen tilfeller vil imidlertid hensynet til lokal byggeskikk kanskje tilsi et nytt lite bygg (uthus) er en bedre estetisk løsning både med hensyn til landskapet og bygningsmiljøet. Hvis det gir en bedre løsning med et frittstående uthus enn tilbygg så skal det ikke ha større grunnflate enn 15 m 2. Total bygningsmasse på fritidsbebyggelse skal ikke overstige 80 m 2 fordelt på tre bygninger per tomt og gesimshøyden skal maksimalt være 2,7 m for uthus. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 6

Etter verneforskriftens 3. pkt. 1.3.k kan det gis tillatelse til riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og samme bruk. Her vil det ikke være oppføring av bygning med samme bruk, men det søkes om å flytte utedoen fra annekset og sette den opp på samme sted med samme størrelse som dagens vedskur. Løsningen med utedoen i tilknytning til annekset er ikke tilfredsstillende på grunn av lukt inn i soverommet. Verneområdeforvalter ser ikke at riving av vedskur og bygging av ny utedo på samme tomt som dagens vedskur står vil ødelegge eller forringe landskapsmessige eller naturforvaltningsmessige kvaliteter og således være i konflikt med verneformålet. I denne vurderingen er det lagt vekt på at et slikt byggetiltak har et relativt beskjedent omfang og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig eller føre til endret bruk som kan komme i konflikt med verneformålet. Tiltaket ligger også i skogsterreng og vil ikke bli dominerende i landskapsbildet. Verneområdeforvalter forutsetter at det legges vekt på at utedoen får en god tilpasning til eksisterende bygninger og at utforming, farge- og materialvalg er i samsvar med lokal byggeskikk. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 48. Vedlikehold og reparasjon av taket på hytta er tillatt med hjemmel i verneforskriftens 3, pkt. 1.2.a. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygginger eller utvidelser. Endring i konstruksjoner som takvinkel og takutstikk eller utvendig standardhevinger betraktes ikke som vedlikehold og må omsøkes. Når det gjelder naturmangfoldlovens 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmåter så henvises det til vilkår om lokalisering som er satt i innstillingen til vedtak. Naturmangfoldlovens 11 vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Behandling: Vedtak: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 7

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/7479-0 Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: 16.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen verneområdestyre 26/2015 25.06.2015 Sølen landskapsvernområde - søknad om bygging av parkeringsplass i Misterdalen Innstilling til vedtak: Sølen verneområdestyre gir Markenvegen Veglag tillatelse til å utarbeide parkeringsplass på inntil 150 m 2 ved Markenvegen ved startpunkt til sti som går til Sølentoppen, i henhold til skisse. Følgende vilkår er knyttet til dispensasjonen: - Det skal unngås skader på omringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltaket skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. - Det må legges på gruslag over bærelaget. Dispensasjonen begrunnes med at tre mindre parkeringslommer langs Markenvegen ikke i strid med verneformålet for Sølen landskapsvernområde, og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Søker: Markenvegen Veglag, v/jostein Haugseth, 2485 Rendalen Vedlegg: Skisser som viser parkeringslommene. Dokumenter i saken: 1. Skriftlig søknad fra Markenveien Veglag mottatt 05.05.2015 og 16.06.2015 2. Skriftlig søknad om tiltaksmidler til parkeringsplasser langs Markenvegen mottatt 15.09.2015 Saken er vurdert i henhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar 2011 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 8

