Miljøvernminister Erik Solheim Miljøverndepartementet OSLO TILTAK MOT KRAFTKRISEN I MIDT-NORGE 21.4.2010 sendte Industri Energi og Norsk Industri brev med krav om endring av utslippstillatelsen for Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen. Vi ba også om et møte med statsråden i saken. Vi har ikke registrert svar på henvendelsen. I lys av at renseprosjektet på Mongstad er utsatt, ønsker Industri Energi å ta opp saken på nytt, i et utvidet perspektiv. Industri Energi støtter regjeringens langsiktige energi-og klimapolitikk. Den globale klimakrisen må tas på fullt alvor, samtidig som fattige land må få bedre energitilgang for å utvikle gode samfunn. Dette kan bare skje gjennom rask utvikling av framtidens lavutslippsamfunn. Norge både bør og kan være et land som går foran i denne utviklingen. Vi har økonomisk styrke til å drive fram ny teknologi som gjør dette mulig, og vi kan bruke betydelige midler for å støtte utbygging og drift av miljøriktig energiproduksjon, fram mot et nivå der den blir kommersiell. Dette gjelder både forbedret og ny teknologi for mer effektiv fornybar energi(vann, vind, bølger, tidevann, sol, bio), og ny teknologi for CO2-rensing av fossilbasert elkraft. Den rød-grønne regjeringen har her tatt gode initiativer, som vi støtter fullt ut. Overgang til fornybar energi i stor skala tar imidlertid mange tiår, og fossil energi vil være en dominerende energikilde i en lang overgangsperiode. Derfor satses det store midler, både i og utenfor Norge, for å utvikle teknologi for reduksjon av CO2-utslippene fra fossilbasert elkraft. Selve kraftverket på Mongstad blir satt i drift i år. Et renseanlegg på dette kraftverket vil etter revidert framdriftsplan kunne være i drift i 2018. Fagmiljøene (bl.a. Sintef) sier at kommersiell renseteknologi ikke kan forventes før tidligst i 2020, mer trolig enda senere. Utsettelsen i Mongstad-prosjektet gjør det vanskeligere å nå nasjonale mål for CO2-reduksjon i det korte tidsperspektivet. Det er samtidig viktig å understreke at de globale utslippene av CO2 ikke øker som følge av at det nå vil bli produsert gasskraft uten CO2-rensing i Norge i mange år. Økte utslipp i Norge blir kompensert av reduksjon i utslippene utenfor landet. Hvor mye utslippene blir redusert i utlandet, kan være vanskelig å slå fast eksakt, men utslippsreduksjonene ute vil bli minst like store som økningen i Norge. 1
Norge er linket til omverdenen på to måter når det gjelder CO2-utslipp. Vi er 1) med i Kyoto/EUs kvotehandel med CO2, og vi er 2) fysisk lenket til det nordeuropeiske kraftsystemet gjennom en rekke kabel-og linjeforbindelser. Det kan være vanskelig å skille mellom effektene av de to linkene til utlandet, men det viktige er at de begge virker i samme retning, nemlig slik at økte utslipp i Norge kompenseres med lavere utslipp i andre land. Gjennom kvotehandel-systemet kjøpes det kvoter for utslippene fra norske gasskraftverk. Kårstø-verket har nå produsert i en lang periode. Dette kraftverket slipper ut ca 1 200 000 tonn CO2 i et fullt driftsår. Tilsvarende CO2-mengde skal gjennom kvotehandelen bli redusert utenfor Norge. Nettoen for klimaet er da null. Vi er klar over at det stilles spørsmålstegn ved om kvotehandel fungerer effektivt. Vi tar her ikke standpunkt til dette, men understreker at den samlede klimaeffekten faktisk kan være positiv, selv om kvotehandelen ikke skulle fungere som forutsatt. Årsaken til dette er den nære fysiske knytningen av elkraftnettet mellom Norge og utlandet. Økt utvekslingskapasitet med utlandet betyr at norsk elkraft-produksjon påvirker mengden av produsert marginalkraft i Europa utenfor Norge, uavhengig av effektene av kvotehandel. I Europa utenfor Norge er marginalkraften i hovedsak kullkraft, en god del gasskraft, og med noe innslag av fornybar kraft, bl.a. vindkraft. En ny rapport fra Sintef (SINTEF Rapport TR A6583), viser at europeisk marginalkraft slipper ut 526 gram CO2 pr kwh. Ny kraftproduksjon i Norge fortrenger en tilsvarende mengde marginalkraft i Europa. Effekten er den samme enten vi er i en importsituasjon(importen blir redusert), eller vi har overskudd innenlands og eksporterer kraft(eksporten øker). Når økt produksjon i Norge består av fornybar kraft, vil de reduserte utslippene i Europa tilsvare utslippene fra den europeiske marginalkraften som blir fortrengt.