Ferskvassfisk i 40 år - perspektiv på forvalting, forsking og utdanning Reidar Borgström INA-seminar 25. november 2009
Det starta med fiskeribiologisk feltarbeidet i Aurlandsfjella i 1965 for Fiskerikonsulenten for Vestlandet Innsamling av zooplankton, botndyr og fisk i innsjøar i Aurlandsfjella som skulle regulerast
Hovedoppgåve på Triaenophorus nodulosus (gjeddas finhaka bendelmakk) i gjedde 1965-1967 Feltarbeid i Bogstadvatn, med månadlege innsamlingar av Kjønnsmoden makk i tarmen hos gjedde gjedde frå november Egg 1965 til desember 1966 Coracidier Førekomst og utvikling av T. nodulosus i gjedde Diett hos gjedde 2. larvestadium i abbor 1. larvestadium i hoppekreps
Frå zoologisk museum til Inst. for naturforvaltning Leiar for Lab. for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, 1969-1977 Oppdraga ved LFI: - Regulerte vassdrag i sør-aust Norge - Verneplanar, vassforureining og forsuring Engasjert ved NLH 1971-72 til undervisning i biologi og forvaltning av ferskvassfisk
Tilsett ved Institutt for naturforvaltning, frå juni 1977 Då var vi fire fast vitskapleg tilsette (Huse, Hjeljord, Eie, Borgstrøm) + ein høgskolestipendiat (Valland) I tillegg var det tre forskningsassistentar i I tillegg var det tre forskningsassistentar i ulike engasjementsstillingar (Børset, Nordland, Berg)
Undervisningsinnsatsen min: NATF240 og NATF340 (Biologi og forvaltning av ferskvassfisk) VANN210 NATF100 NATF320 ECOL380 ECOL250 ZOOL210 REIS 202 REIS300 SKOG205 Tropisk ferskvannsøkologi (ved NORAGRIC) Arktisk ferskvannsøkologi (ved UNIS)
Antall l ferdige kandidatar 12 n = 159 10 8 6 4 2 0 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 Det er totalt blitt mange kandidatar i ferskvassøkologi, fiskeøkologi og forvalting som har teke hovudoppgåver/masteroppgåver med min rettleiing
Kandidatar med ferskvassøkologi og fiskebiologi finn vi i mange viktige etatar/verksemder Direktoratet for naturforvaltning Miljøverndepartementet Fylkesmennenes miljøvernavd. Kommunar Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) Havforskningsinstituttet Landbrnuksdepartementet Universitet og høgskular NJJF Akvakultur Private konsulentselskap Skuleverket Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Kva utfordringar har norsk fiskeforvaltning i dag? Spreiing av organismar (fisk, evertebratar og parasittar) Fiskeoppdrett og rømming av oppdrettslaks Effektar av klimaendringar Redusert utnytting av ferskvassfisk (sik, røyr etc.) Miljøgifter Nye beskatningsregime for anadrome laksefisk Auka beskatning av arktiske røyrbestandar Vidare utbygging av vassdrag for el.kraftprod. Forsuring er framleis eit problem
Kva har eg drive med? Vassdragsreguleringar Evertebratar (skjoldkreps, zooplankton, insekter i surt vatn) Fiskesamfunn og eutrofi Redskapsseleksjon (garn- og elektrofiske) Anadrome laksefisk Sjøaure Laks Røye Fiskebestandar i høgfjellet betydning av klimavariablar, ørekyt m.m. Fiskebestandar i høgfjellet - slektskapsstudiar Røya på Spitsbergen Kvikksølv i fisk betydning av trofisk nivå og bestandstilstand Fiskepredatorar og kannibalisme
Vitenskapelig aktivitet målt i publikasjoner har gått opp og ned Antall artikler i refer ree-journaler 5 4 3 2 1 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Publisering saman med stipendiatar viktig årsak til høg produksjon dei seinare åra
Viktig å formidla forskningsresultat 1987 Redaktør og medforfattar av fagbøker 1994 1995 2000
Viktig at lokale forvaltarar får kunnskap til bruk i forvaltinga
