NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport fra 2012, har det gått inflasjon i nye begreper i norsk praktisk barnevernarbeid. De uskolerte innen psykologi og psykiatri - og det gjelder vel de fleste av oss - risikerer å komme
skjevt ut om de får barnevernet på nakken. Ihvertfall om de er kritiske til kontrollinstansens adferd. Her skal jeg vise noen eksempler fra 5 fylkesnemndssaker hvor omsorgen ble tatt fra foreldrene i 2014, på grunnlag av ett av de nye populære latinbegrepene; nemlig begrepet "mentaliseringsevne". Begrepet mentaliseringsevne betyr i følge Raundalenutvalget evne til å «kjenne og reflektere over egne og andres indre tilstander og tolke atferden ut fra dette utgangspunktet» (NOU 2012:5 s 24). I praksis benyttes begrepet slik at du som omsorgsperson, skal være "perfekt" målt i et forhåndsbestemt format 24 timer i døgnet, hver dag og hele livet - uavhengig av situasjon som oppstår og hvem du treffer på. Det er ihvertfall min tolkning, og jeg bygger på følgene uttalelser fra saker fra 2014 (saker fra andre advokatkontor): Sak 1 Far mangler mentaliseringsevne, og barneverntjenestens forklaring på fars opptreden i forhold til Jente, underbygger dette. Han forstår ikke Jentes behov for ro og stabilitet. Far er mer opptatt å hevde sin rett enn å følge andres råd om hva som er beste for Jente. Han legger så skylden på barneverntjenesten. Han involverer Jente i voksenkonflikter og påklager alt som går han imot. Han viser ingen nysgjerrighet i forhold til hva som skjer med Jente, spør ikke Stefar og spør ikke familiesenteret.
Barneverntjenesten er alvorlig bekymret for fars evner som omsorgsperson. Sak 2 Mor utviser en svak mentaliseringsevne. Hennes svake mentaliseringsevne kommer spesielt til uttrykk ved at hun har vansker med å se ulike perspektiver, hun forstår andres handlinger og intensjoner på bakgrunn av egne opplevelser samt at hennes forståelse for andres tanker og følelser begrenser seg til når disse kommer til uttrykk i fysiske, konkrete former. Sak 3 Mors manglende mentaliseringsevne, dvs. evnen til å ta A sitt perspektiv, viser seg også i hvordan hun forholder seg til A sitt utsagn om at A ikke lenger ønsker overnattingssamvær. Mor forklarte i nemnda at hun hadde spurt A direkte om A ikke fortsatt ville overnatte hos henne, hvor A da skal ha svart henne med at A ønsket det. Med et slikt spørsmål og en slik konfrontasjon evner mor ikke se at hun setter A i en vanskelig lojalitetskonflikt, hvor A ikke ønsker å såre henne samtidig som A i andre sammenhenger har gitt en god begrunnelse for hvorfor A ikke lenger ønsker å overnatte hos mor. Mor har store problemer med å forholde seg til at A har gitt uttrykk for dette og hun klarer ikke å forholde seg til at dette kan være hans egentlige vilje. Sak 4
Mor ble vurdert som noe flat gjennom hele behandlings-/ veiledningsperioden, med vanskeligheter for å holde fokus lenge av gangen. Hun gledet seg lite sammen med barna og tok lite initiativ utover rene praktiske oppgaver. Hun repeterte ofte i samtaler, og viste liten evne til refleksjon. Mor ble videre vurdert å ha begrensninger med hensyn til emosjonell tilgjengelighet, mentaliseringsevne og reflektiv fungering som krever evne til å relatere opplevelser til et følelsesmessig innhold både hos seg selv og barna. Dette begrenser mors mulighet til å forstå og fortolke barnas emosjonelle behov, og medfører mangelfull forståelse og sensitivitet i relasjonen. Hun viser mangelfull evne til å ta barnas perspektiv. Sak 5 Den sakkyndige vurderer mors evne til sensitivitet for A og hans signaler som meget svak. Den sakkyndige viser til det som er gjengitt fra samtalene med mor, fra samspillsobservasjonene og fra vurderingen av det strukturerte intervjuet. Det vurderes oppsummert å være knyttet en rekke risikofaktorer til den omsorgen mor kan tilby gutten, som psykiske vansker, mangelfull mentaliseringsevne og dermed mangelfull omsorgsutøvelse, ustabilitet i rammebetingelsene/boforhold, mange flyttinger, flere brudd i nære relasjoner, manglende evne til å beskytte gutten. Den sakkyndige vurderer at mors emosjonelle omsorg ikke er tilstrekkelig nok for å imøtekomme de særskilte behovene A har. Det er god grunn til å tenke at guttens skjevutvikling vil forsterke seg og at gutten vil oppleve ytterligere omsorgssvikt om han skal tilbakeføres til mor, både på kortere og på lengre sikt.»
** Lovens vilkår er at det ikke er tilstrekkelig med omsorgssvikt for at omsorgen skal kunne tas av det offentlige. Svikten i det en forventer er forsvarlig omsorg, skal i tillegg være "alvorlig", jf. barnevernloven 4-12. Det er et fellestrekk ved alle disse sakene, at det i kontrollsituasjonen må ha utspilt seg en tilstand/væremåter hos foreldrene som ikke nødvendigvis var representativ for det daglige liv. Det ble det ikke tatt særlig høyde for i disse avgjørelsene når en leser dem. Det er også et fellestrekk, at det som benyttes som alvorlige mangler, antakeligvis er det som tidvis finnes utslag av i samtlige norske hjem. Det siste gir grunn til bekymring.