Høringsinstans Innspill Tas/tas ikke til følge Regionråd S4. Begrunnelse for hvorfor SSB ikke produserer statistikk Det er for stor usikkerhet ved beregningene av Hadeland mer. utslippsmengde. S7. Arbeidsinnvandring kan oppfattes negativt slik det nå står. S7. Bruk av restriksjoner som virkemidler. S8. Forklaring til fig 1 og mobil forbrenning må forklares. S19. OFK bør i større grad inn som pådriver og tilrettelegger for produksjon og bruk av biogass fra matavfall og avløpsslam. Rolle som bestiller av busstjenester, bør prioritere gass. S11. Planlegging for redusert transportbehov er et sentralt tiltak innen ATP, ikke tydelig nok. Omformuleres til at: befolkningsvekst bidrar også til at utslippene øker, dersom ikke holdninger endres. Dette ivaretas i handlingsprogrammet. Setter inn fotnote. Dette ansvaret ligger hos fylkesmannen som også er satt som ansvarlig i handlingsprogrammet. Det må bli en politisk budsjettbeslutning dersom vi skal ha biogass på bussene, ta inn biogass under transport. Dette er ivaretatt i det som allerede står, plassering av holdeplasser, hyttegrender osv. Ambisjonsnivå for lavt vedrørende økt fornybarandel, 5 % mot 10 % nasjonalt. S16. Intercity gjelder kun persontransport. Handlingsprogrammet: Det er mange tiltak uten at det er knyttet kostnadsberegninger eller finansieringsplan til gjennomføring noe som kan svekke gjennomslagskraften. Tiltakene bør rangeres i prioritert rekkefølge. Målet endres til: Jobbe for økt fornybarandel. Teksten omhandler også dobbeltspor, noe som forbedrer fremkommeligheten på linja, endre fra intercity til togtransport. Om tiltakene er for mange eller få er vanskelig å si nå. Vi må få erfaring fra 2014 før vi gjør endringer. Med så mange aktører inne som ansvarlige må de selv få prioritere det de mener er viktig å gjennomføre. Det er forsøkt å gjennomføre en kostnadsberegning av tiltakene 1
Det kan være hensiktsmessig å understreke ennå tydeligere viktigheten av samarbeid mellom kommunale og fylkeskommunale myndigheter for å sikre en mest mulig målrettet og koordinert energi- og klimainnsats. Bioforsk Øst Siste avsnitt s9: I motsatt retning vil endringer i vinterklima og økende nedbør i vekstsesongen kunne gjøre det vanskelig å få utført arbeidet i jordbruket til riktig tid. Dette vil kunne påvirke hvilke vekster som kan dyrkes, avlingsmengde og avlingskvalitet. S 18, 3. avsnitt: Lystgasstapet kan reduseres gjennom god drenering som reduserer faren for vannmetting og oksygenfattige forhold. uten at det har lyktes i særlig grad. Det vil bli satt av noe midler og ressurser i OFK til gjennomføring og det søkes om midler til gjennomføring av tiltak i samarbeid med SVV og FMOP. Når nytt handlingsprogram skal utarbeides for 2015 vil erfaringene fra arbeidet med tiltak benyttes til å estimere kostnadene. Nettverk - knytte sammen de som jobber med dette i kommunene, fylket og andre offentlige etater er tenkt som en del av kommunikasjonsstrategien - fmop har plansamlinger der klima og energi kan få plass i samarbeid med EI, inn i handlingsprogrammet. Forslag til ny tekst. Dette er et tiltak og kan inngå i handlingsprogrammet. Mjøsen Skog Tilføying side 19, siste avsnitt under Jordbruk: Forbedring av grøftetilstanden på dårlig drenert jord. Mjøsen Skog ønsker å avløse flisstøtten med en lovfestet feedin-ordning som sikrer støtte for fornybar varme på nivå med de grønne sertifikatene for fornybar elektrisitet. Dette er et tiltak og kan inngå i handlingsprogrammet. Årlig bevilgning, når den er tom er det tomt, den bør gå hele året, lobbyvirksomhet fra politikere mot nasjonale myndigheter for en mer permanent ordning, tilsvarende ordning som Sverige? Vil understreke at infrastruktur er et svært viktig område for å få utviklet potensialet som ligger i bioenergiressursene i Oppland. For å realisere potensialet for bioenergi er det til veinett og bioenergi. 2
