RAPPORT. E6 Ulsberg-Vindåsliene Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - Tosettunnelen STATENS VEGVESEN SWECO NORGE AS TRD INGENIØRGEOLOGI

Transkript

1 STATENS VEGVESEN E6 Ulsberg-Vindåsliene Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - Tosettunnelen OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS TRD INGENIØRGEOLOGI TORBJØRN YRI ASGEIR SAMSTAD GYLLAND repo002.docx Sweco

2 Endringsliste VER. KONTR. AV UTARB. AV 00 TORBJØRN YRI ASGEIR S. GYLLAND repo002.docx Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Asgeir Samstad Gylland Sivilingeniør Region Trondheim Mobil asgeir.gylland@sweco.no a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

3 Geoteknisk kategori/konsekvens-/pålitelighetsklasse Konsekvens- Konsekvensklasse Geoteknisk kategori /pålitelighetsklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 x CC3 Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller utvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Geoteknisk Prosjekterende Oppdragsgiver Torbjørn Yri SWECO Norge AS Statens vegvesen Region midt Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Prosjektet omfatter driving av den ca meter lange Tosettunnelen ved Linningstad i Rennebu kommune. Tunnelen skal drives i en grønnstein med tre sprekkesett. Den kan karakteriseres som moderat til lite oppsprukket iht. oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Overdekningen langs tunnelen varierer fra 5 til ca. 75 meter. Begge påhugg ligger i skråninger vest for eksisterende E6 og jernbane, i ikke skredfarlig terreng. Tunnelen krysser under eksisterende E6 og jernbanen ved to punkter. Minst totaloverdekning til eksisterende E6 oppnås ved sørlig krysningspunkt med ca. 20 meter. Grunnforholdene langs traseen kan fastsette med rimelig grad av nøyaktighet, og arbeidene vurderes til å være enkle og oversiktlige. Tilfredsstillende erfaringer fra tilsvarende grunnforhold kan dokumenteres. Vanskelighetsgraden til prosjektet vurderes å være middels jf. /6/. På grunn av nærhet til jernbane og eksisterende E6 vurderes arbeidene til å være kompliserte, noe som gir konsekvens/pålitelighetsklasse 3. Med vurderingen over lagt til grunn, vurderes tunnelen å tilhøre geoteknisk kategori 3. Prosjekteringskontroll Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Enhet/Navn Signatur Dato Asgeir Samstad Gylland Torbjørn Yri Utvidet kollega-kontroll (U) Uavhenging kontroll (U) Godkjent Kontroll av prosjektering og utførelse Kontrollklasse Grunnleggende kontroll Prosjektering Kollegakontroll Kontrollform Uavh. Eller utvidet kontroll Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll Uavhengig kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves

4 Sammendrag Statens vegvesen Region midt planlegger omlegging av E6 mellom Vindåsliene og Ulsberg. Prosjektet omfatter blant annet tunnel ved Linningstad i Rennebu kommune. Tunnelen blir 1050 meter lang og skal utrustes etter tunnelklasse C med tunneltverrsnitt T10,5. Overdekningen langs tunneltraseen varierer fra 5-75 meter. Tunnelen krysser under eksisterende E6 og jernbane ved to punkter. Sørlig påhugg er lokalisert i ned kant av en vegfylling mot eksisterende E6. Bergmassen består av en grønnstein med lokale variasjoner. Det er typisk registrert tre sprekkesett der oppsprekking langs lagdelingen opptrer hyppigst. Tunneltraseen ligger parallelt og med spiss vinkel til lagdelingens strøk. Det forventes dårlig innspenning de første meterne av tunnelen. Dette kan kreve ekstra sikring i form av forbolter og reduserte salvelengder. Det er registrert fire til fem lineamenter i terrenget over tunneltraseen som trolig representerer svakhetssoner i grunnen. Disse antas å kunne krysse tunnelen. I forbindelse med svakhetssoner kan det bli behov for forbolting, reduserte salvelengder og sikring med sprøytebetongbuer. Hvis det skulle forekomme svelleleire kan det bli nødvendig med betongutstøpning. I forbindelse med vannførende soner kan det bli behov for injeksjon. repo002.docx Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Asgeir Samstad Gylland Sivilingeniør Region Trondheim Mobil asgeir.gylland@sweco.no a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og hensikt Beskrivelse av tunnelen Grunnlag Grunnundersøkelser Utførte undersøkelser Geoteknisk kategori og prosjektering 3 2 Faktadel Topografi Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Svakhetssoner og sprekkesoner Overdekning og bergspenninger Påhuggsområder Hydrogeologi og omgivelser Hydrogeologi Nærliggende brønner, infrastruktur og tunneler Nærliggende bebyggelse 8 3 Tolkningsdel Stabilitet Påhugg Sør Påhugg Nord Tunnel utenom svakhetssoner Svakhetssoner Høye bergpenninger og bergslag Sikringsbehov Påhugg sør og nord Tunneltrase utenom svakhetssoner Svakhetssoner Bergmasseklassefordeling og sikringsmengder Bemanning og oppfølging i anleggsperioden Borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale Hydrogeologi og omgivelser Vibrasjoner og støt Innlekkasjekrav og injeksjon Supplerende grunnundersøkelser 15 repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

