Statens vegvesen Region vest Tunnel Haukanesberget Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Sveis nr

Statens vegv vesen Region vest Tunnel Haukanesberget Ingeniørgeologisk rappor ort til konkurransegrunnlag Sveis nr. 2010014005-77

Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og hensikt... 1 1.2 Beskrivelse av tunnelen og tilførselsveger... 1 1.3 Grunnlag... 2 1.4 Utførte undersøkelser... 2 1.5 Geoteknisk kategori... 2 2 Topografiske og geologiske forhold... 3 2.1 Topografi... 3 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse... 4 2.3 Bergartsbeskrivelse... 5 2.4 Bergmassebeskrivelse... 6 2.4.1 Oppsprekking... 6 2.4.2 Svakhetssoner og sprekkesoner... 6 2.4.3 Hydrogeologi... 8 2.5 Tektonikk og spenninger... 8 2.6 Spesielle forhold og omgivelser... 8 3 Ingeniørgeologiske vurderinger... 9 3.1 Stabilitet... 9 3.1.1 Påhuggsområde vest med tilførselsveg... 9 3.1.2 Påhuggsområde øst med tilførselsveg... 9 3.1.3 Portaler... 10 3.1.4 Svakhetssoner og sprekkesoner... 11 3.1.5 Tunnelen utenom svakhetssonene... 11 3.1.6 Spenninger/ bergslag... 12 3.2 Lekkasjer og innlekkasjekrav... 13 3.2.1 Innlekkasjekrav... 13 3.3 Borbarhet og sprengbarhet... 14 3.3.1 Borslitasje og borsynk... 14 3.4 Sikringsbehov... 15 3.5 Anleggstekniske forhold... 16 3.6 Rystelser... 17 4 Referanser... 18 rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx i

Vedleggsliste Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Kvartærgeologisk kart Berggrunnskart Bilder Sprekkerose Informasjon om sprekkerose og stereoplott Grunnundersøkelser Refraksjonsseismikk Tegninger. Ingeniørgeologi - V 1000: Oversikt - V 1001-1003: Plan - V 1004-1006: Profil rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx ii

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Statens vegvesen Region vest planlegger bygging av tunnel på fylkesveg 7 mellom Haukaneset og Folkedal i Granvin kommune. Strekningen er i dag svært utsatt for steinsprang og snøskred. Overordnet mål for prosjektet er skredsikring. Tunnelen vil bedre sikkerheten for fastboende og næringsliv. I tillegg vil en tunnel gi bedre fremkommelighet ved at man unngår vegstenging på strekningen. Denne rapporten inneholder resultatene fra de ingeniørgeologiske undersøkelsene for tunnelen og påhuggsområdene. Bilder fra området er vedlagt som vedlegg 3. Bildene er lagt i kronologisk rekkefølge etter stigende profilnummer. 1.2 Beskrivelse av tunnelen og tilførselsveger Tunnel Haukanesberget vil få en lengde i fjell på ca. 1349 m. I tillegg kommer portaler på hver side. Parsellen omfatter også bygging/utbedring av ca. 400 og ca. 600 meter veg i dagen hhv. vest og øst for tunnelen. Planlagt tunnelpåhugg i vest (V), ved Folkedal, ligger på ca. profil nr. 435 og tunnelpåhugg i øst (Ø), ved Haukanes, er på ca. profil nr. 1784. Figur 1 viser et oversiktskart over området. rao4n 2008-01-23 Figur 1 Oversiktskart over plassering av tunnel Haukanesberget. 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 1

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 Tunnelen skal drives med profil T9,5 med tilhørende tunnelklasse B. Det vil bli utvidelser i forbindelse med 2 havarinisjer. Havarinisjene har profil T12,5 og skal etableres for hver 500 m. Høyde på teoretisk sprengningsprofil er ca. 7,4 m. Dette er inkludert vegoverbygging på 0,5 m og 0,4 m avsatt til sikring som er standard for tunnelklasse B. /1/. Overflate kjørebane ligger på ca. kote 18,9 ved påhugg V (Folkedal) og ca. kote 6,0 ved påhugg Ø (Haukanes). Det høyeste punkt for sålen i tunnelen ligger på ca. kote 19,1 ved profil 470. Deretter synker tunnelen med 1 % fram til tunnelmunning ved Haukanes. Vegbredden på eksisterende veg er smalere enn den planlagte tunnelens bredde. Vegen nærmest tunnelen på begge sider vil ha samme vegbredde som tunnelens vegbredde. Den resterende strekningen vil være en overgangssone fra eksisterende vegbredde til tunnelens vegbredde. 1.3 Grunnlag Følgende grunnlag er benyttet til forberedelse av feltarbeid og som grunnlag til denne rapporten: Rapporter og notater (referanser i kap. 4) Kartgrunnlag fra Statens vegvesen (datert 16.01.2012 og revisjon datert 30.11.2012) Berggrunnskart fra NGU Kvartærgeologisk kart fra NGU Skredhendelser fra NGU/NVE Flyfoto fra Statens kartverk 1.4 Utførte undersøkelser Med basis i foreliggende grunnlagsdata ble det foretatt befaring til området 18.-19. april 2012 av ingeniørgeologene Torbjørn Yri og Mari Nilsen Ervik fra Sweco Norge AS. Påhuggsområdene ble undersøkt spesielt. Det ble i tillegg gjort geologiske registreringer i bergskjæringene langs eksisterende veg. 1.5 Geoteknisk kategori Skjema for valg av geoteknisk kategori med kommentar/begrunnelse er vist i begynnelsen av rapporten. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 2