Forslag til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde Saksopplysninger: Tiltaket med opparbeidelse av parkeringsplass i Misterdalen er forankret i flerårig tiltaksplan for Sølen landskapsvernområde og det ble i bestillingsdialogen for 2015 bevilget tiltaksmidler til dette tiltaket. Sølen verneområdestyre foretok en prioritering av midlene for 2015 i møte den 24. april 2015, hvorav inntil kr. 20.000,- ekskl. mva kan gå til opparbeidelse av parkeringsplass i Misterdalen. I søknaden som ble sendt Sølen verneområdestyre 15. 09.2014 ligger det et ønske om 4 parkeringsplasser: 1. Like på østsida av brua over Mistra. Plassen vil hovedsakelig betjene fiskere og turgåere, særlig de som har Sølentoppen som mål. 2. Ved grustak øst for Mistra. Betjener mindre del av området øst for Mistra. 3. Ved enden av veg mot Mistra. Betjener fiskere som ønsker å fiske fra østsiden av Mistra nedenfor Missjøen. 4. Ved Markenvegens ende. Betjener søndre del av området og for turgåere som skal til Flytoppen. Søker beskriver at alle fire plasser vil betjener friluftslivsformålet. Ved plassene 2,3 og 4 er grunnarbeidet med grovplanering allerede gjort i forbindelse med tidligere opprusting av Markenvegen. Markenvegen Veglag er nystiftet i 2014 og har lite midler til opprusting og drift av vegen. Veglaget kan stille med disponibel grunn, men trenger økonomisk støtte for å ferdigstille plassene. Kostnadsoverslag for de ulike alternativene er: 1. kr. 20.000 2. kr. 4.000 3. kr. 7.500 10.000 4. kr. 5000,- Dette forutsetter at Søndre Sølendalsveien kan levere nødvendig bærelag og grusmasser fra grustaket i Kløfte. Skal det kjøres masse fra f.eks Stonga blir det dyrere. Verneområdeforvalter har hatt møte og befaring med leder i Veglaget 8. mai og 15. juni. Vi ble enige om at alternativ 1 som ligger like ved stien som går mot Sølentoppen er viktigst å prioritere med tanke på tiltaksmidlene som er prioritert til dette formålet i 2015. Det er avtalt at vegeier står ansvarlig for prosjektet, innhenter tilbud fra entreprenør, inngår avtale med grunneier og gjennomfører prosjektet. Vedlagt er skisser som viser tre parkeringslommer som til sammen er på ca. 150 m 2 hvor det vil være plass til 8-10 biler. Disse vil ligge diskre i landskapet med plass til ei bilrekke langs veien. Arbeidet vil omfatte planering av grunnen, påkjøring av pukk som bærelag og topplag med grus. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 9

Bilde: Område det er planlagt å anlegge tre parkeringslommer Verneforskrift og verneformål: «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1, heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder vegbygging, graving og påfylling av masse. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. 3, pkt. 1.2 og 1.3. Det er blant annet tillatt med vedlikehold av eksisterende veger og kjøretraseer slik at dagens standard opprettholdes jf. 3, pkt. 1.2.b., men det er ikke gjort unntak for opparbeidelse av parkeringsplasser. Søknaden fra Markenvegen Veglag må derfor behandles som søknad om dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldlovens 48. I følge naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forslaget til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde går det klart fram at anlegg av nye parkeringsplasser er søknadspliktig. Det står også her at det er behov for parkeringsmuligheter i Misterdalen i tilknytning til stien som går opp på Sølentoppen og som er et fint utgangspunkt for denne turen. Vurdering: Arealet som er egnet for tre parkeringslommer ligger i skogen langs Markenvegen. Det er relativt flatt på begge sider av veien og inngrepet vil bli begrenset til å fjerne stubber og steiner og planere. Dette vil sannsynligvis ikke endre eller påvirke det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 10

Kunnskapsgrunlaget ( 8 i naturmangfoldloven) I naturmangfoldlovens 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Verneområdeforvalter mener med bakgrunn i registreringsarbeidet som ble utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen å ha tilstrekkelig med kunnskap om Sølenområdet generelt og Misterdalen spesielt og mulige konsekvenser av det omsøkte tiltaket slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Tiltaket er sjekket ut i forhold til artskart, kulturminnesøk, artsdatabanken og naturtypekart. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden og naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken. Dersom tiltaket begrenses til det som er nødvendig for å gi noen få parkeringsplasser, en unngår skader på omkringliggende terreng og virkningen på landskapet blir minst mulig, vil det planlagte tiltaket berøre naturmangfoldet forholdvis lite. Samlet belastning ( 10 i naturmangfoldloven) I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en overordnet målsetting å unngå nye inngrep og tekniske installasjoner som kan bidra til å ødelegge eller forringe de natur- og kulturverdier som vernet er ment å ivareta. Det er viktig å være bevisst på at tilsynelatende små og uvesentlige tiltak og inngrep som gjennomføres over en rekke år samlet sett kan innebære endringer som kan prege landskapet på en uheldig måte. Tiltaket er lite, ligger i skogsterreng og vil ikke føre til at belastningen på økosystemet samlet sett blir for stor. Det er i dag en utfordring at det ikke finnes parkering som folk kan bruke i forbindelse med tur, jakt eller fiske i området. Tre mindre parkeringslommer som tilpasses terrenget langs Markenvegen i nærheten av startpunkt for stien som går til Sølentoppen, jf. skisser, er ikke i strid med verneformålet for Sølen landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 48. Når det gjelder naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Behandling: Vedtak: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 11

