2:5/sags MOTTATT i,1/) OV1S(C)rCU«u 6)<J&:L; 6 U Pei (aw 2 5APR Z015 ran kgm Årkivn. s År un `~ 'vkfåk fm/m U
Fylkesmannen l Nord-Trøndelag Noe. te-trööndelagen fylhkenålma Ulvig Kjær AS Vår dato: Vår ref.: Sandma Gård 15.02.2016 2016/120. ' Arkivkode:422.1 Hengebru /e'en 43 Deres dato: Deres ref.: 7870 GRONG Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Geitvikskogen 76/3 i Verran kommune er imøtekommet Fra Verran kommune har en mottatt deres søknad om konsesjon for erverv eiendommen Geitvikskogen 76/3 i Verran kommune. Fylkesmannen har på bakgrunn av foreliggende opplysninger fattet slikt vedtak: Ulvig Kiaer AS gis konsesjon for erverv av eiendommen Geitvikskogen gnr. 76 bnr. 3 i Verran kommune slik som omsøkt og til avtalt kjøpesum kr. 592.000,-. Saksforho/d: Av rettsforlik dat. 25.08.2015 i lnntrøndelag tingrett framgår at Verran kommune skal overskjøte til Ulvig Kiær AS eiendommen gnr. 76 bnr. 3 (Geitvikskogen) i Verran kommune for en kjøpesum på kr. 592.000,-. Konsesjonseiendommen Geitvikskogen 76/3 som ligger like vest for Follafoss og ca. 12 km sørvest for kommunesenteret har i følge foreliggende opplysninger slikt arealgrunnlag: 1392,7 da prod. skog (total kubikkmasse 6497m3) 483,5 da uproduktiv skog 3465,9 da annet areal 5342,1 da totalt Eiendommen er uten bebyggelse. I henhold til takst fra 2008 er balansekvantumet oppgitt til 167m3. Stående kubikkmasse er i henhold til skogbruksplan på 6458m3, derav 5554m3 i hkl.5 (i hovedsak på bonitet 8). Storparten av skogen er gran og furu, og ca. 9 % er lauvskog. Årlig verdi av jakt, er i henhold til takst fra 2008 opplyst til å være ca. kr. 3.000,-. Eiendommen er uten bebyggelse. Avtalt kjøpesum er på kr. 592.000,-. Konsesjonssøker anfører at det ikke er aktuelt å tilflytte konsesjonseiendommen (eiendommen er uten bebyggelse). Av foreliggende konsesjonssøknad framgår at formålet med ervervet er å drive skogbruk, utmark, grusutvinning, hytte- og tomteutleie og fornybar energiproduksjon. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Alf Einar Fornes 7734 Steinkjer Org.nr.: 74 16 82 13 fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772 108 fmntaef@fylkesmannen.no
Side 2 av 5 l C -o I Konsesjonseiendommen grenser inntil konsesjonssøkers eiendom 25/1 m.fl. både i sørvest og øst. Sistnevnte eiendom har slikt arealgrunnlag i følge NIBIO: 14,5 da dyrka jord 218,5 da innmarksbeite 47208,3 da produktiv skog 17264,5 da uproduktiv skog 77408,6 da annet areal 142114,4 da totalt På bakgrunn av skriftlig henvendelse fra Fylkesmannen har eier av eiendommen 68/1 m.fl.. Andre N Skjelstad, muntlig bekreftet at han er interessert i kjøp av eiendommen til den pris som er avtalt mellom kjøper og selger. Eiendommen 68/1 m.fl. som ligger ca. 6 km, etter off. veg, vest for konsesjonseiendommen, har slikt arealgrunnlag: 252, 6 da dyrka jord 8,2 da innmarksbeite 6703,1 da prod. skog 10858,7 da annet areal 17782,6 da totalt Driftsformen på eiendommen er melkeproduksjon, ammekyr og storfe, samt skogsdrift. Eiendommen drives i samdrift med eiendommen 65/1. Likeså har eier av eiendommen 139/3 i Namdalseid kommune, Svein H Vestvik, skriftlig bekreftet at han er interessert i kjøp av eiendommen til samme pris som konsesjonssøker. Eiendommen 139/3 ligger inntil kommunegrensen til Verran kommune, og i en avstand på ca. 30 km etter off. veg fra konsesjonsbruket. Eiendommen har slikt arealgrunnlag: 158,5 da fulldyrka jord 1.9 da overflatedyrket jord 26,8 da innmarksbeite 1037,9 da prod. skog 601,9 da annet areal 1827,1 da totalt Driftsformen på eiendommen er melkeproduksjon, ammekyr og storfe, samt skogsdrift. Bakgrunnen for interessen er ønske om å styrke ressursgrunnlaget på egen eiendom. Fylkesmannens vurdering: Av bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling i kommunene etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven, jfr. Rundskriv M-6/2003 framgår at kommunen ikke kan avgjøre saker der kommunen er erverver, eller overdrager av eiendommen eller har annen tilknytning til den. I slike saker skal saken sendes til avgjørelse hos klageorganet. Dette innebærer at når Verran kommune er overdrager/selger av eiendommen 76/3 tilligger avgjørelsesmyndigheten Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Søknaden om konsesjon er vurdert i forhold til konsesjonsloven M-2/2009 Konsesjon og boplikt. av 28.11.2003, jfr. Rundskriv
