Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene Gran, Lunner og Jevnaker) VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING I samarbeid med: Lars Erik Gangsei

Forord Undertegnende vil på vegne av takke for oppdraget med å gjennomføre aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Hadeland etter jakta 5. I rapporten bruker vi Hadeland som et samlebegrep på kommunene Gran, Lunner og Jevnaker). Vi har prøvd å illustrere utfordringene i elgforvaltninga gjennom sammenligninger med Ringerike kommune og Østfold fylke. I så måte peker vi på høy elgtetthet (mer eller mindre redusert) som hovedutfordringa. Dette synet har fått brei støtte i de aller fleste forvaltningsmiljø, senest gjennom en NINA-rapport (nr. 5, Elgen i Norge sett med jegerøyne ) utgitt mars 6 ( sider, kan lastes ned på www.nina.no). Til slutt vil vi få takke Landbrukskontoret på Hadeland ved Jan Jansen for oppdraget. Men mest må jegerne på Hadeland krediteres. Plettfritt tannmateriale! Vi håper rapporten kommer til nytte. Fyresdal 7..6 Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Tannsnitt av,5 år gammel elgku skutt i Sigdal 5. Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B-E., Nilsen, E.B, Austerheim, G. Herfindal, I. 6. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 96-4 NINA Rapport 5. 97 s.

Faun rapport -6: Tittel: Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart:..5 Prosjektslutt: 5..6 Referat: Aldersregistrering av skutte elg på Hadeland 5 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden 99-5(6). Elgtettheten på Hadeland er redusert med over 5 % fra tidlig 99-tall til 5. Kalvproduksjonen økte betydelig i 5. Dette samsvarer godt med utviklinga man har sett i nabokommunene Ringerike og Søndre Land. Erfaringene fra disse områdene, inkludert Hadeland, indikerer at det er nødvendig å redusere elgtettheten til et nivå til under en elg per km tellende elgareal for å bedre kondisjonen. Sammendrag: Norsk Dato: 7..6 Tal sider: 8 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 87 FYRESDAL Internet: www.fnat.no Epost: post@fnat.no Telefon: 5 6 77 Telefax: 5 6 77 9 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: 5 6 77 Telefax: 5 6 77 9

Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 8 Hovedtall for de skutte elgene 5... 8 Vekt- og gevirutvikling med alder... 9 Kondisjon... Elgtetthet, kjønnsforhold og jaktuttak 6... 5 Jaktpress... 6 Diskusjon og forvaltning... 7 Konklusjon... 8 4

Sammendrag Aldersregistrering av skutt elg og vurdering av elgbestanden på Hadeland etter jakta 5 er gjennomført. Elgen på Hadeland viser et klassisk vektutviklingsmønster i forhold til alder. Oksene har utholdende vekst både med hensyn til gevir og alder, de vokser til seks (trolig også syv) års alder. Kyrnes vekst derimot stopper ved -4 års alder samtidig med at de begynner å reprodusere seg. Vekta stabiliserer seg rundt 7 kg i gjennomsnitt, men var noe lavere i 5. Det er flere kyr enn okser som blir gamle. Et jevnere kjønnsforhold i bestanden fører til at jaktpresset på den enkelte okse reduseres, flere okser vil bli gamle. Dette vil i sin tur gi flere storokser. Beregningene viser at elgtettheten på Hadeland er redusert med over 5 % fra tidlig 99-tall. Reduksjonen har skjedd gjennom et stabilt hardt jaktpress gjennom perioden. Det er beregna en elgtetthet på rundt 65 elg etter jakt 5, eller rundt,75 elg per km tellende elgareal. Uttaket i 5 er beregna å stabilisere elgtettheten. Produksjonen hos elgen på Hadeland var lenge langt lavere enn ønskelig. I 5 økte kalvratene igjen. Kalv per ku økte til,7 kalv (sett) per ku og kalv per kalvku til,4 (4 % av kalvførende kyr hadde tvillingkalv). Det samme har skjedd i tilgrensende områder (Ringerike, Søndre Land). Alle disse områdene er kjennetegna ved at de har hatt en lav elgtetthet de siste år, dvs. under en elg per km tellende elgareal etter jakt, etter å ha gjennomgått en kraftig reduksjonsavskyting. Vi råder til at elgtettheten holdes på dette lave nivået til man har fått bekrefta (eller avkrefta) den positive kondisjonsutviklinga. 5

Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. De innsamlede tennene blir dekalsinert (kalken blir fjerna og tennene blir myke) ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 4 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca / opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over alderer). Aldersregistreringer frå 4 og 5 ligger til grunn for beregningene sammen med sett elg. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Disse data er henta fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) hvor man kan hente ut data ned på jaktfeltsnivå. Metode Kohortsanalyse Metoden baserer seg på aldersregistreringene. Følgende oppdiktede eksempel illustrerer metodikken: kalver født år Levende Skutte før jakt 5 kalver skutt i år -5 Av 65 åringer i ble skutt 65 - Av 5 -åringer i ble 5 skutt 5-5 Av -åringer i ble skutt - Av 4-åringer i 4 ble 5 skutt -5 Av 5 5-åringer i 5 ble skutt 5 - Gjenlevende 6 Sum 97 Som man ser vil en i dette tenkte tilfellet kjenne fødsels- og dødsår for 97 av de kalvene født i. Problemet er de gjenlevende dyra i 6 + uregistrerte dyr (naturlig døde). I samarbeid med Solve Sæbø ved UMB har vi utvikla en metode for å beregne antall gjenlevende dyr best mulig. Metoden baserer seg på prinsippet i kohortsanalyse ved at det blir 6

tilpasset en bestand etter jakt siste år (5) slik at jaktuttaka de foregående år blir maksimalt sannsynliggjort ut fra jaktpress og elgbestand. Dataprogrammet winbugs blir benytta. Vi ber om at det taes kontakt med Lars Erik Gangsei ved Faun om der er spørsmål rundt metodikken. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Det større antall observasjoner som ligger bak, de smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. Vekt, kondisjon m.m. I de enkelte figurene er det gjort rede for hvilke tall som ligger til grunn. Materiale fra aldersregistreringene, sett- og felt elg blir benyttet. 7

Resultat Hovedtall for de skutte elgene 5 Tabell : Hovedresultat for okser skutt 5: Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt Standardavvik, vekt,5 7 4 5 4 6,5 8 6 59 8,5 7 89 4,5 4 6 74 4 5,5 4 9 6,5 4 6 9 7,5+ 6 9 9 Mangl. tenner 4 Tabell : Hovedresultat for kyr skutt 5 Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt Standardavvik, vekt,5 9,5 9 47 8,5 5 6 4,5 4 5 5,5 4 4 7 6,5 4 59 7,5+ 7 7 66 5 Mangl. tenner 46 I alt ble det skutt elg, 75 okser, 5 kyr og 77 kalv, hvorav 5 hannkalver. Det meste av manglende tenner er kalver som der ikke er registrert opplysninger om. Vektene var uvanlig lave for mange av aldersgruppene, spesielt for kyr. Dette skyldes trolig at jegerne har selektert for små (og kalvløse?) kyr. Bare dyr med veid vekt er tatt med Standardavvik er et mål for spredning. Dess større standardavvik dess større spredning i vektene. 8

Vekt- og gevirutvikling med alder Vekt-alder kyr Vekt-alder okser kg 5 5 5 5 4 6 8 Alder (år) kg 5 5 5 5 4 6 8 Alder (år) 6 Gevir - alder 4 Antall-aldersklasse 4 Tal taggar 8 6 4 Antall 4 6 8 Alder (år),5,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 Alder (år) Figur : Vekt i forhold til alder for kyr (øvre venstre delfigur, n = ) og okser (øvre høyre delfigur, n = 9) skutt på Hadeland i perioden 4-5. Gjennomsnitt og +/- et standardavvik med svart. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder med svarte ruter i nedre delfigur (n = 98), +/- et standardavvik med svarte streker. Nedre høyre figur viser antall elg som er skutt i aldersklassene år og eldre i perioden 4-5. Okser med svart, kyr med grått. Figur viser at elgen på Hadeland har et klassisk voksemønster i forhold til alder. Kyrne sin vekst stagnerer ved ca. 7 kg i gjennomsnitt når de er -4 år gamle, samtidig med at de begynner å produsere kalv for fullt. I 5 var slaktevektene for kyr lavere. Oksene vokser frem til i alle fall 6,5 års alder både med hensyn til gevir og vekt. Trolig vokser de også til 7,5 års alder som på Ringerike, men tallmaterialet er foreløpig for spinkelt til å vise dette tydelig. Figuren viser også at der er få okser som blir så gamle som 7,5 år, mens en stor andel kyr når denne alderen. Dette kommer av ulikt jaktpress på kyr og okser. Dersom man la opp til et jevnere kjønnsforhold mellom kyr og okser ville jaktpresset bli likere og en større andel av oksene ville nå potensiell storoksealder. De skutte eldre kyrne var lette i 5. Samme tendens ble sett på Ringerike. Man kan spekulere i om det skyldes en kombinasjon av jegerseleksjon og økt kalvproduksjon. Gitt at jegerne er mer villige til å skyte kalvløse enn kalvførende kyr og kalvproduktiven er økt igjen, vil alle (i alle fall flere) tunge kyr ha kalv, bare lette kyr vil være kalvløse, dermed bli skutt og dermed ser man nedgang i snittvektene for eldre kyr. Viss denne sammenhengen er sann er ikke nedgangen i slaktevekter for eldre kyr negativ. Tvert imot vil en slik sammenheng være en fordel for å kunne drive positiv seleksjon. Det vil nemlig bety at følgende sammenheng er sann : 9

Kalvløs ku = lett ku= dårlig ku. ERGO: Skyt ku uten kalv = positiv seleksjon. Det understrekes igjen at dette er spekulasjoner!

