ECON 1310: Forelesning nr 11. Økonomisk utvikling i det lange løp (økonomisk vekst) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 10. april 2008 1
1 Innledning og disposisjon. Idesisteforelesningenevilviskifteperspektivogfokus,fradenforholdsviskorte sikt som er mest relevant for finans- og pengepolitikk som tar sikte på stabilisere konjunkturene, og til et langsiktige perspektiv som dreier seg om økonomisk og befolkningsmessig (demografisk) utvikling over flere ti-år og århundrer. Vi skal være mer beskrivende enn i de tidligere i forelesningene, med vil også skisser noen hovedtrekk ved økonomisk teori for den langsiktige utviklingen dvs økonomisk vekstteori. Skillet i makroøkonomisk teori for den korte sikt og for den lange sikt, består blant annet i at det som har vært i fokus til nå: nemlig politikk for å unngå arbeidsløshet og underutnytting av ressurser, er irrelevant per forutsetning i økonomisk veksteori, der vi antar full sysselsetting og kapasitetsutnyttelse. 2
Full kapasitetsutnyttelse er en rimelig forutsetning, basert på at politikere og rådgivere sørger for å gjøre alle konjunkturutslag så små som mulig. Men likevel klart at mislykket konjukturpolitikk noen ganger får langsiktige konsekvenser, som skader veksten og velferden: Hollandsk syke. Finanskrise og massearbeidsløshet på 1930-tallet 2. verdenskrig? 3
30 Ledighetsrate 25 20 15 10 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 30 25 20 Ledighetsrate 1932 15 1924 1930 10 1928 Nazi stemmeandel 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Figur 1: Arbeidsledighet i Tyskland i mellomkrigstiden, og stemmeandel til Adolf Hiltlers Nazi-parti 4
Disposisjon 1. Virkning på næringsstruktur av å bruke oljepenger 2. Hvordan måles økonomisk vekst og velstandsutvikling? 3. Økonomisk vekst i et bredt komparativt perspektiv 4. Økonomisk vekst i Norge 5
2 Virkning pånæringsstrukturavå bruke oljepenger Dette temaet ligger i og for seg et sted i mellom den korte sikt og den lange sikt. Olje- og gassutvinning har bidratt til å forme samfunnet, som ved vanlig vekst, men effektene kommer så raskt at vi nesten kan observere endringen fra dag til dag. Dessuten er det et hovedsynspunkt at oljevirksomheten bør sees som en valutagave, som påvirker produksjonen indirekte ved først å endre konsummulighetene. Dette er også perspektivet i den oljemodellen vi skal gjennomgå. På den annen side er oljevirksomheten etterhvert blitt en del av resten av norsk økonomi, ved at norske ingeniør-, produksjon- og serviceselskaper får store oppdrag i konkurranse med utlandet, særlig i forbindelse med feltutbygging. 6
Dermed kommer (særlig) variasjon i feltutbygging til å levere kraftige konjunktur og vekstimpulser til fastlandsøkonomien. 2.1 Litt oljehistorie Leting på norsk kontinentalsokkel startet i 1966. Da var oljeprisen (i USA) 2,88 USD pr fat. Da det ble funnet olje på Ekofisk i 1969 var oljeprisen 3 USD pr fat. Utbyggingen av de første feltene var planlagt med oljepris på nettopp 3 USD. Da feltene kom i produksjon var prisen steget til 5 USD (oktober 1973) og 12 USD (januar 1974). 7
Dette var OPEC-I, det første oljeprissjokket. La grunnlaget for en voldsom lønnsomhet. Dyktige politikere og byråkrater har sørget for at mye av grunnrenten har tilfalt staten. Entrepenører og fagfolk har sørget at en stadig større del av verdiskapningen har tilfalt norsk kapital og arbeidskraft utenlandsandelen av byggekontrakter var veldig høy i starten men har sunket til mellom 10% og 50% avhengig av kapasitetsutnyttelsen i norsk leverandørindustri. Ekofisk produserer olje ennå! Mange tiår etter at det var planlagt stengt; lønnsomt å tømme feltet bedre enn man har sett for seg. Oljeinvesteringene er enorme: i 1998 investerte oljeselkapene for 1,5, milliarder hver eneste uke. Det vil si omtrent ett nytt operahus i uka! 8
