AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS10 Emnekode og namn/namn : BSM2A Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi / Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi Eksamensform : Skriftlig eksamen Eksamensdato : 16. juni 2011 Eksamenstid : 4 timer/timar Antall sider/ antal sider : 4 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.
EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI 16.06.11. Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hjerte og karsykdommer Oppgave 1. 8 p a) Gjør rede for symptomer, diagnose og behandling ved akutt hjerteinfarkt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. 7 p b) Gjør rede for årsaker, symptomer og akuttbehandling ved hjerneslag i venstre del av hjernen 3 p c) Nevn symptomer, diagnose og behandling ved atrieflimmer. Diabetes mellitus Oppgave 2. 8 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? Sykdommer i fordøyelsesorganene Oppgave 3. A En 55 år gammel, noe overvektig kvinne har de siste 2 3 årene hatt perioder av noen timers varighet med kvalme og murrende smerter i øvre del av abdomen, særlig i forbindelse med fetterike måltider. En natt våkner hun med sterke smerter under høyre ribbeinsbue med utstråling til ryggen og skulder. Hun er kvalm og brekker seg. Urinen er mørk. 1 p i) Hva feiler pasienten? 2 p ii) Hvilken behandling bør pasienten få snarest? 1 p iii) Hvilke komplikasjoner kan oppstå? 2 p iv) Hvilke undersøkelser bør foretas for å kartlegge tilstanden? 2 p v) Hvis tilstanden vedvarer, hvilken behandling bør gis? B 8 p Gjør rede for kolorektal kreft. Symptom, diagnose, behandling og prognose. Farmakologi Oppgave 4. 5 p a) Legemidlenes virkningsmekanismer kan deles inn i fem hovedgrupper. Gjør kort rede for disse fem hovedgruppene. Gi eksempler på målmolekyler legemidlene binder seg til for å gi virkning, og grupper av legemidler som påvirker hver av målmolekylene. 3 p b) Nevn de tre legemiddelgruppene som brukes ved Parkinsons sykdom. Forklar hvordan de tre legemiddelgruppene skiller seg fra hverandre når det gjelder virkningsmekanisme. Hvilket legemiddel kan gi såkalte «on off» fenomener? 2 p c) Forklar virkningsmekanismen til den mest brukte legemiddelgruppen som brukes ved behandling av høye kolesterolnivåer. Hvilke bivirkninger kan man av og til se? Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. 6. Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. 7. Nevn minst 4 risikofaktorer for utvikling av osteoporose. 8. Nevn 4 symptomer på hypotyreose. 9. Hvilke symptom kan forekomme ved myelomatose (benmargskreft)? 10. Hvilke symptom kan man se ved DVT (dyp venetrombose) i benet? 11. Hvordan smitter hepatitt C virus? 12. Hvordan behandles konjunktivit? 13. Hvordan behandles katarakt? 14. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? 15. Hva er commotio cerebri? 16. Europa særlig Tyskland rammes nå av et utbrudd av en spesiell Escherichia coli 2
stamme. Hvilken sykdom/tilstand forårsaker denne stammen? 17. Hvilken årsak/mekanisme ligger vanligvis til grunn for at Staphylococcus aureus er resistente mot benzylpenicillin ("vanlig penicillin")? EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI 16.06.11. Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Hjerte og karsjukdomar Oppgave 1. 8 p a) Gjer greie for symptom, diagnose og behandling ved akutt hjerteinfarkt. Tak med verknadsmekanismer og vanlege sideverkander når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. 