I L; Side 3 av 5 l X <. Av lovens 9, 1. ledd jfr. 1 framgår at ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det blant annet legges særlig vekt på: om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om erverver anses skikket til å drive eiendommen om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Av lovens 9, 3. ledd framgår også at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar (AS), likeså at det skal legges vekt på de som har yrket sitt i landbruket. Lovens 9 må også tolkes i lys av lovens angitte formål, jfr. lovens 1. Av denne framgår at formålet med loven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike- eier og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Ved aweiningen skal en bl.a. tilgodese framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen og hensynet til bosettingen. Konsesjon skal imidlertid i alminnelighet gis dersom det ikke foreligger saklig grunnlag for å avslå søknaden. Landbruks- og matdepartementet har på bakgrunn av 9, 1. ledd nr. 1 utarbeidet retningslinjer for prisvurderingen av landbrukseiendommer ved behandling av søknader om konsesjon, jfr. Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, med senere endringer i Rundskriv M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010 og M-2/2012. Av ovennevnte rundskriv framgår at ved beregning av avkastningen fra jord- og skog skal legges til grunn en kapitaliseringsrentefot på 4 %. Samme kapitaliseringsrentefot skal også legges til grunn for annen avkastning fra eiendommen (for eksempel ved kapitalisering av årlig festeavgift, inntekter fra jakt, fangst- og fiske, råstoffutvinning og evt. tilleggsnæring). Ved forskriftsendring dat. 23.06.2009, som trådte i kraft 01.07.2009, følger at det av vedtaket skal vises hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler. Av foreliggende takst over konsesjonseiendommen framgår at eiendommen er verdsatt til kr. 592.000.-. Avtalt kjøpesum er i henhold til takst fra 2008. Av taksten er lagt til grunn et årlig nyttbar kvantum på 142m3. et netto driftsresultat på kr.146.- pr. m3. Dette gir en årlig avkastning av skogen på kr. 146,- x 142m3 = kr. 20732,-. Når en legger til grunn en forskriftsbestemt kapitaliseringsrentefot på 4 % vil verdi på skogen bli kr. 518.300,-. Fylkesmannen har ingen spesielle merknader til denne verdivurdering av skogen, da denne vurderes å ligge klart innenfor konsesjonslovens rammer. Årlig verdi fra jakt (inkl. elgjakt) er angitt til kr. 2958,-. Når en legger til grunn kapitaliseringsrentefot på 4 % vil verdien avjakten bli kr.73.950,-. Fylkesmannen har heller ikke grunnlag for å tro at denne verdivurdering er for høg. Dvs. at Fylkesmannen er av den oppfatning at avtalt kjøpesum for eiendommen klart ligger innenfor konsesjonslovens rammer og at det derfor ikke foreligger grunnlag for å avslå søknaden om konsesjon på dette grunnlag. Det synes heller ikke tvilsomt at erverv av eiendommen 76/3 vil føre til en rasjonell enhet sammen med konsesjonssøkers eiendom 25/1 m.fl., som grenser til konsesjonseiendommen på flere sider. Dvs. at ervervet vil kunne gi rasjonell og driftsmessig god løsning. Selv om konsesjonseiendommen er uten bebyggelse er det i denne saken likevel relevant å legge vekt på bosettingshensynet. Det kan etter konsesjonsloven treffes avgjørelser som tar sikte på å øke eller opprettholde bosettingen i kommunen. Dersom det er grunn til å tro at en
Side 4 av 5 (_ I utvidelse av ressursgrunnlaget er med på å danne grunnlaget for videre bosetting, kan dette tillegges særlig vekt. Fylkesmannen er kjent med at det gjennom flere år, etter konsesjonssøkers erverv av eiendommen 25/1 m.fl. har skjedd betydelig hogst og foryngelse etter hogst. Det vurderes derfor ikke som tvilsomt at erverv av omsøkte eiendom som tillegg til konsesjonssøkers eiendom vil kunne bidra til bosettingen og sysselsettingen i det området hvor konsesjonseiendommen ligger. Konsesjonsloven slår for øvrig i 9,3. ledd fast at det «kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar». Bestemmelsen gjelder selskaper som omfattes at Iov av 13.06.1997 nr. 44 om aksjeselskaper. Det er imidlertid et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene, da dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform. Dette innebærer