nødvendig med infrastrukturinvesteringer både når det gjelder veinett og når det gjelder støtte til utbygging av fjernvarmenett. Småvarmeanlegg er markedet, de store prosjektene er bygget eller under planlegging\bygging, Innlandet som eksportør av råstoff. Mener imidlertid at det politiske målet bør være å få realisert full Intercity-utbygging til Lillehammer tidligere enn 2030. Jobbes med politisk. Jernbaneutbyggingen må imidlertid ikke utelukkende begrunnes med persontrafikk. Med de utfordringene som skogsektoren for tiden opplever, er det viktigere enn noen gang for skogsektoren at mer tømmer, flis og ferdigvarer kan transporteres på bane. Full Intercityutbygging vil være ett av tiltakene for å få til dette. I tillegg er det helt avgjørende å få flere terminaler for tømmer og flis, flere sidespor og flere krysningsspor for å tilrettelegge for økt transport på jernbanen. Vi ber derfor om at beskrivelsen av tiltak utdyper dette. Oppland skal også arbeide for godsterminaler. Vil samtidig peke på at det er ønskelig at målet om økt trebruk og tiltak for å øke trebruken i Oppland konkretiseres ytterligere i den endelige planen. Ansatt treambassadør, IN har eget prosjekt innen bruk av tre som byggmateriale, noe mer om tre som bygningsmateriale i planteksten- landbruksdelene. Hedmark fylkeskommune Det bør settes av midler på budsjettet til å gjennomføre handlingsprogrammet. Dette bestemmes politisk og planen følger de politiske føringer som er gitt. Det bør påpekes at klimatilpasning har to aspekter, et aspekt som innebærer å begrense skade som følge av et klima i endring og et aspekt som innebærer å utnytte mulighetene et endret klima gir. Økte nedbørsmengder kan gi økt tilsig og muliggjøre økt vannkraftproduksjon gitt at man har eller åpner for magasinering. Dette er ivaretatt på s9. Positiv effekt på jordbruk er nevnt, kan også ta med økt vannkraftproduksjon. Planens omtale av Norges internasjonale klimamål og forpliktelser (side 6) er ikke helt korrekt. Det er ikke riktig som Forpliktelser erstattes med utslippsforpliktelser på s 6, 2. avsnitt. 3
det står at Norge ikke greide å innfri sine forpliktelser i tråd med intensjonene i Kyoto-avtalen 2008-2012, og det anbefales at setningen utgår. Det savnes en større referanseliste over offentlige dokumenter. Det påpekes feil årstall i når fornybardirektivet trådde i kraft, det var 2011, ikke 2012 Det kan videre vurderes om det også bør tas inn en kort omtale nasjonal politikk på dette området, og da kan for eksempel noe av følgende tekst inngå; Norges mål i fornybardirektivet er en andel på 67,5 prosent fornybar energi i 2020. Elsertifikatmarkedet som startet 1. januar 2012 er et viktig virkemiddel for å nå målet. Under elsertifikatordningen skal det bygges ut til sammen 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige sett under ett innen 2020. Vi har listet opp de viktigste dokumentene vi har benyttet i arbeidet og ser liten grunn til å nevne alt som foreligger av offentlige dokumenter. Årstallet endres. Dette er ivaretatt på s12, energiproduksjon. Det internasjonale perspektivet savnes i planen. Internasjonalt samarbeid kan bidra til kompetanseheving og finansiering av tiltak. Hedmark fylkeskommune, Energiråd Innlandet og flere kommuner i Hedmark (og sikkert også i Oppland) har gode erfaringer med internasjonalt samarbeid. For eksempel er det gode erfaringer med involvering av kommuners og fylkets eiendomsavdelinger i nasjonale og internasjonale prosjekter for utveksling av erfaringer og læring over fylkes- og landegrenser. Relevante programmer er blant annet ulike interregprogrammer og EU-program som Intelligent Energy Europe programmet. Det internasjonale perspektivet er ikke tatt inn her. Spørsmålet er hvor relevant det er å ta inn i selve planen. Gjennom EI finansierer vi interreg prosjekter som er relevant for klimaarbeidet i Oppland. EI har informasjonsansvar overfor OFK i internasjonalt klimaarbeid. I kunnskapsformidlingen vil vi innhente informasjon nasjonalt og internasjonalt for å spre det mest oppdaterte bildet av klima og energi situasjonen Det er ikke ønskelig politisk å ta lederansvar i interreg prosjekter da det er for ressurskrevende. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Jernbaneverket Planen har bl.a gode mål og tiltak for å øke andelen transport med kollektive transportmidler samt redusere transportbehovet gjennom arealplanleggingen. Jernbaneverket bemerker at jernbanen bør være ryggraden i transportsystemet, og at Ingen kommentar til planen. I og med at det i planen er ønske om flere personer og gods på tog ligger det implisitt at dette er et miljømessig godt alternativ. Det trenger vi ikke si eksplisitt. 4