Samarbeid med andre forskarar er alpha og omega for produktivitet og fagleg utvikling NINA - i første rekkje: Martin A. Svenning, Jon Museth, Odd Terje Sandlund, Lars Petter Hansen Zoologisk museum - UiO: Åge Brabrand, Svein J. Saltveit, John E. Brittain, Odd Halvorsen, Petter Larsson, Leif Lien Havforskningsinstituttet: Øystein Skaala Andre UMB-institutt: Erik Plahte, Are Aastveit, Brit Salbu, Lindis Skipperud Høgskolen i Telemark Jan Heggenes (tidl. NLH) Utenlandske forskarar: Tom Northcote, Mikael Power, J. Brian Dempson (Canada) Eero Niemälä, Jaakko Erkinaro (Finland) Mikael Møller Hansen (Danmark)
Sentrale samarbeidspartnarar ved instituttet i dag: John Gunnar Dokk, Bjørn Olav Rosseland, Manfred Heun, John E. Brittain og Jens Thaulow Jon Arne Eie
Stor spreiing i forskningslokalitetar Det starta i Årungen (Årungenprosjektet 1978-1984) Auren på Hardangervidda frå 1987 Svalbard kom i 1998 Etiopia frå 2003
I dag er mykje av aktiviteten knytt til Vestvidda, Heimdalen, Hardangerfjorden, lakselvar i nord (Tana/Utsjoki) og Svalbard Vestvidda effekt av klimavariablar Guddalselva i Hardanger effektar av oppdrettsverksemd Øvre Heimdalsvatn Dynamikk i aurebestand Tana forvaltning av villaks
Sentrale forhold i fiskesamfunn - basis ved forvaltning av ferskvassfisk Konkurranse Predasjon Miljøtilhøve (temp., vassføring etc.) Beskatning Like gamle (16 år), men ein på 7600 g og ein på 68 g eit resultat av bestandstettleik
Konkurranse i fiskesamfunn ein utfordring i forvaltninga Aure - ørekyt Røyr - sik
Fiskeribiologisk forskning starta i Øvre Heimdalsvatn i 1957 Inst. for naturforvaltning starta her i 1993
Signifikant reduksjon i årleg rekruttering (fireåringar) til aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn etter etablering av ørekyt, Phoxinus phoxinus 6000 5000 4000 3000 2000 1000 4 Ørekyt etablert på slutten av 60-talet 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 Antall fireåringar i bestanden Borgstrøm et al., Hydrobiologia 1993 1994 1995 1996 1999 2000 2001 2002 0 2005 2006 År
Årleg tilvekst hos aure signifikant lågare i dag enn på sekstitalet Annual length inc crements (cm) for age-clas sses 4-7 25 20 15 10 5 0 1958 1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2005 Year Vanskeleg å finna anna forklaring enn konkurranse med ørekyt 7 6 5 4 Borgstrøm et al., Hydrobiologia
Store endringar i mange fiskesamfunn på grunn av endringar i konkurranse og beskatning eit eksempel med sik-røyr i Sølensjøen 20000 0,6 Årlig fangst (kg) 15000 10000 5000 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Gjennomsnittsvekt t for sik (kg) 0 1978 1983 1988 1993 1998 2003 År Sik Røye Gj.snittsvekt (kg) 0 (Etter Museth et al., 2007)
Predasjon ein viktig bestandsregulerande faktor
Det blir komplekse næringsnett i fiskesamfunn med mange artar 25 Detritus m.m. Bunndyr Zooplankton Zooplankton Botndyr Forenkla næringsnett frå Årungen Fleire nivå av fiskeetarar kan gi høg miljøgiftkonc. i toppredatorar
Antal gjedder > 45 i Årungen auka sterkt etter hard utfisking av store (kannibal)gjedder i 2004 og 2005 Estimert antal gjedder (> 45 cm m) 2000 1500 1000 500 0 1980 1981 1982 1983 2004 2005 2006 Bestandsauken kom trass i stor utfisking fangstdødelegheit på 67 % frå mai 2005 til mai 2006 for store gjedder (Etter Sharma, Borgstrøm og Rosseland. 2008)
Årungen : kvikksølvkonsentrasjonen i gjedde sterkt redusert etter fjerning av store gjedder Kvikksølvkons. (mg g/kg våtvekt) 0,8 0,6 0,4 0,2 2003 2005 0 400 450 500 550 600 650 700 Har truleg samanheng med betre individuell vekst og biofortynning Lengde (mm) (Etter Sharma, Borgstrøm og Rosseland. 2008)
Våtare og varmare klima i framtida? Foto Hardanger Folkeblad: januar i Hardanger
