(,(393\1 N` Likelydende brev Oslo; 05.11.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes o itted svar): LYL aksbehandler: 2013/3377 Hannah Hildonen Avgjørelse av klage på Fylkesmannensvedtak om tillatelse til videre driftpå Tonsbergfyllplass, Tønsbergkommune, Vestfold fylke Fylkesmannen i Vestfold ga i 2009 Tønsberg kommune en fornyet tillatelse til drift av Tønsberg fyllplass etter forurensningsloven. Psykiatrien i Vestfold HF og naboer til deponiet, representert av advokaffirmaet Vinghøg eisco, har klaget på vedtaket. Miljødirektoratet tar klagene delvis til følge. Miljødirektoratet har kommet til at driften av den eksisterende deponietappen, etappe 1, som mangler dobbel bunn- og sidetetting, må avvikles for å beskytte grunnvann og overflatevann nedstrøms deponiet mot forurensning. Miljødirektoratet pålegger Tønsberg fyllplass å avslutte deponering av avfall på etappe 1 senest innen 1. april 2014, samt sende Fylkesmannen en plan for avslutning og etterdrift av denne etappen innen 1. april 2014. Fylkesmannen skal på bakgrunn av planen fastsette nærmere krav til avslutningen og etterdriften. Videre pålegger Miljødirektoratet den driftsansvarlige å sørge for en helhetlig vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å begrense tilførsel av fremmedvann og sikre oppsamling av sigevann og av det etterfølgende sigevannshåndteringssystemet. Miljødirektoratet endrer flere vilkår i eksisterende tillatelse, herunder vilkår som gjelder lukt og oppsamling og håndtering av sigevann. Miljødirektoratet ber også Fylkesmannen om å sørge for at det foretas en helhetlig kartlegging av sumstøyproblematikken på Rygg næringsområde og vurdere tiltak på bakgrunn av denne. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim I Telefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no I Internett: www.miljødirektoratet.no I Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Strømsveien 96, 0663 05101 1
E2 MILJØ- D1RE KTORATET Miljødirektoratet viser tit klage av 14. aprit 2009 fra Psykiatrien i Vestfold HF og til klage av 11. mai 2009 fra advokatfirmaet Vinghøg Et Co over Fylkesmannen i Vestfold sitt vedtak av 25. mars 2009 om fornyet utstippstillatelse for Tønsberg fyllplass. Saken ble oversendt det tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ved Fylkesmannens brev av 8. aprit 2010. Vi viser også til titsvar av 7. oktober 2009 fra Tønsberg kommune, oversendt ved Fylkesmannens brev av 20. aprit 2010 og de øvrige dokumentene i saken. Vi beklager at vi har brukt lang tid på klagesaksbehandlingen. Dette skyldes blant annet sakens kompleksitet og at vi har måtte vente på yttertigere dokumentasjon og resultater av flere undersøkelser for å få et godt grunntag til å avgjøre klagen. Fylkesmannensvedtak Fylkesmannen i Vestfold ga 25. mars 2009 Tønsberg fyltplass en revidert tillatelse som åpnet for fortsatt drift av deponiet på Rygg industriområde, jf. avfaltsforskriften 9-16 annet ledd. Fylkesmannen utvidet samtidig deponiets mottaksramme fra 40 000 tit 70 000 tonn avfall. Utvidelsen i deponiets mottaksramme omfattet også nye avfaltsfraksjoner som forurenset sediment fra mudring og brukt blåsesand. Det er et krav i tillatelsen at lukt fra antegget ikke skal være til nevneverdig sjenanse i eksisterende botigområder, institusjoner og offentlige områder og at tukt fra antegget ikke skal overstige 5 tuktenheter per kubikk ved mest utsatte bolig. Det er satt støykrav i tillatetsen, som svarer tit anbetalte støygrenser ved planlegging av ny industrivirksomhet eller bebyggelse i "Retningslinje for behandling av støy i areatplantegging" T-1442/2012. Tillatelsen ble endret 30. september 2011 til også å gjelde omlastingsstasjonen for husholdningsavfall på Rygg industriområde. Omlastingsstasjonen har særskitte krav i tillatelsen. Klagernes anfør%ipr Naboer til fyttplassen representert ved advokatfirmaet Vinghøg Et Co, og Psykiatrien i Vestfold, har klaget på at Fylkesmannen har gitt Tønsberg fyltplass fornyet og utvidet utstippstillatelse. Miljødirektoratet oppfatter ktagene dithen at deres prinsipate krav er at tillatelsen kalles tilbake. Sekundært krever de at mottaksrammene og andre vilkår i tillatelsen skjerpes. Begge klagerne anførte at virksomheten ved Rygg næringsområde påfører nærmiljøet betydelige utemper i form av støy og sjenerende lukt. Psykiatrien i Vestfold anførte videre at trafikken til og fra næringsområdet i tillegg utgjør et sikkerhetsmessig problem. Vinghøg a Co uttrykte også bekymring for at sigevann fra deponiet vil forurense grunnvann og overflatevann. Klagerne frykter at utvidelsen vit føre til en betydelig økning av disse problemene. Psykiatrien i Vestfold påpekte at det er stitt spørsmål ved om nærmiljøutempene fører til at forsvartighetsnormen som gjelder spesiathelsetjenesten (jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-2) blir overskredet. Når det gjelder sigevannet fra deponiet, anførte Vinghøg Et Co at det reelle omfanget av forurensningen ikke er adekvat kartlagt. Klager mener at det er ikke gjort tilstrekketige utredninger av de geologiske og miljømessige forholdene i og rundt fyllplassen. Dette inktuderer hvor mye av fyttplassen som ligger mot fjell og hva bunnen av fyltplassen inneholder. Klager påpekte videre at det beregnes at 10 prosent av sigevannet tekker tit grunnvannet via sprekker i fjellet, og at dette er rinhht2,11- så mr, cnm ric,n vp.ilech:mri& gnc,nc c n på 5 prosent sorn SFT (det rlåvrenclæ 2
MILJØ- DIREKTORATET Miljødirektoratet) ga anvisning på i "Veiteder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamting av sigevann ved deponier" (TA-1995/2003). Naboene frykter at en økning av deponiet vil føre til økt mengde og forurensningsgrad av sigevannet. Vinghøg Et Co anførte endelig at tittakene som ble anbefalt i miljørisikovurderingen av 2. aprit 2004 ikke har vært tilstrekkelig gjennomført etter fulgt opp. Hva angår lukt, hevdet Vinghøg Et Co at tillatetsens punkt 2.4.2 atterede ble brutt før mottaksrammen ble utvidet. Klager mener at tittatelsen skulle ha inneholdt krav om strakstiltak i forhold tit tukt før en utvidelse av utstippstillatelsen kunne innvitges. Hva angår den samtede støybelastningen fra Tønsberg fyltplass og de øvrige virksomhetene ved Rygg næringsområde, viste begge klagerne til at Fylkesmannen har erkjent at støyen utgjør et problem og varstet en hethettig vurdering. Psykiatrien i Vestfold ga uttrykk for at Fylkesmannen ikke burde utvidet mottaksrammene for deponiet før denne hethettige vurderingen var gjennomført. Vinghøg Et Co anførte at Fylkesmannen brøt forvaltningsloven 17, som påtegger forvaltningsorganer