Søndre Land kommune busstransport bør være et viktig supplement. I et klimaperspektiv er det viktig å ha med at persontog går på fornybar energi, avgir ikke klimagasser eller lokal luftforurensing, samt er veldig energieffektive. Søndre Land ser store utfordringer med økt fortetting og parkering utenfor sentrum. Gods på tog og terminaler for gods må også ivaretas. Det er ikke vanskelig å se utfordringene kommuner med spredt bebyggelse står overfor. Planen legger opp til at kommunene selv velger hvilke virkemidler de vil ta i bruk fra planen i sitt klima arbeid. Nasjonalparkriket Reiseliv as Forslag til tiltak i handlingsprogrammet - Oppland Fylkeskommune deltar aktivt i forsøk med bruk av El-biler. Dette som en del av et reiselivsprosjekt i Nord- Gudbrandsdal - OFK bør arbeide aktivt for elbusser Usikker på hva som menes med aktiv, vi deltar i utbygging av ladestasjoner. Åpne for alle former for fornybart drivstoff, ser på flere alternativer ved neste utlysning av bussanbud, legges vekt på redusert utslipp uten at vi binder oss til drivstoff. - Mer offensiv holdning til togtilbudet i Gudbrandsdalen Ivaretas i forskjellige fora der politikere og administrasjon er representert, foraene tas inn i planen. Naturvernforbundet i Oppland Målet bør settes til 3 % av de totale utslippene beregnet ut fra fylkets utslipp på ca. 1.25 mill. t. CO2-ekvivalenter. Vi har ingen mulighet til å måle utslippene fremover. Så vidt Naturvernforbundet og Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland har registrer, er de hittel ikke blitt invitert til å delta på dette. Både Naturvernforbundet og FNF Oppland ble invitert og deltok på Transportrådslaget, i tillegg har Naturvernforbundet og FNF benyttet muligheten til å gi høringsinnspill. s. 6 refereres det til Norges forpliktelse iht. Kyoto 2, hvor det sies at Norge har inngått en utslippsforpliktelse som skal være 84 % av utslippene i 1990. Dette må være feil, da 16 % reduksjon av omkring 50 mill.tonn. er 8 mill. tonn. Ifølge Klimakur 2020 og Meld. St. 21 ( 2011-2012) skal Norge redusere utslippene innenlands med 15-17 mill. tonn. Tallet er rettet til 12-14 mill.t, da skogen har nettoopptak på 3 mill. tonn. 5
Det bør påpekes at SSB vanskeliggjør arbeidet til andre offentlige organer ved ikke å presentere utslippsstatistikk. For sammenlikningens skyld burde den nasjonale utslippsfordelingen gjengis. Det nevnes fem satsningsområder, hvorav de to siste, areal- og transportplanlegging og kunnskapsformidling, må sies å være forbyggende. De tilhører således en føre-var tenkning. Dette kan godt betones som politiske virkemidler, og er knyttet til verdi- og holdningsspørsmål Det sies at nedbøren på Østlandet først og fremst vil øke om vinteren. Mye tyder vel på at det intense regnet om våren og sommeren også kommer på Østlandet. Jvf. det siste årenes flommer. Så dette bør vel nyanseres. Mildere vintre med hyppigere mildvær gjør vinterreiselivet i lavere strøk i Oppland mer sårbart. Kommer ikke kulden til «vanlig tid» om høsten vil dette verken gi naturlig eller kunstig snø. Dette bør påpekes og problematiseres. Dette er en klimaeffekt med konsekvenser for Oppland. Det er for øvrig også all biltrafikken til fylkets vinteturiststeder. De som søker skiforhold i fylket, og bruker bil, bidrar samtidig til at disse forholdene vil svekkes med årene. Dette representerer både en målkonflikt og er et paradoks. Fortsatt vekst og økt forbruk eller mer moderasjon og omlegging til et karbonnøytralt samfunn. Dette bør få en sentral plass og vektlegging i