(526 g/kwh). Også produksjon av gasskraft i Norge har som effekt at produksjon av marginalkraft i Europa går ned. Også da går CO2-utslippene fra Europa samlet sett ned, selv om utslippene lokalt i Norge øker. Dette fordi gasskraft, også uten rensing, har lavere utslipp enn den marginalkraften som fortrenges (Gasskraft uten rensing slipper ut 360 g/kwh). Netto reduksjons-effekt i Europa blir selvsagt mindre når vi øker produksjonen av gasskraft enn når vi øker produksjonen av fornybar kraft, men det er svært viktig å slå fast følgende: Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad fører ikke til økte CO2-utslipp i det europeiske kraftområdet, selv uten CO2-rensing. Tvert i mot, utslippene går ned! Kraftsituasjonen i Midt-Norge har over flere år utviklet seg fra vondt til verre, og kraftprisene var i vinter oppe i katastrofale 14 kr/kwh. En rekke ganger har kraftprisene vært så høye at bedrifter har måttet stenge ned virksomhet og permittert ansatte. Private husholdninger har også fått merke effektene av den midtnorske kraftkrisen i helt urimelig grad. For industrien i regionen bidrar også den uforutsigbarheten som situasjonen innebærer til å skape en helt uholdbar situasjon. Nødvendige investeringer for oppgraderinger og nyanlegg legges på is, og store deler av industrien er direkte truet med nedlegging. Vi vil også peke på at en rekke lokalsamfunn i denne regionen har store industribedrifter som hjørnesteiner i lokalsamfunnet. Får disse bedriftene problemer og må gi opp, er det langt flere enn de direkte ansatte som mister arbeidet sitt. 2
Det har ikke manglet på advarsler om at situasjonen ville utvikle seg slik vi har sett. Regionen er da også kommet opp i et kraftunderskudd i et år med normal nedbør på ca 9 TWH, noe som tilsvarer Oslos samlede forbruk av elkraft. Vi må dessverre konstatere at den politikken som har vært ført på kraftområdet av skiftende regjeringer gjennom de siste tjue årene har ført Midt-Norge inn i en situasjon som ikke lenger kan aksepteres. På kort sikt, dvs 2-3 år, er det faktisk ikke mulig å øke tilgangen på elkraft til Midt-Norge vesentlig. Vi ser da bort fra muligheten for at Statnett får bygge flere såkalte reservekraftverk i regionen. Når disse kraftverkene kjøres, har de CO2-utslipp som faktisk er høyere enn europeisk marginalkraft. Bruk av disse kraftverkene betyr derfor en netto økning i CO2-utslippene fra Europa! I det korte tidsperspektivet, 2-3 år, må alle håpe på mye nedbør, og at svenske atomkraftverk går stabilt og uten driftsavbrudd! Uten det, kan vi dessverre komme til å se brutal industridød i Midt-Norge. Energieffektivisering og økt produksjonskapasitet for fornybar energi vil realistisk vurdert ikke kunne gi bidrag av vesentlig betydning i det korte tidsperspektivet. Det er samtidig viktig å understreke at arbeidet med energieffektivisering og økt satsning på fornybar energi må fortsette, og den må øke. På lengre sikt er både energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi svært viktige satsninger. I det korte perspektivet kan vi heller ikke være sikre på å få inn ny kraft til regionen gjennom nye overføringslinjer. Statnett har søkt konsesjon for å bygge en ny kraftledning inn i regionen fra Sogn. Konsesjonen er under klagebehandling, og ingen kan i dag si noe sikkert om hva resultatet blir. Hvis konsesjon blir endelig gitt, vil linjen i beste fall kunne være bygd i 2014. For å bedre situasjonen i det korte tidsperspektivet kan vi ikke se andre muligheter enn at det bygges minst ett gasskraftverk i regionen, så fort det er praktisk mulig, helst to. Vi understreker igjen det som tidligere er anført om at gasskraft i Norge, selv uten rensing, ikke fører til økte CO2-utslipp i Europa! Det er tre gasskraftprosjekter i regionen: Industrikraft Midt-Norge(Skogn), Statoil(Tjeldbergodden) og Industrikraft Møre(Elnesvågen). Prosjektene har ulik status mht konsesjon. Det prosjektet som i dag synes å kunne realiseres raskest, er Industrikraft Møres prosjekt. Det vil kunne tilføre regionen 3,7 TWH ny kraft i 2013, dvs om tre år. Det har også den beste lokaliseringen, sett opp mot kraftmangelen i regionen. Av regionens manglende 9 TWH, er ca 7,5 TWH i Møre og Romsdal. NVE avslo 6. mars 2008 å gi Industrikraft Møres gasskraftprosjekt konsesjon. Saken ble anket til OED. Olje-og energidepartementet vurderte i brev av 20. august 2009 Industrikraft Møres prosjekt som samfunnsmessig rasjonelt, og påla NVE å gi prosjektet konsesjon. Konsesjon ble deretter gitt av NVE 19. februar 2010. Miljøverndepartementet gav 15. mai 2009 utslippstillatelse for kraftverket, men tillatelsen inneholdt krav om CO2-rensing fra oppstart. Et slikt krav kan i dag ikke møtes av en kommersiell aktør. 3