Kondisjon Hadeland: Tvillingrate - Alder kyr Ringerike: Tvillingrate - Alder kyr Østfold: Tvillingrate - Alder kyr,,75 5,,5 7,5,5,75 5,5 Snittalder eldre ku 8,75 5,5 Snittalder eldre ku Snittalder eldre ku 8, 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 Hadeland: Tvillingrate - Kuvekt Ringerike: Tvillingrate - Kuvekt Østfold: Tvillingrate - Kuvekt,75,5 5 5,75,5 5 5,75,5 Snittvekt eldre ku Snittvekt eldre ku Snittvekt eldre ku 5 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 Figur : Sammenligning mellom tvillingrate (kalv per kalvku) med ulike faktorer som er tillagt betydning for elgbestanden sin produksjonsevne. Hadeland i venstre figurer, Ringerike i midtre figurer og Østfold i høyre figurer. Skalaene for figurene for alle områdene er identiske. Med svarte ruter er det vist kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i alle delfigurer (lik skala). Øvre delfigurer viser sammenligning med snittalderen til skutte eldre kyr (n = 9 for Hadeland, n = for Ringerike, n = 64 for Østfold, dvs. kommunene Eidsberg, Halden, Marker, Sarpsborg og Rakkestad). Nederste delfigurer viser sammenligning med slaktevekter for eldre kyr (n = 89 for Hadeland, n = 744 for Ringerike og n = 8 for Østfold, samme kommuner).

Hadeland: Tvillingrate - Kjønnsforhold Ringerike: Tvillingrate - Kjønnsforhold Østfold: Tvillingrate - Kjønnsforhold,75,5,5,75,75 Ku per okse,5,5,75,75 Ku per okse,5,5 Ku per okse,75 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 Hadeland: Tvillingrate - Tetthet Ringerike: Tvillingrate - Tetthet Østfold: Tvillingrate - Tetthet,75,5,5,75,75,5,5,75,75,5 Elg per km etter jakt Elg per km etter jakt Elg per km etter jakt,5,75 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 Figur : Sammenligning mellom tvillingrate (kalv per kalvku) med ulike faktorer som er tillagt betydning for elgbestanden sin kondisjonsevne. Hadeland i venstre figurer, Ringerike i midtre figurer og Østfold i høyre figurer. Skalaene for figurene for alle områdene er identiske. Med svarte ruter er det vist kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i alle delfigurer (lik skala). Øvre delfigurer viser sammenligning med ku per okse fra sett elg, og nedre delfigurer viser sammenligning med beregnet elgtetthet etter jakt (brukt tellende elgareal på 946 km på Hadeland, km på Ringerike og 68 km i Østfold etter jaktstatistikk fra SSB i 995).