planen. Det er viktig å utfordre politikere, næringer, opinion og fylkets kommuner på dette området. Noen utdypinger: - Det er bra at bevaring av matjord understrekes som et viktig Spørsmålet er hvilken verdi statistikken faktisk har. Beregningsmetoden til SSB var full av svakheter. Det kan føyes til før figuren at over 50 % av de nasjonale utslippene knapt nok forekommer i Oppland og derfor er ikke de nasjonale tallene sammenlignbare og vanskelig å overføre til O. De blir stående som to av syv satsingsområder. I handlingsprogrammet går det også frem at OFK tar ansvar i dette arbeidet, sammen med blant annet kommunene og fylkesmannen. Dette er ivaretatt i teksten og faktaboks. Vi dekker de viktigste konsekvensene ved klimaendringer i dokumentet, men vil ikke klare alle eller utdype dem i den grad Naturvernforbundet ønsker. Dette er ivaretatt i teksten slik den står i dag, målkonflikter omtales på s. 10 i planen. Klimaendringer medfører ekstrem nedbør, jorderosjon, 6
poeng, selv om dette ikke er spesielt relatert til klima. - - Transport: Det erkjennes at bedre veier fører til mer trafikk og dermed økte utslipp. Dette er altså en villet politikk, og et eksempel på en viktig målkonflikt i et fylke som Oppland med mer enn 40 % av utslippene fra veitrafikk. - - Landbruk: Det er bekymring for overgangen fra korn- til grasproduksjon med medfølgende økte metanutslipp. Det slås frampå om at en burde erstatte drøvtyggere med gris og fjærkre, mens det erkjennes at dette ikke er aktuell politikk. Det ville være mye viktigere, og mye sunnere, å stimulere til redusert kjøttforbruk. Igjen en målkonflikt. - - Om biogassanlegg basert på metan fra gjødsel. Det sies at manglende lønnsomhet bidrar til at dette ikke kan realiseres. Politikerne i Oppland bør oppfordres til å arbeide for bedre støtteordninger. Dette vil være en del av en mer omfattende overgang til en «grønnere» energi. Selv om ny vannkraftutbygging har liten negativ klimaeffekt, vil naturinngrepene ha konsekvenser for estetiske forhold og biologisk mangfold. En kan ikke glemme de klassiske naturvernspørsmålene når en skal redusere klimautslippene. Dette må framheves som et dilemma. Det betyr at en stor del av økt vannkraftbehov må dekkes gjennom bedre utnytting av eksiterende anlegg. I mange år har enøk vært en viktig del av energiforsyningen. Det virker som om vindkraft nærmest blir avvist som aktuelt i Oppland. Dette er for kategorisk. Når vindkraft er en fornybar energiform må denne også være et alternativ, selv om mange utbygginger vil være konfliktfylte. Derfor må hver enkelt plan vurderes på selvstendig grunnlag. flom og ras som alle bidrar til at store mengder matjord forsvinner hvert år. Diskutert s 10 i planen. Diskutert s 10 i planen. Diskutert s 10 i planen. Erstatter miljøvennlig med klimanøytral. Vindkraft er ikke satsingsområde i planen på bakgrunn av innspill fra Austri vind som mener det ikke er steder som egner seg til å produsere vindkraft, da det enten mangler infrastruktur som veier og tilgjengelig nett, eller områdene ligger i verneområder. Med tanke på det som er sagt om naturinngrep ved vannkraft utbygging er det 7
Når bare 3 GWh kommer fra varmekraftstasjoner, basert på bioenergi, må det understrekes sterkere at dette er altfor lite i et fylke med et så stort potensiale av biogass (metan). Dette må framstå mye tydeligere i en klima- og energiplan for Oppland! Dette utdypes mer under Avfall. Midt på side 14 sies det at dagens forbruksmønster ikke er bærekraftig. Dette er et viktig grunnpremiss for planen og må derfor gis større plass og utdypes mer. Det kan ikke bare komme inn som en «refleksjon» under Stasjonær energibruk el.lign. Det bør det stå innledningsvis f.eks. under Bakgrunn eller Grunnleggende forhold. Det er viktig at økonomiske støtteordninger for energieffektivisering og omlegging nevnes. Det bør utdypes at dette er en viktig del av en nasjonal energi- og klimapolitikk. Hva sier Klimameldingen om dette? I det hele tatt bør det være flere referanser til nasjonal klimapolitikk