6 3.7 Videre arbeid 15 Referanser 16 Vedlegg 1 Berggrunnskart NGU 1: (1 side) 2 Kvartærgeologisk kart NGU (1 side) 3 Skrednett: Registrerte skredhendelser (1 side) 4 Sprekkerose (1 side) 5 Bilder (2 sider) 6 Lineamenter, Norge i bilder (1 side) 7 Ingeniørgeologisk kart (1 side) INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Statens vegvesen Region midt planlegger omlegging av E6 mellom Vindåsliene og Ulsberg i Sør-Trøndelag fylke. Prosjektet omfatter ny to-/trefelts veg med midtdeler på den 28 km lange strekningen mellom Ulsberg i Rennebu kommune og Vindåsliene i Midtre Gauldal kommune. Prosjektet omfatter blant annet tunnel ved Linningstad i Rennebu kommune, se figur 1. Tosettunnelen Figur 1: Oversikt over prosjektområdet. Tosettunnelen er markert med pil Hovedhensikten med prosjektet er å korte ned reisetiden og øke trafikksikkerheten på strekningen. Denne rapporten beskriver resultater fra de ingeniørgeologiske undersøkelsene for Tosettunnelen. Rapporten er skrevet i forbindelse med reguleringsplanen til prosjektet. 1 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

8 1.2 Beskrivelse av tunnelen Tossettunnelen blir ca meter lang med sørlig påhugg ved profil 2850 og nordlig påhugg ved profil Vegbanen ved sørlig påhugg ligger på ca. kote +409 meter, og fortsetter med jevn stigning på 2,08% frem til nordlig påhugg ved ca. kote +432 meter. Tunnelen skal dimensjoneres og utrustes etter tunnelklasse C med tunnelprofil T10,5. Dette tilsvarer to kjørebaner med bredde 3,5 meter adskilt av et sperreområde med bredde 1 meter. Det må utarbeides forskjæring og skjæringer i berg i forbindelse med planlagt veg inn mot begge påhugg /7/. 1.3 Grunnlag Følgende grunnlag er benyttet i forberedelse av feltarbeidet og som grunnlag til denne rapporten: Kartgrunnlag fra Statens vegvesen Berggrunnskart fra NGU, 1: Kvartærgeologisk kart fra NGU, 1: Skredhendelser, grunnvannsdatabase og NVE Atlas fra NGU og NVE Flyfoto fra Statens Kartverk Digitale 3D kart fra Norgei3D Følgende standarder er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne rapporten: Statens vegvesen: Håndbok N500 Vegtunneler Eurocode 7 NS 8141:2001 og NS :2012+A1:2013 Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning på byggverk og tilhørende veiledning 1.4 Grunnundersøkelser Det er utført refraksjonsseismiske undersøkelser ved sørlig påhugg /8/. 1.5 Utførte undersøkelser Med basis i de foreliggende grunnlagsdata ble det foretatt befaring til området den av ingeniørgeologene Torbjørn Yri og Asgeir S. Gylland fra Sweco Norge AS. De geologiske registreringene er gjort i skjæringer i berg langs eksisterende E6 og i terrenget ved begge påhuggsplasseringene. 2 (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

9 1.6 Geoteknisk kategori og prosjektering Eurokode 7 har vært veiledende prosjekteringsstandard siden 2010, og skal benyttes for dette prosjektet. Skjema for valg av geoteknisk kategori i henhold til Eurokode 7 med kommentar/begrunnelser er vist i begynnelsen av rapporten. Eurokode 7 anbefaler fire forskjellige prosjekteringsmetoder: 1. Geoteknisk prosjektering ved beregning. 2. Prosjektering ved konstruktive tiltak. 3. Prøvebelastning og modellprøving. 4. Observasjonsmetoden. For dette tunnelprosjektet vil det bli benyttet prosjektering ved konstruktive tiltak og observasjonsmetoden. Prosjektering ved konstruktive tiltak gjennomføres ved at det benyttes erfaring og normal praksis for å oppnå tilfredsstillende stabilitet. Dette gjelder for eksempel bruk av Q-metoden for å bestemme permanent sikring. Observasjonsmetoden går i prinsipp ut på at forutsetninger og utført prosjektering verifiseres ved målinger og iaktakelser under bygging. For dette skal det utarbeides planer som inkluderer effektive mottiltak dersom foreskrevet akseptabel stabilitet ikke er tilfredsstilt under byggingen. 2 Faktadel 2.1 Topografi Tunneltraseen ligger parallelt til den østlige dalsiden mot elva Orkla, hvor terrenget heller grader mot vest. Sørlig påhugg ligger på vestsiden av eksisterende E6 i nedkant av en vegfylling ved profil Traseen dreier svakt mot øst og krysser under eksisterende E6 og jernbane ved henholdsvis profil 2920 og profil Den fortsetter på østsiden av og parallelt til eksisterende E6 og jernbane, og krysser under en høyde med toppunkt ved ca. profil Overdekningen er ved dette punktet ca. 75 meter. Ved profil 3775 krysser traseen under jernbanen og ved profil 3860 krysser tunnelen under eksisterende E6. Nordlig påhugg ligger i nedkant av eksisterende E6, på østlig side, ved profil Overdekningen langs tunneltraseen varierer fra 5 til ca. 75 meter. Ved krysningspunktene under eksisterende E6 er overdekningen ca. 20 meter ved sørlig og nordlig krysning. 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse I henhold til kvartærgeologisk kart fra NGU består løsmassene i området over tunnelen av tynn morene, se vedlegg 2. Morene er iht. kartet definert som: materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Tynn morene antyder et usammenhengende dekke med tykkelse normalt mindre enn 0,5 meter, men som lokalt kan være noe mer. 3 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