Kalv og ungdyrvekter Kalv per ku før jakt 8 Kg 6 Kalv per ku,75,5,5 995 996 997 998 999 4 5 6 987 989 99 99 995 997 999 5 7 Figur 4: Venstre delfigur viser gjennomsnittsvekter for kalver (ruter) og ungdyr (kryss) i Gran kommune i perioden 996-5. Høyre delfigur viser kalv per ku fra sett elg (kryss) og berekna del kalv per ku før jakt ut fra kohortsanalysen med ruter med 95 % konfidensintervall. I hele Sørøst-Norge har vi sett at elgbestanden sin kondisjon er redusert gjennom de siste 5- åra. Dette gjenspeiler seg i kalv- og ungdyrvekter, samt kalvratene (kalv per ku og kalv per kalvku). Hadeland har i høyeste grad fått merke dette. Det har vist seg tydelig i tvillingraten (vises i alle delfigurene i figur og ) som ble redusert til et nivå nær i perioden 999-4. Kalv og ungdyrvekter (i Gran kommune) har vært stabile fra 996, på opp i mot brukbart nivå, i overkant av 6 kg for kalv og litt over kg for ungdyr. Der er betydelige forskjeller mellom ulike områder på Hadeland. Trolig hadde vektene gjennomgått en nedgang i perioden før 996 (vi har bare tallmateriale fra 996 og fremover). Flere kommuner i Agder og Telemark er kommet ned i kalvvekter rundt og under 55 kg i snitt. Det dramatiske på Hadeland er fallet i kalvproduksjon. Figur 4 viser det dramatiske fallet i kalvproduksjon fra 99 til 4, fra rundt,75 kalv per ku til i underkant av,6 kalv per ku. Dette er en nedgang i kalvproduksjon på 5 % per ku. Det gledelige er oppgangen i både kalv per kalvku (tvillingrate) og kalv per ku i 5 på Hadeland! For å analysere grunnene til kondisjonsnedgangen har vi brukt tvillingraten som sammenligningsgrunnlag. Denne er trolig ganske uavhengig av jaktstrategi etc., og det er gode tall for den gjennom sett-elg. Vi har videre sammenligna Hadeland med Ringerike og Østfold (hvor det er gjort aldersregistreringer i kommunene Halden, Rakestad, Eidsberg, Marker og Sarpsborg annethvert år i perioden 994-4). Østfold hadde sin historisk høyeste avskytning i perioden 98-98. Som figur og viser har Østfold en høyere tvillingrate enn Hadeland og Ringerike. Østfold har og svært høye slaktevekter for kalv og ungdyr (ca. 7/ 4 kg) og høy kalvrate (,8,85 kalv per ku) Tvillingraten på Ringerike og Hadeland begynte å synke rundt 99. Tvillingraten begynte altså å synke før kjønnsforholdet ble skeivere. Tall fra de skutte elgene viser også at der var stor andel kapitalokser til stede på denne tida på Ringerike. Figur viser at man i Østfold hele tiden har hatt et svært skeivt kjønnsforhold (og få storokser), uten at dette har gått ut over tvillingraten. Det ser derfor ikke ut til at storoksedelen/ okseandelen er den avgjørende faktoren for elgbestandens produksjonsevne, uten at det dermed er sagt at den er helt betydningsløs.

Gjennomsnittsalderen til elgkyrne (eller rettere andelen kyr i høyproduktiv alder) er også trukket frem som en viktig faktor for produksjonsevna. Om man regner med at alderen til de skutte kyrne samsvarer noenlunde med tilstanden i bestanden viser figur at det er liten grunn til å tro at redusert gjennomsnittsalder for kyr er årsaken til produksjonsnedgangen på Hadeland og Ringerike. Snittalderen for kyr på Hadeland i 4/ 5 og på Ringerike (988-5) ligger på et langt høyere nivå enn Østfold. Hadeland/ Ringerike og Østfold skiller seg fra hverandre når man ser på snittvekta til de eldre kyrne. Kyrne er tyngre i Østfold. Dette kan være litt av forklaringa på produksjonsforskjellene. Imidlertid ser ikke vektene for eldre kyr å være mye redusert på Ringerike i perioden 988 5. Riktignok er de redusert i 4 og 5, men i 5 økte jo tvillingraten på Ringerike (og Hadeland)! Ergo finner vi det lite sannsynlig at redusert vekt på kyrne er hovedgrunnen til produksjonsnedgangen. Den store forskjellen på Østfold og Hadeland/ Ringerike i perioden har vært tetthetsutviklinga (jamfør figur ). Selv om produksjonsnedgangen på Hadeland/ Ringerike først kom etter noen år med høy tetthet og produksjonsoppgangen i 5 på Hadeland og Ringerike først kommer etter flere år med lav elgtetthet er det rimelig å anta at dette skyldes forsinkelser i systemet. Elgen er en buskspiser. Ved overbeiting reduseres buskers produksjonsevne flere år frem i tid. I perioder der tettheten øker er det rimelig å anta at der er oppspart forpotensial og dermed blir tetthetseffektene forsinket. Det motsatte skjer i perioder med tetthetsreduksjon; plantene er overbeita og lite produksjonsdyktige og den positive reaksjonen kommer forsinka. Det er verdt å merke seg at Østfold de siste par åra har sett antydning til redusert kondisjon (kalv- og tvillingrate). Dette skjer samtidig med at den beregna elgtettheten etter jakt er kommet godt over en elg per km tellende elgareal. På dette grunnlag finner vi det overveiende sannsynlig at den reduserte kondisjonen til elgen på Hadeland skyltes høy elgtetthet. Av dette følger at den positive utviklinga i 5 skyldes en lav elgtetthet gjennom flere år. 4

