Rindal Kommune Gang og sykkelbro over Surna, Rindal

Transkript

1 .8 / , Rindal Kommune Gang og sykkelbro over Surna, Rindal Forprosjekt Plan 1:100 ARK RIB Arne Eggen Arkitekter A/S Haug og Blom-Bakke AS

2 Gang-og sykkelbro over Surna, Rindal kommune Forprosjekt OPPDRAGET I 2005 ble det lansert en ide om en kombinert tur- og kultursti i nedre deler av Rindal kommune. Ideen ble materialisert gjennom et skisseprosjekt og et forprosjekt utført av Asplan Viak. Kulturstien er et ambisiøst prosjekt som skal berike bygda på flere måter: Den aller viktigste forutsetningen for at kulturstien skal bli en realitet, er at de to bruene kommer på plass. Brua ved Meieriet utgjør den største investeringen og det er derfor avgjørende for kulturstien at dette blir ei funksjonell bru som også klarer å gjenspeile prosjektets ideer. Etter oppdrag fra Rindal kommune fremlegges med dette forprosjekt for gang- og sykkelbro over Surna i Rindal ved Meieriet. Brua inngår som et viktig ledd i kommunens planlagte kulturstiprosjekt. Kontaktperson har vært Håkon Fredriksen ved Trollheimen Næringssørvis A/S. OVERDEKKET BRU I TRE Ved utarbeidelsen av forprosjekt for ny bru har vært lagt vekt på å utvikle et spenstig og rasjonelt prosjekt som utnytter treets arkitektoniske potensial og gode konstruktive egenskaper. Forslaget er basert på et romlig fagverk i laminerte trekonstruksjoner hvor folk går og sykler inne i fagverket. Fagverket som karakteriseres av en rekke knipper av staver i vifteform, tar elva i ett spenn på 38,4 m. Den foreslåtte overdekningen vil sikre de underliggende trekonstruksjonene lang levetid og danne le mot vær og vind. UNIVERSELL UTFORMING Brua løper rett i horisontalplanet, men har en moderat kurvatur i vertikalplanet med en maksimal stigning på 1: 20 ved landfestene, men flater så ut mot midten av spennet. Dette gir en elegant linjeføring i elvelandskapet og en fin opplevelse for de som ferdes på brua. MILJØVENNLIG MATERIALBRUK Det foreslås å legge tak over fagverkskonstruksjonen. Taket vil medføre noen økte kostnader, men vil samtidig være gunstig i forhold til drift og vedlikehold. Overdekningen som stemples opp fra tverrbærerne, danner et saltak med 20 graders fall. Det foreslås en tekking i tre, her er to alternativer, stavtekking med sagskårne staver i furu kjerneved som er priset i kostnadsoverslaget, alternativt kløvet spon i lerk. Det må vurderes om tekkingen kan stå synlig fra undersiden uten noen form for sutak. Overdekningen krager 0,8 meter ut over fagverkets sider og gavl slik at den underliggende trekonstruksjonen ligger beskyttet. Sammenlignet med ei bru med åpent dekke, beskytter den utkragete overdekningen den underliggende trekonstruksjon og sikrer brua lang levetid. Videre oppnås oppnås noen vesentlige besparelser ved drift da det blir unødvendig med brøyting av brubanen. Det foreslås imidlertid at laminert og massivt trevirke Cu-impregneres klasse A. Landkarenes sidevanger og brystninger utføres i tørrmur basert på lokal stein som for eksempel Rindalskifer. BRUDEKKET Brodekket består av 48 x 148 mm massiv plank lagt på tvers av gangretningen. REKKVERK Rekkverket kombineres med værbeskyttelse av nedre deler av brukonstruksjonene i form av skråstilte spiler. Det monteres håndløpere i tre på begge sider 1200 mm over dekket. Bruas fri bredde mellom håndløperne er på 2,85 meter. BRU OG LANDSKAP Brua ligger i et forholdsvis flatt landskap. På meierisida ligger veien oppe på elveforbygningen og har en høyde omtrent på samme nivå som brubanen. Der er også landskapet åpent og oversiktlig, med dyrkamark nesten helt inntil brua. Mot sentrum ligger terrenget noe lavere og det må bygges fylling for å komme opp til brukaret og brua. Der er også skogen tett nesten helt ned til elvebredden. Det er en fin kontrast mellom de to situasjonene, som det vil være naturlig å opprettholde. Selv om vegetasjonen på sentrumsida er av typen som etablerer seg raskt og vokser villig, vil det være et poeng at en under anleggsarbeidene søker å gjøre inngrepa så små som mulig, og at fyllingene mettes med jord, slik at vegetasjonen kan etablere seg raskt. FARGESETTING Det foreslås en pigmentert overflatebehandling i form av beis på laminerte konstruksjoner. Dette vurderes på stedet på grunnlag av oppstrøkne prøver. En mulighet kan være guloker. Alt beslag som strekkstag, kryssavstivning, bolteforbindelser i varmgalvanisert utførelse. BELYSNING PÅ BRUA For å ivareta belysningen på gangbanen monteres et nedadrettet armatur midt mellom hver tverrbjelke som vil svare til innbyrdes avstand på 3, 2 m, i alt 12 armaturer. Når mørket faller på, vil lyssettingen tegne bruas svakt buete kurvatur. Det regnes med et mindre fordelingsskap for vern og styring av belysningen på brua. Dette bør kunne innfelles i gavlveggen på landkaret nærmest Melkeveien, akkurat over 200 års flommålet.