en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, når Fylkesmannen valgte å fatte vedtak i saken før det bte foretatt en samlet vurdering av støyproblemene. Vinghøg Et Co ga uttrykk for at denne angivelige feiten har virket bestemmende på vedtakets innhold og at vedtaket derfor er ugyldig, jf. forvattningsloven 41. Tønsberg kommunestilsvar til klagen fra VinghøgEtCo Tønsberg kommune hevdet at spredningen av forurensning til grunn ble godt nok vurdert i miljørisikovurderingen fra 2004. De viste til at bekketukkingen er utbedret og at deponiet har iverksatt ytterligere tiltak. Tønsberg kommune har også tatt initiativ til en hethettig vurdering av vannsituasjonen i industriområdet på Rygg. Angående tukt, viste Tønsberg kommune til at det er satt i verk tuktreduserende tittak og hevdet at luktutslippene allerede er redusert. Når det gjelder støy, anførte Tønsberg kommune at støyen fra deponiet er innenfor grenseverdiene og at støy langs offentlig vei ikke omfattes av tillatelsen. Fylkesmannensmerknader til klagen Fylkesmannen ga uttrykk for at miljørisikovurderingen, som lå til grunn for vedtaket av 3. september 2004, hadde høy faglig kvalitet. Fylkesmannen påpekte at det i tillatelsen er stitt krav om utredning av eventuell rensing av sigevannet før påstipp tit kommunalt nett og ga uttrykk for at Fylkesmannen vil vurdere å kreve rensing. Fylkesmannen vil også vurdere å komme med tilleggskrav til prøvetaking og/eller utstippsreduserende tittak til de ulike virksomhetene på industriområdet, for å begrense forurensning av Taranrødbekken. Når det gjelder lukt fra deponiet, ga Fylkesmannen uttrykk for at deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall og de strenge vilkårene i tillatelsen vil bidra til mindre tuktproblemer. Hva angår støy fra Rygg næringsområde, viste Fylkesmannen tit at de har tatt kontakt med Tønsberg kommune som planmyndighet, Statens Vegvesen som eier av veien og de berørte virksomhetene på 3
D MILJØ- DIREKTORATET området med sikte på å legge en fettes strategi. Fylkesmannen ga uttrykk for at de vit vurdere å sette begrensninger til driftstid og transport inn og ut av området for å begrense støyproblemene. Fylkesmannen ga oppsummeringsvis uttrykk for at de mener at videre drift ved Tønsberg fyllptass er forsvartig med de begrensninger og vilkår som følger av utstippstillatelsen. 5. Nye opplysninger I tiden klagesaken har vært til behandling har det fremkommet mange nye opplysninger i rapporter etterspurt av Fylkesmannen og deponiets årtige egenkontroltrapportering til myndighetene. I tillegg var Klif 7. juni 2011 på befaring på deponiet med etterfølgende møte med Fylkesmannen. Utstipp tit Taranrødbekken Asplan Viak har på oppdrag fra virksomhetene ved næringsområdet gjennomført en resipientundersøkelse av Taranrødbekken. Resultatene fra dette arbeidet indikerer utslipp av TOC, fosfor, kadmium og olje fra Tønsberg fyltplass, og er presentert i et notat fra Asplan Viak av 14. november 2011. Asplan Viak har i notatet "Vurdering av sigevannsbehandling ved Tønsberg fyllptass, Taranrød" av 16. november 2011, beregnet at når atte de planlagte deponietappene er etablert, vil sigevannsmengden øke med 45 prosent sammenlignet med dagens sigevannsmengde. For å forhindre overløp, har Asplan Viak anbefalt at sigevannsdammen utvides så mye som praktisk mulig - hetst tit 20 000 m3. Delsolll kapasitelen Lit kommunait aviøp ikke økes, bør sigevannsdarnmen utvides ytterligere. Asplan Viak har også anbefatt en videreføring av dagens ordning med påstipp tit kommunalt nett, og at en først vurderer behovet for ytterligere forbehandling av sigevannet når dokumentasjon om effekten av sigevannsdammen foreligger. Sigevannscidminell bte I mai 2013 utvidet fra dagens 5 000 111:3tii 13 500 m3. Dette vii, i følge Aspian Viak, trolig redusere antall overløp selv om størrelsen på sigevannsdammen er lavere enn det anbefalte volumet på 20 000 m3. Vannbalanseberegninger og vannkontroll Asplan Viak mener, med henvisning til deponiets årtige vannbalanseberegninger, at utførte sigevannsmålinger med ukentlige avtesninger siden 2004, ikke har resultert i troverdige måledata. Måtte sigevannsmengder i perioden 2004-2012 har variert mettom 4 000-230 000 m3 per år. Selv om det ble etablert en ny måtestasjon i 2010, måler vannmåteren svært høye sigevannsmengder. Asplan Viak mener at disse ikke ser ut til å samsvare med stiputert vannmengde inn. Av vannbalanseberegningen for 2012 kommer det frem at ny vannmåter skat være satt i drift innen mai 2013. Miljødirektoratet forutsetter at vannmengdemåteren nå er på plass. Mengden overvann som renner inn på deponiområdet kan utgjøre i størrelsesorden 50 prosent av nedbøren, dvs, totatt ca. 13 000 m3 per år. Mengden overvann/fremmedvann inn på deponiområdet har tidligere vært vurdert som liten, men usikker. I følge Tønsberg kommune er det iverksatt tittak for alle kjente kilder tit overvann/fremmedvann inn tit deponiet. Dette inktuderer tilsig fra omkringliggende industriområder, en bekketukking og en flombekk. 4
D IIRJEØK-TORATET Ny deponidel Lindum AS har inngått en leieavtate med Tønsberg kommune fra og med 1. oktober 2010 og overtatt driften av Tønsberg fyllplass i en periode på 20 år. Lindum AS søkte 24. juli 2012 om endringer av eksisterende konsesjon, i form av økte mengder for mottak av enkette avfaltsfraksjoner fra bygg- og gravevirksomhet, samt noen nye avfaltsfraksjoner. Begrunnelsen for søknaden er å øke fleksibiliteten på området, slik at Tønsberg fyltplass kan bli en forutsigbar avfaltsmottager. Av søknaden om utvidet konsesjon av 24. juli 2012 kommer det frem at etappe 1, som er det eksisterende deponiområdet i henhold til deponiets etappeplan, er i ferd med å fylles opp. Lindum har ferdigstitt klargjøringen av etappe 2 som skal tilfredsstille kravene i avfaltsforskriften kapittel 9 til bunn- og sidetetting for deponi for ordinært avfall. Her er planen å deponere avfall med lavt luktpotensial som forurenset jord, betong, tegt, sand osv. Etappe 2 etableres i et tidligere steinbrudd. Etter oppfylling av dette området vit kommende deponietapper også gå over fjellveggen i øst mot eksisterende deponi og inn over de gamle deponiområdene i etappe 1. SiteService Norway ble engasjert av Lindum for å vurdere etablering av dobbel bunn- og sidetetting i den nye deponicetten. I rapporten "Skisseprosjekt for utbygging av deponicelle i steinbrudd - Tønsberg avfaltsdeponi, trinn 1" av 5. februar 2012, kommer det frem at deponiområdet som skat opparbeides er et steinbrudd med tilnærmet toddrette sidevegger. I rapporten legges det tit grunn at fjettgrunnen i steinbruddet ikke oppfyller kravene i avfallsforskriften kapittel 9 vedlegg I punkt 3.2 uten forsterkninger. Deres forstag er derfor at det skal konstrueres en geologisk barriere i form av komprimert leire og bentonittmembraner, som supplerer den naturlige geologiske barrieren. HDPE-membran skat brukes som kunstig tetningsmembran, jf. avfaltsforskriften kapittel 9 vedlegg I punkt 3.3. Geotekstil legges over for å beskytte membranene, som dekkes av drenerende grus. Videre konkluderer SiteService at vann drenerer ut av steinbruddet. Etter hvert som deponiet fylles opp og bunn og sider i steinbruddet tettes med leire og membraner, vil fremmedvann i hovedsak drenere i overflatenære sprekker i fjettgrunnen og i eksisterende avrettingstag i bunnen av steinbruddet. Det vit derfor i hovedsak være nedbør som kommer som fremmedvann inn i deponiet. I tillegg kan en forholdvis liten mengde vann som følger sprekker i fjellgrunnen, komme inn i deponiet over sidetettingen. Dette vannet vil bli fanget opp av sigevannsdreneringen. 6. Miljødirektoratets vurdering 6.1 Er klagene rettidige? Fylkesmannen vedtok 3. september 2004 at den eksisterende deponicetten ved Tønsberg fyltplass kunne drives videre uten såkalt dobbelt bunntetting, bestående av en geologisk barriere og en kunstig tetningsmembran. Klagefristen på dette vedtaket er for tengst gått ut. Miljødirektoratet vil likevel vurdere gyldigheten av dette vedtaket. Miljødirektoratet bemerker at ugyldige vedtak alltid kan omgjøres selv om ktagefristen er utløpt, jf. forvattningsloven 35 første ledd bokstav c og annet tedd. Fylkesmannens vedtak av 25. mars 2009 gjelder primært mottaksrammen og den nærmere utformingen av vilkårene i tillatelsen til Tønsberg fyltplass. For alle de som ble informert av Fylkesmannen om vedtaket, var fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretningen kom frem, jf. forvaltningstoven 29 første ledd. For de som ikke ble underrettet om vedtaket, var klagefristen tre uker fra det tidspunkt den enkette fikk etter burde ha skaffet seg kjennskap til 5
D MILJØ- DIREKTORATET vedtaket, jf. forvaltningsloven 29 annet tedd. Psykiatrien i Vestfold HF ble underrettet om vedtaket og har klaget innen klagefristens utløp. Flere av naboene som Vinghøg Et Co representerer mottok ikke underretning fra Fylkesmannen. Vinghøg Et Co har anført at en god det av naboene fikk kjennskap til vedtaket så sent at de derfor ikke har rukket å klage innen fristen på tre uker. Vi har ikke grunn tit å betvite dette. Vi bemerker likevel at spørsmåtet om disse naboene har klaget innen fristen ikke har vært avgjørende for vår håndtering av saken. Vi viser tit at Psykiatrien i Vestfold og Vinghøg Et Co i stor grad har kommet med de samme synspunktene. Vi viser også til at vi som klageinstans uansett har anledning tit å prøve alle sider av saken. 6.2 Bakgrunnenfor tillatelsen av 25. mars 2009 I 2002 vedtok Miljøverndepartementet en egen forskrift om deponering av avfall. Reglene er senere tatt inn i avfaltsforskriften kapittel 9. Dette regelverket gjennomfører direktiv 1999/31/EF om deponering av avfalt (heretter omtalt som deponidirektivet). Avfallsforskriften 9-9, jf. vedlegg I, II og III oppstiller minimumskrav til innholdet i tillatelser tit deponier. Noen krav, knyttet til blant annet luktutslipp, støy og trafikk, er generelt utformet, jf. vedlegg I punkt 5. Andre krav, blant annet til beskyttelse av jord og vann, er mer konkrete, jf. vedlegg I punkt 3. For eksisterende deponier ble det gitt overgangsregter. Disse overgangsregtene fremgår i dag av avfattsforskriften 9-16. I henhold tit annet tedd i denne bestemmelsen skulle alle debonier drives i henhold til kravene i avfaltsforskriften kapittel 9 senest innen 16. juli 2009. Driftsansvarlige som ønsket å drive et eksisterende deponi videre etter 16. juli 2009, måtte legge frem oppgraderingsplaner innen 1. mai 2003, jf. 9-16 første ledd. Forurensningsmyndigheten skulle, på bakgrunn av oppgraderingsplanene, vurdere om det enkette deponi skulte få tillatelse tit videre drift OQ revidere vilkårene i tillatelsen slik at de oppfylte minstekravene i 9-9, if. vedlegg I tit III. 6.3 Gir vilkårene i tiliateisen jord og vann tilstrekkelig beskyttelse mot forurensning via sigevannfra deponiet? 6.3.1 Om problemstillingen Miljødirektoratet vit først vurdere om vilkårene i tillatelsen gir jord, grunnvann og overflatevann en tilstrekkelig beskyttelse mot forurensning. Et sentratt vurderingstema er om vilkårene knyttet tit oppsamling, håndtering m.m. av sigevann, er titstrekketige. I denne vurderingen er det nødvendig å skille mettom den eldre deponideten, etappe 1, som mangter såkalt dobbelt bunn- og sidetetting, og fremtidige deponietapper. Etappe 2 er, som nevnt i punkt 5, klargjort for å imøtekomme kravene tit dobbet bunn- og sidetetting. 6.3.2 Om dobbelt bunn- og sidetetting Avfaltsforskriften krever, som utgangspunkt, at tillatelsen skat sikre at et deponi for ordinært avfall både har en naturlig tett grunn tilsvarende minimum en meter med tett leire og en kunstig tetningsmernbran, jf. 9-9 bokstav c sammenholdt med vedlegg I punkt 3.1 tit 3.3. Dette skat gjøre det mulig å samle opp så godt som alt sigevann som dannes og hindre at sigevannet forurenser grunn, grunnvann etter overflatevann. Den kunstige tetningsmembranen skat tjene som en ekstra sikkerhet i den perioden hvor det er forventet at deponiet har de største utstippene, men vil ha en begrenset holdbarhet. Når denne er ødelagt av tidens tann, er det tenkt at den geologiske barrieren 6
MILJØ- DIREKTORATET skal sikre at det fortsatt er en barriere for sigevannet. Avfallsforskriften 9-9 bokstav c sammenholdt med vedlegg I punkt 3.4 åpner likevel for at det kan gis tillatelse til deponier uten doble barrierer dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samte opp og behandle sigevannet, eller at deponiet ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann og overflatevann. Ettersom Tønsberg fyllplass ble etablert i 1971, er ikke etappe 1 etablert i henhold til kravet om dobbel bunn- og sidetetting. På bakgrunn av en miljørisikovurdering utarbeidet av NGI for Tønsberg fyltplass, datert 2. april 2004, vedtok Fylkesmannen den 3. september 2004 at eksisterende deponicelle kunne drives videre uten dobbelt bunn- og sidetetting. Dette er i dag reflektert i vilkår 4.1.2 i tillatelsen til Tønsberg fyllplass. Spørsmålet for Miljødirektoratet nå blir om unntaket for etappe 1, jf vilkår 4.1.2 kan og bør opprettholdes. Resultater fra overvåkingen av sigevann fra etappe 1 viser i flere tilfetter innhold av miljøgifter som overstiger de veitedende terskelverdiene satt i SFTs veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamting av sigevann ved deponier. Miljødirektoratet mener derfor at det ikke er grunnlag for å si at sigevannet er så lite forurenset at det ikke er nødvendig å samte opp og eventuelt behandle sigevannet. Etappe 1 ligger delvis på naturlige stedegne leirmasser av varierende tykkelse, delvis direkte på fjell og delvis på områder med kunstig leirtetting. Deponiet ligger i et område med innadrettet grunnvannsstøm. Med innadrettet grunnvannsstrøm menes at grunnvannets hovedstrømningsretninger er inn mot deponiet og ikke ut fra deponiet. I miljørisikovurderingen konktuderte NGI med at den innadrettede grunnvannsstrømmen burde gi titstrekkelig sikring mot diffus lekkasje av sigevann. Selv om dette var regnet som en akseptabet barriere mot diffus uttekking av sigevann tidligere, har erfaringer vist at det i perioder og i visse områder kan skje en transport av sigevann med grunnvann ut fra deponier med innadrettet grunnvannsstrøm. I tillegg kan det for deponier i områder med innadrettet grunnvannsstrøm være vanskelig å oppnå titstrekkelig kontroll med vanntilførselen og sigevannsoppsamlingen slik dagens deponiregelverk legger opp til. Vi anser derfor ikke det at området har innadrettet grunnvannsstrøm som en tilstrekkelig barriere i samsvar med dagens krav. Dette synspunktet er reftektert i SFTs veiteder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. I veilederen om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier, ga SFT videre uttrykk for at driftsansvarlige som ville søke om videre drift uten dobbett bunn- og sidetetting måtte forsøke å kvantifisere hvor mye sigevann som lekker ut diffust fra deponiet tit resipienten ved å sette opp en vannbalanse, samt kartlegge hvor og hvordan sigevannet transporteres gjennom deponiets geologiske barrierer (spredningsveier) og ut i resipient. NGI stipulerte i sin miljørisikovurdering den diffuse utlekkingen til å utgjøre i underkant av 20 prosent, fordelt på ca. 10 prosent til Taranrødbekken og 10 prosent til grunnvann. Driftsansvarlig for Tønsberg fyllplass har hittil ikke lagt frem et overbevisende vannbalanseregnskap som understøtter disse anstagene. Det har lenge vært problematisk å måle sigevannsmengden ut fra etappe 1. Driftsansvartig for deponiet har i flere år hevdet at instatterte vannmålere har vist en uforholdsmessig stor vannmengde ut av deponiet, sammenlignet med den beregnede vannmengden inn og ut av deponiet. 7
D MILJII- DIREKTORATET Noe av år saken til dette misforholdet kan være at grunnvann trenger inn i deponiet. Miljødirektoratet finner måtte sigevannsmengder å være i samme størrelsesorden som mengder målt ved andre deponier av samme størrelse tokatisert under liknende forhold. Så lenge det ikke er mulig å fremskaffe overbevisende vannmengdedata, må vi konkludere med at det fortsatt er usikkert hvilken kontroll driftsansvarlig har med utslipp av sigevann fra etappe 1 på Tønsberg fyltplass. Miljødirektoratet mener at et usikkert anstag om at 20 prosent av sigevannet som dannes i deponiet lekker ut tit bekken og grunnvannet ikke gir holdepunkter for å konktudere med at fortsatt drift i den gamle deponideten "ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann og overflatevann", jf. avfaltsforskriften kapittet 9 vedlegg I punkt 3.4. Egenkontrottrapporteringen for deponiet viser at etappe 1 har en negativ påvirkning på Taranrødbekken og grunnvannet nedstrøms deponiet. Dette kommer også frem av miljørisikovurderingen fra 2004 av NGI og notatet fra Asplan Viak om resultatene fra resipientundersøkelsen av Taranrødbekken av 14. november 2011. Miljødirektoratet mener at disse resultatene tyder på at det kan være betydelige mengder sigevann som tekker ukontroltert ut via overflatevann og grunnvann. Som redegjørelsen ovenfor viser, er det ikke grunnlag for å fravike hovedregelen i avfaltsforskriften 9-9 første ledd bokstav c, jf. vedlegg I nr. 3.2 og 3.3 om dobbel bunn- og sidetetting for etappe 1 ved Tønsberg fyltplass. Fylkesmannens vedtak av 3. september 2004 om at eksisterende deponicelle kunne drives videre uten dobbelt bunntetting må derfor settes tit side som ugyldig. Tu uideii kyd utiuicikti Mijdirkiuicti. ai. vi kk i i u, uppieidiulde (I a.iiiha'~e) vedtaket med hjemmel i avfallsforskriften 17-4, som gir Miljødirektoratet en helt generell adgang tit å gjøre unntak fra krav i forskriften. Miljødirektoratet gir dermed klagerne fullt medhold når det gjelder etappe 1. For å redusere utstipp av miljøgifter fra deponiet er det bet luv fol (,Åbegi l ie V0lIIijei II1011 I1I 1011111111 iei ib;:k mulig, samt tilførselen av miljøgifter fra nye avfaltsfraksjoner. Å avvikte avfaltsdeponeringen og etablere et avsluttende, tett toppdekke bør bidra til dette. Miljødirektoratet pålegger derfor den driftsansvartige å stutte å deponere avfalt på etappe 1 senest innen 1. april 2014, samt og sende Fylkesmannen plan for avstutning og etterdrift for denne etappen innen 1. aprit 2014. Fylkesmannen skat på bakgrunn av planen fastsette nærmere krav tit avstutningen og etterdriften. Fylkesmannen kan i denne sammenheng åpne for at avfaltsmasser, på nærmere vilkår, skal kunne benyttes til erstatning for rene masser i enkette sjikt i toppdekket. Den eksisterende oppfyllingsplanen legger opp til store deponietapper med tang driftstid, der hver enkett deponietappe er på størrelse med et lite deponi i seg selv. Dette medfører en lang samlet oppfyllingsperiode for Tønsberg fyltplass,og at det vit gå svært lang tid mettom når kommende deponicetter skal avsluttes og den endelige avstutningen av hele fyltplassen. For å unngå at fremtidige deponiceller blir liggende avsluttet, men med kun midtertidig tildekking over lengre tid, mener vi at det vii være behov for omfattende trinnvis avslutning av deponietappene før den endelige avslutningen kan gjennomføres. Miljødirektoratet endrer derfor vilkår 4.5.1 i tiltatelsen. Miljødirektoratet har merket seg at det i eksisterende oppfyllingsplan er lagt opp tit at etappe 5 og 6 skal etableres delvis over etappe 1. Miljødirektoratet har ikke vurdert om det vil være praktisk 8