Figur 2: Flytdiagram for oljepenger i 2002 9
90 Pris pr fat Nordsjøolje, i USD. 80 70 60 50 40 30 20 10 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 3: Oljepris 10
2.2 Effekter på næringsstrukturen av bruk av oljepenger Steinar Holdens notat nr 10. 11
3 Økonomisk vekst 3.1 Måling av økonomisk vekst Økonomisk vekst måles med prosentvis vekst i BNP. Vi er ute etter åmåle volumvekst (eller realvekst) slik at BNP er målt faste priser. F.eks BNP i faste 2000 priser). Endring i materiell levestandard som følge av veksten måles med prosentvis endring BNP pr innbygger (BNP per capita): BNP vekst trenger ikke åindikere økt velstand dersom det (kun) er sterkt befolkningvekst som er forklaringen. Snarere et signal om en forestående krise av Malthusiansk karakter. BNP per capita er altså et enkelt velferdsmål. 12
Svakheter med BNP som mål på materiell velferd. 1. Nasjonalregnskapet tar vanligvis ikke hensyn til bruk av naturresurser og forurensing. Dette kan føre til overvurdering av den økonomiske veksten, eller av muligheten for å opprettholde den. Miljøregnskap for Norge: http://www.ssb.no/nrmiljo/ 2. Mange typer produksjon er ikke med i BNP, som svart økonomi, byttehandel, egenarbeid og ubetalt omsorgsarbeid. Dersom omfanget av slik verdiskapning reduseres i forhold til produksjon som inkluderes i BNP, vil veksten i BNP per capita overvurdere den virkelige økonomiske veksten. 3. BNP pr capita sier ingenting om fordeling. 13
Levestandardindikatorer som er korrelert med veksten i BNP per captia 1. Forventet levealder; dødelighet, særlig pga spedbarnsdødelighet (men også sult og smittsomme sykdommer) 2. Tilgang og kvalitet på utdanning. 3. Omfanget av og arten av barnearbeid og kvinnearbeid. 4. Lønn, arbeidsmiljø og -rettigheter. 5. Næringstruktur. Fra primær-, til sekundær- og tertiærnæring. 6. Emigrasjon/immigrasjon. Men ikke i samme grad happiness! 14
BNP per capita i internasjonale sammenligninger I internasjonale sammenligninger er det nå standard å sammenlikne BNP capita i såkalt PPP (Purchasing Power Parity) verdier. En velger da et referanseland, som ofte er USA, og benytter den relle valutakursen ε = EP P der P betegner det norske prisnivået, P det amerikanske og E er dollarkursen (kroner/usd). BNP per capita i Norge: µ Y /N P der N er befolkningen. 15
Hvis hvis vi setter PPP: ε =1kanviskrive µ Y P /N E som er norsk BNP per capita i USD, til PPP verdi. Vi ser at PPP prinsippet rett og slett innebærer at Norges BNP (og andre land som sammenlignes med USA), fastprisberegnes på samme som USAs BNP. Internasjonale sammenligninger blir da ikke påvirket av ulike nominelle trender i landene. Det finnes imidlertid sammenlikninger som er basert på flere indikatorer enn BNP, såkalte Human Development Indices (HDI). En nyttig link er http://hdr.undp.org/en/humandev/, der BNP per capita veies sammen med forventet levealder og tilgang på utdannelse. 16
4 Økonomisk vekst, et komparativt perspektiv BNP per innbygger i 1990 US dollar 35000 30000 25000 20000 15000 10000 1820 1870 1910 1950 1990 2006 5000 0 Norge Sverige Tyskland Storbritannia Frankrike USA Japan Figur 4: BNP per capita i noen vestlige land. USD PPP verdi 17
1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Norge Sverige Ty skland Storbritannia Frankrike USA Japan 0,2 0 1820 1870 1910 1950 1990 2006 Figur 5: BNP per capita relativt til USA i noen vestlige land. USD PPP verdi. 18
BNP per innbygger i 1990 US dollar 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 1820 1870 1913 1950 1990 2006 0 Argentina Sør-Korea Kina India Ghana Egypt Sovjetunionen Figur 6: BNP per capita i noen ikke-vestlige land. USD PPP verdi. 19
