Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Like dokumenter
Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Landskapseffekter og forskningsspørsmål framover. Sluttmøte Skog-Elg prosjektet 09/12/2015

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Elgbeitetakst 2009 Gol

Markberedning -hjelper de unge plantene

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat

Faun rapport

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Elgbeitetakst 2011 Gol

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre

Tillatelse til utsetting av vrifuru til skogproduksjon i Rendalen kommune

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

KVALITET OG UTFORDRINGER

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Faun rapport

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske mars Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014

Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Møkkinventering TRÅ 2011.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Gransnutebiller i Rogaland?

Bacheloroppgave. Hogstavfall fra vanlig furu (Pinus sylvestris) som vinterfôr for elg (Alces alces)

MØTEPROTOKOLL. I tillegg protokolleres: Møtet begynte med befaring på Innbygda skole, Innbygda SFO og Trysil ungdomsskole.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Elgbeitetaksering i Åseral Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Steinalderen ( f.kr.)

Møkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd

Elgbeitetaksering i østre Trysil Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. Faun rapport Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning?

Faun rapport

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Gjenbruk av kunstgjødsel

Flytting av plantemateriale - gran

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

Verdens statistikk-dag.

STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Saksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Elgbeitetaksering i Nord-Fron, Sel og Vågå 2016

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Vi#slår#oss#saman.# #Fjordane# #Skogeigarlag#SA.# #Vestskog#SA#fusjonerer#med#Sogn#og# # # # #Skog#og#Tre#2015,#27.mai#

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål:

Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten.

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Snøtetthet. Institutt for matematiske fag, NTNU 15. august Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015

Transkript:

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig art i både gran- og furuskog Både flatehogst og markberedning har blitt funnet å ha en negativ effekt på blåbær Markberedning er en vanlig behandling av et bestand for å bedre/lette foryngelse Det er ulike teknikker som kan brukes, men alle har det samme målet

Blåbær er viktig som elgfòr Elg i vinterbeiteområder kan forårsake store beiteskader Høy tetthet av furu reduserer elgbeite? Høy intensitets markberedning blir brukt for anlegge høye tettheter av furu Innledning

Hypoteser 1: Med økende markberedningsintensitet, vil tettheten av blåbær minke 2: I de første årene etter markberedning, vil tettheten av blåbær i markberedte bestand minke, men kan øke, før de igjen minker 3: I bestand markberedt med høy intensitets markberedning vil det være mindre biomasse fra blåbær tilgjengelig som elgfòr

Studieområdet var i Gravberget i Våler and Åsnes kommuner Boreal barskog dominert av furu To områder: Eksperimentell behandling 40% markberedt Kontroll behandling 15-20 % markberedt Markberedt med flekkmarkberedning Metode

Totalt ble 36 bestand i både F11 og F14 undersøkt Transekt(er) med 5-10 punkter Hvert punkt hadde fire 1m 2 prøveflater Klipte blåbær fra 16 prøveflater, brukt til å korrigere biomasse estimatene Feltarbeid

Statistikk Samlet inn en del ulike variabler Co-variabler forklarer noe av variasjonen mellom prøveflatene Y variabler Dekke av blåbær Gjennomsnitts høyde Levende biomasse Nekromasse X variabler Markberednings intensitet År markberedt Dekke av mineral jord Dekke av omvendt humus Dekke av kjørespor Dominerende art i feltsjikt Dekke av dominerende art i feltsjikt Dekke av vann og stein Dekke av trær Dekke av død ved

Statistikk Markberedt i 2012, noen bestand fra 2008 og 2009 Testet effekten av markberednings intensitet på to måter: Bestands nivå (høy/lav intensitet) Prøveflate nivå (markberednings variabler: mineral jord, omvendt humus og kjørespor) År markberedt Lav intensitet Høy intensitet 2012 11 10 2009 8 2008 7 Sum 36

Markberednings intensitet og dekke av blåbær Markberednings intensitet var ikke signifikant på bestands nivå Markberednings variablene og død ved viste en negativ korrelasjon

Percentage bilberry cover Blåbærdekke med tid Lavere dekning i bestand behandlet i 2012 enn 2009 Dekningen av blåbær minket med økende % mineral jord eksponert og omvendt humus Dekningen av trær viste en positiv korrelasjon 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2008 2009 2012 Year scarified

Average height (cm) Gjennomsnittshøyde med tid 18 Bestand behandlet i 2009 hadde høyere gjennomsnittshøyde enn de behandlet i 2008 og 2009 Både omvendt humus kjørespor viste en negativ korrelasjon Dekning av dominerende art i feltsjiktet viste en positiv korrelasjon 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2008 2009 2012 Year scarified

Live biomass (g dry weight pr.1m 2 ) Markberednings intensitet og levende biomasse Mer levende biomasse i bestand behandlet i 2008 og 2009 enn i 2012 Markberednings intensitet var ikke signifikant Markberednings variablene viste en negativ korrelasjon Dekning av trær viste en positiv korrelasjon 60 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2012 Year scarified

Diskusjon Høy intensitets markberedning reduserer dekningen av blåbær på prøveflate nivå Markberedning fører til en fysisk fjerning av planter, og kan forsterke effektene av en flatehogst Kjørespor kan være en underestimert kilde til skade på blåbær Forskjellen i dekning og høyde mellom årene viser gjenvekst av blåbær Forskjellene i høyden kan også indikere konkurranse

Når dekningen av blåbær reduseres korresponderer dette med en reduksjon i biomasse Reduksjon i blåbær biomasse kan redusere tilgjengelig elgfòr Høy dekning av blåbær kan redusere noe av beitepresset på furu Diskusjon

Konklusjon Høy intensitets markberedning reduserer dekningen av blåbær på prøveflate nivå Bedre å måle markberedningsvariabler Det er gjenvekst av blåbær Målet for høy intensitets markberedning er å redusere beiteskader fra elg

Takk for oppmerksomheten Spørsmål?