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/2221-0 Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: 18.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen landskapsvernområde 27/2015 25.06.2015 Sølen landskapsvernområde - søknad om tilbygg på veslebu Innstilling til vedtak: Med hjemmel i verneforskriften for Sølen landskapsvernområde, 3, punkt 1.3.b gir Sølen verneområdestyre Knut Bjørnar Myrberg dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1. for å oppføre et tilbygg til veslebu på inntil 10,9 m 2 på deres setereiendom gnr. 59, bnr.3 i Skånborket. Det gis ikke tillatelse til utvidelse av takutstikk over inngangsdøra og tilsvarende stor platting. Men det gis tillatelse til platting under dagens takutstikk med samme areal som takutstikket. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: - Byggeskikkveileder for Nord- Østerdal for utvidelser og oppføring av seterbebyggelse skal følges. - Tilbygget skal oppføres i lengderetningen som omsøkt og ha samme bredde og høyde som eksisterende bygning. Tilbygget skal ha samme takvinkel og takform som eksisterende bygning. - Det gis tillatelse til å kle inn tømmerdel på eksisterende veslebu med stående tømmermannspanel. Tilbygget skal ha samme kledning som seterhuset, fortrinnsvis skal det benyttes samme overflate, materialer og farge. - Dagens takutstikk kan beholdes. Eventuell platting må bygges på nivå med terrenget, ikke ha rekkverk eller stolper og ikke gå utover arealet på dagens takutstikk. - Tilbygget skal være godt tilpasset eksisterende bygning og utforming, fasade-, farge- og materialvalg skal være i samsvar med lokal byggeskikk. Nye vinduer skal tilpasses de opprinnelige. Detaljer i utformingen (materialbruk og vindusutforming) avklares av kommunen gjennom behandling av søknaden etter plan- og bygningslovens bestemmelser og i samråd med verneområdeforvalter. - Det forutsettes at bygningen skal ha funksjon som gjeterbu. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Søker: Knut Bjørnar Myrberg SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 12

Dokumenter i saken: - Skriftlig søknad fra Knut Bjørnar Myrberg mottatt 24.03.2015. - Brev vedr. tilleggsopplysninger til søknad fra Sølen verneområdestyre datert 30.04.2015 - Tillegg til søknad fra Knut Bjørnar Myrberg mottatt 01.06.2015 Vedlegg: - Skriftlig søknad fra Knut Bjørnar Myrberg mottatt 24.03.2015. Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar 2011 Forslag til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde mars 2015 Saksopplysninger Knut Bjørnar Myrberg søker om tilbygg på veslebu på setra på Skånborket med gnr. 59, bnr. 3 innenfor Sølen landskapsvernområde. På setervollen står i tillegg ei seterstue på ca. 80 m 2 BYA, et seterfjøs og ei løe. Tilbygget søkes oppført som en forlengelse av eksisterende veslebu med 2,6 meter mot vest med samme bredde som eksisterende veslebu og 2 meter forlengelse på inngangsparti mot øst. Tilbygget har et areal på 1,9 m 2 BYA og formålet med tilbygget er soverom. Inngangspartiet som er inntegnet som et takoverbygg med to stolper og platting er på 8.4 m 2 BYA. Eksisterende veslebu er på 17,6 m 2, maskinlaftet og er flyttet inn i området på 90-tallet. Den har i dag et lite takutstikk over inngangsdøra. Bygningen vil etter tiltaket ha et samlet areal på 28,5 m 2 BYA pluss inngangsparti med tak på 8,4 m 2 BYA. Det opplyses at tilbygget og eksisterende bu vil bli kledd med tømmermannskledning, likt som seterstua. Plattingen vil bli uten rekkverk. Det er skissert to nye vinduer hvor et er tegnet inn i gavlveggen på tilbygget og et nytt vindu nordover i eksisterende bu. Søker er bedt om å gi mer utfyllende dokumentasjon i forhold til om tiltaket er nødvendig for jordbruksformål og utgjør en vesentlig del av landbrukseiendommens ressursgrunnlag. Det vil si informasjon om bruken av husværet som synliggjør nytteverdien/avkastningen av tiltaket for jordbruksformål. Søker har begrunnet dette med at han slipper storfe på utmarksbeite i området og at han trenger husrom for gjeter ved tilsyn av dyra. Søker er medlem i Sølendalen Hamnelag. Seterhuset brukes til turisme i form av utleie sommer og høst. Verneformål og verneforskrift «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 13