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 2 Topografiske og geologiske forhold 2.1 Topografi Nåværende veg mellom Folkedal og Haukanes ligger langs vestsiden av den trange fjordarmen Granvinsfjorden. På den andre siden av vegen ligger en bratt fjellside med stedvis steile partier. Tunnelen skal ligge mellom 0 og 200 m nordvest for eksisterende veg, se figur 2. N Figur 2 Oversiktskart. Ny veg merket med gult, tunnel stiplet. Gammel veg skimtes ved fjorden.(statens vegvesen, 2012). Dalsiden stiger brattest på i nordvestlig retning og slaker ut noe i området opp til Hestahaugane på 690 m.o.h. Lengre nordøst for planområdet ligger Steinsethorgi på 796 m.o.h. Fra fjorden til toppen av dalsiden er gjennomsnittshelningen på ca. 35-40. De laveste områdene er bevokst med frodig og variert løvskog. Det finnes også en del steile fjellpartier uten vegetasjon. Den nye vegen er planlagt å ta av fra eksisterende veg ved ca. profil 250, se bilde 1 i vedlegg 3. Vegen stiger på med en helning på nesten 5 % opp mot påhuggsområdet, se bilde 2 i vedlegg 3. Påhugget ligger på profil 435, se bilde 3 og 4 i vedlegg 3. Terrenghøyden ved påhugg V ligger på ca. kote 37. Fra påhugget stiger terrenget jevnt på over tunneltraseen og terrenghøyden passerer 200 ved ca. profil 835. Maks høyde på terrenget ligger på ca. kote 235 ved profil ca. 1090. Her er overdekningen over tunnelheng på ca. 214 m. Etter dette synker terrenghøyden over tunnelen igjen, og over tunnelpåhugget på østsiden ligger terrenget på ca. kote 23. rao4n 2008-01-23 Fra påhugg øst (Ø) følger den planlagte veglinja en skråning og kommer inn på eksisterende veg etter ca. 60 m, se bilde 15 i vedlegg 3. 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 3

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart fra NGU (vedlegg 1) viser at det over hele traséen og påhuggsområdene er bart fjell, med stedvis tynt løsmassedekke. I området sør for påhugg V er det angitt tynn morene. Begge forhold stemmer med observasjoner i felt. Det ble observert bart berg ved begge påhuggsområdene samt enkelte steder over vegskjæringene under befaringen. Bergblotninger er også observert over traseen på flyfoto. I tillegg til de beskrevne forhold på kvartærgeologisk kart, ble det observert morenemasser i påhuggsområde Ø, se bilde 12-14 i vedlegg 3. Det ble også observert en del skredblokker med størrelse opp til 5 m 3 over vestre ende av tunneltraseen. Bilde 5 viser overgang til området med skredmateriale. For å få oversikt over løsmassene over fjell og fjellkvaliteten er det gjort grunnundersøkelser i form av totalsonderinger og refraksjonsseismiske målinger i begge påhuggsområdene. Nedenfor følger en kort oppsummering av de utførte grunnundersøkelsene /6/ og /7/. Påhugg V, Folkedal: Påhugget er planlagt i forbindelse med en bergrygg, se bilde 4 i vedlegg 3. Det er ikke foretatt boringer i dette påhuggsområdet, men det er utført refraksjonsseismiske grunnundersøkelser, se vedlegg 7. Til sammen er det målt 9 profiler i dette området, både foran og bak bergryggen. Løsmassemektigheten er målt til mellom 0 og 6 m. Løsmassene blir beskrevet som mest sannsynlig drenerte blandingsmasser. Påhugg Ø, Haukanes: Det er foretatt både totalsonderinger og refraksjonsseismiske undersøkelser av påhuggsområdet, se vedlegg 6 og 7. Resultatet fra boringene viser løsmassemektigheter på mellom 1,6 og 6,8 m, med største dybde i øst. Lengst sørøst er løsmassene antatt å være fyllmasser med mektighet på 0,5-3,0 m. I nordvest er det løst topplag med torv med stein i dybde på opptil 1 m. Massene videre nedover er stein, sand og grus. I påhuggsområdet er det registrert morenelag i et ca. 2 m tykt lag over bergoverflaten. Det er utført to refraksjonsseismiske profiler for dette påhugget. Det er målt ett profil normalt på planlagt tunnelpåhugg og ett profil langs senterlinje veg og tunneltrasé. Løsmassemektigheten langs de målte profilene varierer fra fjell i dagen til 4 m. Også her blir løsmassene beskrevet som drenerte blandingsmasser. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 4

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 2.3 Bergartsbeskrivelse Bergartene langs tunneltraseen er i følge berggrunnskart fra NGU grunnfjellsbergarter, vest for Mandal-Ustaos-forkastningssonen, vesentlig fra tidlig- og mellomproterozoisk tid. Bergartene er med andre ord dannet for 1-2,5 milliarder år siden. Bergartene består av gangog dypbergarter i form av fin- til middelskornet granitt, dioritt, kvartsdioritt, monzodioritt, tonalitt og granodioritt. I tillegg finnes det omdannede overflatebergarter fra Ullensvanggruppen i form av meta-andesitt og metadacitt. Berggrunnskartet er inkludert som vedlegg 2. I forbindelse med utarbeidelsen av ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan, ble det tatt ut 4 bergartsprøver langs vegskjæringene nedenfor den planlagte tunneltraseen. Det ble foretatt en petrografisk analyse ved SINTEF/NTNU på prøvene /4/. Prøve 1 ble tatt i nærheten av påhugg V, prøve 2 og 3 langs vegen nedenfor planlagt tunnel og prøve 4 i nærheten av påhugg Ø. I tabell 1 er resultatet fra analysen gjengitt. Prøve nr. 2 og 4 er båndet og i tabellen er det angitt bergart og glimmerinnhold for både hovedbergmassen og båndingen for disse prøvene. Tabell 1 Resultat av petrografisk analyse. Prøvenr. Bergart Glimmer (%) 1 Granitt 1(biotittglimmer) 2 Gneis 15 Granodioritt 1 3 Gneis 15 4 Glimmergneis 26 Gneis 13 Prøveresultatene avviker noe fra NGUs geologiske kart. Dette kan ha sammenheng med ulik tolkning av metamorfosegrad. NGUs bergrunnskart er dessuten i målestokk 1:250 000 og inneholder derfor ikke alle detaljer vedrørende bergartsgrensene. 4 rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 5