Elgtetthet, kjønnsforhold og jaktuttak 6. Kjønnsforhold før jakt Kjønnsforhold etter jakt Ku per okse Ku per okse 987 989 99 99 995 997 999 5 7 987 989 99 99 995 997 999 5 7 Figur 5: Beregna kjønnsforhold før- (venstre delfigur) og etter jakt (høyre delfigur) med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. Elgtetthet før jakt Elgtetthet etter jakt,6,6 5,45 5,45 Antall elg 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5,,5 Sett per dag Antall elg 5 988 989 99 99 99 99 994 995 996 997 998 999 4 5 Figur 6: Beregna elgtetthet før- (venstre delfigur) og etter jakt (høyre delfigur) med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Sett per dag med kryss.,,5 Sett per dag Figur 5 viser at det beregna kjønnsforholdet stemmer bra med forholdet fra sett elg, rundt ku per okse gjennom perioden. Kjønnsforholdet beregna etter jakt skeivere som følge av hardere jaktpress på oksene. Både for elgtettheten og kjønnsforholdet ser man at der er litt avvik tidlig i perioden (99-95) mellom sett elg resultata og kohortsanalysa. Trolig skyldes dette at alderne til de skutte dyra bare er kjent for 4 og 5. Disse aldersfordelingene er brukt bakover i tid. Dette kan være en grunn til avvika. Elgtettheten ser ut til å være redusert med over 5 % fra tidlig 99-tal til 5. Sett elg per dag indikerer en enda sterkere reduksjon. I og med at kohortsanalysa tidlig i perioden er litt usikker (se forrige avsnitt) er det rimelig å anta at elgtettheten er redusert med godt over 5 % fra toppnivået. Elgtettheten er beregnet til å ligge litt rundt,75 elg per km tellende elgareal etter jakt 5, noe som er svært lavt sammenligna med mange andre områder i Norge, men på linje for eksempel med Ringerike. Dersom man sammenligner med rapporten fra i fjor ser man at den beregna elgtettheten ligger på samme nivå som beregna i fjor, riktig nok er der en differanse fra en beregna elgtetthet før jakt 5 78 elg (rapport 4) til 84 (denne rapprt/ 5), men dette skyldes i hovedsak at kalvraten økte så mye i 5 (,7 kalv per ku), mens det i beregningene fra 4 var lagt inn,55 kalv per ku i 5. Figur 6 illustrerer at der er usikkerhet i beregningene. Den reelle usikkerheten er enda litt større siden vi har gått ut fra kjent alder på alle felte dyr, mens dette bare er kjent i 4/5. 5

Tabell : Minimums, mest trolig og maksimumsberegninger for antall elg fra og med før jakt 5 til før jakt 6. Jaktuttak 6 som gir uendra bestand fra etter jakt 5 til etter jakt 6. Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og,7 kalv per ku i 6. Minimun Før jakt 5 Jaktuttak 5 Etter jakt 5 Før jakt 6 Jaktuttak 6* Etter jakt 6 Kalv 77 5 78 5 Okse 85 75 7 6 Ku 5 5 55 4 49 55 Totalt 7 5 689 88 5 Mest trolig Kalv 44 77 67 49 8 67 Okse 5 75 77 5 74 77 Ku 44 5 94 55 6 94 Totalt 84 68 854 7 68 Maks Kalv 84 77 7 9 8 7 Okse 75 57 47 89 57 Ku 86 5 6 44 78 6 Totalt 8 5 5 8 *Viser et beregnet jaktuttak som vil føre til stabil bestand fra etter jakt 5 til etter jakt 6. Tabell indikerer at et jaktuttak i 6 som i 5 omtrent vil stabilisere elgtettheten. Dette forutsetter at kalvproduksjonen ligger på,7 kalv per ku. Jaktpress Skutt av sett ku Skutt av sett okse Skutt av sett kalv 75 75 75 % 5 % 5 % 5 5 5 5 987 989 99 99 995 997 999 5 987 989 99 99 995 997 999 5 987 989 99 99 995 997 999 5 Figur 7: Skutt ku av sett ku (venstre), skutt okse av sett okse (midten) og skutt kalv av sett kalv (høyre) med 95 % konfidensintervall. Figur 7 viser at jaktpresset på kyr var vesentlig høyere i perioden 995 (4) til 4 (5) enn i perioden tidlig på 99-tallet. Skutt ku av sett ku lå i denne perioden mellom og 5 % noe som kjennetegner perioder med bestandsreduksjon (Erfaringsmessig er det vanskelig å få til rask bestandsreduksjon uten at skutt ku av sett ku nærmer seg %). Jaktpresset på okser har vært stabilt litt hardere enn på kyrne. Dette fører til raskere omsetning i oksebestanden og dette fører i sin tur til at færre okser blir gamle (jamfør figur s. 9). Kalv blir hardt etterstreba på Hadeland. Her blir nær alle reelle skuddsjanser benytta (skutta av sett rundt 4 %). Det er verdt å merke seg at skutt kalv av sett kalv ble noe redusert i 5, kanskje som en følge av høyere kalvrate, eller at tvillingkalver (som det heldigvis var flere til stede av) ikke blir skutt? Ellers merker man seg at jaktpresset på ku er redusert noe i 5. Lavere jaktpress på ku kjennetegner perioder med bestandsvekst. 6