I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1, heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger. I verneforskriftens 3 punkt 1.3.b. er det gitt åpning for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til «ombygginger av og tilbygg til bygninger i samsvar med lokal byggeskikk». Det er i utgangspunktet ikke tillatt med nybygg, men det kan søkes om tillatelse for jordbruksformål jf. 3, punkt 1.3.a. Vurdering Tiltaket det søkes om er knyttet til en setervoll, der eiendommen er i drift med mjølk- og kjøttproduksjon. Setervollen og utmarksbeitet er viktig ressurs og i aktiv bruk i drifta på garden. Dagens drift vil kunne kreve nye og tidsriktige bygninger og nybygg/tilbygg kan tillates for å bedre driftsvilkårene. Men det stilles krav om at disse i størst mulig grad tilpasses det opprinnelige miljøet. Dette innebærer at man må være oppmerksom på flere forhold; plassering, grunnflate og volum, konstruksjon og utforming av fasader og materialer/fargebruk. Seterhuset er kledd inn tidligere, mens fjøs og løe er i tømmer som opprinnelig. Veslebua er oppført i nyere tid og er ikke i henhold til lokal byggeskikk på setervollen, men er plassert i tunet mellom fjøs og seterhus. Tilbygget er tenkt vestover i retning veien. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til nødvendige ombygginger og mindre utvidelser av eksisterende bygninger så lenge det ikke strider mot verneformålet. Vedlikehold som endrer bygningens karakter skal vurderes som ombygging. Med ombygging menes bygningsmessige endringer som medfører endring i bygningens konstruksjon, form og eksteriør. I dette tilfellet vil kledning på dagens tømmerkasse og nye vinduer være en ombygging. I forslaget til forvaltningsplan heter det i drøftingen av forskriftspunktet angående ombygging/tilbygg må det vurderes om tilbygg og ombyggingen strider mot verneformålet og om endret bruk kan komme i konflikt med verneformålet. Formålet med vernet i området er i stor grad knyttet til landskapet og setermiljøets kulturlandskap, herunder seterbebyggelsen og kulturminner/kulturmiljøer. Stor og omfattende ombygginger vi derfor kunne være i strid med verneformålet. Forutsetning for å gi dispensasjon for ombygging eller tilbygg er at tiltaket må være forankret i et konkret behov som vedskjul, utedo og oppbevaring av utstyr og lignende innenfor nåværende bruksformål og bruksomfang og ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo og vedplass der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag og hvor ikke eksisterende bebyggelse kan benyttes. Et eventuelt tilbygg må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate og funksjonen til bygningen må ikke endres. Som mindre tilbygg regnes bygg som utgjør inntil 30 % av grunnflate på eksisterende bygg på vernetidspunktet og kan ikke overstige 10 m 2. Hvis det gis tillatelse til tilbygg på løer, buer og koier, skal total størrelse ikke overskride 30 m 2 BYA. Videre står det at utgangspunktet er at verneforskriften ikke hjemler å gi tillatelse til nybygg til andre formål enn jordbruksformål. Slike tiltak må utgjøre en vesentlig del av landbrukseiendommens ressursgrunnlag og være basert på dokumentasjon og vurdering. Med jordbruksformål må en her forstå virksomhet knyttet til drift i form av dyrking, beiting og seterdrift. Vernebestemmelsen gir ikke hjemmel SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 14