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 2.4 Bergmassebeskrivelse 2.4.1 Oppsprekking Det er målt orienteringen til 107 sprekker langs tunneltraseen. Det er tre hovedsprekkesett som dominerer bergmassen i tillegg til sprekkesettet som følger foliasjonen: 1. N 60-80 Ø / 50-70 NV (følger foliasjonen) 2. N 50-70 Ø / 60-70 SØ 3. N 0-20 Ø / 80-90 SØ 4. N 60-70 V / 20-40 NØ I tillegg er det registrert en del sporadiske sprekker. Vedlegg 4 viser en presentasjon av hovedsprekkesettene i form av henholdsvis sprekkerose og stereogram. Det er også laget en sprekkerose med tilhørende stereogram for hvert av påhuggene. I vedlegg 5 finnes mer informasjon om denne måten å fremstille og tolke sprekkedata på. Det ble observert 3 markerte skyvesoner i terrenget langs eksisterende veg på befaringen. Sonene kan ses på bilde 6, 8 og 9 i vedlegg 3. 2.4.2 Svakhetssoner og sprekkesoner Det er gjennom flyfotostudie observert noen lineamenter i terrenget i området for tunnelen. Dette er utstrakte, rette eller kurvede topografiske trekk. Lineamentene kan være forkastninger, sprekkesoner/svakhetssoner eller bergartsgrenser. Lineamentene er skissert i figur 3. Orienteringen til lineamentene varierer, men lineamentene benevnt a, b og c i figuren har strøk NØ-SV, tilnærmet parallelt tunnelens retning. Lineamentene d og e har strøk NV-SØ. Da terrenget over mesteparten av tunneltraseen er utilgjengelig til fots, er ikke lineamentene observert eller bekreftet i felt. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 6

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 c d e a b Figur 3: Observerte lineamenter i terrenget. I følge resultatet av de utførte refraksjonsseismiske grunnundersøkelsene, er det registrert flere lavhastighetssoner i berggrunnen, både før og etter påhugg V, se s. 1 og 2 i vedlegg 7. Enkelte av lavhastighetssonene ligger rett over tunneltraseen mens andre ligger til siden for den planlagte traseen. I påhuggsområde Ø er det fra de refraksjonsseismiske målingene registrert en ca. 11 m lang/bred lavhastighetssone som følger vegens senterlinje mellom profil 1795 og 1784, se s. 3 og 4 i vedlegg 7. Tolkning av de observerte lavhastighetssonene er beskrevet i kap. 3.1.4. Det ble observert en steil ca. 2 m bred sprekkesone langs eksisterende veg i nærheten av påhugg Ø på befaringen, se bilde 10 i vedlegg 3. Mindre oppsprukne soner, som ble registrert på befaringen, følger ofte foliasjonen til bergarten, se eksempel i bilde 7 i vedlegg 3. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 7

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 2.4.3 Hydrogeologi Nærmeste område med stillestående vann og myrer er øverst på Hestahaugane, ca. 900 m nord for tunnelen og 690 m.o.h. Det er observert flere mindre bekkeløp i terrenget over tunneltraseen. Enkelte opptrer i forbindelse med de observerte skyvesonene i terrenget. I østre ende av tunnelen renner det en liten bekk i påhuggsområdet. Det er ikke registrert andre våte naturtyper som myr eller lignende over tunneltraseen. 2.5 Tektonikk og spenninger Det er ikke observert dalsideparallell/overflateparallell oppsprekking forårsaket av spenninger langs tunneltraseen. Det er bergoverdekning på opp mot ca. 214 m over tunnelheng. Helningen på dalsiden er i gjennomsnitt 35-40 opp til toppen av dalsiden som ligger på 690 m.o.h. 2.6 Spesielle forhold og omgivelser Det er ikke eksisterende anlegg i berg i området om har innvirkning på tunnelen. Det er heller ikke gjennom de ulike rapportene for prosjektet registrert at det finnes fjellbrønner rundt tunneltraseen. Dette er også sjekket opp mot den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) der de nærmeste fjellbrønnene som er registrert ligger >300 m fra tunnelpåhugget. I påhuggsområde vest, Folkedal, er landskapet såkalt hagemark (kulturlandskap) som er delvis gjengrodd. Det er sårbar flora her i form av stuva ask som i størst mulig grad ønskes skjermet. /8/. Det er ikke bebyggelse over tunneltraseen. Tunnelen passerer under Folkedal naturreservat, som er et fredet edelløvskogområde. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan endre de naturgitte forholdene. /12/. I østre ende av tunnelen er det gammelt kulturlandskap og et gårdstun med teiger. Her må inngrepet i midlertidig riggområde begrenses og tilbakeføres til opprinnelig stand etter anleggsperioden. /8/. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 8