og spesielt den siste Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011 2012)). Målet om å øke fornybarandelen med 5 % innen 2024 er altfor lavt. Det må være minst like høyt som fornybardirektivets mål om 10 % innen 2020. ( ) Et så lite ambisiøst mål undergraver hele planens troverdighet. Tiltakene innen transport er svake og vil ikke føre til den ønskete reduksjonen på 30 % jfr. det som er sagt like ovenfor. Et eksempel er inter-cityforbindelse til Lillehammer. Det står at planen om inter-citytog til Lillehammer skal realiseres innen 2030. Faktum er at Lillehammer i mange år har vært del av intercity-triangelet på Østlandet. Hva det dreier seg om er selvsagt utbygging av dobbeltspor til Lillehammer. underlig at naturvernforbundet ønsker et slikt naturinngrep. Dette er ivaretatt i planen og handlingsprogrammet, biogass best som drivstoff og er lite egnet til elkraftproduksjon. Planens karakter er å gi en oversikt over de utslippsutfordringene fylket står overfor, uten å gå til bunns i hver enkelte problemstilling. Vedlegget er ment å bidra til en mer utdypende og detaljorientert tilnærming for de som ønsker å sette seg mer inn i problemstillingene. Se innspill Regionråd Hadeland. 8
til avfall i vedlegget om at det bør analyseres nærmere og gis en større plass i planen for å tydeliggjøre utfordringene for politikerne. Målet om et tettere utbyggingsmønster er viktig, men hvor gode virkemidler har en for å oppnå dette? Er det tilstrekkelig med regionalpolitiske virkemidler hvis kommune vil noe annet, og ønsker i bestemme selv i det lokale selvstyrets navn? Det er statlige organer gjennom fylkesmannen, Statens vegvesen, som gjennom innsigelsesretten, har de sterkeste virkemidlene. Her samspiller disse med fylkeskommunen, som også har innsigelsesrett. Dette bør komme fram. Kunnskapsformidling: Det er bra at dette er med i planen, men det er en stor oppgave som krever mange andre medspillere. Viktig er f.eks. forbrukerorganisasjonene, Forbrukerombudet, Mattilsynet, frivillige organisasjoner og forhåpentligvis også fagorganisasjonene. Konklusjon Forslaget tar i stor grad for gitt at vi skal fortsette den nåværende samfunnsutvikling, med alle dens negative klimaog miljømessige konsekvenser. Hovedmålene er for lite presise og for svake, jvf. lave prosentvise reduksjonsmål som ikke samsvarer med det generelle målet på 30 %. Miljøvernministeren i den rød-grønne regjeringen antyder for øvrig at målsettingen innen 2020 bør/må økes til 40 %. Da må Oppland bidra til det. Den fylkeskommunale planen skal være en rettesnor for de kommunale handlingsplanene. I så måte er den også for lite ambisiøs. Dette har å gjøre med fylkeskommunens rolle og betydning i det norske Vedlegget er ment for å ivareta det som det ikke blir plass til av diskusjoner og detaljer i planen, se for øvrig kommentar over. Innsigelse er et virkemiddel som kan benyttes dersom en plan er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser. En innsigelse skal være forankret i, og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer, f.eks. stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, regionale planer, rundskriv og retningslinjer i tilknytning til et lovverk. OFK sin jobb i utbyggingssammenheng er å bistå kommunene i arbeidet gjennom bla. ATP prosesser for å sikre ivaretakelse av dette. Denne planen skal gi kommunene veiledning og anbefalinger i kommunenes klimaarbeid, ikke overstyre kommunenes muligheter. Både planen og handlingsprogrammet legger opp til å involvere aktører underveis i arbeidet. 9