7 p b) Gjer greie for årsaker, symptom og akuttbehandling ved hjerneslag i venstre del av hjernen 3 p c) Nemn symptom, diagnose og behandling ved atrieflimmer. Diabetes mellitus Oppgave 2. 8 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og akutte komplikasjonar ved diabetes mellitus, type 1. Korleis vert dei akutte komplikasjonane handsama? Sjukdomar i fordøyingsorgana Oppgave 3. A Ei 55 år gamal, noko overvektig kvinne har dei siste 2 3 åra hatt episodar (som varte nokre timar) med kvalme og murrande smerter i øvre del av abdomen. Særleg i samanheng med fetterike måltid. Ei natt vakna ho med sterke smerter under høgre ribebeinsboge med stråling ut til ryggen og skulder. Ho er kvalm og har brekningar. Urinen er mørk. 1 p i) Kva feiler pasienten? 2 p ii) Kva behandling bør pasienten snarast få? 1 p iii) Kva komplikasjonar kan komma til? 2 p iv) Kva undersøkingar bør ein gjera for å kartlegga tilstanden? 2 p v) Dersom tilstanden varer ved, kva behandling bør ho då få? B 8 p Gjør greie for kolorektal kreft. Symptom, diagnose, behandling og prognose. Farmakologi Oppgave 4. 5 p a) Legemiddela sine verknadsmekanismer kan delast inn i fem hovedgrupper. Gjer kort greie for desse fem hovedgruppene. Gje døme på målmolekyl legemiddela bind seg til for å gje verknad, og grupper av legemiddel som verkar på kvar av målmolekyla. 3 p b) Nemn dei tre legemiddelgruppene som vert brukt ved Parkinsons sjukdom. Forklar korleis dei tre legemiddelgruppene skil seg frå kvarandre når det gjeld verknadsmekanisme. Kva legemiddel kan gje det som vert kalla «on off» fenomen? 2 p c) Forklar verknadsmekanismen til den mest brukte legemiddelgruppa som vert brukt ved behandling av høge kolesterolnivå. Kva sideverknader kan ein av og til sjå? Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarst på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgave 5. Nemn 5 kjenneteikn ved ein malign svulst. 6. Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna på akutt betennelse i eit vev. 7. Nemn minst 4 risikofaktorar for utvikling av osteoporose. 8. Nemn 4 symptom på hypotyreose. 9. Kva symptom kan ein sjå ved myelomatose (benmargskreft)? 10. Kva symptom kan ein sjå ved DVT (djup venetrombose) i benet? 11. Korleis smittar hepatitt C virus? 12. Korleis vert konjunktivit behandla? 3
13. Korleis vert katarakt behandla? 14. Kva 2 hovedgrupper med medikament vert brukte ved behandling av astma? 15. Kva er commotio cerebri? 16. Europa særleg Tyskland er no ramma av eit utbrot av ei spesiell Escherichia coli stamme. Kva sjukdom/tilstand er denne stamma årsak til? 17. Kva er vanlegvis årsak/mekanismen bak at Staphylococcus aureus er resistent mot benzylpenicillin ("vanleg penicillin")? 4
SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI 16.06.11 Hovedbøkene som er pensum til denne eksamen er: ENTEN: Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 13 bind, Oslo, Akribe. ELLER: Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. & Røise, O. (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. ELLER: Simonsen, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap. 11 30. Lim, E. K. S., Loke, Y. K. & Thompson, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng A 100 90 B 89 78 C 77 64 D 63 52 E 51 40 F 39 0 Det er på denne eksamen mulig å oppnå 65 poeng. Poengskalaen må tilpasses dette. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 5
Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hjerte og karsykdommer Oppgave 1. 8 p a) Gjør rede for symptomer, diagnose og behandling ved akutt hjerteinfarkt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Symptomer: Sterke retrosternale smerter (som en klo i brystet) med utstråling til armer, kjeve og rygg, Kvalme og brekninger Klam, kald og blek hud Angst Nedsatt allmenntilstand, uttalt sykdomsfølelse Eventuelle symptomer på komplikasjoner - arytmier - dyspnoe ved hjertesvikt, eventuelt lungeødem - synkope (kortvarig bevisstløshet) - plutselig død Diagnose: Karakteristisk anamnese. EKG: ST heving over infarkt området, dyp Q Lab. prøver: Muskelenzymer: CK MB (etter 3 timer), Troponin (etter 3 timer), og LD (2 4 dager) Betennelsesindikatorer: LPK, SR, CRP, Temperatur. Behandling: Hensikten med behandlingen er å lindre smerter, begrense infarktets størrelse og forebygge / behandle komplikasjoner. Målet er å øke O 2 tilførselen til hjertemuskelvevet. Dette kan redde en del av de iskemiske cellene i infarktets randsone. Basis infarktsparende (kan redusere størrelsen på infarktet) - sengeleie - morfin (inkludert Primperan) - O 2 - glyseroltrinitrat (nitroglycerin) infusjon Bedre blodtilførselen / forebygge nye tromber - acetylsalisylsyre - fibrinolytisk terapi (innen 6 12 timer etter symptombebut) - heparin / warfarin (Marevan) PTCA (percutan transluminal koronar angioplastikk) evt. med stent - alternativ til fibrinolytisk terapi Tilleggsmomenter: - overvåkning - laxantia - tidlig mobilisering Etterbehandling: - livsstilsendring (mosjon, vektreduksjon, sunt kosthold, røykestopp) - betablokkade (forebygger plutselig død) - ACE hemmere ved postinfarktsvikt - Statiner (forebygger videre arteriosklerose) - Warfarin (forebygger reinfarkt etter fremre veggs infarkt) Det forventes i løpet av besvarelsen en omtale av de viktigste medikamentene som brukes. Det kan ikke forventes at alle disse medikamentene er omtalt i detalj. 6
Morfin: Binder seg til naturlig forekommende morfinreseptorer i sentralnervesystemet Obstipasjon reduserer motilitet i GI Redusert nyregjennombløding kontraherer glatt muskulatur Hypotensjon dilaterer perifere kar Kløe frisetting av histamin Analgesi av alle typer smerte Eufori demper angst og redsel Sedering nedsetter oppmersomheten Respirasjonsdemping nedsett sensitivitet i respirasjonssenteret for CO2. Hostedemping dempet aktivitet i hostereflekssenteret. Kvalme demper inhibering av kvalmesenteret og stimulerer derved til kvalme. Pupillekontraksjon parasympatisk stimulering Redusert urinproduksjon stimulering av ADH produksjon. Nitrater: Acetylsalisylsyre Fibrinolytisk terapi: Heparin: Warfarin (Marevan): Frigjør nitrogenoksyd (NO) som fører til relaksasjon av glatte muskelceller i blodkarveggene i små doser primært på venesiden. Hypotensjon Pulserende hodepine, flushing, kvalme. Acetylsalisylsyre blokkerer enzymet cyklooxygenase som er nødvendig for å danne tromboxaner (prostaglandiner ) i trombocyttene. Tromboxaner er nødvendig for at trombocyttene skal kunne klebe seg sammen (aggregere). Sårdannelse i magesekken. Streptokinase fører til at det dannes mer plasmin som spalter fibrin og derved kan løse opp etablerte tromber. Alteplase er en naturlig forkommende aktivator av plasminogen til plasmin. Streptokinase kan gi anafylaktiske reaksjoner, det gjør ikke alteplase. Blødningsrisiko. Hindrer fibrindannelse ved å inaktivere trombin. Ved å hindre fibrindannelse unngås trombedannelse eller videre vekst av en trombe. Blødning Warfarin er en vitamin K antagonist. Vitamin K er nødvendig for å danne flere ulike koagulasjonsfaktorer. Marevan hindrer med andre ord koagulasjons systemet i å fungere. Blødning ACE hemmere (Captopril, Renitec): Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av aldosteron og nyrenes utskillelse av natrium øker. Hoste er viktig ellers sjeldne Statiner: simvastatin (Zocor), lovastatin (Mevacor) og pravastatin (Pravachol) hemmer enzymet HMG CoA reduktase som er nødvendig for dannelse av kolesterol. Lite bivirkninger lette muskel og leverreaksjoner. 7
