STATISTISKE MEDDELELSER

1949 Nr. 1-2 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Centro! de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Økonomiske månedstall 1 Spesialartikler: Nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapene 1929/30-1939/40, samt 1945/46 og 1946/47. Av stud. oecon. Petter Thoen og Gabriel L. Winsnes 21 Meldinger: Biblioteket 1947-48 48 Aktuell statistikk: Investeringer i industrien i 1946 og 1947 48 Statistikk over byggevirksomheten i Norge 53 Trafikkstatistikk for hurtigrutene på Nord-Norge 1947 61 Kunststatistikk 1945-47 75 Høsten i Norge i 1948 88 Husdyrbruket. Produksjon 90 Meieridriften i november og desember 1948 100 Kjøttkontrollen 102 Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året 1947 103 Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal 1948 119 Malmproduksjonen 124 Metallproduksjonen 125 Engrosprisindeksen 126 Leveomkostninger og detaljpriser 128 Detalj OMB etningen 134 Åpnede konkurser og akkordforhandlinger 1937-39 og 1941-48 135 Månedsstatistikk for private aksjebanker og sparebanker 136 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 138 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 140 Salg av øl 140 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 140 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 141 Nye publikasjoner: Norges postverk 1947 155 Industriarbeidertrygden 1943-45 156 Kriminalstatistikk 1945 og 1946 156 Norges kommunale finanser i regnskapsåret 1943-44 156 Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni 1947 157 Skattestatistikken 1946-47 158 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1948 158 Statistisk Sentralbyrå organisasjon, budsjett og personale 159 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1 949 Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0,60 67. årgang

CONTENTS itable DES MATIÈRES Page Page Monthly statistics 1 Tableaux mensuels 1 Special articles. National economic grouping of the public accounts for 1929/30-1939/40, 1945/46 and 1946/47. By Petter Thoen and Gabriel L. Winsnes.... 21 Announcements. The library 1947-48 48 New statistics. Investments in industry in 1946 and 1947... 48 Statistics on--building activity in Norway 53 Statistics on the traffic of line steamers in Northern Norway during the year 1947.... 61 Art statistics for the years 1945-47 75 Agricultural production in Norway in 1948.... 88 Breeding of domestic animals 90 Dairy production in November and December 1948 100 Meat control 102 Flotage in Norwegian rivers in 1947 103 Wages in 1st and 2nd quarter 1948 119 Ore production 124 Metal production 125 Wholesale price index 126 Cost-of-living index and retail prices 128 Retail trade 134 Business failures: number of cases opened 1937 1939 and 1941-48 135 Monthly statistics for private joint stock banks and savings banks 136 Public finance: Monthly figures for certain state income items 138 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph- and Post offices 140 Sale of beer 140 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 140 The library of the Central Bureau of Statistics 141 New publications. Norway's post offices 1947 155 State insurance against accidents for industrial workers 1943-1945 156 Criminal statistics 1945 and 1946 156 Norway's municipal finances in the financial year 1943-44 156 Municipal debt and cash etc. as of Jun'è 30. 1947 157 Tax statistics for the fiscal year 1946-47.. 158 Statistical and economic survey for the Year 1948 Central Bureau of Statistics organization, 158 budget and staff 159 Articles spéciaux. Groupement économique-national des comptes d'exercices 1929/30-1939/40, 1945/46 et 1946/47. Par Petter Thoen et Gabriel L Winsnes 21 Avis. La bibliothèque 1947-48 48 Statistique actuelle. Investissements dans l'industrie 1946 et 1947. 48 Statistique sur l'industrie du bâtiment en Norvège 53 Statistique sur les bateaux réguliers trafiquant le Nord de la Norvège en 1947 61 Statistique des beaux arts pour les années 1945-47 75 Production agricole en 1948 88 Elevage d'animaux domestiques 90 Production laitière en novembre et décembre 1948 100 Viandes contrôlées 102 Flottage de bois dans les cours d'eau norvégiens en 1947 103 Salaires des ouvriers en ler et 2e trimestre 1948 119 La production des minerais 124 La production des métaux 125 Indice des prix de gros 126 Coût de la vie et prix de détail 128 Commerce de détail 134 Faillites et concordats préventifs ouverts 1937-39 et 1941-48 135 Statistique mensuelle des banques privées par actions et des caisses d'épargne 136 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois. 13S Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 140 Vente de la bière 140 Vente de l'eau de vie etc - 140 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 141 Publications nouvelles. Statistique postale 1947 155 Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie 1943-45 156 Statistique de la criminalité 1945 et 1946 156 Finances des communes. L'année financière 1943 1944 156 Dette etc. des communes au 30. juin 1947... 157 Répartitions d'impôts, l'année financière 1946-47 158 Aperçu de la situation économique en 1948.... 158 Bureau Central de Statistique organisation, budget et fonctionnaires 159

Nr. 1-2. År og måneder 1929 1932... 1937 1938 1939... 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948.. 1946 Sept Okt. NON' Des... 1947 Jan Feb..... Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 1948 Jan Feb.... Mars April Mai Juni Juli Aug Sept..... Okt. Nov. Des 1949 Jan A. Økonomiske månedstall. English translation see page 18. -- Traduction française voir page 19. B. Diskonto Gullbe ning2 C. Midlertidl ge anbringelser i g ull' E. 1. Norges Bank' F. a 1 I alt b) Staten Folioinnskudd c) Andre offentlip konti, d) Innenlandske banker e) Andre' G. H. D. Kontotilgodehavender og kortsiktige mye steinger i utlandet' Seddelomløp Riksinnskudd Utlån g diskon-, tering --r a Pst. Mill. kr.,...,,...--, 5 147-59 318 88 27 61-237 4 118 26 30 314 74 7 67-252 4 135 45 193 449 102 41-62 - 123 31 2 153 54 191 477 130 38 92 117 41 2 120 87 86 575 94 7-87 308 3 - - - 1 040 601 93-508 - 92 3 - - - 1 528 2 132 1 096-623 413-42 3-2 137 2 778 1 576-640 556-28 3 2 578 3 891 2 075-1 070 747-19 3 - - - 3 023 4 645 2 885-1 205 554-24 3 241 116 94 1 478 6 470 4 832-679 959 490 21 21 240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 21 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 2 12-185 48 314 2 159 5 222 ' 3 282 761 818 361 750 72 21 240 156 148 1 765 5 885 4 069 686 705 424 1 005 15 21 240 156 219 1 798 5 879 4 125 700 647 407 949 19 21 240 155 151 1 819 5 843 4 244 628 565 406 944 56 21 240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 2-4- 240 163 661 1 834 6 317 4 600 683 633 401 939 67 21 185 156 636 1 814 6 239 4 422 689 685 443 933 57 21 185 151 507 1 864 6 084 4 157 766 727 435 930 58 21 185 154 506 1 850 5 606 3 613 720 873 401 928 49 23 185 154 410 1 837 5 537 3 334 817 974 412 902 127 2 42 154 354 1 892 5 437 3 187 800 1 009 441 900 121 21 185 154 311 1 915 5 385 3 153 771 1 051 409 898 107 21 185 154 449 1 936 5 630 3 200 763 1 252 415 898 87 21 185 154 527 1 946 5 670 3 183 725 1 348 414 897 72 21 185 154 534 1 962 5 696 3 248 731 1 279 438 862 68 21 185 148 515 1 968 5 698 3 317 717 1 217 447 856 84 21,- 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 21 185 139 417 1 985 5 585 3 083 750 1 362 390 844 76 2 2 k 135 440 1 954 5 635 3 023 751 1 408 449 841 34 21-185 118 449 1 970 5 698 3 180 773 1 286 459 836 108 21 185 118 409 1 963 5 658 3 133 717 1 304 503 832 106 21 185 118 446 1 960 5 544 3 253 700 1 258 S33 826 110 2,1-2 185 117 446 1 985 5 515 3 204 715 1 242 354 810 108 21 185 117 412 2 039 5 447 3 136 741 1 193 376 771 76 21 185 113 428 2 052 5 424 3 138 736 1 175 375 767 56 2 185 113 363 2 051 5 340 3 125 692 1 182 342 762 37 21 185 78 308 2 042 5 286 3 142 712 1 125 307 758 43 21 185 48 339 2 030 5 335 3 220 786 1 003 326 754 51 2-1 185 48 314 2 159 5 222 3 282 761 818 361 750 72 21-185 48 329 2 034 5 254 3 115 798 976 365 747 58 Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn /2. : beregnet tall. e : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. IT1timotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den or''inære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. 1946 august 46 regnet sammen med kontoen «Andre» (kolonne e.). Bl a. utenlandske banker.

1949. 2 Økonomiske månedstall (forts.). Ix og måneder 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker 2 Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt 4- tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) 2. Bankklarering i Oslo' Mill. kr. A. B. C. Innskudd a) I alt b) Folio' Utlån I regning med utenlandske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) 1929 27 19 1932 27 26 1937 107 67 1938 136 111 1939 115 102 1940 82 1 257 100 1941 73 3 670 384 1942 72 6 005 1 453 1943 71 8 339 2 223 1944 71 10 670 2 337 1945 8 11 681 3 518 1946 194 84 11 681 3 573 1947 185 72 11 681 3 587 1948 164 54 11 681 3 757 1946 Sept 107 8 11 681 3 573 Okt 37 8 11 681 3 573 Nov.. 8 8 11 681 3 573 Des 194 84 11 681 3 573 1947 Jan 189 78 11 681 3 573 Feb 190 78 11 681 3 573 Mars 189 76 11 681 3 573 April 188 75 11 681 3 573 Mai 188 75 11 681 3 573 Juni 187 74 11 681 3 573 Juli 187 74 11 681 3 573 Aug 186 74 11 681 3 578 Sept 186 73 11 681 3 578 Okt. 186 73 11 681 3 578 Nov 186 73 11 681 3 578 Des 185 72 11 681 3 587 1948 Jan 184 72 11 681 3 587 Feb. 182 71 11 681 3 587 Mars 179 68 11 681 3 587 April 175 65 11 681 3 587 Mai 175 65 11 681 3 757 Juni 172 62 11 681 3 757 Juli.... 171 60 11 681 3 757 Aug 168 58 11 681 3 757 Sept 167 57 11 681 3 757 Okt. 165 54 11 681 3 757 Nov 165 54 11 681 3 757 Des. 164 54 11 681 3 757 1949 Jan 164 53 11 681 3 867 250 1 019 129 1 308 195 852 101 1 047 311 9395 137e 991 5 328 1 011 143 1 011 354 984 177 1 148 1 157 375 1 401 569 969 3 286 611 1 844 903 723 4 552 585 2 161 1 098 625 6 116 597 2 555 1 329 541 8 333 563 2 782 1 458 490 8 163 487 3 538 2 036 657 8 108 777 3 255 1 698 1 117 8 094 953 3 914 2 140 1 145 7 924 1 012 3 3 3 8 108 772 3 422 1 935 928 8 108 1 006 3 419 1 925 969 8 108 915 3 322 1 828 1 032 8 108 995 3 185 1 690 1 091 8 108 1 069 3 394 1 826 1 126 8 108 770 3 468 1 876 1 195 8 108 1 018 3 586 1 965 1 275 8 108 876 3 681 2 052 1 310 8 108 939 3 768 2 136 1 358 8 108 967 3 781 2 143 1 388 8 108 1 011 3 837 2 174 1 429 8 103 852 4 068 2 387 440 8 103 991 4 143 2 437 1 422 8 103 1 026 4 089 2 385 1 449 8 103 901 4 075 2 376 1 49 8 094 1 010 3 821 2 118 1 505 8 094 967 4 158 2 408 1 497 8 094 911 4 261 2 491 1 530 8 094 1 123 4 224 2 447 1 555 8 094 973 4 295 2 505 1 597 7 924 914 4 357 2 545 1 626 7 924 1 042 4 373 2 552 1 647 7 924 1 018 4 349 2 525 1 682 7 924 802 4 328 2 478 1 686 7 924 957 4 362 2 525 1 726 7 924 1 167 4 255 2 417 1 759 7 924 1 086 4 228 2 388 1 804 7 924 1 178 3 886 2 022 1 863 7 814 992 d- 25.4 3.4 + 1.1 -F 16.4-2.- 1.0 -F 3.2 d- 7.8 -F 7.1 -F 1.5 4-9.8 d- 4.4 d- 27.0 13.7 3 d- 22.5-1- 12.1 -F. 15.7-1- 26.7-1- 22.0 + 5.6-1-- 29.8 15.1 1.5 -F 2.8 d- 45.1 + 7.3-1- 30.8-1- 35.1 d- 25.2 + 8.4 --:- 16.7 4-19.1 4-24.1 4-18.5 4-8.3-19.7-17.7 -i-- 19.5-25.2 4-20.2-2,- 31.3 4-2.6 1 Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 1 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Inklusive rekambioveksler. -- tilgodehavende, 4- = gjeld, 98 41 5 2 1 20 3 o o o Oo o o O o oo o oo o oo O O o O

3 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebanker' 5. Private aksjebanker og sparebankeri," 6. Omsetningen på Oslo Børs År og måneder A. Innskudd a) b) I alt Folio' B. Utlån A. Innskudd B. Utlån ekskl. pantelån C. D. I kasse' og i Norges Bank A. Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler Obligasjoner 7. Emisjon av aksjer Mill. kr.i 1000 kr. Mill. kr. 1929 2 287 20 992 3 306 2 300 1 017 88 20 041 10 528 46.3 1932 2 114 15 887 2 966 1 934 961 90 4 660 31 165 33.4 1937 1 890 20 687 2 829 1 678 887 92 64 078 16 435 51.9 1938 1 971 25 681 2 982 1 692 1 O]998 15 350 17 583 11.6 1939 1 926 28 698 2 910 1 846 921 85 15 196 15 429 23.8 1940 1 820 161 608 3 221 1 577 1 001 436 14 541 23 376 2.2 1941 2 066 292 507 3 910 1 230 1 810 726 40 572 56 693 66.0 1942 2 424 411 400 4 585 1 025 2 704 730 26 732 54 144 11.6 1943 2 838 539 327 5 393 868 3 240 1 196 18 705 64 623 9.8 1944 3 325 686 277 6 107 767 4 190 1 336 17 680 72 421 19.6 1945 4 118 912 278 7 656 935 5 954 824 17 464 77 732 15.4 1946 4 005 700 458 7 260 1 575 4 899 889 14 166 40 912 78.3 1947 4 119 637 718 7 934 2 263 4 159 1 437 12 591 53 035 36.1 1948 15 269 33 124 1946 3 3 3 Sept 3 148 521 296 7 578 1 320 5 333 825 1 011 1 467 0.4 Okt. 3 147 524 315 7 575 1 386 5 308 750 1 467 2 624 3.8 Nov 3 137 525 331 7 460 1 471 5 214 655 1 265 1 203 1.3 Des 3 093 519 352 7 268 1 558 4 875 895 1 013 3 969 14.2 1947 Jan 3 157 538 365 7 555 1 628 5 024 724 1 512 5 710 0.2 Feb 3 163 525 379 7 638 1 717 4 944 791 1 331 1 093 6.9 Mars 3 172 519 400 7 768 1 826 4 882 852 1 090 3 251 5.2 April 3 173 516 414 7 864 1 880 4 780 987 987 2 671 2.2 Mai 3 177 517 427 7 959 1 946 4 688 1 081 870 970 3.8 Juni 3 169 516 442 7 962 1 997 4 665 1 132 783 2 021 1.9 Juli 3 185 529 460 8 040 2 062 4 639 1 129 693 1 516 5.2 Aug 3 167 512 468 8 248 2 034 4 569 1 398 661 6 293 0.5 Sept 3 155 513 488 8 309 2 092 4 496 1 501 645 6 124 2.2 Okt 3 136 507 512 8 231 2 150 4 437 1 414 772 5 631 2.6 Nov 3 105 495 526 8 179 2 189 4 387 1 358 1 529 11 330 0 Des 3 075 462 546 7 879 2 252 4 179 1 444 1 713 6 427 5.4 1948 Jan 3 148 492 550 8 376 2 259 4 203 1 505 2 402 5 964 4.3 Feb 3 175 504 563 8 512 2 310 4 214 1 540 2 105 4 815 0.2 Mars 3 175 492 581 8 473 2 359 4 236 1 421 1 001 2 605 0.6 April 3 181 497 589 8 556 2 413 4 210 1 432 1 106 3 117 4.5 Mai 3 191 503 597 8 634 2 453 4 302 1 390 1 739 1 327 14.4 Juni 3 219 519 603 8 686 2 483 4 336 1 388 1 636 583 4.9 Juli 3 222 498 603 8 663 2 518 4 358 1 323 635 1 484 2.0 Aug 3 224 496 606 8 659 2 527 4 379 1 292 719 941 4.4 Sept 3 245 513 618 8 710 2 584 4 347 1 322 1 111 1 447 1.4 Okt 3 269 541 633 8 633 2 637 4 279 1 262 795 3 528 1.4 Nov 3 269 546 642 8 606 2 696 4 280 1 146 979 3 037 - Des 3 275 529 658 8 269 2 777 4 173 979 1 220 4 274 1949 Jan 1 127 2 643 Ultimotall. Fra febr. 1944 inkl. termininnskudd. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1947 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk. Inklusive utenlandske sedler og mynter, og tilgodehavende på postgiro.

1949. 4 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks'," 11. Betalingsforhold Ar og måneder A. Industri C. Skips- Hvalfart fangst D. Banker E. Forsikring F. Total2 9. Kurs på obligasjoner 3 10. Øyeblikkelig rente på obligasjoner 5 A. B. C. Akkordforhandlinger Utleggsforretninger 3 D. Konkurser Vekselprotester' Pst. Antall Pst. 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1946 Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept.. Okt. Nov-...... Des... 1948 Jan Feb Mars... April Mai.... Juni Juli.... Aug. Sept Okt Nov Des..... 1949 Jan. 43.4 101.4 91.6 95.3 102.1 140.3 152.2 152.3 151.9 141.5 135.6 130.5 143.7 134.7 128.6 126.4 126.9 131.2 135.5 133.2 133.4 131.1 127.7 126.4 129.5 127.0 125.6 129.7 135.1 139.9 140.7 138.3 138.7 142.8 145.6 145.0 146.9 145.5 146.8 146.9 147.2 44.6 154.5 129.5 132.7 140.8 169.6 202.6 238.9 241.3 216.1 199.5 176.3 195.9 45.4 186.1 129.3 124.1 142.7 172.5 185.5 211.8 248.6 237.2 204.7 213.9 279.9 98.2 120.3 129.1 126.4 106.5 123.7 135.0 139.9 146.6 140.6 145.5 139.1 143.7 122.1 178.8 171.8 160.2 136.6 153.8 178.3 194.3 204.1 194.6 173.7 154.7 151.6 54.8 126.9 113.0 114.7 117.1 148.4 168.8 183.4 186.5 172.0 162.7 151.7 167.3 95.9 99.6 101.0 103.8 98.6 4 86. 8 98.2 101.8 102.3 101.5 102.4 8 _ 100.1 100.6 201.5 200.9 141.8 168.8 161.6 100.3 190.2 186.4 138.3 162.1 154.0 100.1 181.1 170.5 139.8 157.4 150.1 100.3 177.8 181.3 141.0 156.1 149.1 100.3 181.0 195.8 143.5 155.7 152.8 100.2 182.5 203.6 141.4 159.4 156.1 100.4 181.1 200.6 142.2 159.6 154.8 100.4 181.9 209.0 141.7 160.1 155.2 100.6 177.7 205.7 141.2 158.8 152.2 100.6 173.6 198.0 138.4 155.3 148.6 100.7 171.8 212.6 136.3 154.1 147.9 100.4 172.5 214.6 135.9 152.6 149.5 100.2 169.9 215.8 136.2 150.4 147.6 99.8 167.8 216.9 135.4 149.9 146.2 99.7 173.3 240.0 137.3 149.9 151.5 99.1 182.9 254.7 139.5 150.8 158.0 99.6 191.5 196.2 193.8 197.8 199.9 204.0 200.4 200.0 192.3 191.1 190.7 192.5 268.7 269.7 265.5 276.2 281.3 283.4 286.5 293.3 283.3 283.8 288.1 278.4 142.6 136.1 137.6 139.8 141.2 144.9 146.0 146.3 146.2 147.0 148.3 148.7 151.1 149.6 149.5 150.2 149.9 150.9 150.0 150.8 151.1 153.9 155 6 156.9 163.6 99.8 164.5 100.0 162.8 100.2 165.2 100.4 168.4 100.7 171.4 101.0 169.8 100.8 170.8 101.0 167.1 101.0 167.5 101.0 168.0 100.7 168.3 100.4 5.21 5.02 4.46 4.33 4.58 4 4.50 3.67 3.54 3.52 3.45 3.42 9 _ 2.50 2.49 2.49 2.50 2.49 2.49 2.50 2.49 2.49 2.48 2.49 2.48 2.49 2.50 2.50 2.51 2.52 2.51 2.51 2.50 2.50 2.49 2.48 2.48 2.48 2.47 2.48 2.48 2.48 2.49 822 755 286 294 316 243 111 53 86 105 103 109 110 162 5 13 14 5 228 333 88 128 101 81 20 2 3 3 O 7 8 7 O 1 O O 7 1 9 2 7 1 13 0 6 1 12 0 5 1 9 0 6 1 13 0 11 0 12 1 149.2 194.3 283.3 149.81 157d1 170.31 100.51 2.491 131 3 14 11 14 14 20 15 10 12 14 11 10 17 0 o t 12 518 11 275 5 277 4 874 5 365 4 010 3 089 1 569 1 175 1 023 1 012 989 1 490 2 301 2.6 1.2 1.3 1.4 2.1 0.4 0.3 0.4 0.6 0.7 0.8 0.9 0.8 0.7 346 0,7 0.8 0.8 299 0.8 0.8 0.9 333 0.9 1.0 1.1 445 0.8 0.8 0.8 413 0.8 0.8 0.7 523 0.6 0.6 0.7 585 0.8 0.8 1.0 623 1.0 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side 76. 2 Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3 3/2 pst. statsobl. 1941 II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl. 1942. Fra mai 1945 er kom.b.obl. 1938 erstattet med 1942 11. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 y2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl. 1946. Fra og med desember 1946 ble statsobl. 1943 og 1941 II erstattet med statsobl. 1946 IV. 41 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1 juni 1940. 6 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter Xreditreform». Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker. 1. halvår: 102.1; 2. halvår: 100.2. 1. halvår: 3.43 2. halvår : 2.49. 10 Aksjeindeksen for perioden 1938-1948 er revidert. 570

5 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder A. London (1 -- 18.1595 kr.) B Ḣamburg (100 Rm. -- 88.89 kr.) 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. -- 14.62 kr.) D. New York (1 $ = 3.7315 kr.) Gjennomsnittstall i kr. E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. = 100 kr.) 13. Kurs på i New York $ pr. (4.8666$ 1 ) Matvarer Gj.snittstall A. 15. Tndekstall for leveomkostninger' Total uten skatt B. 14. Indekstall for engrosprisera 96.8 1929 18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.07 4.857 97.0 96.1 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 79.7 87.2 81.5 162.99 16.55 4.043 102.85 89.25 4.944 101.6 96.8 96.1 164.78 11.93 4.090 102.84 89.25 4.889 100.0 100.0 100.0 174.09 11.09 4.315 103.65 88.07 4.437 101.7 101.3 101.7 177.72 9.86 4.400 105.23 85.41 3.835 133.2 118.2 122.3 176.75 9.80 4.400 105.10 85.40 4.032 162.9 138.5 146.1 176.75 10.00 4.400 105.10 91.86 4.035 172.3 146.8 152.3 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 174.9-150.4 154.0 176.75 10.00 4.401' 105.10 92.25 4.035 176.6 152.3 154.7 9.99 4.764 113.73 99.60 4.033 177.1 155.0 156.2 4.184 4.970 127.76 103.75 4.033 169.0 158.9 156.9 4.180 4.970 138.30 103.64 4.029 175.2 159.7 155.4 2.360 4.970 138.30 103.60 4.032 181.1 158.6 151.5 1932 19.463 1937 19.900 1938.. 19.900 1939 19.110 1940 17.606 1941 17.750 1942 17.750 1943... 17.750 1944 17.750 1945 19.219 1946 20.034 1947 20.020 1948 20.020 1946 Sept. 20.020 Okt. 20.020 Nov 20.020 Des 20.020 1947 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020 April 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug. 20.020 Sept 20.020 Okt 20.020 Nov. 20.020 Des. 20.020 1948 Jan 20.020 Feb 20.020 Mare 20.020 April 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug. 20.020 Sept. 20.020 Okt. 20.020 Nov 20.020 Des... 20.020 4.9 Jan 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 4. 180 4.180 4.180 4.180 4.180 4.180 3.810 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.124 1.890 1.890 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138.30 138. 30 103.75 103.75 103.75 103.75 103.75 103.75 103.75 103.65 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 103.60 4.033 4.032 4.031 4.029 4.029 4.027 4.027 4.027 4.027 4.027 4.027 4.027 4.030 4.031 4.031 4.031 4.031 4.031 4.031 4.029 4.032 4.032 4.032 4.032 4.032 4.032 4.032 4.032 170.1 169.6 171.8 172.6 170.8 171.3 171.6 172.2 173.4 175.2 178.5 178.6 177.9 177.6 177.8 177.9 179.8 180.1 180.4 181.1 180.9 182.0 182.1 181.0 181.3 181.4 181.6 181.9 20.020 1.890 4.970 138.30 103.60 182.1 157.3 159.9 156.7 159.5 155.0 161.2 157.4 161.3 157.5 160.0 155.4 160.5 156.0 160.8 156.5 161.2 157.1 161.6 157.5 162.1 158.0 160.5 157.3 159.2 155.8 158.1 154.1 157.4 152.3 157.3 152.0 157.5 152.3 158.2 152.7 158.8 153.4 159.6 154.2 160.3 155.4 160.6 155.9 159.2 152.6 159.3 152.8 158.0 150.2 157.5 148.1 157.2 147.5 157.1 147.3 157.3 147.5 147.5 måneder. 2 Pr. 15. i måneden. 1938 = 100.

1949. 6 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrieni Ar og måneder A. B. Produksjonsmiddel. industri Hele industrien2 alt b) For eksportmarked c) For hjemme- marked C. Konsumsjonsindustri a) I alt b) For eksportmarked D. c) Eks- port- For industri hjem-i alt memarked Hjemmeindustri i alt F. G. Malm og Jern- og metall- metallutvin- industri ning H. Kjemisk og elektrokjemisk industri 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945... 1946 1947 1948 1946 Sept. Okt - - - - - - - - - - - - Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt.... Nov. Des 1948 Jan Feb.... Mars.. April Mai Juni.. Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des..... 1949 Jan -- - - - - - - - - - - - 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 128.4 101.7 102.0 99.6 87.8 93.7 87.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 102.6 107.1 106.7 94.6 91.4 73.7 102.6 101.1 79.6 106.0 74.7 103.9 69.7 107.6 80.1 94.6 95.9 74.8 109.1 91.9 72.4 96.3 74.3 104.1 57.8 122.6 76.7 83.0 86.5 62.8 101.8 75.6 56.0 80.1 61.5 93.4 52.2 115.8 71.2 81.3 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 61.4 90.8 57.7 112.8 72.2 76.1 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 54.4 86.6 53.2 105.1 67.1.. 68.9 68.6 40.9 86.6 69.4 60.6 71.5 44.5 80.7 19.8 102.0 '77.0 100.4 98.8 61.5 123.0 103.4 99.4 104.4 68.4 115.7 52.3 139.3 93.7 115.0 116.4 74.0 143.8 111.8 117.2 110.5 82.0 130.9 70.3 159.9 97.7 124.9 127.5 85.4 154.9 119.0 123.0 118.1 92.3 140.6 78.9 167.7 99.0 107.9 108.5 63.0 137.8 106.5 96.6 109.5 69.3 126.6 57.0 154.7 86.8 108.1 108.9 65.5 136.9 106.1 100.6 107.5 72.0 125.4 62.7 152.2 89.9 114.6 117.3 68.8 148.7 108.7 98.0 111.2 74.1 134.1 66.4 165.6 101.5 108.1 109.3 68.8 135.5 105.4 94.9 107.6 73.5 124.7 66.4 154.1 102.1 109.2 111.1 68.3 138.8 105.2 104.6 105.3 74.9 125.8 68.0 156.4 98.1 118.7 118.3 77.2 144.9 119.5 188.5 103.6 97.8 128.8 66.2 164.0 99.7 113.7 116.0 74.2 143.0 108.7 102.3 110.1 79.5 130.2 62.4 165.4 97.8 113.8 117.7 76.7 144.4 105.2 90.5 108.5 79.3 130.4 72.2 166.6 110.3 122.5 122.6 70.6 156.1 122.1 113.8 124.1 78.6 143.7 79.1 173.8 85.6 121.9 120.3 77.2 148.1 125.4 142.3 121.4 89.2 137.8 74.5 161.8 106.4 78.8 83.2 68.1 93.1 69.2 90.1 64.3 72.2 81.9 60.8 102.5 90.6 120.2 121.0 80.8 147.1 118.3 113.1 119.5 86.8 136.4 73.3 161.9 101.8 120.0 121.0 71.3 153.2 117.9 115.8 118.4 79.5 139.6 70.6 165.1 93.1 122.2 124.9 77.5 155.5 116.5 112.5 117.4 84.1 140.7 72.2 168.7 105.0 123.5 125.6 76.5 157.4 118.9 131.3 116.1 86.5 141.2 73.7 171.7 98.8 115.0 114.9 69.3 144.5 114.6 101.2 117.7 75.3 134.0 70.5 160.9 84.9 116.8 118.0 69.4 149.5 113.7 127.8 110.5 80.2 134.3 70.2 167.5 79.5.. 132.0 133.7 90.7 161.6 128.2 178.2 116.8 106.7 144.2 73.3 181.5 84.7.. 128.7 133.3 92.0 160.1 118.6 101.9 122.5 93.7 145.5 79.1 174.6 94.1 129.6 133.5 85.4 164.7 121.1 104.1 125.0 88.8 149.2 79.8 179.7 67.6 138.7 141.5 99.9 168.6 132.5 135.6 131.7 106.4 154.3 91.4 181.0 129.0 133.7 134.0 86.7 164.5 132.8 141.9 130.7 96.9 151.4 76.3 177.1 113.1 79.7 78.7 71.5 83.2 81.7 91.5 79.5 75.3 81.8 58.2 84.9 103.1 122.8 126.1 82.6 154.3 115.7 119.0 114.9 89.3 139.0 69.6 161.6 117.0 130.0 134.3 83.6 167.2 120.6 114.2 122.0 89.2 149.6 83.5 176.6 100.2 128.0 131.1 76.1 166.7 121.2 122.4 120.9 84.6 148.9 88.2 179.5 64.1 134.0 138.4 94.6 166.8 124.7 128.7 123.8 100.8 150.0 92.5 180.4 113.4 124.6 127.9 92.4 151.0 117.2 110.5 118.4 95.7 138.4 84.5 168.1 121.6 Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1938 = 100. 2 Indeksen for jern- og metallindustrien (kolonne G) bygger på oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn for krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig regner med en effektivitetsminsking på 15 %, blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 117 i desember 1948.

7 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over Ar og maneder K. L. Skotoy- Tekstil- fabrikindustri ker M. 18. Innveld mjølkemengde2 Tremasse-, cellulose- og papirindustri Hermetikkfabrikker N. O. Annen næringsog ny- Andre telses- indumiddel- strier industri A. El.-verk knyttet til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. El.-verk vesentlig knyttet til den alm. el.-forsyning' D. I alt Mill. kwh. 1000 tonn 1999 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947..... 1948... Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars. April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.. Des 1948 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des. 1949 Jan 1111 11111011111111 125.9 115.3 106.2 100.0 100.0 100.0 110.5 114.1 111.5 75.5 94.1 114.4 78.2 73.8 80.9 59.5 68.7 58.9 53.9 72.1 69.8 43.3 68.3 78.2 38.3 61.5 71.7 65.9 85.8 94.7 86.0 107.7 99.4 98.5 121.5 107.3 76.8 98.9 107.7 77.1 101.6 102.5 77.6 105.6 105.3 72.9 88.2 87.6 82.2 106.0 102.3 77.3 109.5 98.8 71.0 105.9 104.3 78.8 108.2 104.5 94.7 114.5 107.0 93.9 116.9 118.3 79.0 56.9 36.5 96.4 110.5 102.8 89.3 116.6 111.5 92.5 120.5 102.5 91.1 125.0 105.9 85.2 101.6 98.0 85.0 116.5 108.7 93.1 131.4 111.5 89.3 125.7 106.5 102.0 134.8 117.3 107.6 132.8 120.8 105.2 134.5 121.5 74.8 44.0 32.0 101.0 126.0 116.8 107.2 * 134.3 117.3 108.4 131.9 119.9 106.6 132.6 118.0 101.6 114.0 97.2 118.7 100.0 95.9 85.1 77.6 65.0 64.8 67.9 70.9 75.7 97.1 105.5 96.3 100.0 105.9 110.3 108.5 86.7 82.9 78.5 81.0 114.1 116.8 118.6 106.5 100.0 104.4 94.6 91.3 77.0 71.4 69.6 53.8 86.7 102.6 122.7 4 213 4 717 5 022 3 871 3 468 3 622 4 257 4 079 3 238 4 103 4 378 4 597 27.5 117.6 98.1 340 44.0 112.6 99.4 377 20.9 115.7 104.6 377 21.2 120.2 93.3 385 32.5 106.7 96.1 397 354.1 102.3 110.6 369 78.5 115.0 104.4 394 5.5 112.0 95.1 353 49.9 139.6 105.5 337 156.5 133.6 102.6 368 65.0 76.2 61.7 360 82.2 135.3 103.8 365 77.1 124.5 113.0 336 79.5 116.1 116.7 369 136.2 111.9 117.5 367 47.9 128.2 104.2 363 148.4 101.8 110.7 355 313.1 108.8 138.0 342 36.0 124.0.141.1 364 14.8 124.5 141.2 334 119.9 136.8 130.5 424 144.5 136.7 124.6 397 88.0 110.3 69.3 377 83.7 116.1 118.0 390 57.6 118.5 127.4 365 81.2 112.1 129. 339 111.1 113.6 131.5 437 67.8 119.7 110.5 473 476 585 592 653 540 606 616 652 664 599 769 707 814 70 74 69 73 77 65 63 63 69 65 59 55 46 50 50 45 48 49 55 77 71 66 59 68 77 80 81 83 85 4 208 4 329 4 535 4 285 4 888 5 377 6 048 6 308 6 008 6 389 6 175 7 034 506 610 620 655 687 617 547 526 522 501 432 434 429 491 485 504 522 484 517 606 574 581 493 491 610 713 700 743 756 9 006 9 638 10 210 8 696 8 962 9 615 10 957 11 051 9 845 11 261 11 260 12 445 916 1 061 1 066 1 113 1 161 1 051 1 004 942 928 934 851 854 811 910 902 912 925 875 936 1 017 1 069 1 044 929 949 1 052 1 132 1 218 1 299 1 317 408.9 483.2 636.3 710.2 792.6 653.1 524.8 425.0 375.5 337.8 341.9 567.6 48.08 45.28 40.33 39.73 45.03 39.53 47.68 58.33 69.23 70.27 65.31 57.61 52.49 47.27 43.01 46.38 49.92 46.95 56.19 71.27 79.68 83.63 71.80 65.49 58.63 53.31 51.52 54..68 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene om fatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde Fra oktober 1944 erifinnmark ikke med. 58.55

I 1949. økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet År og måneder A. Syssel. satte arbeidsløshetstrygdede i alle kommuner3,3 B., a) Total Byer Sysselsettingsindeke c) Bymessige eller industr ielle landd) Rene land- e) kom- muner Arbeidere i industri Ar f) beidere ved byggeog an_ leggavirk- kommuner somhet g) Handelsfunksj - nærer A Ȯppgaver fra alle kommuner 6 a) I alt b) I industri en B. a) 1 A - f Lag' Blant fagforenings. medlemmer b) c) 'Tern" Byg- og meningstall- " ari be- arbeidere dere d) Pst. av medlemstallet Skotø y- arbei - - dere 1929... 1932... 1937. 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943. 1944. 1945. 1946. 1947. 1948. 1946 Sept... Okt,.. Nov... Des... 1947 Jan... Feb... Mars April Mai. Juni Juli. Aug... Sept. Okt. Nov. Des. 1948 Jan Feb. Mars.. April... Mai.... Juni.. Juli.... Aug... Sept... Okt..... Nov.... Des.... 1949 Jan - - - - - 154103236108 - - -308303374180 - _ - - 20.0 12.1 30.4 6.8 - - - - - - - - - 22.0 14.5 31.9 7.7 - - - - - - - 18.3 13.4 25.2 7.0 - - - - - - - - - - 23.1 13.8 34.3 8.7 535 031 100 100 100 102 100 100 100 19 181 5 168 11.4 5.3 17.5 8_0 547 350 102 100 107 100 102 100 97 4 747 1 649 - - 540 051 101 100 107 95 103 91 89 437 104 - - - 522 140 98 99 102 89 101 80 85 274 59 - - - - 2 457 402 85 90 87 69 93 54 83 7 9 172 7 1 566-1.7-2.1 513 232 98 104 98 80 111 69 97 7 1 2 246 7 1 683 3.6 1.3 6.8 0.6 559 939 103 110 104 81 124 72 106 7 8 514 7 1 001 3.1 1.1 6.4 0.1-106 - - - - - - 9 026 950 - - - - 553 881 104 108 104 91 115 82 99 p5329 7590 2.2 1.3 3.3 0.1 546 111 102 108 102 86 115 79 100 76 489 7 679 2.2 1.1 3.4 0.1 542 963 101 109 102 81 117 75 102 7 8 746 71 029 2.6 1.2 4.5 0.1 530 713 99 108 100 74 117 66 102 7 1 0 284 71 282 3.6 1.2 6.4 0.1 526 895 98 107 99 74 117 63 101 71 3 825 7 1 608 4.7 1.2 8.8 0.1 537 566 100 109 102 76 121 63 103 715 325 7 l945 5.9 1.2 13.7 0 539 048 101 109 102 77 121 62 103 71 5 644 72 032 6.1 1.2 14.5 0.1 543 933 102 109 104 79 122 64 104 7 1 1 446 7 1 536 3.8 1.1 8.7 0.1 555 835 104 110 106 83 123 69 104 7 6 186 7 607 2.5 1.0 5.3 0.1 572 090 107 112 110 89 126 76 105 7 3 623 7 315 1.9 1.0 3.5 0.2 573 732 107 112 110 90 124 78 106 7 2 628 7299 1.6 1.0 2.8 0.1 578 623 108 112 112 93 125 81 106 7 3 086 7448 1.5 1.0 2.8 0.1 582 434 109 112 113 94 126 84 107 7 4 694 7550 1.6 1.0 2.6 0 584 635 109 113 113 93 128 84 103 7 5 450 7548 1.7 1.0 2.9 0 569 586 106 114 110 82 128 75 109 7 8 201 7722 2.6 1.1 4.3 0 554 893 104 113 107 75 127 66 110 71 2 057 7 1 404 3.3 1.1 6.3 0,2 552 383 103 112 107 74 128 61 109 17 787 2 083 4.9 1.2 9.7 0 560 778 105 113 109 77 131 61 109 18 056 1 936 4.6 1.2 10.1 0 559 285 105 112 109 78 131 61 109 17 091 2 218 4.9 1.2 11.0 0.3 3 830 614 105 5-5 - 5-5 - 5-5 - 10 902 1 165 2.8 1.1, 5.5 0.2 840 037 106 - - - - 6 423 512 2.5 1.0 5.3 1.1 854 407 108 - - - - - - 3 279 235 1.5 1.0 2.7 0 853 055 108 - - - - - - 2 543 196 1.6 1.0 2.8 1.0 853 508 108 - - - - - - 4 219 323 1.8 1.0 3.1 0.3 854 651 108 - - - - - 5 185 520 - - 2.3 0 858 839 108 - - - - - * 5 526 404 - - - - 863 792 109 - - - - - - 7 372 733 - - - - 849 027 107 - - - - - 9 925 1 071 - - - - - - - - - - - - - - - Hushielp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor arbeidsloshetstrygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. F. o. m. april 1948 gjelder oppgavene pliktig syketrygdede. Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsloshetstrygdede (siden april 1948: pliktig syketrygdede). 5 Beregningen av indekstall for de enkelte grupper er midlertidig opphørt. 6 Helt arbeidsløse ved mänectens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. 8 Bygningsarb., treindustriarb., hovleriarb., murere, bakere, jern- og metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere.

9 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder 21. Jernbanetrafikk 1000 tonn B. Godstransport' Opplastede vogner 2 Antall i 1000 C. Antall rei- Bendel 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 23. Indeks for detaljomsetningen 5 A Ṡkip kommet med last a) I alt b) Herav norske 1000 netto tonn B. Skip gått m. last (ekskl. skip gått med realm fra Narvik) A. a b) Verdi Bygder Byer c) Riket B. a) Bygder Volum b) Byer Riket 1929 1932 1937 1938 1939 1940. 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1946 Juli Aug Sept Okt Nov. Des... 5 115 4 113 5 281 5 271 4 809 4 327 4 4 795 4713f 4 772 4 540 3 907 40.2 18 123 4 203 36.2 18 297 4 205 44.4 20 964 5 268 41.6 21-882 5 435 45.7 22 697 5 732 317 707 1 778 425 532 1 610 52.7 31 914 1 277 54.4 40 324 1 369 58.4 46 438 1 073 48.5 47 661 1 378-2 896-4 052 838 104.6 7 664 884 110.4 744 7 824 95.6 7 271 2 713 4 214 2 688 3 742 3 411 4 324 96 93 95 3 731 5 044 100 100 100 4 007 4 888 105 104 105 1 282 1 385 127 114 120 655 1 230 138 111 123 366 990 132 103 113 356 972 122 105 112 230 817 117 102 108 828 589 133 112 120 2 147 2 148 180 185 182 2 862 2 729 210 233 223 - - - 345 249 242 193 166 177 289 183 220 187 183 184 250 187 220 184 191 187 266 188 203 201 215 208 253 195 185 189 210 200 266 185 190 240 27D 261 100 104 102 93 81 76 72 80 113 109 107 100 103 92 75 66 65 63 68 97 106 111 100 103 97 83 72 70 67 72 104 107 109 Jan Fb.. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt Nov. Des. 1948 Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des.. f 841 863 888 894 984 869 804 926 982 95.3 94.5 102.3 113.6 117.4 101.7 93.2 103.8 112.7 6 872 6 952 7 096 7 002 6 964 6 925 6 797 6 823 6 771 277 171 203 158 188 175 215 143 177 161 186 175 275 212 162 205 237 222 294 204 219 198 227 213 374 261 279 221 258 241 445 339 245 215 243 231 446 324 271 218 214 215 373 259 270 209 217 213 373 260 242 218 247 234 307 212 226 220 247 235 322 227 240 217 235 227 351 250 195 275 301 289 255 296 384 347 433 410 456 421 347 376 405 176 221 167 197 184 185 256 183 203 194 261 232 207 224 215 240 251 233 243 237 321 307 215 235 225 278 292 221 240 231 338 317 225 213 217 297 319 206 201 202 237 262 205 229 218 248 286 221 235 228 265 259 208 223 216 Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 'Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli 1939-31. mars 1940. 4 I tidsrommet 1. april 1940-30. juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk. 5 1938-100. 6 Volumindeksen er under revisjon. _1^

1949. 1 0 Økonomiske månedstall (forts.). 24. UtenrikshandelI 25. Sv e rige Ar og måneder A. a) Innførsel Verdi b) Utførsel Utførsel Mill. kr. C) Innførselsoverskudd B. a) 1) Total Volumindeksi Innførsel 2) Ekskl. skip b) A. Riksbankens beholdning av gull og utenlandsk valuta2, 3 Seddelomløp2 C. D. E. F. Folioinn- Privatskudd i privat- banke- nes ut- Aksje- Indeks- tall for bankene2 lån 1, 4 indeks' en grospriser' Mill. kr. 1929 1 073 752 321 -...... - 569 1932 690 569 122 - - - 517 598 1937 1 293 823 469 109 108 105 1 929 980 1938 1 193 787 406 100 100 100 2 082 1 061 1939 1 366 808 559 111 116 108 1 594 1 422 1 422 1 482 1 698 1 700 1 958 2 016 2 279 2 266 2 510 2 492 2 782 2 782 1 909 2 877 725 2 895 605 3 113 1940 948 612 336 56 61 64 1941 1 125 575 550 40 48 46 1949 944 492 452 29 34 33 1943 1 008 539 470 29 34 33 1944 722 517 204 19 22 29 1945 1 206 326 879 46 44 19 1946 2 197 1 202 995 78 78 61 1947 3 820 1 820 2 000 118 104 81 1948.. 3 709 2 063 1 646 100 94 81 1946 Sept. 199.4 116.8 82.6 83 82 68 Okt. 231.8 119.6 112.2 94 91 64 Nov 267.8 111.5 156.3 113 108 72 Des 359.2 108.3 250.9 162 113 63 1947 Jan 280.4 112.1 168.3 114 100 72 Feb 273.3 109.8 163.5 110 80 74 Mars 307.9 108.4 199.5 129 93 67 April 346.5 131.1 215.4 135 113 76 Mai 315.6 171.0 144.6 129 113 96 Juni 385.9 239.2 146.7 146 127 113 Juli 296.8 143.6 153.2 99 108 71 Aug 275.3 145.7 129.6 88 104 78 Sept 420.8 181.2 239.6 153 116 86 Okt 354.3 162.3 192.0 118 99 86 Nov 254.0 157.4 96.6 87 93 79 Des 309.3 158.0 151.3 112 99 77 1948 Jan 244.5 154.0 90.5 71 81 84 Feb 256.1 163.7 92.5 86 89 89 Mars 273.4 152.6 120.9 88 75 77 April 311.0 183.4 127.6 100 99 93 Mai 263.2 181.4 81.8 94 84 82 Juni 308.0 181.2 126.8 101 88 88 Juli 268.6 144.1 124.5 85 89 65 Aug 281.6 149.4 132.2 92 99 71 Sept 339.7 194.4 144.9 110 103 81 Okt 401.5 182.9 218.6 129 98 77 Nov 354.6 186.3 168.3 118 110 83 Des 404.1 189.3 214.8 135 119 85 1949 Jan 282.6 169.1 113.5 66 68 80 2 578 2 458 2 281 1 909 1 719 1 588 1 287 1 043 879 761 734 706 584 669 740 725 700 650 568 470 429 386 395 377 403 452 538 605 2 606 2 622 2 576 2 877 2 693 2 678 2 640 2 608 2 556 2 618 2 543 2 632 2 664 2 694 2 702 2 895 2 734 2 736 2 730 2 791 2 734 2 824 2 784 2 824 2 884 2 935 2 924 3 113 7-659 4 420 625 4 316 985 4 090 1 153 4 338 1 203 4 956 1 205 4 465 1 388 4 294 2 128 4 383 2 368 4 714 2 658 5 141 2 729 5 785 2 755 7 271 2 213 7 989 2 137 7 875 2 805 2 894 2 688 2 755 2 745 2 831 2 711 2 707 2 704 2 612 1 996 2 110 2 033 2 108 2 115 2 213 2 006 2 117 2 004 2 048 2 057 2 044 1 823 1 992 1 870 2 014 2 023 2 137 6 772 6 877 7 069 7 271 7 336 7 317 7 551 7 613 7 722 7 776 7 865 7 934 8 125 8 015 7 989 7 989 7 989 7 978 8 160 8 153 8 139 8 072 8 079 7 978 8 073 7 993 7 991 7 875 165 62 130 114 124 111 122 115 77 146 90 172 108 189 108 196 117 196 132 194 141 186 143 199 127 214 138 185 141 186 140 190 144 192 150 194 146 195 143 196 145 197 146 198 144 199 150 199 149 199 145 202 132 203 131 204 133 205 134 207 131 209 129 210 130 213 128 214 124 216 127 215 126 217 123 217 121 * 217 122 217 122 217 1938 = 100. 2 Ved utgangen av AT og måned. 3 Gullbeholdningen oppfort til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 6 Inkl. rediskonteringen 6 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100. senere 1937 -- 100. Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 1935-100. 125

11 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). 25. Sverige (forts.) I 26. Danmark Ar og måneder G. H. Indekstall for a) Total2 b) Innførsel leveomkostningeri Arbeidsledighet I fagforbundene K. L. a) I alt Utførsel c) Papir og papp A.IB. Natio- Tilgodenal- havenbankens der av gull- utenbehold- landsk ning6 valuta' C. D. E. b) Papirmasse Produksjonsindeks4 Matvarers Folioinnskudd Seddelomløp" i privatbankene" Privatbankenes utlån to la Pst. Mill. kr. 1000 tonn' I Mill. kr. 1929... 1932... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943... 1944... 1945... 1946.. 1947.... 1948.... 1946 Sept.... Okt... Nov... Des 1947 Jan 108 10.2 100 22.2 104 108 120. 10.8 106 111 117 10.9 109 115 124 9.2 123 133 113 11.8 139 153 104 11.3 151 163 108 7.5 153 162 109 5.7 154 162 109 4.9 154 160 106 4.5 155 162 128 3.2 166 168 *130 2.8 13165 ( -I 1 783 1 155 2 123 2 082 2 499 2 004 1 674 1 780 1 814 1 677 1 084 3 386 5 222 4 853 1 812 947 2 000 1 843 1 889 1 328 1 345 1 319 1 172 853 1 758 2 547 3 240 3 964 155 162 127 2.0 296 234-163 129 2.2 327 238-163 130 2.8 345 220 157 162 130 4.9 331 237-161 130 4.2 371 222 Feb.... - 163 129 5.1 334 119 162 Mars 166.. 129 4.3 279 139 April. Mai Juni Juli. Aug. Sept... Okt... Nov.... Des.... 1948 Jan Feb Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug. Sept. Okt. Nov-. Des.... 1949 Jan - 167 131 2.6 355 220-166 130 1.8 460 251 166 168 131 1.8 467 295-167 131 1.7 520 318-168 129 1.6 496 318 168 173 128 1.6 549 305-173 130 1.7 522 369-174 130 2.4 431 311 169 174 130 4.5 391 352 1-181 130-181 133 163 181 134-181 136-181 134 164 182 134-182 133-182 133 166 185 135-186 136-185 137 166 4.4 418 287 4.2 369 232 3.8 378 226 2.3 464 321 1.7 405 344 1.9 423 355 1.9 449 317 *1.7 411 308 1.8 385 355 1.9 360 380-370 409-353 420 1 789 478 1 292 472 2 553 663 1 981 473 2 331 601 982 247 756 190 659 238 440 194 297 207 1 569 246 1 804 521 1 798 605 1 683 i 682 142 133 124 174 164 49 59 75 148 221 259 191 140 185 124 184 133 94 65 149 188 178 159 141 118 112 160 188 173 92 138 5 118 1 118 88 117 49 117 168 103 641 98 996 97 1 530 97 2 451 96 2 733 83 9 -i--145 72 608 70 ± 512 50 83 ±280 57 83 ±354 49 83 ±429 42 83 ±483 46 83 ±479 36 71 471 33 71 ±497 64 71 ±531 56 71 4-606 51 71 ±628 42 71 ±665 63 71 ±694 57 71 ±701 65 71 ±693 62 71 ±668 50 71 ±667 52 71 ±- 640 52 71 536 57 71 ±482 65 70 ±467 64 70 ±481 51 70 ±459 43 70 ±449 52 70 ±459 58 70 ±501 69 70 ±541 64 70 572 56 70 ±553-70 555 367 130 1 867 332 116 1 647 417 145 1 968 441 153 1 977 600 166 2 117 741 209 1 916 842 273 1 754 983 335 1 878 1 359 459 1 598 1 658 672 1 516 1 561 881 1 602 1 633 876 2 447 1 641 748 3 059 1 614 680 3 664 1 493 876 2 222 1 551 875 2 296 1 562 874 2 343 1 633 829 2 447 1 549 811 2 435 1 519 794 2 405 1 506 768 2 423 1 506 762 2 501 1 487 783 2 578 1 482 748 2 667 1 462 753 2 717 1 450 730 2 828 1 452 721 2 905 1 513 705 3 016 1 522 714 3 038 1 641 685 3 059 1 571 674 3 123 1 540 677 3 110 1 527 685 3 114 1 512 692 3 171 1 486 695 3 159 1 477 684 3 248 1 446 672 3 318 1 428 686 3 413 1 465 675 3 537 1 506 664 3 591 1 520 672 3 647 1 614 683 3 664 i517 644 I 3 719 1935 100. 2 Inkl. skatter. 3 Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks. 1935 = 100. Tørr vekt Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 9 Pr. 21./ 12 1945 ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra telearingkto.4 og «forskjellige debitorers kto.* til «statens reguleringskto.)>. 1 Ved utgangen av år og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer. " F. o. m. 1948 er direkte skatter og sosiale tilskudd holdt utenfor.

1949. 12 Økonomiske månedstall (forts.). 26. Danmark (forts.) Ar og måneder Ore K. F. G. H. Indekstall for leveomkostninger 1, 2 I. Indeks- Time- Aksje- tall for for- tjeneste indeks" engrospriserl a) b) 4 Total" Matvarer Produksjonsindeks" a) Industri' b) Den animalske landbruksproduksjone L. Utført arbeid i industrien' 1000 arbeidstimer pr. dag M. Pst. N.1 0. Arbeidsledighet blant arbeidsløshetstrygdede Innførsel a) Mill. kr. I alt' Utførsel b) c) Flesk Smør 1000 tonn 1929.. 1932... 1937. 1938.. 1939.... 1940.... 1941.... 1942.... 1943.... 1944.... 1945.... 1946.. 1947.... 1948.... 1946 Sept. 101 108 101 70 84 90 114 119 105 105 112 107 103 118 109 97 172 136 115 203 158 122 213 164 127 214 167 138 217 168 127 213 170 132 210 169 130 232 173 123 254 105 82 103 105 106 127 163 169 168 168 170 170 177 154 80 103 15.6 1 696 1 610 228 158 157 73 132 881 31.7 1 089 1 079 390 158 163 109 107 1 295 21.9 1 670 1 569 182 152 170 108 103 1 287 21.4 1 624 1 528 181 156 176 115 104 1 394 18.5 1 742 1 575 190 148 194 97 101 1 315 23.9 1 374 1 508 143 108 206 94 68 1 219 14.9 1 312 1 277 76 53 216 90 55 1 314 9.1 1 207 1 038 20 36 230 96 63 1 379 6.3 1 225 1 338 62 50 241 95 69 1 395 4.6 1 167 1 361 100 53 260 81 65 1 221 8.2 696 904 50 61 290 110 6 77 1 489 4.7 2 848 1 618 63 78 310 126 76 1 669 4.9 3 086 2 316 58 87 141 69 1 766 4.6 3 419 2 731 41 106 110 133 215 75 1 637 1.6 297 158 4 8 112 Okt. 131 221 170 172 78 1 667 1.8 333 186 5 8 Nov.. 130 222 302 113 74 1 690 3.2 290 184 5 7 Des 129 222 114 73 1 700 10.0 324 194 4 3 1947 Jan 130 224 I 170 174 120 69 1 589 12.3 202 169 3 7 Feb. 132 225 1 299 125 64 1 592 15.4 168 104 4 4 Mars 132 224 120 67 1 531 12.0 158 115 3 5 April 132 226 173 176 113 84 1 589 3.1 219 196 5 6 Mai.. 133 229 1 303 116 87 1 644 1.1 291 236 8 10 Juni 132 230 f 131 88 1 667 0.6 367 190 5 8 Juli.0 131 236 I 174 178 98 82 1 679 0.6 296 212 6 12 Aug. 00 130 236 312 136 73 1 688 0.7 260 163 3 9 141 Sept... 127 235 72 1 745 1.3 292 189 6 6 Okt. 127 235 I 175 179 140 78 1 752 2.1 303 220 3 6 Nov. 40 126 239 ir 323 140 79 1 775 3.6 241 255 5 8 Des 124 242 121 70 1 774 6.4 294 263 7 5 1948 Jan 126 242 175 179 135 73 1 664 112 231 186 51 5 Feb... 126 243 323 144 65 1 695 11.0 220 262 8 10 Mars.. 124 244 131 67 1 717 4.7 * 227 240 6 7 April. 125 247 176 178 143 71 1 752 2.6 * 314 198 3 8 Mai.. 125 253 1 138 75 1 781 1.4 * 225 203 2 11 Juni. 124 256 f 334 149 82 1 797 1.3 283 199 3 9 Juli... 125 258 179 181 106 72 1 760 1.3 * 311 226 6 12 Aug 127 259 147 63 1 757 1.5 260 * 200 2 9 Sept... 125 259 154 66 1 801 1.8 333 * 216 3 7 Okt 122 259 179 180 155 *63 1 832 3.1 342 276 0.5 11 Nov 119 259 156 62 1 821 4.2 343 250 1 8 Des.... 112 263 135 68 1 820 11.6 332 257 2 8 1949 Jan 114 262 9.9 I 1935 = 100. 2 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar. april, juli og oktober, Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele lando. 5 F. o rn 1947 er månedstallene ikke utjevnet for sesongsvingninger. Mjølk, okse- og kalvekjøtt, svinekjott og flesk, egg. F. o. m. 1946 omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

13 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland År og måneder A. bank, B. Gullbeholdning i Englands Seddelomløp (Englands bank) C., a) Innskudd Mill. Clearingbankene i London' b) U tlån D. Dags- Indeks_ c) låne- rentee Aksjeindeks' engros- tall for Investeringepriser' a) Pst. E. F. G. Total b, ) Matvarer H. Indekstall for leveomkostflinger, Produksjonsindeks" 929 146.1 370 4 1 800 4.58 139-163 153 111 932 120.6 371 4 1 791 - - 1.65 85 86 141 123 85 937 327.2 505 5 2 287 5 954 652 0.75 151 109 155 140 124 938 327.2 505 2 277 976 637 0.75 123 101 156 141 110 939 2 0.2 555 2 248 991 608 1.06 114 103 155 141-940 0.2 617 2 506 955 666 1.00 95 137 185 164-941 0.2 752 2 970 858 894 1.00 101 153 199 168-942 0.2 923 3 275 797 1 069 1.02 113 160 200 161-943 0.2 1 089 3 677 747 1 147 1.04 135 163 199 166-944 0.2 1 239 4 153 750 1 165 1.10 149 166 201 168-945 0.2 1 380 4 692 768 1 156 0.98 156 169 203 170-946 0.2 1 422 5 097 888 1 345 0.63 170 175 204 169 52 100 947 0.2 1 350 5 650 1 107 1 474 - - 192 - - 108 948 0.2 i293 5 913 1 320 1 479 218-121 1946 ;ept...... 0.2 1 359 5 302 921 1 393 0.63 171 177 203 168 106 )kt..... ().2 1 362 5 397 938 1 403 0.63 164 178 203 168 110 iov..... 0.2 1 366 5 503 955 1 410 0.63 176 179 203 168 110 )es 0.2 1 422 5 685 980 1 427 0.63 184 180 204 168 106 1947 ran 0.2 1 365 5 629 993 l 427 0.63 191 182 204 168 105?Oa 0.2 1 376 5 519 1 005 1 439 0.63 179 183 203 168 84 dars 0.2 1 391 5 556 1 022 1 455 0.63 181 184 204 169 99 ipril 0.2 1 388 5 583 1 055 1 461 0.63 181 187 203 168 105 Vlai....... 0.2 1 394 5 571 1 091 1 470 0.63 193 189 203-109 runi 0.2 1 395 5 658 1 119 1 479 0.63 191 190 "100 1 100 114 Tull 0.2 1 419 5 644 1 129 1 488 0.63 188 193 101 101 107 k.ug 0.2 1 393 5 628 1 146 1 492 0.63 166 194 100 99 104 Sept. 0.2 1 376 5 615 1 149 1 493-160 195 101 100 115 )kt 0.2 1 361 5 690 1 176 1 500 159 199 101 101 120 sov 0.2 1 341 5 767 1 196 1 500-203 103 103 123 Des. 0.2 1 350 5 934 1 206 1 483 204 104 103 115 1948 Jan 0.2 1 269 5 776 1 222 1 480 212 104 104 119 Feb 0.2 1 232 5 642 1 273 1 485 217 106 108 123 Mars 0.2 1 246 5 794 1 299 1 486 217 106 109 119 April 0.2 1 238 5 861 1 307 1 482 219 108 109 123 Mai 0.2 1 244 5 869 1 325 1 477 220 108 108 118 Juni 0.2 1 252 5 955 1 340 1 478 222 110 114 124 Juli...... 0.2 1 285 5 909 1 326 1 477 222 108 108 112 Aug 0.2 1 249 5 903 i327 1 474 221 108 108 110 Sept 0.2 1 236 5 950 i342 i472 220 108 107 * 126 Okt. 0.2 i231 6 040 1 355 1 475 220 108 108 127 Nov 0.2 1 233 6 057 1 342 1 480 221 109 108 129 Des. 0.2 1 293 6 200 1 378 14 78 221 109 108 122 1949 Jan 0.2 1 225 6 057 1 372 1 486 221 - Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. m. 1937 11 banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beregnet p. cr. a. kvartalstall. Bare forretninger på England og W ales. Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 7 Månedstallene gjelder midten av mtineden. Årsoppgavene aj.snitt av månedstall. 1924 = 100. 8 1930 = 100. Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden. " 1924 = 100. 12 F. o. m. 1946 ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1940 = 100. Bereanet for samme antall arbeidsdager i hver mined.