Diskusjon og forvaltning Alt tyder på at aldersregistreringa og kohortsanalysene gir et godt grunnlag for å vurdere elgtetthet og struktur i elgbestanden. Men mest gledelig er det at produksjonsraten begynner å bedre seg igjen.,7 kalv per ku er et langt steg fremover i forhold til de senere åra! Der begynner igjen å bli observert tvillingkyr. Akkurat de samme tendensene ser man blant annet på Ringerike og i Søndre Land, nabokommuner med samme elgtetthetsutvikling. De positive utslaga kan selvfølgelig skyldes at året 5 av andre (klimatiske) årsaker var et ekstra godt produksjonsår i disse traktene. De samme gode utslaga er ikke kommet i for eksempel Telemark hvor elgtettheten er høyere. Vi er derfor ganske sikre på at produksjonsoppgangen skyldes den målbevisste reduksjonsavskytinga på siste halvdel av 99-tallet og starten av -tallet og at man deretter har holdt en lav elgtetthet. Vi vil råde til at man holder elgtettheten på dette lave nivået enda en stund til man har fått bekreftet (eller avkreftet) den positive produksjonsutviklinga. Det er heller ikke tatt hensyn til lokale forskjeller innenfor Hadeland i denne rapporten, vi er klar over at slike forskjeller finnes. Man bør, kanskje særlig på rettighetshavernivå, diskutere hvilke målsetninger man har i elgforvaltningen. Ønsker man å maksimere antall skutte dyr, kjøttutbyttet eller sjansen for å skyte trofédyr? Dette fins ingen fasit på, men bør taes stilling til lokalt. Følgende hovedregler gjelder: ) Elgtettheten må være tilstrekkelig lav til å unngå overbeiting og med det sikre høy produksjon. ) Vil man skyte flest mulig dyr: Skyt svært høy andel kalv, ha et skeivt kjønnsforhold i bestanden. ) Vil man maksimere kjøttutbyttet: Ha et skeivt kjønnsforhold i bestanden. Skyt så lite kalv som mulig. Skyt så mye ungdyr som mulig. 4) Vil man ha stor tilgang på trofédyr: Ha et så jevnt kjønnsforhold som mulig. 5) Vil man ha så enkel jakt som mulig: Legg opp til en struktur i jaktuttaket som er mest mulig lik strukturen i bestanden. Etter vår oppfatning er de gamle retta avskytningsreglene dvs. skyt kalv, ungdyr og okser, spar ku et lite egna virkemiddel dersom man ønsker reell målretta elgforvaltning. Dette virkemiddelet fører uvergelig til økt elgtetthet, noe som langt fra alltid er målet. 7

Konklusjon Elgtettheten på Hadeland er redusert med over 5 % fra tidlig 99-tall til 5. Avskytinga i 5 ser ut til å ha stabilisert elgtettheten som ser ut til å ligge godt under en elg per km tellende elgareal. Produksjonen hos elgen på Hadeland var lenge langt lavere enn ønskelig. I 5 økte kalvratene (kalv per ku og kalv per kalvku) igjen. Det samme har skjedd i tilgrensende områder (Ringerike, Søndre Land). Alle disse områdene er kjennetegna ved at de har hatt en lav elgtetthet de siste år etter å ha gjennomgått en kraftig reduksjonsavskyting. 8