Diuretika: blokkere: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum / blodvolum, og reduserer eventuelle ødemer. Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet) Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet. Dette gir lavere puls og slagvolum, som igjen gir redusert minuttvolum og lavere blodtrykk. Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter. 7 p b) Gjør rede for årsaker, symptomer og akuttbehandling ved hjerneslag i venstre del av hjernen I denne oppgave sitter åreskaden i venstreside av hjernen og de motoriske og sensoriske utfallene vil være i høyre side av kroppen. Årsaker til apoplexia cerebri: Infarkter (80 %) og blødninger (15 %). 1) Trombose i en aterosklerotisk arterie (thrombosis cerebri) 2) Embolus fra hjertet eller fra halsarterien (embolia cerebri) 3) Aterosklerose i hjernens arterie (atherosclerosis cerebri) 4) Blødning fra en arterie i hjernen (haemorrhagia cerebri) 5) Små embolier som raskt løser seg opp (TIA = transitorisk ischemisk attack) Symptomer på grunn av ischemi og påfølgende skade i sentralnervesystemet. I det akutte stadiet: Høyresidig parese eller paralyse. Høyresidig fasialisparese Sensibilitetstap i den lamme kroppshalvdelen Dysartri Afasi / dysfasi som oftest ved skade av venstre hjernehalvdel Epileptiske kramper Koma Cheyne Stokes respirasjon Alvorlige symptomer Fallende blodtrykk Ulik pupillstørrelse Senere i forløpet: Nedsatt hosterefleks, sekretstagnasjon og pneumoni Retensjon / inkontinens for urin eller avføring Dekubitus Kontrakturer Mentale endringer Demens Akuttbehandling: 113 I sykehus helst i egen slagenhet CT av hodet, utelukke blødning. Dersom blodpropp Intravenøs trombolyse innen 4,5 timer Intraarteriell trombolyse/embolektomi innen 6 timer Blodtynnende medikamenter (acetylsalisylsyre) Dersom blødning konservativ behandling Evt operasjon (ved store blødninger) Parenteral væske og næringstilførsel /sondeernæring Ringer acetat ved hct>0,45 O 2 på nesekateter ved lav metning Feber (infeksjon), høyt blodsukker, acidose forebygges/behandles Evt reduser svært høyt blodtrykk Evt blærekateter Ved embolier pga. atrieflimmer Marevan 8
3 p c) Nevn symptomer, diagnose og behandling ved atrieflimmer. Symptomer: Uregelmessig puls med pulsdeficit og varierende fylde Diagnose: Fravær av P bølge, med ujevn grunnlinje i EKG Behandling: Konvertering til sinusrytme eller Frekvensregulering med varig antikoagulasjonsbehandling kalsiumblokker (Isoptin, Verakard) betablokker (metoprolol Seloken, Selo Zok) flekainid (Tambokor) digitalis (digitoksin) Ved manglende konvertering til sinusrytme med medikamenter elektrokonvertering Dersom vedvarende atrieflimmer warfarin (Marevan) Dersom fremdeles mye plaget med atrieflimmer ablasjon Diabetes mellitus Oppgave 2. 