til å tillate byggevirksomhet med annet formål enn jordbruksformål. Det vil si at oppføring av nye bygninger med formål utleie, turisme, fritidsbebyggelse eller lignende ikke er tillatt. Når det gjelder tilbygg kan det i forbindelse med jordbruksformål gis tillatelse til utvidelser av eksisterende bygninger for jordbruksformål som ikke er i strid med verneformålet. Total bygningsmasse for beboelse på seterbebyggelse skal ikke overstige 120 m 2 BYA pr. seterrett. Ved ombygging, tilbygg og eventuelle nybygg skal det legges vekt på å bevare bygningsmiljøet og bebyggelsens opprinnelige preg og fasadeuttrykk skal bevares gjennom bygging i nåtidens formspråk. Dette gjøres ved å underordne seg eksisterende hus i størrelse, form, farge og materialbruk og tilpasse seg bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering. Bygningens uttrykk bør primært beholdes. Oppføring av veranda eller uteplass er søknadspliktig og ved behandling av søknad skal det legges vekt på generelle kulturhistoriske og estetiske vurderinger. Uteplass eller veranda skal etableres på nivå med terrenget, ikke ha rekkverk og være mindre enn 1/3 av fritidsboligens bebygde areal. Tillatelse til bygging av veranda eller uteplass kan ikke påregnes i verdifulle seter- /kulturlandskapsområder. Skånborket er i seterkartleggingen som ble gjennomført av Fylkesmannen i Hedmark i 2005, vurdert å ha verdi 3 etter en skala fra 1 til 5 der 1 er høyest. Setra og utmarksbeiteressursen har stor betydning for aktiv drift med ammeku/kjøttfe for søker. Ved et tilbygg for soverom på 10,9 m 2 i forbindelse med behov for gjeter og tilsyn så vil totalarealet på veslebua bli på 28,5 m 2. Dette overstiger ikke 30 m 2 som er øvre grense på mindre buer, men er større økning av grunnflate på eksisterende bygning enn 30 %. Tilbygget overstiger så vidt 10 m 2. Ved å beholde dagens takutstikk og ikke forlenge det som omsøkt, beholdes noe av dagens bygningsuttrykk og vil være mer i tråd med byggeskikk på setervollene i området enn om takutstikket trekkes lengre fram og det settes ned stolper. Det er viktig at opprinnelig setermiljø ivaretas så langt det er mulig. Veslebua er satt opp i nyere tid og er oppført i maskinlaft. Oppføring av tilbygg i lengderetningen av eksisterende veslebu anses som beste måten å utvide arealet på. Veslebua vil fortsatt være vesentlig mindre enn seterhuset og total bygningsmasse for beboelse vil bli på ca. 110 m 2. Et tilbygg på 10,9 m 2 vil gi større grunnlag til å bruke og utnytte setra og dens ressurser knyttet til jordbruksformålet. Tiltaket vil sannsynligvis ikke føre til vesentlig negativ påvirkning av landskapsbildet ettersom seterhuset allerede er kledd inn og dagens veslebu ikke er oppført i lokal byggeskikk for området. Ved å kle inn veslebua med tilbygg med samme bordkledning vil det mest sannsynlig gi et mer helhetlig uttrykk. Skal det tillates en platting foran døra må den være på bakkenivå og ikke med rekkverk eller stolper. Plattingen kan heller ikke være større enn dagens takutstikk. I naturmangfoldlovens 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Verneområdeforvalter mener med bakgrunn i registreringsarbeidet som ble utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen å ha tilstrekkelig med kunnskap om Sølenområdet generelt og Skånborket spesielt og mulige konsekvenser av det omsøkte tiltaket slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 15

I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en overordnet målsetting å unngå nye inngrep og tekniske installasjoner som kan bidra til å ødelegge eller forringe de natur- og kulturverdier som vernet er ment å ivareta. Kulturlandskapet og seterlandskapet er en del av verneformålet og det er viktig å være bevisst på at tilsynelatende små og uvesentlige tiltak og inngrep som gjennomføres over en rekke år samlet sett kan innebære endringer som kan prege landskapet på en uheldig måte. Ivaretakelse av kulturlandskapet er en del av verneformålet og jordbruksdrift i form av beite er viktig for å ivareta dette. Verneområdeforvalter ser ikke at oppføring av et tilbygg på 10,9 m 2 i jordbruksformål hvor den eksisterende veslebua og nytt tilbygg kles med bordkledning lik den som er på seterhuset, vil ødelegge eller forringe landskapsmessige eller naturforvaltningsmessige kvaliteter vesentlig og således være i konflikt med verneformålet. Det forutsettes at bygningen brukes i jordbruksformål i form av gjeting og at byggearbeidene utføres i henhold til retningslinjene i forvaltningsplanen og byggeskikkveilederen. Utforming, fasade-, farge- og materialvalg må være i samsvar med lokal byggeskikk. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Tiltaket er vurdert etter verneforskriftens 3, punkt 1.3.b. Behandling i møte Vedtak: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 16