MILJØ- DIREKTORATET mulig å etablere nye etapper som overholder samtlige vitkår i tillatelsen opp på etappe 1. Det er den driftsansvarliges ansvar å vurdere dette. Alle nye deponicetter til Tønsberg fyltplass skat, i følge tillatelsens punkt 4.1.2, antegges med dobbel bunn- og sidetetting som beskrevet i avfaltsforskriften kapittel 9 vedlegg I punkt 3.2 og 3.3. 6.3.3 Om sigevannskvalitet- og håndtering m.v. VannmenRdemåling For at den driftsansvartige i fremtiden skat kunne legge frem en overbevisende vannbalanse, må også eventuelt grunnvann som trenger inn i deponiet være en del av vannbalansen. Den driftansvarlige må derfor gjøre en vurdering av hvordan grunnvannsstrømmene i deponiområdet påvirker sigevannsmengden. Resultatene av disse vurderingene skat inkluderes i fremtidige vannbalanseberegninger som den driftsansvarlige plikter å legge frem i henhold tit vilkår 5.1.3 i tillatetsen. For etappe 2 forutsetter direktoratet at det er mulig å oppnå en titstrekketig vannkontrolt slik regelverket tilsier. Det er derfor viktig at det her legges opp tit et sigevannssystem som gjør det mulig å kvantifisere sigevannsutstippene fra denne etappen separat. Titsvarende er relevant også for kommende nye etapper, jf. avfaltsforskriften kap.9, vedlegg III, punkt 3, 1. avsnitt. Oppsamtingssystem for sigevann Miljødirektoratet viser tit at det i perioden 2004-2012 har vært årlige overløp fra sigevannsdammen. Dette er ikke akseptabett. Det følger av vilkår 4.1.1 i tillatelsen at den driftansvartige plikter å sørge for at overløpsituasjoner ikke forekommer. Dette innebærer at den driftsansvartige må påse at kapasiteten for sigevannsdammen og rørene til det kommunale nettet samsvarer med forventet maksimate sigevannsmengder. Miljødirektoratet påtegger den driftsansvarlige å komme med en vurdering av kapasiteten for oppsamtingssystemet sammentignet med forventet maksimale sigevannsmengder etter at eksisterende sigevannsdam er utvidert og etappe 1 er avstuttet, og om nødvendig vise tit hvordan kapasiteten kan økes. Som vi vil komme nærmere tilbake til nedenfor mener vi at den driftsansvarlige må vurdere muligheten for opprettelse av en egen sigevannsdam for etappe 2. I tillegg mener vi at den driftsansvarlige må vurdere avskjæringer som kan gjøres for å begrense sigevannsmengden fra hele deponiområdet og for å få oppkonsentrert sigevannet. Den driftsansvarlige skat herunder vurdere muligheten for å avskjære etter avlede grunnvann, stik at det ikke fortynner sigevannet. Resultatet av vurderingene skat sendes Fylkesmannen innen 1. januar 2016. SiRevannskvalitet Hva slags type avfall som er deponert på et deponi vit påvirke innholdet i sigevannet. Det er grunn tit å tro at avfall deponert på Tønsberg fyltplass på 1970- og 80-tallet, før separate innsamlingsordninger for farlig avfatt samt elektrisk- og elektronisk avfall ble etablert, inneholder vesentlig mer miljøgifter enn det avfallet som i dag deponeres. Det er derfor grunn tit å regne med at sigevannet fra etappe 2 vil være av en helt annen karakter enn sigevannet fra etappe 1. Både ved 9
D MILJØ- DIREKTORATET at avfattet som tegges på etappe 2 vit være vesentlig annertedes enn det som tidligere har blitt deponert på etappe 1, og ved at sigevannet ikke vil bli like mye fortynnet av grunn- og overvann. Miljødirektoratet har sammentignet sigevannsdata fra Tønsberg fyltplass for perioden 2007-2011 med sigevannsdata fra norske avfaltsdeponier, jf. rapporten "Miljøgifter i sigevann fra avfattsdeponier i Norge, Data for perioden 2006-2010. Hovedrapport" (TA-2978/2012). Sammentikningen viser at sigevannet fra etappe 1 har svært høye konsentrasjoner av flere ulike miljøgifter, dette til tross for at sigevannet må antas å ha en høy fortynningsgrad ut fra stedlige forhold. Miljødirektoratet har observert at konsentrasjonen av de fleste komponentene deponiet måler på øker fra år til år. Vi vet ikke om det tekker mer miljøgifter ut fra deponiet etter om økningen skyldes at sigevannet blir mer oppkonsentrert som følge av iverksatte tiltak for å avskjære fremmedvann. Dette er vansketig å vurdere uten pålitelige vannmengdemålinger. SiRevannshåndtering or -rensing I henhold tit vilkår 4.1.3 i tittatelsen skulle Tønsberg fyllplass vurdere mulighetene for rensing av sigevannet. I notatet "Vurdering av sigevannsbehandling ved Tønsberg fyltplass, Taranrød" av 16. november 2011 har Asplan Viak anbefalt en videreføring med dagens ordning med påstipp av sigevann tit kommunalt avløpsnett via en oppsammlingsdam. Asplan Viak har videre anbefatt å vurdere behov for ytterligere forbehandling av sigevannet når dokumentasjon om effekt av den rui euggel. Slik Miljødirektoratet oppfatter det, er hensikten med sigevannsdammen primært å hindre overløp til Taranrødbekken ved å fungere som et fordrøyningsbasseng før påstipp til kommunalt nett. Samtidig kan lett nedbrybare organiske miljøgifter og andre forurensende stoffer i sigevannet brytes ned blotogisk etter sedimenteres dersom sigevannet sikres en viss oppholdstid i Cii dam som dette. En utvidelse av denne dammens kapasitet kan dermed bidra til en viss for-rensing av sirevannet før påstipp tit kommunalt avløpsnett. Miljødirektoratet mener at konsentrasjonene av miljøgifter i sigevannet fra den gamle deponidelen ved Tønsberg fyltplass er så høye at dette sigevannet på sikt bør renses mer omfattende tokalt. Vi ser at det likevel kan være fornuftig å utsette vurdering av valg av rensemetoder til det foreligger mer informasjon om sigevannsmengden ut av deponiet, effekten av avsluttende tildekking av etappe 1 og effekten av den utvidete sigevannsdammen. Miljødirektoratet mener at sigevannet fra etappe 2 og fra senere etapper må overvåkes separat fra sigevannet fra etappe 1, i den utstrekning dette er mulig. Dette innebærer at det må vurderes å etablere en egen sigevannsdam for sigevannet fra etappe 2, for å unngå overbelastning av den eksisterende sirevannsdammen. Videre, at sirevannsmenrde Og -kvalitet fra hver etappe før samløp må inngå i overvåkingen og rapporteringen. Hensikten med separat overvåking er å kunne ha kontroll på utstippene fra- og utvikting av hver etappe i deponiet. Miljødirektoratet pålegger derfor driftsansvartig for Tønsberg fyllptass å sende Fytkesmannen en evaluering av renseeffekten av den utvidete sigevannsdammen og tegge frem et forstag for videre 10
a kimiljø-direktoratet håndtering av sigevannet fra både etappe 1 og 2 innen 1. januar 2016. Forslaget skat omhandle ulike behandlingsløsninger/-trinn både for etappene separat, samt fellesløsninger. Fylkesmannen skal på bakgrunn av vurderingene fra den driftsansvarlige revidere fastsatte krav til etterdrift for etappe 1 og vilkår for drift i deponiets utslippstillatelse. Fylkesmannen skat før vedtak treffes, vurdere om den foreslåtte løsningen er i samsvar med eventuelle nasjonale føringer, og når løsningen skal være satt i full drift. 6.3.4 Sigevannets påvirkning på vannmiljøet og forholdet til vannforskriften og naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer for vurderingen av om klagene på Fylkesmannens vedtak av 25. mars 2009 om fornyet utslippstillatelse for Tønsberg fyllplass skal tas tit følge. Også vannforskriften skal trekkes inn i vurderingen. Etter vannforskriften er det et mål at alt overflatevann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 mens alt grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021, jf. vannforskriften 4 og 8. For å oppnå god vanntitstand skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes, jf. vannforskriften 4 og 6. Vannforskriften 12 kan være til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven til ny aktivitet eller nye inngrep som medfører at miljømål ikke nås eller at tilstanden forringes. Siden det i denne saken ikke er snakk om å gi tillatelse til ny virksomhet, men bare å vurdere vilkårene i en eksisterende tillatelse til en igangværende virksomhet, kommer vannforskriften 12 ikke til anvendelse. Miljødirektoratet foretar imidlertid endringer i tillatelsen til Tønsberg fyllplass som, kombinert med nye pålegg til virksomheten, forventes å bidra til å forbedre vanntilstanden. Miljøtilstanden i Taranrødbekken fremstår som svært dårlig i følge dokument "14.4 Autivassdraget vannområde: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål" som er utarbeidet av vannregion Vest-Viken. Notatet fra Asplan Viak om resultatene fra resipientundersøkelsen av Taranrødbekken av 14. november 2011 (som vi tidligere har omtalt i punkt 5) og deponiets egenkontrollrapporter for 2010-2012 indikerer videre at bidraget av miljøgifter fra etappe 1 ved Tønsberg fyllplass til Taranrødbekken er betydelig. Samtidig viser data fra egenkontrollrapporteringene at konsentrasjonene nedstrøms deponiet har blitt redusert for hvert av de tre årene, noe som kan tyde på at de gjennomførte tiltakene ved deponiet har hatt en viss effekt. Etter vår vurdering er det likefullt behov for ytterligere tiltak. Som nærmere beskrevet i punkt 6.3.2, pålegger vi avslutning av det gamte deponiområdet uten dobbett bunn- og sidettetting, som vit kunne redusere mengden sigevann som tekker ut i resipient,samt en vurdering av behovet for ytterligere tittak for å hindre overløp fra sigevannsdammen. Dette vil være positivt for vannkvaliteten i Taranrødbekken og Autivassdraget. Ved at nye deponietapper må etableres og driftes på en slik måte at så godt som alt sigevann fra disse områdene samtes opp og overvåkes, bør risikoen for diffuse utslipp av sigevann til bekken også bli betydelig redusert. For ytterligere å forbedre vanntilstanden nedstrøms deponiet, bør sigevannet fra deponiet på sikt renses tokalt før det ledes til kommunalt nett. Fordi vi ikke har godt nok grunnlag tit å utforme et rensekrav i dag, påtegger vi den driftsansvarlige å utrede ytterligere rensning av sigevann fra etappe 1, etappe 2 og eventuelle fremtidige etapper. (Se også punkt 6.3.3.) Resultatet skat oversendes til Fylkesmannen, som i første instans vurderer hvordan rensekravet skat utformes. Prinsippene i naturmangfoldloven - herunder 10 om økosystemtilnærming og samtet betastning og 12 om miljøforsvartige teknikker og driftsmetoder - skal legges tit grunn som retningstinjer i denne vurderingen. 11
MILTO- DIREKTORATET Det er registrert flere rødlistearter i området rundt Tønsberg fyltplass ifølge informasjon fra Naturbasen og Artsdatabanken. Utslipp av forurenset sigevann fra deponiet kan utgjøre en ekstra belastning for disse artene. Tiltakene for å bedre vanntilstanden vil derfor kunne være positivt. 6.4 Bør vilkårene i tillatelsen punkt 2.4.2, som gjelder lukt, endres? Tønsberg fyltplass har i lengre perioder hatt uønskede tuktutstipp fra området. Miljødirektoratet mener det må påregnes noe tukt fra et antegg for mottak av avfall. Et avfaltsdeponi har få muligheter til å stenge av eventuelle utslipp som fører tit tuktutemper på samme måte som innebygde komposteringsantegg, biogassantegg og liknende. Samtidig må den ansvartige for et avfaltsdeponi tilrettelegge driften slik at deponiet fører til minst mulig tukt som kan spre seg tit nærliggende områder. Et viktig tiltak for å redusere tuktutemper fra deponi, er å sørge for at mest mulig deponigass blir samlet opp og behandlet, noe den driftsansvartige atterede er forpliktet til i henhold til vilkår 4.4.1 i tittatelsen til Tønsberg fyttplass. Opplysninger Miljødirektoratet har mottatt fra Fylkesmannen, viser at driftsansvarlig for deponiet allerede har gjennomført ftere luktreduserende tiltak. Vi er enig med Fylkesmannen i at det er all grunn tit å tro at forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall har redusert tuktutstippene fra mottak og deponering av avfall vesentlig. Vi forventer også at avslutning og tildekking av det gamte deponiområdet vit redusere tuktutstippene yttertigere. Som påpekt i vår veiteder om reguiering av iuktutsiipp i tittatetser etter torurensningstoven (1A- 3019/2013), er det vesentlig enktere å ta representative prøver og bestemme immisjon fra virksomheter med punktutstipp (piper, vifteavtrekk), enn for virksomheter med diffuse utstipp (fra større områder). I veitederen anbefater vi derfor to utike måter å stille immisjonskravet på, en for punktutstipp og en annen for diffuse utslipp. Miljødirektoratet mener at vilkår 2.4.2 i tillatelsen bør endres stik at det blir i tråd med anbefatingene i veitederen for virksomheter med diffuse tuktutslipp. Endringen innebærer for det første at frekvensen av gjenkjennbar plagsom tukt ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. ikke skat ikke overstige 1 prosent av timene i en måned (frekvens/hyppighet). For det andre må den driftsansvarlige etablere et klageregistreringssystem som gjør det enkett for naboer å melde fra ved plagsomme tuktutstipp fra deponiet, og for Fylkesmannen å kontrollere at tuktutstipp fra deponiet blir riktig fulgt opp. Den driftsansvarlige må rapportere omfanget av klagene til Fylkesmannen som en del av den årlige egenkontrottrapporteringen. Det nye vilkåret vil, etter Miljødirektoratets skjønn, ikke være strengere enn dagens vilkår, men det vil være enktere for både virksomheten og naboene å vurdere om vitkåret blir overholdt. 6.5 Bør vilkårene i tillatelsen punkt 2.4.3, som gjelder støy, endres? Både Fylkesmannen og klagerne har gitt uttrykk for at virksomhetene på Rygg industriområde samt trafikken til og fra området samtet sett gir støyulemper for nærmiljøet. Både Norsk Gjenvinning AS (kommunal gjenvinningsstasjon), Norsk Gjenvinning AS (gjenvinningsanterr), Norsk Gjenvinning Metall AS, Norsk BioRassubstrat AS og TønsberR fyltplass med omlastingsstasjon har fått støykrav i tillatelsen basert på støyretningstinjene T-1442. Denne 12
DMIIRUEK-TORATET retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. I disse sakene vil kommune ha mulighet til å forebygge støyproblemer ved å hindre at botiger og annen støyfølsom arealbruk etableres for nært støyende virksomhet og motsatt. Dette er annerledes ved fastsettelse av støykrav etter forurensningsloven til eksisterende virksomhet, der støyulempene må søkes begrenset gjennom avbøtende tiltak. Miljødirektoratet mener likevel at T- 1442/2012 er retevant også ved fastsettelse av støykrav etter forurensningsloven, fordi denne retningslinjen sier noe om hva som er et akseptabelt støynivå i boligområder. For virksomhetene på Rygg industriområde er det særlig transport til og fra anleggene som ser ut til å representere en felles støykilde til omgivelsene, og for Tønsberg fyllplass er transport trolig den viktigste støykilden. Denne transporten kan i tillegg til fastsatte støygrenseverdier reguleres gjennom krav til driftstid i den enkelte virksomhets driftstillatelse, formulert på en slik måte at virksomhetene må treffe tiltak for å hindre transport til og fra anlegget utenom driftstiden. Overfor flere av anleggene på Rygg industriområde har Fylkesmannen fastsatt bestemmelser om driftstid. Eksempelvis på hverdager, kan gjenvinningsanlegget (Norsk Gjenvinning AS) drive døgnkontinuerlig med transport av varer i virksomhetens åpningstid, Norsk gjenvinning Metalt AS kan drive mellom klokken 7.00 og 23.00 med transport av varer i virksomhetens åpningstid (mellom klokken 7.00 og 19.00), og den kommunale gjenvinningsstasjonen (Norsk Gjenvinning AS) kan drive mellom klokken 7.00 og 19.00 hvor dette inkluderer alt virksomhet som medfører støy. Omlastningsstasjonen ved Tønsberg fyllplass kan bare unntaksvis drives før kt. 7.00 og etter kt. 15:30 på hverdager. Deponiet ved Tønsberg fyllplass og Norsk Biogassubstrat AS har ikke krav til driftstid i deres tillatelser. Miljødirektoratet mener i utgangspunktet det er uheldig at ikke alle virksomhetene på Rygg industriområde er regulert med krav om driftstid i tillatelsene. Vi ber derfor Fylkesmannen om å sørge for at det foretas en helhetlig kartlegging av sumstøyproblematikken på Rygg næringsområde og, på bakgrunn av denne, vurderer om det er behov for å introdusere eller endre vilkår om driftstid m.m. i tillatelsene til virksomhetene på Rygg næringsområde for å redusere støyulempene som naboene til dette området påføres. Miljødirektoratet er uenig i at Fylkesmannen skulle ventet med å fatte vedtak i saken til de hadde gjort en helhetlig vurdering av støyproblematikken. Direktoratet påpeker i denne sammenheng at Tønsberg fyllplass er en igangværende virksomhet som lenge har hatt tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen måtte revidere vilkår i tillatelsen som følge av nye krav i avfallsforskriften kapittel 9. Som vi vil komme tilbake til i punkt 6.7 nedenfor er det ikke grunn til å tro at den økte mottaksrammen vil føre til en tilsvarende økning i transporten. 6.6 Er det behov for nye vilkår for å bedre trafikksikkerheten? Psykiatrien i Vestfold har anført at trafikken til og fra deponiet er et trafikksikkerhetsproblem. Forurensningsmyndigheten har anledning til å stille vilkår i en tillatelse til en virksomhet som innebærer at virksomheten må treffe tiltak for å redusere transport til og fra anlegget. Miljødirektoratet mener likevel at andre myndigheter er nærmere enn Miljødirektoratet til å sørge for tilfredsstillende trafikksikkerhet i området. Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at det er Tønsberg kommune, som arealbruksmyndighet, som skal sikre forsvarlige vegforhold til og fra 13
hzè MILJØ- D1REKTORATET næringsområdet. I tillegg må trafikksikkerheten i området tøpende vurderes av vegmyndighetene, med sikte på å få iverksatt tilstrekkelige avbøtende tittak. 6.7 Bør mottaksrammen i tillatelsen punkt 1 endres? Miljødirektoratet har ut fra en totalvurdering kommet til at det ikke er grunn til å redusere mottaksrammen på 70 000 tonn avfall per år. Gjennom pålegget om avslutning av etappe 1 og innskjerping av flere av vilkårene i tillatelsen bør de forurensningsmessige ulempene ved driften av Tønsberg fyltpass likevel bli vesentlig redusert. Vi vil også påpeke at selv om mottaksrammen er utvidet i antall tonn sammentignet med tidligere, har ikke Miljødirektoratet grunnlag for å anta at transporten, etter antall lastebillass vil øke titsvarende. Dette vil avhenge av egenvekten til det avfallet som skal deponeres. Å regutere driftog transportsstiden tror vi derfor kan få større betydning enn å redusere rammen. Vi bemerker at vi ikke har vurdert om det er rimetig å tillate en ytterligere økning av mottaksrammen, stik Tønsberg fyttplass har søkt om i brev av 24. juli 2012. 6.8 Forholdet til forsvarlighetsnormen i spesialisthelsetjenesteloven Vi kan ikke se at vårt vedtak i denne saken skulle medføre noen fare for at Psykiatrisk Fylkesavdeling Granti ved sykehuset i Vestfold påføres så store nærmiljøulemper fra at det vil innebærer et brudd på forsvartighetsnormen i spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Vi påpeker at en rekke av virksomhetene ved Ftyggindustriområde, deribtant Tønsberg fyitptass, atterede har fått støykrav i tillatelsene basert på støyretningslinjen T-1442. Denne gir anbefatte utendørs støygrenser ved etablering av bebyggelse med støyfølsom bruksformål, herunder sykehus. Å regulere drift- og transportsstiden kan yttertigere bidra til å redusere støyulempene. Vi påpeker også at tuktkravene som vi stitter til Tønsberg fyttpass er basert på vår veiteder om regulering av tuktutstipp i tittatetser etter forurensningstoven. Luktkravene skai nettopp sikre at hensynet tii omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsbotiger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. blir tilstrekkelig ivaretatt. 7. Konklusjon I medhold av forvaltningsloven 34 og 35 gjøres følgende endringer i Fylkesmannens vedtak: Miljødirektoratet gir følgende pålegg med hjemmel i forurensningsloven 7 fjerde tedd, 18, 20 og 51 og avfattsforskriften 9-16 annet ledd: Påtegg 1 Miljødirektoratet pålegger den driftsansvartige å avslutte deponering av avfall på etappe 1 senest innen 1. april 2014, samtsende Fylkesmannen plan for avslutning og etterdrift for denne etappen innen 1, aprit 2014. Se også endring av vilkår 4.5.1 i tillatelsen. 14
MILJØ- DIREKTORATET Pålegg 2 Miljødirektoratet pålegger den driftsansvarlige å sørge for en helhetlig evaluering av eksisterende og mulige nye tiltak for å begrense tilførsel av fremmedvann og sikre oppsamling av sigevann og av det etterfølgende sigevannshåndteringssystemet. Evalueringen skal være skriftlig og skal minimum inneholde følgende vurderinger/utredninger: En vurdering av ytterligere avskjæringer av fremmedvann på deponiområdet. Dette skal inkludere muligheter for å avskjære eller avlede grunnvann. Hensikten skal være å begrense sigevannsmengden fra hele deponiområdet. En utredning av hvordan grunnvannsstrømmene i området påvirker sigevannsmengden og vannbalansen for Tønsberg fyllplass. Resultatene av disse vurderingene skal inkluderes i fremtidige vannbalanseberegninger. En vurdering av kapasiteten for sigevannsdammen sammenlignet med forventet maksimale sigevannsmengder, og om nødvendig en plan for å øke kapasiteten. Dette skal inkludere en vurdering av hvordan røret fra sigevannsdammen til kommunalt nett kan utbedres. Hensikten skal være å forhindre overløp av sigevann til resipient. En utredning av ytterligere rensing av sigevann fra etappe 1, etappe 2 og eventuelle fremtidige etapper. Dette skal inkludere vurdering av ulike rensemetoder, herunder rensemetoden som gir størst mulig utslippsreduksjon, samt separate- og felles behandlingstrinn. Utredningen skal gi en beskrivelse av kostnader og utslippsreduksjon ved ulike løsningsvalg. Evatueringen skal sendes til Fylkesmannen innen 1. januar 2016. Fylkesmannen skal på bakgrunn av evalueringene revidere fastsatte krav til etterdrift for etappe 1 og vilkår for drift i deponiets utslippstillatelse. Fylkesmannen skal før vedtak treffes vurdere om den løsningen for sigevannshåndtering og- rensing som den driftsansvarlige foreslår er i samsvar med eventuelle nasjonale føringer, og når løsningen skal være satt i full drift. Endringer i utslippstillatelsen Miljødirektoratet endrer tillatelsen gitt av Fylkesmannen 25. mars 2009 med endring av 30. september 2011 som følger: Vilkår 2.4.2 endres til: Frekvensen av gjenkjennbar plagsom lukt ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige 1 prosent av timene i en måned (frekvens/hyppighet). Tønsbergfyllplass skal ha et system for registrering av innkommende luktklager som skal knyttes til geografisk sted og tid. Disse klagene skal loggføres. Klagene bør vurderes mot værdata og awik fra driftsplanen. Det skal gis en vurdering av årsaken til luktutslippet, og det skal gis en beskrivelse av eventuelle tiltak som iverksettes. Denne informasjonen skal gjøres kjent for naboene og forurensningsmyndigheten. En oversikt over antall mottatte klager og virksomhetens oppfølging av disse skal rapporteres til Fylkesmannen som en del av deponiets årlige egenkontrollrapportering. 15
MILJØ- DIRE KTORATET Vitkår 4.1.2 endres ved at andre avsnitt tas ut med virkning fra 1. aprit 2014. Vilkår 4.1.3 endres ved å bytte ut første setning i første avsnitt med: Så godt som alt forurenset vann og sigevann fra deponiområdet skal samles opp og overvåkes. Så langt det er teknisk og økonomisk mulig skal kun sigevann av lignende kvalitet og karakter sammenbiandes. Og ved å bytte ut siste avsnitt med: Sigevanner må på sikt renses. Fyikesmannen kan fastsette nærmere krav om dette. Vilkår 4.4.2 endres ved at siste setning i første avsnitt slettes. Viikår 4.5.1 erstattes med: Før en deponietappe avsluttes, skal driftsansvarlig sende Fylkesmannen en plan for avslutning og etterdrift for denne etappen. Avslutningen kan ikke gjennomføres før Fylkesmannen har fastsatt nærmere krav til avslutning og etterdrift. Etappe 1, som ble etablert i 1971, og deponietapper uten organisk avfall, men med risiko for utvasking av forurensende stoffer, skal ha et toppdekke med et tetningslag bestående av 0,5-1 meter!cfrc cn hydrau!k kcndukt!v!tct på 1 x 10.9 rnisck cilcr 1c.vcrc, c!ter cn kunstg membran. Forøvrige deponietapper som inneholder organisk avfall, skal utformingen av toppdekket sikre at det skjer en tilstrekkelig vanntilførsel til å opprettholde nedbrytningsprosessene i deponiet n.g nppenm/inn) rn, prndlicc)rf. smcc cf""tidig c^^1 iit,,ask;ng ai, avfaliet begrenses til fl et,-,-- Det skal legges til rette for biologisk metanoksidasjon i lekkasjepunkter og som supplement til ordinær gassoppsamling. Utformingen av toppdekket skal hindre erosjon og tilpasses etterbruken av arealene. Vilkår 4.7.1 endres ved å sette inn et nytt andre avsnitt: Sigevannet fra etappe 1 skal overvåkes separat fra sigevannet fra nye deponietapper, slik at utviklingen av kvaliteten av sigevannet fra de ulike deponietappene kan overvåkes på en tilfredsstillende måte jf. avfallsforskriften kap.9, vedlegg 111,pkt. 3, første avsnitt. Og ved å titføre en ny tredje setning i nåværende andre avsnitt: Overvåkingen skal kunne dokumentere effekten av valgt metode for sigevannsrensing. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påldages, jf. forvattningsloven 28. Miljødirektoratet ber Fylkesmannen om å oppdatere teksten i gitt tillatelse med overnevnte endringer og sende den oppdaterte versjonen til aktuette parter. Miljødirektoratet ber Fylkesmannen om å sørge for at det foretas en hethettig kartlegging av sumstøyproblematikken på Rygg næringsområdet stik som beskrevet i dette brevs punkt 6.5. 16
ingekmiljø- ' DIREKTORATET Hilsen Miljødirektoratet L'ek Marit Kjeldby avdelingsdirektør Thomas Hartnik seksjonsleder Likelydende brev til: Lindum AS, Lerpeveien 155, 3036 Drammen Tønsbergkommune, Postboks 2410, 3104 Tønsberg Psykiatrien i Vestfold, Postboks 2084, 3104, Tønsberg Advokat Vinghøg EtCo, Postboks 57, 3101 Tønsberg Kopi til: Fylkesmannen i Vestfold, Postboks 2076, 3103 Tønsberg Norsk Gjenvinning AS, Taranrødvn. 85, 3171 Sem Norsk Biogassubstrat AS, Taranrødvn. 97,3171 Sem Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet, Postboks 73, 3103 Tønsberg Mattilsynet, Postboks 383, 2381 Brumunddal Andrè Revaa, Taranrødveien 112, 3171 Sem Anne Karine Bekkemyr, Holmenkollveien 74 A, 0784 Oslo Arild Sundby, Taranrødveien 7, 3171 Sem Bjørg Fanebost, Hesbyveien 18, 3171 Sem Else Berit Moen, Hulveien 22, 3160 Stokke Fred Ingmar Løke, Taranrødveien 58, 3171 Sem Gunnar Løke, Taranrødveien 25, 3171 Sem Hilde Elisabeth Storli, Støylsdalen 355, 3891 Høydalsmo Jarberg og Omegn Vel v/peter WoodMoe, Ramnesveien 576, 3175 Ramnes Kjell Jensen, Taranrødveien 31, 3171 Sem Lars Låhne, Taranrødveien 66 B, 3171 Sem Liv Merete Løvseth, Taranrødveien 32, 3171 Sem Marianne og Per-Ole Seetren, Taranrødveien 94, 3171 Sem Marit Harkinn Kvitberg, Taranrødveien 88, 3171 Sem Odd Inge Bergan, Hesbyveien 14, 3171 Sem Ole Olsen, Hesbyveien 15, 3171 Sem Per Kristen Sveistrup, Taranrødveien 60, 3171 Sem Ragnar Andreas Taranrød, Taranrødveien 98, 3171 Sem Reidar Smidsrød, Ramnesveien 168A, 3171 Sem Roar W. Gulli, Hoksrødveien 14, 3158 Andebu Solfrid H. SandbekkHøen, Hesbyveien 39, 3171 Sem Stein Olav Fjell, Taranrødveien 46, 3171 Sem 17