8 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? Definisjoner: - type I (insulinkrevende diabetes): Nedsatt/opphørt insulinproduksjon. Debuterer ofte i ung alder, brått med uttalte symptomer. - type II (ikke insulinkrevende diabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk av og til med senkomplikasjoner. Årsaker: Nedsatt / opphevet insulinproduksjon Immunologisk ødeleggelse av cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Autoimmunitet immunsystemet reagerer muligens på virusantigener eller stoffer tilført via kosten. Ved pankreassykdom kan de insulinproduserende cellene ødelegges. Symptomer: Diagnose: Behandling: Kost: Høy serumglukose - glukosuri - polyuri - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - tørste - urinveisinfeksjoner Økt fettnedbrytning - ketonlegemer - acidose Vekttap 1) To fastende blodprøver viser s glukose 7,0 mmol/l 2) Glukosebelastning: s glukose 11,0 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen, være symptomfrie, ha god livskvalitet, normal livslengde og unngå senkomplikasjoner. Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absorberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Bruke kunstige søtningsstoffer fritt. 9
Mengde tilpasset vekt vektreduksjon er spesielt aktuelt for 60 70 % av pasientene med type 2 diabetes. Mosjon: Økt fysisk aktivitet muskelbruk senker insulinbehovet. Medikamenter: Alltid Insulin ved type I diabetes. Ideelt dersom en kan etterligne normalt mønster og tilnærmet normalt s glukose nivå. Ulike regimer. Fra enkel morgeninjeksjon til multiinjeksjonsbehandling der pas. selv doserer insulin etter egne s glukosemålinger. Det er ikke et krav at besvarelsen har med informasjon om ulike typer insuliner eller pumpebehandling men selvfølgelig et pluss. Forebygging av komplikasjoner: fotpleie egenkontroll av behandling ved å måle s glukose og undersøke urin på glukose og ketoner. Holde blodsukkeret under 12 13 mmol/l Oppfølging av behandlingen Egenkontroll av s glukose og urin Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c (< 8,5 9 %) Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Reflekser (nevropati) Puls i bena (arteriosklerose) Akutte komplikasjoner: Hypoglykemi: Symptomer: Behandling: Sult Uro Kald, klam, blek hud Nedsatt bevissthet Bevisstløshet evt. kramper Sukker per os (sukkerbit, sjokolade, honning) Ved bevisst pasient skive og melk / saft Glukose i.v. Dersom bevisstløs Glucagon i.m. Hyperglykemi (hyperglykemisk ketoacidose): Symptomer: Behandling: Magesmerter (barn) Brekninger Hyppig vannlatning, Dehydrert, slapp Hyperventilasjon (Kussmauls respirasjon) Nedsatt bevissthet Sykehusinnleggelse Væske og elektrolyttkorreksjon (inkludert K + ) Insulin i.v. Oppgave 3. A Sykdommer i fordøyelsesorganene En 55 år gammel, noe overvektig kvinne har de siste 2 3 årene hatt perioder av noen timers varighet med kvalme og murrende smerter i øvre del av abdomen, særlig i forbindelse med fetterike måltider. En natt våkner hun med sterke smerter under høyre ribbeinsbue med utstråling til ryggen og skulder. Hun er kvalm og brekker seg. Urinen er mørk. 1 p i) Hva feiler pasienten? 10
Akutt gallesteinsanfall, mest sannsynlig stein i ductus choledochus. 2 p ii) Hvilken behandling bør pasienten få snarest? Smertestillende: Opiater (for eksempel Petedin) evt. Sammen med spasmolytica (for eksempel Buscopam). NSAID`s (for eksempel Indocid) kan også forsøkes. 1 p iii) Hvilke komplikasjoner kan oppstå? Akutt cholangitt og/eller pankreatitt. 2 p iv) Hvilke undersøkelser bør foretas for å kartlegge tilstanden? Ultralydundersøkelser, ERCP (endoskopisk retrograd cholangiopankreaticografi), MRCP og analyse av lever og pankreasenzymer. 