10 Denne beskrivelsen samsvarer med løsmassetykkelsene som er observert langs eksisterende E6. Det er observert spredte bergblotninger i terrenget ved nordlig påhugg og frem til ca. profil Resultatene fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene viser at løsmassetykkelsen over senterlinjen mellom profil varierer fra 1-5 meter. Ved planlagt påhugg, profil 2850, er løsmassetykkelsen ca. 5 meter. Tverrprofilene ved profil 2815 og 2860 viser at løsmassetykkelsen øker noe mot vest. Hastigheten i løsmassene er 1900 m/s. /8/ 2.3 Bergartsbeskrivelse I henhold til berggrunnskart fra NGU er bergmassen i området en del av Trondheimsdekkekomplekset, antatt innskjøvet i silurisk tid. Sammen med Guladekkekomplekset og Rørosdekkekomplekset utgjør disse den øvre dekkserien i Trondheimsområdet med bergarter fra kambrisk til ordovicisk tid. Berggrunnskartet fra NGU, se vedlegg 1, viser at bergartene i området er grønn silt og gråvakke (lys gul farge på berggrunnskart), grønnstein (brun farge på berggrunnskart) og grønne flysch sedimenter og tuffitter (lilla farge på berggrunnskart). Grønn silt er en sedimentær bergart som hovedsakelig består av sammenkittet silt. Gråvakke er en sedimentær bergart bestående av sandfragmenter av kvarts og feltspat sammenkittet i en leirmatriks. Denne bergarten er angitt mellom profil og Grønnstein er metamorfisert basalt med grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol. Den er typisk finkornet. Denne bergarten er angitt mellom profil Flysch er en sedimentær bergart som består av sammenkittet usorterte leir og sandsedimenter. Tuffitter består hovedsakelig av pyroklastiske materialer. Denne bergarten er angitt mellom profil Bergmassen som er registrert langs vegskjæringer i berg langs eksisterende E6 er en finkornet og grønnlig bergart, trolig en grønnstein. Graden av oppsprekking og skifrighet varierer noe. 2.4 Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Det er registrert tre hovedsprekkesett i bergmassen + sporadiske sprekker. Sprekkene varierer ofte i orientering og utholdenhet. De tre hovedsprekkesettene har strøk/fall: 1. N50 V / SV 2. N20 V-N10 Ø / Ø 3. N30-45 Ø / NV Det er i tillegg registrert sporadiske sprekker. Se sprekkeroser og stereogram i vedlegg 4. 4 (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

11 Typisk sprekkeavstand er 0,5 meter, men sprekkeavstanden kan lokalt forekomme ned mot 0,1-0,2 meter. Sprekkene er typisk bølgete i stor skala og ru i liten skala. Sprekkene er stedvis overflateforvitret. Bergmassen kan karakteriseres som moderat til lite oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQD-verdi) Svakhetssoner og sprekkesoner I terrenget over tunneltraseen er det observert daler og forsenkninger som i geologiske termer ofte omtales som lineamenter. Lineamenter er ofte et tegn på en svakhetssone i grunnen. Disse kan deles inn i to hovedtyper /1/: 1. Svake bergartslag: Dannet primært som bergarter med høyt innhold av parallellorienterte mineraler som for eksempel talk, grafitt, kloritt, glimmer eller det kan være bergarter med svak mineralkornbinding. Skyveplan, forkastningssoner, pegmatittganger og diabasganger regnes også som svake bergartslag. 2. Tektoniske bruddsoner: Er et resultat av tektoniske spenninger og er en sone hvor det har foregått bevegelse. Deles videre inn i spaltesoner og knusningssoner. Det er registrert seks lineamenter i prosjektområdet som antas å representere svakhetssoner, se vedlegg 6 og Lineament langs meter bred kløft i øst-vestlig retning. Krysser eksisterende E6 og jernbane som begge ligger på fylling. Antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 2. Resultatene fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene antyder en lavhastighetssone ( m/s) i nordvest-sørøstlig retning meter sør for sørlig påhugg. Lavhastighetssonen har 3-5 meters bredde. Fallretningen er ukjent. 3. Lineament i nordøst-sørvestlig retning. Parti på 5-10 meter hvor jernbanen ligger på fylling ned mot eksisterende E6. Antas å ha steilt fall mot sør. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 4. Lineament i øst-vestlig retning i forbindelse med et 150 langt parti langs eksisterende E6 hvor det ikke er observert bergblotninger i sideterrenget. Ikke like tydelig i terrenget vest for eksisterende E6. Antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 5. Lineament i sørvest-nordøstlig retning. Tydelig i forbindelse med en forsenkning i terrenget vest for eksisterende E6. Det er observert en 1-1,5 meter bred gang med forvitret og oppsprukket bergmasse i østlig skjæring i berg langs eksisterende E6 ved dette punktet, se bilde 3 i vedlegg 5. Gangen har strøk/fall N90 Ø/60 S. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 5 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

12 6. Lineament i nordvest-sørøstlig retning i forbindelse med et meter bred kløft. Krysser eksisterende jernbane og E6 som begge ligger på fyllinger. Antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 2.5 Overdekning og bergspenninger Bergspenninger er et resultat av gravitasjon, topografi, platetektonikk, residualspenninger og strukturbetingede spenninger. Generelle tegn på høye spenninger i dagen er dalsideparallell/overflateparallell oppsprekking /1/. Det er ikke observert tegn til høye spenninger i bergmassen under befaringen. Overdekningen langs tunneltraseen er 5-75 meter. Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. 2.6 Påhuggsområder I henhold til skredfarekart fra NVE, se vedlegg 3, er det ikke angitt at påhuggsområdene ligger i skredfarlig terreng. Det er registrert to skredhendelser langs eksisterende E6 ved sørlig påhugg. Begge hendelsene omfatter isnedfall. Det er ikke observert tegn til skred i påhuggsområdene. 2.7 Hydrogeologi og omgivelser Hydrogeologi Det er registrert et bekkeløp som krysser tunneltraseen ved ca. profil Terrenget over tunneltraseen er dekt av skog og vegetasjon. Vest for traseen er det angitt myrområder og mindre tjern Nærliggende brønner, infrastruktur og tunneler I henhold til NGUs grunnvannsdatabase GRANADA, er det ikke registrert brønner/boringer i området over tunneltraseen. I henhold til NVE atlas er det ikke registrert eksisterende vannkraftverk i området. Sørlig del av traseen krysser under eksisterende E6 og jernbane ved henholdsvis profil 2920 og Mellom ca. profil ligger tunneltraseen parallelt til en jernbanetunnel. I horisontalplanet er avstanden mellom tunnelene ca meter. I nordlig del krysser traseen under eksisterende jernbane ved profil 3775 og under eksisterende E6 ved profil Både eksisterende E6 og jernbanen skal være åpen i anleggsfasen. Se figur 2 og 3. 6 (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

13 Nord Jernbane Eksisterende E6 Figur 2: Påhugg sør, tunneltraseen krysser under eksisterende E6 og jernbane ved henholdsvis profil 2920 og 2985 Nord Eksisterende E6 Jernbane 3500 Figur 3: Påhugg nord, tunneltraseen krysser under eksisterende E6 og jernbane ved henholdsvis profil 3860 og Den nærliggende jernbanetunnelen er markert med rød ring. 7 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

14 2.7.3 Nærliggende bebyggelse 8 (16) Det er ikke registrert bebyggelse i umiddelbar nærheten til tunneltraseen. 3 Tolkningsdel 3.1 Stabilitet Det er registrert variasjoner i sprekkeorienteringer i området hvor tunnelen er planlagt. Det kan heller ikke utelukkes at det vil være dominerende sprekkesystemer i tunnelen som ikke stemmer med det som er registrert på overflaten. Dette kan gi andre typer utfall og problemområder enn de som vurderes basert på overflatekartlegging Påhugg Sør Påhugg sør er lokalisert ved ca. profil 2850 i en bratt skråning i nedkant av en fylling mot eksisterende E6. Terrenget er dekt av løsmasser med 2-5 meters mektighet, med økende mektighet mot vest. Det er observert bergblotninger i forbindelse med en bergrygg rett vest for påhugget. Før utarbeidelsen av forskjæringen må det utføres en geoteknisk vurdering av stabiliteten til løsmassene i fyllingen mot eksisterende E6. Tunnelen har orientering tilnærmet nord-syd ved påhugg sør og ligger med spiss vinkel i forhold til sprekkesett 2 (strøk/fall N20 V-N10 Ø / Ø). Dette kan potensielt gi utfall i vestre del av forskjæringen og tunnel. Sprekkesett 2 kan sammen med sprekkesett 1 (strøk/fall N50 V / SV) potensielt avløse kiler i påhuggsflaten. Det kan forventes dårlig innspenning av bergmassen de første meterne av tunnelen. Dårlig innspenning kommer av liten overdekning og at dagbergsonen erfaringsmessig er mer utsatt for forvitring og dermed har fått sine mekaniske egenskaper endret. Dagbergsonen er av den grunn normalt svakere enn den underliggende bergmassen. Sør for påhugget ved ca. profil 2825, er det registrert en lavhastighetssone i nordvestsørøstlig retning. Fallretningen er ukjent. Skulle sonen falle mot nordøst vil den kunne krysse traseen ved eller nært sørlig påhugg. Som vist i vedlegg 3 er det registrert to skredhendelser ved eksisterende E6 i overkant av påhuggsområdet. Begge disse skredhendelsene omfatter isnedfall. Det er ikke registrert skredfarlig terreng ved påhugget. Det ble ikke observert tegn til isnedfall eller andre typer skred under befaringen. Det er ikke registrert bekkeløp i området Påhugg Nord Påhugg nord er lokalisert ved ca. profil 3900 på vestsiden av eksisterende E6. Det er registrert bergblotninger langs en rygg vest for eksisterende E6 mellom profil , og spredte bergblotninger i terrenget ved påhugget. Som for sørlig påhugg er tunnelen orientering tilnærmet mot nord-syd ved påhugg nord. Påhugget ligger dermed med spiss vinkel i forhold til sprekkesett 2 (strøk/fall N20 V- repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