BNP per innbygger, som andel av USAs 1.2 1 0.8 0.6 0.4 USA Argentina Sør-Korea Kina Egypt 0.2 0 1820 1870 1913 1950 1990 2006 Figur 7: BNP per capita relativt til USA i noen ikke-vestlige land. USD PPP verdi. 20
Vekst i et bredt komparativt perspektiv: noen hovedpunkter. Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte til økt befolkning Svak vekst 1500 1800, men økte folketall innebar mindre vekst per innbygger høy økonomisk vekst i vestlige land de siste 150 200 år, og særlig høy vekst i perioden 1945 73 høy vekst i en del asiatiske land de siste 40 år, og i flere andre land etter det. 21
Mer generelt kan utviklingen beskrives gjennom to delvis motstridende hovedtendenser Divergens Den sterke veksten i de rike landene har medført at forskjellene mellom rike og fattige land er større enn den har vært tidligere I 1870 var BNP per innbygger 5 ganger større i USA enn i Afrika, mens i 1998 var BNP per innbygger 20 ganger større i USA Konvergens ( catch-up ) - Mange land som har startet vekstprosessen senere enn andre land, har etter hvert redusert forspranget eller tatt igjen landene som lå foran (særlig vest-europa og en del asiatiske land). Inntrykket bekreftes av HDI s. http://hdr.undp.org/en/humandev/. 22
5 Økonomisk vekst i Norge Så lenge næringveiene i hovedsak var jordbruk og fiske var økonomisk vekst i form av tiår etter tiår med økt produksjon og inntekt per innbygger en umulighet. Gode år og dårlige år, men aldri vedvarende vekst. Spredte og viktige forekomster av nye næringer (bergverk, sagbruk) og nye livsmidler (potet). Produksjon per capita omtrent den samme i 1830 som i 1530. Før 1530: Lav befolkningsvekst, og svært varierende. tider. Antakelig svært tøffe 23
Befolkningsvekst i Norge 1735-2007 1.5 1.0 0.5 0.0-0.5-1.0-1.5-2.0 1750 1800 1850 1900 1950 2000 Figur 8: Årlig prosentvis befolkningsvekst. 24
BNP tall fra 1830 til 2007 viser: 1830-1880 BNP vekst varier rundt null. Lav vekst og lite stabilitet. 1875-1918. Mindre fluktuasjoner, og egentlig en vektsperiode, særlig 1905-1918. Mellomkrigstid: Store fluktuasjoner igjen. Ikke nødvendigvis null vekst for perioden som helhet, men ustabilitet og mange kriseår. Etterkrigstid: Varig vekst. Få negative vekstrater. Bildet etter 1900 bekreftes av figur for arbeidsledighet. 25
Befolkningsvekst 1 0-1 -2 1750 1800 1850 1900 1950 2000 BNP vekst 10 +5% vekst 0-5% vekst -10 1750 1800 1850 1900 1950 2000 Figur 9: Årlig prosentvis befolkningsvekst, og BNP vekst. BNP talll i 2000 priser 26
0.10 Ledighetsrate 0.09 0.08 0.07 0.06 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Figur 10: Ledighetsrate 27
Vekstraten for BNP per capita gjenspeiler i stor grad BNP veksten, særlig etter at befolkningsveksten stabiliserer seg på positive vekstrater. Inntrykket av varierende vekst er svært tydelig. Likevel summerer dette seg til formidabel økonomisk vekst over perioden. For eksempel er BNP per capita 16 ganger høyere i 2007 enn i 1900! 28
Vekst i BNP per capita 15 10 5 0-5 -10 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Figur 11: Vekst i BNP pr capita. 1830-2007. 29
Norge: BNP per capita 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Figur 12: BNP per capita. 1830-2007. 30
16 BNP per cap relativt til 1900 14 12 10 8 6 4 2 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Figur 13: BNP per capita relativt til 1900. 1830-2007. BNP i faste 2000 priser. 31
Noen andre sider ved veksten 1900 2000 Utgiftsandel til mat 60% 15% BNP (og sysselsetting) etter næring - primær 24% 14% (5) - sekundær (m olje) 26% 27% (25%) - tertiær (m transport) 50% 59% (70%) Spedbarnsdødlighet (pr 1000) 80 1 Normalårsverk (timer) 3000 1500 Netto innvandring pr år -20000 1500 BNP per capita relativt til Sverige 0,7 1,3... USA 0.45 1... UK 0.40 1,25 32