2 p v) Hvis tilstanden vedvarer, hvilken behandling bør gis? Fjerne steinen i ductus choledochus enten ved papillotomi (endoskopisk) eller kirurgisk. B 8 p Gjør rede for kolorektal kreft. Symptom, diagnose, behandling og prognose. Hyppigste kreftformen i Norge Symptomer: Diagnose: Endringer av avføringsvaner perioder med diaré og obstipasjon Blodig / slimete avføring spesielt ved cancer recti Colonileus Magesmerter Allmennsymptomer (slapphet, tretthet, dårlig matlyst) Blod i avføringen gir mistanke Rektal eksplorasjon Rektoskopi med biopsi Ved cancer recti Palpasjon av store svulster Rtg. Colon CT coloskopi Coloskopi med biopsi Behandling: Kirurgi 1) Ved høyresidig svulst høyresidig hemikolektomi med ileotransversostomi (anastomose mellom ileum og colon transversum). 2) Ved venstresidig svulst venstresidig hemikolektomi (anastomose colon transversum og sigmoideum eller rectum og anus). 3) Ved cancer distalt i rectum, fjernes endetarmen og endetarmsåpningen. Colon sigmoideum legges fram på bukveggen (colostomi) 4 Evt. fjerning av solitære levermetastaser. Cytostatika (kurativt) og strålebehandling (palliativt) gis etter operasjon i noen tilfeller. Prognose: Dersom svulsten er lokalisert til tarmveggen, helberedes 90 % av pasientene. Farmakologi Oppgave 4. 5 p a) Legemidlenes virkningsmekanismer kan deles inn i fem hovedgrupper. Gjør kort rede for disse fem hovedgruppene. Gi eksempler på målmolekyler legemidlene binder seg til for å gi virkning, og grupper av legemidler som påvirker hver av målmolekylene. Påvirker reseptorer. Enten ved å stimulere (agonister) eller hemme / blokkere (antagonister). Eksempel: β 1 receptorer i hjertemuskulaturen. Betablokkere mot høyt blodtrykk. μ receptorene i CNS. Opioider som morfin virker smertestillende. Påvirker enzymer 11
Eksempel: Cyklooksygenase i cellemembranene. NSAID s som naproksen eller acetylsalisylsyre virker smertestillende og betennelsesdempende Angiotensin Converting Enzyme (ACE). ACE hemmere virker mot høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Påvirker ionekanaler Eksempel: Ca 2+ kanaler i glatte muskelceller. Kalsiumanatgonister mot høyt blodtrykk. Cl kanaler i nerveceller. Benzodiazepiner stimulerer disse og brukes mot angst og søvnproblemer. Na + kanaler i sensoriske nerveceller. Lidokain blokkerer disse kanalene og brukes til lokalanestesi. Påvirker transportproteiner Eksempel: Serotonintransportøren i synapser i CNS. SSRI preparater hemmer denne og brukes mot depresjon. H + /K + pumpen i parietalcellene i magesekken. Protonpumpehemmere brukes mot magesår. Påvirker andre målmolekyler Eksempel: DNA i celler som deler seg. Noen legemidler mot kreft binder seg til DNA og hindrer cellene i å dele seg. H + som er fritt i magesekken. Antacida brukes mot sure oppstøt (dyspepsi). 3 p b) Nevn de tre legemiddelgruppene som brukes ved Parkinsons sykdom. Forklar hvordan de tre legemiddelgruppene skiller seg fra hverandre når det gjelder virkningsmekanisme. Hvilket legemiddel kan gi såkalte «on off» fenomener? Parkinsonisme er en samlebetegnelse for bevegelsesforstyrrelser der minst to av følgende tre hovedsymptomer er til stede: tremor (skjelving), rigiditet (en spesiell form for økt muskeltonus, ofte med tannhjulspreg ) og akinesi / bradykinesi (manglende evne til å sette i gang viljestyret bevegelser / langsomme bevegelser). Parkinsons sykdom skyldes mangel på dopamin i hjernen. Legemiddelgruppene som brukes: Levodopa Dopaminantagonister Hemmere av enzymer som bryter ned dopamin On off fenomenet: Levodopa omdannes til dopamin i hjernen Dopaminagonistene binder seg direkte til dopaminreseptorene og stimulerer disse. Ikke like effektive som levodopa. Hemmere av enzymer som bryter ned dopamin. To ulike enzymer bryter ned dopamin[(monoaminoksidase B MAO B og katekol O metyltransferase COMT)]. Medikamenter fra begge disse gruppene hindre altså nedbrytningen av dopamin. De kombineres med levodopa og reduserer dosen av dette legemiddelet. Etter 5 10 års levodopa behandling utvikler mange pasienter svingninger i Effekten. Parkinsonisme symptomene kommer og går mange ganger for dagen. 