Med den nye situasjonen som er oppstått mht framdrift for Mongstad-prosjektet, er det etter Industri Energis mening riktig av myndighetene å vurdere Industrikraft Møres prosjekt i et nytt perspektiv, og vi krever at det blir gjort. Vi mener 1) at det må åpnes for å realisere Industrikraft Møres prosjekt etter samme modell som kraftverkene på Kårstø og Mongstad. Dvs at kraftverket kan bygges uten rensing ved oppstart, men forberedes for senere rensing. (Ref brevet av 21.4.2010.) 2) alternativt kan myndighetene gå inn med midler til å realisere rensing fra oppstart av kraftverket. Dette kan skje a. ved å benytte tilgjengelig amin-teknologi. (Den teknologien som skal videreutvikles i testanlegget på Mongstad, og så bygges i forbedret utgave der) eller b. at Industrikraft Møres prosjekt blir gjort til prøveprosjekt for en alternativ teknologi til aminbasert rensing (Sargass-teknologi, se nedenfor) Ang endret utslippstillatelse. Forutsetningen for at Industrikraft Møres prosjekt skal kunne realiseres slik det er planlagt til nå, er at utslippstillatelsen blir endret. Kravet om CO2-rensing fra oppstart må da bli erstattet av krav om at kraftverket blir forberedt for rensing på et senere tidspunkt. Endring av utslippstillatelsen vil sette Industrikraft Møres prosjekt i samme situasjon som det som gjelder for gasskraftverket som er bygd på Kårstø. Krav om slik endring av utslippstillatelsen er også fremmet av LO-leder Roar Flåthen. Når bygging av gasskraftverk uten rensing fra oppstart er blitt tillatt i regioner lenger sør, der det ikke er kraftkrise i samme omfang som i Midt-Norge, krever Industri Energi at samme mulighet gis til prosjekter i Midt-Norge. Så lenge gasskraft uten rensing i Norge ikke øker de globale CO2-utslippene, må det være riktig at den regionen som har den verste kraftkrisen også får anledning til å bygge ut gasskraft. Ang bruk av tilgjengelig amin-renseteknologi. En pakkeløsning, med bygging av gasskraftverk og renseanlegg med tilgjengelig teknologi samtidig i Elnesvågen, gir en rasjonell prosjektløsning som kan eksponeres for internasjonal konkurranse. En slik løsning vil gi erfaring med samtidig utbygging av kraftverk og renseanlegg. Ang alternativ renseteknologi. Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen kan også gjøres til et prøveprosjekt for såkalt Sargass-teknologi. Myndighetene bør etter vår mening seriøst vurdere om Industrikraft Møres prosjekt på denne måten kan utnyttes til utprøving av et alternativ til amin-basert renseteknologi. Om nødvendig bør myndighetene både delta i og bidra med midler til at en slik vurdering blir gjort. Med det kostnadsbildet som amin-rensing viser, bør denne teknologien bli utfordret av annen teknologi som kanskje kan vise vei inn i nye og mer kostnadseffektive løsninger. Om Sargas-teknologien er en slik vei, kan bare avklares gjennom å sørge for at den blir seriøst vurdert og eventuelt utprøvd. Oppsummering. Vi mener å ha gitt en god begrunnelse for at myndighetene nå raskt vurderer Industrikraft Møres gasskraftverk-prosjekt på nytt, i lys av kraftkrisen i Midt-Norge og den situasjonen som er oppstått etter at Mongstad-prosjektet tar noe lenger tid enn opprinnelig planlagt. 4
Hvis myndighetene nå handler raskt, kan aktørene bak Industrikraft Møres prosjekt gjennomføre en parallell utredning av aktuelle løsninger fram mot en investeringsbeslutning. En slik beslutning kan da tas i 2011. Hvis det skjer, kan kraftsituasjonen i Midt-Norge bli vesentlig forbedret i 2013. Både i 2011 og 2013 vil kraftsituasjonen i regionen være høyt på den politiske dagsorden i Midt-Norge. Vi ber på nytt om et møte med miljøvernministeren, for å diskutere saken. Oslo, 21. juli 2010 Leder Industri Energi Kopi til: Statsminister Jens Stoltenberg Olje-og energiminister Terje Riis-Johansen Nærings-og handelsminister Trond Giske Fylkespartiene i Møre og Romsdal Fylkespartiene i Sør-Trøndelag Fylkespartiene i Nord-Trøndelag 5