Vedlegg: Oversikt overaldersregistrerte dyr 5. Kyr: Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder 4 7 Gran Gran Vest stv. Ole Kristian Sørli B&T alm. c 9 9 5 7 x 5 9 Gran Gran Vest stv. Per Vestland B&T alm. a 6 5 8 5 Gran Gran Vest stv. Einar Helmen Gran alm. Vestås 6 9 5 6 4,5 5 Gran Gran Vest stv. Tore Nils Falla Gran alm. Vestås 5 5 5,5 6 45 Gran Gran Vest stv. Anders Kværn Vassliens Hjemras 8 5 6,5 56 Lunner Lunner Alm Tor-Egil Svarstad 8 5 59 6,5 6 59 Lunner Lunner Alm Tom Monsrud 5 5,5 8 6 Gran Brandbu stv. Lars Ellingbø 5 5 45,5 57 Gran Gran alm. Ø. Jan E. Westerberg 5 59 5,5 4 55 Gran Gran alm. Ø. Morten Morstad 5 47 5 64 Gran Gran alm. Ø. Paul Ivar Briskelund 5 5 4 5,5 6 6 Gran Gran alm. Ø. Paul Ivar Briskelund 6 5 58 5,5 8 7 Gran Gran alm. Ø. Aksel Hofsmarken 5 5 7 7,5 44 Gran Brandbu stv. Lars Ellingbø 5 8 x,5 45 Gran Brandbu stv. Morten Teslow 8 5 85 8,5 47 9 Gran Brandbu stv. Erik Avtjern 7 5 6 7,5 49 79 Gran Gran alm. Ø. Tore Grina 5 6 4,5 5 67 Gran Gran alm. Ø. Halvard Lunder 8 5 58,5 5 76 Gran Gran alm. Ø. Halvard Lunder 8 5,5 55 75 Gran Gran alm. Ø. Halvard Lunder 7 5 8 8,5 59 5 Gran Gran Vest stv. Nils R. Bøhrken Vestre Brandbu G 5 9 5 4,5 6 9 Gran Gran Vest stv. Roar Jønnes Vestre Brandbu G 4 5 65,5 6 7 Gran Gran Vest stv. Roy Arild Fossum Vestre Brandbu G 9 9 5 8 6 6 Gran Gran Vest stv. Roy Arild Fossum Vestre Brandbu G 7 9 5,5 64 4 Gran Brandbu stv. Bjørn Svevrud 4 5 45 9,5 66 9 Gran Gran og Lunner stv. Håvard Bømake 5 8 9,5 67 Gran Brandbu stv. Arne Erik Låvhøtte 9 5 69 69 7 Gran Brandbu stv. 5 5 5 5,5 7 8 Gran Brandbu stv. 5 49 74 58 Gran Gran alm. Øst Magne Hvalsbråten 5 5 65 4,5 76 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob NøklebyJevnaker alm. Ves 5 96 7,5 77 Gran Brandbu stv. Øyvind Sørli 5 55 5,5 8 6 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob Nøkleby 5 54 7,5 8 Gran Brandbu stv. Harald Bergheimn 9 9 5 55,5 84 Gran Brandbu stv. Harald Bergheimn 4 5 56 x,5 85 Gran Brandbu stv. Ottar Lehra 5 7,5 9 77 Gran Gran alm. Øst Halvard Lunder 5 9 5 Gran Brandbu stv. Lars Strande 5 66,5 94 9 Gran Brandbu stv. Ingvald Løvbrøtte 5,5 95 45 Gran Brandbu stv. Lars Sørum 5 7,5 5 Gran Gran Vest stv. Einar Helmen Gran alm. Vestås 8 5 8 56 Gran Gran Vest stv. Tore Nils Falla Gran alm. Vestås 5 4 47 Gran Gran Vest stv. Anders Kværn Vassliens Hjemras 9 5 6 7 78 Gran Gran alm. Ø. Åge Linstadhagen 7 5 9 8 Gran Gran alm. Ø. Åge Linstadhagen 5 7 6 Gran Gran Vest stv. Steinar Nyhus Vestre Brandbu G 7 5 7 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv 9