3 KONSTRUKTIVE VURDERINGER GRUNNFORHOLD Elvebunnen og elvebredden på østsiden består av grov stein og grus og på vestsiden er det en elveforbygning som antakelig består av sprengstein og graderte masser. Grunnforholdene under den synlige overflaten er foreløpig ikke undersøkt. Dette vil bli gjort i nærmeste framtid. Lastene er imidlertid små slik at vi i forprosjektet har forutsatt at direkte fundamentering på hver elvebredd er mulig. Er grunnforholdene dårlige under de synlige elvesedimentene, vil det antagelig være nødvendig med pelefundamentering. KONSTRUKTIVE VURDERINGER Brua vil på stedet der den krysser Surna ha en total lengde på 38,4 m. Det er i utgangspunktet tatt sikte på en løsning med fagverk i laminert tre i ett spenn som beskrevet over. En gangbru i denne lengden vil man imidlertid ofte forsøke å dele opp i to spenn av hensyn til økonomien. Sterkt forenklet kan man si at meterprisen på en brukonstruksjon øker proporsjonalt med spennvidden. Dette forutsetter imidlertid en enkel og rimelig fundamentering. I dette tilfellet vil brupilaren måtte stå i elva, noe som betyr spuntarbeider, graving under vann, muligens pelearbeider og ekstra kostnader i form av erosjonssikring. Vår vurdering i dette tilfellet er at kostnadene med dette vil overstige besparelsen fra korte bruspenn. I tillegg elimineres den store usikkerheten som alltid knytter seg til elvefundamenter. Aktuelle bæresystem for trebruer kan være bjelkebru, buebru eller fagverk, der bjelkebruer normalt vil være det rimeligste alternativet, mens buebruer og fagverksbruer faller dyrere da de er mer kompliserte å utføre. Denne spennvidden er imidlertid for stor for en bjelkebru i limtre. Aktuell bjelkehøyde ville i så fall blitt nesten 3 m. En bueløsning er derimot både kostnadseffektiv og funksjonell, men den forutsetter gode fundamenteringsforhold. Et buefundament vil måtte overføre både vertikalkrefter og horisontalkrefter. På bakgrunn av de manglende opplysninger om grunnforholdene, har vi ikke sett nærmere på denne løsningen, men konsentrert oss om en fagverksløsning. Med en spennvidde på 38,4 m, vil en naturlig fagverkshøyde være ca 3 3,5 m som gir tilstrekkelig høyde for trafikkantene mellom fagverksplanene. Et naturlig valg for å beskytte konstruksjonen er dermed også en løsning med tak. Selve fagverket består som normalt av vertikalstaver og diagonalstaver, men dette har i vårt forslag blitt organisert som flere vifteformede knipper av staver. Dette er i utgangspunktet gjort av rene arkitektoniske grunner, men løsningen gir også et effektivt og praktisk bæresystem som reduserer antallet av kompliserte knutepunkt til et minimum. Ettersom det velges en løsning med tak, kan overflatebehandlingen av treverket forenkles i forhold til det som har vært vanlig. Normalt har de enkelte delene av limtreelementene blitt saltimpregnert før sammenliming med etterfølgende kreosotimpregnering av det ferdige elementet. Kreosotimpregneringen kan i dette tilfelle sløyfes. Brudekket bør imidlertid gis full behandling. Stålet varmgalvaniseres. BRUA BYGGES Bruas ytre dimensjoner er ikke større enn at den kan ferdigbygges i verksted i passelige seksjoner som settes sammen på stedet, f.eks. på elvebredden og deretter løftes på plass i ett stykke. Vekt uten tak og dekke er ca. 16 tonn og burde derfor kunne håndteres av en eller to mobilkraner. Alternativt kan spennet deles opp og skjøtes sammen, men da må det etableres midlertidige fundamenter i elva. Etter at fagverket er på plass, monteres brudekke, rekkverk og tak. Arkitekt: Byggteknikk: Oslo 10. September 2010 Arne Eggen Professor arkitekt MNAL ARNE EGGEN ARKITEKTER A/S ved Arne Eggen og Christian Thrane HAUG OG BLOM-BAKKE A/S Ved Knut Gjerding-Smith MATERIALER Utgangspunktet for prosjektet var at det skulle prosjekteres en trebru. I de ulike elementene er det foreslått følgende: Element Materiale Kvalitet Fagverksgurter Limtre GL32c Fagverksvertikaler Limtre GL32c Trykkdiagonaler Limtre GL32c Strekkdiagonaler Stål S355 Vindkryss oppe og nede Stål S355 Tverrbærere Limtre GL32c Brudekke Konstruksjonstre C18 Takkonstruksjon Konstruksjonstre C18 Taktekking Furu kjerneved Ubehandlet

4 ! # $ 2 "2 2 "2 $%&%'($ % " "(2 2 "2 2 (2 "2 $%&&'% % & $! # "" ' ( ""2 2 '2' 2 '(%)* % & $ & $ & $ )* + # & $! 2 2 ' " 2 (2 ''2'" "2 '&%$(, *&+ - " #! $!!. -0&,& 1 # *! + / (/ "/ / '2 "2 +*%,%+&,%$*$ "(2" 2' (%(*)%*+ 2 +%(+%(* "(2" +%'$&%,,)

5 Melkeveien Omriss tak Naturstensmur i sittehøyde C +83,90 Rampe 1:20 Rampe 1:20 Rindal Kommune Gang og sykkelbro over Surna, Rindal Forprosjekt Plan 1:100 ARNE EGGEN ARKITEKTER A/S AKERSVEIEN Oslo arne@aea.no TLF FAX Sivilingeniørene HAUG OG BLOM-BAKKE AS Rådgivende ingeniører i byggeteknikk M.R.I.F Christian Kroghs gate OSLO

6 C +83, års flomnivå C +83,00 C +82,00 C +81,00 Ordinært vannivå C +81,60 Brospenn 38,4 m C +80,00 C +79,00 Rindal Kommune Gang og sykkelbro over Surna, Rindal Forprosjekt Oppriss 1:100 ARNE EGGEN ARKITEKTER A/S AKERSVEIEN Oslo arne@aea.no TLF FAX Sivilingeniørene HAUG OG BLOM-BAKKE AS Rådgivende ingeniører i byggeteknikk M.R.I.F Christian Kroghs gate OSLO

7 2,8 m 3,2 m 3,2 m 2,9 m 3,2 m 6,4 m Rindal Kommune Gang og sykkelbro over Surna, Rindal Forprosjekt Utsnitt sideoppriss, plan og tverrsnitt 1:50 ARNE EGGEN ARKITEKTER A/S AKERSVEIEN Oslo arne@aea.no TLF FAX Sivilingeniørene HAUG OG BLOM-BAKKE AS Rådgivende ingeniører i byggeteknikk M.R.I.F Christian Kroghs gate OSLO

8

9

10