Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi

1. Forstår (modellere) villreinens AREALBRUK - hvorfor er noen habitater viktigere enn andre? - hvordan kan infrastruktur / ferdsel påvirke villreinens korridorer og habitatbruk? 2. Forstår effekten av habitattap/fragmentering på BESTANDENE - hvordan påvirker habitattap bestandenes produktivitet? - hvordan påvirker fragmentering utryddelse risikoen? 3. SCENARIO-BYGGING for bærekraftig arealplanlegging, arealbruk, reinsdyrforvaltning - hvilken arealplanleggingsstrategier er mest «villrein-vennlige»? - hvilke avbøtende tiltak er best for reinen? Fokus på flerbrukslandskap - ikke bare «villrein landskap»

Dette er komplekse spørsmål. For å svare på dem jobber vi på flere store, koordinerte prosjekter, med mange nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og PhD studenter RenewableReindeer 2015 2019 TOPPforsk 2016 2019 ProdChange 2016 2018 AdMan 2014 2016 Villreinprosjektet i Setesdalsheiene

Bjåsjø Bykle Svartevatn

Mål: Forutsi konsekvensene av habitattap og fragmentering på villrein- og tamrein-bestandenes produktivitet

1. Forstår villreinens AREALBRUK Samspill mellom forskning, forvaltning, brukere, lokal kunnskap 2. Forstår effektene av habitattap/fragmentering på BESTANDENE 3. SCENARIO-BYGGING for bærekraftig arealplanlegging, arealbruk, reinsdyrforvaltning

Masse GPS data: 300 GPS, 10 bestander, 2001- Klima, Infrastruktur (veger, stier), Vegetasjon, Forstyrrelse (turister)...

Modellen viser habitat reinsdyr ville velge om de kunne bevege seg fritt (ingen barrierer) Modellen tillater å sammenligne habitat mellom områdene VINTER VINTER SOMMER Optimalt SOMMER Dårlig Legend Dårlig Optimalt habitat HS_PCA_Winter_LRes_01 Value High preference Low preference No preference Høyeste kvalitet Lavere kvalitet og habitattap habitat som er "bra" for rein - kobling mellom habitat og produktivitet Panzacchi-Van Moorter et al. Ecography, 2015; Nilsen (et al in prep)

Hvor enkelt er det for reinen å vandre i landskapet observerte trinn mulige alternative trinn P (kryssing) innsjøer (24%) >> P (kryssing) reservoarer (2%), om våren Panzacchi et al 2015, Journal of Animal Ecology Vanskelig å krysse Enkelt å krysse

Migrasjonskorridorer (e.g. Setesdal Austhei) Hvor enkelt er det for reinen å vandre i landskapet Rv45 Panzacchi et al 2015, Journal of Animal Ecology Korridor Barrier Vanskelig å krysse Enkelt å krysse

jo, det er nødvendig, men ikke nok! For å finner de viktigeste områder som bør bevares må vi finner HABITATER SOM BÅDE ER GODE OG TILGJENGELIGE

Ny målesystem (under utvikling!) for HABITATFUNSKJONALITET måler samtidig kumulativ innvirkning av infrastruktur i form av habitattap og fragmentering Habitat Barrierer Korridorer

Snøhetta Herkinn

HABITAT PREFERANSER GOD DÅRLIG

BARRIERER GOD BARRIER

HABITATFUNKSJONALITET: Gode habitat som også er tilgjengelige GOD funksjonalitet DÅRLIG

VIKTIGESTE, MEST SENSITIVE OMRÅDER: hvis dette ødelegges, vil det få store konsekvenser for reinsdyras arealbruk og bestandsutvikling (sensitivitetsanalyse) MEST SENSITIVE TIL ENDRINGER ROBUST TIL ENDRINGER

Legend Fangstgroper!( Pitfall traps Aursjøhytta Vannmagasin Reservoir MEST SENSITIVE OMRÅDER

Legend Fangstgroper!( Pitfall traps Aursjøhytta Vannmagasin Reservoir Gamle passasjer for bevegelse/migrasjoner MEST SENSITIVE OMRÅDER

SCENARIO-BYGGING: - hvilke arealplanleggingsstrategier er mest «villrein-vennlig»? - hvilke avbøtende tiltak er best for reinen? - hvilke områder er viktigst å beskytte, og hvilke kan brukes for bærekraftig utvikling?

SCENARIO-BYGGING Vi skal utvikle en simuleringsverktøy som kan forutsi effekten av ulike infrastrukturer/avbøtende tiltak/arealplaner på villreinen. Dette kan brukes i konsekvensutredninger. Interessenter kan foreslå avbøtende tiltak eller arealplaner, og vi vil viser konsekvensene for reinens habitatbruk, barrierer, korridorer, funksjonalitet og bestandene utvikling i et langsiktig perspektiv a) 1950s ingen infrastruktur b) 2010 vannkraft c) 2050 anbefalt avbøtende tiltak #1 d) anbefalt tiltak #2 1. Scenario 2. Habitat preferanser 3. Habitat Funksjonalitet

Forskning kan ikke viser hvordan vil forholdene være for villrein om 100 år Men, fremtidens karter og digitale verktøyer kan støtter opp med å: identifisere det mest sensitive områder som kan bevares: - Korridorer - Habitat med høy funksjonalitet bygge scenario for arealutvikling i flerbrukslandskap, og forutsi villreinens respons i form av: - Habitattap - Habitat fragmentering - Tap av habitatfunksjonalitet - Bestandsutvikling

Fremtidens karter og digitale verktøyer kan også hjelper med å planlegger «villrein-vennlig» besøksstrategier i Nasjonalparker:

Fremtidens karter og digitale verktøyer kan også hjelper med å planlegger en vinn-vinn situasjon både for villreinbestandene og arealutvikling Ny PhD student i samarbeid med NINA og University of Guelph, Canada

Takk for oppmerksomheten! Og stor takk til medarbeidere: Ilkka Kivimäki, Robin DeVooght & Marco Saerens NINA: Olav Strand, Vegard Gundersen, Erlend Nilsen, Audun Ruud, Jørn Thomassen, Per Jørdhoy, Roy Andersen, Morten Heim, Morten Kjørstad, Christer Rolandsen, Audun Stien, Torkild Tveraa NFR, Miljødirektoratet, FoU Villreinprosjekter, Villreinsenter, Villreinrådet