Stiftelsen Miljøfyrtårn Forum for natur og friluftsliv i Oppland forvaltningsmessige og politiske systemet. Vi ønsker og håper at den endelige planen vil framstå mer presis, konkret og utfordrende. Miljøsertifisering bør inn som et virkemiddel. Tas inn i handlingsprogrammet. Energisparing er et viktig moment for frigjøring av energi. Informasjonen om økende norsk kraftoverskudd på grunn av økende nedbørsmengde viktig. under kunnskapsformidling og stasjonær energibruk. Se Hedmark innspill. Ved eventuell planlegging av vindkraftproduksjon i Oppland er det avgjørende at dette utelukkende legges til områder allerede påvirket av tekniske inngrep og ikke bidrar til ytterligere reduksjon av viktige natur- og friluftsområder. Se svar Naturvernforbundet. Vi mener planen må ha større ambisjoner enn det forslaget legger opp til for å legge til rette for at ulik virksomhet i Opplandssamfunnet skal ha redusert klimagassutslipp fra transport. Det er derfor svært viktig at det legges mer vekt på samordna areal og transportplanlegging. Tiltak og utbygginger som støtter opp om knutepunkt og kollektivakser og som har et konsentrert utbyggingsmønster, er en viktig strategi for å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportformer. Dette er ivaretatt både i planen og handlingsprogrammet. Fylkeskommunen har en viktig styringsrolle som en aktør etter plan- og bygningsloven og må for å redusere transportbehov og stimulere til mer miljøvennlige transportformer ved sette tydelige rammer for forutsigbar arealbruk i fylket vi ber om at lovens kapittel 8 tas i bruk til å lage en arealgrense som kommunene må innarbeide i sine arealplaner. Usikker på hva som menes, ikke ønskelig med bindende arealplaner som overstyrer kommunenes planer. Se for øvrig kommentar til Naturvernforbundet. Norges lastebileier forbund De såkalte miljøgatene er et eksempel på veger som fører til unødvendige utslipp, fordi det blir flere oppbremsninger og Miljøgater bør legges i sentrum og hovedtrafikkårer utenom disse, når det er mulig. 10
stopp. Samtidig som trafikken flyter dårligere. Det er også godt dokumentert at rundkjøringer fører til betydlig økt drivstoffforbruk. Når utslippene beregenes, brukes i følge våre opplysninger 48 % som utnyttelesesgrad for lastebilen. Tilsvarende tall for bane og båt er 100 %. Her skal «materiellet settes i posisjon». Vi har faktisk sett tomme godstog og vet at mange båter ikke er fulle. Beregningsmetoden gir uheldige utslag på statistikken for vår næring. til beregning vi ikke benyttet. Utviklingen av lastebilene, er ikke tilstrekkelig vektlagt. Fra 1990 og til dagens EURO 6-motorer, har det vært enorme forbedringer. Bestiller har en stor rolle i å drive frem klimavennlige løsninger når transport benyttes, dette fremheves også i planen. Hvis en vil redusere utslippene, må myndighetene kreve lastebiler med minimum EURO4 -motor på all offentlig kjøring. Kan tas inn i handlingsprogrammet, jobbe politisk for å få det inn som et allment krav på offentlig kjøring. Oppland bondelag Energiråd Innlandet Lillehammer kommune Fylkesmannen i Oppland Vil ta opp enkelte merknader og aktiviteter i arbeidsgruppen. Ønsker å delta i arbeidsgruppen Klimaspleis. Lillehammer kommune ser gjerne at den endelige planen inneholder en noe sterkere fokusering på byenes klima- og energiutfordringer. Om den økte produksjonen (av vannkraft) skal baseres på meldte og konsesjonssøkte prosjekter, er dette konfliktfylte utbyggingsprosjekter med store negative miljøkonsekvenser. Fylkesmannen mener derfor at en bør forsøke å identifisere andre større prosjekter, fortrinnsvis i form av renoveringer og utvidelser av eksisterende kraftverk, med mindre konfliktnivå Oppland bondelag hadde ingen innspill til planen. Dette er ikke tema i klima og energiplanen. Ved utarbeidelse av planen ble det laget en rapport av Miljøsystemanalyse, som viser utslippene fra kommunal virksomhet. Planen skal omfatte hele opplandssamfunnet og vil ikke gå inn på spesifikke problemstillinger for de enkelte kommunene. Til det er forskjellene mellom dem for store. Ingen utbygginger vil foregå uten aksept fra offentlige myndigheter. Målet bør være ambisiøst, andre mener vi ikke er ambisiøse nok. 11