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 3 Ingeniørgeologiske vurderinger 3.1 Stabilitet 3.1.1 Påhuggsområde vest med tilførselsveg Bilde 1 og 2, vedlegg 3 viser beliggenheten til tilførselsvegen ved hhv. ca. profil 250 og 350. Fra ca. profil 120 og inn mot påhugg V må det sprenges ut forskjæring. Fra ca. profil 410 er skjæringen tosidig. Skjæringshøyden vil variere og få en høyde på opp mot 17 m nærmest påhugget. Høyden vil være over 10 m de siste ca. 70 meterne før påhugget. Påhuggsflaten er lokalisert i en bergrygg ved profil 435. Bilde 3 i vedlegg 3 viser et oversiktsbilde og bilde 4 er tatt nærmere påhugget. Det er registrert løsmassemektigheter fra 0 til 6 m i påhuggsområdet. Total overdekning i påhugget er ca. 10 m. Det er synlige bergblotninger i dagen. Løsmassemektigheten øker noe etter passering av bergryggen. Samtidig stiger terrenget på og overdekningen over teoretisk sprengningsprofil er over 10 m. Ut i fra resultatet av grunnundersøkelsene, anses det ikke problematisk å etablere påhugget på denne lokaliteten mtp. løsmasseforhold og bergoverdekning. Vedlegg 7, s. 1 og 2 viser resultatet av de refraksjonsseismiske undersøkelsene for påhuggsområde V. Veg- og tunnellinja er stiplet inn på plantegningen. Tunnelens beliggenhet i dypet er skissert inn på profilene som krysser normalt på tunnellinja. Det må forventes dårlig innspenning de første 10-15 m av tunnelen. Ca. 20 m inn i tunnelen, ved ca. profil 455, er det dessuten registrert en lavhastighetssone fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene. Sonen er kommentert nærmere i avsnitt 3.1.4. Det kan bli behov for mindre justeringer av påhuggsplassering når arbeidet med etablering er i gang og bergoverflaten avdekket. 3.1.2 Påhuggsområde øst med tilførselsveg I påhugg øst skal tilførselsvegen og påhugget etableres i en skråning mellom en gård og eksisterende veg. I følge boreresultater vil forskjæringen bli ca. 11 m på det høyeste inne ved tunnelpåhugget. Skjæringen vil få en lengde på ca. 61 m og starter/ender ved profil 1845. Forskjæringen vil sannsynligvis være tosidig hele strekningen fra eksisterende veg med lavere høyde i høyre side (sett med stigende profilnummer). rao4n 2008-01-23 Vedlegg 6 viser resultatet fra totalsonderingene med veg- og tunnellinja stiplet inn. Tabell 2 viser en oppsummering av totalsonderingene som ble utført i påhuggsområde Ø relatert til profilnummer. Det er boret i senterlinja samt til høyre (hs) og venstre (vs) for senterlinja. Høyre og venstre side er definert med stigende profilnummer. Avstanden til senterlinja fra borhull på høyre og venstre side varierer og det er derfor tatt utgangspunkt i tunnelheng i senterlinja. Det er tatt med data for teoretisk heng t.o.m. for profil 1800, selv om påhugget kommer innenfor. Dette for å kunne gjøre en totalvurdering av bergoverdekningen i området. 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 9

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 Tabell 2 Oppsummering totalsonderinger, påhugg øst. Høyder terreng, fjell og heng for senterlinje, høyre side (hs) og venstre side (vs) Profil Terrenghøyde [moh] Høyde fjell [moh] Teoretisk heng [moh] Overdekning [m] Løsmassemektighet [m] 1810 19,0 12,3 - - 6,7 1800 19,1 13,6 12,87 0,73 5,5 1790 19,7 17,9 12,97 4,93 1,8 1790 vs 19,3 17,8 <12,97 >4,83 1,5 1790 hs 20,1 17,4 <12,97 >4,43 2,7 1780 22,4 20,6 13,07 7,53 1,8 1780 vs 23,2 20,3 <13,07 >7,23 2,9 1780 hs 21,5 18,1 <13,07 >5,63 3,4 1770 24,2 22,0 13,17 8,83 2,2 1770 vs 24,3 21,5 <13,17 >8,33 2,8 Boreresultatene indikerer at man oppnår en tilstrekkelig bergoverdekning over tunnelen i senterlinja fra profil 1790. I høyre side (sett med stigende profilnummer) derimot er bergoverdekningen lavere og det er knyttet usikkerheter til bergoverdekningen i skråningen nedenfor de innmålte punktene. Vedlegg 7, s. 3 og 4 viser resultatet fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene av påhuggsområde Ø. Plassering av veg- og tunnellinja er også her stiplet inn. Beliggenheten til tunnelen i dypet er skissert på profilet som krysser normalt på lengderetningen til tunnelen. Lavhastighetssonen som er registrert i de refraksjonsseismiske undersøkelsene, følger vegens senterlinje over en strekning på ca. 11 m mellom profil 1795 og 1784. Den registrerte lavhastighetssonen samt resultatene fra boringene, tilsier at påhugget bør etableres ved ca. profil 1784. Da unngår man å drive tunnel inn i lavhastighetssonen, og bergoverdekningen over tunnelen er i følge resultatene tilstrekkelig, også i høyre side (sett med stigende profilnr.). Fjellet stiger tilsynelatende bratt på etter dette, noe også boringene indikerer. Det må forventes dårlig innspenning de første 10-15 m av tunnelen. Det kan bli behov for mindre justeringer av påhuggsplassering når arbeidet med etablering er i gang og fjelloverflaten avdekket. rao4n 2008-01-23 3.1.3 Portaler Tunnelpåhugget i vest er planlagt å ligge utenom/sørvest for områdene med observerte skredblokker i terrenget. De blokkene som er registrert i området sørvest for tunnelpåhugget, er mest sannsynlig morenemasser. I følge NGUs registreringsdata for skredhendelser er det ikke registrert noen skred i påhuggsområdet, heller ikke snøskred eller isnedfall. Med tanke på 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 10