at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. Dette kan for eksempel være tilfelle i saker der det er behov for å utnytte ressursene gjennom felles tiltak. Det vil blant annet være relevant å se på påregnelig utvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med en slik aktuell eierform. Målet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal bebos og drives av fysiske O personer vurderes imidlertid, i utgangspunktet, å være mindre relevant i denne saken, enn ved tradisjonelle bebygde landbrukseiendommer med jord, skog og tilhørende bygninger. Selv om konsesjonseiendommen er uten bebyggelse, vurderes det likevel relevant å legge vekt på bosettingshensynet, jfr. konsesjonsloven 9, 1. ledd nr. 2. Det kan etter konsesjonsloven treffes avgjørelser som tar sikte på å øke eller opprettholde bosettingen i kommunen. Dersom det er grunn til å tro at en utvidelse av ressursgrunnlaget er med på å danne grunnlaget for videre bosetting, kan dette få særlig vekt. I denne saken er kun et spørsmål om å opprettholde bosettingen ved å styrke ressursgrunnlaget til andre eiendommer da konsesjonseiendommen selv ikke har bygninger eller egner selv til selvstendig drift. Fylkesmannen har også registrert at det har meldt seg to eiere av landbrukseiendommer i nærheten som har uttrykt interesse for kjøp av konsesjonseiendommen. Dvs. at det foreligger reelle alternativ til å gi konsesjonssøker konsesjon. Konsesjon kan således nektes dersom disse alternativ framstår som en bedre ivaretakelse av de hensyn som konsesjonsloven skal fremme, jfr. hva som ovenfor er angitt om hva som er lovens formål. Til O sistnevnte finner fylkesmannen å ville anføre at begge som har meddelt interesse for konsesjonseiendommen som tilleggsjord vurderes å kunne ha et generelt behov for styrking av ressursgrunnlaget på egne eiendommer. Fra Verran kommune er opplyst at drift av konsesjonseiendommen, f.eks. i forbindelse med hogst, vil betinge adkomst over tilgrensende bruk/eiendommer, unntatt for den situasjon at hogsten skjer manuelt. Dette fordi at konsesjonseiendommen er svært brattlendt og det pr. i dag ikke er etablert driftsveier på eiendommen. Hvorvidt det vil gi en bedre samfunnsmessig løsning å bruke konsesjonseiendommen som tilleggsareal til en annen eiendom, som har meldt sin interesse er et klart skjønnsmessig spørsmål, men konsesjonsvurderingen skal imidlertid ta utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Etter Fylkesmannens vurdering vil konsesjonssøkers erverv både generere sysselsetting og grunnlag for bosetting i kommunen. Konsesjonssøker vurderes å være en skogeier som har drevet eiendommen 25/1 m.fl. i kommunen på en god måte.
Side 5 av 5. ( O v Fylkesmannen finner også å ville anføre at konsesjonsloven skal bidra til å forhindre at arealer havner på et fåtalls hender. Hvor grensen går for når en kan si at noen eier for mye av det samlede arealet i en kommune er imidlertid et vanskelig spørsmål. I denne saken er det snakk om en relativt beskjeden økning av konsesjonssøkers eksisterende/samlede eiendom (ca. 4 %), og er derfor et hensyn, som etter fylkesmannens vurdering, ikke kan tillegges særlig vekt. Formålet med ervervet skal også vurderes i forhold til de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken. Det synes ikke tvilsomt det også vil kunne gi en god samfunnsmessig løsning å bruke eiendommen som tilleggsareal til andre bruk i området. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at alternativene til å gi konsesjonssøker konsesjon framstår som en bedre ivaretakelse av konsesjonslovens formål. Ervervet ivaretar, etter fylkesmannens vurdering, konsesjonslovens angitte mål på en god måte. Ervervet gir en rasjonell og driftsmessig god løsning og vil, etter fylkesmannens vurdering ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Det foreligger derfor ikke momenter som på avgjørende måte taler mot å gi konsesjon slik som omsøkt. Under henvisning til ovenstående finner således Fylkesmannen å ville gi konsesjon slik som omsøkt. Med hilsen Kirsten lndgjerd Værdal e.f. Landbruksdirektør Landbruksavdelingen Alf Einar Fornes Rådgiver Landbruksavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Verran kommune Liavien 1 7790 MALM Andre N Skjelstad, 7796 Follafoss Bjørn Skjelstad, 7796 Follafoss Jostein G Sand, 7796 Follafoss