enn de som allerede er meldt og konsesjonssøkt. Landbruk I forhold til energibruk og energieffektive løsninger vil utarbeidelse av energiregnskap være bra, men det bør også tas med at det vil være behov for næringsrettet informasjonsarbeid for å stimulere til bruk av gode og energieffektive løsninger. Selv om det som regel er ønskelig med «kortreist» biomasse til energiproduksjon, så er det viktig å påpeke at innlandet med sine ressurser også må være en viktig eksportør av biomasse til andre landsdeler. Det er bred enighet om at så mye som mulig av langdistansefrakt av skogsprodukter bør gå på jernbane. Da er det vesentlig at etablering av nye tømmerterminaler, og utbedring av eksisterende, blir et viktig moment i handlingsplanens tiltaksliste. I forslag til regional plan har vi et innspill til siste setning i andre avsnitt om deponigass: Det bør framgå at det som benevnes som biogass som slippes ut fra deponier, er uønsket diffus utlekkasje av deponigass. I samme setning ville det være riktig å endre bruken av begrepet lager til deponiets eller deponienes gassproduserende potensial. Under kapitlet Mengde, sortering og transport av avfall er begrepet jordbruksplast brukt. Landbruksplast er nok et begrep som er mer innarbeidet og bedre kjent. I forslag til handlingsplan har vi et innspill til Tiltak, tredje punkt: Dersom det i dette tiltaket menes at deponiene bør ha tettere overflate med mindre innlekkasje av overflatevann, så kan det muligens stemme for enkelte deponier med utilfredsstillende oppbygning av toppdekket. For å optimalisere produksjon og uttak av deponigass er det svært viktig å ha en god vannbalanse i deponiet, dvs. det må tilføres noe vann for å Påpekning - ivaretatt i planen. Tømmerterminal er en del av godsterminal etablering, er ivaretatt. Ser på teksten og endrer begrepsbruken. God vannbalanse tas inn i handlingsprogrammet under avfall. 12
holde prosessen med nedbryting av biologisk materiale i gang. Vi er usikre på om det bør fokuseres mot gassutvinning i deponioverflaten. Det framgår ikke hva de alternative behandlingsmetodene under dette punktet består av. Det er ikke lagt opp til gassutvinning i deponioverflaten. Miljøverndepartementet Statens vegvesen region øst Det mangler et tallfestet mål for Oppland, noe som kan sees på som en svakhet med planen. MD har ingen innspill til planen. Vi har ingen mulighet til å måle total utslippsmengde i Oppland selv og er avhengig av at andre har en metodikk for å gjøre det. Tallfestes når mulig. Det bør om mulig fremgå tydeligere av planen om målene og tiltakene totalt sett er tilstrekkelig til å oppnå den overordnede nasjonale målsetningen. Klarer Oppland å nå målene i planen, har vi bidratt også til å nå det nasjonale målet. Hvor stor utslippsmengden faktisk er har vi ingen metodikk for å beregne, jfr. det som er sagt over. Ringebu kommune Det er viktig at det legges opp til en løpende evaluering av om delmålene innenfor hvert satsingsområde vil bli nådd frem mot 2024, samt om hovedmålet vil bli nådd frem mot 2020. Kommunale tjenester ville hatt stor nytte av å leie en El bil i et par måneder, men leasingavtaler er mer langvarige. Kunne ikke et tiltak vært at OFK leaser en eller to biler og leier dem videre ut til kommuner etter selvkost-prinsippet. Delmålene i handlingsprogrammet vil bli fulgt opp årlig politisk, og handlingsprogrammet vil rulleres hvert år. Energiråd Innlandet har et interreg prosjekt, GreenDrive, gående for å drive informasjon og skaffe erfaringer om nettopp dette. I handlingsprogrammet for 2013-2014 er det ikke aktuell politikk å leie biler for OFK. Sør-Aurdal kommune Miljøfyrtårn / sertifisering synes ikke være nevnt, burde ikke dette vært med som et element /tiltak innen kunnskapsformidling og holdninger. Det bør være minimum en målsetning i forhold til elbiler i denne planen. For det første bør det være en målsetning at antall ladestasjoner øker, og hurtigladestasjoner bør etableres ved sentrale steder med forholdsvis kort avstand mellom. Samtidig bør elbiler inn i kommunenes bilpark. Mange kommuner i vår region har startet å satse på dette og jeg mener dette er ett viktig og riktig satsingsområde, selv på våre Se Stiftelsen miljøfyrtårn. Dette er ivaretatt i handlingsprogrammet, gjennom etablering av to hurtigladestasjoner i Gudbrandsdalen. 13