15 N10 Ø / Ø). Dette kan potensielt gi utfall i vestre del av forskjæringen og tunnel. Sprekkesett 2 kan sammen med sprekkesett 3 (strøk/fall N30-45 Ø / NV) potensielt avløse kiler i påhuggsflaten. Det kan forventes dårlig innspenning av bergmassen de første meterne av tunnelen. Dårlig innspenning kommer av liten overdekning og at dagbergsonen erfaringsmessig er mer utsatt for forvitring og dermed har fått sine mekaniske egenskaper endret. Dagbergsonen er av den grunn normalt svakere enn den underliggende bergmassen. Det er ikke registrert skredhendelser eller skredfarlig terreng ved påhugg nord, se vedlegg 3. Det er ikke registrert bekkeløp i området Tunnel utenom svakhetssoner Bergmassen forventes å ha tre sprekkesett og være moderat til lite oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Hovedsprekkeretningen forekommer som oppsprekking langs sprekkesett 2, med strøk/fall N20 V-N10 Ø / Ø. Dette er parallelt og med spiss vinkel til tunnelen som er orientert i nord-sørlig retning. Dette kan typisk gi utfall i vestlig vegg, vederlag og i heng i tunnelen Svakhetssoner Det er registrert seks lineamenter i terrenget i området for tunneltraseen. Disse representerer trolig svakhetssoner i grunnen. Disse er vist i vedlegg 6 og Svakhetssone som krysser sør for tunneltraseen ved ca. profil Lavhastighetssone ( m/s) i nordvest-sørøstlig som krysser traseen ved ca. profil Sonens fall er ukjent, men det kan antas at sonen er orientert parallelt med sprekkesett 1 og dermed faller mot sørvest. Skulle sonen derimot falle mot nordøst vil den kunne krysse tunnelen. Sonen er antydet å ha en bredde på 3-5 meter. 3. Svakhetssone som krysser terrenget over tunneltraseen ved ca. profil , med vertikalt fall. Overdekning er ved dette punktet meter. Sonens utgående i dagen er observert i forbindelse med et 5-10 meter bredt parti hvor jernbanen ligger på fylling ned mot eksisterende E6. Sonen krysser over tunneltraseen ved samme punkt som eksisterende E6. Sonen antas å krysse tunnelen. 4. Svakhetssone som krysser terrenget over tunneltraseen ved ca. profil Overdekningen ved dette punktet er meter. Sonen er observert i forbindelse med et 150 langt parti langs eksisterende E6 hvor det ikke er observert bergblotninger i sideterrenget. Antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Sonen antas å krysse tunnelen. 5. Svakhetssone vest for tunneltraseen ved profil Det er observert en 1-1,5 meter bred gang med forvitret og oppsprukket bergmasse i skjæring i berg langs 9 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

16 eksisterende E6 ved vest for profil 3550 med strøk/fall N90 Ø/60 S Sonens ugående i dagen avtar i mektighet i østlig retning, og kan ikke observeres i terrenget over tunneltraseen. Sonen antas å kunne krysse tunnelen. 6. Svakhetssone som krysser terrenget over tunneltraseen ved ca. profil Den antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Overdekningen er ved dette punktet meter. Sonen har ved dette punktet redusert mektighet i dagen sammenliknet med krysningspunktet ved eksisterende E6, hvor sonens utgående i dagen ligger langs en meter bred og markert kløft. Det ligger et bekkeløp langs sonens utgående i dagen. Sonen antas å krysse tunnelen. Bergmasse er et diskontinuerlig medium. Forkastninger, intrusjoner, foldninger og lignende gjør at observasjoner i dagen ikke kan ekstrapoleres i rette plan ned til tunnelnivå. Denne usikkerheten øker med økende overdekning. Dette fører til at svakhetssoner og sprekkesoner kan inntreffe andre steder og med andre bredder enn forutsett basert på observasjoner i overflaten Høye bergpenninger og bergslag Bergspenningsmålinger utført i Norge viser at de horisontale spenningene svært ofte er høyere enn de gravitativt betingede horisontalspenningene, og at disse kan være svært høye helt opp til bergoverflaten. Horisontalspenningene er vanligvis er større enn de vertikale spenningene. Prosjektområdet ligger i den Kaledonske fjellkjeden hvor største horisontalspenningene har orientering i nordøst-sørvestlig retning /4/. Bergarten har trolig ikke tilstrekkelig fasthet til at bergspenninger når et nivå der sprakeberg oppstår. Det kan likevel ikke utelukkes at bergmassen deformeres som følge av spenningsomlagring. Det forventes imidlertid ikke vesentlige stabilitetsproblemer som følge av høye bergspenninger. 3.2 Sikringsbehov Påhugg sør og nord Før tunnelarbeidene kan starte må bergoverflaten avdekkes. Ved sørlig påhugg må graving i fyllingen mot eksisterende E6 må unngås uten at stabiliteten er vurdert av geotekniker. Dette gjelder spesielt graving i nedkant/foten av fyllingen. Det vil måtte forventes at forskjæringene må sikres med bolter, sprøytebetong og grundig rensk. Hvis det skulle forekomme svært dårlig berg og kollaps i borehull vil selvborende stag være et alternativ som stabilitetssikring. For de meterne av tunnelen som ligger nærmest overflaten i dagbergsonen, må det forventes bruk av forbolting rundt profilet før sprengning slik at konturen sikres. Bergsikring vil trolig være en kombinasjon av tett boltemønster og tykk fiberarmert sprøytebetong. Er bergmassekvaliteten spesielt dårlig kan sprøytebetongbuer være aktuelt. Ved driving bør det benyttes forsiktig sprengning med reduserte salvelengder til dagbergsonen er passert og berget er bedre innspent. 10 (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

17 Avhengig av bergmassen i tunnelene, bør også forsiktig sprengning og reduserte salvelengder vurderes ved krysning under eksisterende E6 og jernbane Tunneltrase utenom svakhetssoner I henhold til /5/ skal sprøytebetong påføres fra såle til såle over hele tunnelprofilet. Unntaket er ved bergmasseklasse A/B, hvor det skal sprutes over hele profilet ned til to meter over sålen. Minste tykkelse for sprøytebetongen er 80mm. Det må forventes at det, i partier hvor bergmassen tilsier det, må sprøytes betong med tykkelse > 80mm. Boltelengdene for en tunnel med tverrsnitt T10,5 bør være minimum 3 meter i veggene og 4 meter fra vederlag til vederlag. I forbindelse med breddeutvidelser og nisjer vil det være aktuelt med inntil 6 meter lange bolter i heng og vederlag /5,6/. Bolter til permanentsikring skal normalt være omsluttet av betong og gyst med godkjent boltemørtel. Polyesterforankrede bolter kan benyttes i forbindelse med bergtrykksproblemer Svakhetssoner I forhold til registrerte svakhetssoner er det knyttet usikkerheter til deres forløp og mektighet ved tunnelnivå. Under driving bør det derfor utføres systematisk sonderboring i de områder hvor det kan forventes at svakhetssonene vil inntreffe. Ved driving inn mot svakhetssoner skal det etableres en undersøkelses- og sikringssone minimum 15 meter foran svakhetssonen. Ved dette punktet startes sonderboring, forbolting og eventuell injeksjon. Ved krysning av svakhetssoner må det påregnes at det blir behov for forbolting, injeksjon, reduserte salvelengder og sikring med sprøytebetongbuer. Hvis det påtreffes leirsoner under driving skal det utføres laboratorietester for å undersøke leirens egenskaper som svelletrykk o.l. I henhold til Hb N500 skal det som hovedregel sikres med betongutstøpning for soner med svelletrykk over 0,5 MPa og mektighet på over 2 meter, eller som følger tunnelen i mer enn 2 meter. I soner med svellende leire bør det vurderes om det skal monteres utstyr for å måle eventuelle deformasjoner Bergmasseklassefordeling og sikringsmengder Det er registrert sprekkeparametre i skjæringer i berg langs eksisterende E6 i området for tunneltraseen. Sammen med en vurdering av overdekning langs traseen og kryssende lineamenter er det utarbeidet et grovt anslag på fordelingen av sikringsklasser/q-verdier langs tunneltraseen. Tabell 1 viser et anslag på inndeling av tunnelen etter sikringsklasser. 11 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

18 Tabell 1: Anslag på fordeling av sikringsklasser Bergmasseklasse Q-verdi Sikringsklasse Andel av tunnelen [%] A/B I 20 C 4-10 II 35 D 1-4 III 30 E 0,1-1 IV 8 F 0,01-0,1 V 5 G <0,01 VI 2 I denne sammenheng er det viktig å påpeke at en Q-verdi funnet i dagen, brukt til planlegging og type sikring, ofte er forskjellig fra Q-verdier som inntreffer i tunnelen under driving. Q-verdiene i tabell 1 er tolket basert på foreliggende grunnlagsmateriale og de registreringer som er gjort av bergmassen i dagen. Det er knyttet stor usikkerhet til dette, og det presiseres at endelig sikringsomfang må avgjøres basert på ingeniørgeologisk kartlegging av berget på stuff under driving. I tabell 7.1 i /5/ viser sammenhengen mellom bergmasseklasser og sikringsklasse/permanent sikring. Denne er sammen med inndeling av sikringsklasser i tabell 1 benyttet til å gi et grovt anslag på sikringsmengder for tunnelen og påhuggsflater vist i tabell 3. Tabell 2 viser tunnelgeometrien for T10,5 tunnelprofil. Tabell 2: Tunnelgeometri for T10,5 profil Tunneldata Teoretisk sprengningsprofil Normalprofil Buelengde 22,71 meter 19,78 meter Bredde 11,7 meter 10,5 meter 12 (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

19 Tabell 3: Anslag på sikringsmengder for tunnel og påhuggsflater Type Mengde Enhet Kommentar Sikringsbolt, 3 meter 2647 stk I vegger Sikringsbolt, 4 meter 4538 stk Vederlag til vederlag Sikringsbolt, 5 meter 227 stk Nisjer Sikringsbolt, 6 meter 151 stk Nisjer Sprøytebetong E m 3 Sikringsklasse A-C Sprøytebetong E m 3 Sikringsklasse D-G + påhuggsflater Forbolt, 6 meter 3382 stk Sprøytebetongbuer 45 stk Armering kg Sprøytebetongbuer Uarmert sprøytebetong 601 m 3 Sprøytebetongbuer Betongutstøpning 10 m Leirsoner iht. Håndbok N500 Det er ikke forventet bergtrykksproblemer i tunnelen. Det vil derfor trolig i hovedsak bli benyttet kombinasjonsbolter som sikringsbolter. Det forventes at sprøytebetongbuer vil bli benyttet som tung sikring ved eventuelle svakhetssoner i tunnelen. Betongutstøpning vil kun benyttes for soner med svelletrykk over 0,5 MPa og mektighet på over 2 meter, eller som følger tunnelen i mer enn 2 meter, i henhold til håndbok N Bemanning og oppfølging i anleggsperioden I henhold til Håndbok N500 skal det utføres geologisk kartlegging før påføring av sprøytebetong i hele tunnelens lengde som grunnlag for bestemmelse og senere dokumentasjon av geologi og utført sikring. Kartleggingen og oppfølgingen av tunnelarbeidene bør utføres av personell med ingeniørgeologisk kompetanse eller tilsvarende. Det bør være en ingeniørgeolog med minst 3 års erfaring som har overordnet ansvar for disse arbeidene. I byggefasen skal det avsettes tilstrekkelig tid til geologisk kartlegging. Kartleggingen skal utføres etter at salven er utlastet, og etter at det er utført forsvarlig driftsrensk. Der berget ikke blir innsprøytet/tildekket etter hver salve, kan kartleggingen omfatte flere salver. Geologisk kartleggingen bør omfatte kartlegging av bergartsfordeling, bergmassekvalitet (Q-verdi), strukturer, sprekkeorientering og karakteristikk og svakhetssoners orientering og karakteristikk. Spenningsforhold og vannlekkasjer skal også kartlegges. Kartleggingen skal sammen med arbeid- og permanentsikring dokumenteres i Novapoint tunnel: Geologi og bergsikring. 13 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

20 3.4 Borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale Erfaringsmessig er bergarter som grønnstein, gråvakke og grønn silt bergarter med lav til middels borsynkindeks og lav til middels borslitasjeindeks. Borslitasjeindeksen avhenger hovedsakelig av kvartsinnholdet i bergarten /1/. Geologiske forhold som påvirker sprengbarheten er blant annet strekkstyrke, anisotropiforhold og oppsprekkingsgrad. Bergarter som grønnstein, gråvakke og grønn silt kan karakteriseres som homogen med lavt anisotropiforhold og vil dermed ha god sprengbarhet. Hvor bergmassen har en mer skifrig karakter vil anisotropiforholdet øke og bergmassen ha ulike materialetekniske egenskaper i ulike retninger. Dette vil redusere bergmassens sprengbarhet /1/. Fyllitt og glimmerskifer er erfaringsmessig svake bergarter med høyt finstoff og glimmerinnhold. De er derfor trolig dårlig egnet som vegbyggingsmateriale. Grønnstein er erfaringsmessig egnet som vegbyggingsmateriale Variasjoner i borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale kan forekomme innenfor de ulike bergartene. Det anbefales at det utføres analyse av representative prøver for å analysere bergmassens borbarhet, sprengbarhet, mineralinnhold og egnethet som vegbyggingsmateriale. 3.5 Hydrogeologi og omgivelser Vibrasjoner og støt Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning på byggverk, tunneler og bergrom er vurdert i henhold til NS 8141:2001 og NS :2012+A1:2013 og tilhørende veiledning. Begge standardene er sidestilte, men i tilfeller hvor svingehastigheten er innenfor kravene etter 2001-standarden men ikke etter 2013-standarden, så har 2001 standarden forrang. Det er ikke registrert nærliggende bebyggelse som antas å kunne påvirkes av sprengningsarbeidene. Mellom ca. profil ligger tunneltraseen parallelt til en jernbanetunnel. I henhold til NS :2012+A1:2013 og tilhørende veiledning, vil det ved sprengning nær eksisterende tunneler være en fare for oppbomming og/eller utstøting av bergblokker og sprøytebetong. Ved sprengning innenfor en avstand på 50 meter fra tunneler og bergrom skal det utføres en visuell inspeksjon for å kartlegge sikringsmetode, omfang og bruk. Etter denne inspeksjonen skal det vurderes om det er nødvendig å utføre en mer grundig kartlegging av tilstanden til tunnelen/bergrommet. Avhengig av tilstanden til tunnelen settes det krav til rystelser basert på tabell 5 i NS :2012+A1:2013. Avstanden til jernbanetunnelen ca meter. Det ansees derfor ikke som nødvendig å sette krav til vibrasjoner fra sprengningen. Sprengningen kan påvirke signalanlegget. 14 (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