1949 14 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) År og måneder Produksjoni av a) b) Stål Kull K Ėrvervsbefolkning' a) Total b) L. Herav uten sysselsetting' Sysselsetting industrien5 M. N. 0. Indekstall for utenrikshandelen' Inn- Utforsel 6forsel7 1000 tonn 1000 personer Mill. a) 1) Priser' Innførsel 2) Volum" b) 1) Priser' Utførsel 2) Volum" 1929 2 185 1932 2 101 1937 250 1938 200 1939 254 1940 250 1941 238 1942 244 1943 251 1944 233 1945 227 1946 1947 244 240 1948 286 1946 Sept. 238 Okt 254 Nov. 264 Des 236 1947 Jan 240 Feb 206 Mars April 196 236 Mai 244 Juni Juli 254 212 Aug 234 Sept. 266 Okt 275 Nov 273 Des 243 359 7 651 102.3 71.2 208 123.4 91.1 215 119.5 92.1 217 398-7 807 111.8 82.9 223-116.3 91.2 228 105.9 76.0 231 67 560 7 849 123.6 82.6 234 140.4 82.7 239 146.1 89.7 245 77 260 7 930 149.7 93.1 248 175.0 110.3 255 242-7 945 170.4 93.6 257 88 250 7 981 157.3 99.0 256 262 8 055 157.5 108.2 258 273 8 091 134.2 102.3 262 77 300 8 082 149.4 110.2 263 1948 Jan. 281 3 883 20 411 317 8 106 156.4 119.5 269 Feb 289 4 101 20 396 307 8 119 144.2 112.9 275 80 Mars 291 3 908 20 367 301 8 104 172.1 121.0 277 April 294 4 247 20 352 294 8 108 180.8 126.4 283 Mai 293 3 927 20 318 279 8 093 170.4 129.9 286 81 Juni 297 4 195 * 20 293 272 8 089 172.3 134.0 290 Juli 232 3 526 20 265 290 8 080 179.3 145.6 292 Aug. 271 3 513 * 20 320 295 8 124 169.6 130.5 292 82 Sept. 297 4 073 * 20 349 308 8 150 164.1 131.0 289 Okt 297 4 232 20 361 322 8 180 169.1 140.1 293 328 Nov. 8303 4 286202 377 175.8 147.1 296 80 Des 1949 Jan 282 2 4 960 2 4 014 4 610 4 353 4 437 4 290 3 957 3 930 3 815 3 688 3 506 3 646 3 787 3 989 3 759 3 891 3 896 3 629 3 714 3 784 3 852 3 677 3 992 3 709 3 579 3 115 3 741 3 972 4 215 4 014 3 954 19 750 22 285 21 649 20 523 20 357 20 293 20 439 20 414 20 367 20 357 20 343 20 363 20 431 20 456 20 430 1 270 60 103 376 260 272-1 111 729-651 365-953 521-858 471 7 688 840 439-1 126 415-1 132 365-992 271 8 564 1 227 233-1 291 265 7 619 1 053 399 7 393 1 251 915 7 930 * 1 735 *1138 8 089 2 015 1 583-172.2 145.7 297 182.1 149.2 86 111 84 751 90 120 113 113 I 108 130 97 154 94 164 82 179 71 188 77 195 80 195 63 223 68 263 77 83 110 112 106 135 152 178 191 197 194 212 244-81 72 202 203 207 212 213 217 220 223 227 230 233 237 239 240 242 244 244 247 248 251 251 252 251 255 258 258 258 259 108 77 111 99 94 72 56 36 29 31 45 99 108 136 I f 111 I 101. I 102 1 114 1 117 1 f 126 1 f 134 1 1 8 I 3 f 1 _ 714 ' Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. 4 T. o. m. juni 1948 bare arbeidsløshetsforsikrede, senere det totale antall ledige som er registrert av arbeidsformidlingen (eksklusive invalider og vanføre). 5 Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er juni-tall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Oppgavene omfatter gruvedrift, men ikke bygge- og anleggsvirksomhet. 6 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. 1929: 1924 := 100; 1932: 1930 100; 1937-38: 1935 -- 100; f. o. m. 1939: 1938 = 100. 13 Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. " 1942---45 ekskl. krigsmateriell.

15 Nr. 1-2. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder A. Gullbeholdfling i Frankrikes Bank' Milliarder fres. B. C. Behold- Sedfling av delutenlandsk valuta' Milli- IVIillioiler arder Ires. fres. D. E. Folioinnskudd Aksjei 4 store inprivat- deks9 banker' Mliiiarder fres. F. 28. Frankrike G. H. Innførsel" In- In- Pr 0- deks- tall tall sjons- deks- duk- for en- for in- detalj- deks" gros- priser" priser" StAlproduksjonen" 1000 tonn K. Arbeidsledighet" L. Utforsel M. N. Volumindeks Utførsel" Milliarder fres. for utenrikshandelen" a) b) 1000 personer Innførsel 1929 41.67 1932. 83.02 1937... 2 58.93 1938. 87.27 1939 97.27 1940 4 84.62 1941.. 84.60 1942. 84.60 1943... 84.60 1944 5 75.15 1945.. 6129.82 1946. 7 94.82 1947. 65.22 1948... 65.22 1946 Juli. 94.82 Aug. 94.82 Sept. 94.82 Okt. 94.82 Nov. 94.82 Des 94.82 1947 Jan 94.82 Feb.... 94.82 Mars ' 1 82.82 April.. 82.82 Mai.... 82.82 Juni 82.82 Juli.. 22 6482 Aug... 64.82 Sept.. 52.82 Okt.. 52.82 Nov. 65.22 Des 65.22 1948 Jan.... 65.22 Feb 65.22 Mars 65.22 April. 65.22 Mai. 65.22 Juni 65.22 Juli.. 65.22 Aug... 65.22 Sept. 65.22 Okt.. 65.22 Nov-.. 65.22 Des..... 65.22 25 942 4 483 911 817 112 42 37 37 37 42 67 3 0 5 625.2 3 633.3 3 667.6 3 696.9 3 704.8 3 721.9 1 O O O O O O 0 O O O 68.6 85.0 93.8 110.9 151.3 218.4 270.1 382.8 500.4 572.5 570.0 721.9 920.8 730.3 737.7 764.6 770.7 775.0 807.1 831.6 838.4 852.2 867.7 879.5 920.8-891.5-767.0 774.9-759.1-768.6-825.6-836.6-844.9-910.6-917.8 913.2 - - 13.4 15.2 11.3 12.3 14.8 20.8 30.8 34.2 39.3 48.4 78.0 99.6 112.1 102.1 100.5 100.8 104.3 105.4 106.1 107.1 107.5 109.7 110 7 112.7 108.6 113.2 115.1 115.7 114.8 '1114.3 115.3 125.5 128.3 131.6 126.9 137.8 140.5 147.9 151.5 151.6 159.5 507 245 227 209 9 112 10 140 11 308 479 540 551 453 562 569 583 591 655 699 777 12 1068 1 028 1 091 1 014 1 017 1 124 1 183 1 265 1 298 1 245 1 294 1 211 1 301 1 229 1 239 1 190 1 127 1 086 1 217 1 238 1 363 1 464 1 354 1 366 627 427 581 653 13 105 139 171 201 234 265 375 645 988 571 698 727 822 804 842 874 889 860 847 946 904 881 1 004 1 096 1 122 1 211 1 217 1 463 1 537 1 536 1 555 1 653 1 691 1 698 1 783 1 791 1 887 1 977 1 971 604 632 572 658 14 108 135 164 191 233 297 403 724 1 150 1 709 1 722 1 794 15 109 808 1 78 470 274 89 658 351 83 514 379 65 59 54 41 46 Is 79 95-80 782 68-84 - 90 965 90-89 - 88 972 95-96 - 102 977 102 97 94 1 144 84 97 100 1 501 99 89 95 657 353 693 195 259 180 65 194 20 106 15 134 16 105 112 112 114 115 113 * 103 * 93 107 97 107 110 362 16 473 7 596 377 390 422 485 451 449 486 440 490 498 496 465 462 452 521 559 409 400 543 556 616 641 587 604 630 601 539 446 682 712 13 11 10 9 9 10 10 10 10 9 8 7 6 6 6 6 6 8 9 11 12 12 13 15 17 19 19 21 58.3 29.8 42.3 46.0 43.8 45.8 24.9 25.9 13.9 7.7 54.8 234.0 346.5 654.3 23.3 20.3 18.4 23.5 19.2 23.0 23.7 25.8 27.4 27.6 32.4 29.9 29.3 26.6 29.4 30.4 29.3 34.9 J. 51.0 50.1 57.9 52.7 61.3 102.9 65.5 72.2 65.0 74.6 50.1 19.7 23.9 30.6 31.6 17.5 15.8 29.6 35.3 24.0 11.4 101.4 212.8 431.2 8.0 8.6 9.6 11.0 14.5 16.1 14.5 17.1 16.3 20.4 18.8 19.7 17.7 15.5 15.4 18.3 18.2 21.5 25.2 33.3 37.4 37.1 44.4 71.5 42.4 44.0 43.4 52.6 115 102 104 93 20 88 64 28 23 12 6 34 112 117 132 116 88 112 87 100 97 112 122 120 179 132 124 103 109 107 101 98 99 58 57 61 20 99 45 35 50 46 27 10 43 82 1 Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. Til 2.5 / 9 1936: 1 fr. = 0.05895 gram fint gull. "/ 9 1936--22/, 1937: 1 fr. --- 0.0441 gram. 22 1 7 1937-18/,, 1938: 1 fr. --- 0.0387 gram. 18/,, 1938-'/, 1940- i fr. = 0.02475 gram. 4 7 / 3 1940 oppskriving til 1 fr. = 0.021006 gram, samtidig 30 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank. 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr. = 0.00746 gram. 7 35 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 8 Gjennomsnittstall. 9 T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1 5 måneder. " 10 måneder. " Ny serie, basis: desember 1938 = 100. 23 T. o. m. 1938: 1913 --= 100; senere 1938 ---, 100. 14 Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over 10 000 innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. " T. o. m. 1939: 1928 -,-- 100; senere 1938 -= 100.. o. m. 1946 ny serie 1938 100 ' 6 Gjennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får understøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. " Til innenlandsk forbruk. 19 Innenlandske varer. 20 T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere 1938 100. " 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 42 42 46 52 66 75 66 84 75 92 89 92 87 78 74 89 83 79

1949. 16 Ar og måneder A. B. Gullbeholdfling i Pengemengde Federal Re- i omløpservebankene' C. a) Folioinnskudd Federal Reserve medlemsbanker 3 b) Utlån c) Investeringer D. Rente på statsobligasjoner4 K. Stålproduksjonen a) b) Gj.sn. pst. av kapr. pasite - måned ten" 95 123 1929 2 857133 4 865 14 118 1756.6 649 5 514 3.60 110 189 5 258 89 1932 3 149 5 676 11 758 10 297 8 507 3.68 46 65 98 87 45.8 58 1 275 20 86 103 1937 9 461105 6 550 14 431 963.4 387 12 015 2.68 113 131 4 805 72 6 856 7 598 8 732 11 160 15 410 20 449 25 307 15 986 18 566 22 299 23 650 28 257 33 895 34 667 37 066 8 430 8 674 9 390 11 370 10 321 10 839 12 630 15 890 13 219 14 413 16 137 18 715 31 148 38 895 47 257 52 058 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1946 Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des 1947 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb. Mars... April... Mai. Juni... Juli.. Aug.... Sept... Okt.... Nov... Des.... 12 123 15 453 19 921 20 764 20 889 20 148 18 691 17 863 18 381 21 497 22 966 18 105 18 098 18 097 18 229 18 310 18 381 18 627 19 113 19 222 19 537 19 689 20 039 20 296 20 534 20 723 21 044 21 363 21 497 21 701 21 776 21 878 21 910 22 036 22 258 22 407 22465 22 603 22 726 22 889 22 966 28 515 28 952 28 868 28 254 28 448 28 507 28 600 28 861 28 952 28 262 28 304 28 230 28 114 28 261 28 297 28 149 28 434 28 567 28 552 28 776 28 868 28 111 28 019 27 781 27 716 27 812 27 903 27 866 28 055 28 118 28 176 28 331 Mill. $ 346 582 48 685 45 650 45 625 45 621 46 187 46 751 46 582 46 552 45 124 44 482 46 150 46 314 46 626 47 145 46 954 47 056 47 771 48 247 48 685 48 833 47 296 45 340 46 671 46 646 46 414 46 839 47 056 46 660 46 607 47 341 Økonomiske månedstall (forts.). a 19417 345 037 23 329 41 487 17 250 17 507 18 001 18 704 19 246 19 417 19 566 19 759 20 020 19 864 20 015 20 277 20 508 21 212 22 056 22 572 23 229 23 329 23 394 23 439 23 453 23 160 23 521 *23740 23 859 24 095 24 899 24 727 25 092 51 827 50 868 48 449 48 336 46 996 45 037 44 601 43 550 42 959 43 574 43 224 43 094 42 971 42 587 42 740 42 462 41 798 41 487 41 559 40 055 38 768 39 780 39 415 38 906 39 224 39 136 37 006 37 502 37 238 29. De Forente Stater Pst. 2.56 2.36 2.21 1.95 2.02 1.91 4 2.48 2.37 2.19 2.25 2.44 2.18 2.23 2.28 2.26 2.25 2.24 2.21 2.21 2.19 2.19 2.19 2.22 2.25 2.24 2.24 2.27 2.36 2.39 2.45 2.45 2.45 2.44 2.42 2.41 2.44 2.45 2.45 2.45 2.44 2.44 E. 100 95 88 80 71 95 102 123 143 128 153 150 129 126 124 129 F. a) Total G. H. I..Indekstall for Timelime" fortjeneste b) industrien' Matvarer Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' Produksjonsindeks8 Cents 1000 pr. short- Pst. time tons 79 101 98 63.9 89 2 675 40 77 99 95 64.4 109 4 450 65 79 100 97 67.0 125 5 648 81 87 105 106 73.8 162 7 013 99 117 124 85.3 199 7 174 103 124 138 96.1 239 7 406 98 104 126 136 101.9 235 7 470 96 106 128 139 102.3 203 6 645 84 121 139 160 108.4 170 5 529 72 152 159 194 122.1 187 7 066 93-132.7 - - 125 141 166 109.3 172 6 610 85 129 144 172 111.2 178 6 818 89 124 146 174 112.6 180 6 517 87 134 149 180 113.0 182 6 918 89 140 152 188 113.9 183 6 460 85 141 153 186 114.8 182 5 700 74 129 142 153 184 116.1 189 7 213 93 133 145 153 182 117.0 189 6 422 92 128 150 156 190 118.0 190 7 307 94 123 148 156 188 118.6 187 7 043 94 119 147 156 188 120.7 185 7 329 95 124 148 157 191 122.6 184 6 969 93 132 151 158 193 123.0 176 6 570 85 130 154 160 197 123.6 182 6 982 90 128 157 1V 204 124.9 187 6 789 91 131 159 164 202 125.8 190 7 560 98 130 160 165 203 126.8 192 7 233 96 129 163 167 207 127.8 192 7 370 95 126 166 169 210 128.5 193 *7466 94 119 161 168 205 128.7 194 6 941 93 122 161 167 202 128.9 191 7 608 95 131 163 169 208 129.2 188 6 217 80 137 164 171 211 130.1 191 7 560 95 143 166 172 214 131.6 192 7 256 94 139 169 174 217709 133.2 186 89 134 169 175 217 134.9 191 7 438 93 132 169 175 215 136.2 * 194 *7416 96 134 165 174 212 136.5 195 7 987 100 126 164 172 208 137.1 194 7 779 101 137.8 Ved utgangen av år og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mai 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m. 1932 i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m. 1937 gj.snitt av månedstall, senere ved årets utgang. 4 T. o. m. 1943 delvis skattefri 'Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer, senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. 6 Industriaksjer. Gj.snitt for Ar og måned. T. o. m. 1940 basis 1926 100, senere 1935-39.= 100. Gj.snitt for år og måned. 1026=. 100. Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt. 1935-39 = 100 8 Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. 9 Gj.snitt 1935-39 100. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1 Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

17 Nr. 1-2. - økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) L. M. N. O. P. Q. R. Ervervsbefolkning industrien'," handelen' Sysselsetting i Indekstall for utenriks- Auto- År og " mobil Indeks a) b) a) b) Inn- Utførsel førsel måneder produksjonen' I alt uten Antall vare- 6 6 for a) b) Herav Innførsel, Utførsel' sysselsettinsattport' sysseltrans- Indekstall' 1929... 447 1932... 114 1937... 401 1938... 208 1939... 297 1940... 373 1941... 403 1942... 1943. 1944... 62 1945... 63 1946... 258 1947... 400 1948... 1946 Juli.. 314 Aug.. 347 Sept.... 331 Okt.... 396 Nov.. 362 Des..... 364 1947 Jan..... 1 348 Feb. 373 Mars... 421 April. 423 Mai.... 383 Juni... 400 Juli... 379 Aug... 349 Sept.... 420 Okt.. 436 Nov-.394 Des..... 470 1948 Jan..... 406 Feb.... 383 Mars... 492 April... 438 Mai.... 339 Juni.. 431 Juli.... 475 Aug.... 461 Sept.... 414 Okt. 492 Nov... 469 Des..... 1000 stk. 1000 personer Mill. $ 54 231 54 101 54 496 53 482 52 620 252 790 57 523 60 168 60 110 59 750 59 120 58 990 58 970 58 430 57 790 58 010 58 390 59 120 60 290 62 609 62 664 61 665 60 784 60 892 60 216 59 590 59 214 59 778 59 769 60 524 60 422 63 479 63 842 63 186 62 212 61 775 61 724 61 375 6 320 5 013 2 382 1 070 840 2 1 148 2 273 2 144 2 270 2 060 2 070 1 960 1 930 2 120 10 327 6 610 10 423 8 890 10 078 10 780 12 974 15 051 17 381 17 111 15 302 14 515 15 901 14 475 14 745 14 953 15 019 15 233 15 310 2 400 15 426 2 490 15 529 2 330 15 565 2 420 15 513 1 960 "15693 2 555 15 725 2 584 15 705 2 121 15 804 1 912 16 039 1 687 16 161 1 621 16 216 1 643 16 266 2 065 16 332 2 639 16 208 2 440 16 246 2 193 16 045 1 761 16 018 2 184 * 16 172 2 227 * 16 288 1 941 * 16278 1 899 16 542 1 642 16 527 1 831 16 363 1 941 103 64 106 90 100 108 132 154 178 172 152 142 154 143 146 149 149 152 152 153 154 155 154 13155 155 155 156 159 160 160 161 161 160 160 157 157 159 160 163 163 161 116 4 399 5 241 70 1 323 1 611 111 3 084 3 349 94 1 960 30 4 107 2 318 3 177 118 2 625 4 021 147 3 345 5 147 178 2 745 8 079 201 3 381 12965 209 3 919 14259 198 4 136 9 806-4 935 9 743-5 739 12 15330 434 426 378 394 481 536 533 437 444 512 474 463 450 400 473 492 455 603 826 883 643 537 987 1 097 12 1 193 1 198 1 383 1 358 1 503 I 320 1 265 1 265 1 185 1 303 1 185 1 172-546 1 091-582 1 086-666 1 141-527 1 122-549 1 103-616 1 013-559 1 022-598 988-558 927-597 1 021-550 819 1) Verdi 113 34 79 51 59 66 84 72 79 101 106 126 147 132 130 118 124 147 156 2) Volum 131 79 131 94 108 113 134 98 112 120 122 130 126 139 130 120 120 142 146 168 156 133 118 136 116 151 123 143 121 147 124 139 118 126 108 148 127 158 136 141 118 176 143 175 140 180 141 200 154 164 126 170 132 187 146 177 134 185 141 184 139 189 143 175 1) Verdi 115 35 74 68 70 88 112 176 282 313 214 213 12338 12 217 231 168 142 260 291 315 317 365 361 400 351 337 337 315 346 315 312 290 289 304 298 293 269 272 263 246 271 218 2) Volum 132 69 105 105 110 129 154 194 288 281 193 199 12265 202 218 154 127 226 249 12 262 261 1 197.3 298 287 312 199.3 274 262 255 200.6 242 263 237 212.8 229 212 208 223 219 216 198 197 194 185 204 -^ S. Nasjonalinntekt Milliarder $ 87.4 41.7 73.6 67.4 72.5 81.3 103.8 136.5 168.3 182.4 181.7 179.3 202.5 11 182.1 192.0 215.1 1* 221.7 1, 227.3 Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o.m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis større antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1939 100. 5 Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, + transport av olje og gass gjennom større ledningssystemer. Dagsgj.snitt 1935-39 ---- 100. Oppgavene gjelder generalhandelen. ' 1923-25 = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. " Beregnede tall fra Handelsdepartementet Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslag over nasjonalinntekten (årlig basis). " F. o. m. 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. " Månedstallene er revidert fra og med mai 1947.

1949. 1. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of a in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. C. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in.riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion. members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. C. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. Unemployed. L. Employment in industry. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Stee. production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. Al. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

19 Nr. 1-2., d 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances h l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearin gin s titutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers h la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à. marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 21. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts à. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Chômage. L. Occupation dans l'industrie. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

21 Nr. 1-2. Spesialartikler. Nasjonaløkonomisk gruppering av «budsjettregnskapene» 1929/30-1939/40, samt 1945/46 og 1946/47. Av stud. oecon. Petter Thoen og Gabriel L. Winsnes. Som et ledd i arbeidet med å skaffe tall til nasjonalregnskapet for årene 1930-47 har en i Byrået foretatt en nasjonaløkonomisk gruppering av den delen av statens inntekter og utgifter som ble ført over budsjettregnskapene budsjettårene 1929/30-1939/40. Dessuten har en utført den samme grupperingen for budsjettregnskapene 1945/46 og 1946/47. De resultatene som foreligger, burde ha en så stor almen interesse at en har funnet å ville offentliggjøre dem allerede nå, til tross for at beregningene ennå ikke foreligger for alle de andre sektorene i nasjonalregnskapet. Den grupperingen som finnes gjengitt nedenfor omfatter ikke alle statens inntekter og utgifter. Sektoren «statsforvaltningen» har en av praktiske grunner valt å dele inn i 3 undersektorer, nemlig: a) budsjettregnskapet, b) offentlige fond etc. og c) sosiale trygder. Omfanget av de tre undersektorer blir teoretisk begrenset slik: Undersektor a) budsjettregnskapet, omfatter alle inntekter og utgifter på budsjettregnskapet. Totalen i den nasjonaløkonomiske grupperingen vil imidlertid ikke stemme med totalen i budsjettregnskapet. Dette skyldes først og fremst at inntektene og utgiftene til dels er ført netto i budsjettregnskapet, men brutto ved den nasjonaløkonomiske grupperingen. Derved blir en del utgiftsposter flyttet fra utgiftssiden til inntektssiden og omvendt.' Undersektor b) offentlige fond etc., omfatter alle inntektene og utgiftene i de fondene det er ført regnskap for i statsregnskapet, med unntak av «Arbeidsløshetstrygdens riksreservefond», som naturlig hører hjemme under sektoren «sosiale trygder». Av andre offentlige fond tar en her med Kirkedepartementets og Prisdirektoratets fond. Hertil kommer alle inntekter og utgifter under «deposita» og «forskudd» foruten lånopptak ni. m. i Statsregnskapet. Undersektor c) sosiale trygder, omfatter alle trygdeinnretninger hvor ikke alle utgifter og inntekter føres over budsjettregnskapet eller over kommuneregnskapene. Alderstrygden og barnetrygden kommer altså ikke med i undersektoren «sosiale trygder»; de er med i den grupperingen som er gjengitt i det følgende. I budsjettregnskapet er f. eks. renteutgiftene på statslån fort netto. Dvs. at rentene av statsgjelden er redusert med rentene av den kapital som er nedlagt i statens forretninger og anlegg. Ved den nasjonaløkonomiske grupperingen har en fort slike fradragsposter over til inntektssiden. Derved vil totalsummene bli storre enn i budsjettregnskapet. På den andre siden blir totalen redusert fordi noen av utgiftspostene, vesentlig underskudd på statens forretningsdrift, blir fort som negativ inntekt i den nasjonaløkonomiske gruppering. Sammenhengen mellom de to totalene framgår for øvrig av de korreksjonene som er vist under tabell 1.

1949. 22 Det er den delen av statens inntekter og utgifter som ble ført over budsjettregnskapene for 1929/30-1939/40, samt 1945/46 og 1946/47 som er gruppert nedenfor. Formålet ved en nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapene er dels å belyse statsinntektenes og statsutgiftenes nasjonaløkonomiske karakter; dels å komme fram til inntekts- og utgiftsgrupper som spiller ensartet rolle i samfunnshusholdningen, samtidig som en vil ha kjennskap til de ulike økonomiske strømmene mellom staten og de andre sektorene i nasjonalregnskapet. For det økonomiske liv spiller det en viss rolle h v a slags innbetalinger og utbetalinger staten har i en regnskapsperiode. bet er en vesentlig forskjell på om staten får sine inntekter i form av skatter eller om den skaffer seg penger i kassen ved f. eks. lånopptak, salg av eiendommer, renteinntekter o. 1. Likedan er det klart at den økonomiske virkningen ikke blir den samme når Stortinget bevilger 20 mill. kr. til bygging av f. eks. sykehus, veianlegg o. 1., som når det blir bevilget 20 mill. kr. til avbetaling av den utenlandske statsgjeld. Den økonomiske aktiviteten i samfunnet blir påvirket helt forskjellig i de to tilfellene. Nasjonalregnskapet forsøker å avspeile betalingsstrømmenes faktiske forløp. Som illustrasjon av dette prinsipp kan nevnes behandlingsmåten for alderstrygdavgiften. Da alderstrygdavgiften faktisk blir innkrevd av kommunene, blir den her ikke betraktet som skatt til staten, men til kommunene. Fra kommunene går den innbetalte alderstrygdavgiften som stønad til staten. Utgiftene staten har til alderstrygd, blir betraktet som stønad til kommunene, fordi det er disse som i første omgang mottar beløpene. De utbetalte alderstrygdavgiftene betraktes så endelig som stønad til personlige konsumenter fra kommunene. Hvis en skal belyse virkningen av statens budsjettpolitikk må en ha kjennskap til hvor store beløp som blir brukt til statens eget bruk av varer og tjenester, til rentebetalinger, stønader osv. Disse størrelsene må en så se i sammenheng med produksjonsvolumet, sysselsettingsnivået, prisutviklingen m. m. Dessuten bør en ha tilsvarende grupperinger for andre økonomiske sektorer, slik at en har et sammenlikningsgrunnlag. En slik oversikt skal nasjonalregnskapet prinsipielt gi. Den nasjonaløkonomiske grupperingen som er gjengitt nedenfor vil, fordi den følger nasjonalregnskapets sektorinndeling, på vesentlige punkter kanskje synes fremmed for en uinnvidd. Disse forholdene vil en komme tilbake til nedenfor, men allerede her kan det være på sin plass å minne om at en i nasjonalregnskapet f. eks. ikke betrakter statens forretningsdrift som en del av den egentlige statsforvaltning. Jernbanen blir f. eks. betraktet som en del av transportsektoren, Kongsberg Våpenfabrikk som en del av sektoren «Industri» osv. I samsvar med dette blir så driftsresultatene ved jernbanene, våpenfabrikken etc. betraktet som «dividende fra næringslivet». Hvis det er underskudd blir dette ved grupperingen betraktet som negativ dividende. Utgiftene til bruk av varer og tjenester i statens forretningsdrift blir da heller ikke tatt med ved grupperingen av budsjettregnskapet, men i sektoren «næringslivet».

23 Nr.' En skal så gå over til å gi nærmere forklaringer til de ulike inntekts- og utgiftsgruppene I VI. Inntektsgruppe I: «Inntekter ved salg av varer og tjenester.» En vil her presisere at salg av eiendommer m. m. som ligger inn under statens forretningsdrift ikke kommer med her, men under inntektsgruppe V (se nedenfor). For øvrig skulle spesifikasjonene i tabell 1 gi de nødvendige opplysninger om gruppens innhold. Inntektsgruppe II: «Mott at t e st ønader o. 1.» omfatter slike tvungne og frivillige bidrag fra andre sektorer som ikke har karakteren av skatt, f. eks. alderstrygdavgiften som innbetales via kommuneregnskapene. Inntektsgruppe III A: «R enteinnt ekter.» Som nevnt blir de beregnede rentene av den kapitalen staten har nedlagt i bedrifter og anlegg ført til inntekt under denne gruppe. For øvrig er rentene av grunnfondene i de offentlige banker, obligasjoner på statens hender o. 1. tatt med her. Inntektsgruppe III B: «Annen f or muesinnt ek t.» Her føres opp aksjeutbytter, andelsutbytter o. 1. Et viktig unntak er overskuddet av Vinmonopolets drift, som blir betraktet som indirekte skatt. Som tidligere nevnt blir driftsresultatene av statens forretningsdrift ført her. (Rentene av kapitalen er da først regnet som utgift for disse.) Driftsresultatene blir som regel negative formuesinntekter for staten og er dessuten den største posten, slik at totalen for gruppen blir negativ. Inntektsgruppen IV A: «Dir ekte skatt er.» Det framgår tydelig av spesifikasjonene i tabell 1 hva som er tatt med her. For øvrig tør en understreke at det bare er de beløp som er tatt til inntekt på budsjettregnskapet som er kommet med. Innfektsgruppe IV B: «Indir ekte skat ter.» Gruppen omfatter alle skatter og avgifter som har direkte prisvirkning, dvs. som forutsettes å bli innkalkulert i prisene og overveltet på kjøperne. Her er også gitt så mange spesifikasjoner at en nærmere omtale av de enkelte inntektene ikke skulle være nødvendig. Inntektsgruppe V: «Negativ finansinvestering.» Med negativ finansinvestering er her ment at man reduserer sine fordringer (=--- krav på andre sektorer), eller at man øker gjelden for den sektoren man betrakter. Salg av aksjer og obligasjoner, tilbakebetaling av statens utlån, salg av eiendommer under statens forretningsdrift m. v. reduserer beholdningene av disse fordringstyper. Når.det gjelder underskudd på regnskapet, tenker en seg at kassabeholdningen er gått ned. Underskuddet kan også dekkes ved opptak av nye lån. Låneopptakene blir ikke fort opp i budsjettregnskapet med større beløp enn det som er nødvendig for å balansere regnskapet. Inntektsgruppe VI: «Positive kapitalkorreksjoner.» Her er det bare tilfeldig øking i nettokapitalen som blir registrert. Kursgevinster er den kapitaløking som det blir aktuelt å føre opp i mellomkrigsårene, mens

1949. 24 en for 1946/47 også har tatt med inntekter ved pengesaneringen m. m. under denne gruppen. Utgiftsgruppe I: «Utgifter til bruk av varer og tjenester». Her føres opp alle utgifter til varer og tjenester som finnes i budsjettregnskapet, når en ser bort fra statens næringsvirksomhet. Kapitalutgiftene til statens anlegg og bedrifter blir tatt med i budsjettregnskapet, men blir ikke ført under gruppe I. De blir stilt i klasse med kjøp av fordringer, dvs. kjøp av aksjer, obligasjoner m. m. og er tatt med under gruppe V, positiv finansinvestering. Konstruksjonen er altså denne: De kapitalutgiftene som staten har i forbindelse med sine bedrifter og anlegg blir betraktet som et lån til sektoren «næringslivet* fra den sektoren som er identisk med budsjettregnskapet. (Se nærmere under gruppe V.) Spesifikasjonene i tabell 2 viser hva som er ment med «varer og tjenester». En gjør imidlertid oppmerksom på at posten «lønninger» foruten kontantlønn også omfatter en rekke naturalier, vesentlig til militærpersoner, f. eks. kosthold, uniformer m. v. Dessuten er arbeidsgiverens (her statens) andel i trygdepremiene betraktet som lønn. Man tenker seg andelen utbetalt til statens tjenestemenn som så igjen betaler denne til trygdekassene. I samsvar med dette blir statens tilskudd til Statens Pensjonskasse også regnet som lønn. På den andre siden vil en del lønnsutbetalinger bli ført under gruppe I, 1-3, nemlig som en del av investeringene i de tilfelle hvor staten har benyttet sine egne arbeidere. Skal en derfor ha tak i de samlede lønningene over budsjettregnskapet, må en trekke ut denne lønnsandelen i investeringsgrtippene. Utgiftsgruppe II: (! Avgitte st ønader.» Stønadene representerer slike utgifter som det ikke svarer noen direkte motytelse til og som ikke har til primær hensikt å redusere vareprisene. De kan derfor betraktes som negative direkte skatter. De avgitte stønadene omfatter en rekke poster som f. eks. nydyrkingsbidrag, stipendier, bidrag til internasjonale organisasjoner m. v. Utgiftsgruppe III: (( Subsidier.» Gruppen omfatter alle utbetalinger til næringslivet som har direkte prisvirkning. Subsidiene kan følgelig betraktes som negative indirekte skatter. I budsjettårene 1929/30-1939/40 spilte slike utbetalinger ikke zioen nevneverdig rolle sammenliknet med i etterkrigsårene. De kom første gang til syne i 1936/37. For krigen ble det bevilget penger til «utjevning av melkeprisen» (den såkalte «landsutjevning»), frakttilskudd for kunstgjødsel til småbrukere m. v. Under og etter krigen kom subsidieringen som kjent til å omfatte et langt større antall varer. Utgiftsgruppe IV «Renteutgifter» består hovedsakelig av renter av statslån. Som før nevnt, er disse utgiftene ført opp uten fradrag for rentene av den kapitalen som er nedlagt i statens bedrifter. Utgiftsgruppe V: «Positiv finansinvestering». Denne gruppen omfatter utgifter til kjøp av fordringer, f. eks. aksjer, obligasjoner osv. Økingen av kassabeholdningen eller bankinnskuddene kommer også med her, men under betegnelsen «overskudd». En tar altså her med all øking av positive fordringer (-= krav på andre

25 Nr. 1-2. sektorer) eller reduksjon av gjeld til andre sektorer. Således kommer avbetalingen på statsgjelden med under denne gruppen. Som for nevnt (se utgiftsgruppe I) blir kapitalutgiftene ved statens anlegg og bedrifter tatt med her. Differansen mellom de positive og de negative finansinvesteringene (se inntektsgruppe V) viser de endringene i statens nettofordringsmasse i perioden, som skyldes finanstransaksjonene i budsjettregnskapet. Når denne differansen er positiv, svarer det til en øking og når den er negativ til en nedgang i statens netto-fordringsmasse. Nedenstående oversikt viser resultatene i de enkelte budsjettår: Positiv Negativ Netto Budsjettår finansinv. finansinv. finansinv. (1) (2) (3) (1) (2) Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1929/30 68.4 38.1 + 30.3 1930/31 55.3 43.1 + 12.2 1931/32 56.3 52.6 3.7 1932f33 65.7 55.2 10.5 1933/34 73.3 33.1 40.2 1934/35 86.8 48.5 -I-- 38.3 1935/36 115.1 56.8 58.3 1936/37 151.0 63.7 + 87.3 1937/38 140.7 42.7 + 98.0 1938/39 149.0 33.5 + 115.5 1939/40 109.6 135.6 26.0 1945/46 287.8 576.7 -:- 288.9 1946/47 750.1 665.4 + 84.7 At nettofinansinvesteringene f. eks. er positive, sier ikke noe mm hvorvidt det er gjelden som er redusert eller statens fordringer overfor andre sektorer som er okt. Dette kan man først finne ved å se på spesifikasjonene i tabell 1 og 2 (begge hovedgruppe V). UtgiftsgruppeVI: ((Negative kapitalkorreksjoner.» Fordi kursene på statsobligasjoner og statens beholdninger av f. eks. utenlandske verdipapirer svinger, vil man få endringer i finanskapitalen som ikke direkte skyldes sektorens egne tiltak. Slike nedskrivninger kan ikke stilles sammen med positiv finansinvestering, da de påvirker kapitalen i hver sin retning. Nedskrivninger på sektorens beholdninger og oppskrivning av gjeld p. g. a. kursendringer blir de vesentligste korreksjonene som må fores opp her. For å finne fram til de utgiftene staten har til bruk av varer og tjenester - over budsjettregnskapet - kan man ikke bare se på utgiftsgruppe I. Til den summen man får der må man nemlig legge alle kapitalutgiftene ved statens bedrifter og anlegg, som er tatt med under hovedgruppe V positiv finansinvestering. Men det tallet man så kommer fram til er for stort. På inntekts-

1949. 26 siden finner man at staten har hatt inntekter ved salg av varer og tjenester til andre sektorer foruten at varer og tjenester omsettes mellom de ulike statsinstitusjonene innen sektoren. Disse salgene må trekkes fra før man kan finne statens utgifter til eget bruk av varer og tjenester. En sammenstilling av de her nevnte beløpene er gitt i tabell 3. En vil understreke at de beløpene, som en her er kommet fram til, bare omfatter en del av statens virksomhet, nemlig den del som blir ført over budsjettregnskapet. Kritiske bemerkninger til grupperingen. En skal til slutt komme med en del kritiske bemerkninger ved den rent tekniske siden av grupperingen. Fra nasjonalregnskapssynspunkt kan en nemlig gjøre følgende innvendinger: 1. Uoverensstemmelser når det gjelder periodisering. Budsjettregnskapet bygger på kontantregnskapsprinsippet. Dvs. at bokføringen skjer i det øyeblikk oppgjøret foregår (når pengene passerer kassa). Forutsetningene for at en skal kunne bruke budsjettregnskapstallene er da enten at 1. varene blir betalt fiks kontant ved levering eller at renter, stønader o. 1. blir betalt når utgiftene påløper, eller 2. at forskyvningene mellom vare- og tjenesteleveransene og oppgjørene er like store fra periode til periode. Det første alternativet skal ifølge reglementet følges, men det er naturligvis vanskelig å gjennomføre dette i praksis, og for en del posters vedkommende vil da heller ikke de bokførte og utbetalte beløpene stemme overens. Det står da igjen å anta at alternativ 2 vil være tilnærmet riktig slik at vi kan benytte tallene slik de står i budsjettregnskapene. 2. Utgiftsførte beløp blir ofte f ørt over til <(deposita». Ved nærmere undersøkelser viser det seg at enkelte utgiftsbeløp ikke er utbetalt til tross for at de er utgiftsført i perioden. Disse beløpene er fort over til «deposita» og figurerer da som et passivum i balansen. I de tilfellene hvor det har forekommet overføringer til en depositokonto skulle man altså ha ført disse beløpene under utgiftsgruppe II, avgitte stønader. Pengene er ikke brukt i perioden, men de er bare avsatt til et bestemt formål i framtiden og vil ved den behandlingsmåten som er brukt i det følgende gi uttrykk for de påløpne utgiftene. En anser det for viktigere å registrere disse enn de faktiske pengestrømmene. At feilene her kan utjamnes er mulig, men ofte er det bevilgninger av mer ekstraordinær art som blir ført over til «deposita». Dessverre har det ikke vært mulig å følge disse depositokontienes utgifter og inntekter, men for mellomkrigsårene spilte disse ingen større rolle. Verre er det for etterkrigsårene.

27 Nr. 1-2. 3. Behandlingen av låneopptak. Det som ble sagt foran (s. 21.) om innholdet av undersektor b) «offentlige fond etc.» har heller ikke for låneopptakenes vedkommende latt seg gjennomføre i det følgende. En har nemlig ennå ikke bearbeidd sektoren «offentlige fond etc.» slik at den omfatter «deposita» og «forskudd» samt «låneopptak» m. m.» Man vil derfor også legge merke til at den nevnte sektor har fått navnet «off entlige f ond» i det følgende. 4. Muligheter for feilgruppering p. g. a. for dårlige spesifikasjoner i budsjettregnskapet. Budsjettregnskapene inneholder som regel relativt gode spesifikasjoner, men likevel føres det ofte opp store uspesifiserte beløp. I tvilstilfelle har en henvendt seg til vedkommende fagdepartement og der fått de nødvendige spesifikasjonene. Til tross for de feilkildene som foreligger, og som man ved noen endring i regnskapsføringen kunne unngå, vil en slik nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapet ha stor interesse for dem som skal ta stilling til hvilke utgifter og inntekter staten skal ha over budsjettregnskapet. Denne grupperingen sier nemlig noe mer enn en artsgruppering av utgiftene og inntektene. Det er en inndeling av regnskapsbeløpene etter deres virkning på samfunnsøkonomien som en har villet tilstrebe ved denne grupperingen. Verdien av den foreliggende gruppering av budsjettregnskapene vil øke ytterligere når regnskapene for de andre sektorene i nasjonalregnskapet foreligger. Først da kan en sette budsjettregnskapstall i relasjon til tall fra andre sektorer. Når man betrakter nasjonalregnskapene for en rekke år, vil det kanskje være mulig å si mer om virkningen av den økonomiske politikken som budsjettregnskapene gir uttrykk for. For budsjettårene 1929/30-1939/40 har en for inntektssidens vedkommende foretatt en fullstendig gjennomgåelse. Når det gjelder utgiftssiden, har en ikke hatt tid og anledning til en så nøyaktig gjennomgåelse av hvert regnskap. Regnskapene 1929/30, 1933/34, 1937/38 og 1939/40, samt 1945/46 og 1946/47 har en imidlertid gått grundig igjennom. For de mellomliggende årene har en brukt utjamnede tall samtidig som en har kontrollert tallene for de største postene på budsjettregnskapenes utgiftsside.

1949. 28 Tabell 1. Nasjonaløkonomisk gruppering av budsjett- 1929/30 1930/31 1931/32 1932/33 1933/34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. I. Inntekt ved salg av varer og 20.8 tjenester 19.8 18.9 19.3 19.6 1. Inntekt ved salg av realkapitalgjenstander 0.1 0.1 2. Betaling for statens ytelser (varer og tjenester) 20.8 19.8 18.9 19.2 19.5 Herav til: 5.5 Næringslivet 6.2 5.3 5.3 4.6 Private konsumenter. 13.8 12.8 12.9 13.5 13.6 Andre statsinstitusjoner 1.5 0.8 0.7 0.4 1.3 20.2 II. Mottatte stønader 18.3 17.4 17.2 19.7 1. Fra kommuner.. Herav: Alderstrygdavgift Arbeidsledighetskasser Distriktsbidrag til jernbaneanlegg Lensm.enns løn, kommunal andel Politiet, kommunal andel Riksveier Veiarbeider Veiingeniørlønn Den kommunale revisjon Krisetilskudd fra kommuner Andre stønader fra kommuner. 2. Næringslivet i alm 7.9 6.8 6.3 6.7 6.5 - - - - - 0.6 0.4 0.3 0.3 0.5 0.6 0.7 0.6 0.8 0.6 0.4 0.5 0.4 0.5 0.5 - - - - - 1.9 2.0 1.6 1.6 1.6 2.0 1.3 1.6 1.6 1.7 0.5 0.4 0.4 0.4 0.4 - - - - - - - - - - 1.9 L5 1.4 1.5 1.2 2,5 1.8 1.9 0.7 0.4 Herav fra: 0.2 Arbeidstilsynet 0.2 0.2 0.2 Rikskringkastingen _ - - - 0.2 Statens kornforretning 1.5 1.5 1.5 0.4 _ Direktoratet for fiendtlig eiendom _ - - - - Erstatningsdirektoratet - A/S Nordag _ - Andre 1.0 O.l 0.2 0.1-3. Norges Bank 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 4. Aksje- og sparebanker 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 5. Forsikringsselskaper 6. Sosiale trygder 1.6 1.6 1.5 1.6 1.5

29Nr. 1-2. regnskapets inntekter. 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 20.2 21.8 23.5 24.2 23.8 63.0 110.2 0.3 0.2 0.5 0.4 5.4 12.5 19.7 20.2 I 21.5 23.3 23.7 23.4 57.6 97.7 5.6 5.4 5.7 5.9 5.6 4.6 11.1 50.7 13.5 13.8 14.8 16.3 16.5 16.9 39.7 36.4 0.6 1.0 1.0 1.1 1.6 1.9 6.8 10.6 17.9 18.7 I 4.4 51.2 58.0 59.5 I 238.8 237.4 6.3 14.2 39.3 44.1 41.7 75.0 79.3 - - - 20.5 24.1 25.1 41.8 43.1 0.4 0.5 0.7 0.5 0.3 0.2 - - 0.2 1.2 1.2 1.7 1.4 1.1 1.3 0.9 0.4 0.4 0.5 0.5 0.6 0.5 0.7 0.8 - - 4.1 9.8 9.5 7.7 8.2 15.5 1.7 2.3 2.5 L5 1.6 0.3 - - 1.6 3.0 3.8 3.4 4.6 5.1 3.3 7.4 0.5 - - - - - - - - - - - - - 2.2 0.7 - - - - - - 14.2 8.1 1.5 1.3 1.4 1.4 2.0 1.7 3.3 2.8 0.5 0.5 0.6 1.3I 1.0 1.5I 86.4 103.5 0.2 0.2 0.2 0.3 0.4 0.5 0.5 0.5 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 1.1 71.8 43.5 11.0 55.9 1.5 0.1 f0:1 0.2 0.8 0.4 0.8 0.5 3.6 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 1.1 0.4 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 - - - - - - 2 22.3 2 12.2 1.6 1.6 1.7 1.7 2.1 1.5 2.9 3.6

1949. 30 Tabell 1. (Forts.) 7. Offentlige fond 1929/30 1930/31 1931/32 1932/33 1933/34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 5.6 5.6 5.3 5.6 8.9 Herav fra: Havnefondet - 0.5 0.5 0.6 0.6 Invalidefondet - - - - 4.0 Jorddyrkingsfondet - - - - Kirkedepartementets fond 3.1 3.3 3.1 2.8 2.6 Konsesjonsavgiftsfondet - - - - 0.2 Militære fond - _ Planteavlsfondet - - 0.1 0.1 0.1 Riksveienes reguleringsfond - 0.1 0.8 0.1 0.1 Trafikkavgiftsfondet - - - - Andre offentlige fond 2.5-1.7 0.8 2.0 1.3 8. Private konsumenter 1.2 0.9 0.7I0.8 0.9 Herav: Bøter og inndragninger Fra Erstatningsdirektoratet Hjemsending av sjømenn Andre «stønader» 9. Andre statsinstitusjoner 1.0 I 0.8 I 0.6 0.2 0.1 0.1 0.7 I 0.8 0.1 10. Utlandet 0.5 0.7 I 0.8 0.9 I 0.6 Herav fra: Utenlandske handelsreisende Konsulater Fattigutgifter refundert fra utlandet Refusjon fra britiske tropper Reservepolitiets eiendommer i Sverige Sjøfolk i utlandet, hoteller, klubber o. 1. Flyktningearbeid i Sverige Refusjon av omsetningsavgift England Medisinalanstalter i utlandet Andre stønader fra utlandet III. A. Renteinntekter Herav fra: Offentl. banker og kredittforeninger Bankinnskudd Renter av andre utlån Renter av statsobligasjoner Renter av kapital i statens bedrifter Andre renteinntekter. 0.3 0.2 0.3 0.1 0.3 0.3 0.1 0.4 0.3 0.1 0.1 0.1 0.5 0.4 73.9 72.9 71.0 I 70.6 70.4 5.3 4.3 4.3 3.1 2.8 2.3 0.8 0.5 0.3 0.4 1.3 2.8 2.1 2.3 0.6 1.4 1.1 0.8 1.0 1.0 63.6 63.5 63.3 63.5 64.3-0.4-0.4 1.3 59.7 III. B. Annen formuesinntekt -2.- 53.0-2.- 64.5 55.9 47.7 60.0 1. Nceringslivet i alm 53.3 64.8 ±- 56.2 48.0 Herav fra: 57.8 Statsbanene ± 52.6 59.2 ±. 56.1 51.9 Postverket 2.3 + 1.9 0.8 1.5 + 2.2 Telegrafverket + 1.5 + 0.8 0.2 -I- 4.4 + 4.4

31 Nr. 1-2. 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 i i 1938/39 1939/40 1945/46 1 1946/47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 6.9 5.2 5.1 6.1 7.6 11.1 6.3 8.1 0.6 0.6 0.6 0.7 0.7 0.7 0.2 0.2 0.6 - - 1.4 1.1 4.4 1.5 2.4 0.7 0.2 0.2 0.2 0.1 0.2-2.6 2.3 2.0 2.4 2.9 2.7 2.8 3.5 0.4 0.5 0.4 0.4 0.8 1.2-0.5 0.6 0.6 0.5 0.5 0.6 1.1-0.2 0.1 0.2 0.2 0.1 0.2 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 - - - - - - - 0.9-1.1 0.8 1.1 0.2 1.2 0.5 0.8 1.4 0.8 0.8 0.8 1.1 0.9 1.0 13.8 14.9 0.7 0.8 0.8 LO 0.9 0.8 4.9 9.1 - - - - - - 5.5 1.0 - - - 2.3 4.5 0.1 0.1 0.2 1.1 0.3 0.1 0.2 0.2 0.3 0.6 0.7 0.9 1.4 0.8 0.8 0.9 0.5 0.8 0.7 30.6 14.2 0.1 0.2 0.2 0.2 0.2 0.1 - - 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 0.4 0.7 0.6 0.5 0.6 0.2 0.5 0.5 - - - 18.3-6.0-4.1 4.3 1.6 3.0 3.1-2.3 0.2 0.8 71.4 71.4 73.3 76.6 78.3 75.6 73.2 75.3 2.8 2.8 2.9 4.8 5.1 5.2 0.5 4.6 0.3 0.3 0.9 1.2 0.8 1.1 1.0 0.2 1.8 1.6 1.8 1.6 1.5 1.3 4.3 1.3 1.5 0.9 0.7 0.7 0.5 0.9 1.4 2.1 64.9 65.7 66.8 68.3 70.3 67.1 63.2 64.6 0.1 0.1 0.2-0.1-2.8 2.5 -:- 49.6 ±. 48.5 -i- 46.8-2.-- 59.6 ± 64.3 ± 52.5 ± 76.6 ± 100.6 2. - 49.9-2.-- 48.8 ± 47.1.±. 59.9 ± 64.6 --- 52.8 --. 77.9 --- 101.2 ± 51.6 ± 52.5 ± 55.0 ± 62.4 -i- 65.5 --:- 52.1. 78.5 ± 103.6 + 3.2 --F- 4.6 --I- 5.3 + 3.4 + 3.4 -I- 0.1 -d-- 3.5 + 3.2 -I- 4.5 + 4.7 + 7.0 -F. 3.9 + 3.8 + 5.3 + 7.1 + 5.4

1949. 32 Tabell 1. (Forts.) 1929/30 1930/31 1931/32 1932/33 1933/34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Statens kraftverk og reguleringsanlegg Kongsberg sølvverk +0.7 ± 1.0 + 0.7 -i- 1.0 -:- 0.5 ± 1.0 ---:- 0.9 ± 1.1 ± 0.9 - - 0.8 -i- Den kgl. Mynt 0.2 ± 0.1 0.1 ± 0.1 ±- 0.9 -i- 0.8 Marinens hovedverft ± 0.1 -i- 0.1 ± 0.2 -i- 0.2 Statens skoger 1.3 ± 1.9 -i- 1.6 1.3 1.2 Hærens fabrikker -i- 0.7 -i- 0.8 1.0 Vaksdal mølle -I- 0.2 +0.2 -i- 0.2 Rikskringkastingen Offentlige banker Annen formuesinntekt ± 2.0 -i- 0.1 -i- 2.0 ± 1.8 0.2 +1.2 2.0 2.0 0.1 + 0.9 2. Norges Bank 0.3 0.3 0.3 0.3 0.3 3. Aksje- og sparebanker IV. A. Direkte skatter 92.8 87.5 85.6 32.6 84.2 - _ Herav: Ordinær skatt på formue og inntekt Ekstraordinær formuesskatt Arveavgift Lotterimidler Inntekt av totalisatorspill Skatt på inntektstigning Krigspensjoneringsavgift og premie Motorvognavgift Andre direkte skatter 73.5 70.0 68.3 64.3 66.7 10.9 9.9 8.8 6.3 5.0 4.5 3.7 4.1 5.0 4.3 3.5 3.5 3.5 6.0 6.9 0.3 0.3 0.8 0.9 1.2 - - - - _ 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 216.6 IV. B. Indirekte skatter 205.6 201.2 204.3 215.4 Herav: 3.5 Luksusskatt 3.5 3.2 3.2 3.3 Tollinntekter 110.5 103.5 103.5 98.9 105.7 Laste- og fyravgift 4.2 3.4 3.1 3.3 3.4 Avgifter på vin og brennevin3 46.3 45.0 44.6 41.8 39.4 Ølavgifter. 14.1 13.8 11.4 12.8 13.0 Tobakksavgifter 16.1 16.8 16.4 17.0 17.5 Fyrstikkavgift - - - - - Sjokolade- og sukkervareavgift 6.3 5.8 5.4 5.5 5.4 Omsetningsavgift av kullsyreholdige drikker. 1.6 1.6 1.4 1.5 1.6 Omsetningsavgift av visse varer. - - - - 2.3 Midlertidig omsetningsavgift - - Margarinavgift - - - - - Stempelavgift av dokumenter.. 6.9 5.8 4.8 4.8 4.7 Stempelavgift av spillekort 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 Apotekavgift 0.4 0.3 0.2 0.2 0.2 Krisetilleggsavg. på personbefordr - - - - - Driftsavgifter på motorkjøretøyer' 5.5 5.6 6.7 14.9 17.7 _ Import- og eksportreguleringsavg. - - - - Lær- og tekstilavgift Andre indirekte skatter 1.0 0.3 0.3 0.2 1.0

33 Nr. 1-2. 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. I Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. +. -i- 2.0-2.- 2.31.6 2.1 1.7 ± 2.0 ± 1.1 ±- 0.9 ± 0.8 1.0 2.- 1.2 ± 1.3 0.6 0.1 -i- 2.0 +2.0 0.8 ± 1.1 0.7 -:- 4.8 ± 0.7-2.-- 0.1-2.- 0.1 ± 0.2 --:- 0.8 --i- 0.7 ± 0.9 0.2 0.7 -I- 0.6 + 0.5 d- 0.8 ± 2.0 ± 0.1 0.3-2,- 1.0 -i- 1.1-2.-- 1.2 0.9 + 1.0-2,- 0.6 0.9 0.8 -i-- 0.1 -i- 0.1 -:- 0.1 0.9 1.1 ± 0.6 - + 1.3 + 2.6 + 3.4 2.- 2.2 2.6 4.7 d- 0.2 ± 0.1 0.3 0.3 I 0.3 3.9 0.3. 3.7.2.- 3.6 -i-- 3.8 + 1.0 0.3 0.3 0.3 1.0 0.3 84.8 96.7 108.2 132.4 168.1 182.7 345.3 405.9 67.3 4.6 3.4 8.6 0.8 0.1 78.1 3.7 5.4 8.4 1.0 0.1 86.6 4.2 7.7 8.4 1.2 0. 1 108.6 7.1 6.8 8.5 1.3 0.1 142.5 8.2 7.2 8.7 1.4 0.1 157.3 9.7 7.0 7.4 1.1 0.2 287.9 12.9 8.5 14.0 5.6 13.2 2.9 0.3 335.1 15.8 25.7 13.4 3.3 4.5 4.3 3.8 230.1 275.4 324.0 347.0 368.7 363.1 929.8 1 353.1 3.5 112.7 3.6 43.4 13.2 18.7 5.8 4.0 125.8 3.9 45.3 13.8 19.0 6.4 4.6 140.4 4.5 53.3 15.0 22.0 7.4 6.0 145.3 4.5 59.7 16.0 24.1 8.1 7.1 154.3 4.4 61.5 16.4 26.3 9.3 q.4 150.0 3.8 53.4-18.1 29.5 -^ 9.7 25.5 119.6 2.1 133.6 36.9 82.2 4.3 12.2 23.8 218.4 3.1 244.7 45.7 130.5 4.3 21.4 1.7 3.0 5.1 0.2 0.2 18.8 0.2 1.8 3.1 18.4 4.5 6.1 0.2 0.2 22.6 0.3 2.1 3.5 32.7 4.5 8.1 0.2 0.3 25.2 -^ 0.2 2.6 4.1 36.0 4.5 8.3 0.2 0.4 -- 27.0 2.6 4.3 37.8 1.6 7.6 0.2 0.4 34.7 0.2 2.5 4.5 44.2 0.5 6.7 0.2 0.6 32.7 0.3 11.1 9.6 405.2 9.0 0.4 3.2 29.9 38.7 4.9 1.0 0.4 8.9 18.1 530.7 9.8 0.1 3.0 25.0 57.1 7.0 0.9 06

1949. 34 Tabell 1. (Forts.) 1932/33 1929/30 1930/31 1931/32 1933/34 Mill. Mill. kr. kr. Mill. Mill. Mill. kr. V. Negative finansinvesteringer. (Til dekning av underskudd, 7 salg av verdipapirer in. v.) 38.1 43.1 6 52.6 55.2 33.1 Herav: Anvendelse av kapitalmidler (lånemidler, bankinnskudd m. v.). 18.3 14.7 28.8 16.2 33.8 Avdrag på utestående fordringer.. 2.8 10.0 3.3 3.2 3.1 VI. Positive kapitalkorreksjoner Herav: Agio Sammendrag av hovedgruppene I. Inntekt ved salg av varer og 20.8 19.3 tjenester 19.8 18.9 19.6 II. Mottatte stønader. III. A. Renteinntekter... 20.2 18.3 73.9 72.9 17.4 71.0 17.2 19.7 70.6 70.4 55.9 III. B. Annen formuesinntekt 53.0 ± 59.7 64.5 47.7 IV. A. Direkte skatter..... 92.8 87.5 85.6 82.6 84.2 IV. B. Indirekte skatter 216.6 205.6 201.2 204.3 215.4 38.1 V. Negative finansinvesteringer 43.1 52.6 55.2 33.1 VI. Positive kapitalkorreksjoner. 0.4 Sum nasjonalokonom. gruppering 409.4 387.5 382.6 393.3 I 394.7 0.4 0.4 Korreksjoner for å komme fram til totalsummen på budsjettregnskapene Utgifter ført over til inntektssiden9 Inntekter på utgiftssiden fort over til inntektssiden 9 Utgifter på inntektssiden, ført over til utgiftssiden Sum budsjettregnskap.... ±1.2 ± 0.1 Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Prosentvis fordeling av budsjettregnskapets inntekter: I. Inntekt ved salg av varer og 4.91 tjenester 5.08 5.11 4.94 4.97 II. Mottatte stønader 4.93 4.72 4.55 4.37 4.99 III. A. Renteinntekter 18.05 18.81 18.56 17.95 17.84 III. B. Annen formuesinntekt 12.95 ± 15.40 -:- 16.86 ± 14.22 - - 12.07 IV. A. Direkte skatter 22.67 22.58 22.37 21.00 21.33 IV. B. Indirekte skatter 52.90 53.06 52.59 51.95 54.55 V. Negative finansinvesteringer 9.32 11.12 13.75 14.04 8.39 VI. Positive kapitalkorreksjoner 0.10 410.5 2.2 389.7 d- 14.6 + 56.3 d- 48.8 0.1 ±- 63.6 64.4 397.1 386.0 379.1 100.00 100.00 100.00 100.00 I100.00 Herav inndraging ved saneringen av pengevesenet 3 mill. kr. 2 Inntektsført fra Norsk 4 I årene 1929/30-1. januar 1931 ble motorvognavgiften beregnet etter vekt, siden har det 34.5 mill. kr. 7 Do. 35.7 mill. kr. 8 Herav sanering av pengevesenet 55 mill. kr., overtatt Nordisk 9 Ved beregningen av driftsresultatene i statens forretningsdrift ble det i årene 1929/30-1931/32 tall har en derfor foretatt en beregning av disse renteutgiftene. Dette fører bare til større rente- Noen korreksjoner for å komme fram til tallene i budsjettregnskapene er derfor ikke nødvendig. årsak til de store korreksjonene fra da av.