Nord-Aurdal kommune breddegrader. Nord-Aurdal kommune har følgjande merknader til handlingsdelen av planen for 2013 2014: Nord-Aurdal kommune stiller seg positiv til at Eidsiva og Valdres Energi AS kan planleggje og byggje ut to hurtigladepunkt for el-bil innanfor regionsenteret Fagernes Leira. Endelig beslutning om utbyggingssteder er ikke fattet, men Gudbrandsdalen har første prioritet i 2014, og her gjenstår Otta, deretter kommer E16. Nord-Aurdal kommune går i mot at alle nye parkeringsanlegg skal ha ladeplassar for el-bil. Kommunen meiner det bør vera slike ladepunkt tilgjengelege både i høve handel og bruk av kommunale tenester, men også ved utfartsparkeringar og i hyttefelt for å auke høve til å nytte el-drivne kjøretøy. Kommunen er samd i at tilbodet må forsterkast, men at dette bør skje etter ei eige kommunal vurdering i form av ein plan for fordeling av slike ladepunkt. Handlingsprogrammet foreslår flere tiltak som kommunene kan velge å ta inn eller ikke i sine lokale klimaplaner. Ved etablering av nye parkeringsplasser/ anlegg, vil det være hensiktsmessig å samtidig tilrettelegge for ladepunkter for elbiler. Nord-Aurdal kommune har ikkje økonomi til å gjennomføre alle punkta som går fram av handlingsdelen. Dette gjeld særskild fornying av kommunal kjøretøypark til eleller hybriddrift, der dette vert dyrare enn tradisjonelle fossilt drivne kjøretøy. Handlingsprogrammet foreslår flere tiltak som kommunene kan velge å ta inn eller ikke i sine lokale klimaplaner. Nord-Aurdal kommune stiller seg svært positiv til sykkelens dag, men vil ta sterk avstand frå at kommunen på nokon måte skal ha ansvar for reparasjonar eller justeringar av syklar i denne samanhengen slik det kom fram i førearbeidet til denne planen. Handlingsprogrammet foreslår flere tiltak som kommunene kan velge å ta inn eller ikke i sine lokale klimaplaner. Nord-Aurdal kommune ser på ei ordning med bysykkel for regionsenteret Fagernes Leira som eit naturleg mål, men ser ikkje for seg å implementere dette før praktiske tilhøve, kostnader og vedlikehald er kjent gjennom ein kommunedelplan eller ATP plan for regionsenteret. Handlingsprogrammet foreslår flere tiltak som kommunene kan velge å ta inn eller ikke i sine lokale klimaplaner. 14
Nord-Aurdal kommune ser det som ein føresetnad at Oppland fylkeskommune dekkjer eventuelle utgifter knytt til samkjøring av barn og unge med buss til ulike fritidsaktivitetar, dersom dette let seg organisere. Handlingsprogrammet foreslår flere tiltak som kommunene kan velge å ta inn eller ikke i sine lokale klimaplaner. Interne innspill: Strategisk samferdsel Nord-Aurdal kommune går i mot at kommunen skal ha nokon kunnskapsbase i samband med optimalisering av bruk av fossilt drivne kjøretøy i landbruket. Dette må vera eit fylkeskommunalt eller statleg forvaltningsansvar i høve den kompleksitet og krav til ajourføring dette fører med seg. Er målsettingen litt for snever når vi kun setter fokus på å øke bruken av fornybar energi i drivstoffet? Jf. s 16. Ansvaret er her lagt på FMOP og Norges Vel og er ment å bli et nyttig verktøy for bonden. Dette er en del av et nasjonalt mål. Planprogrammet har flere delmål. Fylkeskommunene, kommunene og jernbaneforum må vel ha litt hjelp for å realisere IC innen 2030? Se på formuleringa på S. 17. I samarbeid med andre fylkeskommuner, kommuner og jernbanefora skal nasjonale myndigheter påvirkes til å realisere planene om dobbeltspor til Lillehammer innen 2030. Areal- og transportplanlegging ikke bare i kommuneplaner, men også i regionale planer. 2. avsnitt s. 24. Regionale planer tas inn. Opplandstrafikk Økt innblanding av biodiesel og bioetanol Lite handlingsrom for Opplandstrafikk for mer innblanding da vi har valgt euro6 motorer for redusert utslipp av nox som det mest optimale miljøalternativet på de områdene vi skal starte opp nye kontrakter i 2014. Men dette gjelder kanskje for all transport. Må være en del av planen da den gjelder til 2024, men ikke som tiltak i handlingsprogrammet nå. Kollektivtrafikken Flere passasjerer pr kjørte km. Ok 15