21 3.5.2 Innlekkasjekrav og injeksjon De konsekvenser som er av mest betydning for et tunnelanlegg med tanke på det ytre miljøet er: /2, 9/ En reduksjon i grunnvannspeil eller vanntilførsel til vannkrevende flora og fauna. Det gjelder for eksempel myrområder der grunnvannspeilet ligger generelt høyt. Poretrykkreduksjon mht. setningspotensiale. Langs tunneltraseen er størstedelen av terrengoverflaten vegetert av skog. Det er ikke registrert nærliggende bebyggelse. Ett bekkeløp krysser traseen ved ca. profil 3540 og et tjern med omkringliggende myrområder ligger ca meter øst for traseen mellom ca. profil Dette området er av miljørådgivere ikke vurdert å tilhøre de mest sårbare naturtypene. Grunnboringer i områdene sør for påhugget antyder løsmasser som kan karakteriseres som tettpakket morene med lite setningspotensiale. Som angitt i /3,11/ er et moderat innlekkasjekrav lik l/min/100 meter. Dette er typisk krav som settes for anlegg uten sensitive omgivelser, noe som også er tilfellet for Tosettunnelen. Et innlekkasjekrav lik 20 l/min/100 meter for hele tunnelens lengde vurderes derfor å være tilfredsstillende. En innlekkasje i tunnelen lik 20 l/min/100 meter vil i henhold til /2,9/ ha et potensielt influensområde på meter. I de tilfeller hvor innlekkasjekravet, vurdert opp mot hele tunnelens lengde, ikke tilfredsstilles, kan det forventes bruk av for og etter injeksjon. Bruk av injeksjon kan også forventes hvor vannførende soner/områder fører til innlekkasjer som gir problemer under driving. Bergmassen i området er erfaringsmessig lite permeabel. Innlekkasje forventes hovedsakelig å forekomme i forbindelse med vannførende soner. I tilfeller hvor det er oppsprukket berg kan injeksjon også benyttes for å stabilisere bergmassen. 3.6 Supplerende grunnundersøkelser Det vurderes ikke som behov for supplerende grunnundersøkelser for tunnelen slik traseen fremstår i dag. 3.7 Videre arbeid I forbindelse med videre prosjektering av tunnelen bør det utføres: Laboratorieundersøkelser av bergmassens borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale. Detaljkartlegging av bergmassen ved påhugg og langs tunneltrase. 15 (16) repo002.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigbergr02-a00

22 Referanser /1/ Bjørn Nilsen og Einar Broch, Ingeniørgeologi Berg Grunnkurskompendium, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 2009 /2/ Statens vegvesen v/teknologiavdelingen, Publikasjon 103 Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø, 2003 /3/ Statens vegvesen v/teknologiavdelingen, Publikasjon 104 Berginjeksjon i praksis, 2004 /4/ Arne Myrvang, Bergmekanikk, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 2001 /5/ Statens vegvesen, Håndbok N500 Vegtunneler, 2014 /6/ Norsk bergmekanikkgruppe, Veileder for bruk av eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, versjon 1 november 2011 /7/ Sweco, rapport RIGBERG-R01-A00 Ingeniørgeologisk rapport til reg.plan Skjæringer i berg, datert. /8/ Sweco, Seismik E6 Ulsberg-Prestteigen, datert /9/ Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, Håndbok nr.06 Praktisk berginjeksjon for underjordsanlegg, juli (16) repo001.docx INGENIØRGEOLOGISK TIL REGULERINGSPLAN - TOSETTUNNELEN a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\tosettunnelen\ rigberg-r02-a00

23 Rapport Vedlegg 1 Berggrunnskart NGU Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± Grønne flysch sedimenter og tuffitter Grønnstein Grønn silt og gråvakke Kilde: Sweco

24 Rapport Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart NGU Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± 1: Kilde: Sweco

25 Rapport Vedlegg 3 Skrednett Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± Kilde: Sweco

26 Rapport Vedlegg 4 Sprekkerose Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 Orientering av tunnel 1: SV 3: NV 2: Ø Sweco

27 Rapport Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Bilde 1: Vegskjæring i berg langs eksisterende E6, ca. ved profil Bilde 2: Vegskjæring i berg langs eksisterende E6, ca. ved profil Sweco Vedlegg 5 Bilder Side 1 av 2

28 Rapport Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Vedlegg 5 Bilder Side 2 av 2 Bilde 3: Ca. 1 meter bred gang med forvitret og påvirket bergmasse i vegskjæring i berg langs eksisterende E6, ca. ved profil Bilde 4: Bergvegg ved nordlig påhuggsplassering, ca. profil Sweco

29 Rapport Vedlegg 6 Lineamenter Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± Figur 1: Omtrentlig plassering av tunneltraseen er vist som hvit stiplet linje. Lineamenter er indikert som rød stiplede linjer med nummerering 1-6. Sweco

30 Rapport R02-A00 Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Tosettunnelen Statens Vegvesen Region Midt Vedlegg 7 - Ingeniørgeologisk kart Side 1 av 1