Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007 www.nifustep.no
Om undersøkelsen Spørreskjemaundersøkelse blant fast ansatte i faglige stillinger med unntak av høgskolelærere våren 2006 Kartlegge status med hensyn til: FOU-profil Tidsbruk Publisering Internasjonal kontakt Forskningssamarbeid Forskningsvilkår Utviklingen over tid Høgskolesektoren sammenlignet med universitetene Forholdet mellom nasjonale retningslinjer og FOU i høgskolene www.nifustep.no
Overordnete statlige mål for FOU i høgskolesektoren Regional utvikling og innovasjon Styrking av praksisfeltet for profesjonsutdanningene Forbedre undervisningen/utdanningen ved høgskolene
Stillingsstrukturen 1997 2005 Univ.2005 Professor 2 4 21 Dosent 1 0 0 Leder 0 2 1 1.amanuensis 16 15 16 1.lektor 3 8 1 Amanuensis 6 2 2 Høgskolelektor 49 46 8 Høgskolelærer 20 13.. Sum fast personale 97 91 49 Eksternt fin.forskere 1 2 17 Rekr. Pers. 2 7 34
Doktorgradsandel blant høgskolepersonalet 1997: 9 prosent (324 personer) 2005: 17 prosent (789 personer) Store forskjeller i doktorgradsandel: Molde og Agder på topp (nær 1/3 av personalet) Andre med over 20 %: Gjøvik, Samisk, Bodø, Telemark, Lillehammer og Buskerud Halvparten har doktorgradsandel på 15 % eller lavere Doktorgradsandel ved universitetene: 65% Doktorgradsandel ved vitenskapelig høgskoler: 39 %
FOU-profilen i høgskolesektoren Statlige høgskoler 2006 Universitetene 2001 Grunnforskning 18 57 Anvendt forskning 31 32 Utviklingsarbeid 26 11 Pedagogisk utviklingsarbeid 22 Kunstnerisk utviklingsarbeid 3
Tidsbruk arbeidstidas fordeling på ulike oppgaver: Undervisning Faglig veiledning FoU Administrasjon Utadvendte oppgaver Profesjonell yrkesutøvelse Høgskolene 2005 56 % 2 % 21 % 14 % 5 % 2 % Universitetene 2000 29 % 13 % 29 % 17 % 8 % 3 %
Publisering Svak økning i faglig/vitenskapelig publisering 57 % oppga faglig/vit. publisering i 2005 mot 51 % i 1997 2,7 publikasjoner i snitt i perioden 2003-2005 2,1 i perioden 1994-1997 Andelen publikasjoner på ikke-nordiske språk økt fra 35 % til 40 % fra 1997 til 2005 Populærvitenskapelig formidling: uendret i perioden Publisering tett forbundet med forskningskompetanse/ stillingsstruktur
Publisering sammenlignet med universitetene Publiseringsvirksomheten er langt større ved universitetene/vit. høgskoler enn ved statlige høgskoler 9 vitenskapelige publikasjoner i snitt per ansatt i en treårsperiode mot 2,7 i høgskolesektoren Langt vanligere blant universitetsansatte enn høgskoleansatte å skrive populærvitenskapelig artikler
Forskningsvilkår Halvparten av høgskolepersonalet oppgir at forskningsvilkårene er tilfredsstillende eller bedre Hva skaper problemer? Mangel på sammenhengende forskningstid Mangel på forskningstid Tilgang på forskningsmidler Administrativt arbeid Ved alle typer læresteder er mangel på forskningstid hovedproblemet Professorene ved de statlige høgskolene er vel så tilfredse med vilkårene for å drive forskning som kolleger ved universitetene
Internasjonal kontakt Konferansereiser mest utbredt (45%) 63 prosent av konferansedeltakerne presenterte paper Faglige utenlandsreiser mer vanlig for universitetsansatte enn høgskoleansatte Høgskoleprofessorer har nesten like omfattende kontaktflater i andre land som universitetsprofessorer, og flere enn førsteamanuenser ved universitetene
Forskningssamarbeid Internt samarbeid på eget institutt/enhet mest utbredt Samarbeider mer med universiteter enn med andre i høgskolesektoren eller instituttsektoren Minst vanlig med forskningssamarbeid med industri/næringsliv (6%) 18 % oppga at de hadde forskningssamarbeid med forskere i andre land.
En professor er en professor uansett hvor Professorer i høgskolesektoren bruker omtrent like mye tid til FOU som tilsvarende stillingsgrupper ved universitetene Professorer i høgskolene er grunnforskningsorienterte Professorer i høgskolene publiserer omtrent like mye som professorer i universitetene Professorer i høgskolesektoren har nesten like omfattende kontaktflater i andre land som professorer ved universitetene Stortingskomiteens mål om likestilling mellom ulike stillingsgrupper oppfylt
Hovedtrekk i ingeniørutdanningene Lav FoU-aktivitet; 13% av arbeidstida til FoU, mot 20 % i andre utdanninger Færre driver med FoU-arbeid Svake forskningstradisjoner Økt kompetanse i form av flere med førstestilling og doktorgrad, men få med kvalifiseringsplaner Økende publisering Lite kontakt med regionalt næringsliv
Hovedtrekk i helsefagutdanningene Lav FoU-aktivitet i forhold til antall ansatte Lavest FoU-kompetanse 1 % professorer 7 % førsteamanuenser 9 % med doktorgrad Bruker 20 % av arbeidstida til FoU 80 % oppgir at de driver med FoU-arbeid Få publikasjoner FoU-arbeidet har en praktisk profil 10 % grunnforskning
Hovedtrekk i lærerutdanningene Svak formell FoU-kompetanse 3 % professorer 2/3 høgskolelektorer 10 % doktorgrad ¼ har planer om doktorgrad 20 % av arbeidstida benyttet til FoU 80 % drev med FoU 50 % hadde publisert faglige arbeider i forrige treårsperiode Liten økning i gjennomsnittlige faglige artikler FoU-arbeid rettet inn mot praktiske formål. 14 % grunnforskning
Faglige utfordringer i høgskolesektoren Heve kompetansenivået og øke FOU-aktiviteten Høgskolene som regional drivkraft Flere utdanningstilbud på høyere nivå Forskningsbasert undervisning i profesjonsutdanningene Fra individuelle prosjekter til forskningsmiljøer Øke FOU-inntektene og tilpasning til nytt finansieringssystem Mer internasjonal kontakt og samarbeid Faglig spissing og profilering Økt likestilling