Okser: Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder 7 8 Gran Brandbu stv. Arne Erik Låvhøtte 6 5 9 Gran Brandbu stv. Lars Strande 5 4 4 Gran Brandbu stv. Lars Strande 5 6,5 88 6 Gran Brandbu stv. Lars Strande 5 9 6,5 7 Gran Brandbu stv. Ingvald Løvbrøtte 7 9 5 8 Gran Brandbu stv. Ingvald Løvbrøtte 8 5 6 Gran Brandbu stv. Harald Bergheim 5 4 7 4 Gran Brandbu stv. Lars Ellingbø 6 5 x 4,5 89 6 Gran Brandbu stv. 5 86 Gran Brandbu stv. Ottar Lehra 5 4 Gran Brandbu stv. Ottar Lehra 4 5 5 5 Gran Brandbu stv. Lars Ellingbø 5 44 8 7 Gran Brandbu stv. Harald Molstad 5 8 65 8 Gran Brandbu stv. Morten Teslo 5 68 6,5 4 9 Gran Brandbu stv. Morten Teslo 5 4 56 Gran Brandbu stv. Jonny Dammen 5 6,5 9 Gran Brandbu stv. Harald Molstad 5 5 6,5 78 5 Gran Brandbu stv. Bjørn Svevrud 9 5 5,5 68 6 Gran Brandbu stv. Jonny Dammen 5 9,5 46 7 Gran Brandbu stv. Øyvind Sørli 6 5 6,5 4 4 Gran Brandbu stv. Eivind Seigervø 5 5 9 x,5 9 4 Gran Brandbu stv. Eivind Seigerud 5 5 49 x 87 46 Gran Brandbu stv. Ottar Lehra 5 5 4 7 5 Gran Brandbu stv. Ingvald Løvbrøtte 9 5 48,5 54 Gran Gran alm. Ø. Morten Morstad 5 56 x,5 56 Gran Gran alm. Ø. Morten Morstad 5 45 x,5 9 59 Gran Gran alm. Ø. Emil Nielsen 9 5 44 x 4,5 7 6 Gran Gran alm. Ø. Paul Ivar Briskelund 6 5 55 x 7,5 6 Gran Gran alm. Ø. Jan E. Westerberg 5 49 x,5 8 6 Gran Gran alm. Ø. Anders Stensrud 6 5 94 x 54 65 Gran Gran alm. Ø. Halvard Lunder 6 5 7 x,5 66 Gran Gran alm. Ø. Halvard Lunder 6 5 6 x 48 68 Gran Gran alm. Ø. Tore Grina 7 5 9 x 9 8,5 9 69 Gran Gran alm. Ø. Aksel Hofsmarken 7 5 7 x 6 5,5 9 7 Gran Gran alm. Ø. Anders Stensrud 9 5 4 7 Gran Gran alm. Ø. Åge Linstadhagen 5 88 x 4 4,5 7 Gran Gran alm. Ø. Åge Linstadhagen 8 5 47 4 74 Gran Gran alm. Ø. Anders Stensrud 9 5 8 x,5 5 8 Gran Gran alm. Ø. Tore Grina 7 5 4 4,5 5 8 Gran Gran alm. Ø. Tore Grina 7 5 5 x 4,5 7 Lunner Gran og Lunner stv. Per Godli Østre rett 7 5 75 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob Nøkleby Jevnaker alm. Vestås 6 5 8 x 8 7,5 8 5 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob Nøkleby 6 9 5 6 x 79 7 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob Nøkleby 5 97 x 5,5 8 8 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob Nøkleby 7 5 58 x 6,5 7 9 Jevnaker Jevnaker stv. Karl Jakob Nøkleby 5 58 x 7 4,5 Gran Gran Vest stv. Elling Wøien Bjonskog pr. almenning 9 5 79,5 57 8 Gran Gran Vest stv. Steinar Nyhus Vestre Brandbu Grunneierlag 7 9 5 9,5 6 Gran Gran Vest stv. Roar Jønnes Vestre Brandbu Grunneierlag 7 5 8 x 8,5 58 Gran Gran Vest stv. Nils R. Bøhrken Vestre Brandbu Grunneierlag 8 5 4 x 9 4,5 6 8 Gran Gran Vest stv. Per Vestland B&T alm. a 6 5 6 x 4,5 7 48 Gran Gran Vest stv. Anders Kværn Vassliens Hjemrast 8 9 5 5 x 5 49 Gran Gran Vest stv. Anders Kværn Vassliens Hjemrast 8 5 55 4 4,5 4 5 Gran Gran Vest stv. Anders Kværn Vassliens Hjemrast 5 86 6,5 8 5 Lunner Lunner Alm Asbjørn Andersen 5 5 4,5 4 5 Lunner Lunner Alm Tor-Egil Svarstad 5 8 7 54 Lunner Lunner Alm Tinglestad Fjellsjøen nr 5 6 5 45 x 7,5 65 Gran Gran Vest stv. Tore Nils Falla Gran alm. Vestås 8 5 5,5 55 Gran Gran Vest stv. Tore Nils Falla Gran alm. Vestås 5 5,5 9 57 Lunner Lunner Alm Syver Kristiansen 5 5 46 5 58 Lunner Lunner Alm Tom Monsrud 9 5 x 6 7,5 6 Jevnaker Jevn. Stv. Ø Johan Fredrik Bârnholdt 6 5 x,5 66 Jevnaker Jevn. Stv. Ø Kristian Pettersen 5 75 x 5,5 5 67 Jevnaker Jevn. Stv. Ø Kristian Pettersen 8 5 46 x 9 68 Jevnaker Jevn. Stv. Ø Leif Viggo Rognstadbråt 5 5 8 x,5 69 Jevnaker Jevn. Stv. Ø Glenn Hagen 5 5 5,5 8 77 Jevnaker Jevn. Stv. Ø Gudbrand Røste 6 5 4 x 6 Lunner Lunner Alm Tor-Egil Svarstad 8 5 6,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv

Hjortehinder: Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder 4 Gran Gran VLars R. Elnæs Søndre del 9 5 7,5 44 4 Gran Gran VLars R. Elnæs Søndre del 5 9 5 6 48 8 Gran Gran VRoar Jønnes Nordre del 8 5 55,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv Hjortebukker: Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder 4 Gran Gran VLars R. Elnæs Søndre del 9 5 75 x 9,5 4 Gran Gran VArne Iver Bergsrud Nordre del 7 9 5 64 45 5 Gran Gran VLars R. Elnæs Søndre del 8 9 5 5 x,5 46 6 Gran Gran VLars R. Elnæs Søndre del 5 x 4,5 47 7 Gran Gran VLars R. Elnæs Søndre del 5 7 x Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv