Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010

Transkript

1 Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1 Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Kulturkontoret Gran kommune, ved kulturvernkonsulent Kari Møyner. 1

2 2

3 Falang bru fakta og historikk Falang bru ligger i Gran kommune. Brua ligger innenfor eiendommen til gnr/bnr 185/1 Arne-Erik Skaarud, Falangveien 17, 2750 Gran. Naboen Lars Hansen Lien gnr/bnr 185/2 blir berørt på sørvestsiden av bekken. Den bergenske hovedveg kommer fra Jevnaker kommune, går opp ved Sløvika mot Falang før den går videre til Gamme og Granavollen. Pilegrimsleden følger dette gamle vegfaret. Vegen er kommunal. En bekk/elv renner mellom Falangstjern nedre og Falangtjern øvre. På dette gamle brostedet ble det i 1834 bygget en ny steinhvelvsbru. Våren 2009 ble det oppdaget utglidninger i hvelvet. Kantstein langs vegen var rast ut. Granavollen Falangtjernene og Falang bru 3

4 Steinhvelvbruer ble vanlige i Norge fra begynnelsen av 1800-tallet. Dette var et resultat av vegloven fra 1824, der det står at alle broer langs hovedvegene skulle være av stein og av lik bredde som vegen. Den eldste kjente steinhvelvbrua i Norge ble bygget i 1767, og byggeskikken varte til ca De eldste bruene, inkludert rekkverk, ble bygget av naturstein, men etter hvert ble det vanlig å bruke formet stein og smijernsrekkverk. Høsten 1827 måtte det settes opp ei ny bru over Falangbekken. Veginspektør Buchholz ble budsendt og lagde en arbeidstegning og en beskrivelse til ei ny steinbru; Brua skulle ligge på samme sted som den gamle. Vannåpningen burde være 5 alen bred. Buen over skulle ha en radius på 2,5 meter. Ved sørenden skulle det settes opp en stolpe med en plate hvor det med tydelige bokstaver skulle stå Fallangs Broe. Maksimumsomkostningene for arbeidet ble satt til 197 spesiedaler. Flere la inn bud på arbeidet og prisen ble presset ned til 64 daler. I november 1828 var oppdraget utført. I følge beretninger viste ferdigstillelsen at brua ikke hadde korrekte mål; vannkaret var for kort, bredden var for smal og buen var for stor i forhold til tegningen. Brua ble noe høyere på midten enn det som var påtenkt. Den nye brua fikk ikke lang levetid. Lensmannen meddelte i 1833 at brua var i en slik forfatning at ferdselen over den måtte stenges. Skadene var så store at brua ikke lot seg reparere. Veginspektøren måtte igjen finne en murermester. Lars Torgersen murte opp ny bru for 40 spesidaler. Denne brua har stått godt helt til 2008 da det ble oppdaget faretruende utglidninger i murverket. Det er også en tilsvarende bru lenger sør på Den bergenske hovedveg: Roen bru i Jevnaker kommune. 4

5 Brua som ble bygget i 1834 har fått store skader. Allerede i 2008 ble det observert utglidninger av steiner og liten klaring under brua ved stor vassføring

6 Jan Arild Lien, teknisk drift Gran kommune, studerer utglidning av steiner på østsiden av brua Trafikken over brua er relativ stor med tunge landbruksmaskiner og last. På østsiden er det også utglidninger. Stabbesteiner er rast ut. 6

7 Norsk vegmuseum ble rådspurt i forhold til tiltak på brua. De anbefalte en pensjonist fra Statens vegvesen; Karl Johan Bjørgvik som er spesialist på tørrmuring og gamle bruer. Bjørvik og Kjell Rotmo kom fra Trøndelag for å vurdere skaden og omfanget av reparasjoner. Sammen med teknisk etat og kulturkontoret ble brua befart den Bjørgvik og Rotmo vurderte skadene slik at det ville være best å plukke brua helt ned for så å bygge den opp igjen. De kom i ettertid med et kostnadsoverslag. Befaringer november 2009 viser ytterligere utglidninger. En forstøtning ble gjort for å hindre større skade. Maskinfører Kjell Rotmo vurderer skaden og hvordan reparasjon kan gjøres. Karl Johan Bjørvik i samtale med kommunerepresentantene Svein Olav Karlsen, Jan Arild Lien og Kari Møyner