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 skredfare er det derfor ikke registrert forhold som gir behov for lang tunnelportal. Portal må likevel bygges for å hindre at vann renner ut over påhugget og av estetiske årsaker. I foreliggende reguleringsplan er tunnelmunning i øst planlagt på profil 1795, med tilpasninger på stedet. Dersom påhugget etableres ved profil 1784 blir portallengden inn mot tunnelpåhugget ca. 11 m. Det er heller ikke her gjort registreringer av skredhendelser som tilsier at det er behov for å forlenge portalen ytterligere. 3.1.4 Svakhetssoner og sprekkesoner Lineamenter observert fra flyfoto kan representere svakhetssoner. Studier av bilder fra helikopterbefaring som ble utført ifm. reguleringsplanen, kan tyde på at lineamentene i nordøst-sørvestlig retning har et fall på 60-70 SØ. Dette sammenfaller sannsynligvis med sprekkesett 2 beskrevet i kap. 2.4.1. De svakt kurvede lineamentene i nordvest-sørøstlig retning har et forløp som kan tyde på et fall i sørvestlig retning. Det er for lite detaljerte registreringer fra flyfoto og felt til at en nøyaktig beregning av forløpet til disse sonene lar seg gjøre. Sprekkeregistreringene som sammenfaller med denne strøkretningen gjelder sporadiske sprekker med fall med snitt på ca. 60 SV. Med bakgrunn i tolkningene beskrevet over, vurderes det som lite sannsynlig at noen av lineamentene påtreffer tunnelen. Lavhastighetssonene fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene kan representere knusningssoner eller svakhetssoner. Resultatet fra undersøkelsene er tolket som at to soner treffer tunnelen i vest med en vinkel på 50-60, ca. ved profil 455 og 525. Forløpet og mektigheten til sonene i dypet er usikkert, men bredden vurderes til hhv. 22 og 20 m. Hastigheten er målt til mellom 3100 og 4000 m/s. Til sammenligning er de seismiske hastighetene til frisk granitt og gneis på ca. 4500-5500 m/s. Sprekkesonen som ble observert langs eksisterende veg er ut fra beregninger forventet å krysse tunnelen ved ca. profil 1730. Med en bredde på ca. 2 m vil sonen sannsynligvis opptre i tunnelen over et ca. 3-4 m langt parti. Svakhetssonene og sprekkesonen som er forventet å krysse tunnelen er skissert inn på V- tegningene i vedlegg 8. rao4n 2008-01-23 3.1.5 Tunnelen utenom svakhetssonene Bergartene langs tunneltraseen er stort sett harde og sprø. Gneisen er i partier båndet. I nærheten av påhuggsområde Ø er det registrert en del glimmer. 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 11

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 Skyvesonene som ble registrert på befaringen kan epresenteree bergartsgrenser. Erfaring viser at det ofte kreves økt sikringsomfangg i overgang mellom ulike bergarter. Ut i fra beregninger forventes sonene å treffe tunnelen i hengen ved ca. profil 670,, 1358 og 1700. Antatt beliggenhet av skyvesoner og bergartsgrenser er skissert inn på V-tegningene i vedlegg 8. Det er observert noe foldning i bergmassen. I stive bergarter er det et vanlig fenomen at det dannes tensjonssprekker langs foldeaksen /10/. Dette ble også observert i felt der dett ble registrert at oppsprukne soner ofte følger foliasjonen. 3.1.6 Spenninger/ bergslag Det er ikke gjort observasjonerr som tyder på spenningsytringer i bergmassen. Det er imidlertid et vanlig fenomen i bratte dalsider at det er et sterkt anisotropt spenningsfos orhold. I de fleste tilfeller er største hovedspenning parallell dalsidens fallretning og o minste hovedspenning er vinkelrett på dalsiden. Dette err generelt ugunstig for tunnelstabiliteten. Dalsidespenninger konsentreres dessuten i overgang mellomm dalside og dalbunn. Figur F 4 illustrerer situasjonen. Figur 4 Modell som viser hovedspenningens retninger og størrelser i en dalside med 40 helning. Modellen er påført tektoniske horisontalspenninger /13/. Pilene antyder hvor det er mest sannsynlig at bergslagsproblemer vil oppstå i en tunnel. Spenningsnivået i bergmassen kan være så høyt at det overskrider bergartens styrke. Dette vil kunne gi nydannelse av sprekker i bergmassene, og kan føree til sprakeberg og bergslag. I dette tilfellet forventes det at avskallinger som følge av høye spenninger først og fremst vil opptre i høyre heng/vederlag og i venstre ligg/ nederst venstre hjørne, h se figur 4. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\088 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 12