2 p c) Forklar virkningsmekanismen til den mest brukte legemiddelgruppen som brukes ved behandling av høye kolesterolnivåer. Hvilke bivirkninger kan man av og til se? Statiner er de mest effektive og best tolererte legemidlene som reduserer LDL kolesterol nivået i blodet. Statinene hemmer et enzym [(HMG CoA reduktase)] som er nødvendig for syntesen av kolesterol i leveren. Det er få bivirkninger, men muskelsmerter, økning av muskelenzymet kreatinkinase (CK), økning av leverenzymer og magesmerter kan ses. Sjeldent kan alvorlig muskelbivirkninger i form av rabdomyolyse (betydelig skade på tverrstripet muskulatur) forekomme. 12
Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. Kjennetegn Veksthastighet Celledeling Likhet med normalt vev Cellekjernens utseende Infiltrerende vekst Metastasering Avgrensning Nekrose Sårdannelse Malign Høy Hyppig Liten Unormale. Varierer i farge, form og størrelse Ja Ja Utydelig Hyppig Hyppig (hud og slimhinner 6. Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. Rubor (rødme) Tumor (hevelse) Calor (varme) Dolor (smerte) Functio laesa (nedsatt funksjon) 7. Nevn minst 4 risikofaktorer for utvikling av osteoporose. Tidligere brudd Tynne personer (lite fett) Røyking Mor med lårhalsbrudd Tidlig menopause, <45 år (østrogener beskytter) Inaktivitet / sengeleie Sykdommer og medikamenter: Prednisolon! Kronisk inflammasjon (RA, Crohns sykdom) Malabsorpsjon (næringsmangel) Hypertyreose 8. Nevn 4 symptomer på hypotyreose. Kuldefølelse Langsomme bevegelser Langsom tale Tretthet Apati Redusert hukommelse Mental reduksjon og depresjon Nedsatt appetitt men vektøkning Obstipasjon Deigaktig hud (myksødem) Flassing av hud Håravfall Hes stemme 9. Hvilke symptom kan forekomme ved myelomatose (benmargskreft)? Skjelettsmerter, patologiske brudd, tegn på benmargsvikt, nyresvikt. 10. Hvilke symptom kan man se ved DVT (dyp venetrombose) i benet? 13
Smerter, hevelse, varmefølelse og rødhet. 11. Hvordan smitter hepatitt C virus? Ved blodtransfusjon, via infiserte sprøyter eller instrumenter. Særlig hyppig hos misbrukere som injiserer stoff intravenøst. 12. Hvordan behandles konjunktivit? Betennelse i øyets bindehinne behandles med øyedråper med antibiotika 13. Hvordan behandles katarakt? Grå stær behandles med kirurgi linsen fjernes og det settes inn en kunstig. 14. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? Beta 2 stimulatorer (β 2 reseptoragonister) Glukokortikosteroider ( steroider ) 15. Hva er commotio cerebri Hjernerystelse. Kortvarig bevisstløshet med amnesi (hukommelsestap) 16. Europa særlig Tyskland rammes nå av et utbrudd av en spesiell Escherichia coli stamme. Hvilken sykdom/tilstand forårsaker denne stammen? Hemolytisk uremisk syndrom. 17. Hvilken årsak/mekanisme ligger vanligvis til grunn for at Staphylococcus aureus er resistente mot benzylpenicillin ("vanlig penicillin")? Bakteriene produserer enzymet penicillinase (betalactamase) som spalter betalaktamringen i penicillinet og gjør dermed medikamentet uvirksomt. 14