Overgangsbruer. Brukonferansen 2016

Like dokumenter
Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Funksjonstilpasning av E6 Gardermoen - Biri. Fokus på bruer - planleggingsfase

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

FORMINGSVEILEDER E18 I VESTFOLD

Tverrforbindelse Losen- Ler

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre

Kan utbedring av eksisterende veg gi god arkitektur? Trond Arne Stensby SVV Reg Øst Oddny Gudmundsdottir SVV Reg Øst

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

TS-revisjon ved bruk av 3D-modell

Prosjekt: Bru Side E1.1

Håndbok N400 Bruprosjektering

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Kjøkøysund bru - forstudie om plassering av ny bru - innledende arbeider

Rv 706 Sluppen - Sivert Dahlens veg

«E6 Kolomoen Arnkvern»

Et lite påaktet alternativ til rekkverk. Masteroppgave NTNU 2017 Astrid Hanssen

3. UTSTYR OG ELEMENTER

NY FASTLANDSFORBINDELSE FRA NØTTERØY OG TØNSBERG, SKISSEPROSJEKT FOR ALTERNATIVE BRUKRYSSINGER. Vedlegg 4, Notat fra Idéseminar

DETALJREGULERING E6 BRUMUNDDALKRYSSET

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R19 PRINSIPPLAN FOR RIVING AV BRUER BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Drammen. Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru


TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

Notat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK

NYE VEIER AS. Åpent informasjonsmøte Støren 4. september Lars Bjørgård, utbyggingssjef Jan Olav Sivertsen planleggingsleder

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM. YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter

INNHOLD. TREBRUER Ver

HENSIKT OG OMFANG...2

2

Konseptvalgtutredning E18

Arendal kommune Planstaben

Forprosjektrapport side 1 av 11

Opprinnelig forslag alt. 1 (ny veg) Opprinnelig forslag alt. 2 (eksisterende veg med fortau)

TEIKNINGSLISTE. Teikn.nr. Teikningstittel Teiknings- Revisjon Merknader dato Bokstav Dato

N101 - Ofte stilte spørsmål

Region midt. Brukonferansen Prosjektdirektør Ove Nesje

Den tilgivende, trygge vei. SafeRoad 31/03/2011 Page 1

Kommuneplan for Grane Kommune

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

FORSKRIFT OM FREDNING AV BROER I STATENS VEGVESENS EIE

Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst

E6 Manglerudprosjektet

12-6. Kommunikasjonsvei

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Januar ARBEIDSNOTAT Alternativer for Hjemmeluft

OSL T2 UTBYGGINGEN SENTRALBYGNING VEST OG PIR NORD

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Rundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

Kroksund Byggeår: 1964

KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune

Harpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov v/ Arne Christensen

Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei

Arkitekturstrategi et virkemiddel for bedre samferdselsanlegg. Ingvill Hoftun, Miljøseksjonen i Vegdirektoratet

Detalj- og reguleringsplan

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

TREBRUER.

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R14 LANDSKAP BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE TRAFIKKNOTAT I FORBINDELSE MED REGULERING AV BERGER NÆRINGSOMRÅDE

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult Vedlegg 3

FV. 109 ALVIM TORSBEKKDALEN NOTAT KREATIV FASE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger Kreativ fase 2. 4 Overordnet målsetting 2

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat

Mål: Flest mulig skal ha mulighet til å gå/sykle til/fra skole/sfo, og til trafikknutepunkter/fritidsarenaer

FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.

FYLKESVEG GOSSEN - OTRØYA

Rindal Kommune Gang og sykkelbro over Surna, Rindal

Endringer i ny utgave av HB051

E134 Damåsen - Trollerudmoen

E18 Asker Optimalisering kryssløsninger Slependen

NOTAT TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING

Temaer til planforum :

E18 Retvet-Vinterbro

MINDRE JUSTERINGER AV REGULERINGSPLAN - E18 TVEDESTRAND ARENDAL I TVEDESTRAND KOMMUNE

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

Nykirke-Barkåker. Presentasjon av Bane NOR s forslag til reguleringsplan

Tekniske tegninger. Reguleringsplan. Prosjekt Rundkjøring Fv170 x Granåsen / Tofsrudveien. Parsell Fv170 Hp1 m TEKNISKE DATA SVENDSEN & CO AS

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak

TEGNINGSLISTE. E16 / Rv2 Kongevegen - Tjernsbergs veg Ajour pr Prosjekt: Liste nr 1

Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum Vedlegg 2: Beskrivelse av kostnadskalkyler for fellestiltak

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R08 KONSTRUKSJON OG BRUARKITEKTUR BERGMOEN AS

T3 Avinor Flesland Betongskonstruksjoner - Betongbro

Veileder for landskapsbilde

Vegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen

BYMILJØETATEN KOMPETENT NT ÅPEN N PÅLITELIG SAMFUN M NSE FUN NGASJERT JER

E39 Smiene-Harestad, forbedret alternativ 5

SKISSEPROSJEKT NY HAMMEREN BRU

Transkript:

Overgangsbruer Brukonferansen 2016

Hvorfor er overgangsbruer viktige for kjøreopplevelsen og veiestetikk? Det er mange overgangsbruer på en typisk hovedvei. Dette fordi ligger linja på hovedveien ofte ligger dypt i terrenget og kryssende veier kommer over hovedveien. Det er viktig at en sekvens av bruer oppfattes som koordinerte, dog ikke nødvendigvis som like i sin utforming. Eksempel på kryss i Birmingham

Overgangsbrua er en del av helheten i et planfritt kryss. Det er vesentlig at de vegfarende forstår kjøremønsteret godt. Det er også viktig at brua inngår i en estetisk helhet med hele kryssutformingen. Syklende og gående på brua eller egen bru? Utforming av terreng. Eksempel fra Fokserødkrysset ved Sandefjord / Torp En estetisk og trafikksikkerhetsmessig helhet mellom bruer for kjørende, gående og terrengbearbeidelse. Koordinering vei ingeniør, bru ingeniør, landskapsarkitekt og arkitekt.

Brua er godt synlig fra hovedveien. Brua sees ofte fra lang avstand og dens form kan markere et sted, en viktig avkjøring og gi de vegfarende en positiv opplevelse. Gjenkjennelse og stedsforståelse. Eksempel fra trebru i Åndalsnes. Slank konstruksjon og ett spenn gir åpenhet langs veien.

Hvordan oppleves dagens overgangsbruer fra hovedvei? Eksempel fra Ås til Skøyen på E6/E18 Korsegården E6 Sammenheng vei og GS vei er her et problem. Bruer har ulik geometri både i vertikalplanet og horisontalplanet. Søyler står så tett på veiens side at det må inn rekkvek.

E6 nord for Drøbak Sprengverksbru. Enkel og uten søyler i midtdeler. Ingen konstruksjoner som må sikes med vegrekkverk. God åpenhet. Ett spenn. Asymmetrisk landkar grunnet terreng.

Vinterbro E6 / E18 Typisk kryss der to hovedveier møtes. Mange søyler, mange bruer i rampe med forskjellig geometri vertikalt og horisontalt. Krevende å forme et slikt kryss vakkert og lesbart for trafikanter.

Kryssende veg ved Gjersjøen. E18 Mange slike kryssende bruer. De som har prosjektert denne har sikker tenkt at brua er ubetydelig og at den ikke skal legges vekt på. Likevel, denne er like synlig for trafikanter som de andre overgangsbruer.

Fiskevollen gang- og sykkelvei over E18 Viser at det er lettere å få til elegant GS bru en veibru. Mindre laster. Elegant bevegelse og linjeføring og stor grad av åpenhet. En portal ut mot fjorden sett sørfra og mot Oslo. Ingen store fyllinger som ville stengt utsynet

Sagkrakken bru E18 ved Frognerkilen. Sagkrakken bru er en gangbru som krysser E18 ved Skarpsno langs Frognerstranda. Brua ble bygget i 1959, og er en bjelke/platebru med to trapper på begge sider. Sagkrakken er en av 40 broer som ble fredet av Riksantikvaren i 2008. Utnytte statikken til en interessant form.

Bestum gangbru over E18 Bestumkilen Elegant GS bru med spiralformet veibane og skråkabelkonstruksjon. God bevegelse for passerende på brua. Stor åpenhet. Skilt forstyrrende. Trangt ved støyskjerm og tårn.