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 3.2 Lekkasjer og innlekkasjekrav Harde, stive bergarter som man finner i dette området, har generelt lav porøsitet og permeabilitet, men kan være svært vannførende dersom sprekkene er utholdende. Det er registrert utholdende sprekker på overflaten. Generelt kan spenningssituasjonen i bergmassen være avgjørende for om det vil være åpne sprekker til stede. I påhuggsområdene, der man forventer redusert innspenning av bergmassen, er det derfor mer sannsynlig med åpne sprekker enn i områder med normal innspenning. Der overdekningen er stor, vil de høye spenningene føre til lukking av sprekker i dypet. Ettersom tunnelen ligger nær dalsiden vil spenningssituasjonen være anisotrop jf. ovenstående. Det forventes at sprekker som ligger nært normalt største hovedspenning vil klemmes sammen av trykket de utsettes for. Sprekker parallelt med største hovedspenning, dvs. nær steiltstående sprekker, kan medføre betydelige innlekkasjer. Det må forventes omfattende lekkasjer i svakhetssoner og i grenseflaten mellom ulike bergarter. Vanntrykket kan være forholdsvis høyt pga. vertikaloverdekningen og sprekkesystemenes eventuelle konnektivitet med andre sprekker i det bakenforliggende fjellmassivet. 3.2.1 Innlekkasjekrav Erfaringstall når det gjelder grunnvannssenkning er at det ikke er observert endringer i avstander over 200-300 m fra et tunnelanlegg /11/. Områder med naturlig høy grunnvannsstand, som for eksempel myr, er mest utsatt for negativ påvirkning ved tunnellekkasjer. I dette området er terrenget over størstedelen av tunnelen bart fjell med tynt vegetasjonsdekke. Folkedal naturreservat ligger mellom profil ca. 715 og 1400. Her er det vernet edelløvskog. Overdekningen langs denne strekningen er mellom 130-220 m. Det er i følge ROS-analysen sårbart kulturlandskap i begge påhuggsområdene for tunnelen. I påhugg vest er det gammelt kulturlandskap med stuva ask. I påhuggsområde øst er det gammelt kulturlandskap med et gårdstun. Vurdering og diskusjon med biolog av den beskrevne situasjonen, konkluderer med at edelløvskogen både i påhuggsområde Ø og i Folkedal naturreservat ikke vil bli påvirket av en eventuell grunnvannssenkning dersom innlekkasjen holdes på et rimelig nivå. Det samme gjelder det gamle kulturlandskapet i påhuggsområde V. Det anbefales derfor et innlekkasjekrav på 20 l/min/100 m tunnellengde for hele strekningen. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 13

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 3.3 Borbarhet og sprengbarhet 3.3.1 Borslitasje og borsynk Det er gjort undersøkelser på 4 bergartsprøver langs eksisterende veg sørøst for tunneltraseen. Prøve 1 er tatt i nærheten av tunnelpåhugg V, prøve 2 og 3 i midtpartiet langs tunneltraseen og prøve 4 i nærheten av tunnelpåhugg Ø. Det er utført analyse på bergartenes borsynkindeks (DRI) og borslitasjeindeks (BWI). Beregnede indekser for prøvene er oppgitt i tabell 3. Tabell 4 angir klassifiseringskategoriene. /5/. Tabell 3 Beregnede indekser for bergartsprøvene Prøvenummer 1 2 3 4 Borsynkindeks (DRI) 56 42 42 44 Borslitasjeindeks (BWI) 32 46 45 35 Tabell 4 Klassifisering Kategori DRI BWI Ekstremt lav 25 10 Meget lav 26-32 11-20 Lav 33-42 21-30 Middels 43-57 31-44 Høy 58-69 45-55 Meget høy 70-82 56-69 Ekstremt høy 83 70 Høy verdi av DRI indikerer at bergarten er lett å bore i, mens lav borsynkindeks tyder på det motsatte. Her har prøve nr 1 og 4 middels og prøve 2 og 3 lav borsynkindeks. Borslitasjeindeksen (BWI) er en verdi for forventet slitasje på ei slagborkrone. Høy BWI tyder på stor slitasje, og omvendt. Fra prøveresultatene er borslitasjeindeksen for prøve 1 og 4 i kategori middels og for prøve 2 og 3 er BWI høy. Dette tyder på at det kan forventes middels forhold for borsynk og slitasje i begynnelsen og slutten av tunnelen og lav borsynk og høy borslitasje i det midtre partiet. Det poengteres at analysene er gjort på stikkprøver langs eksisterende veg. Avvik kan forekomme i tunnelen 150-200 m unna. Resultatene faller inn under normalt variasjonsområde for beskrevet bergart. rao4n 2008-01-23 Erfaringsmessig har granitt god sprengbarhet og gneis middels sprengbarhet. En av bergartsprøvene inneholdte en del glimmer. Glimmerrike bergarter er stort sett svake og skifrige og har vanligvis dårlig sprengbarhet. 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 14