Høge sommartemperaturar i høgfjellet gir grunnlag for stor rekruttering til aurebestandar 25 20 15 10 5 0 Temperature in outlet of the lake Krokavatn Temperature (degrees C) 03.07.2003 03.10.2003 03.01.2004 03.04.2004 03.07.2004 03.10.2004 03.01.2005 03.04.2005 03.07.2005 03.10.2005 03.01.2006 03.04.2006 03.07.2006 03.10.2006 03.01.2007 03.04.2007 03.07.2007 03.10.2007 03.01.2008 03.04.2008 03.07.2008 03.10.2008 03.01.2009 03.04.2009 03.07.2009 Temperatur i Krokavassbekken (1236 m o.h.) 3.juli 2003-12.sept. 2009
23 July 2006 Utløpsbekken frå Krokavatn (1236 m o.h.): Vekst og overleving av sommargamal aure sterkt avhengig av sommartemperaturen 4,5 Length 0+ (c cm) 4 3,5 3 2,5 2007 1998 2005 2009 2006 2004 1997 2003 y = 0,0061x - 0,0903 R 2 = 0,84 2 350 400 450 500 550 600 650 700 Day-degrees (20.7.-10.9.) Borgstrøm, in manus
DNA-profilar hos aurebestandar på Hardangervidda viser sterk innblanding av framand fisk Lågen Kvenna Møsvatn
Indirekte utsettinger (i Krokavatn og Skavatn) har gitt 50% endring i DNA-profilen hos bestanden i Kollsvatn Etter Sønstebø, Borgstrøm og Heun, 2008 Kollsvatn Nytt og viktig! Det var ikkje venta at indirekte utsettingar skulle gje så store effektar
Fiskeoppdrett øydeleggjande for naturlege bestandar av anadrom laksefisk Lakselus er eit av stikkorda
Guddalselva: Signifikant større gjenfangst av sjøaure etter behandling med antilusmiddel av smolten (P = 0.03) Når smolten kjem ut i Hardangerfjorden vert den angripen av lakselus Skaala & Borgstrøm, in manus
Røyr (røye) er einaste ferskvassfisk i høgarktis Sjørøyra har høg rekreasjonsverdi Sjørøyr frå Vårfluesjøen Sjørøyr frå Linnevatn - Alt om Fiske, sept. 09
Bestandsretta forvaltning av røyr (røye) på Svalbard Krev kunnskap om bestandsstorleikane Prosjekt (masteroppgåve) gjennomført sommaren 2009 i Linnévatn; All oppvandrande røye fanga og merka. Deretter garnfiske i Linnévatn for å estimera bestandsstorleik og fangbarheit på garn
Linnévatn, Spitsbergen Kapp Linne (Isfjord radio) Utlaupselv Linnévatn Foto: I. Ebne
Høg fangbarheit på garn gjer sjørøyrbestandene svært sårbare for beskatning Total num ber m arked 400 300 200 100 0 Oppvandring av sjørøyr til Linnevatn 29. juli 29. august 2009 n = 1526 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 Length-class (cm) Minste maskevidde tillate ved garnfiske på Svalbard: 52mm Fangbarhet pr. to timers fiske med 52mm maskevidde i Linnevatn: 0.0022 Betyr at heile fangstkvoten av sjørøyr (40) ville blitt teke etter 6 timars fiske med fem garn!!!! Borgstrøm, Ebne og Svenning, Hyd drobiologia, i trykk
Beskatning eit viktig tema i lakseforvaltning
Videokamera teke i bruk for å registrera ut- og oppvandring av laks i Utsjoki Tana 8 videokamera montert ved brua Har gitt mogelegheit for å studera sesongvariasjon i fangbarheit av laks i Utsjoki Foto: MA Svenning
Laks i Utsjoki: Høg fangbarheit tidleg i sesongen 0,35 0,3 0,25 0,2 3500 3000 2500 2000 1500 180 160 140 120 100 80 Mean weekly mortality rate Cumulative ascendance of small salmon Cumulative ascendance of large salmon 0,15 0,1 0,05 0 3-9 Jun 10-16 Jun 17-23 Jun 24-30 Jun 1-7 Jul 8-14 Jul 15-21 Jul Date 22-28 Jul 29Jul- 4Aug 5-11 Aug 12-18 Aug 19-25 Aug 26-31 Aug 1000 500 0 2007 Small Large 20.5.-26.5. 3.6.-9.6. 17.6.-23.6. 1.7.-7.7. 15.7.-21.7. 29.7.-4.8. 12.8.-18.8. 26.8.-1.9. Date Seinare fiskestart vil redusera beskatningen i elva Borgstrøm et al., sendt Ecology and Fisheries Mgm 60 40 20 0
INA skal være sentral aktør i utvikling av kunnskap om natur og bruk av natur Sjølv om ferskvassmiljøet ved instituttet er lite, går det an ved samarbeid internt og eksternt å koma med vesentlege bidrag til norsk og internasjonal fiskeforskning og forvaltning PhD-studentar og meir bevisst bruk av masterstudentar i prosjektsamanheng vil gje auka vitskapleg innsats og publisering
Takk for godt samarbeid og godt miljø ved INA Lykke til med framtidig undervisning og forskning i naturforvaltning ved INA