Trafikksikkerhet og valg av brutype Hvorfor bygger vi motorveier? Kapasitetsøkning med bedre fremkommelighet og høyere hastighet er viktig. Bedre kollektivdekning i byer. Trafikksikkerhet er enda viktigere med mål om ingen drepte og sterk reduksjon av skadde i trafikken. Sikring mot påkjørsel med vegrekkverk slik at brua ikke er årsak til alvorlige trafikkulykker. Eventuelt konstruere bru der konstruksjoner ligger utenfor sikkerhetssonen og der en ikke trenger vegrekkverk. Eksempel bru med omsorg for detaljer. Detaljer i søyle, landkar, kantdrager, rekkverk og plastring under bru.

Helhet i krysset Eksempel fra reguleringsplanarbeidet med Rv 4. Roa - Gran Det er viktig med helhetstanke for krysset der overgangsbrua inngår i denne på en naturlig måte. Vurder om fjell skal beholdes eller tas bort. Ofte bedre helhet med åpent og oversiktlig kryss. Vurdere samlet arealbeslag. Bevare eventuell dyrka mark og minst mulig arealbeslag.

Valg av brutype Rv 4 Bru med to spenn har søyle i midtdeler som må beskyttes med vegrekkverk. Brua passer der det er ønskelig med korte spenn. I dag må det søkes fravik fra regelverket, men kravet vil sannsynligvis bli fjernet. Bru med tre spenn får søyler i sideterrenget som normalt må beskyttes med vegrekkverk fordi søyler i grøft eller nær vegens ytterside. Sidespenn må være forholdsvis lange så ikke brua får konstruktivt problem med oppløft i sidespennet. Altså passer brutypen best der det er behov for lange overgangs bruer. Bru med skrå søyler / sprengverksbru Rekkverk kan normalt unngås. Passer best der det er ønskelig med forholdsvis korte bruer som ligger mot fjell eller høyder.

Valg av brutype. Bru som spenner fritt over veien. En unngår søyler i midtdeler og i grøftekant. Virker åpen og elegant. Konstruksjonshøyden kan bli stor ved lange spenn. Egner seg derfor best ved korte spenn. E6 Skaberudmoen - Kolomoen Skogsrud bru. foto Gunnar Veastad Bru bør være lang nok slik at det opprettholdes åpenhet og oversikt Unngå høye og massive fyllinger som gir barrierevirkning i landskapet Lav konstruksjonshøyde på brua bidrar til senke høyde på veg og fyllinger

Valg av brutype. Bru med to spenn har søyle i midtdeler som må beskyttes med vegrekkverk. Brua passer der det er ønskelig med korte spenn. I dag må det søkes fravik fra regelverket, men kravet vil sannsynligvis bli fjernet. Eksempel på bru på E 6 ved Tangen. Åpent og oversiktlig. Slank konstruksjon

Valg av brutype. 3 spenns bru. Her kunne en øket bruas lengde og unngått rekkverk

Tema mor en serie av overgangsbruer. Overgangsbruer som stedegne og med tema. Kjennetegn for vegstrekning. Trebruer over E6 Gardermoen Kolomoen. Løvseth Arkitekter / COWI /SWECO

Statsrådskjæringen på E6

Sundbyvegen på E6

Kolomoen bru Skråstagbru E6, 88 m med hovedspenn på 55 m avkjøring til Rv 3 mot Elverum og Østerdalen. Slankhet i konstruksjon. Tydelig markering av stedet og veiskillet. Løvseth arkitekter og Johs Holt

Akrobaten bru. Gangvei over jernbanen. Viktig ferdselsåre og markering av knutepunkt i byen. Rambøll Norge / L2 Arkitekter

Overgangsbru som skulptur I landskapet. West Lilac Road bridge, mellom San Diego og Los Angeles, California. 1978. Konstruktør: William Wells. the Rainbow Bridge

Brua som portal. Bru i Denver, Santiago Calatrava

Overgangsbru som skulptur i byen. Bru i Jerusalem, Santiago Calatrava

Brua som skulptur i byen Athen, Santiago Calatrava

Overgangsbrua. Er godt synlig og derfor viktig. Ønsker om konstruktiv klarhet Trafikksikkerhet er viktig. Den er del av helhet i kryss, landskap og by. Tverrfaglighet i prosjektering. Brua skal også være vakker. Eksempel Bru i Aberdeen