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 Bergartene i området gir normalt ikke bore- og ladevansker, men det kan oppstå problemer i sprekkesoner og svakhetssoner. Det kan bl.a. være vann under høyt trykk i enkelte sprekker som vanskeliggjør forholdene. Boravvik kan forekomme der det bores på sprekkeplan med liten vinkel. Dette kan særlig forekomme i skifrige bergarter og bergartstyper med bånding. 3.4 Sikringsbehov I påhuggsområdene vil det være lav bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning i bergmassen. Det vil være aktuelt med forbolting før sprengning for å sikre konturen av påhuggsflaten og tunnel samt sikring av forskjæring med bolter og sprøytebetong etter grundig rensk. Spesielt i påhuggsområde Ø må det påregnes en del sikring som følge av den registrerte lavhastighetssonen rett før påhugget samt lavere bergoverdekning enn i vest. Ca. 20 m inn i tunnelen fra vestsiden, er det registrert lavhastighetssone som vil kreve ekstra sikring. Ved driving bør det benyttes forsiktig sprengning med reduserte salvestørrelser til dagsone er passert. Boltelengde i tunnel med profil T9,5 vil i utgangspunktet være 3 meter. Det vil bli utvidelser av profilet i forbindelse med havarinisjer. I forbindelse med disse utvidelsene, vil bolter med lengder på 4 og 5 meter være aktuelt. Det forventes høye spenninger som følge av den dalsideparallelle spenningssituasjonen. I henhold til NB Publikasjon nr. 7 (2011) er det beskrevet at det ved høye bergtrykk, hvor deformasjoner alltid oppstår, er viktig at betongen tilfredsstiller energiabsorbsjonsklasse E1000. Det er en fordel at bolteplatene settes på utsiden av sprøytebetongen. Ved sterk avskalling og bergslag må det sprøytes først og boltes etterpå. Det bør benyttes limte endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer /1/. Det er knyttet usikkerhet til forløpet av de registrerte svakhets-/sprekkesonene og hvilken mektighet de vil ha på nivå med tunneltraseen. Ved driving av partier der det forventes svakhetssoner bør det vurderes å utføre sonderboring og etableres beredskap for injeksjon. Det må påregnes at det kan bli behov for injeksjon, forbolting, reduserte salvelengder og sikring med sprøytebetongbuer gjennom disse sonene. I henhold til Statens vegvesens Hb 021 skal sprøytebetong påføres hele tunnelen med gjennomsnittstykkelse minimum 80 mm. For laveste sikringsklasse der bergmassen er lite oppsprukket kan sprøytebetongen avsluttes 2 m over såle. Det må generelt forventes at det også ellers i tunnelen kan være partier der sprekkesoner vil gi behov for sikring med tykkere sprøytebetong enn 80 mm. Injeksjon kan bli aktuelt også i partier utenom sprekkesonene. rao4n 2008-01-23 Det er registrert sprekkeparametre langs bergblotninger og vegskjæringer i området. Sprekkeparametrene er brukt til å gi et grovt anslag på fordelingen av sikringsklasser basert 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 15

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 på Q-verdier langs tunneltraseen sammen andre opplysninger fra bl.a. grunnundersøkelsene. Tabell 5 viser antatt inndeling av tunnelen etter sikringsklasser. Tabell 5 Antatt inndeling av tunnelen etter sikringsklasser. Bergmasseklasse Q-verdi Sikringsklasse Andel av tunnelen (%) A/B 10-100 I 10 C 4-10 II 10 D 1-4 III 72 E 0,1-1 IV 5 F 0,01-0,1 V 2 G <0,01 VI 1 Tabell 7.1 i Hb. 021 viser sammenhengen mellom bergmasseklasser (Q-systemet) og sikringsklasser for permanent sikring /1/. Det er viktig å påpeke at Q-verdi funnet i dagen, brukt til planlegging av mengde og type sikring, ofte er forskjellig fra Q-verdier på sprengt flate /1/. Q-verdiene i tabellen over er en tolkning av sannsynlig Q-verdi i tunnelen basert på foreliggende grunnlagsmateriale og bergmassens opptreden i dagen. Det er store usikkerheter knyttet til dette og det presiseres at endelig sikringsomfang må avgjøres fra kartlegging av berget på stuff. 3.5 Anleggstekniske forhold Blant løsmassene som må fjernes i forbindelse med etablering av tilførselsveg mot påhugg V, er det observert en god del større blokker med størrelse 1-5 m 3. Eksempel på slike blokker kan ses på bilde 2 og 4 i vedlegg 3. Blokkene må demoleres ved sprengning, pigging eller lignende. Blokkdemolering i noe mindre skala må også påregnes i påhugg Ø, se for eksempel bilde 12 i vedlegg 3. I påhuggsområde Ø renner det en liten bekk, se bilde 14, vedlegg 3. Denne må hensynstas og eventuelt legges om i forbindelse med etablering av påhugget. Det er registrert morenemasser i begge påhuggsområdene. Dette kan gi behov for en del masseflytting for å etablere stabile skråningsvinkler i løsmassene rundt påhuggsområdene. I forskjæringen til påhugg Ø er det registrert store løsmassemektigheter i tillegg til at en gård/hus ligger tett innpå planlagt veglinje. Her må det planlegges tiltak for stabilisering av skråningene i samarbeid med fagkyndig person (geotekniker). Det kan være anleggstekniske utfordringer knyttet til de forventede høye bergspenningene, eventuelle høye innlekkasjer og kryssing av svakhetssoner. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 16

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 3.6 Rystelser Nærmeste bebyggelse er et bolighus som ligger ca. 35 m fra påhugg Ø, Haukanes, i nordøstlig retning. På Folkedalsiden ligger påhugget ca. 130 m sørvest for en fritidsbolig og ca. 200 m nordvest for nærmeste bolighus. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser som beregnes i henhold til NS 8141-1:2012 Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Rystelser fra sprengningsarbeidene kan følges opp ved montering av rystelsesmålere på de aktuelle byggene. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 17