35s 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. I Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 48.5 56.8 63.7 42.7 33.5 135.6 576.7 665.4. 43.0 51.0 5.2 4.7 58.8 37.3 25.8 3.5 I 3.2 3.0 127.7 1.3 564.9 4.7 649.5 10.3 0.1 153.9 0.1 0.4 19.7 20.2 21.8 23.5 24.2 23.8 63.0 17.9 18.7 24.4 51.2 58.0 59.5 238.8 71.4 71.4 73.3 76.6 78.3 75.6 73.2 ± 49.6 ± 48.5-2.-- 46.8 -±- 59.6.±- 64.3 ± 52.5 ±- 76.6 84.8 96.7 108.2 132.4 168.1 182.7 345.3 230.1 275.4 324.0 347.0 368.7 363.1 929.8 48.5 56.8 63.7 42.7 33.5 135.6 576.7 0.1 - - - - 422.9 490.7 568.6 613.8 666.5 787.8 2 150.2 110.2 237.4 75.3 ± 100.6 405.9 1 353.1 665.4 153.9 2 900.6 + 51.3 + 50.2 + 47.2 + 58.1 + 64.6 + 52.7 + 78.9 + 101.2 2.- 64.9-2.- 65.6 ± 66.8 -:- 68.4 + 70.3 ± 67.6 64.9 ± 65.6 0.1 409.2 Pst. 0.1 475.3 548.9 1 603.5 I 660.8 772.9 2 164.2 2 936.2 Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. 4.12 4.66 3.83 3.83 3.63 3.03 2.93 3.81 4.23 3.81 4.29 8.34 8.70 7.55 11.11 8.18 16.88 14.55 12.90 12.48 11.75 9.60 3.40 2.60 ± 11.72 --;-- 9.89 ± 8.23 ± 9.71 -:- 9.65-2, 6.66 -:- 3.56.2.- 3.47 20.05 19.71 19.03 21.57 25.22 23.19 16.06 13.99 54.41 56.12 56.98 56.53 55.32 46.09 43.24 46.65 11.47 11.58 11.20 6.96 5.03 17.20 26.82 22.94 0.02 - - - - - - 5.30 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 Varekrigsforsikring. Jfr. tabell 2 note 2. 3 Inklusive A/S Vinmonopolets driftsoverskudd. vært avgift på bensin og gummi. 5 Herav underskudd på budsjettregnskapet 9.6 mill. kr. G Do. Lettmetall A/S 30 mill. kr. og overtatt diverse aksjer fra tyske ihendehavere 68.5 mill. kr. ikke tatt hensyn til rentene av den kapitalen staten hadde lagt ned. For h få sammenliknbare inntekter under gruppe III A og en tilsvarende større negativ formuesinntekt under III B. Det er den spesielle nettoføring av renteutgiftene i budsjettregnskapene fra 1932/33 som er

1949. 36 Tabell 2. Nasjonaløkonomisk gruppering av 1932/33 1929/30 1930/31 1931/32 1933/34 Mill. kr. kr. Mill. Mill. Mill. kr. 1. Utgifter til bruk av varer,arbeidskraft og andre tjenester 166.2 163.6 153.9 145.1 147.5 Herav til: 1. Kjøp av fast eiendom - - - - 2. Nybygg og nyanlegg 9.5 9.5 9.6 10.1 10.2 3. Kjøp av maskiner og materiell 5.3 4.3 3.2 2.8 2.5 4. Reparasjoner og vedlikehold (ekskl. forsvaret) 13.2 13.6 14.1 14.7 15.2 5. Lønnsutgifter 99.2 95.7 82.3 74.1 73.0 Herav forsvaret 18.9 18.4 13.8 12.5 11.6 6. Andre utgifter til varer og tjenester 39.0 40.5 44.7 43.4 46.6 Herav forsvaret 19.2 19.4 18.8 18.6 18.5 II. Avgitte stønader I 90.0 86.9 85.9 87.5 89.4 1. Stønader til kommuner I 45.3 I 45.5 I 47.4 48.1 I 49.8 Herav til: Folkeskoler på landet 11.3 11.4 11.8 11.5 10.4 Fylkesskolekasser 11.7 11.7 12.5 12.3 11.9 Annet kommunalt skolevesen 11.2 10.6 9.8 9.7 10.4 Arbeidsledighetsbidrag, fattigvesen 1.1 1.9 2.5 2.3 3.4 Kommunalt helsevesen 6.2 6.1 6.1 6.1 6.1 Kommunale veterinærformål 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 Skattevesen 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 Kommunalt veivesen 1.0. 1.3 2.0 3.3 2.9 Alderstrygd Elektrisitetsforsyning - - Barnetrygd - Kommunal boligbygging og gjenreising - Evakueringsutgifter - Andre stønader til kommunene. 2.0 1.7 1.9 I 2.1 3.9 2. Næringslivet i alm j 20.9 19.3 16.9 17.5 18.2 Herav til: Automobilruter 0.3 0.3 0.3 0.5 0.5 Kyst- og lokalfart 5.8 5.9 5.4 5.8 5.9 Bureising og jorddyrking 6.3 7.0 7.2 7.1 7.8 Kunstgjodselbidrag til småbruk. - - - - - Reparasjoner på småbruk - - - - - Gjødseloppsamlingsanlegg Andre jordbruksformål - - - - - 0.5 0.4 0.2 0.4 0.5 Skogdyrkingsarbeider og skogreising 0.1 0.1 0.1 0.7 0.7 Skogkulturarbeider - - - - - Fremme av fiskeeksporten 0.5 0.4 0.3 0.2 0.2 Ekstraord. bevilgning til fiskeriene - - - 0.9 0.9 Arbeidsløshetens bekjempelse Andre stønader til næringslivet - - - - - 7.4 5.2 3.4 1.9 1.7 3. Forsikringsselskaper 4. Sosiale trygder. 6.6 6.6 6.7 I 5.2 4.5

37 Nr. 1-2 budsjettregnskapets utgifter. 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. kr. 161.1 186.5 206.0 220.4 248.8 374.0 1 099.5 1 098.8 12.7 2.5 16.4 3.0 22.9 4.0 27.0 4.1 32.4 4.5 23.9 4.7 1.4 23.6 15.5 3.4 105.4 7.2 17.6 78.2 19.5 93.0 21.7 97.6 23.2 31.3 99.3 108.4 12.1 11.3 11.5 11M 12.9 36.1 177.3 72.2 100.8 506.7 218.6 134.4 379.5 75.2 66.8 50.1 54.6 59.8 72.2 132.0 39.1 19.2 23.3 32.2 45.0 104.0 451.5 335.4 468.9 337.0 168.0 95.6 111.9 125.0 187.2 220.9 94.7 51.4 56.5 59.9 110.2 115.4 351.1 417.6 193.8 218.0 10.4 11.6 10.6 3.3 6.8 0.4 0.5 3.5 9.5 11.5 10.9 3.2 7.6 0.4 0.6 8.7 10.4 14.0 11.3 3.0 8.3 0.4 0.7 8.8 26.4 32.0 1.3 0.4 11.7 12.2 3.0 3.0 8.8 9.6 0.5 0.5 0.7 0.8 9.1 9.7 28.4 37.1 0.2 28.4 13.0 3.0 10.0 0.4 1.0 11.2 35.8 3.5 37.4 16.3 1.5 11.7 0.8 3.2 13.4 46.0 2.2 43.4 27.1 14.5 0.7 4.1 16.3 54.8 7.8 22.4 4.3 4.1 3.0 4.8 4.7 2.9 51.5 6.9 8.1 15.4 3.4 22.6 28.8 35.7 38.2 44.3 62.2 26.2 66.0 0.5 5.9 10.3 0.5 0.6 0.3 1.2 3.3 0.6 6.1 11.4 0.6 0.6 0.3 3.2 6.0 0.6 6.3 7.7 0.8 0.4 0.7 1.3 0.5 1.7 0.4 10.2 4.2 0.9 0.6 6.6 10.6 1.0 0.6 0.6.1 0.5 1.4 0.4 7.3 2.5 5.0 0.7 6.3 9.1 0.8 0.8 0.6 1.6 0.4 1.5 0.4 9.8 2.2 10.1 0.8 6.2 10.9 0.7 0.5 0.5 1.5 0.3 1.8 0.4 27.2 1.4 10.0 0.6 8.6 7.1 1.2 0.3 1.0 0.7 1.2 5.5 1.2 14.4 9.4 1.9 1.1 1.5 1.2 1.4 33.9 2 21.9 2 12.8 5.4 6.7 6.2 9.9 7.1 13.0 34.0 28.0

1949. 38 Tabell 2. (Forts.) 1932/33 1929/30 1930/31 1931/32 1933/34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. Mill. kr. 5. Offentlige fond 2.4 1.1 I 0.1 2.2 1.9 13.9 6. Private konsumenter I 13.1 13.3 13.6 14.6 Herav: Vitenskapelige og kulturelle formål Private skoler. Private sanatorier og anstalter Forskjellige sjømannsformål Foreninger og selskaper... Arbeidsledighetens bekjempelse.. Hjelp til blinde og vanføre Okt forbruk av mjølk og kjøtt Utgifter i samband med okkupasjonen Andre stønader til personlige konsumenter 0.7 1.8 0.7 1.5 0.2 1.6 6.6 0.7 1.7 0.7 1.4 0.2 2.0 0.7 1.7 0.7 1.4 0.2 2.8 6.6 6.1 0.8 0.7 1.6 1.7 0.7 0.7 1.5 1.5 0.2 0.2 3.0 3.6 6.1 6.2 7. Stønader til utlandet 1.7 0.6I 0.4 8. Andre statsinstitusjoner III. Subsidier Utjamning av priser på fjell- og gårdssmør Okt beskyttelse av norsk korn Frakttillegg for kunstgjødsel for småbrukere Utjamning av mjølkeprisene Fiskeredskaper Kunstgjødsel og A.I.V.-væske Forhøyelse av tømmerprisen Kraftfôr og fettstoffer Brødmjøl Kystrederiene Kjøtt og flesk Mjølk og mjølkevarer Margarin Sukker Tekstilvarer Ved a_ 78.8 IV. Renteutgifter 84.3 81.1 85.9 76.6 Herav: Renter av statsgjelden Andre renteutgifter 82.3 2.0 78.8 83.4 2.3 2.5 75.8 73.1 3.0 3.5

39 Nr. 1-2. 1934/35. 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 kr. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1.6 4.3 3.7 6.8 7.0 11.5 15.8 14.8 14.0 14.9 18.7 17.4 17.6 17.5 37.5 46.9 1.1 1.7 0.7 1.6 0.2 0.2 1.3 1.9 0.9 2.1 0.2 1.4 1.5 1.9 1.9 0.9 0.9 2.2 2.3 0.2 0.2 1.6 2.0 1.4 1.6 1.2 1.5 1.9 1.0 2.4 0.2 2.4 1.1 1.2 1.6 1.9 1.2 2.5 0.2 1.7 1.4 0.8 3.5 6.1 2.8 3.6 3.3 4.8 5.2 5.8 0.9 3.9 1.3 1.5 3.3 16.5 7.8 8.5 8.5 8.9 6.0 5.9 6.2 3.8 10.3 3 0.5 0.5 0.6 0.7 0.4 0.6 21.0 4 29.7 0.1 0.2 0.2 0.3 0.6 0.7 0.9 1.4 10.6 10.7 8.4 13.0 243.1 477.9 4.2 4.0 4.3 4.0 2.4 3.9 6.7 4.3 0.5 1.9 0.5 1.9 0.4 1.7 0.4 1.6 1.2 49.9 6.0 12.1 3.8 44.7 67.0 0.5 18.6 18.0 1.2 12.0 7.5 0.6 5 6 9.4 24.6 0.1 109.6 108.6 46.8 103.5 7 _- 49.5 19.6 6.2 74.8 72.6 71.8 69.3 66.7 64.0 163.5 135.1 71.4 3.4 68.9 3.7 67.9 3.9 65.3 4.0 63.0 3.7 60.6 3.4 160.7 2.8 132.2 2.9

,111 1919. 40 Tabell 2. (Forts.) 1929/30 1930/31 1931/32 1932/33 1933/34 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. V. Positive finansinvesteringer 68.4 55.3 56.3 65.7 73.3 14.1 1. Avdrag på utenlandsk statsgjeld 10.3 12.2 16.5 19.9 2. Avdrag på innenlandsk statsgjeld 15.1 16.0 14.0 13.0 14.1 3. Investeringer i statens anlegg og bedrifter 20.5 17.6 16.9 19.9 20.0 Herav i: Statsbanene Statens kraftverk og reguleringsanlegg Telegrafvesenet Statens skoger Postverket Norsk rikskringkasting Hærens og marinens fabrikker Andre anlegg 13.6 1.3 4.6 1.0 14.0 0.5 3.1 13.7 0.4 2.8 13.5 0.1 5.8 0.4 0.1 15.1 0.1 3.1 0.5 0.1 1.0 0.1 4. Overskudd på budsjettregnskap, yting av lån, kjøp av verdipapirer m. v 22.5 11.3 9.5 16.3 19.3 0.6 VI. Negative kapitalkorreksjoner.. 0.5 0.6 16.2 7.9 Herav: 0.6 Disagio 0.5 0.6 16.2 Andre kapitalkorreksjoner Sammendrag av hovedgruppene: Utgifter til bruk av varer, arbeidskraft og andre tjenester II. Avgitte stønader III. Subsidier IV. Renteutgifter V. Positive finansinvesteringer VI. Negative kapitalkorreksjoner Sum nasjonalokonomisk gruppering 7.9 166.2 163.6 153.9 145.1 147.5 90.0 86.9 85.9 87.5 89.4 84.3 81.1 85.9 78.8 76.6 68.4 55.3 56.3 65.7 73.3 0.5 0.6 0.6 16.2 7.9 409.4 387.5 382.6 393.3 394.7 Prosentvis fordeling av budsjettregnskapets utgifter etter nasjonalokonomisk gruppering: I. Utgifter til bruk av varer, arbeidskraft og andre tjenester II. Avgitte stønader III. Subsidier Pst. Pst. Pst. Pst. 40.60 21.98 42.22 22,43 40.23 22.45 36.89 22.25 Pst. 37.37 22.65

41 Nr. 1-2. 1934/35 1935/36 19Š6/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Mill. kr. kr. kr. I kr. kr. kr. Mill. kr. Mill. kr. 109.6 86.8 115.1 151.0 140.7 149.0 287.8 750.1 22.8 25.8 20.8 22.7 21.9 23.9 21.7 21.6 11.0 10.8 12.8 11.8 6.8 9.7 128.5 33.6 27.1 35.8 44.5 47.1 53.4 56.5 84.5 167.2 19.5 24.8 29.7 32.9 33.3 I 37.5 54.8 61.2 0.2 0.2 0.2 1.3 4.3 8.0 52.1 7.1 9.2 13.0 13.2 15.7 12.2 19.8 39.9-0.3 0.1 0.1 - - - 0.1 0.1 0.1 0.4 0.4 0.5 0.9 0.5 1.5 1.0 0.6 2.6 2.1 1.1 3.3-0.2 - - - 0.3 4.5 - - - - 5.3 27.9 * 45.8 70.9 59.9 64.9 17.6 53.1 8 527.7 4.6 5.2 4.6 4.2 4.7 6.4 6.3 21.1 3.2 4.6 4.6 4.2 4.1 5.3 5.0 18.1 0.6 1.1 1.3 2.0 3.0 38.09 22.61 38.01 22.80 36.22 21.98 1.87 35.91 27.37 1.74 37.33 28.09 1.26 47.48 28.04 1.65 51.13 16.33 11.31 37.88 14.40 16.48

1949. 42 1932/33 1929/30 1930/31 1931/32 1933/34 IV. Renteutgifter V. Positive finansinvesteringer VI. Negative kapitalkorreksjoner Pst. Pst. 20.59 16.71 0.12 20.93 14.27 0.15 Pst. 22.45 14.71 0.16 Pst. Pst. 20.04 19.41 16.70 18.57 4.12 2.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 Herav nedskrivningsbidrag til A/S Det norske Jernverk 15 mill. kr., til fremme av næringsmill. kr. og andre stønader til næringslivet 5.7 mill. kr. 2 Til Krigskaskoforsikringen. Jfr. tabell 1, departementets kontorer og institusjoner i utlandet 5.4 mill. kr. 4 Herav kjøp av matvarer i utlandet 5.6 mill. kr., statens innkjøpskontorer i utlandet 2.8 mill. kr. og hjelp til utlendinger er alle subsidier til utjamning av mjølkeprisen inkludert under teksten «mjølk og mjølkevarer». pengefond og aksjetegning i Den internasjonale bank 297.8 mill. kr., kjøp av aksjer i norske Tabell 3. Bruk av varer og tjenester 1930/31 1929/30 1931/32 1932/33 1933/34 Mill. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. A. Kjøp av varer og tjenester.. B. Investeringer i statens anlegg og bedrifter C. Administrasjonsutgifter i offentlige banker (ikke regnet undera) 166.2 20.5 0.3 163.6 153.9 145.1 147.5 17.6 16.9 19.9 20.0 0.4 0.4 0.4 0.4 181.6 Sum kjøp av varer og tjenester.. 187.0 171.2 165.4 167.9 Salg av varer og tjenester.... 20.8 19.8 18.9 19.3 19.6 ± Kapitalinntekter ved statens anlegg og bedrifter (Salg av eiendom ) Statens eget bruk av varer og tjenester 166.2 161.8 152.3 146.1 148.3 Herav forsvaret (bto.) Bruk av varer og tjenester ekskl forsvaret 38.1 128.1 37.8 32.6 124.0 119.7 30.1 118.2

43 Nr. 1-2. 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Pst. Pst. Pst. Pst. 12.63 17.69 14.80 11.29 20.52 23.46 26.56 22.92 1.09 0.93 0.74 0.77 Pst. Pst. Pst. Pst. 10.00 8.12 7.60 4.66 22.36 13.91 13.39 25.86 0.96 0.80 0.24 0.72 100.00 100.00 100.00 I 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 livet i Troms og Finnmark 10.2 mill. kr., forsyningstiltak vedrørende gassgeneratorsaken 3 note 2. 3 Herav utgifter til utlendinger i samband med frigjøringen 12.4 mill. kr. og Handelstil å lindre nod i enkelte mellomeuropeiske land 9.9 mill. kr., hoteller, klubber o. 1. for sjøfolk 1.8 mill. kr. Frakttillegget er inkludert i beløpet for «kunstgjødsel og A.I.V.-væske». 6 I 1946/47 7 Går inn under teksten «kraftfôr og fettstoffer». 8 Herav Norges innskudd i Det internasjonale selskaper 109.8 mill. kr. over budsjettregnskapene. 1934/35 1935/36 1936/37 1937/38 1938/39 1939/40 1945/46 1946/47 Mill. kr, Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 186.5 161.1 206.0 220.4 248.8 374.0 1099.5 1098.8 27.1 35.8 44.5 47.1 53.4 56.5 84.5 167.2 0.4 0.9 0.9 0.9 0.9 0.7 0.7 0.8 188.6 19.7 223.2 20.2 251.4 21.8 268.4 23.5 303.1 24.2 431.2 23.8 1 184.7 63.0 1266.8 110.4 0.2 1 0.1 0.1 0.9 0.5 0.5 2.3 168.9 202.8 229.5 244.8 278.0 406.9 1 121.2 1 154.1 30.5 34.7 I 43.8 51.2 I 57.9 176.2 554.0 412.2 138.4 168.1 185.7 193.6 220.1 230.7 567.2 741.9

1949. 44 Kommentarer til tallene i tabell i og 2. Av tabell 1 nasjonaløkonomisk gruppering av budsjettregnskapenes inntekter 1929/30-1939/40, samt 1945/46 og 1946/47 framgår det av spesifikasjonene under hver hovedgruppe hvilke inntekter som inngår i de enkelte gruppene. En skal derfor ikke gjenta disse her, men bare se på bevegelsene i tallene (totalene) i hovedgruppene I VI. Hovedgruppe I inntekt ved salg av varer og tjenester viser ikke store endringer i mellomkrigsårene 1929/30-1939/40. Totalen for gruppen omkring 20 mill. kr. i disse årene. I 1945/46 og 1946/47 var nivået meget høyere; dette skyldes først og fremst prisstigningen. Kurpenger ved statens sykehus måtte nemlig reguleres opp under og etter krigen og disse utgjør den vesentlige del av de private konsumenters kjøp av ytelser fra staten. De mottatte stønadene i alt var inntil 1935/36 på 18-19 mill. kr. årlig, men senere ble stønadene fra kommunene større. Fra 1936/37 overtok staten utgiftene til politi mot refusjon fra kommunene og fra 1937/38 kommer de første innbetalingene av alderstrygdavgiften. De mottatte stønadene i alt utgjorde 58-59 mill. kr. i de to siste årene før krigen. Etterkrigsårene viser en betraktelig øking også for denne inntektsgruppens vedkommende. Dette skyldes vesentlig økte stønader fra kommunene, fra forsikringsselskapene («Krigskasko») og utlandet. Renteinntektene under hovedgruppe III A gikk noe ned fra 1929/30 til 1933/34. Årsaken var en nedgang i rentene fra de offentlige bankene og kredittforeningene. Rentene av den faste kapitalen i statens bedrifter økte stadig, dog med et fall i 1939/40 som skyldes rentenedsettelse fra 5 til 4.6 pst. De totale renteinntektene varierte i mellomkrigsårene mellom 70.4 mill. kr. og 78.3 mill. kr. For etterkrigsårene er disse inntektene ikke vesentlig endret til tross for at renten av den faste kapitalen i statens bedrifter da ble satt til 3.6 pst. Hovedgruppe III B annen formuesinntekt viser ujamnere tall. Det er underskuddene ved statens forretningsdrift, først og fremst statsbanene, som påvirker tallene mest og disse er som tidligere nevnt regnet som negativ inntekt. Førkrigsårenes tall varierte mellom 46.8 mill. kr. og 64.5 mill. kr., mens en for etterkrigsårene har hatt større tall, nemlig 76.6 mill. kr. i 1945/46 og 100.6 mill. kr. i 1946/47. De direkte skattene hovedgruppe IV A gikk ned. fra 92.8 mill. kr. i 1929/30 til 82.6 mill. kr. i 1932/33 hvoretter de steg noe i de nærmeste årene, for så å stige raskt fra 1935/36 til 1939/40 da de var kommet opp i 182.7 mill. kr. Bevegelsen skyldes vesentlig forandringene i den ordinære formues- og inntektsskatten. Det vil antakelig ikke være riktig å tro at skattegrunnlaget er den eneste årsaken, selv om det nok har spilt en viss rolle. En må nemlig også ta hensyn til endringene i skattesatsene. Hvor stor betydning hver av disse faktorene har hatt er det vanskelig å uttale seg om. I 1945/46 og 1946/47 er de direkte skattene kommet opp i henholdsvis 345.3 mill. kr. og 405.9 mill. kr. Dette

45 Nr. 1-2. skyldes dels at nye skatter er kommet til, f. eks. den særskilte inntektsstigningsskatten med 13.2 mill. kr. og 4.5 mill. kr. i henholdsvis 1945/46 og 1946/47, og den nye krigspensjonsavgiften og -premien med henholdsvis 2.9 mill. kr. og 4.3 mill. kr. i de to årene. Beskatningsgrunnlaget for den ordinære formuesog inntektsskatten er nok også betydelig endret siden før krigen, men man skal heller ikke her se bort fra endringene i skattesatsene, som også har virket i retning av økte direkte skatter. Dette er f. eks. tilfelle når det gjelder arveavgiften. Det understrekes at de store etterkrigsskattene, krigsskadeavgiften og engangsskatten ikke ble tatt til inntekt på de budsjettregnskapene som er gruppert ovenfor. For de indirekte skattenes vedkommende se hovedgruppe IV B -- finner en også en svak nedgang fra 1929/30, men fra 1931/32, som var bunnåret for de indirekte skattene, økte de sterkt mot slutten av 1930-årene. Tollinntektene alene utgjorde i 1930-årene 40-50 pst. av de indirekte skattene. En del nye indirekte skatter kom til i 1934/35. Det gjaldt bensin- og gummiavgiftene, som kom istedenfor de tidligere veiavgiftene. Videre kom i 1935/36 den «midlertidige omsetningsavgiften», som til å begynne med ble utliknet med 1 pst. på hvert omsetningsledd, senere med 2 pst. Margarinavgift ble også innført fra 1935/36. Forholdene etter krigen gjorde at de indirekte skattene fikk en langt større plass på inntektssiden. I 1945/46 innbrakte de 929.8 mill. kr. og i 1946/47 1353.1 mill. kr. Tollinntektene dominerte ikke lenger som den største indirekte skatten. Omsetningsavgiften, som høsten 1940 ble satt opp til 10 pst. på siste ledd i omsetningen, innbrakte i disse to årene henholdsvis 405.2 mill. kr. og 530.7 mill. kr. Beskatningen på alkoholholdige drikkevarer og tobakk innbrakte også beløp som var meget større enn tollinntektene i 1945/46 og 1946/47, nemlig tilsammen henholdsvis 252.7 mill. kr. og 420.9 mill. kr. Hovedgruppe V negative finansinvesteringer består i de fleste mellomkrigsårene av «anvendte lånemidler», som tas inn på budsjettregnskapet for å få dette til å balansere. Dessuten kommer det inn avdrag på utlån m. v. Den negative finansinvesteringen i etterkrigsårene skyldes vesentlig anvendelse av lånemidler eller av aktiva for å dekke det totale underskuddet på regnskapet. Nederst i tabell 1 er gjengitt en prosentvis fordeling av budsjettregnskapenes inntekter på de ulike nasjonaløkonomiske gruppene. I mellomkrigsårene er det ikke særlig store endringer i inntektssammensetningen. Ser man på budsjettårene til og med 1938/39 vil man oppdage at de indirekte skattene utgjorde over 50 pst., dernest kommer de direkte skattene, som i de fleste årene i den nevnte perioden utgjorde over 20 pst. av de samlede inntektene. Renteinntektenes andel gikk jamt nedover fra i 1929/30, 18.05 pst. tili 1938/39 11.75 pst. Sett i relasjon til totalinntektene tok underskuddene på forretningsdriften mindre plass i de siste regnskapsterminene før krigen. Budsjettregnskapet 1939/40 var preget av krigsforberedelsene og man ser da også at de negative finansinvesteringene som inneholder «anvendelse av lånemidler» utgjorde hele 17.20 pst. av inntektene.

1949. 46 Inntektssammensetningen etter krigen er ganske vesentlig endret. De økte skatteinntektene har ikke vært tilstrekkelige til å dekke statens utgifter og de negative finansinvesteringene er derfor også relativt høyere enn i 1930- årene. Skattenes andel av inntektene i de to etterkrigsårene, som er tatt med i tabellen, var henholdsvis 59.30 pst. og 60.64 pst. mot ea. 73-80 pst. i perioden 1929/30-1939/40. Tabell 2 gjelder utgiftssiden i den nasjonaløkonomiske grupperingen. Den er også delt i hovedgruppene I--VI. Hovedgruppe I utgifter til bruk av varer, arbeidskraft og andre tjenester viser jamn stigning fra bunnåret 1932/33 til 1938/39. De Ate utgiftene til forsvaret gjør at 1939/40 kommer i en særstilling når det gjelder førkrigsårene. Lønnsutgiftene, eksklusive forsvaret, lå inntil 1938/39 mellom 60 mill. kr. og 80 mill. kr. I 1938/39 og 1939/40 var disse utgiftene nærmere 100 mill. kr. For etterkrigsårene 1945/46 og 1946/47 er de totale lønnsutgiftene kommet opp i henholdsvis 506.7 mill. kr. og 379.5 mill. kr. Herav går 218.6 mill. kr. og 75.2 mill. kr. til forsvaret. Differansen utgjør altså henholdsvis 288.1 mill. kr. og 304.3 mill. kr. i 1945/46 og 1946/47. Økingen siden før krigen skyldes dels lønnsforbedringer for statens tjenestemenn, men også utvidelse av statsadministrasjonen. Hvor meget av lønningene som skyldes den såkalte «kriseadministrasjonen» kan en her ikke angi noe tall for. Utgiftene under undergruppe 6 ---- «andre utgifter til varer og tjenester» har som man ser steget betraktelig, og dette skyldes ikke minst de økte bevilgningene til forsvaret. Utgiftene i forbindelse med frigjøringen og gjenreisingen av forsvaret har, som det framgår av tabellen, kostet staten store beløp. De avgitte stønadene hovedgruppe II lå i de første årene etter 1930 på omkring 85-95 mill. kr. Fra 1935/36 til 1939/40 blir denne utgiftsgruppen mer enn fordoblet. Ser man på de ulike undergruppene finner man straks forklaringen til dette. Undergruppe 1, som gjelder stønader til kommuner, viser sterk stigning fra 1937/38. Alderstrygdavgiften, som da ble utdelt for første gang, er den vesentligste årsak til stigningen. Forøvrig økte statens tilskudd til kommunale veiutgifter en del fra 1935/36. For etterkrigsårene utgjør stønadene til evakuerte ganske betydelige beløp, nemlig 51.5 mill. kr. i 1945/46 og 15.4 mill. kr. i 1946/47. Dette, sammen med økte utgifter til det kommunale skolevesenet, alderstrygden og barnetrygden, gjør at stønadene til kommunene er så store i etterkrigsårene. Stønadene til næringslivet i de siste årene før krigen er preget av de ekstraordinære bevilgningene til fiskeriene. I 1939/40 var disse oppe i hele 27.2 mill. kr., de totale stønadene til næringslivet var da oppe i 62.2 mill. kr. Stønadene til «sosiale trygder», «off. fond,» private konsumenter og utlandet spilte underordnet rolle i årene før krigen. De ekstraordinære forholdene etter krigen gjorde at alle disse undergruppene også økte sterkt i forhold til tidligere. Subsidiene hovedgruppe III kom etter krigen til å innta en langt mer framtredende plass i budsjettregnskapene. Som det framgår av tabellen

47 Nr. 1-2. går det meste av subsidiene til reduksjon av prisene ph viktige matvarer. En finner det her unødvendig å kommentere tallene nærmere. Renteutgiftene hovedgruppe IV gikk stadig ned fra 1931/32 da de var på 85.9 mill. kr. til i 1939/40 da de var kommet ned i 64 mill. kr. Som man ser er det lavere renteutgifter i forbindelse med statsgjelden som er årsaken til nedgangen. Statsgjelden økte sterkt under krigen. Trass i en lavere rentefot var renteutgiftene i 1945/46 om lag 100 mill. kr. storre enn i 1939/40. Ytterligere nedsettelse av rentefoten gjorde at renteutgiftene i 1946/47 gikk ned til 135.1 mill. kr. Den femte hovedgruppe positive finansinvesteringer viste også en stigende tendens fra begynnelsen av 1930-årene. Avdragene på statsgjelden viste en svak stigning fra 1929/30 til 1939/40. De varierte mellom 25 og 35 mill. kr. Investeringene i statens bedrifter og anlegg økte nokså jamt fra 1934/35 til krigen begynte i 1940. I første halvdel av 30-årene var investeringene gjennomsnittlig på noe under 20 mill. kr. pr. år, mens de kom opp i ca. 55 mill. kr. i de to siste regnskapene før krigen. Postene under punkt 4 er som det framgår av teksten, av noe blandet karakter, og en vil ikke gå nærmere inn på dem her. For etterkrigsårene bør man merke seg den sterke stigningen i avdragene på innenlandsk statsgjeld. Større investeringer i statens bedrifter gjør også sitt til at de positive finansinvesteringene er så meget høyere enn i førkrigsårene. Det er innskuddene i Den internasjonale bank og,det internasjonale pengefond, samt kjøp og overtakelse av aksjer i norske selskaper som gjør at post V, 4 er så stor i 1946/47. Det skulle være unødvendig å kommentere beløpene under hovedgruppe VI negative kapitalkorreksjoner. De relative tallene for utgiftssiden viser at utgiftene til varer, arbeidskraft og andro tjenester gjennomsnittlig lå under 40 pst. av de samlede utgiftene i årene 1929/30-1939/40 ifølge den nasjonaløkonomiske grupperingen. De avgitte stønadene fikk stadig større plass på budsjettregnskapene i disse årene og særlig i de tre siste terminene. Inntil 1936 /37 var andelen noe over 22 pst. I 1937/38-1939/40 var den oppe i ca. 28 pst. og samtidig hadde subsidiene begynt å vise seg i budsjettregnskapene, om enn i beskjeden målestokk. Som nevnt gikk de totale renteutgiftene ned i mellomkrigsperioden, men totalutgiftene økte fra 1931/32 av. Resultatet må da også være en sterk tilbakegang når det gjelder renteutgiftenes relative andel. I 1931/32 utgjorde de hele 22.45 pst. av utgiftene, mens de i 1939/40 bare utgjorde 8.12 pst. Noen tydelig tendens i de positive finansinvesteringenes andel finner en ikke. Ser en på den prosentvise fordelingen av utgiftene i 1945/46 er det påfallende hvor stor plass hovedgruppe I tar. Den sterke økingen i utgiftene til bruk av varer og tjen' ester forklares dels av de store ekstraordinære forsvarsutgiftene i forbindelse med. frigjøringen. Slår man sammen «avgitte stønader» og «subsidier» vil inntektsoverføringspostene på budsjettregnskapet for 1945/46 ikke dominere mer enn i 1939/40, og selv i 1946/47 er inntektsoverføringenes relative andel av utgiftene ikke særlig større enn i de tre siste årene før krigen.

1949. 48 Meldinger. Biblioteket 1947-48. Bibliotekets budsjett var i hvert av årene 1947-48 og 1948-49 kr, 14 000 til: Bokinnkjøp, tidsskrift-abonnementer og innbinding. Bindantallet var pr. 31. desember 1948: 70 037 bind. Bokbestanden opptok 2 410 hyllemeter Biblioteket hadde i 1947 en tilvekst av 2 391 bind og i 1948 var tilveksten 2 287 bind. Utlån i 1947: 2 165 bind, i 1948: 2 918 bind. Besøk på lesesalen i 1947: 3 458, i 1948: 3 961, og referansespørsmål i 1947: 4 753, i 1948: 5 598. Biblioteket har ca. 480 løpende tidsskrifter. De utenlandske bytteforbindelser er økt til 825, Bibliotekets tilvekst trykkes i Statistiske Meddelelser og kommer i særtrykk noen tid etter. Aktuell statistikk. Investeringer i industrien i 1946 og 1947. I begynnelsen av 1946 foretok Byrået en undersøkelse over de planlagte investeringer det året. Undersøkelsen omfattet foruten industrien også skipsfart, fiskeri, jordbruk, transport, staten og kommunene og boligbyggingen. For industriens vedkommende kom det inn skjemaer som var tilfredsstillende utfylt fra i alt 1 745 bedrifter. De fleste av disse beskjeftiget over 20 arbeidere. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i Statistiske Meddelelser 1946 nr. 7-9. Utpå høsten samme år ble det av Forsynings- og Gjenreisningsdepartementet satt i gang en tilsvarende undersøkelse for 1947. Den statistiske bearbeidelse ble foretatt i Byrået. Denne gangen gjaldt undersøkelsen bare industrien. Gjennom avertissement i pressen ble alle bedrifter, også statens og kommunenes, som aktet å sette i gang eller fortsette en realinvestering i 1947 anmodet om å', gi forhåndsmelding på særskilt skjema. Oppgaveplikten ble begrenset til bedrifter som planla å investere til et beløp av kr. 15 000 eller mer eller som hadde et valutabehov for innkjøp av maskiner og apparater i utlandet av kr. 5 000 eller mer. Samtidig med forhåndsmeldingen for 1947 skulle disse bedriftene gi oppgave over de faktiske investeringskostnader i 1946, og beregnede kostnader til planlagte investeringsarbeider etter 1947. Byrået fikk skjema fra i alt 446 elektrisitetsverk og 2 622 andre industribedrifter. Resultatene av denne undersøkelsen ble offentliggjort i Nasjonalbudsjettet 1947, bilag 6 og i Statistiske Meddelelser 1947 nr. 1-3.

49 Nr. 1-2. De ovenfor nevnte undersøkelser var ikke fullstendige investeringstellinger. De ble foretatt med det bestemte formål h danne grunnlag for fordelingen av byggematerialer og valuta. For å skaffe grunnlag for en mer fullstendig investeringsstatistikk ble det besluttet at de oppgaver Byrået innhenter til den årlige produksjonsstatistikk fra og med 1946 også skulle omfatte industriens utgifter til investeringer. Våren 1948 ble det derfor sendt ut skjema med spørsmål om investeringsutgiftene i 1946 og 1947 til alle de bedriftene som gir oppgave til produksjonsstatstikken. Denne omfatter som kjent et utvalg av de industribedrifter som kommer inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v., idet det i alminnelighet bare blir tatt med bedrifter hvor det er utført minst 12 000 timeverk i året. En mengde mindre bedrifter blir således holdt utenfor. I 1945 omfattet industristatistikken 17 002 bedrifter. Av disse var 5 160 med i produksjonsstatistikken. Regnet etter timeverk var dog 78 % av samlet antall timeverk etter industristatistikken utført av de bedriftene som også er med i produksjonsstatistikken. Holder en utelpfor de gruppene i industristatistikken som ikke er med i produksjonsstatistikken, blir representasjonen etter timeverk 88 %. Innen de fleste industrigruppene ligger representasjonen på mellom 90 og 100 % av timeverkene. I treindustriene er den dog bare 69 % (i 1945) da det her er et stort antall småbedrifter. Som følge av at investeringsstatistikken bygger på samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken har en bare fått med bedrifter som har hatt produksjon i 1946 eller 1947. Bedrifter som har vært under bygging og ikke er kommet i gang med produksjonen senest hosten 1947 er derfor heller ikke med i denne statistikk. Selv om det for de fleste industrigruppers vedkommende antakelig ikke kan dreie seg om store beløp, som av denne grunn ikke er kommet med, er dette en åpenbar mangel ved en investeringsstatistikk. En skal derfor fra og med 1948 søke å få med også de viktigste av disse investeringene. I alt oppga 4 818 bedrifter å ha utfort investerings- eller vedlikeholdsarbeider i 1946 og 5 173 bedrifter i 1947. De samlede utgifter beløp seg til 388 mill. kr. i 1946 og 585 mill. kr. i 1947. Disse beløpene omfatter for det første summen av utgiftene til innkjøp, bygging m. v. i forbindelse med nyanlegg og innkjøp i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner og betaling for vedlikeholdsarbeid utført av andre. For det annet omfatter de lønn til egne arbeidere for medvirking ved montasje, tomteutgraving og andre investerings-, reparasjonsog vedlikeholdsutgifter. Utgiftene er spesifisert på følgende poster: 1) Transportmidler, maskiner og deler. 2) Boliger for arbeidere og funksjonærer, sosiale velferdsanlegg og innretninger i egne bygninger. 3) Fabrikk-, lager- og kontorbygninger. (4) Andre industrielle anlegg. 5) Øvrige investerings- og vedlikeholdsutgifter (tomter, naturherligheter m. m.). Av de samlede utgifter i 1946 gjaldt 11.6 mill. kr. brukte maskiner, apparater, deler o. 1. og 3.9 mill. kr. innkjøp av eldre bygninger, anlegg o. 1. De tilsvarende beløp for 1947 var henholdsvis 14.7 mill. kr. og 5.1 mill. kr. Dette kan enten Fortsettes side 52.

1949. 50 o 22apre Ja2up2Sci map AV dønuui j.1011041:1 O Japp JoTeJvddv `Jaallisvm I-Tug J041121-A -o Ja4aq2ipaqin4vu 'J0411104) Joq.n24nsuofsviedaJ 2o -smog -atipaa a2fiao r.:,,4 C:, HI ;.:,,W 5:2 ' ' C) r. 4 24 0 (7-) C) H,W c) 0, 0,-1 t- M CA,f c=,--, M 1rJ lit C.: 7i., XL.N,--,,ti HI H,-! 7}1 oo c., CZ 00 I-- 7H 00 GC CY.: tr:,z CZ CT, C- cc C't,-.1 N Ir., CC M 0 CZ CA G9 10 r I 7ti Gst,. GC Gq C, /it lit,. i.c cq oo t- IrJ OC 0) N `CI' QD OC CC:, Cq eh It' r. 1.4 1_, C9 r - 00 t- t- HI GC,f C1., QD M,f CA t-- Gq C,": G9 CO GO es:, C- N 0 00 CC) CC) G q GC r. HI GA CO `H 1 C2) GC,f CYZ 1r: 73 Ict GA It. 00 CC M CZ C:, 10 r. HI ulst 0 C.,'D cc) 0 IrJ CO Cn Cl t- t---,, d'i CZ M HI CC G9 M 7-1 0 G9,-1 00 CC, 1.0,..1 Gq 1.0 Cit M 1.0 N cr, Cr, CZ,f CO N GA lit HI r...1 Cq,1.1 CO,I 1 In -4 er:, Ct CA CZ 00 1 1 NI HI HI 0 N ci ci, I N (IpJaAavuo4 pis3ip) 22oTuv appt,j4snpu! alpuy :, g,-, C,---, C:..., CC C.,Z C- CO C- 0 00 Ot r-q 7t4 CO tr) eti N c(n CO Ct IC'J C5, IC el i 0. CT, eh VZ N 00 CO eh Tti N CC 0 r. 00 Cn IrJ eh 0 c:3",,--1 N HI CC CO 0 CO "0 Gr, (1pJaAavuo4.pis3p) 22Sci -JowoI 2o -JaWreT -lpmcrud F...;,W C.) Gn X CZ CO (:) 19 CA 0 C) It Z 71, 10 Ct If: lt"z GC C", G,:., C Ce: ez t- itt C.T: CA,...4 GY: CZ QD,f C- CeD..,t4 GeD H t- G9 CC, lit H CO c.c) t- M t- CA 1-r: CM,.., (IpJoAavuo4 pma) JaulaSci ou2a Ja2uTu4alum 2o no' -uvspiallaa OppOS `.10.1[X110fS -Iurl o ejap -pcijv JOj Jallog 4,... C C 0 -ri, 10 C- 00 00 4'J..,I i ((n Gq VD 00,17J,f C9 r I C eh CC.C9 t- "CZ G9 H. N VZ 00 CZ,t, CYZ C.C, `t ehl t -,f CZ,f CO GC Gn,--( Ct,f CO C:,', N p.--1 Japp 2o Jolviuddre Jounsuut `JORDImpodsuuJI ;..; pg 0) C) C V- t- cr),--, N N i.0 00 N HI N VZ N N IC cr,--i Cet OS HI HI CO Ct dri 714 CZ CY'D N C) H aq CYD t- IC 71.1 0 CZ (5, 00 lit GC N CO ez,::5' 0 CC t- N,--4 Gq 0 N 0", GO GO 1CD C) eh HI HI EJ041IJP0q. Ilv4uV" GO M HI N 00,, 10 r i N 'Ci I,I I c) r. V: 1-- CIZ C,D M 1.-- C) HI r I H H r. t - IC CC, HI HI CM G t t 0.: r. HI..... ;-1.. C.) P 2-4 : : 1. 1 C P-' CC 1". CC C. rt C, C- 5.-4 r. r I Zap. :. Z -,..... 7-1,_..,.. r. Ct ()... c). ''., c=.c1,. H H... F., : : --4. w * rt z.. Z ci) -4.. cl) tr) 0 ;-, 7t 5'.77t, 0 r. H! '-':.. k 4....... Ft, i Z... ce -4-,. CL).,.. = to :. 0. z CC) 1-- - k C'zt' 7:14, HI r. IZ,-W a,. E C, r a () r W 0 ;-,,w - -P,---, b0 0. W ". rn k,--1-4 z.,s,:, 1 i 11 I'D rt C)CT,.--. z PH H.. r-, Z -4-, * tlf) 0 * * 0 i CC C...,-,:n CT,.--i,--1,.-.'l C CD r - HI 1.4 r :i H.:I H Hi Hi '1

I I C'eD N N t0 CA CC), 74, 71.1 C'eD C) 0 1-- CZ 71.1 (X) CC, di 10 C91 Ct,f CA r-i Ct CA 10 714 10 I t-- -4:1 1 C9 1C'Z OC) CO CC, C) Cg G`t 51 714 Cr,f CC 10 C- C N 0 10 CO CC, OC,, 1,7,t,.. I-- C) r-i CC 00 Ct GC C.0 CA 00 C),t C= GC Cg i-i C GC '1.1 1-- F-i Gn 10 C.0 10 CC c.`c Cg GO 10 C) N M!--i 1-- G'' N GC 7f,CC L,Z Ct P-4 C) )-0 C- N N IN N Ct 1.0 œ r-i N 714 1---1 1--t Ot 10,-,{,-, Cr, Cr, I-0,-1 C.0 CI Ctt CZ GC C:t 00 C0 t-- 7-1 00 C.0 0 0 CeZ 0t) )-CZ = C) C Cg t-- t- t0 C i T-I Cg Olt. 1-1 r-i Nr. 1-2. GC 71. i w-i N C) C Cg 10 71.1 7t1 r. GC CZ Cg 71.1 r -I 1-1 Ot Ot t0 Cg NC Cg CC, N CeD CNt 00 71, 00 r. rrrl GC () CC, C- CA Cg r rl r ri Cg Cg c.c) 10 CI C.0 CA C- Cìf - 4 GC) N 71, r-r1 714 CZ rr. Cg C.C) 00 71.i CC C0 CZ Cg 10 1-4 t- Nti GqC 00 cqc oo ct 00 00,C C) Ot N 00 r". CiCNCC 00 71.1 IC I 1.0 Cg Ct I10 N N N 10 C't ct cc, co c.c.) or) C) 1CZ C) CYZ ef4 GC t-- 10 CZ Cg CC 10 r--i c, z cn 71.1 7t4 cs:a 1_0 CA CZ CZ 1-1 0 10 71 1 C", N ICcC CJ CC CI Ot Ot 1,t Cj '71.1 1-4 C Cg Cg Ot r-i GYD CC 0 GC N ICJ (X) CC 1.0 10 Cg GC CC CT, 10) c.c:) CA CA CC 71.1C.C) C.0 CI CAI.......,...,.. tao -p o a).... 0 ;.,f... a.)....,--i.... ri. Z...... ro... 0.,... -P.. f-t... U2. ;-I... 0... Ct..,---i.. Ft.,-4.. F-I.. CD,..,. ri.. -P 0... O.) ;...,... r-4... E. r/). CD.. ri.. -P....,.. ^ W. E tip. e,..4... Ft.. -P 0 r W.. CD.. CD _., "... 0.-4.. be :. ;., LC r-q,--i Z.. c. :. ri Z. tip.. r... CD. 75.... r*c:/.... at r.. 0.. Z. CD 71 CC t-,.., CC t-.,._, CC t-. cc) t- re-, cc) t-,-. CC t- 7I i a) -TN.-44 ti 71.1, 71 1 'TN,,,,,I.1 7t1 ;14 ;71i ',:r,:3 c) 7d'a' cz c) P.,(7, (7,,., Cs, C -i C C ca 3 r-4-1,! -i,-i ct,--1 i-i e4,-i,-, (..),-1 r-1 ci..),-.1 r-i C.. H H PL. )_,, H PC1 -p rci 1- -4 1--i 1-1,,,.. ) -i M

1949. 52 Tabell 2. Investering i elektrisitetsvirksomheten. (Faste anlegg, maskiner og eiendommer.)' Driftsår I alt Statens elektrisitetsverk Kommunale elektrisitetsverk' Private elektrisitets- verk 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1945-46, resp. 1946 83 340 27 945 44 841 10 554 1946-47, resp. 1947 171 306 49 107 100 512 21 687 Investering i målere, instrumenter o. 1. utgjorde ca. kr. 700 000 i 1945-46, resp. 1946 og kr. 1 800 000 i 1946-47, resp. 1947. 2 Inkl. fylkes- og interkommunale verk. Forts. fra side 49. ha vært rene overføringer innen industrisektoren eller overføringer fra en annen sektor til industrisektoren. I de skjemaene som ble nyttet var spørsmålene delt i to hovedgrupper A og B. Gruppe A gjaldt utgifter til investeringsarbeider i året. Disse skulle omfatte utgifter til nyanlegg og slike større reparasjoner som var aktivert I. bedriftens bøker. Gruppe B gjaldt utgifter til vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i året, kjøp av verktøy m. v. Disse skulle omfatte utgifter til reparasjoner etc. som ble ført på driftsregnskapet. Da skjemaene kom inn viste det seg at det i mange tilfelle var en uensartet fordeling av utgiftene på de nevnte hovedgruppene alt etter hvilket bokføringssystem bedriftene nyttet. En har derfor denne gangen måttet slå sammen utgiftene under gruppene A og B til en post, men skal fra og med 1948 søke å spesifisere utgiftene på disse gruppene. En oversikt over hovedresultatene spesifisert på produksjonsstatistikkens 13 industrigrupper er gitt i tabell I. Denne tabell omfatter ikke elektrisitetsverkene da disse ikke er med i den vanlige produksjonsstatistikken. Resultatet av en tilsvarende undersøkelse for elektrisitetsvirksomheten er gitt i tabell II. Det ses av denne at investeringen i 1945-46, resp. 1946 utgjorde 83.3 mill. kr. for faste anlegg og eiendommer og 0.7 mill. kr. for målere, instrumenter o. 1., tilsammen 84.0 mill. kr., og i 1946-47, resp. 1947: 171.3 mill. kr, for faste anlegg og eiendommer og 1.8 mill. kr. for målere, instrumenter o. 1.. tilsammen 173.1 mill. kr. For de private elektrisitetsverk gjelder tallene kalenderårene 1946 og 1947, for statens og kommunenes elektrisitetsverk gjelder tallene dels 1945-46 og 1946-47, dels 1946 og 1947.

53 Nr. 1-2. Statistikk over byggevirksomheten i Norge. I mellomkrigstiden utarbeidde Byrået en statistikk over nettotilveksten av leiligheter i byene og enkelte større landkommuner. Oppgavene til denne statistikk ble gitt hvert kvartal av bygningsmyndighetene i disse kommuner. Under krigen ble det gitt til dels ufullstendige oppgaver så at denne statistikk ikke lenger kunne gi noe inntrykk av bevegelsen i byggevirksomheten. Før krigen gjorde Byrået forsøk på å få innsamlet materiale til en fullstendig statistikk over byggevirksomheten i alle kommuner som var underlagt bygningsloven. Bygningsmyndighetene i disse kommuner skulle gi oppgaver over bygg av alle slag, så vel anmeldte bygg som bygg under arbeid og ferdigmeldte bygg. Dessverre var det ikke mulig å få alle de kommunale bygningsmyndigheter interessert. Men på grunnlag av de oppgaver som kom inn, utarbeidde Byrået en indeks over bevegelsen i byggevirksomheten. Denne indeks var imidlertid meget ufullstendig. Den opphørte under krigen. Etter krigen har en fått et nytt materiale som til å begynne med ble bearbeidd av Boligdirektoratet. Oppgavene ble sendt inn av fylkesforsyningsnemndene som hver måned samlet dem inn hos de kommunale byggenemnder (forsyningsnemnder). Det ble gitt to sett oppgaver: 1. Bygg under arbeid ved slutten av måneden. 2. Bygg tatt i bruk i løpet av måneden. Det ble her gitt summariske oppgaver over antall bygg og byggenes grunnflate, fordelt på boligbygg, industribygg, landbruksbygg og andre bygg uten noen nærmere spesifikasjon. Det ble også gitt oppgaver over samlet antall leiligheter og antall rom i boligbyggene. Foreløpig ble det ikke innhentet noen oppgaver over byggevirksomheten i Finnmark og Nord-Troms, da Finnmarkskontoret i Harstad utarbeidde en særskilt statistikk over byggevirksomheten der. Ved årsskiftet* 1946-47 overtok så Byrået utarbeidelsen av denne statistikk. Det viste seg at oppgavene var meget ufullstendige og at de måtte gjennomgåes grundig. Det var et meget stort arbeid å få supplert og revidert materialet. En har også manglet arbeidshjelp og statistikken er derfor blitt forsinket. De erfaringer som Byrået fikk ved revisjonen av oppgavene gjorde det nødvendig å legge om statistikken. Dette ble gjort ved halvårsskiftet juni/juli 1947. Heretter skulle det gis oppgave for hvert bygg som ble tatt i bruk. Alle permanente bygg skulle tas med, også ulovlige bygg. Sannsynligvis er oppgavene for disse ulovlige bygg ufullstendige. På den annen side skulle det ikke gis oppgaver for provisoriske bygg. Med hensyn til bygg under arbeid skulle nemndene nå gi mer spesifiserte sammendragsoppgaver. Denne nye instruks med innsamling av oppgaver m. v. skulle også omfatte Finnmark og Nord-Troms. Finnmarkskontoret, som nå er nedlagt, hjalp til med omleggingen og sørget for at det ble gitt oppgaver til Boligdirektoratet for alle permanente bygg som var tatt i bruk siden frigjøringen. Disse oppgaver er nå under bearbeidelse. Et par foreløpige sammendragsopp-

1949. 54 gaver over denne byggevirksomheten er utarbeidd av fylkesgjenreisningsnemndene i Finnmark og Troms og publisert her. For bygg under arbeid foreligger det fullstendige oppgaver først i 1948. I tabell 1 er gitt en oversikt over bygg under arbeid ved utgangen av hvert kvartal siden 1946. De samlede oppgaver ved utgangen av 3. kvartal 1948 viser at boligbyggene utgjør omkring 60 % av den totale byggeflate. Tabell 2 gir en halvårsvis oversikt over leiligheter og rom i boligbygg under arbeid i bygder fylkesvis og i de enkelte byer. Av byene har Oslo (med Aker) i 3. kvartal 1948 over halvparten av byleilighetene under arbeid, men litt under halvparten av rommene. For boligbygg som er tatt i bruk har en brukbare oppgaver for 1946 og senere år. Det ble gjort forespørsler om mulig byggevirksomhet i 1945, men oppgavene viste forholdsvis små og usikre tall og de ble derfor ikke bearbeidd. Ifølge innhentede oppgaver og forespørsler hos de kommunale nemnder ble i 1946 i alt 4 174 bygg med 5 673 leiligheter og i 1947 8 383 bygg med 12 874 leiligheter tatt i bruk. (Se tabell 3.) Av disse leiligheter var det bare 1/9 i 1946 og omkring 1/4 i 1947 som ble ført opp i byene. Dessuten ble det ifølge foreløpige oppgayer i Finnmark og Nord-Troms i 1946 tatt i bruk 953 bygg med 976 leiligheter, 2 357 rom og golvflate på 51 162 m 2. Tallene i 1947 var 1 912 bygg, 2 058 leiligheter, 6 333 rom og golvflate på 138 166 m 2. Tabell 4 gir foreløpige oppgaver over boliger og hybler i bygg som er tatt i bruk i de første åtte måneder i 1948, fordelt geografisk på samme måte som i tabell 3. I Finnmark og Nord-Troms ble det tatt i bruk bare 2i3 bygg med 347 leiligheter, 1 597 rom og golvflate på 25 306 m2. De lave tall her skyldes at det var flere som på grunn av finansieringsvansker m. v. ikke kom i gang med byggingen det året. Tabell 5 og 6 viser leilighetene i de enkelte fylker fordelt etter den måned. de ble tatt i bruk i 1947 og i 1948. En ser her at henimot halvparten av leilighetene ble tatt i bruk i de siste fire måneder i 1947. Det ble tatt i bruk forholdsvis flere boliger i de første åtte måneder av 1948 enn i de samme måneder i 1947. Dette kommer til dels av at det i 1948 ble satt i gang så få boligbygg, da de bygningsmaterialer som det var knapphet på fortrinsvis gikk til de bygg som var satt i gang i 1947 eller tidligere. Omleggingen av statistikken i 1947 har gjort det mulig å få en spesifikasjon av de boligbygg som ble tatt i bruk i 2. halvår 1947. I dette tidsrom var 70.0 % av byggene eneboliger og 24.9 % tomannsboliger. I bygdene var tallene henholdsvis 75.6 og 22.0 og i byene 48.2 og 36.7. Hvis en fordeler leilighetene på eneboliger, tomannsboliger osv., viser det seg at 44.5 % av leilighetene var innredet i eneboliger, 31.8 % i tomannsboliger og 23.7 % i bygg med flere leiligheter. I bygdene var tallene henholdsvis 57.8, 33.6 og 8.6 og i byene 18.4, 28.1 og 53.5. Av alle leilighetene var 35.6 % på 3 rom pluss kjøkken og 22.1 /, på 4 rom pluss kjøkken. I bygdene var tallene henholdsvis 34.4 /, og 24.1 %, mens tallene i byene var 38.3 % og 18.0 %. De summariske oppgaver som nemndene ga over de andre slags bygg som

55 Nr. 1-2. ble tatt i bruk i 1946 viste alt for små tall og er derfor ikke publisert. Oppgavene over slike bygg som ble tatt i bruk i 1947 er langt mer pålitelige og er her tatt inn i tabell 7. Tilsvarende oppgaver for bygg tatt i bruk i de åtte første måneder i 1948 er vist i tabell 8. Tabell 1. Bygg under arbeid. Kvartalsvis oversikt.' 31. des. 1946 Riket (Finnmark og Nord-Troms unntatt) 30. juni 1947 30. sept. 31. des. 1947 1947 31. mars 1948 30. juni 1948 30. sept. 1948 Finnmark og Nord-Troms 30.juni 1948 30. sept. 1948 Boligbygg. Antall bygg.... Antall leiligheter Antall rom i alt' Golvflate til beboelse i m2... 7 398 13 178 57 622 8 683 15 860 73 888 10 735 18 811 88 159 9 193 17 179 79 849 7 815 7 303 7 666 913 1 498 15 454 14 295 14 571 1 051 1 754 73 455 68 613 70 011 5 507 8 976 1 018 683 1 429 838 1 762 084 1 570 333 1 398 090 1 232 195 1 270 642 86 735 139 204 Verksteds- og fabrikkbygninger. Antall bygg.... Golvflate i m'. 339 339 '116074 232 173 462 324 913 401 308 404 352 364 408 7 30 290 450 306 737 332 376 3 711 14 086 Driftsbygninger i landbruket. Antall bygg.... Grunnflate i m2. 791 1 430 102 284 229 511 1 655 254 508 1 278 201 552 1 207 1 906 1 936 564 811 192 349 297 631 291 701 48 234 57 429 Kontor- og forretningsbygg. Antall bygg.... Golvflate i m2. 98 156 142 69 712 126 609 108 110 122 124 120 23 31 87 112 92 949 88 906 10 620 12 929 Andre bygg. Antall bygg.... Golvflate i m2.. 1 370 304 3 61 654 68 054.351 337 88 419 82 665 338 338 387 53 150 86 584 97 409 120 106 16 987 41 910 i Oversikten pr. 31. mars 1947 er ikke bearbeidd. 2 Inklusive kjøkken. 3 Grunnflate. 4 Inn. kludert i «Andre bygg.#

1949. 56 Tabell 2. Leiligheter og rom i boligbygg under arbeid. Halvårsvis oversikt. Leiligheter 31.des.130.juni 31.des430.juni130.sept. 1946 1947 1947 1948 1948 Rom' 31.des. 30.juni131.des. 30.juni 30.sept. 1946 1947 1947 1948 1948 Riket A. Bygder: Østfold Herav: Glemmen Akershus Herav: Aker Bærum Asker... Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Herav: Oddernes Rogaland Herav: Hetland Hordaland Herav: Fana... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Herav: Strinda Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms Nord-Troms Finnmark Bygder i alt B. Byer: Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Drammen Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Stavanger. Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Narvik Tromso De andre byer.. 2 13 178 2 15 860 2 17 175 15 346 16 325 257 622 273 888 279 849 74 120 78 987 560 442 379 314 365 2 394 1 923 1 633 1 335 1 577 91 81 80 46 39 390 348 340 201 176 1 968 3 309 3 444 560 590 8 644 14 851 14 804 2 593 2 748 1 071 2 337 2 384 4 680 10 636 10 118 -- 272 243 263 119 126 1 242 1 074 1 185 576 600 91 93 99 45 65 441 300 410 153 209 445 580 369 421 490 2 000 2 817 1 808 2 126 2 486 444 572 585 432 429 2 048 2 731 2 871 2 145 2 151 329 362 444 368 400 1 431 1 789 2 147 1 813 1 951 331 320 357 218 259 1 497 1 464 1 771 968 1 133 475 472 468 330 358 2 196 2 322 2 194 1 572 1 730 247 207 195 103 129 1 009 989 939 562 704 192 237 236 147 154 868 1 160 1 192 694 724 37 66 47 42 34 152 292 203 169 144 371 302 332 438 388 1 726 637 1 841 2 321 2 085 46 12 4 65 69 218 63 21 286 304 832 651 865 830 837 3 781 3 437 4 502 4 162 4 066 140 118 128 92 57 577 645 732 402 236 194 233 275 264 285 896 1 327 1 547 1 496 1 622 721 885 959 851 845 3 735 4 818 5 433 4 852 4 805 633 667 933 836 959 2 868 3 250 4 652 4 243 4 801 345 297 494 430 488 1 482 1 294 1 717 1 872 2 018 221 246 298 329 399 1 138 1 388 1 749 1 979 2 390 645 694 643 542 627 3 492 3 855 3 593 2 897 3 443 111 160 190 188 234 570 943 1 058 1 022 1 325 171 240 995 1 368 705 1 297 3 758 6 648 8 719 10 339 10 972 8 047 9 285 40 293 50 701 53 734 41 533 47 757 32 41 64 56 56 130 156 230 196 196 66 91 119 105 136 297 544 655 545 695 61 60 92 39 28 256 266 497 243 129 99 142 109 51 36 359 514 433 205 156 1 372 1 815 2 051 3 3 936 3 3 519 4 511 6 624 7 786 318 223 3 16 239 74 119 121 39 67 223 388 503 140 270 50 73 71 26 24 190 285 288 104 100 64 62 111 95 79 255 242 412 349 268 29 29 51 42 42 139 135 192 149 149 38 19 47 48 43 152 70 184 182 161 33 48 64 57 57 141 218 289 252 252 60 61 94 70 69 230 235 381 258 250 74 36 34 7 7 315 194 185 40 34 311 445 305 119 125 1 106 2 220 1 518 453 479 125 186 201 146 136 420 853 889 627 613 88 82 81 38 45 370 392 348 179 216 419 611 900 911 940 1 726 2 393 3 547 3 681 3 813 103 143 170 169 145 380 575 673 650 585 294 227 238 198 177 1 370 1 134 1 053 896 764 207 197 177 41 89 751 902 837 162 330 63 59 81 63 69 315 280 368 293 325 39 122 127 102 123 152 522 540 447 531 758 853 895 941 1 028 3 541 4 045 4 307 4 313 4 675 Alle byer 4 459 5 521 6 203 7 299 7 040 17 329 23 187 26 115 32 587 31 230 Kjøkken medregnet. 2 Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 3 Aker medregnet.

57 Nr. 1-2. Tabell 3. Boligbygg tatt i bruk i 1946 og 1947.' Antall Antall ledigbygg heter Riket 4 174 5 673 A. Bygder: Østfold 244 315 Herav: Glemmen 20 30 Akershus 545 745 Herav: Aker 154 277 Bærum 62 79 Asker 6 7 Hedmark 441 492 Opland 278 348 Buskerud 198 240 Vestfold 169 219 Telemark 218 249 Aust-Agder 82 94 Vest-Agder. 131 177 Herav: Oddernes 23 37 Rogaland 328 414 Herav: Hetland 38 48 Hordaland 304 568 Herav: Fana 30 57 Sogn og Fjordane 38 54 Møre og Romsdal 222 306 Sør-Trøndelag 128 196 Herav: Strinda 20 50 Nord-Trøndelag...... 202 240 Nordland 278 327 Sør-Troms 47 57 1946 1947 Antall rom i alt' Golvflate i Antall alt i m2 bygg 24 319 466 922 8383 1 320 25 803 391 116 1 914 48 3 017 57 595 1 097 1 040 18 700 427 388 7 542 185 26 580 22 2 223 43 525 764 1 500 29 002 519 979 20 743 362 912 18 293 279 1 045 21 212 417 446 8 437 225 727 15 088 219 123 2 850 63 1 876 35 410 467 218 4 258 105 2 334 43 208 474 203 3 814 75 257 4 501 230 1 447 25 523 396 851 15 659 376 198 3 864 101 1 190 21 724 259 1 481 27 242 483 253 5 057 110 Antall kill heter 12 874 534 69 1 734 860 258 26 882 658 453 391 521 246 325 107 623 139 764 133 307 569 551 210 306 566 130 Antall rom i alt' 59 381 2 343 361 8 021 3 890 1 297 132 4 230 3 064 2 105 1 702 2 377 1 147 1 497 439 3 121 620 3 697 638 1 612 2 956 2 720 950 1 721 2 878 650 Golvflate i alt i m2 1169120 46 899 6 481 164 709 82 481 24 906 2 693 83 981 60 123 41 902 34 177 47 974 22 708 29 735 8 542 56 556 11 379 66 285 10 916 29 517 53 652 53 573 19 695 31 762 50 709 11 218 Bygder i alt 3 853 5 041 B. Byer: Halden 1 2 Sarpsborg 6 6 Fredrikstad 2 3 Moss 20 26 Oslo 1 34 Drammen 16 58 Horten 3 5 Tønsberg 13 31 Sandefjord 8 27 Larvik 4 4 Porsgrunn 7 8 Skien 5 6 Arendal 6 6 Kristiansand 25 33 Stavanger 4 6 Haugesund 4 6 Bergen 9 32 Ålesund - Kristiansund 38 72 Trondheim --- - Narvik 5 8 Tromso De andre byer 144 259 21 858 418 022 7 068 8 176 5 38 667 30 12 240 27 111 1 983 64 100 2 250 20 172 3 642 51 17 341 8 119 2 358 16 74 1 610 26 16 289 11 25 590 13 22 482 32 29 596 73 117 2 944 103 20 462 69 26 450 31 112 2 160 59 - - 11 318 5 800 82 - - 11 30 560 30-19 1 095 21 300 524 9 560 45 841 885 483 13 49 1 040 61 325 6 188 50 200 4 065 101 410 8 302 748 2 192 48 165 117 494 10 108 22 74 1 961 32 132 2 766 49 217 4 503 16 57 1 379 17 75 1 552 47 192 3 989 87 373 7 310 210 992 23 131 128 587 11 247 73 353 6 134 271 1 120 19 566 62 222 5 688 200 802 17 373 53 213 4 559 53 243 4 924 36 156 2 888 868 4 062 86 796 Alle byer 321 632 2 461 48 900 1 315 3 314j 13 540 283 637 Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Inklusive hybelrom og kjøkken.

1949. 58 Tabell 4. Boligbygg tatt i bruk 1. jan. 31. aug. 1948.' Antall bygg Antall leiligheter Antall rom' Antall hybelrom Golvflate til beboelse i m2 Riket A. Bygder: Østfold Herav: Glemmen Akershus Herav: Bærum Asker Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Herav: Oddernes Rogaland Herav: Hetland Hordaland Herav: Fana Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Herav: Strinda Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms 5 166 213 70 433 103 54 115 270 198 178 185 127 177 65 254 15 436 79 150 314 260 94 125 192 78 8 538 308 103 669 187 67 136 339 246 259 237 135 248 107 365 27 737 156 205 432 406 187 145 223 82 38 601 1 2 1 1 1 1 1 1 3 2 1 1 336 449 952 816 334 644 535 167 120 036 600 188 448 709 99 331 683 998 061 985 841 861 144 434 1 592 21 6 67 7 4 23 38 28 11 31 131 55 21 91 3 151 6 156 283 82 56 29 74 1 748 158 24 7 61 16 7 12 28 22 22 20 12 20 8 30 2 58 11 19 40 38 17 15 19 6 885 374 877 544 378 846 541 183 374 009 479 699 299 806 358 146 356 891 089 916 753 103 173 691 Bygder i alt B. Byer: Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo3 Drammen Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Narvik Tromso De andre byer 3 705 5 17 58 58 496 28 16 18 6 13 24 32 29 91 49 28 59 11 66 12 33 18 294 5 172 1 16 25 85 90 126 95 53 46 11 20 28 36 32 218 133 75 237 37 156 176 74 32 565 24 101 5 2 63 134 377 344 028 413 218 196 52 81 127 171 182 939 615 301 947 144 598 647 295 153 475 1 272 22 5 2 1 4 11 22 8 28 28 44 4 18 5 118 454 708 1 2 6 7 101 8 4 4 1 2 3 3 19 12 8 17 2 11 13 6 2 49 247 487 891 036 137 181 676 154 987 854 572 661 814 764 123 664 826 997 053 971 415 640 300 Alle byer. 1 461 3 366 14 500 320 293 450 Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Inklusive kjøkken. 3 Aker medregnet.

59 Nr. 1-2. Tabell 5. Leiligheter fordelt etter den måned i 1947 de er tatt i bruk.' Fylker Jan. Feb. I Mars April Mai Juni Juli 1 Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Østfold Akersbus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms 63 60 41 71 89 76 35 49 63 50 61 101 105 123 161 86 116 110 74 82 102 122 129 532 70 16 99 20 78 228 51 79 107 91 16 30 23 40 22 36 28 55 111 102 407 24 21 35 39 55 46 38 38 56 72 107 221 15 32 33 50 65 43 33 20 48 48 59 167 46 57 22 82 52 29 42 24 43 27 43 67 48 49 42 57 72 50 49 50 31 60 78 134 20 9 80 31 19 26 14 23 15 27 50 44 18 21 26 54 89 32 20 28 41 26 170 59 41 70 82 62 88 73 31 38 69 91 78 137 59 33 23 120 59 57 62 24 49 38 26 214 30 3 28 61 19 16 6 9 40 59 17 24 1 5 69 20 33 16 10 44 26 54 51 32 54 50 68 78 59 68 93 59 104 142 26 61 41 57 32 39 28 46 30 54 77 113 23 14 18 36 68 39 35 21 36 37 31 114 44 28 48 24 56 85 52 94 51 37 77 183 3 2 5 3 14 19 28 11 12 21 18 40 I alt 694 682 815 894 12U 863 689 754 1 038 984 1 355 2 895 Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. Tabell 6. Leiligheter fordelt etter den måned i 1948 de er tatt i bruk.' Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. 98 75 109 57 53 60 22 50 149 82 89 93 109 67 43 46 39 114 192 170 167 98 134 212 42 19 10 23 18 17 9 40 113 52 34 36 43 43 39 61 61 64 45 41 45 53 24 33 71 47 54 72 46 51 38 24 52 42 59 43 42 38 55 43 38 13 28 34 30 22 8 17 244 47 49 25 25 88 18 14 97 93 101 71 115 46 54 55 96 74 166 98 70 97 51 85 63 11 20 46 37 60 54 21 23 31 21 24 17 20 102 68 84 109 108 49 76 43 40 102 111 63 67 131 40 28 35 19 37 35 23 59 11 23 49 32 41 52 53 62 42 43 15 11 19 12 12 9 16 20 I alt Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 1 458 986 1 271 1 065 1 093 1 051 697 917

1949 60 Tabell 7. Bygg utenom boligbygg tatt i bruk i 1941. Fylker Industribygg Antall Grunnflate i m2 Driftsbygninger i landbruket I Grunnflate. m 9.. Antall Andre bygg Grunnflate i m2 Østfold Akershus Oslo Hedm ark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sør-Troms 16 5 872 97 15 664 25 2 223 34 15 765 68 13 608 21 5 262 3 455 28 11 106 182 27 719 31 3 976 6 1 221 134 20 259 18 3 128 16 5 595 64 9 050 18 2 822 14 2 580 23 6 055 10 1 023 26 8 268 26 4 493 16 3 464 9 1 467 40 5 032 5 436 22 4 512 32 4 568 9 1 029 21 3 828 58 9 873 17 1 522 19 3 576 45 4 366 11 2 171 6 910 71 8 372 17 2 183 23 5 905 61 7 155 26 6 131 14 1 598 77 11 639 32 5 749 7 1 117 92 16 888 12 2 071 26 4 602 139 13 977 46 5 883 5 731 26 2 038 5 560 295 79 108 I 1 235 180 756 319 49 633 Tabell 8.Bygg utenom boligbygg tatt i bruk 1. jan. 31. aug. 1948. Fylker Verksteds- og fabrikkbygninger Antall,. m_ Driftsbygninger i landbruket Antall Golv- Grunnflate i in 2 Kontor- og forretningsbygg 1 Golv- Antall ' Andre bygg gg Golv-. 9 i m- Østfold 24 18 647 34 7 123 5 963 19 1 976 Akershus 15 4 938 32 7 562 3 610 6 1 517 Oslo 33 54 542 2 374 3 2 215 3 5 450 Hedmark 6 2 510 29 4 241 4 3 813 9 1 349 Opland 8 2 361 51 7 010 3 980 8 3 653 Buskerud 26 17 445 34 5 933 3 945 7 1 990 Vestfold 11 8 893 17 2 673 - - 3 228 Telemark 5 1 558 15 3 064 - - 2 170 Aust-Agder 9 1 416 15 1 253 1 538 6 629 Vest-Agder 9 6 121 31 3 931 4 1 403 8 1 598 Rogaland 22 12 020 55 11 569 1 59 7 1 402 Hordaland 9 6 762 22 2 826 2 260 7 970 Bergen 9 20 506 - - - 6 646 Sogn og Fjordane 4 584 22 2 650 4 766 1 88 Niøre og Romsdal 14 8 862 57 6 716 17 16 343 11 2 937 Sør-Trøndelag... 17 11 330 50 7 784 7 1 421 12 2 688 Nord-Trøndelag 8 1 441 19 3 027 14 11 599 2 390 Nordland 8 4 291 33 2 916 12 7 037 16 7 053 Sør-Troms...... 2 430 19 1 679 3 1 054 2 255 239 184 657 537 82 331 86 50 006 135 34 989

61 Nr. 1-2. Trafikkstatistikk for hurtigrutene på Nord-Norge 1947. Etter oppfordring av Dampskipskonsulenten har Byrået foretatt en statistisk bearbeidelse av hurtigrutenes fur-rapporter til Dampskipskonsulenten for året 1947. De oppgaver som er gitt i tur-rapportene er delvis basert på skjønn. Tur-rapportene gir opplysninger om innlastet og utlosset stykkgodsmengde målt i godstonner (--= ea. 225 dm3) for nordturene og innlastet og utlosset ferskfisk målt i kasser (= -- ca. 140 dm3) for sorturene. Oppgavene gir grunnlag for en oversikt over den stykkgodsmengde som fraktes nordover, hvor den innlastes og hvor den utlosses, og tilsvarende for ferskfisktransporten sørover. For passasjertrafikkens vedkommende gir rapportene opplysning om tallet på ombordværende passasjerer og belagte køyer ved avgang fra de viktigste steder på nord- og sorturene, men de gir ikke opplysning om antall passasjerer som har reist med hurtigrutene på de forskjellige turer. På grunnlag av annet materiale har imidlertid Dampskipskonsulenten kunnet gi oppgaver over passasjertallet i 1947 og noen tidligere år, og også en del andre opplysninger som en har tatt med til supplering av rapportene. I et par tilfelle hvor tur-rapporter mangler, har en på grunnlag av den foregående og etterfølgende tur-rapport for det skip en mangler rapport fra, foretatt et skjønnsmessig anslag av frakt- og passasjertallene. Antall turer og tonnasje på de enkelte strekninger. Hurtigrutene foretok i 1947 i alt 251 turer på Nord-Norge med en utseilt distanse på tilsammen 560 000 nautiske mil. Følgende oversikt viser bevegelsen i tallene siden 1938: Ar Antall turer Utseilte n. mil 1938 363 921 000 1939 350 884 900 1940 186 445 300 1941 214 421 000 1942 228 353 000 1943 269 398 600 1944 195 280 300 1945 154 216 100 1946 255 474 700 1947 251 560 000 Antall turer utgjorde i 1947 ca. 70 A, og den utseilte distanse ca. 60 % av de tilsvarende tall for 1938. I tabell 1 side 66, som gir opplysning om antall turer og tonnasje mellom endepunktene for turene, er hver tur tellet med under den måned da turen startet (nordover eller sørover). Hver tur er bare regnet med under én strekning, slik at f. eks. turer Bergen Kirkenes ikke er tellet med under Bergen Tromso osv. Oppgavene over hurtigruteskipenes tonnasje er tatt fra Veritas' register 1947. Skipene har tilsammen gått mellom 18 og 23 turer hver måned. Den gjennomsnittlige tonnasje for alle turer i året har vært ca. 740 netto register tonn. For strekningene Bergen Kirkenes og Bergen Tromso viser tallene betydelige

1949. 62 sesongsvingninger fordi ruten på Tromso i sommerhalvåret ble forlenget til Kirkenes. Godstrafikken. Det foreligger ingen oppgaver over st ykkgod straf ikk en nor d - ov er i årene før krigen. Fra 1946 til 1947 har den fraktede godsmengde sunket fra ca. 614 000 tønner til ca. 547 000 tønner. Tallene er ikke helt nøyaktige da de som nevnt er basert på skjønnsmessige oppgaver fra skipsførerne. For de enkelte måneder i de 2 årene er tallene følgende: 1946 1947 Stykkgods fraktet nordover 1000 godstønner. J. I F. M. I A. M. J. I J. I A.S. I O. I N. 49 61 57 52 53 I 42 46 46 56 1 52 48 51 47 52 43 40 42 42 49 53 1 51 40 I D. I I alt 52 614 37 547 I fig. 1 viser den øverste kurven godstrafikken nordover i 1947. Detaljerte oppgaver finnes i tabell 2 og 3. 60 40 50 00 20 411P do 10 10 45 6 7 mcined Fig. 1. Godstrafikken i 1947 1000 godstønner. I. Stykkgods fraktet nordover. II. Ferskfisk fraktet sørover.

63 Nr. 1-2. På sørturene ble det i 1947 fraktet ca. 393 000 1/1 kasser ferskfisk (medregnet sild og filet). Dette er ca. 92 000 kasser mer enn i 1946, men nesten 200 000 mindre enn i 1939 og ca. 115 000 mindre enn i 1938. Som tidligere nevnt gjorde skipene mange flere turer i årene før krigen. Regner en ut hvor mange kasser det er fraktet pr. tur i 1938 og 1947, finner en at tallet er steget fra ca. 1 400 til ca. 1 570. Det foreligger ingen oppgaver over andre varer som skipene har fraktet sørover. Følgende oversikt viser tallene for ferskfisktransporten i de enkelte måneder: Ferskfisk fraktet sørover 1000 1/1 kasser. 1938 1939 1946 1947 Januar 46 71 34 45 Februar 53 54 34 50 Mars 43 53 44 64 April 35 36 17 32 Mai 32 36 32 28 Juni 35 33 24 26 Juli 36 34 20 29 August 29 29 16 15 September 31 48 15 17 Oktober 55 62 12 19 November 61 83 19 34 Desember 52 53 34 34 I alti 508 592 301 393 På fig. 1 er sesongbevegelsen i 1947 framstilt ved den nederste kurven. For å få tallene jevnforbare har en omregnet ferskfisktransporten sørover til 1 000 godstønner. Differansen mellom nord- og sørgående transporter er i virkeligheten ikke så stor som kurvene gir inntrykk av, da en som nevnt ikke har oppgaver over de varer som blir tatt med på sørturene utenom ferskfisken. Tabell 4 gir detaljerte opplysninger om ferskfisktransporten i 1947. Passasjertrafikken. I 1947 reiste i alt over 392 000 passasjerer med hurtigrutene. Det vil si nesten 100 000 flere enn i de to siste årene før krigen. Regnet i gjennomsnitt pr. tur reiste 1 562 passasjerer nordover og sørover i 1947, mot 823 i 1938. For passasjertrafikken og passasjerinntektene i årene 1938, 1939, 1946 og 1947 har en følgende oppgaver: Passasjerantall 1. plass 3. plass I alt Passasjerfrakt 1 000 kr. 1938 54 680 244 146 298 826 3 964 1939 -- 292 573 4 358 1946 96 647 279 916 376 563 10 487 1947 104 954 287 142 392 096 10 071 På grunnlag av passasjeroppgavene i turrapportene har en kunnet foreta en beregning av hurtigrutenes passasjertrafikk uttrykt i passasjer kilometer i de forskjellige måneder. Da en ikke har passasjeroppgaver for hvert anløps-

1949. 64 sted, blir disse beregninger ikke helt nøyaktige. De avstander en har benyttet, er de direkte avstander mellom de anløpssteder som er spesifisert i tur-rapportene. Hurtigrutenes faktiske reiselengde er således ikke lagt til grunn. Etter beregningene var passasjerkilometerantallet i 1947 133.5 millioner. (Se tabell 2.) Til sammenlikning kan nevnes at det tilsvarende tall for jernbanene i 1946-47 var ca. 1 550 millioner og for rutebilene i 1947 959 millioner. Bade for nord- og sørgende trafikk har det vært en veldig opphopning i sommermånedene. Dette går tydelig fram av fig. 2. Fig. 2. Passasjertrafikken i 1947-100000 pass.kin. I. Nordgående trafikk. II. Sorgående trafikk.

65 Nr. 1-2. I tabell 5 og 6 er det i tillegg til oppgavene over antallet av passasjerer ombord og belagte køyer, tatt med opplysninger om det samlede antall koyplasser ombord i skipene. Tabellene gir derved holdepunkter for bedømmelse av i hvilken utstrekning behovet for køyplasser er blitt dekket i de forskjellige måneder. En må naturligvis være oppmerksom ph at mange passasjerer især på kortere strekninger ikke har ønsket køyplass, og at det udekkede behov - derfor ikke svarer til differansen mellom antall passasjerer og disponible køyplasser. På den annen side kan det ha vært et udekket behov på, enkelte turer som ikke er kommet til uttrykk i tabellene, fordi det er blitt oppveid av tallet på ledige køyplasser på andre turer i samme måned. En tilsvarende trafikkstatistikk for året 1948 er under utarbeidelse og vil antakelig kunne offentliggjøres i neste nummer av Statistiske Meddelelser.

1949. 66,,,,,,...,-.. err..' r+0, 4. ;-1 0. - - 7_2 ;... c.) ;-, 0 -. - -- i -4.., "7.: "Z'. k.... C Z il c g r. E. E-i 1, ''.,-.. r. ire I. 4 I, dat114 IIVVIV UL104 'N Ja1114 IIVVIV 11110 1. 'N aamq, 1fv4TIV Ut10 4. '1\1 jojm IIVIIINT U1104 NLut 11 OC ',:4Z OC 00 c:;) -- c!.., cc cr:, ott,ti -+ aq ao ot 44 srq c,,..0 Ct Ck... C9 1`1 I-- N N 0,,, = et, t--.ef tt 'rf t-- tt CO C.= N.,f r. ere re.4 r. ere,...,. r. ere er, 7, 1 Fctx Ot,--,NN0N N C9 C9 19 Cq Cq,--i1.1 G9 it:,..0 )-et CC -,1. Ot kt,,-.,.. Ct C.. kft C.. C%.,. C% C.-,f cn,-, cq,...1 cc cn = = 19 Ot 0 0 C% x.,,,,,,... Lt Ot e: '4C r". e..:, C.0 N.--i.4 ree.4 reer rrre ree wrrre.r,,rre.4 ot cm,...4,.., oo CC C9 Ot,-. Ot Ct,. tlq,-. "...1 C 1.-..,-! 1,1 19 N N --. N 11= -Cir:11111tOti N en t- t- In ot c =,...,,..,,c ct et ot ut C 0O,-, ut,--,.,14:, -,/, N,-.. et oc C et e t ot GC it 00 t-- COD,14 Ct 4,C,..ti,...1 Ott 19 N C't QC It,f CC,t et Pt 1.-- CC 1--,f, Ot Gq CC X C., 00 OC 1--- 0 C/0 C% C-.. I-- CC *-i,-i cc aq -,-' az i.i i i i o.: OC 1-- e cn,' <= c:i,--, ct r-,f m 1,f CC tt g cl) TjtkI4 `N: e:',,, :::),.":11' '''''' Ot,-, Ot c4.te E I.,..1 ; C F..o cl) F..4 0 4., 7:1 $.4 I w,...,,-, CL, 4) 1-1te -,. S'!7. 4. r= i JA//14 1 IV ILIV uuo4 N: Jait14 Ilii4UNT rm 'it,f OC r..., 0, N C:5",' cl CC C. lt C9 C9 -- 1 ot I Or.:,,--, ez I C.. I CI' I r. ot GC 0 C9 't,t e:,^.111110t '-'11!.:',,t N oc (C -t,t et ot C ot,t u- oo ot,t 1-- C.:,t em -t r- lq Ti, OC,. t-... =,-.1 = 0 X C -± cc cc le: or. c-:.7) C.', CC GC, IL-- It I--,.. 00 C... C, 0,-+,-, Ot Ot Ot 0 0,. wee ree.4 ere errr rreri ere e. r. 1 1'1=1!IIICt! =, I- 11 lq V.. O t Ot Ot,"..t Ot 1,, Ut101..,\TL,..., r, Ot E?1.5 er C.,te i II,-.11411,-. 4,-4 ot r. pee p-p 4 E-i E-i,.., I 4'. x E.. (1) 0),g p4 F.-,..,-, $. E.-i I C,,.., 7, El E t43 C i... r., 0) E., r4 I Zi 0 Z 4) Q b.cog 1.4 A.4 XI. Joan4 Iiv4uV IIII04 -NE jaim IIVIIIV *NI UU04 c, 0 Jaml TIVITIV 11U04- N sainq. Ite41.1V ItCC ZZ,t cr; Ot 00,--1 t- OC,...,t so C9 C4 CM..-4 - N,t,f Gq C I-- C.' OC 00 t- Ot ',+ Gq ',.tq GM CIC OC C4 a:,-ti,j.,,f cz t- cs: CZ 11.7Z ez mce.2, (:, QC OC GC 00 C% OC C% C% C% CID 1--,--1 tt C9 4C CM i 1 1 i i,f C% Ot GN 0 CM --, t-,t Ott C. N cs: ut C ot co ut,t4 Ct,f C9 Cl p.. lc: le:..,14,--i i i I i i ez cn ot,-+,--i,li ck 0.Tti N oc 'rf+ Gn an ot Cz 0 GC CZ Ct Ot CC CO 1---,fi :t1 CM 0, co,-,,..c c),g:, tc.-1, 1--.. 'ef X 00 C ez et t- ot N t- C, 0 c=..rti ut t.. -- cc c0 CC -i C 0 Tti,ti N ct C C?--i.4 1..1.1.i.1.4 ;-4,.., F.,t..., co cr3. x ;-4,...,sz pip E F., x 7-1.. 7, 0 <4).1) g,c F-_,k,.. g ;_t4. to p., -4. 7/2 ce CD Z Pr4 CS *4 Z,:i..M 0 C;, ''t ;rq '"A -,1 P5 1--:,7, -,/ cl: c) gz CA Gt. C3C. Ct Ct,f CI,. C% C- CM ez = cn Gt GO CZ oo,... N -, cc N,p. IC 0.,i.i N C:' N N,..., '

67 Nr. 1-2.,t Cq cc CA cz ex.: GC 0C (.;7'..0 lc: le: C: OC 4:n P.. C7 IN.1i r- ct,f ct cnr- oc ot clq ot CV c0 CA CA,f CC, 00 OC CA CA OC a.) Ot ut C>,f 00 cn Ct SO Ot t- t- Ot t-,t ut Cit CS: C ; i Ct,f ut C OC v: ot C> CA :> OC CC: OC OC 0C csj,f If: 5E ot et CD Q CEt =, Ot OC C, CC OC C OC Cq,t,f 0C Ot c= le: Ot ClCA CV r- 1C (>,t c1/41 11 cq ot Ç. 1,f oc ot r- c r- C LC ÌC CC Ot,t CM CM CMC CC CA "14 kt Ce: -In Cl )r: Ci to C CX: tc (:) CA C:: CQC Le: I-- 0'D C 1 C t-,t1 CXD,14 G,1 CC If t-. 14D CC CI Le: N,INCr J CA CA C() C:: C(D t- CC CC c.t Cf: CA CA CA CC CC CC Ot OC CC C C:t; CC IC C:D et tt et et CC et CI L.: vi 4 c,i lei ci c:5 413 cs> Ct C> t- Ot 00 CC le: t- Ot CC N C C V- c4> r- CI Tt r- csd IC Cr, CI Tt. OC csd ICCCCCCC 411.p. t- Cq Ot t- Ot vt t- CA P.-4,t Et et CM Ot Ot Cq C OC,f C CC C CA CA Ct Ot C> (> t,t,t Ct,t,t,t le: le:,t Ct IC CX) IC oc c,) ;.1 'SD,s:s t d) cd p a 7' 17. ri 1E1, ;; ;:1 4 ct ;:, W C: 4.) E-4, t<flx4 F4P

o ce c) t1d 3it s 4.11111IMILI amsj surms, ljel0 4.S OA o ua4ojori 68 If: et C:D 00 if:. If: lc: C/: GNI G,A C:: 1,1 1: P., Cl C.0 00 b t!!': CC, Cl t 00 Ct Ct Ot. ed CC) CC CID GA p., r., r., r., C. 0 et et 00 0 0-0 X 70 t CO Ott Ot C) 714C: L-- CA d I CY:,. C GA t r. r. r. et et et et et et et et et 00 Gq t"... C. Ot,t et m. C% 00 tm Ot C% CSD C% CA,f CA CS7 Q r. 00t t- 00 00 00 r - f r 1 Ot,tq Ot et ri ri opoa putts4o4s,f 1 CI tr2,,t Ci r. Ot,f 00 CO CZ Cl N t- ot Cl C4D et t- Cl CS CSZ if:, et Ut C4D 4N1 t". tf) p 1 111104p1.10.11, ed et U: et et C> et et et,t r- et c%,f et,f cq et et,f CSD Cl et Cl ot Cl cc1 ot fttt Cl c,: G,1 p., C,1 Cl.3C) G 1 1,1 e.t.4 C.? r-t C) 0,3 U111 If puoji, o uajag moifahi Cl ILt o c> Ot If: et CZ,f 00,t Ot tr'.. r. Cl et t- cc et Cl C% if ot Cl CC Cl Cl ( ;-( 7.1 tuiattpuoji JojupJoN et et et C> IC ( I If:If: 1.t () r.,14 Ct tq t,t Cl 00 00 Ot 0 tl Ot CID 00 et Ot C% Ot tr G% t. sn C4D t 1-00 t- Cet g c) ri tutatipuoii C> et et et et et C> Cl ot ao C> et 00 C%,f Cl crz ec Cl ot CSD 00 Cl t-,f e: 00 C% Cl Ot Cr: Cl Ot Ot Ur CO Cl Cl Cl CA Cl,.. Cl Cl Cl Cl 0 c.c) Ul plipuo ìc) C Ict o uaalag moiptai C CID C,D rr Co Cl,14 et I-. oo G% Gq t Itt CSD,f r. ort Cl Ot Ot Cl Cl Cl GA Ot Cl,f Ot Cl C5: CSD r-4 uafdiag p., if ì IQ lez csa IrD (:) CY: Cr: N-4 00 GO Cl Cl (: 11t c() Clrflq CC: C). 00 G,1 Cf: r--[ C:) Cf: (:) Cf: itt Cl Cl p., p., p., P., Cf: r. i -q 7.1 ce r="..4..., ;-4. 4,) ct 0 ;-4 t`g. g ^, El -4 50.4c3 P4,, cd E C f) rzq 0

uaaag uasiagi atipuoji tuollatv utiampuoii 69 Nr. 1-2. c1 1 1 r- <= 1 cq 1 cz 147, 1 t- t- 1,--i 11 cm I! t-,, tt CM 1,7D CM,, ct ct CM 0 0 GC ez Cit r. IrZ r. G\I CI,f,, CM ist,, N,P.I = CA,., CI VD,-,,-, I- 'I cd GC I I Cr.) I I 0 i 1.-1 11 -I 1 Cq 1 1 0,ti I-I,t,}1 ed Cl "":t4 G9 CZ, CA,t(,, ' tn CA,. VD1I CA 'IrD,Z e4: o0 I tfd CM I C- 0,,' CA 0 I,ti t- I ' t- t., t-,.:d C,f t-,..0 c.id =,,,, CD 00 0-7-, 00 CA CM ct,f CA cs:, 0 ct,.,f GC cid cq oc,_,.., CA C91,,,-J,,,, t- IC) r-ilc.0 CMit-DIc ICI I I I led1c,,f os GCI IVD oc N o!d c..t r- N,I'! I Ct 0 il -IlI. Q C I QD,. r 1,t 1 1,...4 1 1 QD 0 = C7z cf:,..-, e:,..i 0 : 00 t-,f 0 cq cq,.,..( cq t!: ci cit -' m 1,-: punstiols o-pog Q: 1. 1 00 I ci I I OC I -1! OC Ir.) Cit Ctt Ct.Z r. 71.1 ciqci ci CI) 110 40 JO 71 0 Í'Q G 7ti 1 Q t- 1 I ',hi ilgi 1I 1-I I,t ct cc QI -, ut. 01 C t-,-, 1-- cz,-, C% r-.1,t N 0 =,-; Gq,. ot Ot,. tiaivo4saa 00 I i CA lc: t- N 'QI CM CICilI Cq I I CI: I' I tr:', N,-4 N,f tf c.id oc,-, C:,oc,f oc,-.4,t( Q: 11.7z c4:,.,t, CA,.. GA Cq ;., 0..) rt 1 1Q1 1 00 e.d C.7;'.,. II00 I I c:d e., 1-I1-11 0 CA Cq QD 00 Q: ' Ct,, ot,..i Q:,t 7i.( QD cz olo )s o)hñ suto.0 7ti C vz,ti m lc: rt c),-,,-,,-, 4 g C.) - P-, gq ;.., tr, P *IV olitsj Q Z Q: 1 t-- 00 I 0 M C = 00,t ed QD,...1 I ut ct 1,ti r- 0 tt oc,, cq r., ot QD 00 C: CA C q,t N N Ot G:,..4 (..) C-, ot,. QD C3 C: Cq 0,, C:,..-1 CI OC Ct CD G7 C,t 0 0 Q,--i,-.., Cl r-- r-i r-q,--1 Pq C.>.,-- C>. ;-4..., to... o... +)....4.,....,a.......,:. r,,l, +e,, rt. r. -t,..,,..,, t, rtf-w 4' cll rt,';., If,t,,,4, If rv Pi ) 11.. r, 7/ r444...,, rg --, 1,1 r.i. ry...1 1.7ii.,,..., ril ril. Pṙ.i i'`i FA r.." i7.4, 4, p4, 0. _ z 75 7;1. g.,-_,,.,.,_, 0.r., c,, -0_,,,,,, 4-,, p...,.. -;,D

1949., i uasag uaalag o MI 0 IT puoji LTIOITOTAT 1 CZ 1 t- Cs, V- I tr.,gq ''''., m tc,,.ti tt i i tt c> I x --, 19 gt I 07., ot ot,..0 oo i c> C1 fl --, HI 1 IL-- X ci GI 1-.,r i c>. x)c, G9 C1 N Lt 1 gt 't ot ot 01 -, i,f C-6,--i C1 Hi,..0 11 ct CZ gt 00 co C- N 't i-i N t- c> ot cq di cq Hi Ig. HI.,--i N CZ CC> r- 'HI X utiagpuoji tez It/ 1 00 00 1 It C1..-i -i --,tq co -.,f.( 00,... 1 HI HI 1 e'd C1 t- ci z.0 C) 1 Hf C.0 x ci 1.-4 X '1.11 CZ CO cc),ti!--, C.- tg- t- G9 41 Ili, oo ot ci Cr - 1 CC "el4 CZ ---- ttl I 0 qpuoiu JojtwoNT H 1 i =1 1,-C, ot - zs-r =!! ',.0 lt, j N gt cm t".'t i 00,t1 x ci IICZ CYZ 00 "1.1 G9,-, ci oo ci,-, CS::, I 1,,' ci ot -, 0j01 1.111 011 pu o.1 j, C7.,1 [.: ''''.\1.., S'.2,' 1.1ot,t, Cr, L,,, E--- 11,.:1 X I '... ) C.; C1 1-- It gt GI gt Hi --i C1 i--i x 01 CZ 0 C.> e: CZ CZ f-e Ffi -- G9 CC CZ o4 I u IptlS o opog...,, i = i,,--,,... x x ci--,,....,, N la x p--,,.., t N N,ti ci...,,, i C1 X.. C- HI G9 CO CZ C1!--4 t- cv C1 ee eti 1 04 Ital.ojoi cti i ot i i co t-,tot,. NI i x 1 cil i oo --,I i ct ci ott-ict t-- t- ct N 1,.. Ot if. r..4 00 Ot 4 ita1vja4saa..., 1 1...,t,E,1 Ot 00, 1-- ot!--, t... 1 1. cl Ot Ct 1 ot fl Ot 1 1 04.--, fn,t4 Ot 1... 00 N 09 ot c.:., if:, 'rt.,cz X CZ fl 19 a)11.,q suto.1,1,=11 C1I 1 g1.1 tc e:,, --i1 CZ CZ -, t..1 ot =1.1 r- x i.t X11 (--, 'tz ot H.--"CZ cq [7.-t x!--, L- co o0 m, cz anixj, 'II.9 MIMI i LI ot,.., i i ci,... 1 ot -if.,t G9 ez..) cs> -,t I c t ci C1 Hi Z.Z it. ot,.:.-.., CZ to gt N N 00 Hi cl x 1 c.0 0 G9 N V- 1,-2,, x C 1 00 %:, C.0 r--, it:, 11 C- 1 7ti i 00 Ct C1 I-- -7-2; 5:4...,,... ".il llt i-t!,,, t 4.q 4.f.-Z =.;-'4 4, 55,... c-.,,a -. E F:c -.4....1 :,, fr,.......4r.,, 4Ct,- 4, :44 53., c,-., o 4,,....... '...,...i t 't '=.1 55 9., E. c) :=4 ;.;,z,. -t4,..., t),t 2.q P.4 55 ; a., -Z c) CD =1..... i p::, 44 55 E. P. 7-7,'',... : 1 :,. I. ct.,, E I nn

â5 rr, P.+ uofs - -!sodsw JassvidoSoN aossuidoso4 pout AUJOH 4Iv JOJ4811SSI3d uo[si -jsodsm JossuidoXo -4 7 1 Nr.. 1-2. N NCXX:.0 L- 0", C) X N ett OC C",,f et Cr, Z; 00 ef Cn Cn 19 r- Cn M, C, Ct pcçp t- Ict (n ut up a,,14 c,1 o0 CT, z.0 c N L- o0 1,1 1,1 Ot Cp G,1,11 r. G. \I C't, -ti m,c) N ced r- r- C C cr) OC) cit JassuIdaiço4 Poul.A.vJoll Cn t- t- :4> CAD ot co cc 17- Cn ca) (:) cad QCtc 1-- :4: C'4, 1 r. 4-, 4Iv JOJO -U SS Bd C, 00 CA :4: :1: 14 11 In Ot C- ut CP Ot 00 00 U- Cn oc Ot :4: 1,1 te C N 30 cez.ct uols -Isodsw aossvidasom C:7', ci (C X It m oo LCtr eti 14 eti CtD l IC r". t., D Ott Oft ut JOSSuido./Colt Ot,f1 1,1 VD 0 CC Ot ìš kt t- it Ot pow Avaall O C o0 4Iv Jafgessm,f tid Ot Ot C 11 14 CA it et( a.4 eh CYZ 00 c: 1\1 00 k CAD Ira C) c.) uol's -!sodsly JosspicloAN ut ut 0C et U.- Cn Ot ut Ot Gn 11 Ot ut Ot it E- ut ut ut t- tr, J,4sstr[daA:o4 pow Almon 00 It aq ot t Ut --( C Ot Cn Ot Cn et, et( t- t ut 4Iu JoJOfsr,ssud It et 1- et,oc CA C.10,tr.) IC"J C:t X V: "= C:1",.. C) Q,) si. E,-, - '4 a-, i-a E E,... F-, 7-2,..,..,.4.;., 0._ y,...i.4 rz $. r.... =1 7-, ":t113 ;24.4-. e x,,,,a) 4, P.4 7.15- -, w,-- 0 c) 4,',,i -11, r,-; et tet '1 X C..) 'Z 47-

1949. 7') rt, -uofs -Isods!p I!4 JassvidaSmx JOS sviclasm[ patu Awall C:: C': OC C:: C:: Ct CC) Cn CC Cn RI,' C,1 (,Z c.c> (n CC: CgD J OJO fsessm ITO fs -Isodslp 114 sassuriasom G'1 (:) :> C CX: C'D cip,,h.,h If: 1f: 1f: aqlcc t la cc Cn C) *--4 G'4 COD t- Ct t- OC lez CZ Ct Cq Ot CZ C: I-. '14 G,4 cz CX) 1,7:, CZ CX: C 1 cc> cn IC: CI CS> C:) pr rr. r.. Ct Ct ri C:: (YD C:: t- CC CY: C:: CC: IC Cn If: CZ: gt tr g't tr Cg) C:: C:: C:: p.. CXD t,. r.. (TN CI ct aassvidason pout Avrall CC: C5: C:: C:Z C:: G'1 C:: C:: C:: C5: C:: Itt CXD C:: CC t la 'Pt C::,t1 CNt 7fq C CI (X) 41u aalafs -essm Cr,,f Ott tt QC tt Ot kt CC, rt fr. Ct r. Ct r. Ct C:2) C2,,t GC tr. r. kt Ot 00 CS:,t,f cce uors -Isodsm JassuidaSoN C CI g,fci,n CC CC tr. r.. CC '14 '14 C c )a 'la G,1 I--,14 CI CS: C:: C:: C:: C:: C:: GC C:: P.. p-0 p., p-0 p-,..0 p-0 P-4 JOSS uidason Nut Avian G": C:: CS: CC.14 CC G": Ct CC I,. ClCr; kt if: r. C,: CI r. tr. C:: C:: C:: C:: r-. G,1 CC:: t- CC r., p.. r.4 pr 4Il J OJOfs vssim C) Cn C> Cn I--,-1.1P.0 oo C ot ot C9,f fr.ci C,: tt gtci uofs -Isodyp 114 JOSS VICIOSON JOSS vidasmi p Mit Awall lf: lf: r. C::,rt.! t' C'l p. t".. CS> CZ Ir: C::,'t C."., C CCn (2,C) fr. r.. rr. rr. 1CŻ C:: CC C:: C,: CC 1C: CC: tr. CID C,: G,1 gt tr. r.. C) C) c.c> OC CAD C.: C:: r.. r.0 CT: tr. tr. CS: MP JaJafsussvd Cl,,H If C, C:1 (:) C,t C.C> G,4 c C C) CC,11 Cn CI t' CI cg> 7i4 C': t CI 'CZ C.1 CC CC tr. t- r-. rr. r. fr. r. CI..4 4.) F,,-;, c., ;. PA Ct C., r'' Cd,...,. "t r= E 'D 0 CI; g q.) C ;,-, p.,,-, z gz, tl p,.., -P ct (1),Le P-,4 C 0 rw,s. s),

;-4 ce P-+ uo fs -IsodsIp 114 JassuidaSoN JassvidaSo31 pant Avian 4tu J0.13 fs vss uo I:s -Isods113 n4 aassvidason 73 Nr. 1-2. CD CD CA CD C:D C:D CD CC t-- p.-4 C3: If: OC C, C: CD I-- GC) COD CID C:: CA CD CD CD h-,t-.4 CD GO,-0 t-- t-c:d c:d C: CA t-- le: C: C: c:d CAD CA It c t - C/D t-- C5: C:: c:d cod C:D t-- CD,tH CA C: C:D I-- C: 1 - -44 C:: I-- GC) CA C't,th if: COD Ct COD,14 C:D CC C: c:d cod,th t-- If: C.CD G,1 C,11 r-r G'l CA -th Ct CI,-q CA GC CA C,: CID if: COD CA Ct C: CO c:d c:d c:d CC C:D ',II 00 t-- CID C:D CD Ct 1-- CD C: C:D C:D C: r-4 C) rr, m. r-i t. C: p- CI p. C cd JassurlaSo)-[ pout A viall cid (Y) C:D r-, G,1 t'. 00 CA COD Go0 0 0 it OD t- IC t- cc QC U0 t- t- r. 1-- OC Tt.10.10ÇSUSS1ìa C:D CD: if: t- C:D Ct Ct CD Ct CD CAD GC) C: C:D C: C,: CC: C:) C,: C: CC cc C: CO: Cl CA GC CO Ct c CA r-i uols -Fsodsip JassvidaSom I. CD t- 00 CD CA CD c.0 CD cc, Ot Ot 00 Ot CZ CD t- t- OC t- 00 oc c, t- cc OC ce aassvidation patu xesah c/d c4t c:d COD if: if: I-- C:: 1-- t-- 1-- en C,1 01: C:t r-.1 CI '4.1 CY:.71.1IC t-- Ch C,: Cl CY: Is aajaçsussm r., If: I,. e: CD C: CC Ot CA CAD -Th 00,t1H C: -INÌ c:d -th 1- c,: -th CA IC: c:d If: cc..th Ct c:d Ch cd uo fs -IsodIp.lassvidaSox 1 JaSsv1do -4 patu AvJall rc lf: le: cid CA C,: C5: Ct it *lc: t-- CD Ch Cf) CD 1-- C:D Ot CID t-- CID G.: C:D G': C: 00 COD CAD CC CD 1--,-h COD C:D 1r: c:: CC CI c,1 cs; (Z) le: (IN r-, Ch 1,1 CC CC CC C:D lr: CC /--1 CI CI P- CC CC 777-1 Mu I.10.10fS13SS1a 1-- CAD CD Ct,-q 00 CA 1-- C:D C:D c:d c4:,71.4 (:) 1r: G,1 CC IC: G.N1 C,: 'rhq -th -th t-- 1-- th CA CI CA T.) 7-4 C) F...1,25 ct. E E k.7.= o.) ) 0 4' t

1949. 74 Cg p-uo uors ef CM CM ot o,t CZ C> -Isodslp JOSS viclaavn JassvplaSO4 pouf Awn" 4IU.14.10ÇSVSSVd UO[s -Isodsfp 114 JassvidaSom Jassviclai_o4 paw AVJOH et C: Ot 00 C- C>, et,t 00 Ci L. et c.c) t-- r-,f r- t- ot 00,f o0 Cet c:: Ot 00,f 6o c) cq N cq CM VI Ot et C> ed et C> C- cs> c- et et,cti et et t-- c.c) cs> ct Et 30 c0 00 cq ot cl c- o0 0: C> Ot o0 o0 C,11 Ot Z: otot c,0 CM c.d C> Cs: Cs: cr, Ot ot X t- ce: ect G,1 cc, ce: C: CI IN1 G,1 c: II 00 Et Cb., G,1 cx) COO Cet CS: cg: c:: cg: c:: c:: t-- c:: t-- t-- C: CM Cq cf) c-- UD Cit Ce: t-- CID Cl CS:, CI:,1.1 cy: Lez ez c:: N14 ot N-f t-- cr: et G,1 r- et, -11.i X 00 x fri.14 uri 41V eti CNt et4 ),'"J csd eti l_r.) eti c.c> Jalafsussva r-- uofs -Isodsrp JassuidaSom C: G\I CC t'. cn 111, cx) Ce: C: C: t-- cep cxp rrt C:: G,1 C: C:: C:: C: Et Gq JassuidaSo4 pam A11:1011 CS: C> et C>,V Ot 00,V 11 Tt Ot C> c- et CZ CZ C>, Cl ot CS: X,f ct r- zt CZ ts> r-,f rr. pr.!pr 4Ii I JaJafgessp,d NC: to u-u 4:: C C: et t-- t-- cq op cc,..., IfZ C: C,t C: t-- C: C:: G,1,11.4 cx) C:: et t-- et C:: t-- 1,1 1,1 C.,1 G,1,i4,t4 q t-- C,1 uofs 28212,s4st)Nr, ==,,,,- -Isodstp 114 cn st: tz, JassvidaSoN _ JOSS uidasolt paut A u.lall C: Ce: C:: G,1 cx) N+ cc: r-- u-q t-- cs: 00 Gq et,f et Cm C: C4 X cod se) cm C: C:: C5: cr0 1-- t-- c- 4Ii I JaJafsvssud C: N+ et ce: t--,-u ot cxp cn c.1 c-- c: t-- 00 CZ Ot C> c- Ot 00 Cm u-f cq,f.... ;-4 ce 7.1 r. g g r_c) 7./D c,

75 Nr. 1-2. Kunststatistikk 1945-47. Kunststatistikken ble forrige gang trykt for årene 1937-39 i Statistiske Meddelelser 1941 s. 140 og det ble der gitt oversikt over utviklingen av kunststatistikken. Det er nå kommet til en tabell om Riksteatret. Dessuten er det en ny fylkestabell for kinematografene. En finner statistikken i følgende orden: bildende kunst arkitektur musikk, sang, dans, opplesning m. v. litteratur skuespillkunst filmkunst. Med hensyn til kunstundervisningen og den offentlige støtte av kunst viser en til Statistisk Årbok, i årboken for 1946-48: tab. 302, 313 og 316. For 1947 har en fått oppgaver fra 29 kunstforeninger mot 16 for 1939. Det er altsa kommet til 13 foreninger som alle er nye siden 1939. Fra Skiens kunstforening (og Skiens billedgalleri) har det ikke vært mulig å få oppgaver hverken denne gang eller forrige. Av de gamle kunstforeninger har 2 (Kristiansund og Tromso) ikke hatt utstillinger i denne 3-årsperioden. De 16 gamle foreninger hadde i 1947 8 916 medlemmer mot 5 607 i 1939. I de 13 nye foreninger var det i 1947 2 034 medlemmer. 14 gamle foreninger hadde i 1947 159 utstil- T 1939 hadde 16 foreninger 200 utstillinger. De 13 nye foreninger hadde 71 utstillinger. Tallet på utstillende kunstnere er i de gamle foreninger gått opp fra 1 217 i 1939 til 1 483 i 1947. Disse foreninger hadde 47 kollektivutstillinger mot 42 i 1939. Allikevel er tallet på utstilte arbeider gått ned fra 11 536 til 8 952 i 1947. De nye foreninger hadde 482 utstillende kunstnere, 34 kollektivutstillinger og 3 198 utstilte arbeider. Se ellers anmerkning under tabellen side 78 om vandreutstillinger in. v. De gamle foreninger hadde i 1947 et salg på 633 arbeider mot 648 i 1939. De nye hadde 242 salg. De tilsvarende tall var for: foreningenes kjøp av arbeider 190, 198 og 19, antall besøkende 79 839, 72 166 og 26 701, driftsregnskapenes størrelse 176 246, 96 057 og 48 687 kr., foreningenes kapital 604 712, 47 341 og 59 281 kr., selvstendige fond 322 815, 105 231 og 3 228 kr. Mange foreninger har levert svært gode oppgaver og de fleste er tilfredsstillende, men for enkelte foreninger har en måttet sette inn en del beregnede tall. Kunstsamlinger 1945-47. Collections d'art 1945-47. Landet har 19 offentlige kunstsamlinger med 30 368 nr. og 30 500 gjenstander. Se nærmere om disse samlinger i artikkelen «Kulturhistoriske museer og samlinger i 1946» i Statistiske Meddelelser 1947 nr. 4-6 s. 249. Il y a 19 collections avec 30 368 nombres et 30 500 pièces. Voir «Musées et collections», Bulletin Mensuel 1947, nombre 4-6, page 249. For Munch-museet regner en fremdeles med 6 200 nr. og gjenstander. Med dubletter består imidlertid museet av 20 848 registrerte nr. Vigelandsmuseet er kommet til med 1 816 katalogiserte nr. Akersamlingen (Rolf Stenersens gave til den tidligere Aker kommune) er også kommet til: men den disponeres inntil videre av giveren, som foreløpig ikke har fastsatt samlingens størrelse endelig.

1949. 76 Antall besøkende. Nombre de visiteurs. 1947 1946 1945 1939 1938 1937 Nasjonalgalleriet 89 200 73 676 70 229 57 631 70 988 40 655 Rasmus Meyers Samlinger' 8 338 7 429 10 702 9 666 Bergens Kommunale Billedgalleri' 9 877 8 442 ca.15 000 ca.15 000 ca.16 000 Det Faste Galleri, Trondheims 20 000 14 600 17 700 ca.15 000 ca.13 300 ca.13 200 ca. Stavanger 6 Faste Galleris 000 ca. 6 000 ca. 5 800 ca. 5 500 Lillehammer By's Malerisamling 4 2 196 1 929 1 346 ca. 2 100 1 475 650 I alt. Total 135 611 98 647 89 275 103 160 117 265 85 671 1947 1946 1945 Oslo kommunes kunstsamlinger: Vigeland-museet 5 Munch-rnuseet6 Amaldus Nielsens malerisamling7 Aker-Samlingen8 Christiansands kunstforenings faste Galleris Det faste Galleri i Drammen Haugesunds billedgalleri9 Ingebrigt Viks Museum Skiens billedgalleri Domkirkens skulptursamling" Fredrikstad billedgalleri" Ålesund Kunstforenings Kunstsamling 12 Kultur og Minne i Sarpsborg's 16 592 2 700 1 650 ca. 2 500 ca. 2 500 ca. 1 600 ca. 1 000 ca. 1 000 9 900 1 100 Åpnet 21. mai 1947. 2 Åpnet juni 1946. 3 Både galleriet og kunstforeningens stillinger. 4 Også utstillinger holdt i sammenheng med galleriet og besøk ved særskilte arrangementer. Besøk ved disse arrangementer var 1947-45: 800, 600 og 450. 5 Tilgjengelig for publikum 22 juli-31. oktober 1947 6 Samlingene holdes magasinert inntil egen museumsbygning blir reist. Ikke brakt på plass etter evakueringen. 8 I privat varetekt. 3 Ligger magasinert på byens rådhus. 10 Åpnet etter evakueringen mai 1946. il Delvis nedpakket og delvis opphengt i kommunens administrasjonsbygning in v. 12 Samlingen har i mange år stått sammenstuvet på et mørkt loft. 13 Samlingen er plasert på forskjellige steder i byens bibliotek, byrettssalen m. v.

77Nr. 1-2. Kunstforeningene 1937-39 og 1945-47. Les sociétés d'amis d'art 1937-39 et 1945-47. 1947 1946 1945 1939 1938 1937 Antall foreninger. Le nombre des sociétés Antall medlemmer ved krets utgang. Membres et la fin de l'année Arsbetalende. Payement annuel Livsvarige. Membres et vie.... Antall utstillinger. Expositions. Separatutst. Exclusives. Kollektivutst. Collectives Antall utstillende kunstnere (kollektivutstillinger tatt med). Artistes exposants (y compris expositions collectives) Menn. Hommes Kvinner. Femmes Utlendinger. Etrangers Norske. Norvégiens Avdøde. Décédés I live. Vivants Antall utstilte arbeider. Oueuvres exposées Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes Tegninger og grafisk arb. Dessins et oeuvres graphiques.. Skulptur. Sculpture Annet: kunstvev, gyllenlær, treskjæring, keramikk m. v. Alttres : tapisserie, cuir doré, sculpture sur bois, céramique Antall besøkende. Visiteurs Betalende. Payants Medlemmer. Membres Gratisbesokende (f. eks. skoleungdom). A titre gratuit (p. e jeunesse des écoles) Antall solgte arbeider. Oeuvres vendues Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes.... Tegninger og grafiske arb. Dessins et oeuvres graphiques... Skulptur. Sculpture Annet: kunstvev, gyllenlær, treskjæring, keramikk m. v. Autres : tapisserie, cuir doré, sculpture sur bois, céramique. Antall arbeider kjøpt av kunstf oreningene. Oeuvres achetées par les sociétés Til kunstsamlinger. Pour galeries d'art Til utlodning. Pour loterie 29 24 19 16 151 15 10 950 10 250 9 391 5 607 5 375 5 275 10 760 10 061 9 226 5 558 5 331 5 237 190 189 165 49 44 38 230 167 94 200 166 171 149 95 53 158 127 124 81 72 41 42 39 47 1 965 1 360 875 1 217 1 272 1 385 1 558 1 103 687 957 944 1 090 407 257 188 260 328 295 227 155 2 211 245 408 1 738 1 205 873 1 006 1 027 977 93. 81 35 71 22 23 1 872 1 279 840 1 146 1 250 1 362 12 150 9 388 5 509 11 536 9 881 10 948 9 118 7 311 4 086 8 859 7 799 8 036 2 745 1 845 1 285 2 400 1 886 2 773 284 229 69 177 187 98 3 3 69 100 9 41 106 540 82 850 65 000 73 166 67 565 69 302 44 770 33 580 32 700 16 213 16 515 16 890 49 350 40 670 28 170 39 789 33 441 35 118 12 420 8 600 4 130 16 164 17 609 17 294 875 689 910 733 581 604 715 584 766 648 510 484 150 98 137 64 64 113 10 7 7 9 7 6 12 1 209 171 135 198 219 248 34 32 18 46 53 72 175 139 117 152 166 176

1949. 78..s Kunstforeningene 1937 39 og 1945-47 (forts.). Les sociétés amis d'art 1937-39 et 194j-47 ( suite). 1947 1946 ' 1945 1939 1938 1 1937 Driftsregnskapenes samlede størrelse.' La totalité des comptes d'exploitation kr. Foreningenes kapital2 pr. 31/ 12. Capitaux des sociétés au 31 déc. kr. Selvstendige fond som ikke føres på foreningenes balansekonto -- byggefond, utstillingsfond m. v. Fonds indépendants non portés sur le compte des balances des sociétés.réserveimmobilière,fonds d'exposition etc.......kr. 224 933 210 521 179 995 96 057 104 114 106 926 663 993 657 023 641 061' 47 341 47 722 52 402 326 043 300 479 235 934 105 23 E 97 775 97 923 Ikke ntgift til avdrag på gjeld eller kjøp av fast eiendom. Non compris acompte sur dette OU achat de bien immobilier. 2 Ikke kapital som er la gt ned i kunstsamlinger. Nan compris capital investi dans des galeries d'art. A n m. Følgende kunstforeninger er med i tabellen. Stiftelsesår i ( ). Le tableau romprend les sociétés des villes suivantes. Année de.fondation days ). Oslo (1836), Bergen (1838). Trondheim ( 1845), Stavanger (1860), Drammen (1875), Kristiansand (1881), Alesund (1906), Haugesund (1913), Kristiansund (1883), Fredrikstad (1875). Kultur og Minne (Sarpsborg) (1931), Larvik (1914), Tromso (1924), Mandal (1939), Harstad (1933)-, Volda (1937), Tønsberg (1940), Horten ( 1941), Sandefjord Nye (1943), Flekkefjord (1943), Moss (1944), Kunstens Venner (Notodden) (1945), Eidsvoll (1945), Hamar (1946), Molde (1946), Namsos (1946), Bodo (1946), Askim (1946) og Halden (1947). Foreningen i Skien har ikke gitt oppgaver hverken denne gang eller forrige. Fra en ny forening på Lillestrøm har en ikke fått noen oppgave. I 1948 er det kommet til en ny forening i Arendal. -- Vandreutstillinger være talt flere ganger, likeså kunstnere og arbeider som har deltatt på utstillinger flere steder. Les sociétés de Slcien et Lillestrom n'ont pas fourni des données. En 1948 'line nouvelle.société été fondée et Arendal. Expositions ambulante.s ainsi qll'artistes et (rurres prenant part Ii plusienrs erpositimm, sont compris phisieors fois. Norske Kunstforeningers Landsforbund har i årene 1946-47--juni 1948 arrangert 7 vandreutstillinger. L'union d'art nationale en Norvège a arrangé 7 expositions ambulantes pendant les années 1946147 juin 1948. Det var i 1948 ca. 300 bildende kunstnere soin var st emme beret - t iget i kunstneriske anliggender (jfr.kirkedept.vedtak 6.des. 1888). Det var 207 malere (12 også svart og hvitt kunstnere), 55 billedhoggere (3 også malere) og 50 svart og hvitt kunstnere (12 også malere). En 1948 environ 300 peintres et sculpteurs avaient droit de voter s ur des affair es artist iques ( cfr. la resolution du 6 décembre 1888 du Ministère des Cultes et de l'instruction publique) dont 207 peintres (12 en meme temps dessinateurs et artistes graphiques), 55 sculpteurs (3 en même temps peintres) et 50 dessinateurs et artistes graphiques (12 en meme temps peintres).

79 Nr. 1-2. Stiftelsen Kunstnernes Hus oo. Statens Kunstutstilling 1 9 3 7 3 9 og 19 4 5 4 7. La, fondation «La Maison des artistes«et l'exposition d'art de l'etat. 1 1947, 1946 i 1945 1939 1938 1937 I 1 Antall årskort for besøkende. Abonnements d'un an de visiteurs 678 658 485 674 716 716 Antall utstillinger: Expositions: I alt. Total 12 12 1 15 16 12 Separatuts. Exclusives 8 6 0 10 11 7 Kollektivutst. Collectives 4 6 1 5 5 5 1 1 Antall utstillende kunstnere (kollektivutstillinger tatt med): Artistes exposants (y compris expositions collectives) : I alt. Total 425 836 2541 448 441 468 Menn. Hommes 356 715 211 377 345 368 Kvinner. Femmes 69 121 43, 71 96 100 Utlendinger. Etrangers 73 308 0 44 26 23 Norske. Norvégiens 352 5281 254 404 415 445 Antall utstilte arbeider: Oeuvres exposées: I alt. Total 1 884 2 260 443 1 974 1 985 2 633 Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes 1 239 1 780 275 1 749 1 378 2 348 Tegninger og grafiske arb. Dessin set oeuvres graphiques 476 201 73 158 327 183 Skulptur. Sculpture 169 279 95 67 280 102, Antall solgte arbeider: Oeuvres vendues: I alt. Total 169 271 215 221 184 141 Malerier og malte skisser. Peintures et esquisses peintes 110 198 107 79 162 119 Tegninger og grafiske arb. Dessins et oeuvres graphiques 59 61 96 137 16 20 Skulptur. Sculpture 0 12 12 5 6 2 Norske Arkitekters Landsforbund hadde juni 1948 (tallene i ( ) for januar 1941) 512 (369) medlemmer, hvorav 43 (12) kvinner, fordelt slik: Agder Arkitektforening 13 medlemmer Oslo Arkitektforening 331 (271)» Bergens Arkitektforening 66 (48) More- og Romsdals Arkitektforening 10 Nordlands Arkitektforening 12 Stavanger Arkitektforening 14 (11) Trondhjems Arkitektforening 49 (39) Vestfold- og Telemark Arkitektforening 17»

1949. 80 Le nombre des membres de la Confédération nationale des Architectes Norvégiens en juju 1948 (dans ( ) janvier 1941) était de.512 (369) (dont 43 (12) femmes) répartis comme suit: L Association, des Architectes d' Agder 13 membres Oslo 331 (271)»» Bergen 66 (48)»» More og Romsdal 10 Nordland 12 Stavanger 14 (11) Trondhjem 49 (39)» -»- Vestfold og Telemark 17 Symfoniorkestre med statsstøtte 1937 / 38-1939 / 40 og 1945 / 46-1947 / 48. Orchestres symphoniques subventionnés par l'etat. 1947-48 1946-4711945-46 i 1939-40 1938-39 1937-35 I Orkestre. Orchestres 5 5 5 5 5 3 Fast ansatte musikere. Musiciens permanents 251 249 231 233 224 15'7 Oslo 58 57 51 56 56 5( Bergen 53 52 51 54 54 51 Trondheim 52 52 52 50 50 5( Stavanger 38 38 27 21 19 - Kristiansund 50 50 50 52 45 - Åpne konserter. Concerts ouverts 121 125 125 101 106 8( Oslo 49 48 47 44 47 4t Bergen 34 37 42 29 34 %. Trondheim 20 20 20 5 6 ( Stavanger 14 14 12 18 15 Kristiansund 4 6 4 5 4 - Lukkede konserter for Rikskringkastingen.Concerts clos pour la Radiodiffusion de l'etat 68 65 148 7 19 lt Besøkende. Visiteurs 72 254 81 604 90 091 63 000 63 000 39 00( Herav: Dont: Oslo 24 741 26 355 30 744 32 800 33 900 2300( Bergen 32 631 37 854 45 989 8 552 13 309 13 31! Trondheim 6 560 8 160 6 300 2 901 3 992 3 04( Stavanger 6 822 6 035 5 458 16 000 10 000 Kristiansund 1 500 3 200 1 600 - - - Oppførte verker. Oeuvres jouées 412 435 400 489 449 28 Norske. Norvégiennes 84 142 105 131 129 5' Utenlandske. Etrangéres 328 293 295 358 320 23 Billettsalg. Vente des billets i 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 lir 224 246 281 83 89 6 1 Inntekt på utleie av orkester. Recettes de louage de l'orchestre 690 624 513 360 331 32 Gaver. Donations 549 576 388 241 234 203 Herav fra: Dont: Staten. De l'etat 276 280 153 83 86 73 Kommuner. Communes 229 242 177 69 61 58 Andre. D'autres donateurs 44 54 58 89 87 7 Driftsfond: Fonds d'exploitation: Herav: Dont: Tilskudd til driften. Contribution et l'exploitation 55 52 64 69 69 7 Fonderies størrelse. La grandeur des fonds 3 429 3 216 3 179 2 427 2 334 2 21 1 Driftsregnskapenes samlede størrelse. La totalité des comptes d'exploitation 1 605 1 554 1 310 768 741 67 8

Nr. 1-2. Norske Amatorsymfoniork.estres Landsforbund ble stiftet hosten 1948. No det konstituerende mote var 21 symfoniorkestre representert. Union nationale des orchestres symphoniques pour amateurs a été fondée en l'automne 1948. 21 orchestres symphoniques étaient représentés et la réunion constitutive. Rikskringkastin, en 1939 og 1/7 1946-30/6 l947. (Se videre Stat. 7ii.rbok 1946-1948, tabell 170. La Radio-diffusion de l'etat 1939 et 117 1946-3016 1947. ( Voir en outre Annuaire Statistique 1946-1948, tableau 170). Pst. Musikkprogrammene Programmes musicaux. Opera- og operettemusikk. Musique d'opéras et d'opérettes Symfonier og andre stone orkesterverk. Symphonies et autres grandes oeuvres or- 10.1 I 2.4 8.0végiens chestrales 5.3 Konsert- og kammermusikk Musique de chambre et de concert 11.7 Korkomposisjoner. Choeurs.. 4.0 Vokal- og instrumentalsolister Solistes de voix et d'instruments Underholdningsmusikk og -sang. Musique et chant de divertissement Dansemusikk. Musique de danse Folkemusikk. Musique popu- 27.6 32.4 7.5 17.8 42.9 5.7 1946-47 1939 1946-47 Herav grammofonmusikk. Dont disques Opplesningene Récitations. Norske forfattere. Auteurs nor- Utenl. forfattere. Auteurs étrangers 7.3 Saga, folkediktning osv. Lé- 4.2 gendes, poésie populaire... Dramatiske program Programmes dramatiques. Norske forfattere. Auteurs norvégiens Utenl. forfattere. Auteurs étrangers Sangspill. laire 1.4 1.7 Comédies musicales 1939 Pst. 46.2 39.3 70.9 80.9 15.7 19.1 13.4 100.0 100.0 7.7 57.8 58.2 42.2 4.1 100.0 100.0 100.0 100.0 Antall trykte nye musikkverker. 1 Nouvelles ouvres musicales imprimées. I 1947-48 1938-39 Orkester. 2 Orchestre Sangkor. Choeurs Sang med piano. Chant avec piano Instrumentalmusikk. Musique instrumentale Pianoskole. Méthode de piano Verker i alt. CEuvres, total 7 163 38 30 59 12 41 1 Nytrykk gitt ut av Norsk Musikkforlag (for egen regning eller i kommisjon). Oeuvres nouvelles editées par Norsk Musikkforlag (pour propre compte ou en commission). 2 Partitur og stemmer er talt bare én gang. Partitions et parties comprises une seule fois. «Tono» - Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikk bur eau - hadde i oktober 1948 703 medlemmer. Herav var det 637 menn, 47 kvinner og 19 forlag. «Tono< - le Bureau de musique

1949. 8 *) international de l'association des Compositeurs norvégiens --- comprit octobre 1948 703 membres, dont 637 hommes, 47 femmes et 19 librairies. Norges Operaforbund hadde pr. 1 september 1948 som medlemmer 24 aktive sangere og 35 aktive sangerinner. Operakoret hadde som deltakere 48 personer, 24 menn og 24 kvinner. Jfr. tabellen over teater med fast scene. L'association de l'opera de la Norvège, se composait au 1 septembre 1948 de 24 chanteurs actifs et 35 cantatrices actives. Le choeur de l'opera se composait de 48 personnes, 24 hommes et 24 femmes. Voir le tableau des théâtres permanents. Operafonde t. Le fonds d'opéra. 1947 1946 1945 1939 1938 1937 Fondets størrelse pr. 31. desember. La grandeur du fonds an,..31 décembre....... 1 000 kr. Gitt med til støtte av oppførelser i Oslo. Contri/ni/ions aw.e représentations en Oslo... Kr. 536 1 558 40 001 26 821 1 557 50 000 1 372 1 309 1 346 0 99 540 48 153 Kon sert byråene. Det er i alt 55 byråer mot 34 i 1939. 16 byråer har gitt opplysning om besøket. Gjennomsnittsbesøket for det enkelte byrå svinger mellom 167 og 687 pr. konsert in. v. Slår en alle byråer sammen, blir gjennomsnittsbesøket ea. 430. Det typiske antall ligger noe lavere, omkring 350. I 1937-39 var de tilsvarende tall for besøket 218, 805, 450 og 350. Besøket ved 10 byråer som har gitt opp tall for 3 år: 1947/48 42 737, 1946/47 52 436, 1945/46 56 723. Antall konserter, matinéer, opplesninger og danseoppvisninger ved 16 byråer som har gitt opp tall for 3 år: 1947/48 211, 1946/47 245, 1945/46 328. Av opptredende sollister er 53 pst. musikere, 35 pst. sangere og sangerinner, 6.5 pst. dansere og danserinner og 5.5 pst. opplesere. 16 pst. av solistene er utlendinger og 24 pst. er kvinner. For 1937-39 var de tilsvarende tall 55, 33, 9, 3, 23 og 15 pst. Av duo-, trio- og kvartettensemblene ga 58 pst. musikk, 36 pst. sang og 6 pst. dans. I 1937-39 fordelte de seg med omtrent tredjedelen hver på musikk, sang og dans litt over ph musikk og dans og litt under på sang. 78 pst. av de opptredende er solister, 2 pst. duo, trio eller kvartett, 10 pst. orkester eller kapell og 10 pst. er' sangkor. For 1937-39 var de tilsvarende tall 85, 4, 8 og 3 pst.

- 83 Nr. 1-2. Skjønnlitterære verker utgitt i 1938-40 og ]945-47. Belles-letters aux librairies norvégiennes 1938-40 et 1945-47. 1947 1946 1945 1940 I 1939 1938 1 131 Skjønnlitterære forlag.' Librairies littéraires. 138 101 60 58 51 Skjønnlitterære forlag som utga skjønnlitteratur i året. Librairies littéraires qui ont Mite belles-lettres dans l'année II. Antall -verker', 2. Nombre d'ouvrages 75 90 69 33 33 31 8171 905 645 332 451 440 1. Opprinnelse. Origine: a. Norske verker. Oeuvres norvégiennes. 404 569 496 186 249 236 nye i året publiées pour la premiére fois pendant l'année 299 458 431 151 216 209 utgitt for publiées avant l'année concernante 105 111 65 35 33 27 b. Oversettelser. Oeuvres traduites en norvegien et publiées nye i året, nouvelles pendant l'année 413 336 149 146 202 204 360 289 116 122 174 183 eldre eller oversatt før, anciennes ou traduites antérieurement 2. Art. Genre. Diktsamlinger. Poésies Skuespill. Drames et comédies 53 47 33 24 28 21 54 61 69 16 26 28 29 15 14 9 10 23 Historisk romaner o. 1. Romans historiques. etc. 43 61 32 13 20 19 Samfundsrom., miljoskildr. osv. Romans sociaux, portraits de milieu etc 386 444 309 185 232." 203 Lett underholdn.litteratur. Romans, contes, nouvelles, etc. Boker for barn. Livres pour enfants... 123 122 88 48 62 53 180 202 131 59 101 105 Annet. Autres 3. Opplag3 inntil 2 000. Nombre de volumes 2 2 2 9 jusqu' it 2000 88 77 66 75 124 104 2001 s5 000 394 407 203 130 194 220 5 001-10 000 231 272 209 91 97 83 10 001-15 000 64 79 113 18 19 23 15 001-20 000 20 16 25 9 14 1 over 20 000, au dessus de 20 000 20 54 29 9 3 9 Omfatter alle forlag en kjenner, selv om ikke skjønnlitteratur blir gitt ut hvert år. compris toutes les librairies connues lors 'lame qu'ils ne publient pas des belles-lettres tons lens ans. 2 Av verker i flere bind regnes hvert bind som et særskilt verk. Quand une oeuvre se compose de plusieurs volumes, chaque volume est regardé comme une oeuvre spéciale. 3 Her regnes også med opplag gitt ut i tidligere år. Y compris éditions antérieures. Den Norske Forfatterforening hadde 1. oktober 1948 184 medlemmer. Herav var det 154 menn og 30 kvinner. I desember 1940 var de tilsvarende tall 181, 149 og 32. La Société des gens de lettres de la Norvège avait au 1. octobre 1948 184 membres, dont 154 hommes et 30 femmes.

84 Teatre med-f st scenei"y9-.37/387-l 1 9 39 / 40 Tg'l 945 / 46 941148.,Thédtrec perntanents.'4931138-1939140 et 1945/46-1947/48., 1947 1946 1945 1939 I 1938 1937 48 47 46 40 39 38 I. Teatre. Théâtres Skuespillteatre. Drames et comédies 11 10 11 9 13 9 ' 11 9 11 9 ' 10 8. Revyeteatre. Revues 1 2 4, 2 2 2 H. Forestillinger. Représentations 3 766 3 775 3 890 3 269 3 775 3 427 Fast scene. Théâtres permanents 3 504 3 543 3 776 3 202 "3 644 3 263 Turneer. Tournées 262 232 114 67 131 164 Revyteatre. Revues 312 675 1 329 540 646 665 _ Andre teatre. Autres théâtres 3 454 3 100 2 561 2 729 3 129 2 762 III. Spilte stykker. 2 Pièces 97 101 104 104 117 114 Premierer. 3 Premières 83 86 95 93 93 103 Skuespi11. 4 Drames et comédies 77 80 79 82 91 85 Operaer. Opéras, 3 2 3 1 3 5 Operetter og sangspill. Opérettes, 7 5 1 11 11 12 Barnekomedie. Comédies d'enfants 6 5 6 4 3 4 Revyer (nye). 5, 6 Revues (nouvelles) 4 9 716 6 9 8 IV. Nye kabaretprogrammer.5 Programmes 'nouveaux aux cabarets 1 3 7 1 8 6 V. Skuespi11.4 Drames et comédies. 77, 80 79 82 91 85 Klassiske. Classiques 19 18 14 15 15 11 Andre: Autres 58 62 65 67 76 74.Norske. Norvégiens 31 26 31 31 33 34 dalevende forfattere auteurs actuels... 17 11 15 12 20, 19 avdøde forfattere auteurs décédés 14 15 16 19 13 15 Svenske. Suédois 6 4 5 4 5 8 Danske. Danois 3 5 3 5 9 5 Engelske. Anglais 13 14 12 15 9 C Franske. Français 9 8 4 7 6 C Tyske. Allemands 2 1 3 2 13 fl Russiske. Russes 2 2 4-1 1 Amerikanske. Américains 7 14 13 14 11 9 Andre nasjoner. Autres nations..... 4 6 4 ' 4 4 12 i 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr VT. Bidrag til driften. Subventions........., 1 678 1 687 1 489 759 713 434 Staten de l'état, 775 776 728 347 337 125 Kommuner des communes 873 840 716 386 345 24,'. Ellers. Autres...........,....,... 30 71 451 26 31 6( Bare teatrets egne forestillinger. Les représentations du théteire seulement. 2 Ka - baretforestillinger holdes utenfor disse rubrikker. Représentations de cabaret non, comprises. 3 En premiere foreligger først hvis det er foretatt ny instudering. Une première n'existe qu'après étude nouvelle. 4 Dramaer, tragedier, lystspill, farser og komedier. Drames et comédies dramatiques, tragédies, farces et con?édies. 5 Revyene eller kabaretprogrammene betraktes som n y e hvis de reklameres som premierer eller som nye programmer. Les revues et les programmes de cabarets sont à regarder comme nouveaux s'ils sont réclamés comme premières ou nouveaux programmes. 6 Revyteatrene spilte i 1947-48 3 stykker, hvorav, 3 revyer. Andre teatre spilte 1 revy. T 1946-47 er de tilsvarende tall 8, 7 og 2, og i 1945--46 14, 11 og 5 (hvorav 3 dansespill) Herav 3 dansespill. Norsk Skuespillerforbund hadde pr. 1. september 1948 198 medlemmer. Det var 112 menn og 86 kvinner. 30 (13 menn og 17 kvinner) er over 65 år og gått av med pensjon. I desember 1940 var de tilsvarende tall 154, 77, 77, 21, 7 og 14. La société des acteurs de la Norvège avait au 1 septembre 1948 198 membres dont 112 hommes et 86 femmes. 30 (13 hommes et 17 femmes) ont plus de 65 ans et sont par conséquent admis et le retraite.

' 85 Riksteatre t. Thalre de l'etat 1941-48.., 4n.t0,111Antall,,,., Antall. skuespill forestillinger tilskuere ' 'Dratkes, tit :,1 -I, Eeprésen-., Nombre de cbmédies tations - Ièpectateurs,.. : _ Den Nationale Scene våren 1948 Det Norske Teatret våren 1948 Nationaltheatret våren 1948 Studioteatret våren 1948....... I. Trøndelac, Teater høsten 1947..... våren 1948.........."... I alt. Total.... 2 1 9 102 14-13 32 8 28 197 20 000 3 600 6 0(ft -10 000 1'200 8 800 600 - Tallet går inn i de 262 forestillinger på turneer i 1947-48 i tabellen for'teatteaned fast k -edip. Le nombre inclus: dans les 262 représentations en tournées en -,.:19448,-.voir des-theeltres :permanents. 1920 2 1921. 2 i922.. 4 1923,.. 1 Folketeater foreningen' 1939 og 1945 1947. 1924 1 1925.... 3 1926... 6 1927... 3 1928 3 1932 4 1929.. 2 1933..... 4 1930.. 2 1934 2 i931... 2 1935.. 1.1. 1947, _.., 1946.,... 1945., _, I 1939.. Tilsluttede foreninger ved årets slutt. Nombre des sociétés jointes et la fin de l' ann.&........ 288 273 250 239 Disses medlemstall. Leur nombre de membres.... 102 711 102 342 99 444 100 330 Solgte medlemskort til disses medlemmer.nombre de cartes vendues et leurs membres 12 420 13 180 8 524 8 517 Individuelle. medlemmer. Membres individuels.323 573 399 151 Antall forestillinger. Nombre de pièces....... - 38 42 33 ' 46 Antall oppførelser. Nombre de représentations. 85 79 58 80 Herav på Nationaltheatret. Dont au Théâtre National 27 35 18 21 Netto-tap.2 Perte nette kr. 18 967 12 079-27 444 Antall solgte billetter. Nombre des billets vendus, 30 458 44 273 32 412 38 116 Herav til medlemmer. Dont aux membres...... 25'637 38 432 27 478 34 980 Antall solgte billetter på Nationaltheatret. Nombre des billets vendus au Théâtre National 1:1 303 28 183 14 456 13 349 i Union dont le but est de negocier des billets de théâtre et prix réduit aux membres. 2 Nettotap på teaterforestillingene. 3 Overskudd på 1 497 kr., ' A n m. Foreningen har bade i 1946 og 1947 formidlet salg av hele teaterforestillinger eller billetter til bedriftsklubber, foreninger in. v. Av annen virksomhet kan en nevne at foreningen i 1947 solgte 507 billetter til 6 konserter. I 1946 var tallene 1 316 og 6. Dessuten arrangerte foreningen omvisning på 3, kunstutstillinger (5 i 1946). I 1947 ble, det arrangert en kulturkveld og i 1946 6 studiekvelder. Foreningen utgir teatertidsskriftet aribunen» som sendes gratis til medlemmene. I 1947 ble det sendt ut 9 nummer med et samlet opplag på 132 400 eksemplarer. -Norsk filmproduksj on 1920-47. L'industrie cinématographique norvégienne. Nombre de films. I alt 86 filmer. Total: 86 films. 1936 1 1940 4 1937 3 1941 4 1938 4 1942 5 1939.. 3 1943 4 1944.... 4 1945.... 3 1946,6 1947..,3

1949. 86 Hovedfilmer sendt ut av filmbyråene 1937-39 og 1945 47. Les films principaux fournis par les maisons de location de films. Nasjonalitet Nationalité 1947 1946 1945 193 7 _39 1 Nasjonalitet Nationalité 1947 1946 1945 1937-391 Norsk. Norvégiens.... 3 6 3 3 Italiensk. Italiens 2 Svensk. Suedois 53 63 44 28 Tsjekkisk. Tchèques.... - 2 Dansk. Danois..... 12 11 21 3 Finsk. Finlandais 2 1 T 1. S. A. États-Unis.. 227 179 91 192 Ungarsk. Hongrois 11:1 Engelsk. Anglais 55 60 27 20 Nederlandsk. Néerlandais - 1/8 Fransk. Français.... 36 33 5 38 Belgisk. Belge Tysk. Allemands.... - - 8 33 Meksikansk. Mexicain.. 1 Osteriksk. Autriciens - - - o r Russisk. Russes 14 16 11 3 Sveitsisk. Suisse - 2 - -- I alt. Total 401 373 2131 330 Årsgjennomsnitt for 1937-39. Moyenne par an 1937-39. Statens filmkontroll 1937 40 og 1946-48. Censure cinématograhique de l'ela& I alt kontrollerte Herav Forkastet Refusé film innspilt' Hele filmen: Films soumis et la Dont Klipp censure. Total réalisé Tout Quelques le film épisodes Tillait forevlst Permis de presénter Total lt, Bare for g ti,jesricil t I aux enfants! Stkr. Meter ' Meter Meter Meter Meter Meter 1937. 1. kvartal 210 223 765 202 154 5 018 463 218 747 106 825 2.» 103 140 683 108 376 5 690 382 134 993 56 547 3.» 229 274 621 254 777 10 199 471 264 422 124 944 4.» 198 240 615 223 078 3 666 1 239 236 949 101 325 1938. 1.» 212 251 796 233 370 3 127 621 248 669 116 917 2 -.» 169 169 125 147 388 3 420 582 165 705 53 962 3.» 224 255 417 231 110 70 296 255 347 118 085 4. >> 256 254 946 232 069 1 750 591 253 196 125 433 1939. 1.» 219 265 538 244 223 13 183 246 252 355 139 979 2.» 212 217 850 195 361 3 935 667 213 915 97 605 3.» 229 272 056 258 408 9 142 157 262 914 152 403 4.» 261 246 677 216 564 2 396 416 244 281 111 896 1940. 1.» 232 246 065 219 178 2 261 677 243 804 125 303 2.» 77 74 711 58 663 3 987 11 70 724 32 134 3.» 109 133.732 116 251-97 133 732 62 096 4. 5 111 166 982 149 757-79 166 982 72 567 1948. 1.» 327 338 809 293 540 3 000 348 335 461 164 974 2.» 316 257 090 214 098 5 481 165 251 444 128 460 3. 5 300 351 214 322 277 2 597 499 348 118 188 813 4.» 300 303 786 257 188 2 470 643 300 673 154 778 1937 740 879 684 788 385 24 573 2 555 855 111 389 641 1938 861 931 284 843 937 8367, 2 090 922 917 414 397 1939 921 1 002 121 914 556 28 656 1 486 973 465 501 883 1940 529 621 490 543 849 6 248 864 615 242 292 100 1946 1 040 1 264 083 1 127 089 16 316 900 1 246 867 600 649 1947 1 159 1 203 978 1 053 929 1 683 1 258 1 201 037 637 794 1948 1 243 1 250 899 1 087 103 13 548 1 655 1 235 696 637 025 Ikke bilder tatt opp fra virkeligheten. Non compris pris de vues de la vie réelle.

87 Nr..1-2. Kinematografene 1937-39 og 1945-47. Les cinémas 1937-39 et 194.5-47. Alle Kommunale 'Total (lommunavx Antall Spi lleinntekt kinoer Sombre de Recettes cinémas. représentations Antall Spi lle. kinoer inntekt Nombre de Recettes de ci nemasrepresentations Spilleinntekt av norske filmer Recettes des,représenta, tions de films norvégiens Luksusskatt' Taxe de luxe Fimleie 2 Location de films I. alt Total Norske filmer Films nor végie ns 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1947 403 49 869 170 43 705 1 100 20 000 9 100 330 1946 364 53 027 160 47 500 3 207 21 000 9 900 960 1945 287 49 515 120 44 096 9 1939 320 21 226 116 17 505 ca. 1700 2 045 ea.5 900 ca. 650 1938 290 19 589 108 16 345 ea.1 474 1 857 ea.5 370 ca. 560 1937 271 15 966 101 13 846 ca. 730 ea.1 500 ea.4 300 ca. 275 A n m. Kinematografenes besøk var i 1947 25 393 840 voksne og 3 152 678 barn. I 1946 var det 26 728 697 voksne og 3 332 699 barn, og i 1945 23 718 319 og 3 457 270. Note. Le nombre des adqats et des enfants qui ont fréquenté les cinémas en 1947 montait et, respectivement 25 393 840 et 3 152 678. En 1946 les nombres correspondants montaient et 26 728 697 adults et 3 332 699 enfants, et en 1945 et 23 718 319 et 3 457 270. Skatt til staten av inngangspenger på kinematografer. Tallene for 1946-47 er beregnet. 2 Tallene er b er egnet. Kinobesøket i 1947 fylkesvis. Fréquentations des cinémas en 1947, par préfecture. Besøk i pst av tilbudte plasser' ' Besøk pr. inn- Fr4qtrentation en bygger 2 pct. des billets Frequentation Fylker présentés par habitant Prey ectures Comm. rur. Bygder Vi lles rur. C o ftem Byer Villes Fylker Préfectures Besøki pst av tilbudte plasser' ' Frequentation en pct. des billets présentes. Bygder Comm. rur. Byer Villes Besøk pr. innbygger' Frequentationpar habitant Bygder Comm. rur.. Byer Villes 1 Riket. Royaume 42 46 2.9 25.4 Østfold 42 42 5.6e 32.1 Rogaland 50 51 1.8 828.6 Akershus 50 43 6.1 4 26.6 Hordaland.... 50 4.6' Oslo - 42 26.0 Bergen 47 16.2 Hedmark 35 48 3.8 5 30.0 Sogn og Fj.... 39 47 2.3 1 25.6 Opland 45 46 2.8 30.6 More og Rom sd. 33 48 1.6 20.4 Buskerud 35 44 3.5 6 25.0 Sør-Tr.lag.... 39 53 1.4 24.5 Vestfold 39 56 1.1 35.0 Nord-Tr.lag... 37 39 1.9 38.4 Telemark 46 45 9 7 24.1 Nordland 30 47 1.6 24.8 Aust-Agder.... 40 43 1.1 19.0 Troms 61 71 0.025j 30.5 Vest-Agder... 54 57 1.1 19.8 Finnmark.... 44 49 4.811 43.5 1 Beregningen er bare omtrentlig, da opplysningene fra de enkelte kinematografer ikke alltid er fullstendige, 2 Etter innbyggerantallet 3. des. 1946. 3 Unntatt Askim og Glemmen 3.1. 4 Unntatt Aker, Bærum og Lillestrøm 4.0. 5 Unntatt Elverum 2.9. 6 Unntatt Øvre og Nedre Eiker 2.6. Unntatt Tinn (Rjukan) som det mangler oppgaver fra 1.1. 8 Unntatt Sauda 1.1. 9 Unntatt Fana, Laksevhg og Odda 1.7. 15 Unntatt Kyrkjebø (Høyanger) 1.9. " Unntatt Sor-Varanger (Kirkenes) 1.1.

S 1949: 88 Hosten i Norge i 1948.. I. Statistiske Meddelelser for 1948, nr. 10-12, ga Byrået en foreløpig oversikt over høstutbyttet i 1948 og den endelige beregning av høyavlingen. Som nevnt i den foreløpige oversikten, ble potetavlingen i 1948 den største soin hittil er beregnet. Etter den. endelige beregning ble avlingen 1 454 457 tonn, mot 918 546 tonn i 1947. Denne store øking i avlingen skyldes dels en øking i potetarealet på 14 pst fra forrige år, og dels en gjennomgående god avliri lg pr. dekar. Gjennomsnittsavlingen for hele landet ble 2 242 kg pr dekar, vurdert til 103.8 pst av ét middelsår, mot 1 615 kg pr dekar eller 76.3 pst. av middelsår i 1947. I motsetning til tørkearet 1947, var avlingene i 1948 stort setijamne'. Østfold fikk ei forholdsvis dårlig avling med 91 pst. av middelsår. Akershus og Buskerud og Nord-Norge hadde også noe under middelsårsavl. Agder-fylkene og Rogaland,var avlingene ea. 12 pst. over et middelsår og i Møre og Romsdal og i Trøndelag ea: 9 pst. over et middelsår. For resten av landet varierte avlingen mellom 103 og 107 pst av et middelsår, Kvaliteten av årets potetavling var gjennomgående noe dårligere enn forrige år sønnafjells, mens kvaliteten i Trøndelag og Nord-Norge var noe bedre enn i 1947. Avlingene i 1948 av rotvekster og fôrmargkål var i alt 734 789 tonn. Samlet rotvekstareal var noe mindre enn forrige år, men avlen pr. dekar var noe bedre og - likesom for poteter - mer jamt bra over hele landet. For de enkelte fylkene var avlingene for det meste mellom 90 og 100 pst. av et middelsår,og uten vesentlig forskjell mellom de enkelte landsdeler. For hele landet slo fôrbetene best til med 4 887 kg pr. dekar, vurdert til 102 pst. av et middelsår. Grønnfôravlingene var også svært jamne, og beregnet for hele landet, ble det godt og vel middelsårsavl med 539 kg pr. dekar. Kvaliteten var dog noe vekslende og gjennomgående noe dårligere enn forrige år. Høstutbyttet i jordbruket 1948. S Fylker Poteter ' Gronnfôri ' Avl Beregnet Pst. av. Avl Beregnet Pst. av K vahtet pr. samlet middelsår ----- i dekar avl ar (5-1) pr, samlet middels- Kvalitet dekar avl kg tonn kg tonn Østfold 1 903.8 98 041.9 91.0 3.8 492.0 3 333.3 102.5 3.8 Akershus 2 009.0 121 219.0 97.7 3.7 572.2 3 022.9 106.1 3.9 Hedmark.......... 2 242.8 186 836.5 102.7 3.9 589.8 13 320.6j 101,4 3.9 Opland 2 380.3 157 066.5 107.4 4.2 593.9 1 3966.2 103.4 4.0 Buskerud 1 937.5 58 316.8 96.1 3.9 542.3 3 895.3 104.2 3.7 Vestfold 2 188.2 90 687.8 103.5 3.7 525.0 955.0 102.5 3.0 Telemark S 2 247.0 54 125.7 107.1 3.8 504.4 2 514.4 103.1 3.1 Aust-Agder 2 381.8 37 865.9 111.6 3.7 547.5 1 454.2 108.4 3.3 Vest-Agder 2 247.0 35 886.8 112.3 3.5 520.6 1 923.1 103.3 3.6 Rogaland 2 611.6 132 990.5 112.0 3.9, 503.3 2693.2 95.8 3.8 Hordaland 2 182.9 64 369.4 103.7 3.8 468.8 2 330.4 98.4 4.1 sogn og Fjordane 2148.3 45490.3 105.2 4.1 588.0 2593.7 103.3 4.5 Vlore og Romsdal 2 469.5 75 346.9 109.1 4.0 412.5 2 715.9 90.6 4.1 or-trøndelag 2 523.8 73 207.9 108.7 4.2 546.4 4 392.5 103.6 4.0 N-ord-Trondelag 2 570.0 126 205.0 108.8 4.1 444.4 1 808.3 96.1 4.0 Tordland 1 941.3 61 224.7 97.5 4.0 481.4 7 391.9 95.0 3.8 Proms 1 995.9 32 972.3 95.9 4.0 569.4 6 290.2 94.3 3.6 Finnmark 1 346.0 2 603.2 89.9 3.6 502.7 1 442.2 92.3 3.4 Rikets bygder I 2 241.7I 1454457.11 103.8 3.9 538.6 76 043.3 100.2 3.8 Beregnet som tort gronnfôr.

, 89 Nr. 1---2. Høstutbyttet i jordbruket 1948 (forts.). Fylker 1, Avl pr, dekar Beregnet samlet avl Pst. nv middelsår k., m valiet t, '-------ii ' Av1 I Beregnet pr. samlet dekar avl Pst. av middelsar -, Kvalitet (5-1) kg tonn kg tonn Østfold 3 880.6 13 783.9 93.4 3.8 4 279.2 64 123.8 0.7 3.9 Akershus 3 771.4 11 770.5 91.1 3.6 4 221.7 51 4226.1 95.9 3.5 Fledmark 4 588.4 31 554.4 92.9 3.7 3 754.8 52 856.3 90.0 3.3 Opland 4 197.7 20 505.8 88.9 4.0 3 900.0 28 704.0 91.6 3.6 Buskerud 4 031.3 4 430.4 91.6 3.8V 3 983.3 19 944.4 96.5 3.8 Vestfold 4 450.0 4 926.2 97.5 4.0 4 588.9 55 337.5 102.3 3.6 Telemark 3 910.714157 96.3 3.5 37556 141135 94.2 3.2 Aust-Agder...,........ 4 511.8 1 443.8 99.7 V V 3.8 1 4 038.13194.1 96.8 = 3.9 Vest-Agder 3 808.3 1 245.3 92.2 4.0 13 521.4 2 000,2 89.3 3.8 Rogaland 4 177.8 24 331.51 90.9 3.3V, 3 552.6 19 432.7 80.9 2.6 Hordaland 3 380.0 862.4 194.5 VVI V 3.-5 1 3 4733V 4 011.7 89.3 3.3 Sogn og Fjordane..... 3 964.3 2 382.51 93.9 3.9 3 725.0 5 207.6 96.4 3.8 More og V Romsdal 4 480.5 14 037.4 98.4 4.0 3 812.3 V 6 038.7 97.5 3.7 Sør-Trøndelag V 4 610.0 41 407.0 100.2 4.2 V V 3 440.6 V 5 154.0 93.4 V 3.7 Nord-Trøndelag 4 787.9, 78 617.3 101.0 4.1 3 763.7 12 822.9 97.2 4.0 Nordland 3 736.1, 5 914.2 89.5 4.0 2 399.4 1 535.6 81.7 3.3 Troms 4 000.01 580.0 92.5 4.3 3 250.0 633.8 87.5 3.5 Finnmark 1 900.01 9.5i 125.0 4.0 1 000.0 V 3.0 75.0 3.0 Rikets bygder....... 4 418.4 260 217.8 961 023.0 346 3i9.9 ---- 95.0 3.5 Fôrbete Fôrmargkål Østfold 4 868.0 7 472.4 109.5 4.3 3 400.0 2 376.6 96.4 V V 4.4 Akershus V 3 831.3 6 697.1 94.1 4.1 3 400.0 2 393.6 96.4 4.4 Hedmark 4 333.3 1 360.7 V V 100.0 4.0 4 371.4 1 477.5 81.4 4.6 Opland V 4 333.3 931.7 100.0 4.0 V 4 371.4 607.6 81.4 4.6 Buskerud 4 000.0 7 632.0 V 96.7 4.0 4 000.0 800.0 92.5 4.0 Vestfold 4 912.5 8 248.1 105.0 4.3 4 900.0 1 969.8 110.0 4.2 Telemark 4 375.0 5 140.6 101.3 3.8 3 500.0 283.5 100.0 4.0 Aust-Agder 4 726.7 4 405.3 99.1 4.3, 5 000.0 525.0 100.0 4.0 44 V V Vest-Agder 3 828.6 2 301.0 94.8 3 060.0 226.4 94.0 4.6 Rogaland 5 413.8 V 58 274.1 102.5 V 4.3 4 803.6 10 524.7 94.5 3.9 Hordaland 3 333.3 343 3 90.0 3.7 5 017.9 1 475.3 96.4 4.1 Sogn og Fjordane 2 200.0 231.0 80.0 4.0 4 500.0 990.0 97.5 4.5 More ou Romsdal 4 500.0 94.5 97.5 4.3 4 700.0 733.2 93.8 4.3 Sør-Trøndelag - - - 4 800.0 182.4 100.0 4.5 Nord-Trøndelag 4 000.0 32.0 100.0-4 800.0 441.6 V 100.0 4.5 V Nordland 3 000.0 15.0 100.0 V V 3 000.0 45.0 100.0 - Troms _ - V - - Finnmark - Rikets bygder 4 887.0 103 178.8 101.6 4.1 4 358.4 25 052.2 95.1 4.3

1949. 90 Husdyrbruket. Produksjon. Ved de vanlige jordbrukstellinger henter en inn oppgaver over tallet husdyr av de forskjellige slag fordelt på aldersgrupper pr. en bestemt dato. En kan på denne måte folge utviklingen i store trekk, forutsatt at tellingene år for år holdes til samme tid, så en ikke trekker de sesongmessige endringer inn i bildet. Skal en foreta noenlunde pålitelige beregninger over produksjonen av f. eks. kjøtt og flesk, trenger en i tillegg til dette også oppgaver over tilgangen og avgangen i besetningene i årets løp. Dette krever så vidt omfattende oppgaver, at de vanskelig kan innpasses i skjemaet for de fullstendige jordbrukstellinger. Slike undersøkelser lar seg best gjennomføre ved representative tellinger, forutsatt at en virkelig får et representativt materiale. Den første særundersøkelse av denne art her i landet ble foretatt for året 1927-28 se: «llusdyrbruket Produksjon. 20/6 1927-20/6 1928» N.O.S. VIII 98. Denne telling omfattet vel 10 000 bruk fordelt på 275 herreder, eller henved 5 pst. av brukene med husdyrhold. I nevnte publikasjon er det gjort rede for hvordan tellingen var lagt an. I korthet kan en si, at det var overlatt landbruksselskapene å velge ut hvilke herreder det skulle telles i og overlatt til tellerne å velge ut de enkelte bruk. Da det alltid er lettest å få oppgaver fra de større og mer veldrevne bruk, var tellerne pålagt 6, sørge for at det ble tatt med tilstrekkelig mange, også av de mindre og mer tilbakeliggende bruk. Det viste seg imidlertid at de større bruk ble overrepresentert. Tellingen omfattet soin nevnt bare knapt 5 pst. av tallet på bruk med husdyrhold, mens de enkelte husdyrslag var representert med fra knapt 6 pst. for geitene til vel 8 pst. for hestene. En viser ellers til publikasjonen. De omsetningstall en fant ved denne undersøkelse, brukte en ved beregfinger av produksjonen for de følgende år med grunnlag i de enkelte års oppgayer over dyretallet. En hadde forutsatt å foreta en tilsvarende undersøkelse for produksjonsåret 1939-40, slik at en kunne få direkte tilknytting til den fullstendige tellingen i 1939. Forholdene i 1940 gjorde at denne telling ikke kom i stand. Som nevnt i «Jordbruksstatistikk 1947» (N.O.S. X 161) hentet en inn nye slike oppgaver over tilgang og avgang i buskapen m. v. ved den representative jordbrukstellingen i 1947, omfattende tiden fra 20/6 1946-20/6 1947. Skjemaet og instruksen er tatt inn bakerst i nevnte publikasjon. På forsiden av skjemaet hadde en oppgavene for den ordinære representative tellingen, på baksiden oppgaver over tilgang og avgang i året for de enkelte dyreslag, med samme aldersfordeling soin i skjemaet på forsiden. Det ble her spurt etter tallet på fødte, selvdøde, slaktede (til hjemmeforbruk og til salg) og kjøp og salg av livdyr. Sammenholdt med oppgavene over dyre-

91 Nr. 1-2. tallet ved årets begynnelse og utgang, fikk en ph denne måte et fullstendig bilde av endringene i buskapen i årets løp. Videre var det spurt etter slaktevekter og etter produksjonen i året av mjølk, egg og ull. Ved de representative jordbrukstellingene fra 1946 av har det vært forutsetningen, at de skulle omfatte 10 pst. av brukene med over 5 dekar jordbruksareal, slik fordelt at alle herreder og alle bruksstorrelser var forholdsmessig representert. Se mer herom i «Jordbruksstatistikk 1946» (N.O.S. X 148). Tellingene skulle da omfatte i alt henved 21 000 bruk. For Finnmark har en ph grunn av forholdene ikke hentet inn oppgaver for de enkelte bruk, bare summariske oppgaver fra jordstyrene for hele herredene. Byene er ikke med. Det har ikke lykkes noe år k få materialet helt komplett. I 1946 fikk en inn i alt vel 20 000 oppgaver, i 1947 19 350. Ikke alle brukene har husdyr, og noen hadde gitt oppgaver ph skjemaets første side uten h svare på spørsmålene på baksiden om produksjonen. Det har trukket noe lenge ut med bearbeidingen av disse oppgavene en' har måttet ta det leilighetsvis, mellom annet arbeid. I det følgende gir en en kort oversikt over hovedresultatene av undersøkelsen. En egen publikasjon er under arbeid. En fikk i alt 18 339 skjemaer som en kunne legge til grunn for undersøkelsen. Dette er 8.7 pst. av alle brukene over 5 dekar (Finnmark unntatt). De hadde 8.9 pst. av jordbruksarealet. Pr. 20. juni 1946 som er utgangspunktet for beregningene hadde disse brukene: 21 298 hester -= 9 pst. av hestene i bygdene. 113 504 storfe -= 9»» storfeet >> 149 047 sauer = 8.8»» sauene»» 14 593 geiter 8.3»» geitene» 20 840 svin -,--- 8.1» svina Det er således god overensstemmelse mellom relativtallene for brukstall, areal og de enkelte husdyrslag. Også de forskjellige størrelsesgrupper av bruk var tilfredsstillende representert. Ved bearbeidingen ble det innkomne materiale summert opp klassevis etter bruksstørrelse, for produksjonsområder og fylker. Fylkesvis ble så oppgavene over den samlede tilgang og avgang i året ved de undersøkte bruk for hvert enkelt dyreslag --- regnet om i relativtall, i forhold til dyretallet ved begynnelsen av tellingsåret. (20/6 1946.) Disse relativtall ble så brukt ph de tall den representative tellingen viste for den samlede besetning av de forskjellige dyreslag, fylke for fylke, og resultatene til slutt summert sammen for hele landet. Som før nevnt, hadde en ikke oppgaver for Finnmark for de enkelte bruk. For å få tall for Finnmark i landssammendraget,

1949. 92 har en her mattet bruke de tilsvarende tall for Troms. Dette gjelder både tallene for tilgang og avgang, for slaktevekt, mjølkemengde osv. Beregningen omfatter bare landdistriktene, ikke byene. Stort sett viser derfor også oppgavene et visst nettosalg av livdyr, som- er regnet med i produksjonstallene for bygdene. Tabell 1 viser tallet pa de ymse slags husdyr i rikets bygder etter de representative tellinger pr. 20/6 1946 og 1947 og tilgangen og avgangen i løpet av året - i absolutte og relative tall. Hest ene. Pr. 20/6 1946 var,det i alt 237 974 hester i rikets bygder, Fordelingen på aldersgrupper, går fram av tabellen. Tallet på, hest økte sterkt under krigen og kulminerte i 1946. I løpet av tellingsåret ble det født vel 9 200 føll. Det svarer til 3.9 pst. av hele hestebestanden pr. 20/6 1946. Til sammenlikning kan nevnes at det noen år under krigen kom til over 20 000 foll pr,. hr. Ca. 2 300 hester selvdøde eller ble slaktet som utjenlige til menneskeføde i årets løp. Det er 0.9 pst. alle hestene pr. 20/6 1946. I 1927-28 var den tilsvarende prosent 1.0. 17 600 eller 7.4 pst. av hestene ble slaktet eller solgt til slakt. I 1927-28 var det bare 3.7 pst. som ble slaktet. I tellingsåret ble det slaktet mer hest enn vanlig. Det ble slaktet forholdsvis mange yngre dyr, også føll. Som livdyr ble det solgt 19 600 og kjøpt 16 800 hester. Nettosalget svarer til L2 pst. av bestanden i 1946. Bestanden gikk i året ned med vel 13 400 dyr eller 5.6 pst. Av storfe var det i alt pr. 20/6 1946 1 266 980. Det ble født 729 000 kalver i løpet av året. Dette svarer til 57.6 pst. av storfebestanden ved årets begynnelse. Den tilsvarende pst. for 1927-28 var 62.9. Tallet på fødte kalver svarer til 91.7 pr. 100 mjølkekyr pr. 20/6 1947. Det tilsvarende tall i 1927-28 var 98.1. Det var i alt 32 100 selvdøde storfe,(hvorav ca. 20 000 spekalver) i caret, svarende til 2.5 pst. av bestanden i 1946. I 1927-28 var det 2.2 pst., selvdøde. Litt over 736 000 storfe, svarende til 58.1 pst. av bestanden pr. 20. juni 194G ble slaktet eller solgt til slakt. I 1927-28 var det 59.3 pst. Vel 462 000 av de slaktede storfe var spekalver. I året ble det solgt 49 500 og kjøpt 46 900 storfe til livdyr. Nettosalget svarer til 0.2 pst. Bestanden minket med nesten 42 000. dyr, eller 3.3 pst. Av sauer var det i alt pr. 20/6 1946 1 706 801. Noe over 859 000 lam ble født i løpet av året. Det svarer til 50.3 pst. av sauebestanden i 1946. 1927-28 var den tilsvarende pst. 51.6. Det ble.født 97 lam pr. 100 sauer over 1 år pr. 20. juni 1947, mot 95 i 1927-28. I løpet av året var det 139 000 selvdøde sauer, mest lam. Det er 8.1 pst. av bestanden. I 1927-28 var det 7.0 pst. selvdøde. 726 000 sauer, svarende til 42.6 pst. av bestanden, ble slaktet i 1946-47, mot 42.0 pst. i 1927-28. Livdyrsalg og -kjøp var på henholdsvis 29 100 og 26 500 dyr. Nettosalget svarer til 0.1 pst. Sauebestanden ble i året redusert med henimot 8 800 dyr eller 0.5 pst.

93 Nr. 1-2 Av geit var det i alt pr. 20/6 1946 177 666. Det ble født 85 000 kje. Dette er 47.8 pst. av geitebestanden i 1946 og - 78.4 kje pr. 100 geiter over 1 år pr. 20/6 1947. I 1927-28 svarte de fødte kjeene til 67.8 pst. 'av hele bestanden, 102.5 pr. 100 geiter over 1 år. Tallet på selvdøde geiter var 20 100 eller 11.3 pst. av bestanden i 1946. I 1927-28 var det 9.4 pst. selvdøde. 87 200 eller 49.1 pst. av geitene ble slaktet, i 1927-28 53.4 pst. Det ble solgt 7 300 geiter til livdyr og 'kjøpt 6 900. Nettosalget svarer til 0.2 pst. av bestanden. Tallet på geiter gikk ned med 22 700 eller 12.8 pst. Av s v i n var det i alt pr. 20/6 1946 256 660. I tellingsåret lue det' født 337 000 smågriser. Det svarer til 131.2 pst. av bestanden ved årets begynnelse. I 1927-28 var den tilsvarende prosent 127.8. Det ble født 8.9 smågriser pr. avlspurke (gjennomsnitt av purketallet pr. 20. juni 1946 og 1947). 27 700 griser - 10.8 pst. av bestanden 1946 - døde eller ble slaktet som ubrukelige til menneskeføde, veseptlig smågriser. I, 1927-28 var det 12.7 pst. selvdøde. Det ble slaktet eller solgt til slakt vel 288 000 svin i alt. Dette er 112.3 pst. av bestanden pr. 20/6 1946; I 1927-28 ble 114.1 pst. slaktet. Livdyromsetningen var 251 000 solgte og 232 000 kjøpte dyr. Nettosalget svarer til 7.3 pst. av bestanden i 1946. I 1927-28 svarte nettosalget til 6.6 pst. Svinebestanden økte i året med nesten 2 000 dyr eller 0.8 pst. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig slaktevekt pr. dyr for slakt til eget bruk og til salg og for livdyrene pr. 20. juni 1947. 11 es t er: Under 1 år (foll) 1 og 2 år 3 og 4 år 5-16 år Over 16 år Gjennomsnittlig slaktevekt i kg. pr. stk. av slakt til eget solgt bruk 247.5 259.1 105.9 151.0 201.6 244.7 235.8 av livdyrene pr. 20/6 1947 65.1 156.3 211.9 238.7 229.5 St or f e:; Spekalver (under 3 uker) Kalver (3 uker-1 år) Okser 1-2 år» over 2 år Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv) 16.1 41.7 111.5 198.0 91.0 135.6 16.8 51.7 134.0 222.9 105.0 139.8 20.2 41.5 110.9 224.6 99.7 140.9 Sauer: Under 1 år.(lam) Overlår 14.8 23.5 14.7 23.9 9.4 23.2 Geiter: Under 1 år (kje) Over 1 år 6.9 15.0 6.4 14.6 5.9 15.4 v i n : Under 4 måneder over 4 j ffetesvin mndr. avlsraner lavispurker 33.6 88.8 130.5 21.1 92.0 151.2 147.4 24.0 64.3 127.7 124.8

1949_ 94 Slaktevektene for storfe har okt noe siden undersøkelsen i 1927-28, for mjølkekyrne, livdyrene, med ca. 8 kg. Bare kalver i alderen 3 uker - 1 år viser noe lavere vekt. Dette beror sannsynligvis på at dyrene i denne aldersklassen na blir slaktet noe tidligere enn i 1927-28. Vekten på voksne sauer har okt litt, mens det er ubetydelig nedgang i lammevektene. Slaktevektene for voksne geiter er noe lavere enn i 1927-28. Vektene på kje viser stort sett litt øking. Vekten på solgte slakt av fetesvin er nå omtrent 9 kg høyere enn i 1927-28, mens vekten på slakt som er tatt til eget bruk, ligger ea. 6 kg lavere enn ved forrige undersøkelse. På grumilag av de fylkesvise oppgaver over buskapens størrelse ved begynnelsen og slutten av året, tilgangen og avgangen i året og oppgavene over den gjennomsnittlige slaktevekt fylkesvis, har en så foretatt en beregning av produksjonen i tonn, ikke bare hva det er tatt ut i året, men også det tillegg eller fradrag som en øking eller nedgang i besetningene representerer. Fylkestallene er igjen lagt sammen til tall for rikets bygder, se tabell 2. Selvfølgelig er ikke alt det kjøtt og flesk som i løpet av et ar tas ut av besetningen, produsert i det samme år, en stor del av det fantes jo i besetningen ved årets begynnelse. Er imidlertid den beregnede slaktevekten av bestanden like stor ved utgangen av året som ved begynnelsen, må det i året were produsert et kvantum svarende til det som er tatt ut, eventuelt et større kvantum, hvis buskapens slaktevekt viser øking, et mindre hvis den viser nedgang. En får på denne måte følgende oppgaver: 1. Nettoavgangen i året omfatter alt som er tatt ut av buskapen i året - selvdøde, slaktede og solgte - innkjøpte dyr. 9. Arets produksjon, hvor det er tatt hensyn til eventuell øking eller nedgang i buskapen, men hvor også de selvdøde og eventuelt nettosalg av livdyr går inn. 3. Det som er slaktet til mat i året og som således er stillet til disposisjon for forbruket. For rikets bygder får en da følgende tall for 1946-47 - sé tabell 2. Hest Storfe Sau Geit Svin Netto avgang i året tonn 3 949.0 36238.4 13 595.2 876.7 26 890.0 Endring buskapen Arets produksjon Slaktet i alt til mat tonn tonn pst. tonn pst., 7. 011., 4.0 3 507.3 4.5 045.1 32 193.3 42.6 34 300.7 44.4 360.8 13 234.4 17.5 12235.1 15.8 262.4 614.3 0.8 775.8 1.1 300.6 26 589.4 35.1 26 392.8 34.2 Tilsammen 1946-47» 1927-28 81 549.3 86 067.8 906.6 75 642.7 100.0 77 211.7 100.0 + 111.4 86179.2-82831.6 Nettoavgangen 20/6 1946-20/6 1947 var 81 549 tonn, hvorav 3 733 tonn selvdøde eller slaktet soin utjenlig til mat, 33 433 tonn slaktet til hjemmeforbruk, 43 778 tonn slaktet til salg og 605 tonn netto livdyrsalg.

95 Nr. 1-2. Bestanden minket herved med 5 906 tonn. Årets produksjon uten omsyn til hva den ble brukt til, var 75 643 tonn. I alt er det slaktet eller solgt til slakt 50 800 tonn kjøtt og 26 400 tonn flesk, tilsammen 77 200 tonn. Av dette har 33 400 tonn eller 43.3 pst. gått til hjemmeforbruk, 43 800 tonn eller 56.7 pst. er solgt. Av hestekjøttet har bare 1.6 pst. gått til hjemmeforbruk, av storfekjøttet 23.1 pst., av sauekjøttet 54.0 pst., av geitekjøttet 55.4 pst. og av flesket 69.8 pst. I 1927-28 utgjorde slaktet og solgt til slakt vel 82 800 tonn kjøtt og flesk. 26 200 tonn eller 31.7 pst. av dette gikk til hjemmeforbruk og 56 600 tonn eller 68.3 pst. til salg. 9.3 pst. av hestekjottet, 15.9 pst. av storfekjøttet, 46.6 pst. av sauekjøttet, 69.8 pst. av geitekjøttet og 44.3 pst. av flesket gikk til hjemmeforbruk. Følgende tall viser hvor stor prosentdel av kjøtt og flesk til hjemmeforbruk og salg som faller på de enkelte dyregrupper ved de to undersøkelsene. Hjemmeforbruk Salg 1946-47 I 1927-28 1946-47 1 1927-28 Hest 0.2 0.5 7.9 2.4 Storfe 23.7 22.5 60.2 55.1 Sau 19.7 21.0 12.9 11.1 Geit 1.3 3.3 0.8 0.7 Svin 55.1 52.7 18.2 30.7 100.0 100.0 100.0 100.0 Flesket spiller hovedrollen i hjemmeforbruket, mens storparten av salget er storfekjott. Følgende tall viser årets produksjon i prosent av bestander,s samlede slaktevekt for de enkelte dyreslag - ved årets begynnelse: Hest Storfe Sau Geit Svin I alt 1946--47 6.1 22.1 46.4 27.8 1927-98 4.6 28.8 50.8 41.5 185.9 31.5 242.1 39.8 Nar en ser bort fra hestene, ligger produksjonen nå atskillig lavere i forhold til bestanden ved årets begynnelse, enn i 1927-28. Grunnen til dette, er for en stor del at det nå blir slaktet relativt flere yngre dyr med liten slaktevekt. Tabell 3 viser hvordan årets produksjon (uansett anvendelse) fordeler seg på de enkelte fylkene. Opland produserer mest hestekjøtt, 11.7 pst. av hele produksjonen. Ellers er det Rogaland, Sør-Trøndelag, Akershus, More og Romsdal, Hedmark og Ostfold som har størst produksjon. Hedmark produserer 10.0 pst. av storfekjøttet. Deretter kommer Opland, Rogaland, Trøndelagsfylkene, Akershus, Østfold og Nordland. Mest sauekjott blir det produsert i Vestlandsfylkene og i Nordland. Rogaland har 14.2 pst. av produksjonen.

1949. 96 Sogn og Fjordane produserer 20.4 og Opland 15.1 pst. av geitekjøttet. østlandsfylkene, til og med Opland, og Rogaland produserer mest flesk. Hedmark har størst produksjon, med 13.2 pst. av det hele., \Ted undersøkelsen ble mj ølkemengden oppgitt for 64 295 mjølkekyr. Det er 8.0 pst. - av alle mjølkekyrne pr. 20/6 1946. Den gjennomsnittlige årsmjølkemengde pr. ku var for rikets bygder 1 664 kg. I 1945 var mjølkemengden av jordstyrene skjønnsmessig oppgitt til 1 414 kg, og i 1939 til 1 761 kg pr. ku. Samlet produksjon av kumjølk er for 1946-47 beregnet til henimot 1 334 000 tonn. Samlet produksjon av mjølk, egg og ull i de enkelte fylker framgår av tabell 3. Av fylkene har Hedmark størst produksjon av kumjølk med vel 149 000 tonn, eller 11.2 pst. av det hele. Produksjonen av geitmjølk er oppgitt for 7 057 mjølkegeiter. Det svarer til 5.7 pst. av alle geitene over 1 år pr. 20/6 1946. Den gjennomsnittlige årsmjølkemengde pr. geit er 179 kg. Totalproduksjonen av geitemjolk for rikets bygder blir etter dette knapt 19 900 tonn. Opland og Sogn og Fjordane produserer langt mer geitmjølk enn ride annet fylke. Opland har 3 700 tonn eller 18.6 pst. av hele produksjonen og Sogn og Fjordane 3 100 tonn eller 15.7 pst. Eggmengden er oppgitt for i alt 125 550 verpehøns. Det er 7.7 pst. av det beregnede tall årshoner i tiden 20/6 1946-20/6 1947. Gjennomsnittlig årsproduksjon blir 6.0 kg pr. hone, mot 6.25 kg i 1927-28. Samlet eggproduksjon er beregnet til 9 800 tonn. Av dette produserer Rogaland nesten 1700 tonn eller 17.2 pst. Det er gitt oppgaver over ullproduksjonen for i alt 126 431 saver, eller 7.4 pst. av alle sauene pr. 20/6 1946. Årsproduksjonen blir gjennomsnittlig. 1.51 kg uvasket ull pr. dyr (voksne og lam tilsammen). I 1927-28 var gjennomsnittsproduksjonen 1.53 kg. Samlet produksjon er beregnet til vel 2 600 tonn. Rogaland produserer Mest ull med 400 tonn eller 15.5 pst av totalproduksjonen. Nedenfor er tallene for den beregnede produksjon i 1946-47 stilt sammen med tidligere oppgaver. Produksj on i tonn., Kjøtt Flesk Kumjølk Geitm'jølk Egg I ( uvasket) 1900 36 500 23 500 885 000 25 800 7 138 2 139 1907....... 38 698 31 000 1 038 448 26 930 6 756 2 127 1917 44 120 24 000 1 137 040 23 676 9 240 1 981 1927-28 55 275 30 904 1 189 500 28 660 16 925 2 459 1929-30 54 388 32 509 1 222 578 31 165 16 333 2 346 1931-32 58 486 35 725 1 258 076 33 903 18 787 2 589 1933-34 60 338 38 000 1 312 000 33 954 21 751 2 699 1934-35 59 049 45 041 1 301 490 33218 21 561 2 601 1935-36 60 445 38 000 1 352 000 32 850 21 100 2 660 1936-37 61 032 38 721 1Š64 242 32 587 21 311 2 680 1937-38 60 694 41 000 1 372 572 31 619 21 369 2 661 1938-39 62 750 40 000 1 412 698 30237 21 640 2 721 1939-40 64 226 37 674 1 522 363 32 132 21 007 2 677 1940-41 53 600 30 000 1 360 000 28 000 14 000 2 600 1941-42 45 700 23-500 1 210 000 26 000 9 000 2 540 1942-43 45 450 18 500 1 130 000 24 000 6 000 2 600 1943-44 45 720 145Õ0 1 080 000 23 000 6 000 2 600 1944-45 47 750 16 500 1 040 000 23 000 6 000 2 750 1945-46 48 810 17 000 1 220 000 23 000 7 500 2 700 194647 49 053 26 589 1 333 851 19 870 9 816 2 618

97 Nr. 1-2. Tabell 1. Husdyrholdet i året 20. juni 1946-20. juni 1947. Rikets bygder. Hester: Under 1 år 1 og 2 hr 3» 4» 5-16» Over 16 år Buskap pr. 20/6 1946 15 062 39 074 39 238 116 992 27 608 Tilgang i året Født 9 243 Kjøpt 1 273 4 136 4 642 6 291 432 Selvdøde eller slaktet som utjenl. til menneskef ode Absolutte tall Stk. 595 I 77 335 241 11 596 48 485 126 Avgang i året Hjemmeslaktet til eget bruk til salg Solgt Solgt til til slakt livdyr 554 3 080 421 1 615 145 271 573 2 718 1 820 6 115 3 733 6 420 3 757 5 212 498 Buskap pr. 20/6 1947 8 519 24 383 43 282 124 924 23 437 Storfe: Spekalver Andre kalver... Okser 1-2 år» over 2 år Kviger Kyr 32 661 222 108 42 284 8 862 159 568 801 497 729 120 8 807 8 291 1 360 348 7 800 20 264 20 068 3 802 517 89 1 264 6 369 187 009 61 932 5 494 706 3 589 9 308 141 437 27 896 8 894 1 529 3 597 19 627 133 937 30 328 22 552 5 358 10 577 62 603 10 124 5 ( 55 1 541 368 8 227 24 149 41 258 197 545 34 451 7 302 148 980 795 488 Sauer: Under 1 år Over 1 år 798 970 907 831 859 176 1 26 465 104 337 34 623 298 551 92 841 107 060 37 075 150 433 40 372 1 29 124 811 561 886 465 Geiter: Under i år Over 1 år Svin: Under 4 måneder Over 1fetesvin 4 avlsråner.. mndr. avlspurker Hester: Under 1 år 1 og 2 år..... 3» 4» 5-16» Over 16 år 53 995 123 671 118 748 94 863 2 415 40 634 6.33 16.42 16.49 49.16 11.60 84 922 336 783 1 6 946 f 227 999 1 668 558 1 587 15 462 4 669 23 919 2 690 78 1 028 40 237 10 114 3 884 193 199 357 8 396 130Q2 6 755 1 222 32 363 231 3 251 10 295 6 755 Relative tall. Buskap pr. 20. juni 1946 = 100. 3.88 0.53 0.03 0.23 1.29 1.74 0.14 0.18 0.68 1.95 0.10 0.06 0.11 2.64 0.18 0.25 0.20 0.02 0.05 0.24 0.76 1.14 2.57 7 289 46 615 108 341 1 664 247 945 121 630 36 657 1 472 99 680 495 207 2 052 6 625 838 35 272 1.57 2.70 1.58 2.19 0.21 3.58 10.25 18.19 52.49 9.85 Storfe: Spekalver Andre kalver... Okser 1-2 år..» over 2 år. Kviger Kyr 2.58 17.53 3.34 0.70 12.59 63.26 57.55 0.70 0.65 0.11 0.03 0.62 1.60 1.58 0.30 0.04 0.01 0.10 0.50 14.80 4.89 0.43 0.06 0.28 0.74 11.16 2.20 0.70 0.12 0.28 1.55 10.57 2.39 1.78 0.42 0.83 4.94 0.80 0.40 0.12 0.03 0.65 1.91 3.26 15.59 2.72 0.58 11.76 62.79 Sauer: Under 1 år Over 1 år 46.81 53.19 50.34 1.55 6.11 2.03 17.49 5.44 6.27 2.17 8.81 2.37 J 1.71 47.55 51.94 Geiter: Under 1 år Over 1 år 30.39 69.61 47.80 3.91 8.70 2.63 22.65 5.69 7.32 3.80 5.79 1 3.80 J 4.10 26.24 60.98 Svin: Under 4 måneder Over ffetesvin.. 4 I avlsråner.. mnir. lavlspurker 46.27 36.96 0.94 15.83 131.22 88.83 0.65 0.22 0.62 9.32 1.05 0.03 0.40 1.51 75.27 0.14 3.27 0.48 12.61 0.09 1.27 0.65 14.28 0.19 2.58 96.60 47.39 0.57 38.84 0.12 0.80 0.33 13.74

1949. 98 Tabell 2. Beregnet slaktevekt i tonn. 1946-47. Rikets bygder. Buskap pr. 20/6 46 Selvdøde eller ubrukelige til menneskefode Netto avgang Hjemme- Solgt forbruk slakt Sum Endring Netto livdyrsalg buskapen Årets produksj on Hester: 983.4 Under 1 år... 30.2 8.3 384.9 6094.7 1 og 2 år 51.7-307.5 3» 4»... 8 322.5 51.0 1.9 84.0 5-16» 27939.2 144.1 11.9 805.0 Over 16 år 6 335.7 112.4 32.6 1 871.2 + 428.8 +2 283.7 + 848.6 +1 883.6 957.4 I alt 49675.5 389.4 54.7 3452.6 52.3 3 949.0 +937.71 3011.3 Storfe: Spekalver (under 3 658.9 uker) 240.9 3002.6 4630.0 Kalver (3 uker-1 år) 9256.8 156.1 2581.3 3009.8 Okser 1-2 år 4 707.4 55.0 612.2 4 212.6» over 2 år... 2 000.5 19.6 139.8 1 535.3 Kviger 15 934.8 122.2 326.5 1 489.0 Kyr 112 883.7 905.6 1262.5 11499.1 I alt 145 442.1 1499.4 7924.9 26375.8 438.3 Sauer: 7 509.0 Under 1 år 527.0 4 421.9 3 776.9 Over 1 år 21 036.5 787.1 2 184.8 1 851.5 + 174.1 + 1065.2 + 886.3 + 360.9 +1 086.1 + 820.7 36 238.4 ± 4045. 1 1 32193.3 - -I-- 111.3 -^ -± 472.1 I alt 28 545.5 1 314.1 6 606.7 5 628.4 46.0 13 595.2 2.-360.8j 13 234.4 Geiter: 315.6 Under 1 år 30.3 277.7 148.4 1 Over år 887.2 70.3 152.2 197.5 -.- 38.8 + 223.6 I alt 2202.8 100.6 429.9 345.9 0.3 876.7 262.4 614.3 Svin: 2842.7 Under mndr.. 119.7 130.5 60.6 Over 1f tesvin.... 6090.6 173.0 17153.0 6350.0 4 avlsråner... 305.4 9.3 38.3 109.6 mndr. tavlspurker.. 5062.8 127.0 1095.3 1455.5 + 80.4 + 323.8 ± 43.2 + 661.6 I alt 14301.5 429.0 18417.1 7975.7 68.2 26 890.0 + 300.6 26 589.4 Tilsammen 240 167.4 3 732.5 33 433.3 43 778.4 605.1 81 549.3 +5 906.6 75 642.7

99 Nr. 1-2. Tabell 3. Husdyrproduksjoneni i tonn 1946-47. Rikets bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark...... Rikets bygder.... Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland...... Hordaland.. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland. Troms..... Finnmark Hest Kjøtt Storfe Sau Geit Flesk Mjølk Kumjølk Geitmjølk Absolutte tall. 218 2 202 83-2 294 84 862 233 2 443 118 1 2 730 106 053 219 3 225 833 55 3 513 149 044 354 2 910 988 93 3 039 125 646 127 1 603 299 20 1 542 65 942 136 1 477 78 1 1 662 57 438 116 1 037 340 11 1 191 49 518 41 482 206 2 638 24 672 50 768 341 1 382 38 978 262 2 564 1 878 7 2 202 118 210 157 1 730 1 519 59 1 411 76 708 208 1 748 1 277 125 1 180 62 200 226 1 791 1 118 56 745 75 740 255 2 470 941 48 1 662 85 684 187 2 238 710 33 1 954 82 280 137 2 200 1 519 47 300 77 911 77 968 765 39 104 45 396 8 337 22] 16 40 7 569 3 011 32 193 13 234 614 26 589 1 333 851 Relative tall. 7.2 6.8 0.6 8.6 6.3 7.7 7.6 0.9 0.2 10.3 8.0 7.3 10.0 6.3 9.0 13.2 11.2 11.7 9.0 7.5 15.1 11.4 9.4 4.2 5.0 2.3 3.2 5.8 4.9 4.5 4.6 0.6 0.2 6.3 4.3 3.9 3.2 2.6 1.8 4.5 3.7 1.4 1.5 1.6 0.3 2.4 1.8 1.7 2.4 2.6 0.2 1.4 2.9 8.7 8.0 14.2 1.1 8.3 8.9 5.2 5.4 11.4 9.6 5.3 5.8 6.9 5.4 9.6 20.4 4.4 4.7 7.5 5.6 8.4 9.1 2.8 5.7 8.5 7.7 7.1 7.8 6.3 6.4 6.2 7.0 5.4 5.4 7.3 6.2 4.5 6.8 11.4 7.7 1.1 5.8 2.6 3.0 5.8 6.3 0.4 3.4 0.3 1.0 1.7 2.6 0.2 0.6 Egg Ull uvask.) 16 222 913 954 21 26 2 036 740 168 3 714 603 192 441 484 60 25 924 21 458 366 62 85 321 42 71 419 66 368 1 691 404 1 518 476 330 3 123 186 272 904 367 223 1 284 356 189 1 512 590 133 1 959 343 261 1 983 71 130 151 12 18 19 870 9 816 2 618 0.1 9.3 0.8 1.1 9.7 1.0 10.2 7.6 6.4 18.6 6.2 7.3 2.2 4.9 2.3 0.1 9.4 0.8 2.3 3.7 2.4 0.4 3.3 1.6 0.4 4.3 2.5 1.9 17.2 15.5 7.6 4.9 12.6 15.7 1.9 10.4 4.6 3.7 8.5 6.5 3.6 7.2 7.6 6.0 5.0 10.0 3.5 10.0 10.0 0.7 5.0 0.7 0.1 0.7 Rikets bygder i Produksjon i året, uansett bruken. 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

1949. 100 Meieridriften i november og desember 1948. November 1 9 4 8. 1 forhold til november. 2 Kg 1947 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 51 524 180 119 107 2. Tilbakelevert skummet mjølk. 7 098 355 145 44 3. myse 234 614 128 10 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør 1 Edamerost. Sveitserost / 1 Gaudaost.. / Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter........ Reveost Kasein ' ekte GeitmyFost t blandet Fløtemysost, Mysost Ptim helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit Sum hvit ost. helfeit halvfeit for salg t s oppkoking kvartfeit...... mager Sum brun ost... I alt kg 577 728 Produksjon : I forhold til nov.br. 2 1947 1937-1939 pst. 133 pst. 56 Av osteprod. pst. - I alt kg 116 604 På lager' I forhold til nov.br. 2 1947 19 19 37 3-9 pst. 101 pst. 11 870 174 36 3.1 66 219 111 25 11 970 310 32 3.1 35 198 303 34 3 608 168-0.9 4 835 135-136 192 435 68 35.3 357 563 133 29 51 337 157 74 13.3 118 946 65 53 720 71-0.2 1 050 145-377 32 2 0.1 4 915 361 6 15 367 99 16 4.0 126 682 116 41 142 3 - - 4 311 50 3 4 160 140 13 1.1 8 254 121 7 27 549 202-7.1 50 200 161-25 547 37 37 6.6 32 627 231 44 31 515 136-8.2 4 636 768-2 100 139 9 0.5 1 650 143 8 18 527 43 43 4.8 7 416 272 13 340 981 199 50 88.3 824 502 117 31 44 958 133 38 11.7 - - - 17 182 113 292 5.4 34 616 77 71 99 931 189 50 31.3 62 120 112 108 826 42 1 0.3 2 496 232 1-116 k 248 122 425 242.1 38.4 60 103 126 j 24 979 185 19 7.8 6 032 165 27 52 738 149 115 16.5 4 730 84 68 1 000-165 0.3 15 706 61 77 319 081 188 65 100.0 185 803 115 102 I Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgav& Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 286 meierier og ysterier mel selvstendig drift. (Underavdelinger og rnottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) -

101 Nr. 1-2. 118 1. Innveid mjølkemengde 54 678 360 106 2. 3. Tilbakelevert skummet mjølk myse 7654 192 222 901 152 42 158 10 4. Produksjon og lager av smell., ost og mysost: Smør Desember 1948 1 I alt kg 568 864 Produksjon: I forhold til des. 2 1947 1937 1939 pst. 135 Sveitserost 11 433 156 helfeit 7 878 279 halvfeit 3 981 116 Edamerost. kvartfeit - - mager - helfeit 117 540 418 halvfeit 46 096 153 Gaudaost. kvartfeit mager 4 644 320 helfeit 699 60 Nøkkelost halvfeit 51 925 594 kvartfeit 2 105 40 mager 12 833 158 Normannaost 29 904 224 Pultost 45 279 143 Kjernem j ølksost 40 495 132 Gammalost 1 315 69 Andre ostesorter 9 459 294 Reveost Sum hvit ost 385 586 217 pst. 55 909 53 139 18 179 59 72 Kg. 2.0 33.9 2.4 38.9 6.5 15.2 1.1 100.0 I forhold til desember' 1947 1937-39 30 996 62 895 7 233 40 943 8 918 12 512 16 919 180 416 På lager: 3 I forhold til des. 2 Av oste. I alt prod. 1947 pst. 33 2.6 37 1.8 0.9 52 26.9 73 10.5 1.1 4 0.2 47 11.9 4 0.5 24 2.9 6.8 102 10.3 9.3 4 0.3 22 2.2 55 88.2 Kasein I 51 526 129 30 11.8 Geitmysost ekte 7 285 101 blandet 123 236 210 helfeit 8 642 440 Fløtemysost i halvfeit 141 316 267 Mysost 23 803 97 Prim for salg» oppkoking Sum brun ost 55 361 187 3 785 363 428 208 kg 170 026 pst. 184 30 048 53 21 325 338 7 400 142 286 415 201 99 883 86.- 3 860 204 3 279 161 139 545 214 2 246 19 12 992 126 51 168 241 40 513 144 19 449 306 1 220 151 2 763 98 722 1061 151 146 144 753 201 65 143 585 162 1937 1939 i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 285 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst. 13 32 26 42 4 42 1 9 49 5 4 28 81 92 131 25 185 69 86

1949 102 Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned 1939 1946 1947 1948 1939 1946 1947 1948 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober... November... Desember.. 14 286 13 304 16 273 13 651 15 684 16 487 12 770 15 015 19 558 23 867 20 356 15 794 Storfe. 7 328 11 974 6 954 8 300 8 182 10 279 5 518 8 817 6 027 6 962 5 257 7 035 2 427 5 394 3 355 13 708 9 978 29 272 32 224 26 287 27 622 21 488 11 875 15 328 10 939 542 8 846 393 6 186 353 6 470 249 6 016 346 5 469 316 2 264 201 3 813 275 16 553 314 16 416 948 14 174 1 181 12 673 661 Hest. 1 339 1 420 1 109 453 961 457 410 360 336 233 400 377 382 272 370 457 732 1 084 3 467 3 337 5 071 3 340 2 409 1 201 571 324 232 175 145 162 89 136 431 1 601 1 195 549 Tilsammen. 197 045 126 747 164 844 109 819 5 779 16 986 12 991 5 610 Svin.Sau. Januar. 24 654 740 5 529 _ 4 912 11 119 2 815 6 442 Februar 25 153 1 324 6 617 4 392 7 511 1 426 3 440 Mars 32 698 1 480 12 811 6 620 7-070 - 803 3321 April.. 27 116 1 848 12 500 8996 4 498 460 1,021 Mai 30 508 1 740 9 160 5 059 4 821 503 864 Juni 25 607 1 700842Š 4 617-5 628 395 '744 Juli 21 039 2 666 6 121 3 543 18 951-254.672 August 22 379 2 133 4 104 3 311 56 815 687 29,838 'September. 18 625 2 179 4 852-3. 141 70 548 29 045 79,483 Oktober 23 850 3 260 5 866 3 395 102 934 124 731 99 511 November.. 25 745 4 259 4 759 2 862 49 460 52 133 42 282 Desember.. 42 790 5 092 5 702 4 503 15 465 6 009 5 750 Tilsammen. 320 164 28 421 86 449 55 351 354 820 219 261 273 368 8 640 2 768 1 468 977 771 682 284 22 927 43 445 69 120 25 657 3 642 180 381 Januar 18 570 Februar.. 18 090 -Mars 25 012 April 25 599 Mai.17 257 Juni 14 560 Juli 11 037 August 10 731 September. 12 034 Oktober 17 234 November.. 17 825 Desember.. 17 715 Spekalv. 13 532 18 180 13 264 15 186 24 732 27 556 27 666 37 353 21 290 20 160 12 578 13 136 8 524 9 924 5 913 6 980 6 801 8 667 13 236 13 818 14 088 13 492 8 909 9 337 Gjøkalv. 16 814 3 204 387 530 505 16 302 3 761 380 448 501 23 169 5 121 405 517 327 37 248 4 967 382 620 506 16 302 6 708 453 736 402 10 592 6 329 565 726 382 6 729 4 205 302 437 184 4 745 4 132 307 542 294 5 943 4 523 596 1 640 1 799 10 476 5 034 2 336 2 026 1 543 10 664 3 705 1 199 820 508 8 689 3 802 468 360 280 Tilsammen... 205 664 170 533 193 789 167 673 554911 7 780 94021 7 231

I 03 Nr. 1-2. Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året 1947. Materialet til fløtingsstatistikken er som i de tidligere år vesentlig innhentet fra de enkelte fløtingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesfløtingsforening eller en ikke kan få oppgave på', annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. De detaljerte oppgaver over lenser i vassdragene blir tatt med bare hvert femte år. Siden 1940 er dog ingen ny oversikt utarbeidd. Siden 1922 er fløtingsstatistikken bygd på oppgavene over mengden av tommer innmeldt (merkt) t i 1 fl øt ing i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over f r a mfløtt tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utførligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot kortet sterkt inn. Interesserte viser en derfor til de trykte rapporter som foreligger for de større vassdrag. I det skjemaet som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikkmassen uforandret siden 1937. For de andre oppgaver har en derimot omarbeidd skjemaet fullstendig i 1939 og 1940. De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd for å kunne gi de gjennomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvordan disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lensearbeid og ved fløting. I skjemaet for 1947 har en tatt med spørsmål om antall arbeidere delt på fløting (løsfloting), sortering og båtmannskaper og oppgaver over arbeidstimer og utbetalt lønn for hver gruppe. For faste funksjonærer tas det dessuten med oppgaver over antall og lønn. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag har vært uforandret siden 1937. Fra 1943 er dog spesifiseringen endret slik at også stokketallet for vedtømmer tas med og rubrikken over kubikkmasse i alt omfatter både tømmer og ved. Fordelingen av tømmeret mellem skurtømmer og sliperi- og celluloselast er derimot sløyfet. For årene 1941-1946 var fløtingskvantumet oppgitt til: 1941 2 998 913 m3 1944 2 451 412 m 3 1942 2 571 959 m3 1945 1 732 055 m3 1943 2 376 157 m3 1946 2 657 985 m3 I 1947 var i alt innmeldt 3 467 510 m 3 tømmer og ved til fløting. Dette er ca. 12 % over gjennomsnittet for 10 -årsperioden 1936-1945 som er på 3.09 mill. m3, men det er bare ca. 86 % av gjennomsnittet for perioden 1886 til 1945 som er på 4.05 mill. m3. Året 1947 hadde betydelig mindre nedbør enn normalt. Snømengdene var jamt over små cg vårflommen ble derfor liten. På Sør- og Østlandet var det usedvanlig liten nedbør helt fra våren av. Sommeren ble derfor den tørreste på over 100 år. På Østlandet eg Sørlandet var det ganske korte nedbørsperioder, først i )uh eg først i september. Våren kom enkelte steder med voldsom isgang ECM. edela flotingsinnretningene og derved sinket igangsettingen av fløtingen.

1949. 104 I Trøndelag var forholdene bedre, men også der måtte fløtingen innstille på grunn av for lite vann. I tillegg til de vansker vannmangelen skaffet, hadde en på mange plasser dårlige betingelser for tørk av tømmeret på vårparten. Et snøfall i begynnelsen av april dekket tømmerveltene, og forsvant først omkring 1. mai. På grunn av de usikre vannforhold kunne fløtingen ikke utsettes i bielver og høyereliggende strøk. Følgen var stor søkkeprosent og tungtflytende tømmer. Mange steder ligger det inne store tømmermengder, og der en har fått tømmeret fram er fløtingen ofte blitt dyrere enn vanlig. Det tømmer og den ved som ble innmeldt til fløting i 1947, fordeler seg slik på de enkelte landsdeler' i relative tall: Tømmer Østlandet og Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Riket Stokker ms Ved i in3 75.8 75.6 58.8 10.3 13.7 11.5 0.1 0.1 12.0 9.3 27.8 1.8 1.3 1.9 100 100 100 Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tømmer var 0.137 m3 mot 0.142m3 i 1946 og 0.140 i 1945. Gjennomsnitt -stokken for de siste årene ligger fremdeles atskillig høyere enn for årene 1939-1941. Det er sannsynlig at den økte hogst av ved og vedtommer i forbindelse med den vanskelige tilgang på arbeidskraft, har fort med seg at en mindre del enn tidligere av de små, dimensjoner er blitt levert som tommer. Landsdelsvis var gjennomsnittsstørrelsen i m 3 pr. stokk flott tommer siden 1938: Østlandet og Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Riket 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 0.148 0.129 0.128 0.124 0.128 0.132 0.134 0.143 0.141 0.137 0.201 0.200 0.182 0.225 0.199 0.180 0.199 0.229 0.172 0.229 0.173 0.119 0.163 0.114 0.142 0.185 0.170 0.141 0.183 0.130 0.112 0.113 0.111 0.110 0.112 0.112 0.113 0.114 0.107 0.106 0.156 0.167 0.119 0.128 0.400 0.134 0.105 0.187 0.120 0.097 0.150 0.133 0.133 0.131 0.137 0.136 0.136 0.140 0.142 0.137 Gjennomsnittsstørrelsen av det fløtte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 år. I femåret 1886-4890 var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret 0.240 m3 pr. stokk, i 1901-1905 0.210 m 3, i 1916-1920 0.168 m 3 og i 1931-1935 i Østlandet og Oplandene omfatter fylkene Østfold, Ak3rshus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelag omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

105 Nr. 1-2. 0.154 m3. Denne nedgang som bl. a. blir bestemt av kappingsmåten som igjen er en folge av betalings- og klasseinndeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Den sterke nedgang i gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk som skjedde fra 1938 til 1939 skyldes endring i klasseinndelingen for sliperi- og cellulosetømmer. Dette er nærmere omtalt i beretningene for årene 1939-1941. Ved endringen av skjemaet i 1939 ville Byrået søke å få bedre oversikt over fløtingsutgiftene, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid ved fløtingen. Det foreligger nå oppgaver for 9 år, men for de to første år 1939 og 1940 - mangler det oppgaver over utgiftene i enkelte bivassdrag. Nettoutgiften for disse år må derfor sannsynligvis økes med 3 A, 3.5 %. I enkelte mindre vassdrag er det av ulike årsaker ikke oppført utgifter til administrasjon. Eventuelt tillegg for dette er dog så lite at det er uten vesentlig betydning for den samlede gjennomsnittlige fløtingsutgift. Utgiftene til de to poster: Vedlikehold m. v. og Opprensking og nyanskaffelser er flere steder oppført under ett. Fordelingen mellom de to poster er da utført etter samme forhold som for de vassdrag hvor fordelingen foreligger. I disse 9 år har tømmermengden vært til dels betydelig mindre enn vanlig før om årene, og det har også vært til dels store vansker med vassføringen. Hvor mye dette har gjort til å fordyre fløtingen, kan en ikke uttale noe om. Det foreligger oppgaver over fløtingsutgifter for praktisk talt alt tømmer og all ved. Fløtt vedkvantum var i 1947 bare vel 100 000 m 3 mot ca. 166 000 i 1946 og nesten 300 000 i 1945. Oppgavene over utgiftene for vedfløtingen og tømmerfløtingen er for mange vassdrag slått sammen selv der de for tidligere år var holdt atskilt. Beregningene over de gjennomsnittlige utgifter for vedfløtingen i 1947 har en derfor måtte sløyfe. Utgiftene til fløting i bivassdragene er kommet med omtrent i sin helhet for de senere år. Gjennomsnittlige flotingsutgifter for hele riket i øre pr. m3 virke: År Administrasjon Arbeids- løn-. ninger ved notingen Vedlikehold, nyanskaffelser og amortiseringer Opprenskings- og utbed- rings- ig arbeider Assuranse, trygd og skatter Andre utgifter Sum Diverse inntekter Nettoutgifter 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 23.9 15.5 19.0 25.4 23.9 23.4 37.0 26.1 25.9 129.3 120.0 145.0 183.5 185.2 173.0 248.5 224.2 242.0 29.8 17.5 23.2 21.8 19.6 25.1 27.4 35.6 54.7 For fløting av tømmer: 10.9 6.3 10.5 6.1 11.3 7.6 12.0 13.4 19.3 7.0 6.6 7.8 12.5 10.1 9.6 14.1 13.6 7.8 23.8 22.1 25.7 38.8 38.4 43.5 76.5 68.2 74.8 224.7 188.0 231.2 288.1 288.5 282.2 415.5 381.1 424.5 5.9 1 218.8 3.7 1 184.3 7.9 223.3 7.1 281.0 6.4 282.1 6.5 275.7 9.2 406.3 6.2 374.9 5.8 418.7 Utgifter for enkelte bivassdrag mangler.

1949. 106 Skjemaet for oppgavene ble i år utvidd til å omfatte oppgaver over antall sysselsatte ved flotingen, deres arbeidstid, utbetalt lønn m. v. Dessuten ble det spurt etter tarifflønn for ordinær arbeidstid, overtidsbetaling og fløtingens varighet. Oppgavene er kommet meget godt inn og er godt utfylt. Det mangler oppgayer bare for 11 vesentlig mindre vassdrag. Likeså er enkelte oppgaver noe ufullstendige. For disse er det beregnet tillegg på grunnlag av forholdstall for vassdrag med fullstendige opplysninger. Rikstallene omfatter således all fløting. Tilleggene omfatter bare ca. 7 % av det samlede tømmerkvantum i fløtingen. I vedstående oversiktstabell over antall fløtere m. v. har en delt vassdragene i to hovedgrupper og hver av disse igjen i to undergrupper etter fløtingens varighet. I alt blir altså vassdragene fordelt på fire grupper, nemlig følgende: I. Vassdrag med sortering: a. Fløtingstid over 5 måneder. b. Fløtingstid under 5 måneder. II. Vassdrag uten sortering: a. Fløtingstid over 2 måneder. b. Fløtingstid under 2 måneder. I en del vassdrag er fløtingen i bivassdragene underlagt lokale flotingsforeninger. Oppgavene fra disse har en bearbeidd for seg og satt opp særskilt. Dog uten fordeling etter fløtingens varighet. En kan meddele at den vesentligste del herav faller på vassdrag med sortering hvor varigheten av fløtingen er over 5 måneder. Sammendraget viser at det i alt har vært 9 437 arbeidere beskjeftiget med fløtingen i 1947 med en samlet arbeidstid av 3.5 mill. timeverk og en utbetalt lønn av vel 9.2 mill. kroner. Hertil kommer 133 faste funksjonærer med en utbetalt lønn av 668 000 kroner. Av arbeiderne var 4 018 fløtere i hovedvassdrag, 3 578 fløtere i bivassdrag, 1 513 ansatt ved sortering og 328 båtmannskaper. Oversikten viser at vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet av fløtingen omfatter vel 3/4 av det fløtte kvantum i m 3. De har ca. halvparten av antall fløtere i hovedvassdragene og ca. 2/ 3 av utførte timeverk og utbetalt lønn for disse. Da det vesentligste av fløtingen i bivassdrag foregår i tverrelver til disse vassdrag med sortering og over 5 måneders fløtingstid framgår det hvilken dominerende betydning denne gruppe av vassdrag har for fløtingen i vårt land. Denne gruppe av vassdrag omfatter også omtrent all sortering og alle loåtmannskaper. De har således ca. 95 pst. av timeverk og lønninger ved sortering og ca. 97 pst. for båtmannskapene.

1 07 Nr. 1-2. Antall arbeidere, deres arbeidstid og utbetalt lønn ru. v. ved fløtingen i 1947. Vassdrag med sortering Flotingstid over 5 mnd. Flotingstid under 5 mnd. Vassdrag uten sortering Flatingstid over 2 mnd. Flotingstid under 2 mnd. Alle vassdrag' Antall vassdrag Flott kvantum m Fløting i hovedvassdrag Antall arbeidere» timer Utbetalt Lorin kr. 19 12 12 27 2 554 195 237 849 75 062 238 372 2 072 462 262 598 853 102 81 512 55 438 130 946 2 068 716 211 965 146 012 362 347 81 3 366 133 4 018 1 255 883 3 155 418 Fløting i bivassdrag. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn Sortering. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr. kr. 1 332 181 1 188 120 68 928 3 466 300 222 917 3 578 552 663 1 465 946 1 513 1 257 048 3 689 217 Båtmannskaper. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr Sum. Antall arbeidere» timer Utbetalt lønn kr. 286 7 2 9 427 093 6 555 75 1 750 916 136 16 520 150 4 616 3 690 650 264 607 2 468 315 156 995 55 513 132 696 6 451 152 451 402 146 162 366 963 328 438 797 945 701 9 437 3 504 391 9 256 282 Faste funksjonærer. Antall Utbetalt lønn kr. 86 18 3 10 579 619 67 944 3 380 12 163 133 668 427 Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk A, 8 timer Fløting i hovedvassdrag» bivassdrag Sortering Båtmannskaper 51 22 26 27 112 48 187 117 24 39 19 104 167 Gjennomsnittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag»» bivassdrag Sortering Båtmannskaper Inklusive tillegg for manglende oppgaver. 2.42 2.60 2.63 2.77 2.92 3.23 2.15 2.52 (2.00) (2.64 ) 2.51 2.65 2.93 2.16 Den gjennomsnittlige arbeidstid pr. mann er ganske kort. For vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet av flotingen har floterne således bare 51 dagsverk A, 8 timer. I de andre grupper er den fra 22 til 27 dagsverk pr. mann og 19 dagsverk for bivassdragene. Årsaken hertil ligger først og fremst i at i de større vassdrag utføres fløtingen i de enkelte distrikter av distriktets

1949. 108 egne folk. Når fløtingen i de øvre deler av vassdraget så er sluttrensket følger ikke folkene med nedover. Nye folk overtar det videre arbeid. Ved sorteringen er den gjennomsnittlige arbeidstid mer enn dobbelt så lang. Den er således 112 dagsverk mot 51 for fløtere. For båtmannskaper er arbeidets varighet i de større vassdrag i alt 187 dagsverk i gjennomsnitt. Den gjennomsnittlige timelønn for fløting i hovedvassdragene er kr. 2.42 for vassdrag med sortering og over 5 måneders varighet og den stiger til kr. 2.77 for vassdrag med den korteste flotingstid. Det er altså stigende gjennomsnittlig timelønn ved avtagende fløtingstid. Dette kommer av at i de mindre og små vassdrag er fløtingen mer avhengig av flomtiden enn i de større vassdrag. Fløtingen må gjennomføres på kort tid for å kunne nytte flomvannet. Overtidsarbeid blir derfor vanligere jo kortere varighet fløtingen har og det er dette som oker den gjennomsnittlige timelønn. For sortering er timelønnen gjennomsnittlig kr. 2.92 for de største vassdrag og kr. 3.23 for de andre, altså noe høyere gjennomsnitt for sortering enn for fløting, mens den gjennomsnittlige timelønn for båtmannskaper ligger noe lavere, nemlig gjennomsnittlig kr. 2.15 for de større vassdrag og kr. 2.16 i gjennomsnitt for alle. Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredningen av sagbruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har virket sterkt på forutsetningene for tømmerfløtingen. Denne er derfor opphørt i flere vassdrag. En liste over vassdrag hvor fløtingen er opphørt er tatt inn i beretningen om fløtingen i 1939. Se Statistiske Meddelelser 1940, nr. 10 og 11. Siden er det meldt at fløtingen også er opphørt i nr. 2 b Enningdalselv, 26 Longumvann med Salterod, 28 Holdalsbekk, 29 Bjørkosvassdraget, 30 Urå, 59 Vigda og nr. 79 Voldselv og Moldeelv. For en rekke mindre vassdrag er det tvilsomt om det blir mer fløting, men de er inntil videre tatt med i oversiktstabellene. Spesialoppgaver over flotingen i 1947 for endel av de større vassdrag. Nr. 2. I Haldens vassdrag ble det i 1947 innmeldt til fløting 1 332 412 stkr. tømmer = 133 625 m3, 54 215 stokker props og vedtømmer 3 931 m3 og 10 940 m3 kubb. Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Sagtommer m.3 Sliperi- og cellulosetommer m.3 Props m.3 Sum 1. Ovenfor Skulerud 2.» Tistedal 3. I Tistedal og ved Halden.. 4. Til Fredrikstad m. fl. steder 589 15 771 1 607 113 707 1 951 3 515 416 589 132 993 3 974

109 Nr. 1-2. Arets fløtingskvantum i m3 ligger ca. 17 % over gjennomsnittet for 10-årsperioden 1938-1947 som er 114 472 m3. 1. Fra østelven er det utskilt ved Skulerud lense 34 291 1113 hvorav 3 312 m3 sagtømmer, 29 016 m3 sliperi- og cellulosetømmer og 1 963 m3 props. 2. Fra Vestelven er det utskilt ved Skulerud lense 8 302 m3 hvorav 254 m3 sagtømmer, 7 978 m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 1 181 m 3 props. 3. I vassdraget nedenfor de hovedlenser som er nevnt under 1 og 2 er framflott 94 963 m3 hvorav 14 401 m 3 sagtommer, 78 664 m3 sliperi- og cellulosetømmer og 1 898 m3 props. Tømmer over Otteid og Holmgil brygge er regnet med Ved Otteid ble i alt overført 573 285 stokker -= 53 191 m 3. Det er ikke opplyst noe om hvor mye av dette tømmer er fra svenske skoger. Ved Holmgil brygge ble det ikke overført tømmer i 1947. Heller ikke er det fløtt tømmer til Sverige ved Krogfoss. Fra Mangenvassdraget ble alt tømmer 8 405 m 3 overført til Haldenvassdraget. Den nedbørfattige vinter med streng kulde, fortsatte i en uvanlig varm og tørr sommer og høst. En fikk sterk kulde like fra november. Om våren lå isen tykk på sjøene som gikk sent opp. Alt dette førte til vanskelige fløtingsforhold. Særlig i Kanalsjøene var sommeren og høsten vanskelig, sjøene frøs tidlig og en del moser ble liggende over i vassdraget. Alle fløtingsutgifter beregnet pr. m 3 og distriktsvis har vært følgende: 1943 1944 1945 1946 1947 Fra Mangenvassdraget levert i Skjervangen Ostelven til Femsjøens utløp Vestelven til»» Hovedvassdr. til»» Otteid til»» inkl. 'nosing m. v Skulerud lense til»»»»» Femsjøens utløp til Iddefjord Ore Ore Ore Ore Ore 154 159 162 188 310 443 446 528 619 756 515 494 595 666 721 245 233 266 301 333 139 132 152 223 238 266 258 309 362 347 115 113 122 135 146 Nr. 3. Glommas distrikt. I 1947 ble i alt innmerket til fløting 9 198 453 stokker tømmer = 1 367 756 m 3 og 262 872 stokker vedtømmer 18 605 m3. Av dette var 55 593 stokker tommer 11 406 m3 oppgitt som privat fløting. Fra Sverige ble fløtt 501 602 stokker --- 55 836 m3.

1949. 110 Sammendrag vassdragsvis. 1947 1946 Antall stokker 1947 1946 Glomma med bivassdrag ovenfor Rena Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag' Glomma med bivassdrag mellom Flisa og Roverud' Glomma med bivassdrag mellom Roverud og Fetsund Odalsvassdraget Mjosvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) Vassdraget mellom Fetsund og Oieren 2 Nedre Glomma 107 526 79 212 214 308 126 928 148 081 91 703 242 502 187 810 142 493 109 802 71 241 53 444 103 236 83 265 319 975 256 566 12 999 11 654 24 000 17 805 682 056 515 216 1 526 478 917 918 949 550 623 967 1 983 307 1 587 083 1 049 422 829 520 502 577 394 128 755 730 606 617 1 817 883 1 374 245 63 245 60 526 137 077 99 374 Tilsammen... 1 386 361 1 018 189 Svensk tømmer medregnet. 2 Inklusive privat floting. 9 467 325 7 008 591, 1 Floting i Glomma 1916 1947. Kubikkmeter. 1916-1920 henholdsvis 1 884 819 2 598 460 1 068 880 1921-1925 2 711 274 211 033 862 116 1926-1930... 1 452 942 1 579 564 1 663 548 1931-1935 803 181 591 884 1 368 114 1936-1940 1 300 894 1 666 343 2 209 004 1941-1945 1 211 513 1 063 366 1 007 735 1946-1947.» 1 018 189 1 386 361 1 401 469 938 794 1-736 339 1 742 060 2 066 256 2 234 675 1 736 734 1 646 222 738 779 1 240 338 1 077 407 758 286 Ved avslutningen av fløtingen i Glomma 1946 lå igjen 82 850 stokker. Ved slutten av fløtingen 1947 lå igjen 310 481 stokker, hvorav 75 571 i nedre Glomma. Etter <igeneralrapport over fløtingen i Glomma 1947» viser et sammendrag av merkeeiernes oppgaver over tømmer følgende fordeling: Stokker m3 1. Til avlevering ovenfor Fetsund 1 419 765 244 217 2.» passasje forbi Fetsund 7 847 247 1 116 490 3.» Leira 3 375 813 4.» Nittelva 4 277 780 5.» Nedre Glomma 137 077 24 000 Ved Fetsund lense ble det i 1946 i alt behandlet 7 531 720 stokker, hvorav 7 204 049 ble ekspedert over Øyeren. Nedbøren sviktet helt. De små snømengder fra vinteren ga bare utilstrekkelige vannmengder, og de var slutt allerede i siste halvdel av mai. Sluttrensken ble derfor et eneste slit til vassdraget etter hvert frøs til i første halvpart av november. Tømmeret til bivassdrag der fløtingen måtte settes tidlig i gang, fikk svært dårlig tørk og hadde stor søkkeprosent. Tømmer til hovedvassdrag fikk god tørk og Hot utmerket.

111 Nr. 1-2. Flatingsomkostningene i Glomma har vært følgende pr. m3 i gjennomsnitt: 1943 1944 1945 1946 1947 Til Lillestrøm. Sarpsborg >> Fredrikstad Ore 245.27 322.81 387.77 Ore 250.02 330.81 382.30 Ore 331.47 448.64 511.91 Ore 343.87 428.49 489.82 Ore 339.55 526.41 629.96 9. Dr ammens vassdr aget. Etter oppgaver fra Fellesfløtningforeningen og Tømmermålingen antar en at det i 1947 var innmeldt til fløting 3 815 287 stokker tømmer -= 526 509 m3 og 180 426 stokker vedtømmer = 11 474 m3. Tømmeret fordeler seg slik på Vassdragene: Etna og Dokka 354 308 stokker, Randsfjorden og Trevatn 541 329 stokker, Lomsdalselv 158 703 stokker, Østre Bjoneelv 78 922 stokker, Ådal og Valdres med Urula 1 049 064 stokker, Soknadal og Randselv 303 418 stokker, omkring Tyrifjorden 141 472, Snarumselv, Krødsherad og Hallingdalselv 587 478 stokker, Sigdal og Eggedal 556 104 stokker, Drammenselv (Vikersund til Mjøndalen) 81 807 stokker, Bingselv 45 492 stokker, Eikernvassdraget 97 845 stokker. For 1947 er det regnet med en middeldimensjon for tømmer på 0,138 m3 og for ved på 0,0636 m3. I årene 1945, 1946 og 1947 ble det behandlet følgende stokketall ved lensene: 1945 1946 1947 Hadelands Vassbunn 607 291 470 668 513 011 Movald hengsle 203 361 573 835 764 105 Bergsjø 630 714 1 501 184 1 537 215 Glesnehengslet 284 052 371 976 463 136 Stenberg hengsle 800 364 1 675 752 1 281 148 Etter Fellesfløtningens beretning for 1947 var det framfløtt til inntak ved brukene ovenfor Stenberg hengsle 1 783 932 stokker og på Stenberg 1 242 396 stokker. Snøsmeltingen begynte tidlig og gikk fort unna. Da det praktisk talt ikke kom nedbør gjennom hele sesongen ble vassføringen alt tidlig på sommeren for liten og betydelige tømmermengder ble liggende inne forskjellige steder i vassdraget, hvorav ca. 480 000 stokker innenfor og ca. 120 000 stokker utenfor foreningens område. Fløtingsutgiftene pr. tylft framfløtt tømmer til Bergsjø og Stenberg hengsler inklusive mosing og sopping har vært følgende:

- 1 1949. 112 Vassdrag Fra Randsfjordsv. (ovenfor Frogshengslet) Adalsvassdraget» Sognedalsvassdraget Tyrifjord med Henåen Hallingdal, Krøderen og Snarumselv» Sigdal og Eggedal bo Ore 354 404 379 322 1943 1944 1945 1946 1947 to Ore 445 495 472 408 396 435 r-i ri ta 4,4,_, Ore 385 400 328 tl) ;-4 Cll -1 E-4 Ore 506 532 507 476 425 523 ts) 0 1 ri bo Ore 506 542 592 426 ;.4 t =1 r Ore 655 691 737 621 548 604 1...0 bo ;. 4 r.. E".1 Ore 454 512 477 401 bo E-4 Ore 544 602 567 492 606 519 r 11 $.1 E-1 Ore 513 554 515 432 bo cp plm cp Ore 680 735 703 611 752 696 Gjennomsnitt.... 366 435 390 475 510 600 462 562 516 726 13. Numedalslågens fløtingsvassdrag. a. I Ovre Lågen - ovenfor Kongsberg - var i 1947 innmeldt til fløting 318 854 stokker -= 46 380 m 3. Av dette var 2 847 stokker = 180 m3 vedtømmer. De gjennomsnittlige fløtingsutgifter har vært følgende i øre pr. m3 : Rode nr. 1945 1946 1943 1944 1947 5 4 3 2 1 70.09 106.46 55.07 30.45 29.61 44.14 102.27 104.55 26S.26 68.44 152.63 43.00 82.79 35.42 74.57 194.69 119.69 66.07 53.38 192.93 193.70 82.71 47.83 41.05 b. I Nedre Lågen - nedenfor Kongsberg - var det, utenom tømmeret fra Ovre Lågen, innmeldt i alt 427 039 stokker 66 500 m 3. Herav var 16 529 stokker = 1 480 m 3 vedtømmer. Ved Lågerøen hengsle ble i alt behandlet 380 230 stokker. Flaingsutgiftene for tømmer ekspedert ved Lågerøen hengsle har vært følgende: 1943 1944 1945 1946 1947 3.91 Fra 1. rode kr. pr. m3 2.87 2.75 4.82 4.28» 2.»»»» 3.»»» 2.54 2.38 2.45 2.29 4.21 3.88 3.51 3.90 3.33 3.74» 4.»» 2.25 2.17 3.63 3.19 3.60» 5.»»» 2.15 2.05 3.39 3.03 3.49» 6.» )>»» 2.02 1.93 3.16 2.86 3.32 Nr. 1 6. Skiens vassdr a get. I 1947 ble det innmeldt til fløting 1 360 368 stokker = 250 781 m 3. Av dette var 84 000 stokker = 4 651 m3 vedtømmer og stubb. Dessuten ble fløtt 448 m 3 ved i favnemål. Fra beretningen for fløtingen i Skiensvassdraget 1947 gjengir en følgende: a. I Bøelv eller Seljordsvassdraget ble det i 1947 innmeldt til fløting 5 416 m 3 og flåtelagt 11 078 stokker. Tømmeret fikk god tørk, men de helt unormale vannforhold førte til at ca. 3 000 m3 ble liggende inne.

113 Nr. 1-2. b. I Heddals vassdrag ble i 1947 innmeldt til fløting i alt 15 311 m 3 tømmer. I dette vassdrag gjorde den usedvanlige tørkeperioden seg særlig gjeldende, da det meste tømmer var øverst i elvene. Fra 1946 lå det igjen 5 450 m 3. I 1947 ble det liggende igjen 10 055 m 3. C. I Tinns vassdrag ble i 1947 innmeldt til fløting 40 675 m 3. Snøsmeltingen ga vann bare til en kortvarig fløting i tverrelvene. Ingen av de regulerte vannreservoarer for hovedvassdraget ble fylt. Sluttrensken var først ferdig midt i oktober. 1 300 m3 tømmer ble liggende inne. d. I Hjukseelv ble i 1947 innmeldt til fløting 797 m 3 og flåtelagt 695 stokker. e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag, ble det i 1947 innmeldt til fløting 512 989 stokker tømmer 95 726 m3 og 15 656 stykker stubb 1 325 m 3. I dette vassdrag gikk fløtingen stort sett bra fordi en slapp de vanlige flomvansker. Til gjengjeld måtte en leie motorbåter til slep over de vanskeligste stcder av elven, der strømmen p. g. a. liten vassføring, var svak. Følgende oppgave viser opptellingen av sams last utenom stubb og 'akter ved Ulefossvassdragets lenser i m 3: Dalen lense 15 318, Lastein- Hanghommen 7 042, Lårdal 3 140; Hanghommen Strømstad 3 167, Strømstad Groa 7 081, Sundkilen 4 988, Sundkilen lense 7 634, Kilen lense 11 877, Groa Kårstein 2 297, Kårstein Hogga 797, Hogga Kjeldal 3 681, Kjeldal Lunde 100, Skoe lense 15 678, Eikaelven lense 7 880, Osteråen (utenfor lensa) 445, Lunde---Steinsfoss 1 064, Steinsfoss Vrangfoss 1 272, Vrangfoss Eidsfoss 319, Eidsfoss Ulefoss 1 946. f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauerelv og Heddalsvatn) ble det innmeldt og flåtelagt 150 251 stokker -- 36 169 m3. På strekningen Løveid Skien ble det ikke innmeldt tommer i 1947. Utenfor fellesfløtingen var det i Falkumelv 217 135 stokker tømmer = 33 376 m3 og 68 344 stokker vedtømmer = 4 651 m 3 og 448 m3 ved i favnemål. I Kilenvassdraget og Eikaelven var det innmeldt 142 218 stokker =- 17 835 m3. Fra fiøtingsberetningen gjengis følgende utdrag av prisene for 1947. Det gjelder sammensatte priser for fløting av barket gran- og furutømmer i ore pr. m3 i 1947: Fra Heggslensa Fra Tinnå -lensa Fra Hjukselensa Fra Gvarvlensa Fra Ulefoss Fra Nordsjo Levert ved: Lensa 255 248 262 255 Ulefoss 338 331 345 325 Loveid ovenfor kanalen.. 376 369 383 363 146 241 Skien ovenfor kanalen.. 472 465 479 459 242 337 Bøle (Ekornrod) 524 517 531 511 294 389 For ubarket tømmer og lauv- og vedtømmer betales tillegg. Nr. 20. I Kragerø eller Kammerfosselvens vassdrag ble det i 1947 innmeldt til fløting 257 271 stokker tømmer -- 41 717 m 3 og 22 448 stokker vedtømmer _= 1 726 m3, fordelt på følgende måte:

1949. 114 Tørdalsvassdraget 93 690 stokker tømmer 17 411 m 3 og 12 868 stokker vedtømmer -= 1 048 m3, Kjosenvassdraget 28 504 stokker tømmer = 5 507 m 3 og 3 012 stokker vedtømmer -= 255 m 3, Krokenvassdraget 28 504 stokker tommer = 3 238 m3 og 3 526 stokker vedtømmer =- --- 209 m3, Toke 88 500 stokker tømmer -=- 11 760 m3 og 2 422 stokker vedtømmer = 183 m 3 og i Hovedelven 29 010 stokker tømmer =- 3 801 m 3 og 620 stokker vedtømmer -- 31 m 3. Ved Børøy lense var inntatt 9 420 stokker, ved Vadfoss inntatt 14 893 stokker, ved Stortekst inntatt 53 187 og ved Kammerfoss oppflåting 98 155 stokker. Gjenliggende tømmer da fløtingen sluttet i 1947 er oppgitt til 49 200 for Tørdalsvassdraget, 12 185 for Kjosenvassdraget, 5 061 for Krokenvassdraget. T. o. m. Tokevatn opptelt 67 021 stokker inneliggende tømmer. De gjennomsnittlige fløtingsomkostninger fra de enkelte deler av vassdraget til og med Kammerfoss oppflåting har vært følgende i øre pr. m3 : 1943 1944 1945 1946 1947 Tørdalsvassdraget Kjosenvassdraget Krokenvassdraget Tokevatn Hovedelven Oppflåtingen Ore Ore Ore Ore Ore 380.9 426.3 628.5 628.5 822.4 363.2 452.5 601.1 629.4 1 447.8 367.0 394.5 541.5 573.4 971.3 260.4 273.1 395.0 422.9 592.3 214.5 218.1 310.9 354.9 496.9 141.1 152.5 190.9 254.7 357.4 Nr. 27. I Arendals- eller N i cl elven s- vassdrag ble det i 1947 innmeldt til fløting 462 173 stokker = 74 809 m 3. Tømmeret fordeler seg slik på distriktene: Fyresdal 119 210 stokker -=- 20 076 m3, Skafså, Vrådal, Nissedal og Treungen 179 639 stokker ---- 25 328 m 3, Åmli 90 270 stokker 16 168 m 3, Gjøvdal 40 573 stokker = 6 769 m 3, Froland og Øyestad 22 938 stokker 4 237 m 3 og Landvik 9 543 stokker 2 231 m 3. Av tømmer er det ved Messel bom inntatt 110 249 stokker og ved Asdal bom inntatt 285 326 stokker. Følgende utdrag fra oversikten over fløtingsavgifter viser summen av fløtings- og reguleringsavgifter fra enkelte distrikter til Messel bom i øre pr. m3 : 1943 1944 Ore Ore Elvene ovenfor Snarteland bom 234 269 Fyrisvatn 200 229 Vråvann til Tveitsund 231 269 Nisserdam. 160 168 Åmot-Lifoss 135 141 Nelaug 125 126 Gjøv, øvre del 215 220 1945 1946 1947 Ore. Ore Ore 315 312 378 270 265 313 319 340 410 207 218 255 175 172 192 157 153 171 255 272 316 Nr. 36. I Tovdalsvassdraget ble det i 1947 framfløtt 96265 stokker tømmer = 20 677 m3 og 12 332 stokker vedtømmer 940 m 3. Ved

115 Nr. 1-2. Flaksvatn bom ble behandlet 85 397 stokker og ved Myra, Knarestad og Tveit bom 85 745 stokker. Inneliggende last i 1947 var 120 244 stokker -= 21 536 m 3. Nr. 37. I Otr a ble det i 1947 framfløtt 86 315 stokker -,--- 19 601 m3 og 18 849 stokker 1 095 m 3 vedtømmer. Ved Strømmen bom ble utskilt 93 864 stokker, ved Byglandsfjord 10 340 stokker, ved Vennesla bom 52 349 stokker og ved Stray bom 20 411 stokker. Fra den trykte beretning gjengis følgende oppgave over fløtingsutgiftene i øre pr. m3 : Til Vennesla bom fra 1943 1944 1945 1946 1947 Sarvfoss Gyholen Gyholen Flårennen 460 460 450 600 720 Flårennen Heknefoss 350 350 350 470 570 Heknefoss Osestryken 285 285 290 370 450 Osestryken Straumen 250 250 260 320 390 Straumen Standardfoss 215 215 225 280 340 Standardfoss Fennefoss...... 125 125 125 150 175 Fennefoss Sagestolskvisla... 90 90 90 110 125 Sagestolskvisla Vennesla bom.... 45 45 45 50 60 Inneliggende last i 1947 var 46 946 stokker -=- 10 833 m 3. Nr. 61. I Nea (Nidelv) ble i 1947 innmeldt til fløting i Selbuvassdraget 176 921 stokker tømmer = 20 545 m3 og 64 388 stokker vedtømmer 6 822 m 3. Herav til hovedvassdraget 72 345 stokker tømmer 8 604 m 3 og 15 851 stokker vedtømmer =- 1 744 m3, Garbergelv 17 378 stokker tømmer 2 174 m 3 og 190 stokker vedtømmer 21 m 3, Slindelv 31 941 stokker tømmer 3 029 m 3 og 43 598 stokker vedtømmer --- 4 796 m 3, Gulset elv 20 330 stokker tømmer = 2 143 m3 og 1 099 stokker vedtømmer 121 m3, og til privatfløting i følgende elver Tømra 927 stokker =-- 125 m3, Renåa 3 200 stokker -= 320 m 3, Slindvatn ca. 10 000 stokker -- 1 400 m 3, Selbusjøen ca. 16 000 stokker -= 2 000 m3 og Tangvollelva 8 450 stokker =-- 890 m 3. Nr. 91. I Namsen ble til fløting i 1947 innmeldt 986 572 stokker =- 101 054 m3. Av dette var fra Nordåen 51 577 stokker 5 250 m 3, Søråen 95 393 stokker =- 8 640 m3, Sandøla 186 784 stokker -= 20 209 m 3, Namsen 616 886 stokker 62 869 m 3 og Meosen 35 932 stokker 4 086 m3. Fløtingsforholdene i dette vassdraget var bedre enn i vassdragene sønnafjells, selv om det også her var vannmangel i enkelte perioder under sesongen. Tømmermengde ved fellesfløtingen og utgifter pr. m3 tømmer levert ved firmaenes bommer i Namsos og omegn har i gjennomsnitt vært følgende: 1943 1944 1945 1946 1947 Tømmermengde i m3 30 078 41 061 31 675 57 217 101 054 Utgifter pr. m3 i kr. 5.60 3.34 3.63 2.89 3.00

1949. 116 %, Oversikt over alle hovedvassdragene. Hovedvassdrag Timmer Stokketall Innmeldt til feting 1947 Ved og kubb I alt Fast mål i ne Tømmer Herav Ved og kubb 1946 m 3 Gjennomsnitt 1941-45 m3 1 2 3 4 6 7 9 11 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 25 27 31 32 33 34 35 36 37 38 Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara).. 1 880 887 b. Töckfors 217 320 cl. Børja 32 508 e. Vingers (Møkern m. fle) 382 391 f. Rotna og Røgden.... 283 605 g. Vurusjø 4 036 h. Ljørja 31 607 i. Lenglingen Rengen.. 25 237 k. Murusjø (Nordli)... 140 000 Haldens 1 278 197 Glomma 9 198 453 Mossevassdrag 673 Nordmarkens 95 526 Sørkedalens 104 006 Drammensvassdrag 3 815 287 Bremsa og Grytja Numedalslågen 728 016 Farrisvann 547 682 Hallevann 10 880 Skiensvassdrag 1 276 368 Herrevassdrag 98 851 Bjerkeset Fossingvassdrag 13 774 Kragerøvassdrag........ 257 271 Gjerstad og Søndeled... 86 755 Vegårshei 104 904 Nærestad (Vennevatn)... 21 881 Molandsvann, østre 3 000 Arendals vassdrag 462 173 Stikkselv og Kalvildelv 4 200 Sangereidelv Fjelldalselv Ostre Vallesverbekk.. Steindalsbekk Isefjærbekk Tovdalselv 96 265 Otra 86 315 Manda Iselv 9 791 282 493 130 192 25 000 54 215 262 872 180 426 19 376 84 000 2 324 22 448 7 591 485 12 332 18 849 188 549 218 110 2 795 3 37 709 2 22 509 560 4 28 175 15 095 2 13 125 8 137 556 9 1 386 361 75 25 898 25 871 537 983 113 101 75 652 1 502 251 229 20 431 2 143 43 443 15 232 15 622 3 381 770 74 809 1 108 21 617 2) 696 3 635 188 18 2 37 22 549 110 795 709 509 560 8 293 5 19 882 4 281 10 814 11 155 1 970 133 625 3 931 1 367 756 18 605 1 75 23 009 * 2 889 24 710 * 1 161 526 509 11 474 111 44] 1 660 75 652 1 502 244 805 76 424 20 293 138 2 143 41 717 1 726 13 946 1 286 15 597 25 3 381 770 74 809 1 108 20 677 940 19 601 1 095 3 635 108 331 8 682 2 546 25 765 33 443 424 24 108 9 445 2 463 119 362 018 189 513 26 999 21 729 420 818 932 75 434 63 719 1 521 194 364 22 232 1 388 2 855 45 409 17 566 14 520 3 577 1 385 72 042 50 103 345 64 32 408 29 696 3 960 128 607 6 524 3 218 15 277 13 949 366 17 422 4 381 970 85 661 1 025 958 800 27 436 21 732 373 736 108 75 972 56 120 1 418 161 683 67 236 886 1 792 31 036 15 734 12 295 485 1 302 70 513 3 332 47 224 166 208 180 22 789 24 265 3 287 Av dette 23 959 rn 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 2 Alt til Sverige. 3 Av dette 10907 m3 svensk tommer. Alt til Sverige. 4 844 In3 svensk tommer. Alt til Sverige. 5 646 m 3 ved i fa vnemål. 6 15 618 m 3 til Sverige. 7 448 ni3 ved i favnemål. 8 Fra Sverige ved Otteid 53 190 m 3. 9 Fra S v-erige 55 836 m 3. *- Ved og kubb i favnemål.

117 Nr. 1-2. Oversikt over alle hovedvassdragene forts.). Hovedvassdrag Tømmer Innmeldt til fløting 1947 Stokketall Fast mål i m 3 Ved og kubb I alt Tømmer Herav Ved og kubb 1946 m 3 Gjennom. snitt 1941-45 M3 41 Suldalslagen 42 Vosseelv 46 Surna 48 Soaelv Fjelna Rusteelv 49 Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv 54 Rodsjoelv og Nordelv 55 Fisdalselv og Osaelv 57 Orkla 58 Børsa 61 Nea 62 Homla 63 Sordalselv og Arnevikelv 64 Stordalselv 65 Nørreelv 66 Norddalselv 67 Oldenelv 68 Bredoselv 69 Steinsdalselv 70 Storelv ell. Hofstaddalselv 71 Stjordalselv 72 Skogn og Asens vassdrag 73 Levangerelv 74 Verdalselv 75 Figga 76 Snåsa med Ogna 77 Molleelv 78 Follaelv 80 Mossa og Kaldalselv 81 Tangstadelv og Rautindelv 82 Jossundvassdr. Lauvsnesvassdr. Oksdola 83 Salsvann 84 Statlandselv 85 Argårdselv 86 Olsengelv 87 Aursunna 88 Bogna (Bonga) 89 Seevikelv 90 Vetterhuselv 91 Namsen 92 Oploelv 93 Kongsmoelv (Foldalselv) Bjørå 95 Aelv 96 Terråkelv 21 800 2 753 2 753 2 265 1 681 1 096 220 220 261 524 25 000 4 898 4 898 9 320 6 638 370 336 206 66 1 097 1 247 565 52 128 933 17 066 17 066 7 088 7 166 7 183 750 750 176 921 64 388 27 367 20 545 6 822 25 645 15 108 33 452 85 525 10 591 5 023 5 568 7 642 1 529 1 200 120 120 554 1 300 _ 130 130 190 61 1 100 125 125 1 760 517 3 000 536 400* 136 649 794 15 158 1 375 1 327 * 48 873 15 400 1 906 1 850 * 56 1 943 1 106 70 * 70 16 277 350 31 383 31 383 12 901 3 899 541 327 919 31 279 31 279 17 059 14 222 21 220 3 029 3 029 2 158 928 134 646, 13 834 13 834 4 387 4 913 63 50 393 _ 6 511 6 191 * 320 6 300 2 606 40 447 5 647 5 417 * 230 3 883 3 669 20 4 150 550 550 342 15 051 930 930 1 598 955 4 782 702 702 445 20 309 36 294 6 328 4 153 2 175 1 851 3 257 1 104 154 154 72 181 208 647 21 395 21 395 17 526 9 841 2 980 307 307 1 470 137 102 11 666 11 666 10 574 5 536 131 846 13 010 13 010 12 559 7 655 133 59 474 72 986 572 101 054 101 054 57 271 34 829 178 17 17 2 327 515 16 344 1 670 1 670 928 1 152 48 41 609 3 046 3 046 3 694 2 218 2 898 310 310 596 411 Oppgave bare for Ogna. * Ved og kubb i favnemål.

1949. 118 tst Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.) Hovedvassdrag Tømme r Stokketall Innmeldt til fluting 1947 Ved og kubb i alt Fast mål i m3 Herav I Ved Tommer I og kubb,... Gjennom- 1946 snitt m31941-1945 m3 97 98 99 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 114 115 Urvolleelv Eideelv Sausvassdraget (Velfjord) Nepåsvassdraget (Velfjord) Vefsna Bjerkaelv Rog Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv Altaelv Tanaelv Pasvikelv 2 918 93 253 274 411 2 475 15 050 550 7 971 5 791 1 050 3 475 380 217 * 163 3 924 3 924 - - -- 28 600 28 600 600 495 105 2 922 2 750 172 779 * 779 923 210 * 713 2 271 2 271 1 640 2 1 640 352 5 099 17 580 560 2 570 1 750 1 170 7 074 1 146 774 2 006 290 10 496 60 1 655 1 017 2 831 480 1 554 1 928 52 4 1 781 9 777 Sum 24557368 1 293 335 3 467 510 3 366 133 101 377 2 657 985 2 428 396 * Ved og kubb i favnemål. i Fra Sverige 617 M3. 2 Fra Finnland 133 m3. Sammendrag Tømmer Stokker m3 Ved m3 I alt m3 1 9 4 7 : I. Østlandet og Oplandene (nr. 1 a h, 2-151 II. Sørlandet (nr. 16-40) III. Vestlandet (nr. 41--42) IV. Trøndelagen (nr. 1 i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr. 95-115) Riket 1947» 1946» 1945 1944» 1943» 1941-1945 i årlig gjennomsnitt» 1936-1940»» 1931-1935» 1926-1930»» 1921-1925 ---»» 1916-1920»» 1911-1915»- e1906-1910» 1901-1905 1896-1900 --»» 1891-1895» 1886-1890 --» I gjennomsnitt for de 60 år fra 1886 til 1945 18 2 2 24 17 10 16 16 611 074 2 542 804 59 602 2 602 406 521 548 462 482 11 634 474 116 22 896 2 973 2 973 954 924 314 411 28 209 342 620 446 926 43 463 1 932 45 395 557 368 3 366 133 101 377 3 467 510 612 131 2 492 090 165 895 2 657 985 344 152 1 440 424 291 631 1 732 055 679 908 2 269 829 181 583 2 451 412 175 557 2 205 139 171 013 2 376 157 16 937 749 2 284 912 143 482 2 428 396 25 732 752 3 741 333 11 914 3 753 246 20 892 751 3 236 968 13 359 3 250 327 28 454 965 4 571 703 46 137 4 617 840 23 952 030 4 075 829 29 520 624 4 954 814 26 300 412 4 515 037 27 317 352 4 955 269 23 152 140 4 865 830 20 059 200 4 463 000 14 316 000 3 472 000 13 572 000 3 260 000 22 517 331 4 045 276

119 Nr. 1-2. Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal 1948. En skal gi en foreløpig oversikt over timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper i industri, håndverk og entreprenørvirksomhet for de to første kvartaler i 1948. Lønnsstatistikken omfatter bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Lønnsbevegelsen. For de fag som fikk sine tariffer ordnet i 1946, utløp tariffene i 1948. Ved den generelle tariffrevisjon i april 1948 ble de fleste tariffer forlenget, dog slik at det ble gitt et tillegg på inntil 10 øre pr. time, til de lavest lønte som ikke utfører mer enn 25 pst. av arbeidstimene på akkord, begrenset oppad for voksne mannlige arbeidere til en samlet fortjeneste av kr. 2.60 pr. time i Oslo og kr. 2.50 pr. time for de øvrige land, for voksne kvinnelige arbeidere til henholdsvis kr. 1.70 og kr. 1.60. En skulle altså vente at den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien vil stige fra og med 2. kvartal 1948. For Papirindustriens vedkommende ble det ved Lønnsnemndas kjennelse av 5. august 1948 gitt et generelt tillegg på 10 øre pr. time, og natt-tillegget ble økt fra 10 øre til 20 øre pr. time. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i Papirindustrien vil derfor vise stigning først i 3. kvartal 1948. Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner, voksne menn. Industri Håndverk Entreprenørvirksomhet 1947. I. kvartal 2.65 3.05 3.31 2.» 2.79 3.19 3.46 3. 2.80 3.20 3.84 4.» 2.87 3.34 3.96 1948. I. kvartal 2.85 3.28 3.64 2.» 2.92 3.37 3.86 I den gjennomsnittlige timefortjeneste er medregnet timefortjeneste på tid, akkord og overtid. I kvartaler med meget overtidsarbeid, vanligvis 4. kvartal, vil dette føre til at den gjennomsnittlige timefortjeneste vil ligge noe høyere enn i kvartaler med mindre overtidsarbeid. Stone akkordoppgjør i et kvartal kan også virke til å trekke den gjennomsnittlig timefortjeneste noe opp. For ukelønnsfagene kan lønnsbevegelsen bli ujevn fra kvartal til kvartal på grunn av det vekslende antall helligdager i hvert kvartal. Arbeiderne i uke-

ri 1949. 120 Cn 10 C) t-- OC CX) CC 00 Vi C4 Vi C:n 714 CC) C.- 1-- IC- 00-4 CIo C- N,±1 C0 10 0 C.0 Gi Ci Gi Gi Gi Ci 00 C.0 lc01 t- 0 t t-co oo fr. N CM G 0 C- CA CA c= Gi Ci Ci Gi Ci Oi C.0 C> C- CXD OC 00 1 -ct.5 C't 1,Ct 71, 10 10 C.0 C.0 Ci Gi Ci Ci Gi Gi N CO Ct) C.0 t- C- C.- CX), ; O N Ct CC Ot SC V- 00 c= c4 c\i N Cn C- N C- 1-- 00 CM QM CM CL) -P CM CM 7t.1 C- 10 CC C.0 CS: 01 0 c\i 01 oi 00 c:3' C0 00 I-- C.- V- GC 00 00 a). 7_7 6 t6d "cs N 0 CD Ct 714 itt c.0 CC) 01 C 01 C1 0 Gi 7/1,. GC Ot ; 1 (1.) 0 E C/2 CD a) -t 5 Co CXD Cg 10 CC CS: C- GC CA c\i ci) g oc,f ct GC r r r CC 00 CM ri. o zac, C Ì0 tt 0 Cet G\i O'S CY'S VS Oi C0 C- C- OC CC CZ) CC GC),4 ri o N GCC C- 71.1t- 00 OC,t4 1n OC C- cx) 0 C C 00 Ct CtC CD c\i c\i o3,-4 G.4 cy,.. oo cq (:) 00 CM E tf, "Fd z tne 110 N Ct N t-- CM GC C C G Ci 01 Ci CZ C4 C6 c.c.) 714 ri, o cm 11" C.1: CO CS: QC IC- t-10 01 0 t- 00 00 00 Ct t-- CC) C- C't C- 1-- 00 00 00 1-1 Cg r I "c7: s I "c",d' 7 d I "c'd -4. -1. 4. 1.-.) ;, ;-I ;-I Cd Pr. t- r4,-- W C,i cii -71:i,--1 cq.-.4 cfi 4,--:1 c\i. 1--: ci 1---: ac3 714-14 -t 71., cn cn c= a-,

121 Nr. 1-2. lønnsfagene har lønn for helligdager selv om det ikke arbeides, og i kvartaler med mange helligdager blir det utbetalte lønnsbeløp relativt for høyt i forhold til antall arbeidde timer. Nedgangen i timefortjenesten fra 4. kvartal 1947 til 1. kvartal 1948 skyldes vesentlig ovennevnte årsaker. Industrien. Tabell 2 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper i industrien. De enkelte hovedgrupper omfatter undergrupper hvor timefortjenesten kan ligge på forskjellig nivå. Under jord- og steinindustri har en i 1948 fått en ny gruppe, keramisk industri. Den nye undergruppen er dannet av bedrifter som tidligere har vært gruppert under ((Diverse bedrifter». For å kunne sammenlikne tallene for 1948 med 1947 har en satt de tall som svarer til den gamle gruppering i parentes ved siden av de nye tallene. Lønningene i de enkelte undergrupper vil det bli gjort nærmere rede for i den fullstendige årspublikasjon. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne menn er høyest i kjemisk og elektrokjemisk industri, 56 øre høyere enn i Papirindustrien hvor timefortjenesten for voksne menn er lavest. Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner, voksne menn. Eksportindustri. Gruve- og hyttedrift El. utvinning av metaller Elektrokjem. industri Papirindustri Hermetikkindustri 1947. 1. kvartal... 2.65 2.78 3.07 2.49 2.29 2.» 2.80 2.97 3.22 2.59 2.27 3.» 2.82 2.87 3.12 2.61 2.31 4.» 2.87 2.95 3.25 2.66 2.34 1948. 1. kvartal... 2.86 2.96 3.26 2.64 2.35 2.» 2.99 3.04 3.34 2.67 2.44 I tabell 3 har en stilt sammen de typiske eksportindustrier. Timefortjenesten i hermetikkindustrien ligger på et relativt lavt nivå. En må være klar over at produksjonen i hermetikkindustrien er sterkt sesongbetonet, slik at lønnsbevegelsen kan bli noe ujevn. Tabell 4.Mekaniske verksteder. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere 1947. 1. kvartal 2.71 2.86 2.52 2.98 2.» 2.88 3.00 2.72 3.12 3.» 2.89 3.01 2.73 3.11 4. 2.98 3.11 2.80 3.23 1948. 1. 2.94 3.06 2.78 3.22 2.» 3.00 3.12 2.84 3.28

1949. 122 Tabell 5. Håndverk. Timefortjeneste i kr. Fagarbeidere, menn Hjelpearbeidere, menn 1947 1948 1947 1948 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 1. kv. 2. kv.13. kv.14. kv. 1. kv.12. kv. Polygrafisk industriogbokbinderier :. Oslo 3.42 3.53 3.49 3.61 3.57 3.59 2.48 2.63 2.64 2.72 2.64 2.71 Utenfor Oslo 3.02 3.16 3.17 3.21 3.25 3.32 2.23 2.23 2.28 2.29 2.35 2.42 Riket 3.25 3.38 3.36 3.44 3.43 3.48 2.42 2.53 2.54 2.61 2.56 2.64 - - - - -- Bygningsf ag: - - Oslo 3.32 3.51 3.60 3.76 3.64 3.79 2.95 3.17 3.53 3.67 3.20 3.77 Utenfor Oslo 1 2.66 1 2.78 2.85 3.06 2.87 2.99 1 2.53 2.62 2.76 2.88 2.69 2.77 Riket 1 2.98 i 3.15 3.21 3.42 3.29 3.41 1 2.73 2.84 3.07 3.21 2.90 3.21 -- ----- -- Baker- og.konditorfag: - --,-- Oslo 2.76 2.95 2.79 2.92 2.91 2.96 - - - - - Utenfor Oslo 2.55 2.67 2.59 2.71 2.68 2.70 - - - - - Riket 2.64 2.78 2.67 2.79 2.77 2.82 - - - - - - - - - -- - - - - Slakter- og polsemakerf ag: Oslo 2.56 2.65 2.78 2.96 2.79 2.78 2.43 2.49 2.64 2.85 2.57 2.68 Utenfor Oslo 2.43 2.55 2.71 2.66 2.52 2.64 2.01 2.05 2.25 2.39 2.30 2.37 Riket 2.54 2.64 2.77 2.89 2.71 2.72 2.20 2.24 2.47 2.64 2.43 3.43 Håndverk i alt : -- - Oslo 3.28 3.43 3.45 3.59 3.52 3.61 2.66 2.84 3.03 3.14 2.87 3.20 Utenfor Oslo 2.79 2.91 2.93 3.06 2.99 3.08 2.41 2.51 2.64 2.74 2.59 2.68 Riket 3.05 3.19 3.20 3.34 3.28 3.37 2.56 2.69 2.85 2.96 2.74 2.97 Fagarbeidere, kvinner. Hjelpearbeidere, kvinner. Polygrafisk industri og bokbinderier : Oslo 1.82 1.86 1.88 1.97 1.92 1.96 1.40 1.50 1.51 1.60 1.55 1.56 Utenfor Oslo 1.64 1.77 1.81 1.82 1.92 2.01 1.28 1.38 1.40 1.44 1.46 1.52 Riket 1.75 1.82 1.85 1.91 1.92 1.98 1.35 1.45 1.47 1.53 1.51 1.54 ----- --- Slakter- og pols e- mak er f aget : Oslo - - - - - 1.46 1.59 1.67 1.76 1.79 1.90 Utenfor Oslo....... - - - - 1.44 1.55 1.54 1.46 1.44 1.47 Riket - - - - - 1.46 1.58 1.65 1.70 1.66 1.71 - Håndverk i alt : Oslo 1.82 1.86 1.88 1.97 1.92 1.96 1.40 1.50 1.53 1.61 1.57 1.58 Utenfor Oslo 1.64 1.77 1.81 1.82 1.92 2.01 1.29 1.38 1.41 1.44 1.46 1.51 Riket 1.75 1.82 1.85 1.91 1.92 1.98 1.35 1.45 1.48 1.54 1.52 1.55 Reviderte tall etter oversikten i Stat. Medd. nr. 8-9 1948.

123 Nr. 1-2. Mekaniske Verksteders Landsforening utarbeider statistikken for de mekaniske verksteder som er medlemmer av foreningen. Tabell 4 gir disse oppgaver spesifisert på de forskjellige grupper arbeidere. Nedgangen fra 4. kvartal 1947 til 1. kvartal 1948 skyldes vesentlig akkordoppgjør ved årsskiftet. Hå'ndverk. Som tabell 5 viser blir statistikken for håndverksfagene utarbeidd særskilt for Oslo og for landet ellers, og en skiller mellom fagarbeidere og hjelpearbeidere. Både for fagarbeidere og hjelpearbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn for landet ellers. Entreprenørvirksomhet. Statistikken for entreprenørvirksomhet utarbeides etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. Oppgavene fordeles her på forskjellige grupper arbeidere, og en foretar også en geografisk oppdeling. Noen oppdeling etter arbeid på tid og akkord blir ikke foretatt. Som de fleste byggefagene er også entreprenørvirksomheten sterkt sesongpreget, og lønnsbevegelsen blir ofte ujevn. Tabell 6 viser at timefortjenesten ligger høyest for murere og murarbeidere. En vil imidlertid gjøre oppmerksom på at statistikken for murere bygger på et svært lite materiale slik at tallene blir usikre. Det er også store variasjoner i lønnsnivået mellom de forskjellige landsdeler. Lønningene ligger høyest på Østlandet og lavest i det Nordafjelske. Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste i entreprenørvirksomhet. I alt Jord-, stein- og sementarbeidere Sementpussere, grovarb. Forskallere, snekkere, Murere tømmermenn Murarbeidere Andre arbeidere kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 1947. 1. kvartal 3.31 3.25 3.34 3.35 4.39 4.32 3.32 2.» 3.46 3.38 3.36 3.63 4.23 3.80 3.42 3.» 3.84 3.80 3.94 3.85 5.85 5.42 3.66 4.» 3.96 3.88 4.04 4.08 5.59 5.65 3.76 Gj.snitt 3.70 3.63 3.69 3.78 5.09 4.90 3.56 1948. 1. kvartal 3.64 3.62 3.39 3.75 4.78 4.24 3.44 2.» 3.86 3.86 3.78 3.86 5.17 4.76 3.64 Tabell 7. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordafjelske Nordland og Finnmark 1947. 1. kvartal.. 3.31 3.78 3.37 2.80 2.79 3.10 2.»... 3.46 3.81 3.66 3.06 2.99 3.26 3.»... 3.84 4.25 3.76 3.42 3.03 3.76 4.»... 3.96 4.33 4.20 3.53 2.99 3.96 Gjennomsnitt 3.70 4.10 3.77 3.26 2.95 3.56 1948. 1. kvartal... 3.64 4.00 3.77 3.28 2.82 3.43 2.»... 3.86 4.22 3.90 3.38 2.90 3.80

1949. 1 24 Malmproduksjonen. Jern- Koppermalm malm og og titanjern- -konsenstein trat Molybdénglans Rutilkonsentrat Sinkmalm og blyerts Svovelkis tonn tonn tonn 351938 105 1 474 478 775.0 1946 1 112 599 15 705 16.0 1947 197 509 1948 287 992 19 142 172.0 20 914 131.9 1946: Januar 1 960 1 652 Februar 3 742 1 409 - Mars 7 823 1 746-1 April 8 256 395 - Mai 9 934 1 476 - Juni 9 880 1 591 Juli 4 841 739 - August 10 800 1 016 - September 8 850 1 235 Oktober 9 911 1 185 - November 11 063 1 377 Desember 8 573 884 tonn 124.0 62.3 48.5 6.0 6.0 6.0 5.5 6.0 6.0 4.0 7.0 5.0 5.5 2.0 3.3 tonn 15 089 6 982 8 961 10 413 595 531 615 465 567 672 328 458 607 773 737 634 1 tonn 027 538 719 735 776 039 667 422 35 278 34 009 38 400 37 922 52 541 50 352 24 261 49 813 47 883 59 249 57 166 51 165 1947: 1 Januar 165 12 354 12.0 Februar 11 577 1 426 15.6 Mars 9 439 1 885 14.7 April 10 961 1 144 15.0 Mai 17 859 1 556 11.9 Juni 20 126 2 010 15.9 Juli 12 001 398 8.5 August 19 524 2 083 13.9 September 17 217 1 762 16.3 Oktober 22 838 2 128 19.1 November 23 760 1 936 19.1 Desember 19 853 1 649 10.0 7.5 7.0 2.0 4.5 5.0 4.6 6.0 6.6 5.3 1 754 624 459 314 783 927 462 862 866 115 961 834 62 651 49 223 46 457 50 479 54 533 62 141 36 052 72 832 79 124 73 608 69 428 63 139 1948: Januar 2 23 646 Februar 2 23 164 Mars 2 23 883 1 943 8.5 1 965 13.3 1 781 9.9 1973 April 2 28 156 10.6 Mai 2 24 472 1 633 10.6 Juni 2 27 959 2 071 15.6 Juli 2 9 763 1 272 4.9 August 23 586 854 8.2 September 24 994 1 620 12.6 Oktober 27 897 2 096 10.7 November 28 312 2 006 13.0 Desember 22 160 1 697 14.0 890 541 675 986 889 1 071 546 756 1 101 1 061 922 975 68 70 63 72 55 43 23 53 71 71 74 67 677 576 463 578 624 394 449 009 227 021 482 922 Dette tallet stemmer ikke med summen av må,nedstallene da 2 bedrifter på, grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 2 Tallet er rettet.

125 Nr. 1-2. Metallproduksjonen. ringer5 Aluminium' Ferrosilisium2 beregnet 45,/0 basis 5 Andre ferrolege- Kopper Nikkel Rujern Sink Svovel tonn tonn tonn tonn 1938 29 035, 42 185 93 442 10 547.0 1946...... 16 692 30 579 35 049 7 547.8 1947 21 723 436 826 53 671 7922.8 1948 30 157 43 991 94 862 8944.1 tonn tonn tonn tonn 8 467.0 38 121 46 523 110 846 5 190.7 4 73 061 31 030 71 682 7795.8 74 514 34 572 81 744 8401.4 63 331 42 000 78 479 1946: Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli August - September. - Oktober November - Desember - 1947: Januar 1 957 Februar 1 736 Mars 1 864 April 1 855 Mai 1 943 Juni 1 768 Juli 1 838 August 1 803 September. 1 783 Oktober 1 726 November 1 616 Desember 1 834 1948: Januar 1 769 Februar 1 602 Mars 1 868 April 2 757 Mai 2 750 Juni 2 758 Juli 2 616 August.... 2 536 September... 6 2 618 Oktober 6 2 883 November 2 949 Desember 3 051 1 833 1 304 506.6 1 515 1 453 392.4 1 178 2 640 465.6 1 320 2 536 536.0 1 558 2 442 634.4 2 190 2 677 719.9 1 941 1 995 537.4 2 963 3 367 673.7 3 050 3 558 767.0 3 875 4 137 855.6 4 634 5 218 850.0 4 522 3 722 609.2 3 986 3 575 621.5 3 006 3 598 567.7 3 110 2 681 543.6 3 079 3 378 545.9 3 C82 3 367 662.3 3 881 4 436 735.9 3 545 4 214 351.6 2 983 5 472 826.8 1 847 5 408 744.9 1 830 5 698 799.8 1 76q 5 595 791.4 1 6 9 6 249 731.4 1 612 8 747 528.2 1 516 6 091 676.1 1 846 7 137 735.0 3 032 7 636 868.6 4 513 8 590 6 875.8 4 185 7 526 6 815.8 4 259 5 940 702.6 4 743 6 885 660.3 4 529 8 130 6 839.6 4 787 9 145 6 838.2 4 476 9 461 762.7 4 493 9 574 641.2 202.4 4 634 2 316 5 507 242.4 4 416 2 142 4 716 320.6 5 024 2 870 5 862 329.1 4 424 2 452 5 113 352.9 4 795 1 743 5 116 449.0 6 224 2 288 4 078 500.8 5 938 3 001 2 122 501.3 6 890 3 103 6 524 500.6 7 060 2 834 7 588 591.0 6 823 3 195 8 675 600.2 6 318 3 000 8 386 600.4 6 504 2 086 7 995 605.1 6 313 3 002 6 503 605.2 5 087 2 151 6 408 605.3 5 006 2 021 6 642 630.4 5 074 2 195 5 033 660.2 5 599 3 131-703.2 6 610 2 895 6 371 694.8 8 196 3 300 8 050 679.7 6 964 3 010 8 634 660.5 7 116 2 943 8 250 676.5 6 164 2 985 8 433 704.7 6 170 3 439 8 217 570.2 6 215 3 500 9 203 572.8 5 935 3 706 8 587 568.1 5 867 3 361 8 435 670.4 5 477 3 642 8 802 767.8 6 185 3 373 9 732 901.0 6 073 3 444 5 251 780.6 4 017 3 694-610.3 4 273 4 151-721.5 4 075 4 004 5 555 713.8 4 243 3 720 6 037 690.8 5 200 3 803 7 771 701.0 5 799 3 685 9 189 703.3 6 187 1 417 9 120 Månedsoppgaver er ikke innhentet for 1946. 2 Omfatter også Si-metall. Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i 1938. 4 Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 5 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet. 6 Rettet.

1949. 126 Engrosprisindeksen for desember 1948 og januar 1949. Engrosprisindeksen som for november 1948 var 181.6 gikk i desember opp til 181.9 og i januar 1949 ytterligere litt opp, til 182.1. Fra november til desember gikk gruppene vegetabilske næringsmidler og jern og metaller og jern- og metallvarer opp 0.7 pst. - de vegetabilske næringsmidler fra 138.9 til 139.9 og jern og metaller og jern- og metallvarer fra 226.7 til 228.2. Gruppen fôrstoffer og gjødning steg 0.5 pst., fra 147.2 til 147.9 og animalske næringsmidler 0.1 poeng, fra 147.5 til 147.6. Fra desember til januar gikk gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer opp ytterligere 0.9 pst., fra 228.2 til 230.2. Gruppen tekstilvarer steg 0.1 pst., fra 175.4 til 175.6. De andre gruppene var uforandret. Industrivarer under ett steg 0.1 pst. fra november til desember, fra 196.3 til 196.5 - råvarer og halvfabrikata fra 238.8 til 239.1 og helfabrikata fra 160.9 til 161.1. Fra desember til januar gikk industrivarer i alt opp 0.2 pst., fra 196.5 til 196.9 -- råvarer og halvfabrikata 0.1 poeng, fra 239.1 til 239.2 og helfabrikata 0.2 pst., fra 161.1 til 161.5. Jordbruksvarer under ett steg 0.5 pst. fra november til desember, fra 164.7 til 165.5 - de vegetabilske fra 143.1 til 145.5 mens de animalske var uforandret. Fra desember til januar holdt jordbruksvarene seg uforandret.

127 Nr. 1-2. Animalske næringsmidler. Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning.. Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o. 1.... Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Ruder, lær og skotøy... Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks 1938 = 100. 140.0 149.6 123.3 129.3 287.1 153.5 137.2 138.5 119.9 174.3 141.0 134.6 210.6 147.0 161.9 126.6 132.6 313.1 153.9 142.2 147.3 123.8 184.6 151.3 151.9 224.5 Gjennomsnitt 1948 1949 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 148.1 161.5 126.8 133.7 313.8 157.9 143.6 154.3 133.9 189.8 152.0 169.2 239.1 148.6 162.9 131.4 134.0 316.6 159.6 144.8 154.8 138.3 190.3 152.6 180.3 242.0 149.4 152.0 163.2 148.8 133.3 145.1 135.8 143.3 311.7 200.7 162.8 154.1 159.9 148.7 185.9 153.4 180.4 244.8 183.0 178.3 197.2 180.9 176.7 158.2 177.7 273.6 154.5 145.1 145.8 146.2 207.8 205.0 184.8 224.5 206.4 176.4 164.7 161.9 298.1 149.5 146.1 148.0 146.7 234.8 222.8 181.8 243.5 214.4 176.0 172.6 155.9 319.3 147.3 140.7 148.2 146.7 241.2 223.4 180.5 250.7 214.3 175.5 174.9 154.5 321.3 147.3 140.7 148.2 147.2 241.9 223.7 181.7 250.7 214.3 175.3 174.9 154.5 321.3 147.5 138.9 148.2 147.2 241.9 226.7 182.1 250.7 215.0 175.4 174.9 154.5 321.3 147.6 139.9 148.2 147.9 241.9 228.2 182.1 250.7 215.0 175.4 174.9 154.5 321.3 147.6 139.9 148.2 147.6 241.9 230.2 182.1 250.7 215.0 175.6 174.9 154.5 321.3 Generalindeks 162.9 172.3 1174.9 176.6 177.1 169.0 175.2 181.1 181.3 181.4 181.6 181 9 182.1 Jordbruksvarer: Animalske 142.7 148.9 150.4 150.4 152.5 160.8 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 Vegetabilske 104.7 108.0 110.3 110.3 116 4 126.6 140.7 148.5 143.1 143.1 143.1 145.5 145.5 I alt 131.4 136.7 138.5 138.5 141.7 150.6 164.0 166.4 164.7 164.7 164.7 165.5 165.5 Fôrstoffer og gjødning... 129.3 132.6 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 146.7 146.7 147.2 147.2 147.9 147.9 Kolonialvarer 189.5 205.2 200.8 204.7 194.8 151.6 122.1 106.7 106.7 106.7 105.6 105.6 Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 177.3 182.5 186.7 187.8 188.4 200.5 217.4 234.1 237.7 237.8 238.8 239.1 239.2 Helfabrikata 173.3 187.9 191 1 194.1 1C4.2 160.5 159.2 161.9 160.9 161.1 160.9 161.1 161.5 I alt 175.1 185.5 189.1 191.3 191.5 178.7 185.7 194.7 195.9 196.0 196.3 196.5 196.9

1949. 1 2 8 Leveomkostningene for november og desember 1948. Indekstallet for de samlede leveomkostninger som for oktober var 157.2 gikk i november ned til 157.1 men steg så igjen i desember til 157.3. Indekstallet for matvarer gikk ned 0.1 pst. fra oktober til november, fra 147.5 til 147.3. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. falt 1.3 pst., fra 169.5 til 167.3 og gruppen kolonialvarer 0.2 pst., fra 130.0 til 129.8. Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.2 pst., fra 203.6 til 204.1. De andre matvaregruppene var uforandret. Indekstallet for brensel gikk i samme tidsrommet ned 0.3 pst., fra 271.5 til 270.8 og posten «Andre utgifter» 0.2 pst., fra 167.5 til 167.2. Bekledningsposten steg 0.2 pst., fra 214.3 til 214.8. Fra november til desember steg matvareindeksen 0.2 poeng, fra 147.3 til 147.5. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. gikk opp 1.8 pst., fra 167.3 til 170.3 og gruppen fisk og fiskeboller 0.2 pst., fra 204.1 til 204.6. Gruppen kolonialvarer gikk ned 1.2 pst., fra 129.8 til 128.3. De andre matvaregruppene var uforandret. Brenselsutgiftene falt 0.5 pst. i samme tidsrommet, fra 270.8 til 269.4. Indekstallet for bekledning steg 0.1 pst., fra 214.8 til 215.1. De andre gruppene var uforandret.

g); CO t- cs) Ot 4 ci Lc..oc c, CO.-,,, cq,, CO t-,, 0-, ci r4,14 ci ut GC C CO r.,, cq,, cy.z t-- c.0 C:n C3i 1L-.: C.6 GC) u GO C) CO,, GA,, 1 29 CO QD Ot et ut C),f t-,, C9 GC G9 c5 ci o6 1-4 t-4 ci ci (5 ui,i.1 vi c: Jr-,.. cq,t,t1,,,,,,,,,, eq a> c>.. 0..;..:.) a> CO QD 0C CO t--4 ci ci c-: Q),-, cq,f,-1,, 10 CC 0 10 C7: G,i 6 c: QD F., ot,ti,,,, CO 1---:,t 10 c.:,f cq cq,--, CA ut Ot ei lc: v.. Ica C) 00 t- 00 09 00 09 ci <5 <5-4 -4 ci 1---: 16 r-... 09 t- c),-, ct 10 C.0 1010 G9 cl,-, cq 0 10 tr. Ct N 0 10 oc; i-:i 6-4 4.4 c: CA r- c),. = 10 QD 09 GA,, cq 10 N ei c: 10 10 o e-a f. o bo o o rb4 p-i Nr. 1-2.,-*, W CO t- 09 Cn a; t: Vi 06 t0 co c) CO,-1,, GA,, Ot t- Cn Ot C) r-: ci o6 lc GC C) CO,-1,-1N.-1 N t- t- Cn Cr; 1-4 ci o6 1.0 co c, CO r...i r. Cq...I C) CD oc ed t: 10 ut C) C) ci,4 ci ci -14 cq to co `7h,--i C 1 tr o0 cr) CO,,,i; ci 6 o6 r-,--i CO -7?,,,,,-.1 F.,,14 a) et G9 Co ci 6 c5 Cn,-IC ed 10,--t.--,,-1,-1 r-i QD la GO 1--: ci c; ci.--i,--( CO to 4\1 r. 1-...1 r-i,-i,f cc,-, ut C) et t- oi ei csi) ui,-, o co, to CO CO CI,, ci -7?,, N 6 10,--1 GO ci lo r`i ut,--, 4 o 10 cl C) C9 t- 09 CA Cn CO ci,..:1 cs 4-4 ci t-4 cq r- c),. cm lo cc 09 Gq,, cq,, C). Oot 1-- 0. G,1 GC G9 oo,t; 6 -.14,f CO t-4 N10 0,-1Cn 10 c.0 N cq,-, Gq r-1 ""' 0 QD t- GO N 00 C\1 Qo cs6 6 ci 4 CO r-: cq 10 o,-- cn lo co N Cq,..1 GA,, C).,0 ut 00 CO,, 09 CO,f t- GA a) GC GC ci cci ui o6 16 ui ci cm 10 c) oo c.c) 1--- to G 1 Cl r., C) '''t 00 tr 7-, t- ut Ei L---: 10 10 N 0 cc.) o6 1010 "" "-I 10 C't r4 ci 10 10 N QD CO CO ui ci,m t--- 10 7f 10 10 o t:lo Ce rn r. rt:$ ;- o ;-1 cc o 2,1,:, w...; W,..,,,-; 1:4,... 14. 0 C) ut 10 t- ut,t' C.) o6,4 o6 ci 7t1 cq to (x),-.4 cq t--- CD CD 0I 1C) Cr. 10 GO 0 Q6,4 t--: C) -14 cq e> co,14.--1 Cl c- C) c:,,..-, ed t- ut Ot C) o6,4 r--: ci Gq 10 GO etl...i CA t- OC)Cetet c- xo. cn c). CO-CC) cs:-.; (zn,t, cq ez oc 14,--1N c- Cq CD 00 10,f ut 4D C) ci p.--; c.c.) ci,i4 cl to oo trir-1n1n t- CO CO t- cc c- co c),4 cli o6 00 csd CI cr) G\1 r. 10 0,f 00 '.7 CM C...) 0", Q) ci ui o6 ui P--, 10, CO CO C9 cq,f o,-, 0 C Ct tr. I-: ei ai ei P-1 c> it. CO CO cq csd Cl 6 0 10 cq -,f r. 41 Cto cq CO -7? cc -1.1 ut Ot C) t- cn C9 c.c.) ui ci ui -4 C9 CD CD 10,-, CO CO 09 ut C9 G9 `re r-i CO c- c> r-i t--.--; ei 6 ci co c),. lo COCO N,t,f r. r. C) C),-1 t- cc.) 16 6 t-4 0, o p--, El, dicydn CO,, C) t- CD c= CD c- r-: c;,-; r4 00 c- c.c) CO r. CI r. tip ev) ;..4 a) a), te, fil ;...4_, cp 0 g,4 *,,,,,--,..,._.,... p. i r.-4.4-,c,.4... 0 al a) Ci 73,.4, 0 0 g Q. 0.. tsi g k0.c1),-,,-,.,111 F. $..i. r. 7,1 rbtl,, C3' bp ;. Cie i.;,,, q..., -.4 E to ; P., a).--, ci,.. 73' a) F... o : bo o g a) -7.rd o cs) 0? -. 0 4-) 11. ts) cd '-' '42 'r-,c) cd Cqt21 00 c- oi -,14 10 N 10 ut 4 cz 10 C\1,-1 00 r-... cn CO p...4 4. ct --. r,., o..., '"',... --),..- 1 (0 C- 10 c..0 CO r.- 00 CO t- t- a) QD t- I. ci t-4 ui cs5 vi ui ci 0) 10 (C) 00 CO C. 10 Cq Gq r. CD 71.1 00 tr.,, -714 lo c= ct 10 CO,f tr. cq cc, C) C) ci ci vi 4 ei c: ei (5-, la C) GC cc) t- ut cq cl,...1 c) -7? oo r-,...4 C) a) ut c.0 CO a) t- CO,-, t- 10 a) Ot Ot ci Q6 ui CO ui cc; 4 cn 10 0 00 c.c, t- ut C909,, G) el.i 00 t-,-i 0 tr. 10 C7) CO 0 COc> t-- co cc, oo oo cas ei c. 1-Ci 16 Cr3 im -li o) oo cc tr. 10 N N P-1 0 ',I.' 00 N,-1 C) QD ut ut CO CO,f CO G9 t-,14 QD 00 GC ci 4 ui,-=', ui "Li ci m -,14 o cc c..0 1--- 10 N N,.-1 C. ',J.( X Cr. r. 00 Crz,f Cn C),f Ot cq,..1 CD 00 CO,i4 00,-..1 ei ei ei 4 6' 6 CO c'n CD 0 = C.0 10 Ir.. ' m.4 10 di 10 "7i1,f 10,4 c5-; Ot QD 10,f 10 10 C7) C ut cf) 7i4 c\i Cr, t- lo -7? 10 10,-1 G9 C) C) cri,4 C) GO QD,f 10 10 Cq CO c) c) cs3 C'q C:t cc),t1 1010 t- 00 t- t-- cc; 4,.C) 10 10 10 10 0 Cn,ti o6 6 Cn 00 IC.711 COCO,b1 tto.. Ca 4:2 cd 4:2,W 0...., `,1..._......,..,,...,, ce.,..,..sz rcs 4,_, ) E.., 0 1> c..,...i., F...... o al to0..,,, : :, 7:1 omm r.... 0,..40..g a) pil 0 cp r) -.44.. 4.,...,, 1/41 0 to bp P 0 bo ct p.m a) o,..,g, P.. - o. g g o o >, 0 Pf4 g 1.4 0,L1 bf 0 0 (X) 10 10 ZaO o o C.0 0 F. C) rr. to 00 0 CD CZ gz 0 0 rn o 0 bo ca bo 0 g 0 0 7g rg E el) 4.2 tif) 0 0 r. 0 bo0 bp 0 0 c> r-4 42 *. bo 0 O 0 4' o bo O Oa) gi =ND g

1949. 130 Tabell 2. Priser i små salg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Gjen- DOMsnitt 1938 Mengdeenhet Juni 1948 IJuli 1948 Aug. 1948 Sept. 1948 Okt. 1948 Nov. 1948 Des. 1948 Stigning fra 1938 til des. 1948 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. Kg - * høyrygg.... - - * bibringe.... - Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek - - *» bryst - -» spekalv, forpart - -» * bakpart - Sauekjøtt, ferskt, stek -» forpart - * bog Kjøttdeig, alminnelig - K arbonadedeig Middagspølser, ferske - røykte Skinkestek - Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - - saltet,»» - Torsk, nyslaktet - 78 - sløyd, uten hode - 56 - saltet - 64 Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - 65 - * røykt _ 90 Sei, nyslaktet _ 55 - sløyd, uten hode - 50 Kveite, stor, oppskåret - 235 Makrell, fersk (ikke småmakrell) - 88 Sild, fersk (ikke småsild) - 57 Spekesild, norsk, 10/12 stk. pr. kg - 87 Klippfisk, Møre - 100 - Sørlandet - 123 Uer, saltet - 63 Fiskeboller, prima 'ho 1 Mjølk, nysilt, i løst mål * på flasker - skummet Kondensert mjølk, usukret. Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse. - billigste Ost, norsk sveitser, imit - gauda 1130 - geitmysost B. G. 28 - nøkkelost H 30 - kumysost - pultost i Stek med knoke. 2 Bryst. boks Liter. 'fikbogks Ore 269 233 213 283 242 176 192 242 221 241 307 209 189 247 220 229 31 33 10 55 360 328 168 138 353 227 194 80 140 Ore 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 155 108 137 124 188 111 97 413 152 100 162 249 244 155 202 45 48 19 85 616 576 100 100 474 292 362 292 142 207 Ore 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 155 108 138 125 188 112 96 413 155 102 162 248 244 156 203 45 48 19 85 616 576 100 100 474 292 362 292 142 207 Ore 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 155 108 138 124 188 112 96 415 172 104 162 248 246 156 201 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 142 207 Ore I Ore Ore 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 155 108 137 125 188 112 96 420 173 104 161 250 246 158 202 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 142 207 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 156 108 137 126 188 112 96 421 172 105 162 250 246 158 203 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 142 207 423 285 285 351 311 255 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 156 108 137 124 189 112 95 423 107 162 250 246 160 203 Ore 423 285 285 351 311 255 310 484 2 4J5 435 390 390 371 360 426 446 454 155 108 137 124 189 113 96 427 107 162 250 246 160 202 45 45 48 48 19 19 85 85 616 616 576 576 100 100 100 100 473 473 292 292 362 362 292 292 142 147 208 208 Pst. 57.6 22.3 33.8 24.0 28.5 44.9 100.0 61.8 27.0 77.5 90.5 72.5 102.7 98.3 98.7 92.9 114.1 90.8 110.0 105.5 92.0 81.7 87.7 86.2 150.0 100.0 154.0 45.2 45.5 90.0 54.5 71.1 75.6 ± 40.5 ± 27.5 34.0 59.5 50.5 83.8 48.6

131 Nr. 1-2 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni 1948 Juli 1948 Aug. 1948 Sept. 1948 Okt. Nov. Des. 1948 1948 1948 Stigning fra 1938 til des. 1948 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjol, superior ell. likn.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede... - Byggryn, hele, norsk formaling - Risengryn, prima - Makaroni pr. pk. à 1/ kg. 1/4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter - Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke- Kakao, norsk Te Sirup Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) fl. Pilsnerøl-»- Selters-*- B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter Kull, husholdnings- 100 kg Koks nr. 2 3 Granved, hel, 60 cm lang.. Mf - hogd Bjørkeved, hel, CO cm lang.. grovhogd 199 42 38 39 54 71 45 84 48 43 47 45 78 36 52 32 33 64 58 138 113 306 65 75 283 276 1 100 49 16 35 41 31 116 450 334 320 2 798 3 322 3 516 4 007 531 64 43 43 57 160 51 96 60 48 66 45 236 45 122 71 78 172 125 381 330 635 405 316 61 80 704 550 2 020 163 32 61 75 40 164 1 305 997 994 6 114 6 786 7 518 8 463 531 64 43 43 57 161 51 96 60 48 66 45 236 44 124 71 78 172 125 381 330 635 405 316 61 80 704 550 2 024 163 32 61 75 40 164 1 326 1 000 996 6 106 6 786 7 518 8 463 531 64 43 43 57 161 51 96 60 48 66 45 236 44 101 41 99 172 125 381 330 635 405 316 61 80 704 550 2 024 163 33 61 75 40 164 1 362 1 013 997 6 043 6 717 7 454 8 395 531 64 43 43 57 162 51 96 60 48 67 45 236 44 88 32 61 172 125 381 330 635 405 315 61 80 699 546 2 003 163 32 61 75 40 165 1 378 1 034 1 019 6 043 6 717 7 454 8 395 531 64 43 43 57 163 51 96 60 48 66 45 236 44 84 30 48 172 125 381 329 635 405 314 61 80 694 540 1 978 163 32 61 75 40 165 1 389 1 034 1 020 6 043 6 733 7 462 8 410 531 64 43 43 57 164 51 96 60 48 66 45 236 45 82 31 46 171 125 381 328 635 405 314 61 80 682 535 1 960 163 33 61 75 40 166 1 388 1 024 1 014 6 051 6 744 7 473 8 417 531 64 43 43 57 164 51 96 60 48 66 45 236 45 85 32 47 171 125 381 287 635 405 312 61 80 676 530 1 957 148 33 61 75 40 166 1 394 1 011 1 010 6 021 6 744 7 436 8 368 166.8 52.4 13.2 10.3 5.6 131.0 13.3 14.3 25.0 11.6 40.4 o 202.6 25.0 63.5 0 42.4 167.2 115.5 176.1 154.0 107.5 -:- 6.2 6.7 138.9 92.0 77.9 202.0 106.3 74.3 82.9 29.0 43.1 209.8 202.7 215.6 115.2 103.0 111.5 108.8

1949 132 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Glennomsniff 1938 Juni 1948 Juli Aug. Sept. 1948 3948 1948 Okt. 1948 Nov. 1948 Des. 1948 Stigning fra 1938 til des. 1948 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blatt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx... Arbeidsskjorte ( blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenkleer, - Herretrøye, - makko.... Herrebenklær, -».. Dametrøyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull. fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore I Ore Ore Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Pst. M. 1 258 2 584 2 588 2 588 2 582 2 581 2 581 2 581 105.2 453 1 150 1 150 1 123 1 107 1 088 1 088 1 075 137.3 214 601 601 604 609 609 613 613 186.4 259 614 614 614 614 614 623 623 140.5 903 1 803 1 803 1 800 1 794 1 794 1 773 1 771 96.1 220 514 508 508 511 511 507 507 130.5 178 401 401 401 401 401 394 394 121.3 115 281 281 282 283 283 281 281 144.3 100 262 264 264 264 264 262 260 160.0 1841 5401 5401 5361 5361 536 5341 5301 188.0 Stk. 1 806 3 965 3 965 3 965 3 965 3 965 3 965 3 976 120.2 Kg 1 212 2 279 2 281 2 280 2 270 2 241 2 235 2 231 84.1 Stk. 8 334 21472 21457 21457 21468 21564 21601 21613 159.3 6 212 16466 16466 16466 16454 16447 16483 16508 165.7» 6 646 17688 17768 17974 17975 18001 17841 17867 168.8 7 451 18191 18191 18407 18631 18631 18757 18810 152.4 1 297 3 223 3 227 3 234 3 229 3 296 3 298 3 307 155.0 625 983 980 980 977 972 977 976 56.2 478 1 526 1 526 1 526 1 524 1 524 1 524 1 526 219.2 734 2 347 2 348 2 374 2 386 2 382 2 382 2 392 225.9 644 1 174 1 183 1 186 1 186 1 186 1 186 1 186 84.2 Par 640 1 174 1 183 1 186 1 186 1 186 1 186 1 186 85.3 Stk. 383 726 721 722 724 724 718 722 88.5 Par 382 727 722 723 724 725 721 724 89.5 Stk. 210 460 460 453 453 452 455 457 117.6 Par 295 497 496 490 494 497 501 501 69.8 429 612 617 622 622 622 632 636 48.3 Stk. 716 1 275 1 275 1 279 1 280 1 299 1 318 1 319 84.2 Par 317 531 536 535 534 534 535 538 69.7 372 874 877 876 880 888 907 909 144.4 348 735 738 738 729 729 731 733 110.6 237 452 456 455 457 460 462 461 94.5 Stk. i 410 3 668 3 685 3 685 3 660 3 638 3 610 3 624 157.0

133 Nr. 1-2. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni Juli 1948 1948 Aug. 1948 Sept. 1948 Okt. 1948 Nov. 1948 Des. 1948 Stigning fra 1938 til des. 1948 Herrefetticerstovler, plugget Boksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 Par» -»- -»- dame» 39» Gummisko, grå, nr. 32» Herrekalosjer, alm. svarte norske...» Damekalosjer -»- -... * Halvsåling og flikking av: herresko.» -»- --4-damesko.» Ore Ore Ore Ore I Ore Ore I Ore Ore I Pst. 1 864 4 012 4 042 4 060 4 088 4 094 4 144 4 165 123.4 2 060 4 222 4 226 4 226 4 254 4 294 4 382 4 380 112.6 1 809 3 378 3 370 3 392 3 401 3 418 3 454 3 483 92.5 320 489 487 487 487 487 487 487 52.2 507 715 715 716 716 716 713 713 40.6 478 655 654 657 657 657 654 654 36.8 655 1 115 1 118 1 118 1 125 1 126 1 127 1 131 72.7 499 874 878 878 885 886 886 888 78.0 D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt -»- -»- dobbelt.. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bredt og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, delkk etoyskap, bord og 6 stoler) Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang Norsk aluminium kasseroller med ører nr. 4002, 28 cm, 8 I Norsk aluminium kaffekjele nr. 418, 20 cm, 3.3 1. Galvanisert bate, 12-torns Aluminiumspann nr. 21, 16 cm, 3 1 Inoksyd. gryte, 28 cm i diameter. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr. 1233 Bordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr Alm. glatte. hvite steintoytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte, hvite steintøykopper» ølglass uten stett Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Øks, Mustad nr. 12, med skaft Hammer, husholdnings-, alm. størrelse Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre - dame Barbering Rettet. Stk. 5 646 15 399 15 4951 15 495 15 585 15 585 15 817 15 817 180.0 9 633 24 434 24 8091 25 301 25 667 25 696 26 139 26 139 171.3 41941 69121 69121 69121 69121 69121 6 912 69121 64.8» 58 128 147381 147439 147439 148197 148774 148774 150520 158.9» 5 339 11 024 11 146 11 146 11 146 11 155 11 155 11 209 109.9 698 2 049 2 053 2 080 2 080 2 080 2 090 2 110 202.3» 1 394 3 641 3 689 3 717 3 725 3 725 3 767 3 796 172.3 613 1 521 1 521 1 523 1 523 1 547 1 551 1 551 153.0 5471 7061 706 706Í 7061 7061 706 706 29.1 560 751 751 751 751 751 751 751 34.1 233 458 458 462 464 470 475 481 106.4 433 590 590 590 590 590 590 590 36.3 749 1 244 1 244 1 244 1 244 1 244 1 244 1 244 66.1 477 737 736 735 735 735 741 739 54.9 420 713 712 719 721 721 728 728 73.3 651 2 473 2 505 2 505 2 505 2 505 2 490 2 489 282.3 Dusin 1 862 5 534 5 534 5 534 5 510 5 517 5 481 5 424 191.3 1 161 3 034 3 034 2 991 2 991 3 006 3 040 3 040 161.8 2 383t 3 432 3 461 3 466 3 466 3 466 3 466 3 467 45.5 579 1 328 1 326 1 313 1 303 1 301 1 301 1 301 124.7 584 1 478 1 478 1 476 1 467 1 463 1 460 1 457 149.5 475 923 921 925 925 918 918 915 92.6 Stk. 3 317 8 759 8 759 8 696 8 696 8 696 8 696 8 696 162.2 142 294 296 299 296 296 289 289 103.5 473 988 989 989 990 990 999 999 111.2 302 549 549 548 548 548 548 548 81.5 109 105 105 105 105 105 105 105 3.7 Kg 77 159 158 157 156 155 152 152 97.4 21 47 47 47 47 47 47 46 119.0 Liter 35 45 45 45 45 45 44 44 25.7-89 127 127 127 127 129 130 130 46.1-146 216 216 218 218 217 217 219 50.0-125 196 196 198 198 197 197 197 57.6-47 89 89 89 89 89 89 89 89.4

1949. 134 Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 = 100. 1947I 1948 ci) av.0 31, t; o i4 4 rca Riket i alt I215I213234235l227 289 184 194 215 237 225 231 217 202 218 228 216 Landdistrikter 222 210 218 222 220 281 Forstadsstrok 205 205 212 214 207 254 Bygdene i alt 218 209 218 220 217 275 Byene i alt 214 217 247 247 235 301 Herav: Nærings- og nytelsesmidler 210 208 213 213 209 283 A. Matvarer 151 160 169 168 165 191 1. Kolonialvarer 142 147 155 154 2. Kjøtt og pølsevarer 116 144 194 194 3. Delikatesseforretn... 219 234 224 218 4. Bakervarer 185 203 195 211 5. Frukt og grønnsaker 310 289 328 299 1. Tobakk 288 264 278 275 2. Sjokolade, drops.. 208 149 203 211 3. Vin, spirituosa 473 420 396 402 155 187 212 211 262 195 176 228 216 342 B. Nytelsesmidler 422 376 364 368 358 611 326 270 213 391 404 299 693 167 184 210 236 216 223 231 209 205 223 210 172 181 197 222 210 214 204 197 207 216 202 167 183 207 233 215 221 225 206 205 221 208 197 203 224 243 235 240 213 201 229 235 223 190 191 218 218 217 227 229 202 214 221 207 150 152 163 174 166 177 163 158 165 168 163 139 142 158 169 158 169 159 143 149 155 153 129 119 118 114 109 112 99 102 127 136 118 227 215 233 260 251 266 221 242 243 237 229 205 220 221 244 229 238 220 237 233 241 235 183 239 203 196 220 281 327 286 330 301 277 251 190 354 324 417 369 394 398 465 355 384 405 361 237 273 244 231 250 222 355 472 417 Bekledning og tekstilvarer 2... 225 216 308 314 279 292 199 216 226 288 272 254 173 166 228 239 226 A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a. 2. Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd 2 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer 229 222 318 327 287 297 206 167 165 236 228 201 198 249 231 450 269 215 448 306 212 529 261 144 393 284 214 423 279 249 452 267 234 395 227 233 287 260 255 172 163 234 252 232 146 159 155 183 166 171 121 116 165 169 159 280 267 382 413 364 390 257 287 307 390 350 334 217 203 293 329 300 197 185 243 241 235 271 154 167 195 304 356 255 184 175 216 218 218 240 311 329 322 307 381 265 279 282 326 293 332 249 317 354 350 334 273 219 332 354 280 247 338 248 319 344 243 448-283 237 303 221 354 260 319 239 Diverse 160 212 244 235 248 477 1200 195 202 208 193 220 179 225 270 259 282 i De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hoved-indekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i «Bedriftstelling i Norge 1936.» 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer. 267 209 365 256 288 199 347 258 394 261 381 256 356 265

135 Nr. 1-2. 11,111111 11011, Apnede konkurser og akkordforhandlinger 1937-39 og 1941-48. 1937 1938 1939 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 Åpnede konkurser. 294 1 286 316 111 53 86 105 103 109 110 162 Rikt Heerav. etter 44 akkordforh. 42 30 6 2 1 2 3 1 3 I alt. 142 Byer. 143 155 56 28 49 65 60 66 63 87 Bygder 143 152 161 55 25 37 40 43 43 47 75 84 1. Riket. 68 86 24 11 15 16 31 30 28 39 Aksje" J Byer selskap. 1. 43 60 53 18 11 10 10 23 24 22 28 Bygder 25 24 33 6 5 6 8 6 6 11 Åpnede akkordforhandlinger. Riket. 88 128 101 20 23 3 2 7 8 7 I alt. Byer. Bygder 48 66 52 13 1 3 2 1 3 2 4 6240 49 7 1 1 1 4 6 3 Riket. Aksje- Byer selskap. Bygder 23 149 44 35 5 1 1 1 3 1 27 21 3-1 2-17 14 2 1-1 Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer. 1948 1947 1946 Gj.snitt 1937-39 A. Selvstendige næringsdrivende 146 109 108 332 Bygder / 5 4 4 29 Andre 23 24 16 94 AIS 18 17 16 54 1 Andre 34 23 19 87 2) Industri, gruver og håndverk.. 47 26 42 42 Bygder / A/S 6 1 3 6 Andre 16 8 12 12 Byer J *IS 12 7 8 11 1 Andre 13 10 19 13 1948 1947 1946 Gj.snitt 1937-39 3) Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere 1) Handel. 80 68 55 264 m. v.... 7 7 2 9 Byer 4) Skipsfart og hvalfangst. 1 1 1 5) Privatbanker - - - 6) Sparebanker 1 7) Andre selvsten - dig næringsdrivende.. 12 7 8 15 B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere 16 6 3 8 C. Ukjent stilling.. 4 2 2 26 1) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. I. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. 1. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

1949. 136 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. Nov. I Juli Aug. Sept. Okt. Nov. De rapporterende banker har ca. 98 % av 1947 1 1948 1948 1948 1948 1948 forvaltningskapitalen 63 62 62 62 62 62 banker banker banker banker banker banker Aktiva. Kassebeholdning på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer ph innenl. aksjebanker» sparebanker» andre banker s s uten]. banker nostro»» bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio) Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre debetposter 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 61 705 60 199 64 893 68 358 4 275 7 970 8 444 5 458 2 153 1 177 1 149 1 063 1 133 975 1 083 839 1 053 934 1 091 461 300 020 308 180 304 474 281 259 36 587 32 746 34 086 30 109 8 270 6 563 3 914 8 703 124 344 85 105 72 041 80 369 10 889 6 155 7 921 5 680 114 621 66 377 75 234 75 698 1 080 500 1 024 800 1 025 650 978 000 813 773 928 743 944 724 945 930 42 263 41 597 42 571 41 916 333 555 431 087 435 333 443 257 147 747 176 027 174 404 176 167 238 475 267 308 272 987 276 965 1 083 216 1 238 749 1 235 357 1 272 703 7 387 39 155 39 943 42 026 105 665 97 541 98 999 91 872 22 073 22 074 21 895 22 075 605 607 643 649 655 619 787 607 85 48 48 48 47 676 31 821 35 783 41 813 6 302 17 553 6 205 10 029 14 429 12 771 21 077 15 336 1 1 1 000 kr. 1 000 kr. 68 587 72 952 5 774 6 688 989 892 019 646 914 379 244 978 229 726 17 234 18 391 25 115 21 625 80 105 69 794 5 483 7 856 87 615 70 507 921 550 876 050 955 685 990 615 42 221 42 407 455 236 464 711 173 227 183 775 281 559 288 320 303 719 1 331 652 31 925 33 483 103 340 95 373 22 108 22 109 754 818 607 816 48 49 47 958 55 084 11 070 11 379 13 983 16 989 Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig lånekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr.» termin» s» s oppsigelse.. I regning med Norges Bank»»» aksjebanker» s» sparebanker»» andre banker»»» utenl. banker nostro bro Kr editorer i utenlandsk mynt Lån i Norges Bank» aksjebanker»» sparebanker Rediskonteringer innenlands» utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend.. Renter, diskonto m v I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet 5 741 245 5 988 805 5 982 496 6 007 551 5 920 516 5 826 440 189 102 97 659 6 187 6 200 724 2 364 888 10 959 1 699 591 128 294 173 410 399 22 160 12 779 97 223 142 699 1 000 1 062 874 45 427 66 224 155 558 384 96 084 1 847 1 17 914 5 741 245 5 1 560 117 1 980 091 1 191 036 191 036 191 036 108 135 108 135 108 135 6 993 6 995 6 989 6 200 6 200 6 200 995 944 879 2 505 987 2 468 716 2 516 574 2 9 109 9 109 8 225 1 834 190 1 850 2828 6 1 837 224 1 62 114 311 693 304 449 279 715 451 537 459 873 446 880 14 668 18 990 20 619 14 560 13 959 15 611 94 355 85 487 95 608 109 701 113 927 119 517 2 893 2 932 1 583 1 698 2 183 2 337 41 050 41 083 45 105 68 872 62 996 72 960 120 673 120 628 119 973 371 371 370 68 581 74 161 85 009 1 295 7 220 2 088 24 151 32 752 24 800 988 805 5 982 496 6 007 551 687 627 1 708 403 1 724 057 098 947 1 098 790 1 134 474 5 1 1 191 036 191 036 108 135 108 135 6 989 6 989 6 200 6 200 822 777 409 974 2 381 111 7 114 7 114 837 490 1 839 541 67 82 251 627 222 382 445 286 431 077 29 228 18 833 9 059 9 239 96 759 99 697 127 616 119 313 1 000 200 1 661 1 158 2 500 2 271 48 887 49 720 80 000 80 608 133 743 114 668 370 722 97 706 103 774 960 5 713 26 287 26 080 920 516 5 826 440 735 070 1 755 320 158 245 1 179 616

De rapporterende banker har ca. 78 % av forvaltningskapitalen Sparebanker Antall Oslo 3 Østlandet Byer 12»---- Bygder 34 Oplandet Byer 3» Bygder 17 Sørlandet Byer 14» Bygder 12 Vestlandet Byer 9 Bygder 25 Trøndelag Byer 5» Bygder 10 Nord-Norge Byer 5» Bygder 8 I alt Byer 51 Bygder... 106 137 Nr. 1-2. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Nov. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. 1947 1948 1948 1948 1948 1948 157 banker 157 banker 157 157 banker banker 157 banker 157 banker Aktiva. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. Kassebeholdning 28 524 32 800 31 028 32 185 31 525 31 159 på postgiro 276 413 468 336 460 583 Utenlandske sedler og mynter 234 189 166 133 113 110 Innestående i Norges Bank 81 797 92 404 89 173 80 207 92 077 78 223 Innest. i og i regn. med aksjebanker 224 909 255 472 261 855 250 077 248 902 243 365»»»»»» sparebanker 35 928 40 476 41 219 39 966 37 768 37 885»»»»» andre banker 2 - - - - -»»» utenlandske banker 6 023 4 695 2 948 2 714 2 256 1 197 Statsveksler 700 500 669 100 674 400 683 550 665 800 671 700 Ihendehaverobligasjoner 1 300 666 1 271 571 1 268 654 1 272 118 1 270 855 1 273 608 Aksjer 24 286 25 058 25 019 25 106 25 119 25 099 Pantobligasjoner 511 683 561 886 566 426 570 455 576 783 581 542 Veksler 28 783 29 678 29 387 29 533 30 039 31 137 Vekselobligasjoner og gjeldsbrev 270 546 296 670 299 373 303 697 312 069 314 429 Kassekreditt og andre utlån 226 975 276 461 277 692 284 556 291 279 296 822 Faste eiendommer og inventar 21 689 22 333 22 457 22 501 22 551 22 550 Konto for omkostninger m v 20 695 18 897 21 271 24 163 27 752 31 497 Andre debetposter 24 068 9 456 9 167 9 859 10 127 11 475 3 507 584 3 607 559 3 620 703 3 631 156 3 645 475 3 652 381 Passiva. Egne fond Innskudd: anfordring termin» sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse I regning med Norges Bank 1) innenl. aksjebanker >> sparebanker» andre banker» utenl. banker Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet» 197 596 196 848 196 755 196 337 196 337 196 337 494 583 498 242 495 767 512 779 541 252 546 318 - - - - - 2 610 179 2 723 498 2 738 221 2 732 530 2 727 566 2 722 787 103 - - - - - 27 035 26 695 26 257 21 406 13 123 12 753 69 516 75 149 73 693 72 002 68 860 68 809 1 876 67 67 137 123 556 23 47 47 49 49 105 - - - 13 274 16 559 12 389 12 810 10 270 10 195 6 197 7 087 6 728 7 621 6 803 7 071 67 308 50 313 55 540 59 721 66 351 71 674 19 894 13 054 15 239 15 764 14 741 15 776 3 507 584 3 607 559 3 620 703 3 631 156 3 645 475 3 652 381 333 868 381 250 392 142 395 557 396 664 401 095 218 077 266 648 268 748 273 313 278 870 286 117 Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden. Sept. 1948 1 000 kr. 591 517 366 724 598 518 47 337 225 058 216 480 115 503 389 464 252 306 150 473 103 519 100 101 88 309 1 862 096 1 383 213 Okt. 1948 1 000 kr. 589 754 363 021 616 173 47 870 228 953 216 972 116 705 391 458 255 020 149 365 104 008 101 166 88 353 1 859 606 1 409 212 Nov. I Private 1948 laksjebanker 100 0 kr. 588 922 357 477 613 715 47 836 230 847 220 890 117 573 389 698 259 851 149 707 104 052 100 805 87 732 1 855 335 1 413 770 Oslo Østfold Buskerud Vestfold Hedmark 1 Opland Telemark 1 Agder f Vestlandet Trøndelag} Nordland Troms Ant. 12 15 14 Sept. J Okt. 1948 i 1948 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 2 575 506 2 481 825 2 478 465 356 837 74 366 117 979 329 328 69 948 120 306 1 051 652 1 065 860 1 043 949 185 683 187 311 Nov. 1948 331 711 67 911 120 407 185 323 I alt 157 3 245 309 3 268 818 3 269 105 I alt 62 4 362 023 4 254 578 4 227 766

1949. 1 38 Kap. Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større Budsjettår Bevilget I budsjett Juli-juni Juli-jan. Juli. Aug. 1. Ordinær skatt på formue og inntekt. 2. Tilleggskatt på formue (Ekstraord. form. skatt) 3. Skatt på inngangspenger 4. Særskilt skatt på inntektsstigning 5. Arveavgift 6. Motorvognskatt 7. Tollinntekter 8. Laste- og fyravgifter 9. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 10. Brennevinsomsetnings -avgift. 11. Skjenkeavgift 12. Brennevinstilvirkingsavgif t. 13. Olavgif t 14. Sjokolade- og sukkervareavgift. 15. Tobakkstempelavgift 16. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin. 17. Omsetningsavgift av visse varer. 18. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 19. Fyrstikkavgift 20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin.... 21. Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer 23. Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag ph utestående fordringer. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2011 2012 2013 2015 2016 2017 2019 2020 2021 2022 2024 2026 2027 2028 2029 2030 2061 2812 3121 J- 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 I 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 f 1947/48 I 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 1947/48 1948/49 J 1947/48 1948/49 I 1947/48 I 1948/49 1947/48 1948/49 1947/48 1948/49 1947/48 1948/49 J 1947/48 1948/99 J 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 i 1948/49 J 1947/48 1 1948/49 I 1947/48 1 1948/49 375 000 476 675 258 233 18 031 500 000 396 090 37 324 12 000 17 997 8 174 673 16 000 6 994 987 20 000 22 640 12 926 1 732 18 000 12 073 1 889 5 000 3 076 1 703 720 3 000 1 278 83 9 000 29 219 21 703 1 781 12 000 10 544 1 098 3 000 5 6 364 4 465 300 5 000 4 349 281 185 000 181 924 127 152 29 030 170 000 102 134 19 789 3 000 3 898 2 265 358 3 000 60 000 70 000 2 358 30 000 321 30 000 17 000 33 000 45 443 27 550 3 600 44 12 8 22 27 000 28 987 3 800 500 16 390 10 560 2 113 000 5 079 1 748 000 27 557 15 792 2 233 000 17 581 2 723 000 32 108 21 706 3 344 000 17 655 3 017 000 27 781 14 360 1 674 23 21 21 25 000 17 464 1 871 80 000 84 962 49 916 5 749 86 000 48 475 6 006 8 000 8 276 4 968 856 10 000 4 555 1 069 20 000 25 090 15 135 1 840 25 000 15 373 1 635 325 000 450 826 278 192 50 998 385 000 249 188 34 507 4 000 5 315 2 928 322 5 000 2 101 516 160 000 195 334 1U 595 8 900 205 000 132 315 17 500 22 000 26 179 17 672 2 491 22 000 14 677 2 488 57 000 71 282 37 806 4 670 90 000 52 905 8 793 49 450 60 501 39 103 7 722 52 000 42 092 3 145 2 000 2 088 1 273 97 2 500 1 921 366 3 000 12 080 2 968 1 324 3 000 3 182 279 28 187 22 528 325 291 1 448 1 415 111 42 3 137 639 160 80 15 131 8 756 375 308 4 250 4 687 1 456 850 1 610 2 156 4 008 3 734 1 905 2 911 7 298 9 926 1 182 999 1 828 1 693 43 244 33 611 397 18 295 21 015 3 263 3 082 4 543 935 4 834 9 073 56 37 36 19 Sum 1-25 26. Statsbanene, overskudd. 2 27. Postverket, overskudd 2 28. Telegrafverket, overskudd. 2 1101 1102 1103 1947/48 I 1948/49 j 1947/48 I 1948/49 J 1947/48 1948/49 J 1947/48 i 1948/49 1 513 950 1 903 005 1 122 145 180 558 1 754 500 1 189 370 151 235 ± 84 094 80 256 ± 40724499 75 223 19 596 1 766 2 500 3 936 4 098 57 5 5 500 2 429 - -1 030 000 9 515 6 590 3 577 000 41 997 2 990 147 079 128 787 749 840 +. 636 817 + 683 ' Tabellen er utarbeidd etter f or eløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp -avrundet - som (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. ' Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

139 Nr. 1-2. inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver. 1 Regnskap Sept. Okt. I Nov. Des. Jan. I Febr. I Mars April I Mai I Jilni 43 023 29 080 57 777 53 053 98 904 48 051 106 201 49 669 465 198 1 520 3 641 476 919 1 450 1 907 1 534 2 156 2 262 2 041 1 608 1 853 1 919 1 830 57 145 108 443 444 216 251 179 2 407 4 553 4 924 2 481 1 095 802 958 3 150 5 518 1 199 871 857 94 125 849 2 093 13 180 26 322 10 260 10 143 9 712 21 140 9 112 11 212 312 336 291 327 335 357 351 373 29 082 33 413 1 352 964 1 753 1 559 119 63 2 420 2 802 560 827 23 086 22 413 266 313 26 148 903 1 937 54 1 911 412 9 883 314 69 810 2 259 2 036 443 857 390 6 736 257 36 192 2 699 1 857 322 1 864 372 22 517 419 40 000 52 020 2 265 1 920 273 1 127 319 7 902 323 34 272 1 697 1 964 281 1 757 5 406 7 734 320 3 600 3 600 3 500 3 400 3 500 3 500 4 000 3 500 1 780 1 381 1 242 1 143 700 499 443 411 537 3 266 2 344 2 663 3 184 2 803 1 093 2 830 3 953 2 464 1 880 2 156 2 843 1 899 1 703 1 681 1 377 2 139 2 527 2 448 1 675 2 620 3 015 2 604 6 306 7 347 7 074 8 155 5 397 5 275 7 777 7 503 1 129 537 355 423 706 368 440 490 5 600 6 000 1 445 428 3 139 2 792 3 901 2 778 2 290 2 768 7 987 6 591 486 483 3 000 1 034 2 821 1 393 2 289 7 690 362 3 293 1 147 1 546 1 520 2 537 7 018 474 4 000 647 1 535 2 210 2 641 5 901 622 3 900 1 313 2 676 2 329 2 719 7 900 764 3 700 1 689 3 187 2 950 3 235 6 537 1 086 2 466 2 647 2 374 2 049 2 035 2 469 2 441 2 821 35 792 36 022 37 121 35 933 33 642 35 319 35 832 36 819 300 344 368 586 152 363 357 713 16 300 15 900 16 000 14 700 15 900 16 600 17 600 15 700 3 199 2 054 1 617 1 846 2 313 1 636 1 391 1 429 5 590 5 636 5 170 6 083 9 220 8 461 8 589 8 682 4 845 8 319 914 5 730 5 217 5 608 7 147 6 645 359 76 92 510 541 292 134 491 1 931 2 279 39 082 39 458 611 25 500 28 000 3 202 2 338 6 114 8 225 6 739 5 257 83 60 1 984 39 434 484 13 500 1 160 5 154 5 025 100 1 812 27 337 423 13 639 1 250 5 946 3 942 46 2 281 34 682 1 038 18 600 1 840 6 979 1 229 158 856 35-153 412 16 400 1 879 7 337 5 021 174 2 022 36 028 17 600 2 378 8 060 6 181 337 377 371 46 604 25 97 351 2 133 210 278 131 98 106 41 8 736 149 406 156 092 160 637 161 415 199 718 161 272 213 404 164 865 +. 6 738 ± 6 204 + 7 557 7 332 7 907 + 5 574 8 630 -.- 564 1 097 1 103 2 426 + 592 36 1 220 4 447 + 1 742 2 319 645 + 999 +1 322 1 721 ± 381 + 328 166 958 170 089 ± 9 483 ± 861-2.-- 1 016 3 263 127 123 154 816 +.10 779 ± 4 932 ± 8 798 747 ± 235 ± 210 613 190 711 156 053 667 3 442 152 157 ± 7 079 + 7 944 --s- 134 1 477 4-1 207 4-1 171 i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 2011 og 2012 som viser henholdsvis fa inc Juli-november. 4 Juli-desember. Tallet er rettet etter oppgave fra Finansdepartementet.

1949. 140 Telegrafverket. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter... Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Postverket. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg. *---- Overskudd * Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg. * Overskudd» Måneder Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. 422 56 64 454 52 57 493 59 68 476 56 61 667 61 70 5421 563 6201 5931 798 2 674 8 463 1 612 8 233 8 153 389 51 60 500 2 671 10 242 1 687 10 042 6 779 1 456 7 341 7 847 506 1 421 7 212 8 073 861 2 530 29481 2 702 2 888 7 687 1 611 7 477 7 562 407 49 58 514 2 566 8 033 669 7 833 8 043 1 4081 6 425 5 815' 610 1 947 593 63 68 560 62 69 556 59 68 536 55 66 516) 53i 63 454 49 59 724 691 683 657 632 562 7 971 8 460 8 992 7 754 10 710 8 312 8 122 10 637 8 063 1 574 1 598 1 558 1 622 1 574 1 440 1 553 1 617 1 625 7 879 8 270 8 802 7 554 1V510 8 112 7 932 10 483 7 863 9 632 7103J 7 685 6 156 6 933 7 295 9 674 8 164 8 508 1948 445 430 597 543 557 492 497 506 421 50 54 54 62 59 525666 57 62 62 66 69 67 65 64 65 65 557i 546 7171 674 683 609 617 637 543 2 792 2 962 8 199 10 677 1 636 1 641 7 887 10 477 8 500 7 035 1 591 8 175 7 391 7841 1 446 1 501 6 939 6 523 6 192 6 758 747 235 Salg av gal i 1947 og 1948 i forskjellige klasser.' Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra 2.50-4.75 volumpst. alkohol 1 283 1 308 1 3961 1 282 6 723 5 730 6 6541 5 864 5 957 6 324 9 8021 5 807 766.2.-- 594 4-31481 57 1 511 7 080 6 413 667 2 972 2 990 2 959 2 941 2 916 2 717 28401 3 117 3 130 9053' 9 938 11 113 1 670 1 698 1 627 8 853 9 492 10 913 7 375 10 662 7 922 1 316 5 911 6 045 134 Fra 4.75-7.00 volumpst. alkohol 1947 1948 1 439 7 284 8 491 +1207 1 208 6 069 7 099 +1030 3 115 8 544 462 8 344 9 027 3 055 8 513 1 591 8 391 9 713 1 219 1 459 6 835 6 758 5 995 7 322 840 564 3 019 10 834 1 685 10 634 8 913 1 518 7 415 6 318 1 097 1 232 1 486 1 566 6 263 6 735 7 084 6 899 7 327 7 048 636 592 36 2 902 8 552 1 690 8 352 8 734 Des. 649 63 73 785 2 736 8 705 1 624 8 470 9 470 1 544 1 954 7 336 10 233 6 233 7 807 1 103 2 426 1 662 2 069 7 789 11 977 6 569 7 530 1 220 4 447 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1947 og 1948. 1 Alminnelig brennevin Januar. 1947 Hl. 1 978 1948 Hl. 1 430 1947 Hl. 25 507 1948 Hl. 22 258 1947 Hl. 0 1948 Hl. 170 1947 Liter it 100 pst. 567 586 1948 Liter k 100 pst. 0 Februar. 1 381 1 762 19 891 24 262 183 72 247 972 0 Mars 2 786 2 376 34 020 35 200 246 103 34 442 0 April 2 703 3 546 30 813 35 990 887 311 37 582 0 Mai. 5 234 3 836 54 475 45 466 365 302 0 0 Juni. Juli. August. September Oktober. 4 754 5 810 5 464 2 609 1 825 3 769 4 565 3 391 1 639 1 434 52 940 62 283 60 847 39 755 31 478 47 777 59 260 44 642 32 064 28 693 1 018 600 562 0 449 204 493 346 459 325 0 0 0 0 0 0 0 0 0 43 277 November 1 450 1 523 23 417 27 887 10099 872 0 462 720 Desember 2 016 36 435 21656 0 I alt 38 010 471911 36065 887 582 Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige fabrikkene. Gjær- og sulfittsprit 1947 Liter it 100 pst. 799 839 662 479 760 162 570 847 691 001 719 153 707 553 763 617 882 220 854 349 855 793 705 370 1948 Liter it 100 pst. 766 686 843 225 625 930 717 765 646 651 804 815 734 491 989 080 Etylleter 1947 Kg. 4 109 3 499 4 298 4 506 5 039 6 550 0 0 896 230 5 615 849 740 7 665 727 539 3 815 4 081 1948 Kg. 3 873 3 694 3 743 5 294 595 3 431 0 260 5 375 4 223 4 212 8 972 383 49 177 grupper kvantum levert fra

141 Nr. 1-2. Boker. Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst oktober-desember 1948. Aarhus universitet. Vejledning for det økonomiske studium ved Aarhus universitet. Aarhus, 1946. 60 s. Alliance nationale contre la dépopulation. Paris. Compte rendu des trois journées pour l'étude scientifique du vieillissement de la population. Paris, 1948. b. 1-5. Amonn, Alfred. Grundsätze der Finanzwissenschaft. Bern, 1947. b. 1. Anderson, W. A. A study of the values in rural living, pt. 1. Ithaca, N. Y. 1947. 77 s. Andersson, Ivar. Arbetsstudier. Sthm. 1946. 96 s. Aschehougs leksikon, b. 10. Oslo, 1948. Aukrust, Odd, Bjerve, J. P., Frisch, Ragnar. A system of concepts describing the economic circulation and production process. Oslo, 1948. 56 s. Balogh, T. Studies in financial organization. Cambridge, 1947. 319 s. (National institute of economic research. Economic and social studies VI.) Baster, A. S. J. The little less, an essay in the political economy or restrictionism. Lond. 1947. 161 s. Bernham, James. The managerial revolution; what is happening in the world. N. Y. 1941. 285 s. Bertenius, Bertels:son. On the problem of poliomyelitis, an epidemiological-statistical study. Lund, 1947. 212 s. Beveridge, Lord. Voluntary action, a report on methods of social advance. Loud. 1948. 420 s. Blemsted, Karl. Norge, folk og erhverv. Kbh. 1948. 147 s. Bliek, J. de. Bevolkingsadministratie. Arnhem, 1942. 55 s. Bowerman, Walter G. Studies in genius. N. Y. 1947. 343 s. Bresciani-Turroni, Costantino. Einf iihrung in die Wirtschaftspolitik. Bern, 1948. 312 s. Brochmann, Diderik. Streiflys over sjofronten. Oslo, 1948. 287 s. Byen vår; glimt av Oslo gjennem 900 år, red. Kai Hagen. Oslo, 1948. 176 s. Casparsson, Ragnar. LO under fem årtionden. Sthm. 1948. b. 2. Chr. Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet. Havana charter. Pakt for den internasjonale handelsorganisasjon. Bergen, 1948. 281 s. Churchill, Winston S. The second world war. Lond. 1948. b. 1. Clark, G. N. The wealth of England from 1496 to 1760. Lond. 1947. 199 s. Clark, John Maurice. Social control of business, 2 ed. N. Y. 1939. 537 s. Collectivist economic planning, critical studies on the possibilities of socialism, ed. by F. A. v. Hayek. Lond. 1947. 293 s. Committee for economic development. Marketing committee. N. Y. American industry looks ahead. A business estimate of postwar markets for manufactured goods. N. Y. 1945. 63 s. Committee for economic development. Research and policy committee. Taxes and the budget: a program for prosperity in a free economy. N. Y. 1947. 77 s. Crum, William Leonhard og Schumpeter, Joseph A. Rudimentary mathematics for economists and statisticians, 2. impress. N. Y. 1946. 183 s. Damalas, B. V. Monnaie et conjoncture. Paris, 1946. b. 1. Danmark. Indenrigsministeriet. Udvalg vedr. statens forhold til byggeriet. 1941. Betænkning. Kbh. 1943-48, b. 2-3. Danmark. Landbrugsraadet. Landbrugets produktion og økonomi. Kbh. 1946. 400 s.

1949. 142,,...rd Dehem, Roger. Emploi et revenus en économie ouverte, théorie et application A, l'évolution belge et britannique de 1919 A, 1939. Louvain, 1946. 79 s. Duddy, E. A. og Revzan, D. A. Marketing, an institutional approach. N. Y. 1946. 675 s. Durand, John D. The labor force in the United States 1890-1960. N. Y. 1948. 284 s. Evang, Karl. Offentlig helsearbeid. Oslo, 1948. 73 s. (De sosiale trygder, h. 2.) Evans, G. H. Business incorporations in the United States 1800-1943. N. Y. 1948. 184 s. Fisher, R. A. og Yates, Frank. Statistical tables for biological, agricultural and medical research, 3 ed. Lond. 1948. 112 s. Food and agricultural organization. Conference. 3. sess. Geneva, 1947. Report. Wash. 1947. 81 s. Foreningen til Bestums vel. Bestum. Oslo, 1948. 155 s. Forente stater. Department of social sciences. Raw materials in war and peace. N. Y. 1947. 220 s. Forente stater. Department of state. Economic cooperation with Norway under public law 472-80 th Congress; agreement between the United States and Norway. Wash. 1948. 53 s. Forente stater. Department of state. European recovery program. Commodity reports including manpower. Wash. 1948. 448 s. Forente stater. Federal reserve system. Board of governors. Banking studies. Wash. 1941 (reprint 1948). 496 s. Forente stater. Federal trade commission. The copper industry. Wash. 1947. 420 s. Forente stater. Federal trade commission. Distribution methods and costs. Wash. 1944-46. Pt. 1, 3-9. Forente stater. Federal trade commission. The sulphur industry and international cartels. Wash. 1947. 105 s. Forente stater. Foreign relations committee. Senate. The European recovery program. Basic documents and background information. Wash. 1947. 211 s. Forente stater. Social security administration. Analysis of recent group annuities supplementing retirement benefits under old-age and survivors insurance, by Weltha van Eenam. Wash. 1948. 56 s. Frankrike. Bureau de documentation minière. tudes des gîtes minéraux de la France. Les phosphates de chaux sédimentaires, par Lucien Cayeux. Paris, 1939-41. 2 b. Frankrike. Bureau de statistique et d'études financières. La fortune nationale. Paris, 1948. 298 s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Le marché mondial du coton. Paris, 1948. 270 s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Mémento économique la Palestine. Paris, 1948. 192 s. Fredriksstad handelsstands forening. Fra fortid til fremtid. Fr.stad, 1948. 325 s. Fristrup, Børge. Island. Kbh. 1948. 102 s. Fællesforeningen for Danmarks brugsforeninger 1896-1946. Kbh. 1946. 465 s. Gade, Hans. European harbour pilot and loading places for oil tankers in the world, 7 ed. Copenhagen, 1948. 983 s. Gandil, Chr. utg. Moderne liberalisme. Kbh. 1948. 133 s. Gide, Charles et Rist, Charles. Histoire des doctrines économiques, 7 ed. Paris, 1947. 429 s. Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms. Oslo, 1948. 232 s. Good, Carter V. A guide to colleges, universities, and professional schools in the United States. Wash. 1945. 681 s. Greenwood, Major. Medical statistics fr-em Graunt to Farr. Cambridge, 1948. 73 s. Griinbaum, I. Kapitalismens økonomi. Kbh. 1947. 202 s.

143 Nr. 1-2. Hammond's new world atlas. Garden city, N. Y. 1947. 344 s. Hoigård, Einar. Pedagogisk statistikk i grunntrekk. Oslo, 1944. 92 s. Heimann, Eduard. History of economic doctrines, an introduction to economic theory. Lond. 1945. 263 s. The Heller committee for research in social economics. University of California. Quantity and cost budget for dependent families or children, prices for San Francisco, Sept. 1947. Berkely, Cal. 1947. 56 s. The Heller committee for research in social economics. University of California. Quantity and cost budgets for three income levels, prices for San Francisco, Sept. 1947. Berkely, Cal. 1947. 106 s. Helgesen, Hjalmar. 150 års arbeiderreising i andre land. Oslo, 1948. 214 s. Helkett, C. Opgørelse af den skattepligtige indkomst til staten, oversikt over her i landet gældende ret og praksis, 4. udg. Kbh. 1948. 352 s. Henius, Frank. Dictionary of foreign trade, 2 ed. N. Y. 1947. 959 s. Holmsen, Andreas. Eidsvoll bygds historie. Oslo, 1948. b. II, h. 5. Industrial future of Great Britain, a series of lectures arranged by the University of London and the Institute of bankers. Lond. 1948. 208 s. Institut de science économique appliquée. Paris. Le revenu national. Paris, 1948. b. 5. Institut international d'agriculture. Les grands produits agricoles. Compemdium international de statistiques 1924--1938. Rome, 1948. 695 s. International conference of labour statisticians. 6. Montreal. 1947. The sixth international conference of labour statisticians. Summary of proceedings. Geneva, 1948. 78 s. International conference on safety of life at sea. Lond. 1948. Final act of conference with annexes including the international convention for the safety of life at sea. Land. 1948. 289 s. International labour conference. 29. Montreal. 1946. Record of proceedings. Montreal, 1948. 648 s..international labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 4/1. Application of principles of the right to organise and to bargain collectively. Geneva, 1948. 18 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 6/1. Labour clauses in public contracts. Geneva, 1948. 35 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 7/1. Protection of wages. Geneva, 1948. 40 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 9/1. Vocational guidance. Geneva, 1948. 52 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 10/1. Revision of the fee-charging employment agencies convention, 1933. Geneva, 1948. 30 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 11/1. Migration for employment. Geneva, 1948. 218 s. International labour office. Housing and employment. Geneva, 1948. 147 s. (Studies and reports. New ser. nr. 8). International labour office. Labour-management co-operation in United States war production, a study of methods and procedure. Montreal, 1948. 405 s. International labour office. Permanent migration committee. 2. sess. Geneva, 1948. 172 s. (Studies and reports. New ser. nr. 10.) International labour organisation. Coal mines committee. 2. sess. Geneva, 1947. Record. Geneva, 1948. 198 s. International labour organisation. Petroleum committee. 1. sess. Record. Geneva, 1948. 192 s. International labour organisation. Petroleum committee. 2. sess. Report 1-4. Geneva, 1948. 4b.

1949. 1 4 4 International labour organisation. Textiles committee. 1. sess. Record. Geneva, 1948. 198 s. International labour organisation. Textiles committee. 2. sess. Report 1-3. Geneva, 1948. 3 b. International timber conference. Marianske Lazne. 1947. Report. Wash. 1947. 51 s. Jewkes, John. Ordeal by planning. Lond. 1948. 248 s. Jonassen, Olof. Göteborgs handel och industri. Goteborg, 1948. s. 133-191. (Meddelanden från Handelshögskolan i Göteborg. Geografiska instituticnen, nr. 27.) Juvkam, Ola. Trekk av utskiftningsverkets historie. Oslo, 1944. 132 s. Kloster, Knut Utstein. Oversjøisk trampfart. Oslo, 1948. 178 s. Koht, Halvdan og Skar, Sigmund. Fridom og lov i norsk historie og litteratur. Oslo, 1948. 350 s. Kurtz, Albert K. og Edgerton, Harold A. Statistical dictionary of terms and symbols. N. Y. 1939. 191 s. Kuczynski, R. R. Demographic survey of the British colonial empire. Lond. 1948. b. 1. Landbruksdepartementet. Forsknings- og forsøksutvalget. Innstilling. Oslo,1947-48. b. 1-2. LaPierre, Richard T. Sociology. N. Y. 1946. 572 s. Larsen, Karen. A history of Norway. N. Y. 1948. 591 s. Laski, Harold J. Communist manifest; socialist landmark. Lond. 1948. 171 s. Lester, Richard A. og Shister, Joseph, editors. Insights into labor issues. N. Y. 1948. 368 s. Lindahl, Erik og Herz, Ulrich. Penning- och kreditväsenet. Uppsala, 1948. 56 s. Lorentzen, Bernt. Bergenserne bygger. Bergen, 1948. 213 s. Lunden, Mimi Sverdrup. Den lange arbeidsdagen. Oslo, 1948. 220 s. Madsen, Th., Holm, Johs. og Jensen, K. A. Studies on the epidemiology of tuberculosis in Denmark. Copenhagen, 1942. 176 s. (Acta tuberculosea scandinavica, suppl. VI.) Meade, James Edward. Planning and the price mechanism, the liberal-socialist solution,. Lond. 1948. 130 s. Mering, Otto von. The shifting and incidence of taxation. Phil. 1942. 262 s. Milbank memorial fund. N. Y. Postwar problems of migration. N. Y. 1947. 173 s. Mises, Ludwig von. Planned chaos. N. Y. 1947. 90 s. Mohr, Anton. Syd-Amerika, inntrykk og studier, 3. utg. Oslo, 1948. 279 s. Myint, Hia. Theories of welfare economics. Lond. 1948. 240 s. National bureau of economic research. N. Y. Cost behavior and price policy. N. Y. 1943 353 s. National education association and the Committees on studies and awards of Pi Lambda Theta. Women in the professions, a wartime survey. Berkely, Cal. 1945. 142 s. Neumark, Fritz. Theorie und Praxis der modernen Einkommenbesteuerung. Bern, 1947. 456 s. Nogaro, Bertrand. La monnaie et les systèmes monétaires, 2 ed. Paris, 1948. 294 s. Norges eksportråd. Norway, survey of exports and economic developments. Oslo, 1948. 152 s. Norges grossistforbund. Norsk engroshandel. Oslo, 1948. 227 s. Norges krig 1940-45, h. 7, 8. Oslo, 1948. Norsk konversasjonsleksikon Kringla heimsins, 2. utg. Oslo, 1948. b. 1. Norsk-russisk ordbok, h. 6. Oslo, 1948. Norske tesktilfabrikanters hovedforening. Norsk tesktil, red. Sigurd Grieg. Oslo, 1948. b. 1. O'Brien, George. The phantom of plenty. Dublin, 1948. 75 s. Olsen, Anker Kr. Follum gjennem 75 år. Oslo, 1948. 248 s.

145 Nr. 1-2. Ormestad, M. De sosiale trygder. Historikk og grunnprinsipper. Oslo, 1948. 97 s. (De sosiale trygder, h. 1.) Otterström, Edith. Delinquency and children from bad homes. Lund, 1946. 326 s. Ouren, Tore og Somme, Axel. Varer og veier i verdenshandelen i mellemkrigstiden. Oslo, 1948. 224 s. Pearson, E. S. The application of statistical methods to industrial standardisation and quality control. Lond. 1935. 161 s. Pedersen. Jørgen. Fuld beskjeeftigelse og økonomisk tryghed samt andre afhandlinger. Kbh. 1945. 129 s. Pigou, A. C. Income, an introduction to economics. Lond. 1948. 117 s. Political and economic planning. Lond. The British fuel and power industries. Lond. 1947. 406 s. Portugal. Instituto nacional de estatistica. Subsidios para a hist6ria da estatistica em Portugal. Lisboa, 1948. b. 2. Ramer, Torsten. The prognosis of mentally retarded children. Kbh. 1946. 143 s. (Acta psychiatrica et neurologica, suppl. XLI.) Robinson, Joan. Essays in the theory of employment. Oxford, 1937 (reprint 1947). 190 s. Röpke, Wilhelm. Civitas humana, en månniskovårdig stat. Sthm. 1945. 311 s. Sabroe, Axel S. Forestry in Denmark, 2 ed. Copenhagen, 1947. 114 s. Schreiner, Johan. Pest og prisfall i senmiddelalderen, et problem i norsk historie. Oslo, 1948. 129 s. (Norske videnskapsakademis avh. Hist.-Filos.kl. 1948, no. I.) Segertedt, T. T. Social control as sociological concept. Uppsala, 1948. 64 s. Selekman, Benjamin M. Labor relations and human relations. N. Y. 1947. 255 s. Sentralkomiteen for okt arbeidseffektivitet. Aktuelle økonomiske problemer. Oslo, 1948. 133 s. Silberner, Edmund. The problem of war in nineteenth century economic thought. New Jersey, 1946. 332 s. Silverstolpe, G. Westin. Svenskt nåringsliv i tjugonde seklet, 6. uppl. Sthm. 1948. 231 s. Simonnees, Olav. Firmaet Ed. B. Giertsen 100 år. Bergen, 1948. 148 s. Simonsson, Nils. Vår levnadsstandard for och nu. Och framdeles? Sthm. 1948 118 s. Sjögren, Torsten. Genetic-statistical and psychiatric investigations of a west Swedish population. Copenhagen, 1948. 102 s..(acta psychiatrica et neurologica, suppl. LII). Skade, Rigmor. Danmark under krigen. Økonomiske foranstaltninger i aaret 1945. Kbh. 1947. 106 s. Smith, T. Lynn. Population analysis. N. Y. 1948. 421 s. Smith, T. Lynn. The sociology of rural life, rev. ed. N. Y. 1947. 634 s. Southard, Frank A. The finances of European liberation with special reference to Italy. N. Y. 1946. 206 s. Stamp, Josiah. The national capital and other statistical studies. Loud. 1937. 299 s. Stolz, Gerhard. Tollunioner. Bergen, 1948. 70 s. (Utg. av Chr. Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet.) Storbritannia. Technical advisory committee. (Reid-committee.) Coal mining, report. Lond. 1945. 149 s. Den store krigen, h. 17. Oslo, 1948. Stortinget. Regjeringen og hjemmefronten under krigen. Oslo, 1948. 575 s. Støylen, Andreas. Separasjon og skilsmisse etter norsk rett, 2. utg. Oslo, 1948. 252 s. Sverige. Handelsdepartementet. Svenskt långtidsprogram 1947-1952/53. Sthm. 1948. 51 s. (Statens off. utredn. 1948 : 45.) Sverige. Jordbruksdepartementet. Betänkande inom jordbruk och skogshandtering. Sthm. 1948. 224 s. (Statens off. utredn. 1948 : 49.)

1949. 146 %.11,1.1 1 111.d Sverige. Ortoped- och vanförevårdssakkunniga. 1946. Betånkande med utredning och forslag rörande ortoped- och vanförevårdens organisation. Sthm. 1948. 192 s. (Statens off. utredn. 1948 : 41.) Sverige. Socialvårdskomitteen. 1937. Utredning och forslag angående lag om obligatorisk arbetslöshetsförsåkring. Sthm. 1948. 532 s. (Statens off. utredn. 1948 : 39.) Sverige. Statens sjukhusutredning. 1943. Betånkande IV. Synpunkter och forslag rörande sinnessjukvården. Sthm. 1948. 195 s. (Statens off. utredn. 1948 : 37.) Sverige. Statsbidragssakkunniga for hålso- och sjukvården. 1946. Betånkande angående statsbidragssystemet for den slutna kroppssjukvården. Sthm. 1948. 198 s. (Statens off. utredn. 1949 : 48.) Tennfjord, Finn. F. N.'s økonomiske og sosiale råd. Bergen, 1948. 55 s. (Utg. av Chr. Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet.) Terborgh, George. Illusionsteori i ekonomiska politiken? Stagnationsdoktrinen i kritikens skårseld. Sthm. 1947. 327 s. Thionet, Pierre. Méthodes statistiques modernes des administrations fédérales aux Etats- Unis. Paris, 1946. 116 s. Toyne, S. M. The Scandinavians in history. Lond. 1948. 352 s. The Twentieth century fund. N. Y. Report on the Greeks, findings of a Twentieth century team which surveyed conditions in Greece 1947. N. Y. 1948. 226 s. United nations. Department of economic affairs. Public debt 1914-1946. N. Y. 1948. 159 s. United nations. Economic commission for Europe. Committee on industrial development and trade. Report. N. Y. 1948. 66 s. University of Minnesota. Industrial relations center. Local labor market research. Minnepolis 1948. 226 s. Wakefield, Harold. New paths for Japan. Lond. 1948. 223 s. Weiller, Jean. Problèmes d'économie internationale. Paris, 1946. 232 s. Whitaker, T. K. Financing by credit creation. Dublin, 1947. 67 s. Whittlesey, C. R. National interest and international cartels. N. Y. 1946. 172 s. Wiesener, G. Barnevernet i Norge, en oversikt. Oslo, 1948. 112 s. Wright, David McCord. The economics of disturbance. N. Y. 1947. 1] 5 s. Zeuthen, F. Social sikring. Kbh. 1948. 284 s. Offisiell statistikk. Argentina. Direcci6n general de estadistica y censos. Anuario estadistico. Commercio exterior 1945-1946. Buenos Aires, 1948. Australia. Bureau of census and statistics. Oversea trade and customs and excise revenue 1946-47. Canberra, 1948. Ny Sør-Wales. Government statistician. Statistical register 1945-46, pt. 5, 6, 7, 1946/47, pt. 1, 2. Sydney, 1948. Queensland. Government statistician. Year book 1946. Brisbane, 1948. Sør-Australia. Government statist. The statesman's pocket year book 1948. Adelaide, 1948. Belgia. Institut national de statistique. Annuaire statistique 1946. Brux. 1948. Institut national de statistique. Annuaire statistique agricole 1947. Brux. 1948. Institut national de statistique. ' Démographie 1940-45. Brux. 1947.

147 Nr. 1-2., Institut national de statistique. Estimation de la production agricole. Rendement des récoltes 1945-46, 1946-47. Brux. 1947. Institut national de statistique. Relevé officiel du chiffre de la population 1947. Brux. 1948. Institut national de statistique. Statistique criminelle 1944-45. Brux. 1948. Institut national de statistique. Recensement agricole et horticole 1947. Brux. 1947. Institut national de statistique. Résultats du recensement des emblavures d'hiver et du bétail 1948. Brux. 1948. Institut national de statistique. Statistique de finances communales 1943. Brux. 1946. Institut national de statistique. Statistique judiciaire 1943. Brux. 1946. Brasil. Institut brasileiro de geografia e estatistica. AnuArio estatistico 1947. Rio de Janeiro, 1948. Servico de estatistica economica e financeiro. Comércio de cabotagem 1943-44. Rio de Janeiro, 1948. Servico de estatistica economica e finan,ceira. Comércio exterior 1941-42, b. 5, 1942-43, b. 4-5, 1943-44, b. 2-4, 1944-45, b. 2, 1946, b. 1. Rio de Janeiro, 1948. Servico de estatistica economica e financeira. Movimento banchrio 1944-45. Rio de Janeiro, 1948. Canada. Dominion bureau of statistics. Annual report of hospitals 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Annual review of employment and payrolls 1947. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Canada's international tourist trade, prel. estimates of tourist expenditures 1947 and rev. statistics 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Canadian national railways 1923-1947. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Canadian pacific railway 1923-1947. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Chart book of employment and payrolls in Canadian industries, 2 ed. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Estimate of forest production, operations in the woods 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Motor carriers, freight-passenger 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. National accounts. Income and expenditure 1926-47. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Physical volume of inventories in certain manufacturing and mining industries, Jan. 1944 to April 1948. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Production of poultry and eggs 1947. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Report on the rubber industry 1946. Ottawa, 1946. Dominion bureau of statistics. Shipping report 1947. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Statistics of dairy factories 1944-1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Summary review of the gold mining industry 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Survey of incomes in the medical profession in Canada in 1939, 1944, 1945 and 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Trade of Canada 1947, b. 2. Ottawa,, 1948. National harbours board. Annual report 1947. Ottawa, 1948. Ceylon. Registrar general. Report on vital statistics 1946. Colombo, 1948.

1949. 148 Columbia. Direction nacional de estadistica. Antioquia, estudio geografico, economico y social. Bogota, 1948. Costa Rica. Direction general de estadistica. Boletin de exportacion 1947. San José, 1948. Cuba. Comision nacional de propaganda y defensa del tabaco habano. Resumen analitico de las exportaeiones de tabaco 1947. Habana, 1948. Curacao. Nederland. Departement can overzeesche gebiedsdeelen. Statistiseh jaaroverzicht van Curacao 1944. 's-gravenhage, 1947. Danmark. Danske statsbaner. Aarsberetning 1947/48. Aarhus, 1948. Statistiske departement. Arbejdsløsheden 1947. Kbh. 1948. Statistiske departement. Ejendoms- og personbeskatningen 1947/48. Kbh. 1948. Statistiske departement. Elektricitetsværkene 1946/47. Kbh. 1948. Statistiske departement. Færdselsuheld 1946. Kbh. 1948. Statistiske departement. Statistisk aarbog 1948. Kbh. 1948. Dominikanske republikk. Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes de transito terreste 1947. Ciudad Trujillo, 1948. Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes del trabajo 1946. Ciudad Trujillo, 1948. Direccion general de estadistica. Estadistica de suicido 1947. Ciudad Trujillo, 1948. Direccion general de estadistica. Estadistica del salario en Ciudad Trujillo, noviembre 1946. Ciudad Trujillo, 1948. Direccion general de estadistica. Estadistica demografica 1947. Ciudad Trujillo, 1948. Direecion general de estadistica. Importacion. 1946--1947. Ciudad Trujillo, 1948. Direcion general de estadistica. Sacreficio de ganado 1947. Ciudad Trujillo, 1948. Egypt. Statistical administration. Annual statement of foreign trade 1945. Cairo, 1948. Finnland. Postsparebankstyrelsen. Postsparebanken 1947. Helsinki, 1948. Statistiska centralbyrån. Dödlighets- och livslängdstabeller 1941-45. Helsinki, 1948. Statistiska centralbyrån. Sparbankstatistik 1947. Helsinki, 1948. Statistiska centralbyrån. Statistisk årslook 1946-47. Helsinki, 1948. Tullstyrelsen. Sjöfart 1943. Helsinki, 1948. Helsingfors stads drätselkontor. Stadens räkenskaper och bokslut 1947. Helsingfors, 1948 Helsingfors stads tekniska verk. Arsberättelse 1947. Helsinki, 1948. Alpo hälsovårdsnämnd. Berättelse 1947. Abo, 1948. Forente stater. Bureau of the census. Census of agriculture 1945, vol. 2. Wash. 1947. Bureau of the census. Cotton production and distribution 1946/47. Wash. 1948. Bureau of the census. Current population reports, consumer income. Wash. 1948. Bureau of the census. Fats and oils 1943-47. Wash. 1948.

149 Nr. 1-2. Bureau of the census. Governmental revenue 1947. Wash. 1948. Bureau of the census. State finances 1947/2. Wash. 1948. Bureau of internal revenue. Statistics of income 1942/2, 1943/2. Wash. 1947-48. Federal communications commission. Statistics of the communications industry. Wash. 1948. Fish and wildlife service. Alaska fisheries. Summary 1927-47. Wash. 1948. Fish and wildlife service. Alaska fishery and fur-seal industries 1945. Wash. 1948. Fish and wildlife service. Canned fish and byproducts 1946. Wash. 1948. Fish and wildlife service. Fisheries of the great lakes and border lakes 1915-1946. Wash. 1948? Fish and wildlife service. Japanese fisheries production 1908-1946. Wash. 1948. Fish and wild life service. Pacific coast fisheries 1945. Wash. 1946. Fish and wildlife service. Packaged fish 1946. Wash. 1947. Fish and wildlife service. South Atlantic and Gulf fisheries 1945. Wash. 1946. Interstate commerce commission. Summary and analysis of accidents on steam railways 1946. Wash. 1947. National office cf vital statistics. State and regional life tables 1939-41. Wash. 1948. National office of vital statistics. Vital statistics of the United States 1945, pt. 2. Wash. 1947. Treasury department. Annual report of the Comptroller of the currency 1947. Wash. 1948. Women's 'bureau. Earnings cf women in selected manufacturing industries 1946. Wash. 1948. Frankrike. Direction des mines. Statistique de l'industrie minérale 1945, vol. Paris, 1946--47. Institut national de statistique et des études économiques. Résultats statistiques d'une enquête sur la propriété batie dans les communes rurales: Normandie, Nord, Sud. Paris, 1948. India. Department of commercial intelligence and statistics. Statistical abstract for British India 1936/37-1940/41. Calcutta, 1948. Statistical institute. Tables based on y-sample, census of India 1941. West Bengal. Delhi, 1948. Iran. Administration générale des douanes. Statistique annuelle du commerce extérieur 1947/48. Teheran, 1948. Irland. Department of agriculture. Annual report of the Minister for agriculture 1939/40-43/44, 1946/47. Dublin, u. a. Island. Bunadarfélagi. Skyrsla urn nidarstödur bureikninga 1945. Reykjavik, 1948. Hagstofa. Manntal à Islandi 1703, h. 17. Reykjavik, 1947. ltalia. Direzione generale dell'industria e delle miniere. Relazione sul servizio minerario e statistica delle industrie estrattive 1942. Roma, 1947.

1949. 150 Istituto centrale di statistica. Statistica dell'istruzione superiore 1945-46. Roma, 1948. Istituto nazionale delle assicurazioni. Relazioni del consiglio di amministrazione e del collegio dei sin.daci 1947. Roma, 1948. Jamaica. Bureau of statistics. Summary census tables for the British Honduras 1946. Kingston, 1947. Japan. Supreme commander for the allied powers. Annual changes in population of Japan 1. Oct. 1920-1. Oct. 1947. u. s. 1948. Kina Maritime customs. List of lighthouses, light-vessels, buoys, beacons, etc. on the coast and rivers of China 1948. Shanghai, 1948. Maritime customs. The trade of China 1947, vol. IT. Shanghai, 1948. Marokko. Service de la documentation économique. Lexique de l'économie marocaine 1948. Rabat, 1948. Mosambik. Reparticao técnica des estatistica. AnuArlo estatistico 1946. Lourenco Marques, 1948. Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Belastingdruk in Nederland 1946 en 1947. Utrecht, 1948. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de sammenstelling der Nederlandsche koopvaardijvloot en van de scheepsrampen 1947. s'gravenhage, 1948. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de scheepvaart van Nederland op het buitenland 1946. Utrecht, 1948. Haag. Bureau voor statistiek en voorlichting. Statistisch jaarboek 1946. Haag, 1948. Norge. Poststyret. Norges postverk 1947. Oslo, 1948. Rikstrygdeverket. Industriarbeidertrygden 1943-45. Oslo, 1948. Rikstrygdeverket. Syketrygd 1945. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Arbeidslonninger 1946. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Jordbruksstatistikk 1947. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning 1947. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Kommunevalgene og ordførervalgene 1947. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Kriminalstatistikk 1945-46. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Norges private aksjebanker og sparebanker 1946. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Statistisk årbok 1946-48. Oslo, 1948. Bergen. Helserådet. Årsberetning 1947. Bergen, 1948. Drammen. Statistiske kontor. Statistisk oversikt for Drammen 1947. Drammen, 1948. Oslo kommunes statistiske kontor. Folketallet i Oslo og Aker etter folketellingen pr. 3/12 1946. Oslo, 1948. Oslo kommunes statistiske kontor. Statistisk årbok 1947. Oslo, 1948. Stavanger. Helserådet. Melding om sunnhetsforholdene 1947. Stav. 1948. Ny Seeland. Census and statistics department. Statistical report on the agricultural and pastoral production 1946/47. Wellington, 1948.

151 Nr. 1-2. Polen. Glowny urzad statystyczny. Statistics of education 1945/46-1946/47. Warszawa, 1948. Portugal. Comissao central de pescarias. Estatistica das pescas maritimas 1945. Lisboa, 1947. Instituto nacional de estatistica. Anuario demografico 1947. Lisboa, 1948. Instituto nacional de estatfstica. AnuArio estatistico das contribuicoes e impostes 1947. Lisboa, 1948. Instituto nacional de estatistica. Estatistica da educacao 1946-47. Lisboa, 1948. Instituto nacional de estatistica. Estatistica da organizacao corporativa 1947. Lisboa, 1948. Instituto nacional de estatistica. Estatisticas financeiras 1947. Lisboa, 1948. Skottland. Home department. Criminal statistics 1939-45. Edinburgh, 1948. Registrar general. Annual report 1946. Edinburgh, 1948. Spania. Direccion general de aduanas. Estadistica del comercio exterior 1947. Madrid, 1948. Instituto nacional de estadistica. Estadistica de proprietarios de fincas rusticas de Espana 1947. Provincia de Santa Cruz de Tenerife. Madrid, 1948. St or britannia. Customs and excise department. Annual statement of the trade of the United Kingdom 1946, vol. I, 2, 3. Lond. 1948. Home office. Criminal statistics 1946, 1947. Loud. 1948. Home office. Offences relating to motor vehicles 1947. Lond. 1948. Lord chancellor's department. County courts branch. Civil judicial statistics 1947. Loud. 1948. Ministry of agriculture and fisheries. Sea fisheries, statistical tables 1947. Lond. 1948. Ministry of fuel and power. Statistical digest 1946-47. Lond. 1948. Sveits. Eidg. statistisches Amt. Pferde-Rindvieh-und Schweinebe.stand 1948. Bern, 1948. Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Wehrsteuer 1945: Kanton- Genève, Nidwalden, Schwyz, St. Gallen, Ticino. Bern, 1948. Zolldepartement. Statistique du commerce suisse. Rapport annuel 1947/2. Bern, 1948. Basel-Stadt (Kanton). Statistisches Amt. Steuerstatistik 1944. Der Aufbau und die Besteuerung von Ein.kommen und Vermögen der natiirlichen Personen im Kanton Basel- Stadt. Basel, 1948. Sverige. Generalpoststyrelsen. Postverket 1947. Sthm. 1948. Jarnvagsstyrelsen. Allman jarnvagsstatistik 1947. Sthm. 1948. Kommerskollegium. Industri 1946. Sthm. 1948. Kommerskollegium. Sjöfart 1946. Sthm. 1948. Kommerskollegium. Sveriges varuinförsel från olika lånder 1947. Sthm. 1948. Medicinalstyrelsen. Allman halso- och sjukvård 1946. Sthm. 1948. Riksgaldskontoret. Årsbok 1947/48. Sthm. 1948. Riksrakenskapsverket. Utdrag ur rikshuvudboken 1947/48. Sthm. 1948.

1949. 152 Socialstyrelsen. Löne,statistisk årsbok 1946. Sthm. 1948. Statistiska centralbyrån. Årsbok for Sveriges kommuner 1948. Sthm. 1948. Statistiska centralbyrån. Fiske 1946. Sthm. 1948. Statistiska centralbyrån. Folkräkningen 1945, II/2-3. Sthm. 1948. Statistiska centralbyrån. Statistisk årsbok 1948. Sthm. 1948. Telegrafstyrelsen. Telefon och telegraf och radio 1946/47. Sthm. 1948. Vattenfallsstyrelsen. Statens vattenfallsverk 1947. Sthm. 1948. Overfältveterinären. Veterinärvård vid armén 1946. Sthm. 1948. Göteborgs stads statistiska byrå. Statistisk årsbok 1948. Goteborg, 1948. Stockholms stads statistiska kontor. Arbetslöshetshjälpen 1947. Sthm. 1948. Sor-Rhodesia. Department of statistics. Report on the census of industrial production 1938-45. Salisbury, 1947. Director of census. Report on the census of population held on 6. May 1941. Salisbury, u. a. Medical director. Report on the public health 1947. Salisbury, 1948. Tsjekkoslovakia. Ståtni iirad statisticky. Commerce extérieur 1947/1. Praha, 1948. Tyrkia. Office central de statistique. Annuaire statistique 1948. Ankara, 1948. Office central de statistique. Statistique du commerce extérieur 1946 et 1947, pt. 2. Ankara, 1948. Tyskland. Sowjetische Besatzungszone. Statistisches Zentralamt. Volks-und Berufszähl -ung vom 29. Oktober 1946, B. 1. Berlin, 1948. Bayern. Statistisches Landesamt. Die Flüchtlinge in Bayern. Ergebnisse einer Sonderzählung aus der Volks-und Berufszählung vom Okt. 1946. München, 1948. Bayern. Statistisches Landesamt. Statistisches Jahrbuch 1947. München, 1948. U n g am. Statisztikai hivatal. Hungary's foreign trade in figures 1947. Budapest, u. a. Statisztikai hivatal. Annuairé statistique 1948. Budapest, 1948. Venezuela. Direccion general de estadistica. Estadistica mercantil y maritima 1945. Caracas, 1947. Osterrike. Wien. Statistisches Amt. Statistisches Taschenbuch der Stadt Wien 1947. Wien, 1948. Serie publ i ka,sjo 'ter. Aust-Agder fylkestingsforhandlinger 1948. Tvedestrand, 1948. The author's and writer's who's who & reference Guide 1948-49. Lond. 1948. Belgia. Institut national de statistique. Rapport sur l'activité 1946. Brux. 1947. Bergens museum. Årsberetning 1947-48. Bergen, 1948. Britannica book of the year 1948. Chicago, 1948. The British fisheries manual and directory 1948. Lond. 1948.

153 Nr. 1- Danmark. Arbejds- og fabriktilsynet. Beretning 1947. Kbh. 1948. Danmark. Finansministeriet. Statsregnskab 1947-48. Kbh. 1948. Danmark. Ministerudvalg for økonomi og forsyning. Danmarks nationalbudg t for 1948. Kbh. 1948. Danmark. Statens bibliotektilsyn. Dansk tidsskrift-index 1947. Kbh. 1948. Dansk eksportkalender 1949. Kbh. 1948. Direktoratet for arbeidsløshetstrygd. Beretning. Arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd i Norge inntil 7. mai 1945. Arbeidsløshetstrygden fra 7. mai 1945 til 1. juli 1947. Oslo, 1948. Finans- og tolldepartementet. Tollavgifter 1948/49. Oslo, 1948. Finnland. Sjøfartsstyrelsens statistiska och registerbyrå. Finlands handelsflotta 1948. Helsinki 1948. Finlands bank. Årsbok 1947. H.fors, 1948. Fiskeriinspektøren. Årsmelding om ferskvannsfisket 1946-47. Oslo, 1948. Food and agriculture organization. National progress in food and agriculture programs 1948. Wash. 1948. Food and agriculture organization. Report of the Director-General to the FAO conference 1946/47, 1947/48. Wash. 1947-48. Food and agriculture organization. State of food and agriculture, a survey of world conditions and prospects 1948. Wash. 1948. Food and agriculture organization. Timber statistics 1946-47. Geneva, 1948. Food and agriculture organization. Yearbook of fisheries statistics 1947. Wash. 1948. Food and agriculture organization. Yearbook of forest products statistics 1947. Wash. 1948. Foreningen til fremme av fiskeriet i Oslofjorden innenfor Drøbak. Beretning 1947. Oslo, 1948. Forente stater. Civil service commission. Official register 1947. Wash. 1947. Forente stater. Department of state. Twenty-fifth report to Congress on lend-lease operations, March 11. 1941 through June 30. 1947. Wash. 1948. Forente stater. The President. The midyear economic report. July 30, 1948. Wash. 1948 Glasgow. Medical officer of health. Report 1947. Glasgow, 1948. Hedmark fylkestingsforhandlinger 1948. Hamar, 1948. Helsingfors stads statistiska byrå. Kommunalkalender 1948. H.fors, 1948. Hvalfangstkommiteen. International whaling statistics 1948, b. 19. Oslo, 1948, Institut mathématique de l'académie serbe des sciences. Publications, tome 1-2. Belgrade, 1947-48. International bank for reconstruction an development. Annual report 1947-48. Wash. 1948. International monetary fund. Annual report of the executive directors 1947/48. Wash. 1948. Kierulf, Carl. Håndbok over norske obligasjoner og aksjer 1948/1-2. Oslo, 1948. Kjøbenhavn. Den alm. brandforsikring for landbygninger. Beretning og regnskap 1947/48. Kbh. 1948. Kjobenha -vn. Overborgermesteren. Staden Kjøbenhavns regnskaber og beretning om kommunens anliggender 1946/47, I-II. Kbh. 1947. Kjøbenhavns brandforsikring. Beretning 1947/48. Kbh. 1948. Komiteen for internasjonale sosialpolitiske saker. Den økonomiske og sosiale utvikling verden over 1947-48. Årsoversikt fra generaldirektøren for det Internasjonale arbeidsbyrå. Oslo, 1948.

154 Landbruksdirektøren. Årsmelding 1941 og 1942, tillegg L. Oslo, 1948. Landbruksdirektøren. Årsmelding 1945, tillegg D. Oslo, 1948. Landsbanki Islands 1947. Reykjavik, 1947. Landsskogstakseringen. Taksering av Norges skoger. Vestfold fylke. Revisjonstaksering 1946. Oslo, 1948. Landslaget for reiselivet i Norge. Styrets beretning 1947/48. Oslo, 1948. Lloyd's register of shipping. Statistical summary of merchant vessels of 100 tons and upwards totally lost, broken up & c. 1947. Lond. 1948. Losfondet og bidragsfondet. Statistiske opplysninger vedk. losvesenet samt utdrag av regnskapene 1946/47. Oslo, 1948. Nobestiftelsen. Sthm. Les prix Nobel en 1946. Sthm. 1948. Nordiske skogkongress. 6. Oslo. 1947. - Nordiske skogkongress, Norge 1947. Oslo, 1948. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter nr. 170. Oslo, 1948. Norges rederforbund. Beretning 1947/48. Oslo, 1948. Norges teknisk-naturvidenskapelige forskningsråd. Årsberetning 1947/48. Oslo, 1948. Norges tekniske høgskole. Beretning 1945-46. Tr.heim, 1948. Norges tekniske høgskole. Høgskolens biblioteker 1944/45-45/46. Tr.heim, 1948. Den Norske husflidsforening. Beretning 1947/48. Oslo, 1948. Det Norske skogforsøksvesen. Meddelelse nr. 35. Elverum, 1948. Norwegian export review 1948. Oslo, 1948. Næringsøkonomisk forskningsinstitut. økonomi, h. 1-2. Oslo, 1948. Opland fylkesting 1948. Lillehammer, 1948. Oslo. Universitetet. Årsberetning 1940-41. Oslo, 1946. Oslo arbeidskontor. Årsoversikt 1947. Oslo, 1948. Paper and pulp makers 1948-1949. Gothenburg, 1948. Riksadvokatembedet. Oppgave over behandlede og gjenstående landssviksaker 1/10 1948. Oslo, 1948. Rogaland fylkestingsforhandlinger 1948. Stav. 1948. Samkjøringen. Beretning og regnskap 1947-48. Oslo, 1948. Schweizerische Gesellschaft fiir Statistik und Volks -vvirtschaft. Schweizerische Bibliographie fiir Statistik und Volkswirtschaft 1945/46-46/47 Bern, 1947-48. Kgl. Selskap for Norges vel. Melding om verksemda 1947-48. Oslo, 1948. Sjøfartskontoret. Norsk sjøulykkestatistikk 1939-45. Oslo, 1948. Skibsfartens arbeidsgiverforening. Beretning 1947/48. Oslo, 1948. Social work year book 1939. N. Y. 1939. Sogn og Fjordane fylkesting 1948. Leikanger, 1948. Sosialdepartementet. Om vedtak på den 30. internasjonale arbeidskonferense i Genève 1947. Oslo, 1948. Statens ernæringsråd. Annual report from Norway to the Food and agriculture organization 1948. Oslo, 1948. Stavanger museum. Årbok 1947. Stav. 1948. Stockholm. Kgl. biblioteket. Utländskt statistisk o. d. tryck förvarvat av Sveriges off. bibliotek 1946. Sthm. 1948. Stockholm. Stadskanselliet. Kommunalkalender 1948. Sthm. 1948. Storbritannia. Chamber of shipping. Annual report 1947-48. Lond. 1948. Storbritannia. The Chancellor of the exchequer. Financial statement 1948-49. Lond. 1948. Storbritannia. The Comptroler and auditor general. Trading accounts and balance sheets 1946 17. Lond. 1948.

155 Nr. 1-2. Storbritannia. Interdepartemental committee on social and economic research. Guides to official statistics no. I: Labour statistics. Lond. 1948. Storbritannia. Treassury. Finance accounts of the United Kingdom 1947-48. Lond. 1948. Storbritannia. Treasury. Financial secretary. United Kingdom balance of payments 1946 to 1948. Lond. 1948. Storbritannia. Export promotion department. Overseas economic surveys, Belgium, Brazil, British East Africa, Egypt, Iran, Switzerland, Turkey, United States, Canada. Lond. 1948. Svenska flottledsförbundet. Arsbok 1948. Sthm. 1948. Svenska.vattenkraftföreningen. Vattenkraftutbyggnaderna i Sverige. Alstringen och f orbrukningen av elektrisk energi 1946. Sthm. 1947. Sverige. Konjunkturinstitutet. Konjunkturlaget hösten 1948. Sthm. 1948. Sverige. Lantbruksstyrelsen. Berättelse 1947. Sthm. 1948. Sverige. Lantbruksstyrelsen. Berättelse Over svenska smörprovningarnas verksamhet 1947. Malmö, 1948. Sverige. Lantbruksstyrelsen. Räkenskapsresultater från svenska jordbruk 1946/47. Norrtälje, 1948. Sverige. Riksförsäkringsanstalten. Yrkesinspektionens verksamhet 1945. Sthm. 1948. Sverige. Riksräken.skapsverket. Budgetredovisning 1947/48. Sthm. 1948. Sor-Trondelags fylkestingsforhandlinger 1948. Tr.heim, 1948. Telemark fylkestingsforhandlinger 1948. Porsgrunn, 1948. Torgdirektøren. Oslo. Beretning 1947. Oslo, 1948. Troms fylkestingsforhandlinger 1948. Tromso, 1948. Trondheim sporvei. Årsberetning 1947/48. Tr.heim, 1948. United nations. Department of economic affairs. Balances of payments 1939-1945. Geneva, 1948. Uppsala. Universitetet. Katalog. Høstterminen 1948. Uppsala, 1948. Utenriksdepartementet. Norge. Kalender 1948. Oslo, 1948. Vest-Agder fylkestingsforhandlinger 1948. Kr.sand, 1948. Vinterlandbruksskolen. Beretning 1944-46. Oslo, 1948. Who's who in America 1948-49. Chicago, 1948. The world of learning, 2 ed. 1948. Lond. 1948. Nye publikasjoner. Norges postverk 1947. (N. O. S. X 157.) (159 sider.) Postverket befordret 541 mill. sendinger i 1947 mot 549 mill. året før. Av nedgangen faller ca. 7 mill. på blad og tidsskrifter. Inntektene utgjorde 81.7 mill. kr. i terminen 1946-47 mot 69.8 mill. kr. i foregående termin. Utgiftene Ate fra 66.3 mill. kr. til 78.5 mill. kr. mens overskuddet gikk ned fra 3.5 mill. kr. til 3.2 mill. kr. Ved utgangen av 1947 var det 4 903 poststeder, dvs. 35 flere enn året før. Personalet økte samtidig med 304 til 9 977.

1949. 156 Publikasjonen, som er utgitt av Poststyret, inneholder bl. a. statistiske oppgaver over trafikken ved de enkelte poststeder og over personale, driftsinntekter og utgifter m. v. i de enkelte postdistrikter. I tekstavsnittet finnes en mengde opplysninger om forskjellige sider av Postverkets virksomhet. Industriarbeidertrygden 1943-1945. (N. O. S. X 164.) (44 + 123 sider.) Denne publikasjonen er utgitt av Rikstrygdeverket. I den tekstlige innledning redegjøres for trygdens omfang, ytelser og premier. Deretter følger en rekke tabeller og noen grafiske framstillinger som bl. a. gir en oversikt over trygdens utgifter (belastning), godkjente ulykker og tapte arbeidsdager. I belastningstabellen gis oppgaver over årsverk, premieinntekt, belastning og tapte arbeidsdager m. v. for hver enkelt yrkesgruppe i årene 1936-1945. I siste år, 1945, omfattet trygden vel 55 000 bedrifter. Den hadde en premieinntekt på 12.7 mill. kr. og en belastning på 7.7 mill. kr. Det var 15 446 godkjente ulykker, hvorav 101 med døden til følge. Vel 2.6 mill. arbeidsdager gikk tapt som følge av ulykker. Kriminalstatistikk 1945 og 1946. (N. O. S. X 166.) (54 sider.) I 1945 og 1946 var henholdsvis 4 698 og 5 684 personer straffbare for vanlige f orbryt elser. For pris- og rasjoneringsovertredelser (inkl. forbrytelser mot utførselsforbudet) var tallene henholdsvis 12 326 og 9 754. Tallet for vanlige forbrytelser var i 1945 betydelig lavere enn på mange år, noe som for en stor del skyldes. minsket effektivitet i straffeforfølgningen umiddelbart etter frigjøringen. P. g. a. landssvikoppgjøret ble også mange vanlige saker forsinket, slik at en del av sakene fra 1945 først ble avgjort i 1946. Pris- og rasjoneringsovertredelsene viste en sterk nedgang fra toppåret 1944, da 23 805 personer var straffbare for slike overtredelser. Også tallet for f ors eelser viste en sterk nedgang i 1945, mens det i 1946 steg til det dobbelte. Drukkenskapsforseelsene økte fra 17 677 i 1945 til 37 201 i 1946. Motorvognforseelsene økte samtidig fra 1 455 til 4 566. Publikasjonen inneholder detaljert statistikk over straffelte og påtaleunnlatelser i saker om forbrytelser og forseelser som er behandlet av den ordinære påtalemyndighet. Videre gis det oppgaver over pådømte herreds- og byrettssaker og lagmannsrettssaker. Overtredelser av pris- og rasjoneringslovgivningen og pådømte saker ved prisrettene og prislagmannsrettene er også behandlet. Norges kommunale finanser i regnskapsåret 1943-44. (NO. S. X 167.) (337 sider.) Statistikken over Norges kommunale finanser bygger på de regnskapsutdrag som Statistisk Sentralbyrå mottar fra de enkelte kommuner. En stor

157 Nr. 1-2. fordel for dem som skal gjøre bruk av statistikken, er det at en fra og med regnskapsåret 1942-43 har fått felles regnskapsforskrifter for by-, herreds- og fylkeskommunene. Tabellene er nemlig nå, i motsetning til tidligere, blitt ensartet for de tre slags kommuner. I regnskapsåret 1943-44 var kommunenes samlede utgifter etter nettooppstilling 626.0 mill. kr., hvorav 564.9 mill. kr. var driftsutgifter og 61.1 mill. kr. kapitalutgifter. Av de samlede utgifter hadde bykommunene 51.2 /, herredskommunene 40.2 A og fylkeskommunene 8.6 %. Siden foregående regnskapsår viste de samlede utgifter en stigning ph 9.2 %. Driftsutgiftene steg med 8.9 % og kapitalutgiftene med 12.3 %. Kommunenes driftsinntekter etter nettooppstilling oversteg i 1943-44 driftsutgiftene med 33.6 mill. kr. Fra Finnmark mangler oppgaver for 1943-44. For herredene har en derfor brukt oppgavene for 1942-43. For byene mangler oppgaver også for dette år. For fylkeskommunen har en benyttet driftsbudsjettet for 1943-44 og balansekonto pr. 30. juni 1943. I den omfangsrike tabellavdeling finner en bl. a. sammendrag av kommunches og statens samlede nettoutgifter og nettoinntekter for året 1943-44. Dermed får man en samlet oversikt over hele det offentlige samfunns utgifter og inntekter, en «alminnelig finansstatistikk». Til sammenlikning har en tatt med tilsvarende oppstillinger for de to foregående regnskapsår. I regnskapene for de enkelte kommuner er inntektene og utgiftene spesifisert bare på hovedkapitlene og de viktigste underkapitler, mens en finner en mer detaljert spesifisering i regnskapssammendragene for de store grupper av kommuner (herreds-, by- og fylkeskommuner). Utdrag av havnekassenes regnskaper for 1943-44 finnes i en egen tabell. De samlede inntekter utgjorde 13.8 mill. kr., mens utgiftene var på 13.6 mill. kr. Overskuddet for alle kassene under ett utgjorde vel 194 tusen kroner. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni 1947. (N. O. S. X 168.) (51 sider.) Publikasjonen innledes med en tekstlig oversikt over hovedresultatene av tellingen pr. 30. juni 1947 sammenholdt med forrige års telling. Deretter følger en tabellavdeling med oppgaver for hver enkelt herredskommune, bykommune og fylkeskommune. De felleskommunale elektrisitetsverks gjeld og kontantbeholdning m. v. er satt opp i en egen tabell og ikke tatt med i oppgavene for de enkelte interesserte kommuner. Statistikken viser at kommunenes samlede lånegjeld var 839.0 mill. kr. pr. 30. juni 1947 mot 764.8 mill. kr. ett år tidligere. Gjelden var m. a. o. steget med 74.2 mill. kr. I foregående budsjettår da kommunegjelden viste oppgang for første gang siden 1926, var stigningen 34.4 mill. kr. Den samlede forvaltningsgjeld pr. 30. juni 1947 var 56.5 mill. kr. hvorav 39.9 mill. kr. var manglende premiereserve til de kommunale pensjonskasser.

1949. 158 Den samlede kontantbeholdning, dvs. kassebeholdning, postgirotilgodehavende og bankinnskudd, var 584.6 mill. kr., hvorav 551.1 mill. kr. var bankinnskudd. Av kommunenes samlede verdipapirbeholdning på 1 10.3 mill. kr. (etter børsverdi eller antatt verdi) var 66.3 mill. kr. ihendehaverobligasjoner, 19.8 mill. kr. aksjer og 24.2 miii. kr. pantobligasjoner. Skattestatistikken I 946-47. (N. O. S. X 170.) (579 sider.) Skattestatistikken utgis i særskilte hefter for hvert fylke etter hvert som vedkommende skatteinspektør sender inn det nødvendige talimateriale til Statistisk Sentralbyrå. Når endelig statistikken for alle fylker foreligger, blir de 18 hefter samlet i ett bind med en innledende oversikt for hele riket. Det er denne samlede skattestatistikk for budsjettåret 1946-47 som nå foreligger. Skattelikningen for budsjettåret 1946-47 bygger på inntekten i kalenderåret 1945 og formuen ved utgangen av samme år. For hele riket utgjorde den antatte formue ved kommuneskattelikningen (inkl. bankinnskudd) 14,2 milliarder kr., dvs. en oppgang p 19.5 % siden forrige år. Den antatte inntekten økte med 2.9 % og utgjorde nesten 4.6 milliarder kr. De samlede utliknede direkte skatter utgjorde vel 1 025 mill. kr. for budsjettåret 1946-47 mot knapt 993 mill. kr. året før. Kommuneskattene ble utliknet med 691.7 mill. kr. og statsskatten med 333.7 mill. kr. I publikasjonen gis det detaljerte oppgaver for hver kommune og hvert fylke. Statistisk-økonom isk oversikt over året I 948. (N. O. S. X 171.) (121 sider.) I sluttordet l denne publikasjon heter det bl. a. at året 1948 var et godt år for Norge, realøkonomisk sett. Det var en stor økonomisk aktivitet. Selv med et mindre importoverskudd enn i forrige år resulterte den høyere sysselsetting og økte produksjon i en større tilgang av varer og tjenester enn i 1947 eller noe førkrigsår. Hvorvidt kjøpepresset er blitt mindre i løpet av året, er det ikke mulig å si med sikkerhet. Selv om den prekære valutasituasjon en hadde i begynnelsen av 1948 delvis ble avhjulpet ved Marshallhjelpen, er hovedproblemet i vår økonomi i dag å skape balanse i utenrikshandelen. Foruten en tekstlig framstilling av den økonomiske utvikling ute i verden og på de forskjellige områder av den norske økonomi inneholder publikasjonen en fyldig tabellavdeling med norske og enkelte utenlandske økonomiske data for en årrekke tilbake. De viktigste serier er også vist i grafisk framstilling. Publikasjonen er utarbeidd i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet i Stortinget.

Underdirektør: 1. kontor: 2. kontor: 3. kontor: 4. kontor: 5. kontor: 6. kontor: 7. kontor: 8. kontor: 9. kontor: 159 Nr. 1-2. Statistisk Sentralbyrå. A. Byråets organisasjon. Arbeidet i Byrået er nå ordnet slik: Statistisk årbok, industristatistikk, Byråets administrasjon. Befolkningsstatistikk, medisinalstatistikk, rekrutteringsstatistikk, folkeregistrering. Jordbruksstatistikk. Skogstatistikk og meieristatistikk. Handelsstatistikk. Skipsfarts- og annen transportstatistikk. Prisstatistikk, alkoholstatistikk og rettsstatistikk. Lønnsstatistikk og annen sosialstatistikk. Statistikk over statens og kommunenes finanser, skattestatistikk, og valgstatistikk, Norges inndeling. Redaksjon av Statistiske meddelelser og av Statistisk-økonomiske oversikter. Konjunkturstatistikk. Biblioteket. Beregninger av nasjonalinntekten, bankstatistikk. 10. kontor: Folketellingskontoret (midlertidig). Husholdningsundersøkelse (midlertidig). Lønnstelling (midlertidig). Fiskeritelling (midlertidig). Representativ bedriftstelling i varehandelen (midlertidig). B. Bevilgning til Statistisk Sentralbyrå 1948-49. Utgifter (kap. 853). 1. Lonninger: a) Det faste personale kr. 1 252 000 b. Ekstrapersonalet 100 000 C. Overtidsarbeid 30 000 2. Kontorutgifter 3. Trykking 4. Ymse 5. Ekstraordinært: a. Folketelling kr. 540 000 b. Husholdningsundersøkelse 100 000 c. Fiskeritelling 206 000 d. Jordbrukstelling 40 000 e. Lonnstelling 39 000 kr. 1 382 000 375 000 250 000 40 000 925 000 Utgifter i alt kr. 2 972 000 Inntekter. Tilbakebetalinger fra andre statsinstitusjoner (kap. 2282) kr. 12 000 Ymse publikasjoner (kap. 2652)» 14 000 Inntekter i alt kr. 26 000

1949. 160 C. Byråets personale pr. 31. desember 1948.' (I rekkefølge etter når [Direktør: Arne Skaug, perm.] Underdirektør: Antoni H. Skøien Byråsjefer: [Einar Storsteen, perm.] Eilif Gjermoe (6. kontor). Julie E. Backer (1. kontor). Paul Bar ca (2. kontor). Andreas Mitsem (8. kontor). Signy Arctander (7. kontor og lønnstelling). Arne L. Aaseth (3. kontor). Kåre Of st ad (5. kontor og Folketellingskontoret). [Kaare Petersen (9. kontor), perm.] Odd Aukrust, kst. (10. kontor). [Øyvind Sundsbø, kst. (Fiskeritelling og repr. bedriftstell. i varehandelen).] Erik Botheim, fung. (4. kontor). Konsulenter: Morten Magnus (midlert.). Otto Chr. Hiorth (midlert.). Hovedbibliotekar: Ingrid Heum. Maskinarbeidsleder: Sverre Al v e. Sekretærer I: Petra Vestbye (leder av husholdn.undersøkelsen). Petter Vaaler. Charles W.Røgeberg. Kristoffer Aulie. Hakon M o e. [Morten Tuveng, perm.] Ingrid Hertzberg Johnsen, f. Hertzberg. Ellen Baalsrud, f. Miøen. ansatt i stillingen.) Hildur Sander. Lina Kvammen Saareim, f. Kvammen. Norvald Ones. Alfred Gustafson. [Hans Th. Pedersen, perm.]. Enoch Knutzen. [Paal B o g, perm.] Ingolf Strøm. Egill Hilde. Anders Schram, midlert. Gotfred Schultz, midlert. Helge Gabrielsen, midlert. Gerd Skoe, midlert. Olaus Ronli, midlert. Haakon Bingen, midlert. Arkivar: Thoralf Bergersen. Korrektursjef: Winnie Dahl, f. Hartmann. Sekretærer II: [Albert Jacobsen, midlert., perm.] Thomas Schiotz, midlert. Svein Brenna, midlert. Erik H o in b, midlert. Sigmund Braaten, midlert. Turid Indrebø, midlert. Bibliotekar II: Sigrid Madshus, f. Lund. Sekretæraspiranter: Jon Rikvold. Christian A. Olsen Petter T ho en. Erik Thoresen. Personalet ved de ekstraordinære tellinger (folketelling, husholdningsundersøkelse, lonnstelling m. v.), se sidene 164 og 165.

161 Nr. 1-2. Fullmektiger II: Dagny Knutsson. Ingeborg Kiær. Ingrid Arneberg. Ingrid Ref sum, f. Helgevold. Lolo Pahle. Ragnhild Simonsen. Hilda Anderssen. Hildur Hegnander. Sigrid Birknes. Astrid Christiansen. Liv Magnus, f. Aalborg Haugen. Liv Høydahl Ohme. Ruth Foss. Ingrid Olsen. [Ellen B 1 i x, f. Hæhre, perm.] Solveig Rekstad. Randi Bj ørn R øl i, f. Storsteen. [Marie Frode-Hansen, f. Steffensen, midlert., perm.] Gunvor Thorgersen, midlert. Dagny Schmidt, f. Hegna, midlert. Leder av stansearbeidet: Elsa Hj elm berg, midlert. Assistenter I: [Sverre Handegård, perm.] Anne Marie Kjuus. Edith Of stad, f. Wathne. Aasta Refsdal. Johanne Marie Wettergreen. [Ellen Berntsen, perm.]2 Rigmor ødegård. Gunvor Holt an, f. Lundby. Ingeborg Kolderup. [Bjørg Bjørn-Roli, perm.] Wilhelmine Wiig. Bjarnhild Br unb or g. Anna Strand, f. Sørlie. Tilbake i /, 1949. 2 Sluttet. BorghildEspe Johannessen, f. Espe. Gerd Hansen. [Gerd Ziegler, perm.]' Ellen Amundsen. Solveig Hagen, f. Lovbraaten. Marit Framstad. Eva Neumann. Inger H. Nygaard, f. Larsen. Betty Lund. Rigmor Sahlgaard. Liv Olufsen. Bjørg Guthu. Eli Sundby. Randi Krogh. [Judith Johansen, perm.] Ingebjørg Gade, f. Vestøl. Marit Andresen. Eva Torsnes. Gerd Martinsen. Kirsten Martinsen, f. Hoe. Marie Thelle. Inger K 1 e m, f. Høyem. Olav Langedok. Elsa Larsen. Marie Schonberg Hansen. Solveig Fedje. Inger Lunner, f. Holter. Kjell Rosenberg. Anne Stenerud. Bjørg Gjerde. Rigmor Mørstad. Marit Albro. Aud Andresen. Berit Knutsen. Erna Olsen. Eldrid Nestor,f. Frislid. Lise Tybring. Ingeborg Guldberg. Grete Larsen. Elly Krystad. Else Marie M o e.

1949. 162 Aase Myhre. Tordis Gauksdal. Borgny Mathiesen, f. Bj urstrøm. Ester Gulbrandsen, f. D alland. Ingebjørg Line. [Aagot Fladeby, f. Rateig, perm.] Randi Nor dli. Karin Bredesen. Betzy Weyer Larsen, f. Hu nsdal. Ase Berger. Ingeborg V i k. [Randi Vang, perm.] Margaret Evensen, f. Nervik, midlert. Karin Andersen, midlert. Edle Nilsson, midlert. Bodil Schist ad, midlert. Marie Sk ylst ad, midlert. [Karin Brekke, midlert., perm.]' Kari Woldsnes, midlert. Eli Jensen, midlert. Stina Lønnerød, midlert. Sigrid Heist ad, midlert. Victoria Andresen, midlert. Gunvor Fj ørt of t, midlert. Jorunn Hauge, midlert. Grete Vatle, midlert. Vaktmester: Henry Foss. Betjent: Kaare Niissen. Liv Tor svik, f. Evensen. Vivian Eriksen, f. Vetlesen. Liv Mowé, f. Borg. Kari Fragodt. Aase M. Berg. Ingebjørg Gut t u. Randi Bergh, f. Bjerke. Ragnhild Ville. Aase Aarhus. Anne-Marie 0 1 s e n. Gerd Wikstrøm. Tidrid Garberg. Lars Etnestad. Hjørdis Aglen. Marit Finsrud. Anne Lise Johannessen Else M. Olsen. Kari E 11 e. Tone Sauer Randi Nilsen. Karna Jenssen. Svava Evjen. Karin Sunde hus. Karin Hageselle. Selma Lerberg. Grethe Wang. Anne M. Ovrum. Martha Hjelmtvedt. Bjørg Ellingsen. Ingegerd Sjue. Kathrine Lyst ad. Inger Lise Frisk. Anna M. Martens. Margrethe Skudvig. Inger Gjesdal. Erik Bergseng Hansen. Assistenter II og aspiranter, alle midlert. : Solveig Sørvald 2 Helga Aalvik. Ekstraarbeidere: Sigrid B. Toftdahl, f. Blehr. Valborg Weber, f. Jahn. Dagny L i e, f. østman. Bibliotekselev, se ekstraarbeidere. 2 Midlert. assistent I fra 'A 1949.

163 Nr. 1-2. Marit Swift, f. Belsjø. Karl Jorgensen, midlert. Karin Brekke, midlert., bibl.elev. Folketellingen (leder byråsjef K. Ofstad.) Sekretær I: [Justus Faaland, perm.] Arbeidsledere (midlert.): Fullmektig Maggi Viig, f. Johansen. Gudrun Svendsen, f. Eriksen. Maskinarb.leder (midlert.): Hans Jespersen. Leder av stansearbeidet (midlert.): Rigmor Heist ø, f. Vestly. Assistenter I: Else L i e, f. Tveitstøl. Ellen Eien. Agnes Engen. Inger Greina. Margit Eldrup. Ingjerd Ostby, midlert. Ingebjørg Hermansen, midlert. Randi Eriksen, f. Kvaale, midlert. Ida Carlsson, midlert. Marie-Louise Lossius, f. Helsing, midlert. Gea Balstad, midlert. Kari St ousland, midlert. Marit Andresen, midlert. Ella Wennevold, midlert. Olaug Stenberg, f. Jakobsen, midlert. Randi Gysler, f. Rogne Johannessen, midlert. Elin Sandberg, midlert. Gerd Nielsen, midlert. Kari Due Robak, midlert. Hedvig Dammen, midlert. Sverre Harlem, midlert. Kirsten Hammer, midlert. Knut Hernæs, midlert. Elisabeth D. Johansen, f. Dalby, midlert. Kjell Roksvoll, midlert. Sverre Smeland, midlert. Liv Stordalen, midlert. Johan Haugen, midlert. Marit Hunshammer, midlert. Ruth Beichmann, f. Brandt- Madsen, midlert. Elisabeth M o e, midlert. Assistenter II og aspiranter, alle midlert.: Reidun L i e. 1 Arnfrid Bekkem. 1 Bodil Christoffersen. Ingrid Nes. Sigrun Knudsen. Alice Fossum. Aud Myhr. Betsy Unhammer. Stina Windbladh. Reidar Barland. Eva T. Hjorth. Grete Gimming. Egil Sundbye. Tove G. Nilsen. Karin Aamodt. Else Tangen. Vivi Johannessen. Randi Sonsteby. Grete Svendsgaard. Anne Marie Evensen.1 Sluttet 1949.

1949. 164 Anna Falck. 1 Solveig Tuft e. Eva Borring. Gerd Furulund. Sonja Johansen. Kari Jorgensen. Bjørg Michaelsen. Vera v. Porat. Gunvor Solberg. Susanne Weinberger, f. Eiefint. Turid-Lill Ott er be ch. Kjell Svendsen. Husholdningsunders øk else. (Leder: sekretær I frk. Petra Vestbye. ) Sekretæraspirant: Rolf Christiansen. Assistent I: Ragnhild Schjerven. Assistenter II, alle midlert.: Reidunn Berg. 2 Gerd Simonsen. 2 Inger Nordheim. Hjørdis Homdrum. Inger Hagen. Karin Berntzen. Marit Olaussen. Helga Baukhoel. Guri-Mina Husby. Marit Østenstad. Aud Kullerud. Anne-Kari Arnesen. Solveig Baggerød. Anne-Marie Fløtten. Brita Strand. Lønnstellingen: (Leder: byråsjef frk. S. Arctander. ) Sekretær II: Ole Kj ønstad, midlert. Sekretæraspirant: Johan Sørseth. Assistenter II og aspiranter, alle midlert.: Silva Jacobsen Sossen Kruse. Solveig I h 1 e. Anne-Lise Vego. Betty Hammer. Liv Bjørland. Fiskeritelling ogrepresentativ bedriftstelling i varehandelen. (Leder: byråsjef Øyvind Sundsb ø.) Fiskeritelling: Sekretæraspirant: Reidar Oines. Repr. bedriftstell. i varehandelen : Sekretæraspiranter: Olav Hørthe. Jack Holm. Odd Breivik. Assistenter II og aspiranter, alle midlert.: Grete Gran. Alf Andersen. Sluttet 7/, 1949. 2 Midlert. assistent I fra 1/, 1949.

GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO