Årsrapport 2009 Samfunnssikkerhet og risiko/samrisk ( )

Like dokumenter
Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning ( )

Programrapport SAMRISK

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Forskning om samfunnssikkerhet Koordineringsutvalget 22. juli-forskning. Spesialrådgiver Bjørg Ofstad Norges forskningsråd 19. des.

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Infrastructure (DECRIS)

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2013 SMARTRANS ( )

Årsrapport 2010 ELSA ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport for Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Presentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( )

Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure

Oppstartmøte 19. mai Nye BALANSE-prosjekter

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Preparation for Threats to Environments in Arctic Regions (PRETEAR)

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

hvor står vi og hvor går vi?

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN ( )

Formidle: Hva skjedde i 1814, egentlig? Hva er de lange linjene gjennom 200 år? Hva er dagens konstitusjonelle dilemmaer eller utfordringer?

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR ( )

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Statsbudsjettet tildeling til Norges forskningsråd - utkast

Prosjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013

Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( )

Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Norwegian Information Security NETwork

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )

Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU -

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Programrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Muligheter i Horisont 2020

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen

Programrapport Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)

Årsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI-

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

Nasjonale og internasjonale perspektiver Begrep og praksis i forskning om samfunnssikkerhet og risiko

Årsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Årsrapport 2007 FIFOS Året 2007 Programmets mål

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Transkript:

Årsrapport 2009 Samfunnssikkerhet og risiko/samrisk (2006-2011) Året 2009 2009 var et driftsår for SAMRISK med alle prosjekter og nettverksprosjekter i arbeid. Programmet håndterer spørsmål av stor samfunnsmessig aktualitet. Det gjelder bl.a. organisering av nødhjelp og kriseberedskap. etter jordskjelv og tsunami, forholdet mellom sikkerhet og frihet ved overvåking, flysikkerhet og klima som del av sårbarhetsanalyser. Årskonferansen ble holdt i Trondheim i tilknytning til den årvisse sikkerhetskonferansen der. Årskonferansen avdekket klarere enn før en sammenheng mellom prosjektene og la til rette for en viktig metodediskusjon mellom prosjektene. En brosjyre som presenterte alle prosjektene og dessuten tilsvarende EU-finansierte prosjekter med norske deltakere ble utarbeidet i norsk og engelsk versjon, og spredt på norske og internasjonale arrangementer. En følge av bl.a. SAMRISKs aktiviteter kan framheves. Etter at SAMRISK med støtte av Nordisk Ministerråd i 2008 arrangerte konferansen Is there a Nordic model for societal security and safety? har Ministerrådet nedsatt en nordisk sammensatt gruppe, under norsk ledelse, i løpet av 2010 skal gi et helhetsbilde av FoU i de nordiske landene og gi forslag om felles nordisk virksomhet og prosjekter som på sikt kan gjennomføres i fellesskap. Programmets mål Hovedmål Hovedmålet for SAMRISK er å bidra til (1) å øke kunnskap om trusler, farer eller sårbarhet, (2) å forebygge uønskede hendelser, og (3) å styrke krisehåndtering for slik bedre å ivareta sikkerhet og beredskap på tvers av sektorer og aktivitetsområder, og samtidig legge vekt på grunnleggende menneskerettigheter og personvern Delmål Bygge ny kunnskap Bygge nettverk Kvalifisere norske forskningsmiljøer til internasjonalt samarbeid, bl.a. til å delta i EUs 7. rammeprogram for forskning Samfunnssikkerhet i Norge må ses og belyses i et globalt perspektiv. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 9.4 mill NOK Forbruk i 2009: 11.1 mil NOK Programmets finansieringskilder i 2009: JD, SD, KD, NORAD, DSB Antall og type prosjekter i 2009: 8 forskerprosjekter på i alt 9,3 mill NOK, 5 nettverksprosjekter og 1 tilleggsprosjekt for utdyping og formidling fra prosjektene, i alt 1,4 mill NOK

Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer SAMRISK er det første forskningsprogrammet i sitt slag. Det er innrettet mot å skaffe ny kunnskap om rommet mellom nasjonal og individuell sikkerhet; mellom lov og orden og tradisjonelt nasjonalt forsvar på den ene siden og beredskap, redningstjenester, nødhjelpsaksjoner og krisehåndtering på den andre siden. For så vel utilsiktede som tilsiktede hendelser som skyldes forhold i naturen, klimaendringer eller sabotasje- eller terrorhandlinger er det på nasjonalt og mellomstatlig nivå er det blitt et samfunnsanliggende å organisere samordnede systemer for å analysere årsaker og risiki, vurdere sårbarhet og å organisere beredskap og krisehåndtering. Programmet har i 2009 vært i full drift og framdriften er som planlagt. Det ble lyst ut tilleggsmidler til prosjektene for tilleggsstudier og formidlingstiltak. Formålet var å bidra til at resultatene av prosjekt- og nettverksvirksomheten blir bedre, mer allment tilgjengelig og kjent for brukere og allmennheten. Ett av prosjektene, DECRIS, som står for Risk and Decision Systems for Critical Infrastructures ble avsluttet i 2009. Prosjektet har videreutviklet en metodikk for sektorovergripende risikovurderinger. En sentral del av metodikken er ulike detaljanalyser av enkelte uønskede hendelser; spesielt er det lagt arbeid i å utvikle en egen metodikk for analyse av avhengigheter innen og mellom infrastrukturer, bl.a. med eksempler fra Oslo. 2-3 av de andre prosjektene håndterer andre sider ved risiko og sårbarhetsvurderinger. Også ett av nettverksprosjektene, SMARTRAP, ble avsluttet i 2009. Prosjektet har arbeidet med å samordne bruken av smart rapportering via mobiltelefoner og internett om bl.a. planteog dyresykdommer som grunnlag for bedre matsikkerhet. Med bakgrunn i et av prosjektene, ACCILEARN, gav Universitetet i Stavanger en høringsuttalelse til Justisdepartementet om forslag til ny lov om offentlige undersøkelseskommisjoner. Uttalelsen anbefalte at granskning og undersøkelser bør samle data for å kunne vurdere uhell ut fra sitt potensial for læring og påvirkning av vesentlige samfunnsaktører; ikke bare for å vurdere om uheldige sider ved saksforholdet kan føres tilbake til mangler, feil, forsømmelser og skyld, slik lovforslaget la opp til. De fleste prosjektene har samarbeidspartnere i andre europeiske land. Blant SAMRISKs delmål er å kvalifisere forskere til internasjonalt samarbeid bl.a. delta i EUs RP7. Ved EUs utlysningen av midler til Security Programme i 2009 ble det understreket at større oppmerksomhet blir knyttet til virkningene av foreslått teknologi på samfunnet, organisasjonsprosesser og respekten for menneskelige verdier og at dette måtte med i hver søknad. Denne understrekingen ble sett bl.a. som et resultat av norske initiativ overfor Kommisjonen. Dette vil fremme bred tverrfaglighet og vil gjøre det lettere for norske samfunnsforskere å nå fram. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: (antall totalt, herav antall nye i 2009): 13, pluss 7 tilleggsprosjekter bevilget for 2010-2011. Dr.gradsstipendiater: (årsverk, antall totalt og andel kvinner og menn): 4 PhDstipendiater, 3,75 årsverk, 3 kvinner og 1 mann Prosjektledere: (antall totalt og andel kvinner og menn): 12, hvorav 3 kvinner 2

Kommentarer til tallene: Tallene er som planlagt etter forsinkelse på ett prosjekt fra 2008. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: (antall totalt, herav antall kvinner) 0 Vitenskapelige artikler med referee: 25 Vitenskapelige artikler uten referee: 7 Annen publisering/kommunikasjon: Antall bøker (monografier): 2 Publiserte foredrag fra internasjonale møter: 11 Oppslag i massemedia: 6 Brukerrettede formidlingstiltal: 55 Allmennrettede formidlingstiltak: 8 Andre rapporter, foredrag, mv: 46 Kommentarer til tallene: Alle tall fra antall publikasjoner og andre formidlingstiltak viser en klar stigning i forhold til i 2008. Størst er stigningen for artikler med referee og for brukerrettede formidlingstiltak. Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige: 2009 var i all hovedsak et godt driftsår for programmet. Ett prosjekt og ett nettverksprosjekt ble avsluttet mot slutten av året. Økt bevilgning fra Justisdepartementet gav grunnlag for en utlysning av midler som programstyret valgte å lyse ut bare til de 13 igangværende prosjektene til tilleggsstudier, til artikler i internasjonale tidsskrifter og til formidlingstiltak overfor brukere og allmennheten. 3,1 mill NOK ble fordelt på sju søknader, hvorav to var samarbeid mellom flere prosjekter. Tilleggsprosjektene gjennomføres i 2010-2011. For å styrke kunnskapsgrunnlaget ble det inngått en avtale med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo om en kunnskapsanalyse av juridisk forskning om samfunnssikkerhet. Analysen ventes ferdig første halvår i 2010. Internasjonalt samarbeid følges opp på flere måter. Fire av prosjektene og fire av nettverksprosjektene har aktive samarbeidspartnere i andre land i Europa ett har samarbeid med universiteter i Asia - og det internasjonale samarbeidet setter preg på arbeidet. Ett av nettverkene holder nettverksmøter i 3 europeiske land, mens Asia-nettverket for det mest har sine møter i Indonesia og på Sri Lanka. Programstyret er holdt løpende orientert om EUs Security Programme, om de europeiske sikkerhetskonferansene og om arbeidet i European Security Research and Innovation Forum (ESRIF) om framtidig sikkerhetsforskning gjennom EU. Nyheter om dette og oppfordringer til forslag om nye temaer for utlysning av midler fra EU er også lagt ut på SAMRISKs nettside og nyhetsbrev, se www.forskningsrådet.no/samrisk. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: SAMRISKs årskonferanse ble holdt i Trondheim i tilknytning til NTNUs/Vestas tradisjonsrike årvisse Sikkerhetskonferanse. SAMRISK organiserte en sesjon på konferansen og hadde dessuten to av innlederne på konferansen. Årskonferansen fikk god oppslutning. I tillegg til 3

kort presentasjon av alle prosjekter med kommentarer, ble også PhD-kandidatene og et EUprosjekt med norsk deltakelse presentert. Brosjyren Forskning for et sikrere samfunn som ble utgitt på norsk og på engelsk, gir en populærvitenskapelig framstilling av programmet og av alle prosjekter og nettverksprosjekter gjennom intervju med prosjektlederne. I tillegg er EUs Security Programme presentert sammen med prosjekter med norske deltakere. Andre forskningsprogrammer som organiserer forskning om sikkerhetsrelaterte temaer er også med. Brosjyren blir oppdatert som sluttrapport i 2011. SAMRISKs nettside, som også sendes til abonnenter som nyhetsbrev, et kontinuerlig oppdatert fra programmet, fra arrangementer i regi av enkeltprosjekter og med informasjon fra EU og fra Nordisk ministerråd. Kontakt med departementene holdes gjennom Forskningsrådets årlige dialogmøter og gjennom programstyrets medlemmer. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Ingen konkrete tiltak foretatt. Driftsrelaterte aktiviteter: I 2009 ble det avholdt tre programstyremøter. Det ene møtet ble holdt i tilknytning til Sikkerhetskonferansen og SAMRISKs Årskonferanse i Trondheim. Høydepunkter og funn Programmet Viktige resultater i forhold alle tre delmål. Ny kunnskap om forståelse og måling av risiko og om forståelse av sikkerhet. Nye nettverk mellom forskere ved NTNU og SINTEF og mellom disse og sikkerhetsforskere i Stavanger og ved FFI og PRIO. Velutviklet internasjonalt samarbeid for flere prosjekter og nettverk. Flere prosjekter og forskere har utviklet samarbeid med lokale offentlige myndigheter for beredskap og kritisk infrastruktur. Fra prosjektene DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructures Prosjektet, som i hovedsak er finansiert av SAMRISK, er ledet av SINTEF Teknologi og samfunn og ble avsluttet i 2009. Prosjektet har videreutviklet en metodikk for sektorovergripende risikovurderinger. En sentral del av metodikken er ulike detaljanalyser av enkelte uønskede hendelser; spesielt er det lagt arbeid i å utvikle en egen metodikk for analyse av avhengigheter innen og mellom infrastrukturer. Metodeutviklingen i DECRIS har i stor grad vært knyttet til gjennomføring av eksempelanalyser fra Oslo. Prosjektet har fungert som en møteplass for en rekke aktører spesielt for Beredskapsetaten, Vann- og avløpsetaten, Samferdselsetaten, Brann- og redningsetaten i Oslo kommune. Videre var Hafslund Nett AS, Telenor Norge, Telenor ASA, Ullevål universitetssykehus, Oslo Forsikring AS, Oslo Havn KF, Ruter AS og Post- og teletilsynet sentrale aktører. Forskere fra NTNU, FFI og SINTEF Energi har vært partnere i arbeidet. Prosjektet har fått innspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt beredskapssjefer i flere kommuner. Det har vært samarbeid med to andre SAMRISK-prosjekter: AdaptCRVA og CISS. Se www.sintef.no/samrisk 4

SORISK: The Social Determination of Risk: Critical Infrastructure and Mass Transportation Protection in the Norwegian Civil Aviation Sector Prosjektet har to doktorgradsstipendiater; det ene bringer empiriske nyvinninger om sikkerhetssystemer ved flyplasser, det andre bidraget er tildels metodologisk og teoretisk. Det er enighet blant prosjektmedarbeiderne om at forskning om risiko og samfunnssikkerhet trenger nye vitenskaplige og politiske paradigmer, som beskriver risiko som et sosialt fenomen. På policy og reguleringssiden har prosjektet vist hvordan sosiologiske perspektiver kan og bør integreres i analyser. Dette blir nå anvendt innenfor prosjektets empiriske felt om norsk luftfart med nye og potensielt verdifulle resultater. På den teoretiske siden, har prosjektet bidratt med å fordype forståelsen av risiko som en sentral opplevelse av menneskelig eksistens. Samtidig viser prosjektet at risiko er et sentralt trekk i vårt forhold til verdier og verdiskapning både i vårt sosiale liv og i finansverden. Prosjektet finansieres av SAMRISK og ledes av PRIO i samarbeid med SEROS ved Universitetet i Stavanger. Avinor og universiteter i UK og Tyskland er partnere. Se www.prio.no/sorisk 5