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen, Region vest 12.6.2012 4 Referanser /1/ Statens vegvesen, Håndbok 021 Vegtunneler, 2010. /2/ Sweco Norge AS, Tunnel Haukaneset Geologisk rapport for reguleringsplan, januar 2012. /3/ Norsk Bergmekanikkgruppe, veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering /4/ Sintef, Petrografisk analyse, 2011. /5/ Sintef, Foreløpig resultat bestemmelse av borsynkindeks (DRI TM ) og borslitasjeindeks (BWI TM ), 2011. /6/ Geomap, Fv. 7 Haukanesberget Tunnelpåhuggsområde vest og øst, Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser, desember 2011. /7/ Multiconsult, Lussandberget/Haukanesberget, Grunnundersøkelser, juli 2011. /8/ Statens vegvesen, Fv. 7 Haukanesberget, Risiko- og sårbarheitsanalyse, oktober 2011. /9/ Statens vegvesen, Fv. 7 Haukanesberget, Landskapsbilete, januar 2012. /10/ F. Løset, Norges tunnelgeologi, 2006. s 18-23. /11/ Statens vegvesen, Publikasjon 103, Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø, 2003. /12/ Lovdata, Forskrift om vern for Folkedal naturreservat i Granvin kommune, Hordaland fylke, 1984. /13/ Broch og Nilsen, Kompendium ingeniørgeologi berg GK, 1999. rao4n 2008-01-23 13.06.2013 Oppdrag 582611; mne p:\251\582611_fv7 haukanesberget\08 rapporter\rapporter\20130613 tunnel haukanesberget.docx 18

rao4n 2008-01-23

Vedlegg 1 Kvartærgeologisk kart NGU Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 1 av 1 Tunnelen er planlagt innenfor området i den røde ellipsen inntegnet på kartet. SWECO

Vedlegg 2 Berggrunnskart NGU Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 1 av 3 Tunnelen er planlagt innenfor området i den røde ellipsen inntegnet på kartet. SWECO

Vedlegg 2 Berggrunnskart NGU Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 2 av 3 SWECO

Vedlegg 2 Berggrunnskart NGU Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 3 av 3 SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 1 av 8 Bilde 1 Begynnelsen av parsellen i vest der ny linje forlater eksisterende veg, ca. profil 250. Bilde 2 Bilde tatt mot sørvest av del av tilførselsvegen før påhugg vest, ca. profil 350. SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 2 av 8 Bilde 3 Oversiktsbilde av påhuggsområde vest, Folkedal. Senter påhugg ligger ca. 35 m ovenfor (nordvest for) skuret på bildet. Bilde 4 Påhuggsområde vest, Folkedal. Påhugget kommer rett foran bergrygg på bildet. Senterlinje veg er ca. midt på bildet. SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 3 av 8 Bilde 5 Grense mellom morene og skredblokker ved ca. profil 480. Bilde 6 Observert skyvesone (markert med pil) som forventes å treffe tunnelen ved ca. profil 670 (heng). SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 4 av 8 Bilde 7 Eksempel på mindre oppsprukne partier (markert med stiplede linjer) som ligger i overgangen mellom to bergarter, båndene i bergmassen. Bilde 8 Skyvesone/bergartsgrense (markert med pil) som forventes å treffe tunnelen ca. ved profil 1358 (heng). SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 5 av 8 Bilde 9 Skyvesone (markert med stiplede linjer) som forventes å treffe tunnelen ca. ved profil 1700 (heng). Bilde 10 Steil sprekkesone (markert med stiplede linjer) som forventes å treffe tunnelen ca. ved profil 1770. SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 6 av 8 Bilde 11 Oversiktsbilde tatt fra helikopter. Tunnelpåhugg øst og tilførselsveg skissert. /2/. Bilde 12 Påhuggsområde øst, Haukanes. Senterlinje veg i tunnelmunning ligger ca. på venstre hjørne av platået på bildet. SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 7 av 8 Bilde 13 Påhuggsområde øst sett ovenfra (mot øst). Bilde 14 Morenemasser, større blokker og bekk i påhuggsområde øst. SWECO

Vedlegg 3 Bilder Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 8 av 8 Bilde 15 Overgang mellom ny veg og eksisterende veg i øst, ca. profil 1840. SWECO

Vedlegg 4 Sprekkerose Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til 12.6.2012 konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Side 1 av 3 Hele tunnelen: 80-90 20-40 60-70 50-70 SWECO

Vedlegg 4 Sprekkerose Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til 12.6.2012 konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Side 2 av 3 Påhugg V, Folkedal: 80-90 20-40 50-70 60-70 Rød linje viser tunnelens orientering i påhugget. SWECO

Vedlegg 4 Sprekkerose Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til 12.6.2012 konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Side 3 av 3 Påhugg øst, Haukanes: 80-90 20-40 50-70 60-70 Rød linje viser tunnelens orientering i påhugget. SWECO

Vedlegg 5 Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 1 av 3 Presentasjon av sprekkemålinger i sprekkerose og stereoplott Utdrag fra NBGs Håndbok nr. 2: Engineering Geology and Rock Engineering [8] SWECO

Vedlegg 5 Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 2 av 3 SWECO

Vedlegg 5 Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag 12.6.2012 Statens vegvesen Region vest Side 3 av 3 SWECO

Rapport 582611-R01-B01 Folkedalstunnelen. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 6 Grunnundersøkelser 12.6.2012 Side 1 av 3 SWECO

Rapport 582611-R01-B01 Folkedalstunnelen. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 6 Grunnundersøkelser 12.6.2012 Side 2 av 3 SWECO

Rapport 582611-R01-B01 Folkedalstunnelen. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 6 Grunnundersøkelser 12.6.2012 Side 3 av 3 SWECO

Rapport 582611-R01-B02 Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 7 Refraksjonsseismikk 12.6.2012 Side 1 av 4 SWECO

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 7 Refraksjonsseismikk 12.6.2012 Side 2 av 4 SWECO

Rapport 582611-R01-B02 Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 7 Refraksjonsseismikk 12.6.2012 Side 3 av 4 SWECO

Tunnel Haukanesberget. Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region vest Vedlegg 7 Refraksjonsseismikk 12.6.2012 Side 4 av 4 SWECO