8 Store utglidninger av buen på østsiden Befaringer november 2009 viser ytterligere utglidninger. En forstøtning ble gjort for å hindre større skade. Grunneier Arne-Erik Skaarud er positiv til planene

9 Befaring av brua før arbeidet starter med blant andre representanter fra kulturvernavdelingen i Oppland fylkeskommune Tett vegetasjon ble fjernet både for å få bedre innsyn til brua, hindre at røtter sprenger på mura samt for å bedre tilgjengelighet for maskinene. Åsmund Karlgård og Kjell Rotmo utfører jobben

10 Masse og stein blir forsiktig fjernet fra brua. Dag Lindbråten fra Randsfjordmuseene og tømrer /murer Espen Bonsak er i gang med nøyaktig oppmåling og dokumentasjon. 10

11 Stor skade kom fram da buen ble avdekket Skånsom fjerning av stein og grus ned til steinbuen. Som bildet til venstre viser, ble det avdekket store skader og utglidninger. Enkelte stein hadde knusningsskader. Det kunne se ut som om det var en skjøt i brua her og at brua har vært breddet ut i forhold til sin opprinnelige bredde da den ble bygget

12 Brua er fjernet. Det blir gravd ut løsmasser i elvebunnen slik at vassføringen blir god. Grus blir påført. Buens plassering til den nye brua blir merket med stokker

13 Trebuen bygges Steiner legges men meget utfordrende å finne nok god stein. Mange steinbrudd ble besøkt for å finne egnet stein

14 Steinbuen er ferdig bygget. Grus er lagt oppå. Trebuene fjernes og all forskaling ramler ned slik den skal. Brua står!

15 Uformell og uhøytidelig «åpning» av brua

16 Vangene bygges solid og sidene mures Store utfordringer med å finne god nok stein til kantene oppe på brua. Kompromiss ble inngått med Oppland fylkeskommune om en lavere mur enn det som var planlagt. Det er ønskelig med et oppfølgingsprosjekt hvor bedre kantmurer bygges

17 Kantmuren begynner å komme på plass. Første tur over den nye brua med tung maskin

18 Hyggelig markering av ferdigstillelse av brua - med arbeidskarer og grunneiere

19 Gran kommune, teknisk drift etterså brua og ble bekymret over en stein som stakk ut på undersiden av buen. Det så ut som om det var bevegelse i den nedover. Vi var bekymret over sikkerhet ved brua. Kulturkontoret kalte derfor inn til befaring. På kort varsel kom Statens vegvesen v/ Ole Ragnar Østby, arbeidsleder Carl Johan Bjørgvik, MurIng ved Espen Marthinsen (representerte Oppland fylkeskommune) og Espen Bonsak (hyret inn av Gran kommune), for å vurdere skaden. Det ble enighet om at skaden burde utbedres og at det samtidig ble lagt et forsterkende lag med armering og sement over buen. Dette for å være helt trygge på at brua vil tåle den store, tunge trafikken som går der i dag

20 En bue bygges i forskaling, og steinen jekkes skånsomt opp på plass Gruslaget tas av. Duk og forskaling legges

21 Over forskalingen legges sement og så grus

22 Området på vestsiden av brua før ferdig rydding av vegetasjon Store grusmasser er på plass Lange arbeidsdager - godt med god hvilebrakke. 22

23 Brua er helt ferdig og vil nå tåle den store, tunge trafikken Teknisk drift pynter området ytterligere på begge sider av brua. Mulighet til å parkere en bil eller to. Informasjonsskilt og eventuelt benk vil monteres forsommeren

24 Totalkostnader for gjenoppbyggingen av Falang bru ble på ca kr Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Gran kommune. 24